Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene

Transkript

1 Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene KARTLEGGING AV STATUS FOR KOMMUNER SOM IKKE HAR SØKT OM TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD PER DELOITTE PÅ OPPDRAG FRA HELSEDIREKTORATET OKTOBER 2014

2 Sammendrag Deloitte gjennomførte i september-oktober 2014 en spørreundersøkelse blant samtlige 146 kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD-tilbud) per Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kommunenes planer for etablering av ØHD-tilbud. 143 kommuner besvarte undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 98%. Det er i stor grad små kommuner med færre enn innbyggere som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av kommunal øyeblikkelig hjelp. Av alle kommuner som besvarte undersøkelsen planlegger i underkant av 3 å åpne ØHD-tilbud i løpet av 2015, 45% planlegger oppstart fra , mens resten enten planlegger oppstart senere enn , eller ikke har konkrete planer for etablering av ØHD. Det er hovedsakelig kommuner fra helseregion Nord som ikke har konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud, og den vanligst oppgitte enkeltårsaken er allerede eksisterende tilbud som er svært like ØHD-tilbud. Det er mest utbredt at kommunene har planlagt et interkommunalt samarbeid med et fåtall andre kommuner, og vertskommunemodellen er den vanligste samarbeidsformen. Dataanalysen viser at for kommuner som deltar i et interkommunalt samarbeid utgjør forhold knyttet til dette samarbeidet noen av hovedårsakene til utfordringer i planleggings- og etableringsfasen. For kommuner som er alene om ØHD-tilbudet er det mer utbredt at mangel på nødvendig helsepersonell/kompetanse utgjør en utfordring. Resultatene tyder også på at usikkerhet knyttet til finansiering, tidkrevende beslutningsprosesser og mangel på ressurser/kapasitet i kommunen utgjør viktige årsaker til forsinkelse/stopp i etableringsfasen av ØHD-tilbud Deloitte AS

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn Hva er kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD)? Formål med spørreundersøkelsen Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten FUNN FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Kommunenes planer for etablering av ØHD-tilbud Svarprosent fordelt etter utvalgte bakgrunnsvariabler Planlagt oppstartstidspunkt Samarbeid med andre kommuner Fysisk plassering av ØHD-tilbud Antall sengeplasser Organisering av legetjenesten Planleggingsfasen knyttet til ØHD-tilbud Forsinkelse/stopp i etableringsfasen Hovedårsak til at tilbudet ikke etableres i løpet av Oppsummering VEDLEGG Deloitte AS

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hva er kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD)? Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløpet og å tilby tjenester nærmere der pasienten bor. Et av tiltakene i reformen er å opprette tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp i kommunen. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende har et behov for utredning og/eller behandling uten unødvendig venting, men tilstanden behøver ikke å være kritisk eller livstruende 1. Fra 2012 har kommunene hatt mulighet til å søke om tilskudd til etablering og drift av et tilbud om døgnopphold for denne pasientgruppen. Fra 1. januar 2016 tas det sikte på en lovendring hvor kommunene forpliktes til å yte denne tjenesten. Det kommunale ØHD-tilbudet skal være minst like godt som hva et sykehus kan tilby, og skal bli til gjennom et samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tilbudet skal være et alternativ før, i stedet for, og etter sykehusinnleggelse samt bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det skal gjelde for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle, eller yte omsorg til. ØHD-tilbudet kan knyttes opp til allerede etablerte helsetjenester, slik som sykehjem eller interkommunal legevakt. For mange kommuner kan det også være hensiktsmessig å etablere interkommunale samarbeid for å kunne levere tjenester innen øyeblikkelig hjelp døgnopphold på en god måte Formål med spørreundersøkelsen Det er 146 kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i perioden Helsedirektoratet har ikke 1 Helsedirektoratet (2014). Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. Hentet 28. oktober 2014 fra Deloitte AS

5 kunnskap om hvilke konkrete planer disse kommunene har, og gjennom en systematisk kartlegging ønsker direktoratet å få mer kunnskap om dette. Resultatene fra studien blir en del av sentrale myndigheters beslutningsgrunnlag for videre arbeid med implementering av den lovpålagte plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 1.2 Metode, datagrunnlag og avgrensninger i rapporten Datamaterialet er innhentet gjennom en elektronisk spørreundersøkelse, ved bruk av verktøyet QuestBack. Spørreskjemaet bestod av maksimalt 19 spørsmål, men det faktiske antall spørsmål den enkelte respondent ble stilt var avhengig av hva de svarte underveis i undersøkelsen. Se vedlegg for kopi av spørreskjemaet. Undersøkelsen ble sendt til de 146 kommunene som ikke hadde søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD per Utsendelse var 29. september 2014 og svarfrist ble satt til 12. oktober. Invitasjonse-posten ble sendt til postmottaket i kommunen, men med tydelig informasjon i e-postteksten om at undersøkelsen skulle videresendes til en som kunne uttale seg om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, eller om samhandlingsformen generelt, i kommunen. Tre påminnelser ble sendt underveis i svarperioden. For å sikre tilbakemelding fra flest mulig kommuner ble svarfristen utsatt og gjenværende kommuner ble kontaktet personlig via telefon og e-post, og oppfordret til å svare. Denne oppfølgingen ble avsluttet 20. oktober. Totalt svarte 149 respondenter på spørreundersøkelsen. Fra seks kommuner kom det to svar disse ble sammenlignet for å se etter eventuelle forskjeller og kun ett av svarene ble tatt med i det videre datagrunnlaget. Tre kommuner svarte ikke på spørreundersøkelsen. Én av disse nektet å svare på undersøkelsen, mens to ikke svarte innen 20. oktober til tross for personlig oppfølging og flere purringer. Totalt inneholder datamaterialet svar fra 143 kommuner, hvilket tilsvarer en svarprosent på 98% av kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD-tilbud per Sammenstillingen av resultatene fra spørreundersøkelsen og analyser av datamaterialet ble gjort i Excel Deloitte AS

6 Til tross for høy svarprosent er det viktig å påpeke at resultatene er basert på subjektive vurderinger fra enkeltpersoner i kommunen. Det kommunale ØHD-tilbudet kommunen planlegger å etablere, og utfordringer knyttet til planleggings- og etableringsprosessen, kan oppfattes ulikt av andre. Det er også viktig å påpeke at fokuset i rapporten er på kommunenivå og ikke ØHDtilbudsnivå. Flere av kommunene har planer om å samarbeide med andre kommuner som også er omfattet av spørreundersøkelsen og dermed vil deres svar gjelde for det samme ØHD-tilbudet. Hvis svarene da tolkes på ØHD-tilbudsnivå kan dette være med på å skape en skjevhet i konklusjonene, spesielt ved store interkommunale samarbeid der mange kommuner har svart på vegne av det samme tilbudet. Samtidig er det mulig at de enkelte kommunene i et interkommunalt samarbeid står ovenfor ulike utfordringer knyttet til det samme ØHD-tilbudet, og dermed heller har fokusert på disse i sine besvarelser Deloitte AS

7 2. Funn fra spørreundersøkelsen I dette kapittelet gjengis resultatene fra spørreundersøkelsen til kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD-tilbud. Deloitte har også tatt utgangspunkt i kommunestørrelse og hvilken helseregion kommunen tilhører som bakgrunnsvariabler. Der det er relevant vil det vises til variasjoner i oppgitte svar etter bakgrunnsvariablene, eller eventuelt andre undergrupper i utvalget. Et eksempel på sistnevnte er forskjeller mellom kommuner som skal delta i et interkommunalt samarbeid, og kommuner som skal være alene om ØHD-tilbudet. 2.1 Kommunenes planer for etablering av ØHD-tilbud Svarprosent fordelt etter utvalgte bakgrunnsvariabler Figur 1 illustrerer kommuner som besvarte spørreundersøkelsen fordelt på helseregion. Kommuner fra helseregion Sør-Øst utgjør den største gruppen, og kommuner fra helseregion Midt-Norge utgjør den minste gruppen. På grunn av den høye svarprosenten gjenspeiler figuren naturligvis bare fordelingen av kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD-tilbud basert på helseregion, og kan ikke tolkes slik at det er en skjevhet i svarprosent fra de ulike helseregionene. Kommuner som besvarte spørreundersøkelsen fordelt på helseregion 17% 31% Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge 24% 27% Figur 1: Kommuner som svarte på spørreundersøkelsen fordelt på helseregion (n=143). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Deloitte AS

8 Det viser seg at undersøkelsen i stor grad omfatter små kommuner. Tilnærmet ⅔ av kommunene har færre enn innbyggere, og den største gruppen er kommuner med færre enn innbyggere. Tabell 1 illustrerer befolkningsstørrelsen for kommuner som svarte på spørreundersøkelsen. Kommuner som besvarte spørreundersøkelsen fordelt på befolkningsstørrelse Antall innbyggere < Totalt Antall kommuner (andel i prosent) 54 (38%) 41 (29%) 20 (14%) 17 (12%) 11 (8%) 143 (10) Tabell 1: Kommuner som besvarte spørreundersøkelsen fordelt på befolkningsstørrelse (n=143). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Videre viser Figur 2 på neste side hvor stor andel kommunene som ikke har søkt om tilskudd utgjør av totalt antall kommuner i Norge gruppert etter befolkningsstørrelse. Merk at samtlige 146 kommuner er tatt med i datagrunnlaget for Figur 2, inkludert de tre kommunene som ikke besvarte spørreundersøkelsen. Fordelingen viser at kommuner med færre enn innbyggere har en betydelig høyere andel som ikke har søkt om tilskudd, enn kommuner med eller flere innbyggere. Dette tyder derfor på at kommuner med færre enn innbyggere er overrepresentert blant kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD-tilbud Deloitte AS

9 Prosent av kommuner i størrelseskategori Kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHD-tilbud av totalt antall kommuner i Norge gruppert etter befolkningsstørrelse % 56% Søkt tilskudd og/eller etablert ØHD-tilbud Ikke søkt tilskudd til ØHD-tilbud 6 79% 7 81% % 44% 21% 3 19% < Antall innbyggere Figur 2: Illustrasjon av hvor stor andel kommuner som ikke har søkt om tilskudd til etablering og drift av ØHDtilbud utgjør av totalt antall kommuner i Norge, gruppert etter befolkningsstørrelse (n=428). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Spørreundersøkelsen er besvart av respondenter med ulik stilling/funksjon i kommunene. Det er en klar overvekt av kommunalsjef/kommunaldirektør og enhetsleder/virksomhetsleder/avdelingsleder innenfor helse- og omsorgstjenesten. Figur 3 gjengir fordeling av stilling/funksjon. Respondenter fordelt på stilling/funksjon 8% 3% 2% 3% Kommunalsjef/-direktør Enhets-/virksomhets-/avdelingsleder innen helse- & omsorg 8% Rådmann 41% Kommuneoverlege/-lege Prosjektleder Rådgiver Annet 36% Figur 3: Respondenter fordelt på stilling/funksjon (n=143). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Deloitte AS

10 2.1.2 Planlagt oppstartstidspunkt Undersøkelsen kartlegger når kommunene planlegger å starte opp ØHD-tilbud for sine innbyggere. Av kommunene som svarte oppgir 12% at deres kommune har planlagt å åpne tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold i løpet av 1. halvår 2015 og 16% har planlagt oppstart i løpet av 2. halvår % planlegger å starte tilbudet fra , som også er datoen lovendringen vil pålegge kommunene å yte denne tjenesten. 1 svarer at oppstart er satt til senere enn og i 18% av kommunene foreligger det ingen konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud. Når har din kommune planlagt å åpne tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud? 1 18% 12% 16% 1. halvår halvår 2015 Fra Senere enn Det foreligger ingen konkrete planer for etablering av ØHD 44% Figur 4: Fordeling av planlagt oppstartstidspunkt for kommuner som besvarte spørreundersøkelsen (n=143). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Ved å sortere på helseregion er det mulig å avdekke at av kommuner som tilhører helseregion Sør-Øst, Vest, eller Midt-Norge, planlegger omtrent halvparten å starte opp tilbudet fra Videre oppgir 41% av kommuner i helseregion Nord at det ikke foreligger noen konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud. Tabell 2 på neste side gjengir planlagt oppstartstidspunkt gruppert etter helseregion Deloitte AS

11 Planlagt oppstartstidspunkt gruppert etter helseregion Planlagt oppstartstidspunkt Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Totalt 1. halvår (9%) 4 (1) 6 (18%) 3 (12%) 17 (12%) 2. halvår (11%) 6 (15%) 5 (15%) 7 (28%) 23 (16%) Fra (47%) 12 (31%) 16 (47%) 14 (56%) 63 (44%) Senere enn (22%) 1 (3%) 3 (9%) 0 (-) 14 (1) Det foreligger ingen konkrete planer for etablering av ØHD 5 (11%) 16 (41%) 4 (12%) 1 (4%) 26 (18%) Totalt 45 (10) 39 (10) 34 (10) 25 (10) 143 (10) Tabell 2: Fordeling av planlagt oppstartstidspunktet, gruppert etter helseregion (n=143). Prosent i parentes angir andel av kommuner i den respektive helseregionen. Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling I kommentarfeltene oppgir kommuner fra helseregion Nord allerede eksisterende tilbud svært lik ØHD, og uavklarte avtaler med samarbeidskommuner og/eller samarbeidende helsetjenester, som hovedårsak til at det ikke foreligger noen konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud. Eksisterende tilbud svært likt ØHD er den oftest nevnte enkeltårsaken. De kommunene som svarte at det ikke foreligger noen konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud ble sendt direkte til siste spørsmål om hvorfor det ikke skal etableres et tilbud i løpet av 2015, jfr. delkapittel 2.1.9, side 29. På grunn av dette vil utvalget for de påfølgende spørsmålene maksimalt bestå av de 117 kommunene som har konkrete planer for etablering av ØHD-tilbud Samarbeid med andre kommuner Antall samarbeidende kommuner Utenom kommuner der det ikke foreligger konkrete planer for etablering av ØHD, kartlegger undersøkelsen hvor mange kommuner som har planlagt å samarbeide om ØHD-tilbudet. 117 kommuner ble stilt dette spørsmålet og 7 av disse har planer om å delta i et interkommunalt tilbud der antall samarbeidende kommuner er avklart. 18 kommuner (15%) oppgir at de ikke skal samarbeide med andre kommuner, og for Deloitte AS

12 kommuner (14%) er ikke antall samarbeidende kommuner avklart. Omtrent ⅓ av planlagte interkommunale tilbud består av to til fire kommuner. Hvor mange kommuner har planlagt å samarbeide om ØHD-tilbudet? Antall samarbeidende kommuner Ingen 15% 2 15% 3 12% 4 12% 5 4% % 8 3% 9 6% 10 1% Flere enn 10 5% Ikke avklart 15% 3% 6% 9% 12% 15% Prosent av kommuner med konkret plan for oppstart Figur 5: Fordeling av antall samarbeidende kommuner (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Sett i forhold til kommunenes størrelse, viser undersøkelsen at blant små kommuner (< innbyggere) er det en relativt stor andel, i underkant av 2, der antall samarbeidende kommuner ikke er avklart. Da utvalget har en overvekt av små kommuner gir Figur 6 ellers et godt bilde av antall samarbeidende kommuner for denne gruppen. 15% av små kommuner har ingen samarbeid, ⅓ planlegger å delta i interkommunale tilbud med et fåtall andre kommuner, mens resten er relativt jevnt spredt utover skalaen. For mellomstore kommuner ( innbyggere) er det mest utbredt å være alene om ØHD-tilbudet, eller ha et tilbud bestående av to til seks kommuner. Mer enn halvparten av de mellomstore kommunene planlegger å delta i et tilbud bestående av tre til seks kommuner, og det er kun et fåtall som har planer om samarbeid med flere enn seks kommuner. Det er også kun kommuner med færre enn innbyggere som har planlagt å delta i interkommunale tilbud bestående av flere enn ti kommuner. For de største kommunene ( innbyggere) har ⅓ valgt å ikke samarbeide med andre kommuner Deloitte AS

13 Samarbeidsform og lokalisering av ØHD-tilbudet Videre kartlegger undersøkelsen om kommunen skal være vertskommune for det interkommunale samarbeidet. Dette spørsmålet er ikke relevant for kommuner som er alene om ØHD-tilbudet og ble derfor kun stilt til de 99 kommunene som enten oppga et antall for samarbeidende kommuner, eller svarte at antall samarbeidende kommuner ikke var avklart. Av disse svarer 13% at de skal være vertskommunen, 63% svarer at de ikke skal være vertskommunen, 5% skal organisere samarbeidet som et interkommunalt selskap (IKS) og 3% har valgt en annen samarbeidsform enn vertskommunemodell eller IKS. For 16% er ikke samarbeidsform eller hvem som skal være vertskommune avklart. Skal din kommune være vertskommune i samarbeidet («Vertskommune» i henhold til 28-1 b og 28-1 c i kommuneloven)? 5% 3% 16% 13% Ja Nei Interkommunalt selskap (IKS) Annet Ikke avklart 63% Figur 6: Oversikt over hvorvidt kommunen det svares på vegne av skal være vertskommunen eller om det er valgt annen samarbeidsform enn vertskommunemodellen (n=99). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Når man tar hensyn til kommunestørrelse er det kun én av de små kommunene som også skal være vertskommunen. Åtte av de mellomstore og fire av de store kommunene oppgir at de skal vertskommunen. Videre er det kun små og mellomstore kommuner som svarer at samarbeidsform, eller hvem som skal være vertskommunen, ikke er avklart 13 av disse er små og tre er mellomstore. De samme 99 kommunene ble videre spurt hvorvidt tilbudet skulle lokaliseres i deres kommune. Her svarer 2 at tilbudet skal plasseres i deres kommune, 65% svarer avkreftende, og for 15% er lokaliseringen ikke endelig avklart. Av de som skal ha tilbudet plassert i sin kommune er seks kommuner i kategorien små, ni er mellomstore og fem er store Deloitte AS

14 Skal tilbudet være lokalisert i din kommune? Ja Nei Ikke avklart 15% Små (< 5 000) 25% 3 Mellomstore ( ) Store ( ) 2 65% 45% Figur 7: Venstre: Oversikt over hvorvidt tilbudet skal lokaliseres i respondentens kommune, gitt at kommunen skal delta i et interkommunalt samarbeid (n=99). Høyre: Fordeling av kommunestørrelse for de som skal ha tilbudet lokalisert i sin kommune (n=20). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Fysisk plassering av ØHD-tilbud Undersøkelsen kartlegger også hvor kommunene har planlagt å plassere ØHDtilbudet med hensyn til andre helsetjenester. Dette spørsmålet ble stilt til alle 117 kommuner som har konkrete planer for etablering av ØHD-tilbudet. 27% svarer at tilbudet skal være plassert i tilknytning til legevakt, 24% skal ha tilbudet tilknyttet sykehjem, 15% skal ha det tilknyttet lokalmedisinsk senter eller lignende, og i 13% av kommunene skal ØHD-tilbudet være tilknyttet sykehus, men plassene skal driftes av kommunen. 15% av kommunene svarer at fysisk plassering av tilbudet ikke er avklart, og 6% svarer annet/kombinasjon av flere helsetjenester. Blant de som svarer annet/kombinasjon av flere helsetjenester er det én kommune som skal ha tilbudet i tilknytning til hjemmetjenesten på omsorgssenter, mens de resterende planlegger en kombinasjon av legevakt og sykehus, legevakt og sykehjem, eller legevakt, sykehus og sykehjem. Ingen oppgir at de planlegger å ha ØHD-tilbudet uavhengig av andre helsetjenester. Figur 8 på neste side illustrerer fordeling av fysisk plassering med hensyn til andre helsetjenester Deloitte AS

15 Hvordan skal tilbudet organiseres? 6% 13% 15% 27% I tilknytning til legevakt I tilknytning til sykehjem I tilknytning til lokalmedisinsk senter e.l. I tilknytning til sykehus, men plassene skal driftes av kommunen Annet/Kombinasjon av flere Ikke avklart 15% 24% Figur 8: Fordeling av hvor kommuner planlegger å plassere tilbudet med hensyn til andre helsetjenester (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling På dette spørsmålet er det betydelig variasjon mellom kommuner som planlegger samarbeid om ØHD-tilbudet, og de som har planlagt å være alene om tilbudet. Av kommuner med planlagt interkommunalt samarbeid skal i overkant av ⅓ plassere tilbudet i tilknytning til legevakt. Av kommuner som skal ha tilbudet alene er det én kommune som skal plassere det i tilknytning til legevakt, mens samtlige av de resterende skal ha det i tilknytning til sykehjem. En mulig årsak kan være at kommuner som inngår et samarbeid om ØHD-tilbud enten allerede samarbeider om legevakt, eller har planer om å etablere en interkommunal legevakt, mens kommuner som skal ha tilbudet alene har et sykehjem med ledig kapasitet og/eller tilrettelagte forhold. Dette er derimot årsakssammenhenger undersøkelsen ikke har forsøkt å kartlegge og det er ikke mulig å trekke en sikker slutning angående årsaksforhold. Planer om å plassere tilbudet i tilknytning til legevakt ser også ut til å variere med kommunestørrelse. 2 av små kommuner planlegger å plassere tilbudet med legevakten, mens andelen er 39% og 44% for henholdsvis mellomstore og store kommuner. Tilknytning til sykehjem ser derimot ikke ut til å være påvirket av kommunestørrelse i like stor grad 25% av små kommuner skal ha tilbudet tilknyttet et sykehjem, mens litt over 2 av mellomstore og store kommuner planlegger det samme. Det er en viss variasjon med hensyn til plassering tilknyttet lokalmedisinsk senter, og små kommuner virker mer tilbøyelige til å plassere tilbudet i tilknytning til sykehus enn mellomstore og store kommuner. Figur 9 på neste side gjengir svarene om fysisk plassering etter kommunestørrelse Deloitte AS

16 Prosent av kommuner i størrelseskategori Oversikt over fysisk passering av ØHD-tilbudet etter kommunestørrelse 10 2 I tilknytning til legevakt I tilknytning til sykehjem % 16% 17% 4% 39% 21% 9% 3% 12% 44% 22% 22% I tilknytning til lokalmedisinsk senter e.l. I tilknytning til sykehus, men plassene skal driftes av komunnen Annet/Kombinasjon av flere Ikke avklart 17% 15% 11% Små (< 5 000) Mellomstore ( ) Store ( ) Kommunestørrelse Figur 9: Fordeling av hvor kommuner planlegger å plassere tilbudet i henhold til andre helsetjenester, gruppert etter kommunestørrelse (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Antall sengeplasser Kommuner med konkret plan for oppstart ble også spurt hvor mange senger ØHDtilbudet er planlagt å omfatte. Underveis i dataanalysen oppdaget Deloitte at spørsmålsformuleringen gir rom for ulik tolkning i de tilfeller kommunen skal delta i et interkommunalt samarbeid. Enkelte respondenter kan ha svart sin kommunes del av sengene på et interkommunalt tilbud, mens andre kan ha svart det antall senger ØHDtilbudet totalt skal omfatte. Av 117 kommuner som ble stilt dette spørsmålet svarer ⅓ at tilbudet skal omfatte én eller to sengeplasser. 1 planlegger å ha flere enn ti sengeplasser, mens 24% ikke har avklart antall senger. Figur 10 på neste side viser fordelingen av antall sengeplasser kommunene planlegger å etablere Deloitte AS

17 Hvor mange senger skal tilbudet omfatte? Antall sengeplasser Flere enn 10 Ikke avklart 1% 3% 3% 4% 4% 5% 6% 8% 1 13% 19% 24% 3% 6% 9% 12% 15% 18% 21% 24% Prosent av kommuner med konkret plan for oppstart Figur 10: Fordeling av antall sengeplasser ØHD-tilbudet er planlagt å omfatte (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Organisering av legetjenesten Videre ble kommuner med konkrete planer for oppstart spurt hvordan legetjenesten er planlagt organisert i tilknytning til ØHD-tilbudet. På dette spørsmålet svarer 24% av de relevante kommunene at egne tilsatte leger har ansvar på dagtid, og legevakt dekker legetjenesten på kveld/natt. 12% planlegger å benytte sykehjemsleger på dagtid og legevakt på kveld/natt. 7% skal bruke fastleger på dagtid og legevakt på kveld/natt. For 9% er legetilsyn planlagt dekket gjennom bruk av kun legevakt, mens 6% svarer at egne tilsatte leger skal ivareta legedekningen på døgnbasis. Kategorien Annet inneholder hovedsakelig kommuner der egne tilsatte leger, sykehjemsleger eller fastleger dekker tilbudet på andre tidspunkter av døgnet enn det som er spesifisert i de andre svaralternativene. Én kommune planlegger å bruke turnusleger som skal gå i tredelt vaktordning med fastleger, og én skal ha tilsynslege tre ganger i uken og resten dekkes av legevakt Deloitte AS

18 Hvordan skal legetjenesten være organisert i tilknytning til ØHD-tilbudet? Organisering av legetjenesten Egne tilsatte leger på dagtid, legevakt på kveld/natt 24% Sykehjemslegene på dagtid, legevakt på kveld/natt 12% Legetilsyn skal dekkes gjennom bruk av legevakt Fastlegene har ansvar på dagtid, legevakt på kveld/natt Egne tilsatte leger ivaretar legedekningen på døgnbasis Annet 9% 7% 6% 4% Ikke avklart 38% 5% 1 15% 2 25% 3 35% 4 Prosent av kommuner med konkret plan for oppstart Figur 11: Fordeling av hvordan legetjenesten tilknyttet ØHD-tilbudet skal være organisert (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Det er tidligere avdekket at kommuner som ikke skal samarbeide med andre nesten utelukkende har plassert tilbudet i tilknytning til sykehjem, jfr. delkapittel 2.1.4, side 14. Dette gjenspeiles også i organiseringen av legetjenesten, der sykehjemsleger på dagtid og legevakt kveld/natt utgjør det vanligste svaret (28%) for kommuner som ikke deltar i interkommunale samarbeid. Egne tilsatte leger som dekker ØHD-tilbudet på døgnbasis er også betydelig utbredt (22%) for kommuner som ikke samarbeider med andre. Videre planlegger ingen av disse kommunene å bruke kombinasjonen egne tilsatte leger på dagtid og legevakt på kveld/natt. For kommuner som deltar i et interkommunalt samarbeid, oppgir derimot ⅓ at de planlegger å bruke egne tilsatte leger på dagtid og legevakt på kveld/natt, og kun 4% har planer om å bruke egne tilsatte leger på døgnbasis. Sortert etter kommunestørrelse svarer 43% av små kommuner at de ikke har avklart hvordan legetjenesten skal organiseres. 36% av mellomstore kommuner svarer det samme, mens andelen er 11% for store kommuner. Andelen kommuner som vil bruke egne tilsatte leger på dagtid og legevakt kveld/natt er omtrent 2 for både små og mellomstore kommuner, mens 44% av store kommuner planlegger å benytte egne tilsatte leger på dagtid sammen med legevakt på kveld/natt. Kombinasjonen sykehjemsleger på dagtid og legevakt på kveld/natt skal benyttes av 12%, 9% og 22% av henholdsvis små, mellomstore og store kommuner. Videre er det ingen av de store Deloitte AS

19 kommunene som verken planlegger å dekke legetilsyn gjennom bruk av kun legevakt, eller kombinasjonen fastleger på dagtid og legevakt på kveld/natt. 38% av de 117 kommunene som besvarte spørsmålet oppgir at legetjenesten ikke er avklart. Tabell 3 grupperer disse kommunene etter planlagt oppstartstidspunkt. To kommuner med planlagt oppstartstidspunkt i løpet av 1. halvår 2015 svarer at de ikke har avklart hvordan legetjenesten tilknyttet ØHD-tilbudet skal organiseres, noe som tilsvarer 12% av kommunene med likt planlagt oppstartstidspunkt. Videre svarer ni, eller 39%, av kommunene med planlagt oppstartstidspunkt i løpet av 2015 at de ikke har avklart legetjenesten. Den største gruppen av kommuner med uavklart legetjeneste representeres av de som planlegger oppstart fra , både målt etter andel av de som svarer ikke avklart (71%) og etter prosent av kommuner med likt oppstartstidspunkt (51%). Kommuner med uavklart legetjeneste gruppert etter planlagt oppstartstidspunkt Planlagt oppstartstidspunkt 1. halvår halvår 2015 Fra Senere enn Totalt Antall Ikke avklart (andel i prosent) 2 (4%) 9 (2) 32 (71%) 2 (4%) 45 (10) Prosent av kommuner med likt oppstartstidspunkt 12% 39% 51% 14% 38% Tabell 3: Fordeling av kommuner som ikke har avklart organisering av legetjenesten tilknyttet ØHD-tilbudet, gruppert etter planlagt oppstartstidspunkt (n=45). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Planleggingsfasen knyttet til ØHD-tilbud Spørreundersøkelsen inneholdt totalt fem spørsmål for å kartlegge hvem som har vært involvert i planleggingsfasen av ØHD-tilbudet, om det har blitt igangsatt en prosess for valg av inklusjons- og eksklusjonskriterier, og eventuelt hvem som har vært involvert i denne prosessen. Respondentene ble også spurt om det er forhold rundt planleggingen som skaper usikkerhet om tidsplanen for etablering vil holde, og eventuelt hvilke forhold som skaper denne usikkerheten Deloitte AS

20 Involvering i planleggingsfasen Spørsmålet om hvem som er/var involvert i planleggingsfasen ble stilt til 117 kommuner, og det var mulig å velge flere svaralternativ. 7 svarer at fastleger er/var involvert i planleggingsfasen av tilbudet, og hos 57% er/var legevaktsleger involvert. Her er det verdt å merke seg at i en del kommuner er det fastleger som også deltar i / utgjør vaktkorpset for legevakten. For sykehjem og spesialisthelsetjenesten er andelen henholdsvis 5 og 42%. De fleste oppgir at også andre parter er/var involvert i planleggingsfasen. De vanligste som er nevnt i kommentarfeltet er kommuneadministrasjon, kommunesjefer/-overleger/-leger, rådmenn, ledere i helseog omsorgtjenesten og uspesifiserte tillitsvalgte. Hvem er/var involvert i planleggingsfasen av tilbudet? Involvert part Fastlegene 7 Legevaktslegene 57% Sykehjem 5 Spesialisthelsetjenesten 42% Andre 83% Prosent av kommuner med konkret plan for oppstart Figur 12: Fordeling av hvem som er/var involvert i planleggingsfasen av tilbudet, for kommuner med konkret plan for etablering av ØHD-tilbud (n=117). Kilde: Spørreundersøkelsen, Deloitte egen fremstilling Prosess for valg av inklusjons- og eksklusjonskriterier Deretter ble respondentene spurt om det har blitt igangsatt en prosess for utvelgelse av pasienter. Av totalt 117 kommuner svarer 44% at det har blitt igangsatt en prosess for utvelgelse av pasienter, 45% svarer at det ikke har blitt igangsatt en slik prosess og 1 vet ikke Deloitte AS