Fusjonsprosessen arbeidsgruppe sikker drift/undergruppe Eiendom. Beslutningsnotat

Transkript

1 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe sikker drift/undergruppe Eiendom Til: Fra: AG Sikker drift / UG Eiendom Gruppeleder/kontakt: Erland Loso Dato: 19. aug 2015 Beslutningsnotat MazeMap til Campus Harstad og Campus Narvik Hva foreslås: Kjøpe inn og installere MazeMap i Harstad og Narvik Begrunnelse: MazeMap er et system for innendørs posisjonering og gir mulighet til å finne frem til møterom, auditorier og kontorer på campus. Ved semesterstart høsten 2015 ble MazeMap installert på campus Alta, campus Hammerfest og Campus Tromsø, etter at en pilot har vært installert på noen bygg i Campus Breivika en stund. Løsningen er ganske mye brukt, og vi ønsker derfor å få den inn på Campus Harstad og Narvik så snart som mulig. Løsningen krever at vi kobler nettene i Harstad og Narvik til vår MSE, noe vi gjør for Alta og Hammerfest allerede. Nettløsningene må være integrert før vi får til å implementere innendørs posisjonering, men karttjenesten og utendørs posisjonering vil kunne fungere så snart løsningen er bestilt. Innkjøpspris for løsningen i Harstad og Narvik til sammen vil være ,- inkludert mva. I tillegg vil det påløpe ca i årlige driftskostnader utover det vi allerede betaler. I tillegg til dette må vi påregne ca 1 månedsverk i tegningshåndtering og testing, dette er basert på erfaringene fra installasjonen i Alta, som er sammenlignbar i størrelse. BEA og ITA trenger to ukeverk hver for å håndtere kart og rette feil. Stier og posisjoner må også rettes så snart nettene er integrert med eksisterende nett ved UiT. Innstilling: Vi går til innkjøp av MazeMap i Harstad og Narvik snarest, og dette gjøres som et tillegg til eksisterende kontrakt med MazeMap.

2 Til: Fra: AG Sikker drift / UG IT Gruppeleder/kontakt: Kai Mathisen Dato: 6. juli 2015 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe AG sikker drift / undergruppe IT Beslutningsnotat Gratis utskrift til studentene Ved UiT er ansvaret for kopi- og utskriftsløsningen for studentene lagt til IT-avdelinga både når det gjelder anskaffelser av multifunksjonsmaskiner og de direkte kostnadene for vedlikehold, toner og papir. Studentene betaler ingen avgift for å benytte seg av løsningen som er basert på sort/hvit utskrift. Betalt utskrift til studentene har vært vurdert tidligere, men konklusjonen har vært at administrasjons- og driftskostnadene blir såpass store at det vinninga går opp i spinninga. Dagens follow-me løsning har også bidratt til at tidligere problem med uavhentede utskrifter har blitt borte. Det legges opp til at UiTs tekniske løsning for utskrift til studentene videreføres i det fusjonerte universitetet. I motsetning til UiT så betaler studentene ved HiN og HiH i dag for utskrift. Når man blir en institusjon vil det være uheldig at noen studenter betaler for utskrift mens andre slipper, og derfor er anbefalingen at alle studentene får gratis utskrift fra slik som det er ved UiT i dag. En betalingsløsning for alle studentene, inklusiv dagens UiT studenter, vurderes urealistisk å få på plass før fusjonstidspunktet både med hensyn til teknisk løsning og administrasjon. Merkostnaden som gratis utskrift for studentene fra HiN og HiH medfører må bygges inn i budsjettmodellen. Det vil neppe være mulig å få til fra og derfor søkes det om fusjonsmidler til dette for 2016, og at det for 2017 bygges inn i budsjettmodellen. Vårsemesteret 2015 er det i flg. DBH registrert studenter HiN og HiH. Ut fra kostnadsmodellen som UiT har betyr det en økt kostnad på ca kroner pr. år. Innstilling Alle studentene i det fusjonerte universitetet skal ha samme tilbud om utskriftsløsning fra fusjonstidspunktet. Det betyr kostnadsfri sort/hvit utskrift gjennom UiTs Safecom løsning på lik linje med det som dagens studenter ved UiT har. Kostnadene for å innlemme studentene ved HiN og HiH i ordningen er kr ,- pr. år. For 2016 dekkes dette av fusjonsmidlene, mens kostnadene for de påfølgende årene innarbeides i de ordinære budsjettene.

3 Til: Fra: AG Sikker drift / UG IT Gruppeleder/kontakt: Kai Mathisen Dato: 6. juli 2015 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe AG sikker drift / undergruppe IT Beslutningsnotat Kopi- og utskriftsløsning Alle tre institusjonene benytter delvis ulike varianter av follow-me kopi- og utskriftsløsning for studenter og ansatte. Ved UiT benyttes en sentralt driftet Safecom løsning som gir sikrere utskrift, skanning til e-post samt mulighet for utskrift fra egen bærbar PC/nettbrett. For studentene er alle kostnadene for sort/hvit utskrift inkludert og dekket over IT-avdelingens budsjett. Ved HiN benyttes i stor grad samme type løsning som ved UiT, men her betaler studentene for utskrift og kan også skrive ut i farger. Løsning for utskrift fra eget utstyr er ikke laget. HiH har follow-me løsning, men her benyttes en annen løsning som ikke er kompatibel med løsningen ved UiT og HiN. I det nye universitetet skal UiT s Safecom løsning videreføres slik at vi får et likt tilbud til alle ansatte og studenter. Lik løsning er også nødvendig ut fra et driftsaspekt. Dette krever at alle kortleserne til multifunksjonsmaskinene i Harstad byttes ut, samt at et par litt eldre modeller av multifunksjonsmaskiner også må byttes ut. Dette er direkte fusjonskostnader som vil påløpe som en engangskostnad for anskaffelse av nødvendig maskinvare. Kostnadene for å vedlikeholde løsningen etter at den er på plass må innarbeides i de ordinære budsjettene slik det er gjort ved UiT i dag. I dag har studentene ved HiN og HiH mulighet for fargeutskrift gjennom betalingsløsningen de har etablert. Ved UiT har ikke studentene et ordinært tilbud om fargeutskrift, men i enkelttilfeller har dette ordnet seg ved at skriver for ansatte er benyttet. Fra fusjonstidspunktet er det ikke realistisk å få på plass en permanent ordning for fargeutskrift, og det må ses på en felles løsning etter fusjonen. Som en overgangsordning for fargeutskrift til studentene anbefales det samme pragmatiske løsning som i dag benyttes ved UiT. Det er laget et overslag for hva som må til av utstyr ifm. Safecom løsningen. Det innebærer anskaffelse av kortlesere til kopi- og utskriftsenheter, samt noen multifunksjonsmaskiner. Totalt vil det være ca. 40 kopi- og utskriftsenheter som skal inngå i løsningen, og 18 av disse må ha nye kortlesere i tillegg til at 2 multifunksjonsmaskiner må anskaffes. Direkte fusjonskostnader for kopi- og utskriftsløsningen er anslått til kr ,- og søkes dekket over fusjonsbudsjettet. Senere årlige driftskostnader må innarbeides i de ordinære budsjettene.

4 Innstilling UiT s Safecom løsning for kopi- og utskrift videreføres i det fusjonerte universitetet. Det innebærer at utstyr må anskaffes for å få til en samordnet løsning. Det avsettes kr ,- av fusjonsmidlene som en engangskostnad til anskaffelse av nødvendig utstyr. Senere årlige driftskostnader innarbeides i de ordinære budsjettene.

5 Til: Fra: AG Sikker drift / UG IT Gruppeleder/kontakt: Kai Mathisen Dato: 6. juli 2015 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe AG sikker drift / undergruppe IT Beslutningsnotat Oppgradering nettverksinfrastruktur Kartlegginga som er gjort i forbindelse med fusjonen har avdekket at nettverket i Harstad og Narvik ikke samspiller godt nok med nettverket i Tromsø, og heller ikke tilfredsstiller kravene til kapasitet og redundans som kreves av dagens nett. Mye av nettutstyret er også gammelt der supportavtale ikke lenger kan tegnes siden utstyret har nådd «end of life». Et godt og robust nettverk vil være av vesentlig betydning for en vellykket fusjon siden nettet blir enda viktigere nå enn tidligere. I fusjonen legges det i all hovedsak opp til at UiTs løsninger videreføres noe som betyr at servere og andre sentrale tjenester vil kjøre fra serverrom i Tromsø. Det betyr at nettet blir mer sentralt enn tidligere og det stilles enda strengere krav til oppetid, kapasitet og redundans. Fremmarsjen av digital eksamen trigger også et mer robust nett. Med det utstyret som er i nettverket i dag vil man ikke kunne få den stabiliteten som kreves. Etter en befaring av nettverket har vi kostnadsberegnet at det må investeres i ca. 9,5 mill. for at nettet i Harstad og Narvik skal komme på samme nivå som i Alta og ellers samspille godt med nettverket ved UiT. Etter dialog med HiN og HiH har det blitt gitt lovnader om at de hver vil bli brukt 2 mill. av årets midler til oppgradering av nettet i Harstad og Narvik. Det betyr at det fortsatt mangler 5,5 mill. for å få et tilfredsstillende nettverk i Harstad og Narvik. Disse midlene søkes derfor dekket over fusjonsbudsjettet. Innstilling For at nettverket i Harstad og Narvik skal samspille godt med nettverket i Tromsø, samt få den kapasitet og redundans som kreves av dagens nett innvilges det 5,5 mill. av fusjonsmidlene til oppgradering av nettverksinfrastrukturen i Harstad og Narvik.

6 Til: Fra: AG Sikker drift / UG IT Gruppeleder/kontakt: Kai Mathisen Dato: 6. juli 2015 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe AG sikker drift / undergruppe IT Beslutningsnotat Programvarelisenser Mange av programmene som institusjonene i dag benytter er den samme, men kan avvike om det er site-lisenser eller enkeltlisenser. Siden det legges opp til at UiTs organisasjonsnummer videreføres betyr at UiTs programvareavtaler videreføres. Det er pr. i dag ikke mulig å ha full oversikt over behovet av ekstramidler som følge av økte lisenskostnader som følge av flere brukere. Så langt har man hatt fokus på institusjonenes felles programvare og ikke den mer fagspesifikke programvaren som de ulike enhetene benytter. Den enkeltes enhets fagspesifikke programvare er imidlertid oftest basert på enkeltlisenser og vil ikke være like utsatt for kostnadsøkning som fellesprogrammene. Heller ikke enkeltlisenser for generell programvare som Questback og lignende vil medføre ekstrakostnader da de allerede ligger i budsjettene til den enkelte enhet. Programvare som baserer seg på site-avtaler er blant annet Adobe, Microsoft, Clue, Citrix, SPSS, Mathlab, Oracle osv. For programvare som baserer seg på antall ansatte betales årlig lisenskostnad i dag fra ulike tidspunkt i året og ut fra institusjonens størrelse uavhengig av om alle bruker programvaren. Det betyr at lisenskostnadene for noen programmer øker som følge av flere brukere selv om brukere ved HiN eller HiH tidligere ikke har benyttet programvaren. For noen programmer som baserer seg på enkeltlisenser, f.eks. Citrix som benyttes ifm. administrative systemer, vil antall lisenser måtte økes som følge av flere brukere. Anslaget på merkostnader for sentrale fellesavtaler som følge av flere brukere og tilpasning av gyldighetstidspunkt vurderes til ca kroner. Senere års lisenskostnader må innarbeides i de årlige budsjettene. Innstilling For tilpasning av felles programvarelisenser som følge av flere brukere og ulike gyldighetstidspunkt innvilges det kroner av fusjonsmidlene.

7 Til: Fra: AG Sikker drift / UG IT Gruppeleder/kontakt: Kai Mathisen Dato: 6. juli 2015 Fusjonsprosessen arbeidsgruppe AG sikker drift / undergruppe IT Beslutningsnotat UH Skype for Business Uninett etablerer et tilbud om bruk av samhandlings- og kommunikasjonsverktøyet Skype for Business (tidligere Lync) for UH-sektoren. UiT planlegger å inngå avtale om bruk av løsningen for sine ansatte denne høsten, og kostnadene for dette ivaretas av UiTs IT-avdeling. Fusjonen med HiN og HiH medfører imidlertid at antall ansatte/brukere øker med ca Siden kostnadene for Skype for Business baseres på antall ansatte/brukere vil de årlige utgiftene også øke som følge av fusjonen. I tillegg vil det være behov for ca. 20 IP-telefoner for å dekke fellestelefoner (Common Area Phone). Skype for Business er et verktøy for samhandling og møter. Du kan samarbeide og ha møter med hvem som helst, på ulike enheter, og fra hvor som helst. Her finnes instant messaging (IM), lyd- og videosamtaler, online møter og deling av bilder, dokumenter og filer generelt, samt deling av skrivebord, programmer og tavle. Fjernstyring av andres skrivebord er mulig. Også de som ikke bruker Skype for Business kan delta på møter, så lenge de har telefon- eller internettforbindelse. Samtaler beskyttes gjennom godkjenning og kryptering. Du kan se påloggingsstatus til dine kontakter, og planlegge møter i Outlook. Merutgiftene som følge av 350 ekstra brukere er ca kroner pr. år og vil være en direkte følge av fusjonen og søkes derfor dekket over fusjonsbudsjettet. Senere årlige kostnader må innarbeides i de ordinære budsjettene. I tillegg kommer engangskostnader for anskaffelse av 20 IP-telefoner på ca kroner. Innstilling: UiT planlegger å innføre UH Skype for Business for sine ansatte denne høsten. Som følge av fusjonen må det anskaffes 20 IP-telefoner (Common Area Phone) i tillegg til at antall ansatte øker med ca Det avsettes kr ,- av fusjonsmidlene som en engangskostnad for å få ansatte ved HiN og HiH inn i samme løsning som ved UiT. Senere årlige driftskostnader innarbeides i de ordinære budsjettene.

8 SIKKER DRIFT - ØKONOMIAVDELING NARVIK BUDSJETTINNSPILL Reise Opplæring/ kurs Utstyr Avvikling kontrakter Overtid/ engasjement Konvertering/ vasking data Arbeidsgruppemøter 5 møter á kr Faggrupper (5 grupper) 5 møter * 5 gr. * kr Opplæring/kurs (Agresso, innkjøp, regnskap, BOA) 9 * kr Konvertering av databaser Agresso (Uninett, Agresso) Utvidelse av lisenser i Agresso mm? Konsulenthjelp Uninett, Agresso Overtid, vikarer (spes fakturahåndtering ifbm overgang) Total sum:

9 Innspill bruk av SAKS- midler fra AG organisasjon Disse områdene har Arbeidsgruppa Organisasjon identifisert som viktige for fusjonsprosessen: Informasjon om den nye organisasjonen fra Bygging av felles identitet Merkevarebygging Arbeidsgruppa mener at det er behov for organisasjonsopplæring når vi går over i en ny fusjon den For ansatte fra tidligere høgskoler er det viktig å få kunnskap om universitets styrings- og beslutningssystem og faglig organisering, men det er også viktig at ansatte på hoved campus Tromsø får informasjon og kunnskap om organisering og funksjonen til de andre campusene. Erfaringen fra Finnmarksfakultetet er at det tar langt tid før både ansatte på fakultetet, i sentraladministrasjon, andre fakulteter på universitetet og samfunn og næringsliv klarer å få en forståelse av den nye organiseringen og arbeids- og ansvarsdelingen. AG er av den oppfatning at det er viktig å finne gode tiltak som bygger en felles identitet som igjen bidrar til merkevarebygging. AG Organisasjonsgruppen foreslår at det lages et obligatorisk interaktivt nettkurs for alle ansatte ved UiT Norges arktiske universitet om den nye organisasjonen og som en lager et lanseringsopplegg rundt på de ulike campusene. TEKNA har god erfaring i bruk av slike type nettkurs. Workshop kan være et godt verktøy for å skape en identitet om merkevaren UiT Norges arktiske universitet og AG organisasjon foreslår at det lages workshoper i «kultur og merkevarebygging» på de nye campusen eventuelt at det kan utvides til alle campus. AG organisasjon ser på produksjon av et interaktivt nettkurs og et og opplegg rundt identitetsskapende prosesser som viktig grunnlag for merkevaren UiT Norges arktiske universitet. I denne omgang har vi, når det gjelder kulturbygging og identitetsskaping, foreslått bruk av SAKS midler til workshop «kultur og merkevarebygging» for de nye campusene. Når det gjelder kulturbygging bør det tenkes et større SAKS prosjekt i Budsjett: Produksjon av interaktivt nettkurs om organisasjonen: Kr Lansering av nettkurset og identitetsskapende tiltak på alle campus: Kr Workshop; «kultur og merkevarebygging» ved de nye campusene deltakere fra alle UiT sine fakultet: Kr Total budsjett: 1,1 Mill Alta Leder AG organisasjon

10 Wenche M. Kjæmpenes

11

12

13 FORSLAG TIL INNSTILLING AV SAKS-SØKNADER (budsjett 2015) TIL INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI Det har kommet inn totalt 15 søknader (se vedlegg 1) med en total søknadsramme på kr. Søknadene er behandlet av Faggruppen for ingeniørvitenskap og teknologi i to omganger; hhv i Narvik med presentasjon av søknadene og diskusjon og klargjøring av kriterier; og på Skypemøte med utarbeidelse av forslag til innstilling. Når det gjelder kriterier, har faggruppen lagt vekt på følgende: prosjektene fremmer arbeidsdeling, samarbeid, arbeidsdeling konsentrasjon og sammenslåing (SAKS); prosjektene fremmer forskning, utdanning og formidling innen IVT-feltet prosjektene bidrar til at miljøene i Tromsø og Narvik kan møtes og bli kjent med hverandre. prosjekter som kan komme flere miljøer til gode og bidra til å ta ut potensial og gevinst ved fusjonen. Oppbygging av større ny infrastruktur til forskningsprosjekter ansees ikke som relevant i forhold til kriteriene. Det samme gjelder flerårige prosjekter. Tabellen nedenfor viser foreslått prioritering av søknadene. For å få til en mest mulig hensiktsmessig og helhetlig bruk av SAKS- midlene har vi koplet sammen noen av prosjektene. Prioritet 4 og 5 omfatter flere prosjekter som alle har som formål å bringe fagmiljø sammen for å bli kjent og utvikle nye forsknings og utdanningsprosjekter. Det er ikke prioritert internt mellom prosjektene som er gruppert i prioritet 4 og prioritet 5. For å sikre organisatorisk forankring har faggruppen presisert hvilke fagmiljøer som er ansvarlig for gjennomføringen. Respektive instituttledere/programområdeleder ved NT-FAK og HIN-AT ansvarer for eventuell omstrukturering, planlegging, gjennomføring og rapportering i prosjektene. Koplingen og koordineringen av MNT-fagene i Nord Norge ansees som det strategisk viktigste grep ved denne fusjonen, og faggruppen IVT ber derfor om at samtlige prosjekter innvilges. Prosjektene med prioritet 1 og 2 vil videreføres i 2016 og gruppen vil søke og dokumentere behov for ytterligere SAKS midler i Dette kan også være tilfelle for andre prosjekter i IVT porteføljen, eksempelvis RPAS drone søknaden. Søknadsnr. Prosjekttittel Begrunnelse BEØP NOK PRIORITERING Vedlegg 1 3 og 15 HiN-UIT, undervisning i en fler-campusmodell og virtuell møteplass + Undervisning fra en digital plattform Prosjektet har et stort potensial for å ta ut SAK og potensial ved fusjonen. Viktig å kople på alle relevante fagmiljø i Narvik og Tromsø. Kan også bidra til infrastruktur forslaget i bl.a. i søknad nr. 1 a og 1b Ansvarlig: HIN/SIM og NT/IFI

14 1 a og 1 b Academic Collaboration UiT & HiN Bachelor in Process/Automation/Arctic Anlegg Engineering + Samordning, harmonisering og videreutvikling av ingeniørstudiene bygg, maskin og prosess Prosjektet utvides til å gjelde alle de treårige ingeniørutdanningene. Oppbygging av infrastruktur ivaretas av prosjekt nr 3 5 Fornybar energi Strategisk viktig tema Foreslår å finansiere samkjøring av undervisning og koplingen næringsliv/offentlige etater, men fjerne infrastruktur. Kople på flere relevante fagmiljø 11 SAK søknad RPAS droner Støtter kontaktmøter og kurs 6 Dagskonferanse om undervisning/didaktikk i matematiske fag, med deltakere fra Harstad, Narvik og Tromsø 7 Initiering av samarbeid mellom romfysikk ved IFT og Høyskolen i Narvik vedrørende undervisning i romfysikk og romteknologi 8 Forprosjekt for å utvikle forsknings og undervisning innen scientific computing 9 Efficient Computing and Communication Systems for Real-time Medical Wireless Sensors 4 Research Collaboration UiT & HiN Joint Shock tube Test Facility: Shock-Lab 12 Research Collaboration HiN & UiT Upgrading and potentiating the engineering lab facilities at HiN & UiT Ansvarlig: HIN/BYGG og IND TEK, NT/IIS Ansvarlig: NT/IFT og HIN/ELMEK Ansvarlig: NT/IIS og HIN/ELMEK Konferanse Ansvarlig: NT/IMS og HIN/ELMEK Kontaktmøter Ansvarlig: NT/IFT og HIN/ELMEK Støtter kontaktmøter Ansvarlig: HIN/SIM og NT/IFI Støtter kontaktkonferanse for å utvikle felles søknad Støtter kontaktmøter for å utvikle felles prosjekt/søknader Ansvarlig: UIT/TELEMED. HIN/ELMEK Ansvarlig: NT/IIS og HIN/IND TEK Ansvarlig: HIN/IND TEK og NT/IIS

15 13 Arctic Technology Conference Utvikle en internasjonal møtearena Ansvarlig: HIN/Dekan og NT/Dekan 14 Research Collaboration with HiN in Reliability and Environment 10 Forslag til SAKS midler finansiert-samarbeid mellom TGO og Høgskolen i Narvik Støtter kontaktmøter og utvikle felles prosjektsøknader Ufullstendig søknad TOTALT Ansvarlig: HIN/IND TEK og NT/IIS Ikke prioritet

16 Academic Collaboration UiT & HiN Bachelor in Process/Automation/Arctic Anlegg Engineering This application for SAKSmidle is a collaboration. It has been developed with input and discussion from three engineering teams (Process Gas, Automation and Arctic Anlegg) at Institutt for Ingeniørvitenskap og Sikkerhet (IIS), UiT and discussion with the Faculty of Technology at Narvik University College. It is set-up with flexibility in mind so that the funding can be used for the common benefit of those involved in the location that will deliver the best overall result. 1. Background: There is a lot of common ground that exists between the engineering courses taught at the Faculty of Technology, HiN and IIS, UiT. An important aim of the fusion project is to create efficiency gains through better application of teaching resources. An example providing a good illustration of the common ground that exists is the Bachelor in Process and Gas Technology being run at IIS, UiT when it is compared against the Bachelor in Process Technology program being run at Faculty of Technology, HiN (programs structure attached). While these two courses have obvious areas of common interest which could offer efficiency gains, they also have unique focus areas. The differences between the programs grow as the courses progress. These differences reflect an opportunity for both intuitions to develop their course content through the combination of expertise from both locations. An example where more diversity exists across the two institutions is the Automasjon - bachelor, ingeniør course taught at IIS which shares only a little common ground with the Satellite technology and Industrial Electronic Engineering study programs taught at HiN. The challenge of the fusion project is to gain efficiency through synchronising content where common ground exists while implementing flexible learning solutions to enhance the quality of learning by giving access to a more diverse range of course content across both locations. 2. Objective: We believe that the following objectives represent the common aims of the engineering studies within fusion project: Identify common ground in academic syllabus and agree the best way to gain efficiency through better alignment in course content between Narvik and Tromsø Identify areas where areas of special expertise exist in each location and determine how this can be best used to improve the quality and range of the existing course content Promote academic collaboration between UiT and HiN especially between academic staff connected with engineering. Share academic resources to enhance the quality of education at both institutions. Apply state of the art learning aids to encourage flexible learning. 3. Project Responsible: The personnel responsible for this project will be selected from the members of the engineering study teams across both institutions. For reference, the members of the Process Gas, Automation and Arctic Anlegg teams within IIS are provided below.

17 UiT Process og Gass / Automation / Arctic anlegg team members Tor Schive, study leader (Prosess og gass / Arctic anlegg) at IIS, UiT. Dag Håkon Hanssen, study leader (Automation) at IIS, UiT. Kåre Edvardsen, Associate Prof. in PG team at UiT Eivind Broadal, Associate Prof. in PG team at UiT Hassan Abbas Khawaja, Associate Prof. in PG team at UiT Jarle André Johansen, Associate professor at IIS, UiT. Puneet Sharma, Associate professor at IIS, UiT. Steven Jackson, Lecturer in PG team at UiT Alf-Petter Rudi, Lecturer at IIS, UiT. Bernt-Inge Hansen, Lecturer at IIS, UiT. Leif Ludvik Hansen, Lecturer at IIS, UiT. From HiN: To be appointed. Project Outline: Over the course of the project a variety of different activities are required. Generally speaking, the activities will fall into two steps: planning and execution. The planning steps are aimed at building better understanding of our common course content, teaching skills, areas of particular academic strengths and skills in distance learning. Costs will spread across all the academics involved in the process and consist largely of travel related expenses. The output will be a firmer plan for Step 2 of the process. Costs for the Step 2 of the process are expected to mainly relate to supporting the development of distance learning facilities. It is clear that HiN have good experience in distance learning that can be used to facilitate overall development. It is also clear that the new teknologibygg where IIS are based has excellent IT facilities with video facilities in all teaching and meeting rooms. It is anticipated that funding will be in the case of IIS to provide training and support to the academic teaching staff and these are the costs that are illustrated in Section 5. A summary of the main items anticipated in the project are given below: Review the course contents and make a plan of newer joint process engineering program implemented in period of 2 years. Assign responsibilities to personnel from both institutions Establish teaching studio for recording & broadcasting of the lectures Build an e-infrastructure for flexible learning Train staff for its effective utilisation in terms of teaching & learning 4. Funding & Resources Required: This application for SAKSmidle is a collaboration. It has been developed with input and discussion from three engineering teams from Institutt for Ingeniørvitenskap og Sikkerhet (IIS) at UiT and discussion with the Faculty of Technology at Narvik University College. It is set-up so with flexibility in

18 mind so that the funding can be used for the common benefit of those involved and used in the location that will deliver the best overall result. In line with this the level of funding requested below and the breakdown should be taken as an illustration. Better definition of the Step 2 costs and where they will be used will be an outcome of the initial review work termed Step 1 in this document. It is thought important that the funding for both steps in this project are funded together to provide continuity of effort and better motivation for the full process. Administrative costs for Part 1 of the project NOK (for e.g. travel for meetings) Part 2 - One full-time IT staff is needed for a period of 2 years NOK Part 2 - Funding for establishment of a teaching studio NOK (training of academic staff & one-off start-up costs) Total funding required NOK

19 HIN Bygg IGR1600 Matematikk 1 IGR1611 Ingeniørfaglig arbeidsmetode BY IGR1602 Beregningsorientert programmering og statistikk UIT Arktiske anlegg MAT-1150 Matematikk 1 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk IGR1601 Matematikk 2 IGR1603 Fysikk/Kjemi ITE1852 Mekanikk og fluidmekanikk MAT-1151 Matematikk 2 TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk ITE1854 Innføring i byggfag ITE1854 Ingeniørgeologi og geoteknikk ITE1855 Statikk, dynamikk og konstruksjonslære TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk TEK-1101 Geologi og geoteknikk TEK-1102 Betongkonstruksjoner ITE1906 Byggadministrasjon og prosjektstyring ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1879 VA II ITE1878 Veg- og trafikkplanlegging ITE1880 landmåling II og III IT1881 Veg- og jernbaneteknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater ITE1876 Tekniske installasjoner, bygg og anlegg ITE1872 BIM og byggforvaltning IGR1613 Matematikk 3 / Fysikk 2 IGR1605 Entreprenørskap, økonomi og organisasjon Bacheloroppgave bygg Anlegg og konstruksjon: ITE1860 Anleggs- og produksjonsteknikk Samfunnsteknikk: ITE1862 Arealplanlegging og landmåling TEK-1104 Vegbygging TEK-2102 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv (Anbefalt valgemne) TEK-2104 Entrepriser og byggeplassledelse TEK-2101 Stålkonstruksjoner TEK-2103 Infrastruktur i Arktis (Anbefalt valgemne) TEK-2120 Bacheloroppgave TEK-1105 Arealplanlegging og landmåling Valgfritt emne

20 HIN Prosessteknologi Matematikk 1 IGR1600 Ingeniørfaglig arbeidsmetode MA/PT IGR1610 Beregningsorientert programmering og statistikk IGR1602 UIT Prosess- og gassteknologi MAT-1050 Innføring i Matematikk 1 ingeniørfaglig for ingeniører yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp KJE-1050 Kjemi 10 sp Matematikk 2 IGR1601 PLS og PC-basert måling og styring ITE1847 Fysikk/Kjemi IGR1603 Energiteknikk ITE1814 Mekanikk og fluidmekanikk ITE1852 Innføring i prosessteknologi og elektronikk for prosess ITE1829 MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører FYS-1050 Fysikk for ingeniører 10 sp PRO-1002 Varme- og strømningslære 1 TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp PRO-1001 Prosessteknikk 10 sp Lineære systemer og reguleringsteknikk ITE1827 Olje og gass - design og produksjon ITE1830 Hydrauliske maskinsystemer og oljehydraulikk ITE1816 Kjemi for prosess og prosessrelatert miljøkunnskap ITE sp AUT-1002 Ellære og måleteknikk 10 sp 10 sp Varme- og strømningslære Stålkonstruksjoner Prosessimulering D-modellering Driftsstyring og vedlikehold ITE1823 Subsea/piping ITE1821 Kjemiteknikk og statistisk prosesskontroll ITE1828 PRO-2001 Materiallære og maskindeler 10 sp Prosessering av naturgass ---- Konstruksjon og utforming av rørsystemer Valgemne 10 sp Entreprenørskap, økonomi og organisasjon IGR1605 Bacheloroppgave i prosessteknologi IHP1602 TEK-2005 Drift, vedlikehold og økonomi 10 sp PRO-2020 Bacheloroppgave 20 sp

21 Samordning, harmonisering og videreutvikling av ingeniørstudiene bygg, maskin og prosess ved det nye UiT- Norges Arktiske Universitet Bakgrunn SAKS-midler (SAKS=Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Sammenslåing) er stilt til disposisjon i tilknytning til fusjonsprosessen. Målsettingen med fusjonen er styrkelse av fagmiljø, øke antall studieplasser samt sikre høy kvalitet. Ingeniørstudiene bygg, maskin og prosess ved HiN has sine tilsvarende søsken studier ved IIS, UiT arktiske anlegg, automasjon og olje-og-gas teknologi. Fagmiljøene som jobber med disse seks studiene har dermed største potensial med å hente ut fusjonsgevinst. Målsetting Prosjektet har fire hoved-målsetninger: Styrking av fagmiljø Å kombinere faglig utvikling og institusjonell utvikling gjennom en fusjon er en krevende øvelse. Fusjonsprosesser kan ofte føre til redusert effektivitet, og erfaring viser at dess større likhet det er mellom fagmiljøer som fusjonerer, dess større er sannsynligheten for konkurranse og konflikt mellom fagområdene. Vi skal styrke fagmiljøenes egenart og egenverdi ved profesjonsstudiene gjennom å samkjøre våre faglige ambisjoner, basert på en unison akademiske standard som fundament. Øke antall studieplasser Utdanningen må være forankret i FoU og arbeidslivsrelevans, hvor kvalitet i studiet må være førende. Det må bygges en sterk studieportefølje, og studentenes mulighet til valg av emner, moduler og fag må økes. Felles tilnærming til økt samarbeid med industri og arbeidsliv må etableres, og en felles forståelse for de ulike studienes egenart og innhold må forankres. Sikre høy kvalitet Kvalitet må være førende i alle tiltak og endringer som planlegges. Økt studiegjennomføring må sikres, og undervisning må gjøres meritterende og utdanningsledelse må anerkjennes i fusjonsprosessens ulike faser. Studiene må gjøres robuste slik at stagnasjon eller reduksjon i offentlig støtte i framtiden, kan kompenseres gjennom økt inntjening gjennom prosjekter, FoU og studieavgift uten at dette reduserer kvaliteten. Videre-bygging av nettverk og spesielle satsinger Den fusjonert UiT skal ha ansvar for Ingeniør-vitenskapelig teknologisk utdanning i Nord-Norge som er langt streket i natur. Det infrastrukturelle nettverk må dermed videre styrkes, da gjennom gode teknologiske løsninger for løpende kommunikasjon, digitale hjelpemidler, programvarer og læringsplattformer. Aktiviteter - Kartlegge studiene som involvert - Harmonisering/samkjøring og revitalisering av studieplaner for neste studieår

22 - Avklare ressursbehov samt investeringsbehov for både undervisningsutstyr og labutstyr - Utrede muligheter for nye ingeniørstudier Ressursbehov og økonomi Faglig samarbeid Narvik-Tromsø-Alta møtevirksomhet: 275,000 Harmonisering av studiene: 340,000 Investering av undervisningsutstyr: 435,000 Investering av laboratorieutstyr (maskin, bygg og prosess): 500,000 Nye studier, grunnlag, synergier og muligheter: 50,000 Sum, SAKS: 1,600, Prof. Wei Deng Solvang Leder for programområdet Industriell Teknologi Prof. Bjørn Reidar Sørensen Leder for programområdet Bygg og Energi

23 Data Analysis for Railway Infrastructure using Machine Learning with HiN Applicants: Yuan Fuqing, Bjørn Batalden V, Tromsø; 1. Introduction Roar Andreassen, Narvik. Norwegian transport authority calls to improve maintenance in its railway transport section [1]. Data analysis is the key of optimization of maintenance. Modern railway system has excellent IT infrastructure to monitor its operation and records its maintenance history. Our previous experience shows the amount of railway data are huge and miscellaneous. Analyzing such huge amount of data is a challenge. One purpose of this project is to develop practical reliability models for maintenance optimization from such huge amount of data. Through this project, researchers from IIS and from Narvik can initiate the research collaboration and, if possible, to conduct joint education in the railway transportation field. IIS has researchers who have been working on or related to the field of transportation. Since the northernmost railway line in Norway locates in Narvik. It is an advantage to work with Narvik partner to conduct joint research in this field. Narvik University College is also working with Jernbaneverket on establish valgemne targeting competence building through engineering education at Narvik University College. One of the targets is to provide method and tools to optimize maintenance of railway line especially in winter season. The research results from this proposed project can be part of NUC s strategy. 2. A Brief Survey Machine learning as a hot subject is excellent to handle big data. Machine learning can be used as regression technique to filter out the noisy data. It also can be used to discover the failure/defect pattern in the data. Advantage of machine learning, as a data-driven method, is it does not require on the understanding of the system behind the data. However, it is also weakness, as it loses important information regarding the engineering system. In order to build solid and applicable machine learning algorithm, the machine learning technique should be modified, improved. For example, we should design new specific kernel function, transfer function for a specific problem and specific system. The kernel functions either in geometrical space, or space induced from frequency domain, or in the transformed space such as Hilbert space, should be explained physically. The hyper-parameters should be specified by physical characteristic. This project will consider the specific system characteristics to develop efficient machine learning algorithms to handle the big railway data. New evaluation method should also be developed to accommodate properties from various perspectives: managerial, mechanical, chemical etc. Multi-dimensional distribution and Bayesian approach could be used to fuse data from various sources. The traditional proportional hazard model could be used to deal with this issue. However, our recent finding found the proportional hazard model is not the best model. This model can be improved to achieve higher evaluation accuracy. 3. Objectives General objective is to strengthen our cooperation in railway transportation research. We will start from data analysis. I. Develop reliability index for rail section using machine-learning algorithm. Maintenance department will allocate their resources according to this index. 1

24 II. III. Enhance the research cooperation. Join together to contact railway industry in Narvik. Investigate the possibility to conduct joint education in the railway transportation education. 4. Relevant Competence Yuan Fuqing, Associate Professor. Currently working on development of new statistical model and signal processing method to evaluate reliability for railway. Before he joined UiT, he worked at JVTC in Lulea Sweden for 7 years. He is familiar to the two key parts of railway system: railway power supply system and rail track. During his stay in Sweden, he had been developing methods to detect fault in railway, and had been developing statistics and machine learning model to analyze data. Roar Andreassen, Associate Prof. at Department of Industrial Engineering, Narvik University College. He works in the field of structural analysis and is in central position working with Jernbaneverket. Bjørn Batalden V, Associate Prof. at Department of Industrial Engineering. Research area is risk analysis, logistics. 5. Activity Plan a. 1 st meeting in Narvik to start the small project b. Collect field data in Narvik. c. Analyze data and write a report on the maintenance optimization method. d. 2 nd meeting in Tromsø: Discuss the possibility to conduct education on railway transportation together. Discuss the possibility to write joint project proposal. 6. Budget Equipment & Software: 60,000 NOK Travel and Conference: 100,000 NOK. Total Cost: 160,000NOK 7. Time Span Project is expected to be finished in 10 months. 8. Recent Findings A. Signal reproduction for railway power system simulation using regression in frequency domain 2

25 Real Approximated Amplitude Time (S) Fig 2. Real and approximated signal B. New reliability Index development for rail track based on Support vector machine References Fig 1. Suggested Maintenance points based on reliability index 1. Ministry of Transport and Communications Fuqing, Y., U. Kumar, and D. Galar, Fault Diagnosis on time domain for Rolling Element Bearings using Support Vector Machine. International Journal of Performability Engineering, Fuqing, Y and etc. Performance Evaluation for Maximum Likelihood and Moment Parameter Estimation Methods on Classical Two Weibull Distribution.Conference IEEM Fuqing, Y and etc. Simulation study of the confidence interval for classical two Weibull distribution. Conference IEEM Fuqing, Y and etc. Improve Condition Monitoring System to Protect Railway Axle Bearing Safety from Electric Corrosion. Conference IEEM

26 6. Fuqing, Y and etc. Data- Driven Model Development using Support Vector Machine for Railway Overhead Contact Wire Maintenance. Conference IEEM

27 Fusjon HiN-UIT Prosjektforslag SAKS midler , 08:45 HiN-UIT, undervisning i en fler-campusmodell og virtuell møteplass Mål: Utvikle en undervisningsmodell og å tilrettelegge for undervisning i en fler-campus modell. Samtidig må det utprøves/utvikles en virtuell møteplass for både undervisning og forskning. Beskrivelsen: Undervisning i en fler-campusmodell Det vil være svært ønskelig at studieprogram, studieretninger, enkeltemner samkjøres der det er naturlig og mulig. Derfor ønsker vi å videreføre arbeidet som tilrettelegger for dette. Det medfører en videreforedling av undervisningsmetodene basert på våre behov, ny teknologi, nye internasjonale trender og egne erfaringer. Stikkord er «Flipped Classeroom» og «Blended learning». Vi ønsker å videreutvikle / prøve ut lokale tilpassinger til modeller som underbygger og muliggjør undervisning i en fler-campusmodell. Vi har følgende eksempel på et utgangspunkt for emner som går på flere campus: Et emne har bare en emneansvarlig men skal ha lokale lærerressurser på alle campus. Alle som er tilknyttet emnet må delta i en gruppe ledet av emneansvarlig. Gruppa skal sørge for tilpasset/samkjøre aktiviteten på de forskjellige campus. Det eksisterer forelesninger på nett som er tilgjengelige for alle studentene og som sikrer at det er et felles emne. Forelesningene betraktes på linje med lærerbøker, ie. «hjemmelekser» Undervisningstilbudet på campusene må utvikles og testes og det er helt avgjørende for gjennomføringsprosenten at vi klarer å beholde/trekke studentene til aktivitet på campus: o Interaktive ekstraforelesninger i områder der studentene strever. o Øvinger og gjennomgang av øvinger med lærerstøtte. o Gjennomgang av eksempler. o Prosjekt med veiledning og instruksjoner. For å få dette til må blant annet følgende gjøres: 1) Prøve ut «blended learning» konsept som fungerer for både flercampus og nettstudenter Stikkord: - «Flipped Classeroom» eller «Blended learning» konseptene utvikles og utprøves. - Teste ut profesjonelle leverandører av syntetiske forelesninger f.eks. Pluralsight. - Utvikle modeller som også fungerer for nettstudenter. - Fleksibilisering for å lette problemer med samkjøring av timeplaner på forskjellige campus. - Utvikle attraktive (og effektive) aktiviteter på campus for å skape studentmiljø og derigjennom beholde studenter og øke gjennomstrømning (VIKTIG!!!!). 2) Teste ut elektronisk eksamen i «tekniske» emner Stikkord: - Piloterer Inspera Assessment sin løsning. - Utarbeide en matematikkmodul i samarbeid med Inspera, dette vil kreve ressurser ut over de begrensede midlene som ligger i det pågående «Modulbasert Matematikk» prosjektet (HIN). - Inspera er interessert i å utvikle en modul for Kjemi / Fysikk, Vi ønsker også å være med her. 3) Innføring/videreføre beregningsorientert matematikk Stikkord: - I matematikkemner, tekniske emner (mekanikk, elære, konstruksjon, programmering,, VIKTIG som basis for elektroniske eksamener, pkt. 2) - Opplæring av fagpersonale

28 Fusjon HiN-UIT Prosjektforslag SAKS midler , 08:45 For å kunne gjennomføre dette trenger vi tilgjengelig arbeidskraft og da spesielt avlastning fra daglige oppgaver. Vi har derfor satt opp vit.ass. både i Narvik og i Tromsø for avlastning (VIKTIG!!!) Virtuell møteplass for undervisning og FOU Samarbeid krever kommunikasjon, koordinasjon, planlagte og spontane møter og samtaler. Det kan være face-to-face fysiske møter og samtaler, og det kan være virtuelle møter og samtaler over distansen. Geografisk avstand og logistikken mellom Tromsø og Narvik gjør virtuelle møteplasser obligatorisk, i tillegg til fysiske møter. I prosjektet ser vi nødvendigheten av en virtuell møteplass som kan brukes både til samarbeid i undervisning og forskning. Nødvendig infrastruktur skal muliggjøre Computer Supported Collaborative Work (CSCW) og se på åpne løsninger som gjør oss uavhengig av en enkeltleverandører og løsninger som er valgt av IT-avdelinger ved UiT og HiN. Målet er å etablere en robust løsning for hverdagsbruk med samarbeidspartnere ved UiT og HiN, men også med partnere over hele verden. Siden vi satser, I tråd med UiT s og HIN s strategi, på utbygging av nettstøttet undervisning og kompetanse og basert på HiN sin langvarig erfaring, skal prosjektet bruke den virtuelle møteplassen i videreutviklingen av en fler-campus undervisningsmodell. Parallelt vil vi identifisere kurs som kan tilbys på begge campus for å øke kvalitet og valgmuligheter for våre studenter og få flere studenter i de enkelte kurs. Vi skal selvsagt også tilrettelegge for mulige samkjøringer innen og mellom andre institutter, IIS, FT, MS, ElMek., IndTek., Bygg etc. Vi mener imidlertid at prosjektet må ledes fra Simuleringer-data og IFI fordi det er her erfaringene og teknologiforståelsen er. Men vi må selvsagt trekke inn tilgjengelig og nødvendig kjennskap og kompetanse fra andre institutt og fakultet. Midler: Gjøre et møterom på IFI og et på IIS «virtuelt» KNOK Gjøre om «klasserom» tilpasset ny undervisning: 5* KNOK Diverse lisenser:.. 80 KNOK Reiser pluss midler for fysisk møter KNOK Vit.ass på Sim.-HIN og ved IFI-UIT 2 årsverk: 2,2* *1, KNOK Timeverk, ekstraordinære. 200 KNOK Totalt KNOK Prisen på virtuelt møterommet er hentet fra tidligere investeringer på HIN. Vedlagt regneark fra tidligere investeringsforslag. Prisen på klasserommene er hentet fra HIN og baserer seg på en enkel installasjon av nødvendig infrastruktur og Adobe Connect (ca ,- pr. rom). To i Tromsø (IFI og IIS), ett i Alta, ett i Bodø, ett i Narvik (master). Rommene kan senere oppgraderes med Midiasite (ca ,- ekstra pr. rom) Fysiske møter er viktig i startfasen, ett på HIN og ett på UIT med mesteparten av begge stabene. Vit.ass. er den viktigste delen her fordi vi vil være helt avhengig av både avlastning av daglige oppgaver, samt noen til å gjøre konkrete oppgaver. (1,25 årsverk i Narvik, 1 årsverk i Tromsø). Timeverk (minimalisert og ikke dekkende) er knyttet mot helt spesielle områder. I tillegg regner vi med å bruke en god del timer og også eksisterende utstyr som egeninnsats. Prosjektet kan også sees i sammenheng med søknaden «Undervisning fra en digital plattform utfordringer og muligheter for det nye store fler-campus universitetet UiT Norges arktiske universitet» som tar for seg alternative opptaksveier. Prosjektkontakter: Arne Lakså (arne.laksa@hin.no), Alexander Horsch (alexander.horsch@uit.no)

29 Kostnadsestimat oppgradering av ett rom til Adobe rom (e-læringsrom) Hev / senk bord 12,000 Prosjektør 15,000 LED Lerret 8,000 El arbeid 10,000 Montasje 10,000 PC 12,000 SmarBoard 30,000 Snartboard Podium 25" Dokumentkamera 25,000 Wolfvision VZ-3 Mikrofon 1,000 Studio Projects: little square mic Kabling / switch 10,000 HDMI Arbeid IT seksjon 12,000 20t a kr 600 Sum 145,000 inkl mva

30 Kostnadsoverslag oppgradering rom sivilingeniørutdanningen til e-læringsrom Rom Brukes av Eksisterende utstyr Oppgradering til Pris D1100 Alle Mediasite + Adobe E2400 4ib, 5it, 5el, 4id Adobe 145,000 E2440 4ib, 4el, 4id, 4st Adobe Mediasite 230,000 E3540 Lab 4ib Adobe 145,000 E0010 Alle Mediasite + Adobe D3250 4it, 4id Adobe 145,000 E2500 4it, 4in Adobe E2370 4it, 4st, 4el, 4id Adobe Mediasite 230,000 E3110 5it Adobe 145,000 E2540 4st Adobe 145,000 E2410 4st, 4el Adobe 145,000 E3090 Lab 4st, 4el, 4in Adobe E2550 5st Adobe 145,000 E2430 4el Adobe 145,000 B4150 Lab 4in Adobe 145,000 A4260 Lab 4in Adobe 145,000 E1501 4id Adobe 145,000 E1570 5id Adobe 145,000 Sum 2,200,000 4 IB 4 IT 4 ST 4 EL 4 IN 4 ID D1100 D1100D1100 D1100 D1100 D1100 E2400 D3250E2540 E2370 B4150 (lab) E2400 E2440 E2500E2370 E2410 A4260 (lab) D3250 E3540 (l E2370E2410 E2440 E2500 E2440 E3090 (lab) E3090 E3090 (lab) E2370 E2440 E2430 E IB 5 IT 5 ST 5 EL 5 IN 5 ID E0010 E0010E0010 E0010 E0010 E0010 E3110E2550 E2400 E1570 E2400

31 Kostnadsoverslag oppgradering rom forkurs og øk adm til e-læringsrom Rom Brukes av Eksisterende utstyr Oppgradering til Pris E1540 FoY Mediasite 375,000 E1500 FoZ Adobe 145,000 E1460 FoX Adobe 145,000 E1280 Øk adm Adobe 145,000 E1480 Øk adm Adobe E3140 Øk adm Mediasite 375,000 Sum 1,185,000

32 Kostnadsoverslag oppgradering rom sykepleierutdanningen Rom Brukes av Eksist. utstyr Oppgradering til Pris Aud4 Sykepleie Mediasite 375,000 Aud5 Sykepleie Mediasite 375,000 Sum 750,000

33 Kostnadsestimat oppgradering av ett rom til Mediasite rom Mediasite opptaker 200,000 Inkl 1 år service / lisenser Videokamera mot foreleser 20,000 Hev / senk bord 12,000 Trådløs mic 10,000 Prosjektør 15,000 LED Lerret 8,000 El arbeid 10,000 Montasje 10,000 PC 12,000 SmarBoard 30,000 Snartboard Podium 25" Dokumentkamera 25,000 Wolfvision VZ-3 Mikrofon 1,000 Studio Projects: little square mic Kabling / switch 10,000 HDMI Arbeid IT seksjon 12,000 20t a kr 600 Sum 375,000 inkl mva Hvis Crestron styring legg til ca ,-

34 Driftskostnader, årlig (alt opptaksutstyr og annet utstyr i tilknytning til e-læringsrom HIN) Lagring Mediasite 100, , , ,000 Lagring Adobe 100, , , ,000 Lisenser Adobe 50,000 60,000 60,000 60,000 Lisenser Mediasite 30,000 30,000 30, ,000 Merk: Betalt ut 2015 for 5 av 7 opptaksbokser Vedlikehold, utbyttinger 100, , , ,000 Avskrivinger 600, , , ,000 2,4 mill over 4 år: Mediasite bokser, PCer etc Årlig 980,000 1,090,000 1,090,000 1,165,000 Uten avskrivinger 380, , , ,000

35 Sammenfattet investeringer og årlig drift inkl avskrivninger Investeringer Årlig drift Master, siv.ing. Narvik 2,200, ,000 Forkurs / Øk adm 1,185, ,000 Sykepleierutd. Narvik 750, ,000 Sum 4,135, ,000

36 Research Collaboration UiT & HiN Joint Shock tube Test Facility: Shock-Lab 1. Background: Shock tube facility was established in NBSK (Norges Brann Skolen) on NFR funding on PETROMAKS project under the governance of Narvik University College. The project lasted for 3 years ( ). On completion of the project, shock tube lab was dismantled from NBSK and it is no longer operational. Such a research facility has potential to be used in academia as well as industry. With the development of this facility, we can attract research grants from various sources such as NFR, EU, VISTA, etc. 2. Objective: Following objectives will be achieved from this project: Promote research collaboration between UiT and HiN. Development and operation of state of the art joint research facility. Set the basis to apply for joint research grants/proposals. 3. Project Responsible: From UiT: Hassan Abbas Khawaja, he is currently associate professor in process and gas team, department of engineering and safety. He was post-doc researcher on the shock tube project at HiN. He completed his PhD in computational fluid dynamics with application towards chemical/process engineering and advanced instrumentation. Puneet Sharma, he is currently associate professor in automation, department of department of engineering and safety. He completed his PhD from NTNU in computer and information science. His speciality is instrumentation and condition monitoring. From HiN: To be appointed. 4. Project Outline: Build feasibility for setting up shock tube Procure equipment needed to assemble the shock tube Assemble the shock tube Place the sensors and instruments on shock tube