Saksliste Vedtakssaker 30/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 31/17 Emner i profilene fra høst /17 Emnetilbudet høsten 2017

Transkript

1 Møtebok: Programutvalget for masterutdanningen ( ) Programutvalget for masterutdanningen Dato: Sted: Kollegierommet Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 30/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 31/17 Emner i profilene fra høst /17 Emnetilbudet høsten 2017 og tentativt våren nye emnebeskrivelser og revisjon av eksisterende emner 21 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer 22 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene 29 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen /17 Rapport fra mastermingling våren /17 Dekanen orienterer - PMU /17 Eventuelt PMU 128 Orienteringssaker 1/17 Oversikt over klager og begrunnelser på masterstudiene høsten

3 30/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU - 17/ Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU : Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG MØTEINNKALLING PMU Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Forslag til vedtak: Møteprotokoll for 2/17 og møteinnkalling til 3/17 godkjennes. 1 Utvalgsnr

4 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emner i profilene fra høst 17 EMNER I PROFILENE FRA HØST 17 Saksbehandler Linnea Jensen Arkivreferanse 16/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU godkjenner emnelisten tilknyttet profilene fra høst 17. Bakgrunn: På forrige PMU-møte var emnetilbudet sortert under profilene, og det ble stilt spørsmål rundt flere av profilenes innhold. PMU får derfor profilenes emner til orientering én gang til. I denne saken er det kun emnene i profilene som skal behandles. Profilkoordinatorene har kommet med innspill med tanke på utgåtte emner og nye emner. Det er ikke så mange endringer i profilenes emnetilbud, men de viktigste er: 1. BUS a. Nytt metodeemne: BUS4XX Predictive Analytics with R () b. Nytt empirisk metodeemne: FIE452 Applied Textual Data Analysis for Business and Finance () 2. ECO a. ECO403 (som utgår) erstattes av BUS444E/N Econometrics for Accounting and Business 3. ENE: a. ENE429 Topics in Applied Management of the Environment and Natural Resources hviler antakelig, og erstattes derfor av ECO439 Resource Economics som metodeemne våren 18. Vedlagt er oversikt over emner i profilene fra. INB er ikke lagt inn i denne oversikten, ettersom det er en egen sak. Listen over emner i MRR er lagt inn (som vedtatt i PMU høsten 2016). Utgåtte emner er fjernet fra listen. I filen ligger også oversiktene over FIE og STR for MSc-studenter. Saksbehandler beklager at det har vært mye frem og tilbake og mye feil i denne prosessen, og vi kommer til å se på hvordan vi kan forbedre denne i sammenheng med ny organisasjonsmodell. 1

5 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx Innhold BUS... 2 ECN... 4 ECO... 5 ENE... 6 FIE... 8 FIE MSc MBM STR STR MSc MRR

6 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx BUS Minst to av BUS400N BUS400E BUS401/ MRR415 BUS402/ MRR412 BUS447 Empirisk metode BUS444E/N Styring av større foretak Management control Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising /v18 Finansregnskap Financial Reporting, IFRS Økonometri for regnskap og økonomisk styring / BUS449 BUS455 Multivariate Analysis Applied Programming and Data Analysis for Business BUS459 FIE452 Decision Modelling in Business Applied Textual Data Analysis for Business and Finance STR402/ STR405 BUS4XX Metode for masterutredningen / Predictive Analytics with R Økonomisk styring i praksis Investeringsanalyse Simulation of Business Processes Strategic Financial Statement Analysis Regnskapsanalyse Verdsettelse med regnskapsanalyse Revisjon Auditing Advanced Management Accounting Økonomisk organisasjonsteori Pricing analytics and revenue management Operasjonell planlegging Regnskap og budsjettering i offentlige organisasjoner Valuation, Financial Analysis and Accounting Strategisk outsourcing og franchising Rekneskapsanalyse og verdivurdering Vår Konkurranseanalyse Konkurranserett Høst Valgemner BUS420 BUS422 BUS423 BUS424 BUS424N/ MRRXXX BUS425 /MRR413 BUS426N/ MRR411 BUS426E/ MRR411 BUS427 BUS428 BUS429 BUS432 BUS435 BUS437 (hviler) BUS438 BUS440/ MRR413 BUS441 BUS442 (hviler) 2

7 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx BUS443 BUS446 BUS448 BUS451 BUS452 Advanced Auditing: Fraud Detection Sustainable Business models Auctions, Sales and Procurement Virksomhetsstyring Corruption - Incentives, Disclosure and Liability / BUS453 Enterprise Risk Management: Principles and Methods BUS456 BUS457/ MRR413E (hviler) BUS458 BUS460 ENE432 Behavioural Business Strategy Financial Statement Analysis and Valuation International Business Taxation Operational Risk Management Measuring Sustainability in Accounting and Finance FIE441 NBD401 STR435 Taxes and Business Strategy R&D and Intellectual Property Personalpolitikk og insentiver Masterutredning BUSTHE Selvstendig arbeid i hovedprofilen økonomisk styring 3 Høst/Vår

8 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx ECN Obligatoriske emner ECN400 Macroeconomic Theory and Policy ECN401 Applied Microeconomic Theory Obligatorisk: Empirisk metode ECN402 Econometric Techniques / Valgemner BUS441 Competition Analysis BUS442 (hviler h17) ECN420 Competition Law and Economics Petroleum Economics Høst ECN421 Behavioral Economics / ECN422 (hviler) ECN423 International Economics Høst Development Ecoonomics ECN425 Labour Economics ECN426 Challenges for the Welfare State ECN427 Cost-Benefit Analysis ECN428 Economic Policy in the Nineteenth and Twentieth Century The Economics of Aquaculture and Fisheries Management Empirical Methods and Applications in Macroeconomics and Finance Applied Data Analysis of Firm Strategy and Competition Optimization and Microeconomic Theory ECO425 (hviler kanskje vår 18) ECO427 International Macroeconomics Vår Industrial Organization ECO433 Empirical Strategies for Causal Analysis ECO439 Resource Economics ECO441 Taxes, Private Decision-Making and Public Policy ENE423 Environmental Economics ETI450 Corporate Social Responsibility FIE403 Business Cycle Analysis / FIE441 Taxes and Business Strategy ECN429 ECN430 ECN431 ECO401 Masteroppgave ECNTHE Independent work/thesis ECN 4 /

9 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx ECO Obligatoriske emner ECO400 Decisions, Strategy and Information Obligatorisk: Empirisk metode ECN402 Econometric Techniques BUS444E/N Econometrics for accounting and business / Økonometri for regnskap og økonomisk styring Valgemner BUS448 / E/N Auctions and Procurement ECO401 ECO420 (hviler) ECO421 Optimization and Microeconomic Theory Corporate Governance Høst Asset Pricing ECO422 Advanced Corporate Finance ECO423 Principles of Derivatives Pricing and Risk Management International Macroeconomics Næringsøkonomi ECO433 Empirical Strategies for Causal Analysis ECO437 (hviler) ECO439 Topics in Stochastic Methods: Stochastic Analysis with Applications in Economics Resource Economics Vår ECO440 Økonomi og usikkerhet: Forsikring og finans ECO441 Skatt, beslutningsatferd og økonomisk politikk ECN430 BUS427 Empirical Methods and Applications in Macroeconomics and Finance Advanced Management Accounting BUS428 Økonomisk organisasjonsteori BUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization FIE421 Long-Term Macroeconomic Analysis BUS459 (tidligere ENE420) Decision Modelling in Business ECO425 (hviler) ECO427 Masteroppgave ECOTHE Selvstendig arbeid I hovedprofilen for økonomisk analyse 5 Vår /

10 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx ENE Non-empirical methods *) ECO401 Optimization and Microeconomic Theory ECO439 Resource Economics ENE429 Topics in Applied Management of the Environment and Natural Resources Empirical methods *) ECN402 BUS459 (tidligere ENE420) BUS449 BUS455 (som erstatning for ENE429) (hviler kanskje vår 18) Econometric Techniques Decision Modelling in Business / Multivariate Analysis for Business Economics Applied Programming and Data Analysis for Business Electives major in ENE ECN420 Petroleum Economics ECO439 Resource Economics ENE421 The Energy, Resource and Environmental Industrial Sector ENE423 Environmental Economics ENE424 Design and Operation of Deregulated Electricity Markets ENE425 Alternative Energy Sources in Physical Environmental and Economical Perspectives ENE426 Economics of Climate Change ENE427 Land Use and Natural Resources ENE428 Empirical Analysis of Energy Markets ENE430 Commodity Trading and Transport ENE431 Shipping and Offshore Markets ENE432 Measuring Sustainability in Accounting and Finance Corporate Social Responsibility Project Finance Business-to-business Marketing and Management The Economics of Aquaculture and Fisheries Management Strategic Analysis ETI450 FIE445 MBM427 ECN429 STR404 6

11 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx Optional seminars choose 3 ENE452 Seminar: Global Aspects of Climate Change and Ethical Challenges ENE454 Seminar: Communication in the Energy Sector: (hviler) Intercultural Interaction ENE456 Seminar: Environmental Responsibility: The Role of NGOs and Large Corporations ENE459 Seminar: Energy Challenges and Energy Production in the 21st Century ENE463 Seminar: Petroleum Management in Newfoundland and Norway ENE464 Seminar: Topics in international environmental cooperation ENE465 Seminar: The Economics of Deforestation ENE466 Seminar: How to Bid in Deregulated Electricity Markets: Bidding Formats and Their Consequences on Price and the Market Outcome ENEINT ENEINT Internship Masteroppgave ECETHE Independent work/thesis ENE Vår Vår / *) If ENE is chosen as a major, students must take at least two methodological courses. One of the methodological courses must be an empirical methodological course. 7

12 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx FIE Minst to av FIE400E FIE400N FIE402E FIE403 Investments Finansmarkeder Corporate Finance Konjunkturanalyse / / /v18 Empirisk metodeemner velg minst ett ECN402 Econometric Techniques FIE401E Empirical Methods in Finance FIE449 Financial Econometrics Valgemner hovedprofil FIE BUS452 Corruption Incentives, Disclosure and Liability ECN430 Empirical Methods and Applications in Macroeconomics and Finance FIE420 Pengemarkeder og bankvesen FIE421 Long-Term Macroeconomic Analysis FIE422 Internasjonale finansmarkeder og finansiell stabilitet / / / FIE423 FIE425 FIE426 FIE428 FIE431 FIE432 FIE433 FIE434 FIE435 FIE436 FIE437A FIE441 FIE442 FIE443 FIE444 FIE445 FIE446 FIE447 Renteinstrumenter Derivatives and Risk Management Kapitalforvaltning Corporate Financial Management Krakk og kriser Personlig økonomi International Finance Behavioural Finance and Wealth Management Financial Modelling Venture Capital, Private Equity and IPO s Valuation Taxes and Business Strategy Growth and Architecture of Financial Systems Mergers and Acquisitions Banking Project Finance Financial Engineering Trading, Liquidity and Pricing in Securities markets FIE448 FIE450 FIE451 FIE452 Banking and Financial Crisis Programming with Applications in Finance Quantitative Investments Applied Textual Data Analysis for Business and Finance FIE453 FIE454 FIE455 FIE456 FIE457 Big Data with Applications to Finance Credit Analysis Business and Finance in China FIN Tech Personal Finance and Taxation 8

13 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx Maksimalt to av disse emnene ECO420 (hviler) Corporate Governance ECO421 Asset Pricing ECO422 Advanced Corporate Finance ECO423 Principles of Derivatives Pricing and Risk Management ECO425 (hviler) International Macroeconomics ECO440 Masterutredning FIETHE Økonomi og usikkerhet: Forsikring og finans Selvstendig arbeid i hovedprofilen finansiell økonomi 9 Høst Vår /

14 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx FIE MSc Mandatory FIE400E FIE402E Investments Corporate Finance / / Empirical methods *) FIE401E Empirical Methods in Finance FIE449 Financial Econometrics / / Electives Major in FIE BUS452 Corruption Incentives, Disclosure and Liability FIE403 Business Cycle Analysis FIE421 Long-Term Macroeconomic Analysis FIE425 Derivatives and Risk Management FIE428 Corporate Financial Management FIE433 International Finance FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management FIE435 Financial Modelling FIE436 Venture Capital, Private Equity and IPO s FIE437A Valuation FIE442 Growth and Architecture of Financial Systems FIE443 Mergers and Acquisitions FIE444 Banking FIE445 Project Finance FIE446 Financial Engineering FIE447 Trading, Liquidity and Pricing in Securities markets FIE448 Banking and Financial Crisis FIE450 Programming with Applications in Finance FIE451 Quantitative Investments FIE452 Applied Textual Data Analysis for Business and Finance FIE453 Big Data with Applications to Finance FIE454 Credit Analysis FIE455 Business and Finance in China FIE456 FIN Tech FIE457 Personal Finance and Taxation /v18 Maksimalt to av disse emnene ECO420 (hviler) Corporate Governance ECO421 Asset Pricing ECO422 Advanced Corporate Finance ECO423 Principles of Derivatives Pricing and Risk Management Høst Masterutredning FIETHE Selvstendig arbeid i hovedprofilen finansiell økonomi 10 /

15 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx MBM Empirical methods minimum one MBM400A Research for Brand Decisions STR402 Minimum one MBM401B MBM402B Methodology for Master thesis (E) Consumer Behaviour Brand Equity and Pricing Electives Major in MBM MBM420 Brand Strategy MBM422 The Collaborative Economy MBM424 Integrated Marketing Communication MBM427 MBM428 Business-to-Business Marketing and Management Product Development and Design MBM430 MBM431 BUS449 BUS455 Global Business Venturing Commercialization of Innovations Multivariate analysis Applied Programming and Data Analysis for Business Econometric Techniques Behavioural Economics Corporate Social Responsibility International Marketing Strategic Analysis Competetive Strategy Corporate Entrepreneurship Value-Creation Through Service ECN402 ECN421 ETI450 INB423 STR404 STR421 NBD4XX (tidl. STR454) NBD4XX (tidl. MBM429) Master s thesis MBMTHE Independent work/thesis MBM 11 / / /

16 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx STR Empiriske metodeemner velg minst ett STR402 Methodology for Master Thesis BUS444 Økonometri for regnskap og økonomisk styring ECN402 Econometric Techniques E/N / Obligatoriske emner STR404 Strategic Analysis Valgemner STR420 Business Location Decisions STR425 STR428 (hviler) Competetive Strategy Implementation of Strategic Change and Learning in Organizations Forhandlinger Konsernstrategi STR432 Strategiske allianser og nettverk STR433 Etisk handling: Individ, organisasjon og samfunn STR435 Personalpolitikk og insentiver STR436 Ledelse og organisasjonsbeslutninger STR437 STR445 Team og teamledelse Human Capital, Mobility and Diversity in Firms STR446 STR447 Prosessledelse Human Resource Management STR450 STR451 (hviler) Risikovurdering Managerial Decision Making / Vår STR452 STR453 STR454 Strategy With Finance Digitalisering Corporate Entrepreneurship STR455 STR456 BUS441 BUS449 BUS452 Kunnskap som basis for strategi og konkurransefortrinn Ledelse og lederpsykologi Konkurranseanalyse Multivariate Analysis Corruption Incentives, Disclosure and Liability BUS446 Sustainable Business Models / BUS455 Applied Programming and Data Analysis for Business ETI450 Corporate Social Responsibility INB400 MBM430 NBD4XX International Organization and Management Global Business Venturing Business Model Innovation / NDB4XX Innovation and Entrepreneurship, Theory and Practice STR421 STR422 Masterutredning STRTHE Selvstendig arbeid i hovedprofilen strategi og ledelse 12 / Vår /

17 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx STR MSc Empiriske metodeemner velg minst ett STR402 Methodology for Master Thesis ECN402 Econometric Techniques / Obligatoriske emner STR404 Strategic Analysis Valgemner STR420 STR421 STR422 STR445 STR446 STR447 STR450 STR451 (hviler) STR452 STR454 BUS449 BUS452 BUS446 BUS455 ETI450 INB400 Business Location Decisions Competetive Strategy Implementation of Strategic Change and Learning in Organizations Human Capital, Mobility and Diversity in Firms Prosessledelse Human Resource Management Risikovurdering Managerial Decision Making Strategy With Finance Corporate Entrepreneurship Multivariate Analysis Corruption Incentives, Disclosure and Liability Sustainable Business Models Applied Programming and Data Analysis for Business Corporate Social Responsibility International Organization and Management MBM430 NBD4XX NDB4XX Global Business Venturing Business Model Innovation Innovation and Entrepreneurship, Theory and Practice Masterutredning STRTHE Selvstendig arbeid i hovedprofilen strategi og ledelse 13 E/ Vår / / /

18 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx MRR Studieplan for studenter med mastergrad i rettsvitenskap som kvalifiserer for mastergraden i regnskap og revisjon ved å fullføre minimum 60 nye studiepoeng Kurskrav 1. semester 4 grunnleggende MRR-kurs á 7,5 stp.: MRR411/BUS426N Revisjon MRR412/BUS402 Finansregnskap MRR413B/BUS425B Verdsettelse med regnskapsanalyse MRR445 Topics in Auditing 2. semester 4 videregående MRR-kurs á 7,5 stp.: MRR443 Verdsettelse i regnskapet MRR446 Juss MRR451 Revisjon MRR452 Finansregnskap Krav til kursgodkjennelse for ovennevnte kurs, som godkjente innleveringer og fremmøte og deltakelse i øvinger, oppgaver, cases, studentpresentasjoner m.m., fremgår av kursbeskrivelsene. Det er ikke krav om selvstendig arbeid på MRR og ikke utvekslingsmuligheter for studenter i denne kategorien. Overgang fra MØA til MRR MØA studenter har adgang til flere av kursene på MRR (dobbelkodede kurs). For å ta kurs forbeholdt MRR-studenter (kun MRR-kodet), må det meldes overgang til MRR. Kandidater som er opptatt i MØA på NHH har rett til å søke overgang til MRR. Overgang til MRR er betinget av at studieprogrammet har ledig kapasitet og det kan stilles karakterkrav til bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Tilsvarende krav til kurs, kursgodkjennelser og selvstendig arbeid som for studenter som er opptatt på toårig MRR, gjelder. MRR411/BUS426 Revisjon og MRR412/BUS402 Finansregnskap kan erstattes av tilsvarende kurs ved utvekslingsinstitusjon. 14

19 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx VEDLEGG: Valgbare MRR-kurs BUS 400N Styring av større foretak BUS420 Strategisk økonomistyring I teori og praksis BUS422 Investeringsanalyse BUS424 Strategic Financial Statement Analysis BUS427 Advanced Management Accounting BUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization BUS430 Avansert regnskapsanalyse og verdivurdering* BUS435 Regnskap og budsjettering i offentlige organisasjoner BUS438 Strategisk outsourcing og franchising BUS441 Konkurranseanalyse BUS442 Konkurranserett BUS443 Advanced Auditing Fraud Detection BUS446 Sustainable Business Models BUS455 Applied programming and data analysis for business BUS456 Behavioural business strategy BUS452 Corruption - Incentives, Disclosure and Liability ECN402 Econometric Techniques ECO420 Corporate Governance ECO421 Introductory Asset Pricing ECO422 Advanced Corporate Finance ECO423 Principles of Derivatives and Risk Management ECO433 Econometric Analysis and Applications ECO440 Forsikringsøkonomi ECO441 Skatt, beslutningsatferd og økonomisk politikk ECN420 Petroleum Economics ENE422 Financial Aspects of Energy and Commodity Markets ENE423 Environmental Economics home based exam ENE428 Empirical Analysis of Energy Markets ENE430 Commodity Trading and Transport 15

20 31/17 Emner i profilene fra høst 17-16/ Emner i profilene fra høst 17 : Emneliste - profiler fra.docx ENE431 Shipping and Offshore Markets ETI450 Corporate Social Responsibility FIE400N Finansmarkeder/FIE400E Investments FIE402E Corporate Finance FIE402EA Corporate Finance FIE402EB Corporate Finance FIE402N Foretakets finansiering/fie402e Corporate Finance FIE423 Renteinstrumenter FIE425 Derivatives and Risk Management FIE435 Financial Modelling FIE441 Taxes and Business Strategy FIE447 Trading, Liquidity, and Pricing in Securities Markets FIE448 Banking and Financial Crisis FIE449 Financial Econometrics MBM400A Research for Brand Equity MBM402B Brand Equity MBM420 Brand Strategy MBM429 Service Innovation (ny kode: NBD?) MBM430 Global Business Venturing MRR 415/BUS401 Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising MRR413A/BUS425A Rekneskapsanalyse og verdivurdering MRR413B/BUS425B Verdsettelse med regnskapsanalyse STR404 Strategic Analysis STR421 Competitive Strategy STR425 Forhandlinger STR428 Konsernstrategi STR437 Team og teamledelse 16

21 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

22 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer RESEARCH DISTINCTION TRACK (RDT) - OPPFØLGING RETNINGSLINJER Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 15/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU vedtar retningslinjene for oppfølging av RDT-ordningen og RDT-porteføljen med de endringer og forslag som fremkommer i møtet. Bakgrunn: Research Distinction Track (RDT) ble innført som et løp i masterstudiet fra H14. Det uttalte målet med RDT var bl.a. å styrke rekrutteringen av egne studenter til doktorgradsutdanningen. forberede aktuelle studenter bedre til doktorgradsstudier. RDT-ordningen er av ulike grunner ikke fulgt skikkelig opp. I sak nr. 81/16 Research Distinction Track oppfølging drøftet PMU bl.a. om RDT skal fortsette eller legges ned. PMU var av den mening at man må prøve en gang til å gjennomføre ordningen etter intensjonene før den evt. opphører. Resultatet vil bli bestemmende for om RDT skal fortsette eller avsluttes. Et moment som må tas med i vurderingen av RDT er at i Stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning, signaliserer regjeringen at de vil stimulere til utvikling av tilbud til de mest talentfulle og motiverte studentene, herunder bruk av forskerlinjer i flere studier. PMU gjorde følgende vedtak i sak nr. 81/16: «Studieadministrativ avdeling (STA) lager i samarbeid med dekanen retningslinjer for oppfølging av RDT-ordningen og RDT-porteføljen. Retningslinjer må utformes både for STA og instituttene.» Som en oppfølging av vedtaket legges med dette forslag til retningslinjer for oppfølging av RDT-ordningen og RDT-porteføljen fram for PMU. 1

23 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer Forslaget er vedlagt og strukturert på følgende måte: Hovedstrukturen i RDT-ordningen Andre krav for å oppnå RDT utover kurskravene Forslag til retningslinjer RDT-ordningen fordelt på STA og instituttene Forslag til rutiner gjennomgang RDT-porteføljen fordelt på STA og instituttene. Retningslinjer for oppfølging av RDT-ordningen: Da RDT ble innført, ble retningslinjene for forskningsrettet løp lagt ut på nettsidene. På sidene ligger det et skjema der studentene kan registrere seg innen utgangen av sitt første semester på master. Den informasjonen har nådd ut til studentene. Mange registrerer seg på RDT, men de får verken automatisk eller manuell bekreftelse på at de er registrert på RDT. Første punkt i oppfølging av retningslinjene må være at studentene får enten en automatisk eller manuell bekreftelse fra Studieadministrativ avdeling (STA) på at de registrert på RDT. Deretter må STA hente ut navnelister på de som har registrert seg, sortere kandidatene på institutt og sende aktuell navneliste til aktuelt institutt. Disse listene må lages og sendes ut i slutten av hvert semester. En problemstilling tilknyttet disse navnelistene er at profil og institutt matcher ikke uten videre. PMU bes drøfte hvordan man best mulig kan fordele RDT-kandidater på ulike institutt. Så vidt en kan se, kan det være tre muligheter: 1. Prøve i størst mulig grad å matche profil og institutt og sende til det instituttet man tror passer best i forhold til aktuell profil. 2. Listene sendes til profilkoordinatorene som foreslår institutt på grunnlag av studentenes kursvalg, etc. 3. Studentene bes om å si noe om sine faglige interesser i registreringsskjemaet, eller alternativt krysse av for institutt i skjemaet. En annen problemstilling knyttet til navnelistene er at instituttene må ta ansvar for å følge opp «sine» RDT-kandidater. Det er opp til instituttene selv å finne ut hvem som skal ha RDTansvaret. Et forslag kan være PhD-koordinatoren på instituttet Stipendordningen Et annet tema PMU bes drøfte, er stipendordningen som en del av RDT-ordningen. Stipendordningen var tenkt som et middel til å oppmuntre de beste kandidatene til å velge RDT for således å nå NHH sitt mål om bl.a. økt rekruttering av egne studenter til PhD. Det har senere kommet fram ulike synspunkt på stipendordningen. 2

24 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer PMU bør drøfte følgende spørsmål: Skal det i det hele tatt være stipend tilknyttet RDT-ordningen? Skal disse være mange og små (som vedtatt, dvs NOK per kvalifisert kandidat) eller er det bedre å ha noen større som de aller beste kan konkurrere om? Hvis det skal være stipend, skal det være en fast post på NHH sitt budsjett hvert år som overføres til instituttene? Hvem skal i tilfelle ha ansvar for overføring av stipendmidler til instituttene? Hvor mye skal overføres til hvert institutt? Et fast beløp eller et beløp som avhenger av antall RDT-kandidater på instituttet? Dersom det skal være en stipendordning, må det være RDT-ansvarlig på hvert institutt, gjerne i samråd med for eksempel instituttleder eller instituttrådet, som har hovedansvaret for å vurdere hvem av instituttet sine RDT-kandidater som kvalifiserer til stipend. Skal stipendet i tilfelle tildeles studentene siste semester på masterstudiet? Andre spørsmål PMU bør diskutere: Bør fristen for å registrere seg på RDT være senere enn innen utgangen av første semester på masterstudiet? Det kan for eksempel være for å fange opp studenter som i løpet av mastergraden fatter interesse for et mer forskningsrettet løp. Retningslinjene som står ute på nettet, sier at studenter som har oppnådd RDT, markeres på masteravslutningen. Dette er i praksis vanskelig, siden masteroppgavene ikke er sensurert når avslutningen finner sted. Markeringen kan f.eks. erstattes av en nettside med oversikt over de som har oppnådd RDT hvert semester/år a la en «Dean s list». Dersom PMU går inn for en slik liste, må STA få ansvar for at den holdes oppdatert. Rutiner for oppfølging av RDT-porteføljen: RDT-porteføljen ble innført fra H14. Porteføljen har ikke vært gjenstand for systematisk gjennomgang siden den ble innført. En del av PMU sitt vedtak i sak nr. 81/16 var at det må utarbeides retningslinjer for systematisk gjennomgang og godkjenning av RDT-emner. I vedlagte forslag til rutiner for gjennomgang av RDT-porteføljen legges det opp til at porteføljen bør tas opp til vurdering en gang i året og behandles sammen med det øvrige emnetilbudet. Det er imidlertid viktig å sørge for at det ikke er for hyppige endringer, av hensyn til spørsmål om tilbakevirkende kraft, etc. RDT-porteføljen består av to kategorier emner: Metodeemner og avanserte emner. Metodeemnene er grunnleggende metode og samsvarer for en stor del, men ikke fullstendig, med de empiriske metodekursene masterstudentene kan velge mellom for å oppfylle obligatorisk krav om empirisk metode som del av hovedprofilen. PMU vedtok RDT-porteføljen før kravet om empirisk metodekurs som ble innført fra H15. PMU bes derfor drøfte om inndelingen i metodeemner og avanserte emner fremdeles er hensiktsmessig. 3

25 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer Nedenfor listes kriteriene som ble lagt til grunn for godkjenning av metodeemner og avanserte emner da RDT-ordningen ble innført. Kriterier for å godkjenne metodeemner innenfor RDT: Det skal være en sterk kobling mellom forskning og undervisning. I dette kan det ligge følgende elementer (hentet fra UHR rapporten Utdanning + FoU = sant (2010): Undervisningen skjer i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater. Kurset er tilknyttet et forskningsmiljø. Undervisningen utføres av aktive forskere. Undervisningen innebærer trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere. Ta aktivt del i analyse og diskusjon av vitenskapelige tekster (primært artikler fra sentrale forskningstidsskrift innen disiplinen/temaet). Få opplæring og praktisk trening i vitenskapelig metode gjennom forskning eller forskningsliknende oppgaver. I kursbeskrivelsene bør det stå spesifikt hvordan kurset forbedrer studentene sine forskningsferdigheter. Kriterier for å godkjenne avanserte emner innenfor RDT Tilsvarer kriteriene for å godkjenne metodeemner. I tillegg gjelder: - Delta i minst ett forskningsprosjekt eller en forskningsliknende øvelse som tellende del av karakteren i kurset. Kursbeskrivelsene bør si ganske detaljert hva forskningsfokuset til kursene er. - Avanserte kurs innenfor RDT må bygge på ett eller flere metodekurs innenfor RDT. Metodekursene som de avanserte kursene bygger på, må stå under «forhåndskunnskaper» i kursbeskrivelsene. PMU bes om å drøfte følgende: Er kriteriene for godkjenning av metodeemner og avanserte emner OK, eller trenger de revidering? I og med at det er forholdsvis mye overlapp mellom metodeemnene i RDT og de empiriske metodekursene, bør da kravene til metodeemnene vurderes i lys av at alle nå skal ta empirisk metode? 4

26 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Utkast retningslinjer for oppfølging av Research Distinction Track rev JIH-ME rev JIH.docx Retningslinjer for oppfølging av Research Distinction Track (RDT) RDT-ordningen Hovedstrukturen i RDT-ordningen: Studentene må velge fire emner fra en portefølje av utvalgte emner, hvorav minst ett skal være i metode og minst to skal være avanserte. Minst ett av de avanserte emnene må være innenfor hovedprofilen. Metodeemnene innenfor RDT er for en stor del tilsvarende de empiriske metodekursene innenfor hver profil. Avanserte emner må bygge på metodeemnet. En slik struktur fører gjerne til at både metodeemnet og ett av de avanserte emnene vil være i hovedprofilen. RDT ikke er en egen grad eller profil, men en anerkjennelse av at de studentene som gjennomfører løpet, har valgt et krevende studieløp. Andre krav for å oppnå RDT utover kurskravene: Studentene må ha karakteren B eller bedre på alle RDT-emner. Studentenes samlede karaktersnitt for hele mastergraden må være minst B (4.0). Masteroppgaven må være forskningsrettet, «med målsetning om å bli publisert i tidsskrift eller presentert på konferanse». Karakteren på masteroppgaven må være B eller bedre. Studentene må ha veileder fra NHH på masteroppgaven. (Det har i ettertid blitt laget egne regler for studenter på dobbelgradsprogrammer på dette punktet.) Studentene må levere oppgaven til normert tid. Forslag til retningslinjer RDT-ordningen Studieadministrativ avdeling (STA) Studentene registrerer seg via et elektronisk skjema på RDT-siden innen utgangen av første semester i masterstudiet. Registreringene legges automatisk i en egen mappe i Outlook. Studentene som har registrert seg til RDT, får bekreftelse på at registreringen er mottatt. Studieadministrativ avdeling (STA) henter ut navnene og lager navnelister til hvert enkelt institutt. Aktuell navneliste sendes aktuelt institutt. Forslag til retningslinjer RDT-ordningen instituttene Studieadministrativ avdeling (STA) henter ut navnene på studentene som har registrert seg på RDT og lager navneliste til hvert enkelt institutt. Aktuell navneliste blir sendt til aktuelt institutt. Navnelistene lages på grunnlag av registrert hovedprofil og viser hvilke studenter som kommer inn under hvilket institutt slik at hvert institutt får oversikt over «sine» RDT-kandidater. Instituttene skal følge opp «sine» RDT-kandidater.

27 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Utkast retningslinjer for oppfølging av Research Distinction Track rev JIH-ME rev JIH.docx Studenter som oppfyller kravene til RDT, får utmerkelsen Master of Science in Economics and Business Administration with Research Distinction på vitnemålet. Studenter som har oppnådd Research Distinction, markeres med et brev fra dekanen som legges sammen med vitnemålet når det sendes ut. Oppfølgingen skjer ved at instituttene vurderer sine RDTkandidaters «akademiske potensiale», bl.a. med henblikk på hvilke rekrutteringsbehov instituttene har til stipendiatstillinger. Instituttene skal også vurdere hvilke RDT-kandidater som kvalifiserer til stipend. Instituttene har et visst antall stipend å dele ut. Tildelingen av stipend baseres på vurdering av akademisk potensiale etter gjennomføring av minst to RDT-emner (15 studiepoeng). Studentene får tildelt stipendet fra «sitt» institutt siste semester på masterstudiet. Størrelsen på stipendene er i utgangspunktet satt til 5000 NOK per kvalifisert kandidat. Instituttene må selv holde oversikt på «sine» RDT-kandidater, hvem som vurderes som kvalifisert til å få stipend og hvem av disse som er kommet til sitt fjerde semester og skal få tildelt stipendet. Det er opp til instituttene å finne ut hvem som skal ha oversikten på instituttet sine RDT-kandidater og følge dem opp. Et forslag kan være PhD-koordinatoren på instituttet.

28 33/17 Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer - 15/ Research Distinction Track (RDT) - oppfølging retningslinjer : Utkast retningslinjer for oppfølging av Research Distinction Track rev JIH-ME rev JIH.docx RDT-porteføljen Forslag til rutiner gjennomgang RDT porteføljen Studieadministrativ avdeling (STA) RDT-porteføljen gjennomgås én gang i året. Endringer gjøres gjeldende fra og med neste kull (høst), og for tidligere kull dersom det ikke medfører ulempe for studentene Instituttene melder inn endringer i RDT-tilbudet (metodeemner og avanserte emner) sammen med det øvrige emnetilbudet. Kriterier for godkjenning av RDT-emner sendes ut sammen med brevet om innmelding av emnetilbudet. RDT-endringer sendes til profilkoordinatorene for godkjenning i sin profil slik det gjøres med det øvrige emnetilbudet. RDT-tilbudet oppdateres samtidig med det øvrige emnetilbudet. Forslag til rutiner gjennomgang RDT-porteføljen instituttene Instituttene må melde inn endringer i RDT-tilbudet (metodeemner og avanserte emner) sammen med innmelding av det øvrige emnetilbudet. Kriterier for godkjenning av RDT-emner sendes ut sammen med brevet om innmelding av emnetilbudet.

29 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret resultater for masterprogrammene STUDIEBAROMETERET RESULTATER FOR MASTERPROGRAMMENE Saksbehandler Even Vaular Arkivreferanse 14/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Programutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn: Studiebarometeret er NOKUTs årlige undersøkelse av studentenes vurderinger av studiekvalitet, motivasjon, tidsbruk, med mer. Fra hele landet deltar 2.-årsstudenter på bachelor og master, samt 5.-årsstudenter på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger. På NHH ble 2016-undersøkelsen sendt til 633 studenter på MØA og 66 på MRR. Svarprosenten var på hhv. 28 og 30 prosent. I undersøkelsen er det i hovedsak benyttet en Likert-skala fra 1 til 5, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Myndighetene forventer at institusjonene bruker resultatene fra Studiebarometeret til kvalitetssikring og forbedring av studieprogrammene. Resultater fra undersøkelsen inngår i Årsrapporten. Generelt Som tidligere år er tilbakemeldingene fra masterstudentene gode når det gjelder studieprogrammenes evne til å inspirere, og relevans for arbeidslivet. Studentene gir også høy score på overordnet tilfredshet med studiene. Både MØA-studentene og MRR-studentene bruker mer tid på egenstudier enn landssnittet for øk.adm.-fag på masternivå. Sammenlignet med tilsvarende utdanninger ved BI, UiA, NMBU og NTNU gjør NHH det bra (se tabell i vedlegg). For mer om resultatene fra 2016, se vedlagte rapporter. Resultatene er også lett tilgjengelige på hvor det er muligheter for å gjøre andre sammenlikninger enn dem som trekkes frem i saken og vedlagte tabeller. Vi vil videre i denne saken se på utvalgte tema og resultater fra Studiebarometeret. Faglig oppfølging og tilbakemeldinger Flere av spørsmålene med svakest resultat i undersøkelsen omhandler samhandlingen mellom studenter og faglig ansatte, og i hvilken grad studentene får medvirke (se tabell i vedlegg). Sett opp mot sammenlignbare studieprogram skårer vi likevel middels godt. MØA ligger noe under landsgjennomsnittet på faglige tilbakemeldinger, og noe over snittet på medvirkning. MRR har jevnt over noe bedre resultat enn MØA på disse spørsmålene. 1

30 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret resultater for masterprogrammene Å sikre god medvirkning og faglig oppfølging i emner med mange studenter er utfordrende. Det gir oss likevel ikke særlig grunn til å være fornøyde. Særlig er tilfredsheten blant våre studenter lav med både antall faglige tilbakemeldinger (3,0 poeng for MØA, 3,1 for MRR) og fagansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger (3,2 for MØA, 3,4 for MRR). Tilfredsheten med muligheten for å påvirke innhold og opplegg på studieprogrammene er også relativt lav (3,3 poeng for både MØA og MRR). Positivt er det at tilfredsheten til MRR-studentene har vært økende på alle spørsmålene hvor vi har resultater for flere år. Tilfredsheten med den faglige veiledningen har for eksempel gått opp med 0,6 poeng fra 2015, mens tilfredsheten med oppfølging av kritikk og synspunkter fra studentene har økt fra 2,6 poeng i 2014 til 3,9 i MØA har generelt opplevd en svak økning i tilfredshet fra 2015, men det er vanskelig å tillegge denne noen vekt, da den er så liten. Forventninger og studentenes forberedelser Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16, ) som regjeringen nylig la frem trekker blant annet frem høye ambisjoner på studentenes vegne som viktig for utdanningskvaliteten. Studiebarometeret har i 2016-undersøkelsen for første gang med spørsmål om hvilke forventninger studentene opplever fra de faglige ansatte. MØA peker seg ut med et relativt svakt resultat (3,3 poeng, mot landssnittet på 3,8) på forventningene om at studentene deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter. Dette kan peke på to forhold: 1) Vi er ikke dyktige nok til å kommunisere forventninger til studentene, og/eller; 2) undervisnings- og arbeidsformene som preger MØA legger i for liten grad opp til aktiv deltakelse1. Mantraet fra myndighetene er at institusjonene må legge om mot mer studentaktive læringsformer. Selv om masterstudentene ved NHH i stor grad er motivert for studieinnsats (4,2 poeng for MØA, 3,9 for MRR) og opplever at studieinnsatsen deres er høy (4,1 for MØA, 4,0 for MRR), møter de bare middels godt forberedt til undervisningen (3,5 poeng for MØA, 3,2 for MRR). Et høyt arbeidspress og krevende studier påvirker kanskje hvorvidt studentene føler de stiller forberedt til undervisning eller ikke. Til en viss grad kan det også speile forventningene til/behovet for studentenes aktive deltakelse i undervisnings- og arbeidsformene som benyttes i dag. Studentenes forventninger til seg selv og egne karakterer tilsier at det er mange som har høye ambisjoner. Om lag halvparten av MØA- og MRR-studentene oppgir at de har som mål å ha karakterer som er noe over gjennomsnittet, mens hele 42 prosent av MØA-studentene og 35 prosent av MRR-studentene har som karaktermål å havne godt over gjennomsnittet. Det er åpenbart at prosent ikke kan ha karakterer over gjennomsnittet, og viser hvilket karakterpress det er blant studentene. De oppgir også at det i stor grad er krevende å nå karaktermålene (4,3 poeng for både MØA og MRR). Læringsutbytte Masterstudentene ved NHH viser stor tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder evne til å jobbe selvstendig (4,3 poeng for MØA, 4,2 for MRR), teoretisk kunnskap (4,2 for MØA, 4,1 for MRR), samarbeidsevne (4,2 for MØA, 4,0 for MRR) og skriftlig kommunikasjon (4,1 for MØA og 4,0 for MRR). Ikke alle indikatorene er like relevante for våre studieprogram. Det er for eksempel ikke et mål å sikre MØA-studentene yrkes- og fagspesifikke ferdigheter (3,3 poeng). Til tross for dette skårer som kjent MØA svært godt på spørsmålene om yrkesrelevans. Undersøkelsen sendes også ut før de fleste MØA-studentene har begynt på 1 Underforstått: En student som opplever stor grad av undervisnings- og arbeidsformer som krever engasjement fra studentene, vil trolig i større grad oppleve en forventning om aktiv deltakelse. 2

31 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret resultater for masterprogrammene masteroppgaven, noe som påvirker tilfredsheten med egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid (3,5 poeng for MØA, 3,3 for MRR). Mer relevant er tilfredsheten med muntlig kommunikasjonsevne (3,4 poeng for MØA, 3,1 for MRR) som ligger noe under landsgjennomsnittet. Resultatet underbygges av Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016, hvor kandidatene også blir spurt om hvilke egenskaper studiet har gjort dem bedre på. Her ligger muntlig presentasjonsteknikk et stykke bak andre indikatorer på læringsutbytte, som skriftlige kommunikasjonsferdigheter, teoretisk basiskompetanse og analytiske evner. Nye tema i 2016 Nytt for 2016-undersøkelsen er at det stilles spørsmål om bruk av digitale verktøy og medier, og om internasjonalisering i studieprogrammene. Temaet internasjonalisering går blant annet inn på undervisningsspråk, forelesere, pensum og ikke minst internasjonale studenter. MRRstudentene oppgir ikke overraskende å møte mindre internasjonalisering i sitt studieprogram. MØA-studentene er, ikke uventet, godt informert om utvekslingsmuligheter, mens det som overrasker noe er at MØA-studentene i så liten grad sier seg enig i at de «ofte deltar på faglige aktiviteter med internasjonale studenter» (2,8 poeng). Det er likevel godt over landssnittet på 2,1, men noe lavere enn siviløkonom-studenter ved BI Oslo og UiA (begge 3,0 poeng). For masterstudentene våre er digitale verktøy og medier viktige praktiske hjelpemidler i studiene. De gjør det lettere å samarbeide og gir frihet, men bidrar i mindre grad til motivasjon og økt arbeidsinnsats og økt struktur på studiearbeidet. Aller minst betydning har digitale verktøy og medier for kreativt arbeid med fagene. Det er usikkert hva vi kan hente ut av spørsmålene om digitale verktøy og medier. Digitale verktøy og medier kan være så mangt, fra studentenes bruk av egen bærbare pc, til verktøy som It s Learning eller tilbud som strømming av forelesninger. I tillegg til denne uklarheten, sier resultatene oss lite om tilfredsheten rundt bruk av digitale verktøy og medier i studieprogrammene. Det nærmeste vi kanskje kommer dette er spørsmålet om digitale verktøy/medier øker kvaliteten på studentenes utdanning. Her er MØA (4,2 poeng) hakket hvassere enn tilsvarende studieprogram ved BI, UiA, NTNU og NMBU. MRR (4,0) er omtrent på samme nivå som utdanningene i Agder (UiA) og Oslo (BI). Konklusjon Studiebarometeret 2016 viser at studentene fortsatt opplever studiene ved NHH som relevante og av høy kvalitet. Samtidig viser undersøkelsen at det er potensiale for forbedring. Programutvalget bør diskutere om det er ønskelig å utarbeide tiltak for å styre utviklingen i ønsket retning. Fyll leder/dekan. Leder/dekan 3

32 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret vedlegg til sak i PMU.docx Studiebarometeret 2016 resultater for masterprogrammene Vedlegg til sak i Programutvalget for masterutdanningene, 17. mars Studiebarometeret Svarprosent MØA og MRR 100% 80% 60% 40% 20% 0% MØA MRR 2016 Figur 1 Hovedområder MØA ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Figur

33 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret vedlegg til sak i PMU.docx Hovedområder MRR ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Figur 3 Tabell 1 MEDVIRKNING OG INTERAKSJON STUDENTER FAGLIG ANSATTE MØA MRR 3,0 3,2 3,3 3,7 3,3 3,5 3,1 3,4 3,6 3,6 3,3 3,9 Hvor tilfreds er du med: Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Den faglige oppfølgingen Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Øk.adm.studier MA 3,2 3,4 3,5 3,8 3,2 3,3 Tabell 2 FORVENTNINGER FRA FAGLIG ANSATTE TIL STUDENTENE 2016 MØA MRR Øk.adm.studier MA 3,9 3,8 3,3 3,7 4,1 3,9 3,9 4,2 3,9 3,9 3,7 3,8 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student 1 Spørsmålene i tabellen er hentet fra ulike hovedområder. Fargene indikerer positiv (grønn) og negativ (rød) differanse til landsgjennomsnittet.

34 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret vedlegg til sak i PMU.docx Tabell 3 Sammenligning av resultater i Studiebarometeret 2016 NHH vs. andre institusjoner Skala 1-5, der 5 angir størst grad av tilfredshet eller enighet med påstander Hovedområder + utvalgte spørsmål (i kursiv) Masterstudiet i økonomi og administrasjon, NHH Master i økonomi og ledelse (siv.øk), BI Oslo Master i økonomi og administrasjon (siv.øk), UiA Master i økonomi og administrasjon, NTNU Master i økonomi og administrasjon, NMBU Studie- og læringsmiljø Medvirkning 4,0 4,1 3,8 3,8 3,5 3,5 3,4 3,2 3,5 3,5 Studiets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Undervisning og veiledning Eksamens- og vurderingsformer Eget læringsutbytte 4,3 4,2 4,0 4,2 3,9 4,5 4,2 3,9 4,2 4,2 3,5 3,5 3,6 3,3 3,2 3,9 4,0 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8 3,6 3,8 3,6 Overordnet tilfredshet med studiet 4,4 4,3 3,9 4,2 4,4 Forventninger om aktiv deltakelse i organiserte læringsaktiviteter Om studentene møter godt forberedt til undervisningen 3,3 3,8 3,8 3,6 3,3 3,5 3,8 3,9 3,4 3,4 Total faglig tidsbruk, timer per uke. Om studentene ofte deltar på faglige aktiviteter med int. studenter Om studentene er godt informert om utvekslingsmuligheter 43,0 47,0 40,5 41,3 38,2 2,8 3,0 3,0 1,4 1,8 4,5 4,4 3,7 3,2 3,4 Om bruk av digitale verktøy/medier øker kvaliteten på studentenes utdanning 4,2 3,8 4,1 3,6 4,0

35 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret vedlegg til sak i PMU.docx Tabell 4 Sammenligning av resultater i Studiebarometeret 2016 NHH vs. andre institusjoner Skala 1-5, der 5 angir størst grad av tilfredshet eller enighet med påstander Hovedområder + utvalgte spørsmål (i kursiv) Studie- og læringsmiljø Medvirkning Masterstudiet i regnskap og revisjon, NHH Master i regnskap og revisjon, BI Oslo Master i regnskap og revisjon (siv.øk), UiA 4,0 3,5 3,9 3,1 3,8 Studiets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Undervisning og veiledning Eksamens- og vurderingsformer Eget læringsutbytte 4,3 4,7 3,6 4,2 3,6 4,3 3,5 3,9 3,9 4,5 3,3 3,5 3,7 4,2 3,6 4,1 3,7 Forventninger om aktiv deltakelse i organiserte læringsaktiviteter Om studentene møter godt forberedt til undervisningen 3,9 3,3 2,6 3,2 3,5 3,7 Total faglig tidsbruk, timer per uke. Om studieprogrammet består av emner som henger godt sammen Om studentene er godt informert om utvekslingsmuligheter 44,3 46,9 38,9 4,3 3,5 4,5 3,7 2,2 3,3 Om bruk av digitale verktøy/medier øker kvaliteten på studentenes utdanning 4,0 4,0 4,1 Overordnet tilfredshet med studiet For å sammenligne flere resultater, se 3,5 3,9

36 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Masterstudiet i økonomi og administrasjon Antall besvarelser: 180 Svarprosent: 28% S

37 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf Studiebarometeret 2016 OM UNDERSØKE Masterstudiet i økonomi og administrasjon Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no. NOKUT gje på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Om rapporten Rapporten er laget for å hjelpe institusjonene i kvalitetsarbeidet, institusjonene får i tillegg program/enheter med færre enn 6 svarende. Noen få spørsmål er ikke inkludert i rapporten finnes i rådataene. Tallene i rapporten kan i noen tilfeller avvike noe fra tallene i nettportale sammen data for de to siste årene for små programmer i nettportalen. Hvem inngår? Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og gikk ut til ca stude sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble inviter Om svarprosenten Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har start frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet, er på ca. 5 prosent. De aller fleste responden Tema for undersøkelsen Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg finnes mange spørsmål om e og stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Unnt praksis. Skjemaet baserer seg på erfaringer fra norske og utenlandske spørreskjema, og er primært en 5-delt Likert-skala, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mulig å sammenligne studieprogram mellom institusjoner. Portalen er studentenes oppfatninger av kvaliteten tallene blir publisert på nettportalen 6. februa m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høyre under Mer informasjon:

38 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf Studiebarometeret 2016 FORKLARINGSS Masterstudiet i økonomi og administrasjon I denne rapporten presenteres resultatene fra Studiebarometeret Øverst til venstre står na Resultatene presenteres tematisk, slik det fremgår av overskriften øverst på hver side. Informasj rapporten. TOPP OG BUNN På side 4 vises de fem spørsmålene som skårer høyest og lavest i undersøkelsen. Grønt indikerer de mest positive resultatene, mens rødt de mest negative. På side 5 vises de fem spørsmålene som avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet. RESULTATER PÅ HOVEDOMRÅDER Rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelsens hovedområder. Indikatorene er beregnet ved å legge sammen vurderingen av alle enkeltspørsmålene innenfor hvert tema og er gjennomsnittsverdier for studieprogrammet. Til høyre for figuren sammenlignes resultatene med fjorårets tall, gjennomsnitt for institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Grønt indikerer positive avvik, mens rødt indikerer negative avvik. RESULTAT OPPDELT PÅ UNDERENHET Hoveddelen av rapporten består av resultater på enkeltspørsmål. Øverst på hver side vises hvilket hovedområde spørsmålene tilhører. Resultatene blir presentert grafisk som frekvenser (dvs svarfordeling). Positive svar er markert med grønne farger, mens svar i lavere kategorier markert med gule/oransje/røde farger. Svaralternativet Vet ikke er ikke inkludert i svarfordelingen, men denne andelen vises til høyre for figuren. Lengst til høyre for figuren sammenlignes studieprogrammet med resultatet fra 2015, institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Til venstre for figuren vises gjennomsnitt for spørsmålet.

39 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf HOVEDOMRÅDE Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere en Undervisning og Veiledning 3,5 Studie- og læringsmiljø 4 Medvirkning 3,6 Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Eksamens- og vurderingsformer 3,9 Eget læringsutbytte 3,8 Eget engasjement 3,9 Forventninger 3,

40 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf TOPP OG BUNN Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene. Spørsmål I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er faglig utfordrende I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: - Krevde forståelse og resonnement I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Hvor tilfreds er du med: - Den faglige veiledningen Hvor tilfreds er du med: - De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 1 2

41 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon STØRST AVVIK F GJENNOMSNITT Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Hvor tilfreds er du med: - De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Muntlig kommunikasjonsevne I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter -3-2

42 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf STØRST AVVIK F Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg møter godt forberedt til undervisningen Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Samarbeidsevne Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Skriftlig kommunikasjonsevne Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er stimulerende Hvor tilfreds er du med: - Studieadministrasjon og informasjon Hvor tilfreds er du med: - IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: - Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) Hvor tilfreds er du med: - Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) -3-2

43 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf UNDERVISNING Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende* 3,8 4 Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,7 3 5 Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 4,1 5 Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,0 4 De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,2 5 Den faglige veiledningen 3, % % Ikke tilfreds (1) 50% (2) (3) Svært tilfreds (5) *Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig an

44 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf STUDIE- OG LÆ Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 4,1 3 5 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet 4,3 Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet 3,7 2 7 Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 3,9 Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 4,1 3 Bibliotek og bibliotekstjenester 4,2 5 IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) 4,0 Studieadministrasjon og informasjon 3, % % Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 34 50% (2) (3)

45 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf MEDVIRKNING Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 3, Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 3,5 7 9 Det lokale studentdemokratiet 3, % % Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 35 50% (2) (3)

46 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf STUDIEPROGRA INSPIRERE Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Er stimulerende 4, Er faglig utfordrende 4,6 Bidrar til min motivasjon for studieinnsats 4,1 3 5 Består av emner som henger godt sammen 4, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

47 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf RELEVANS FOR Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,5 8 Gir gode jobbmuligheter 4,7 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,4 Har godt samarbeid med arbeidslivet 4, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

48 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf EKSAMENS- OG Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: Gns. Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 4,1 Krevde forståelse og resonnement 4,4 3 6 Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning 4,0 Krevde at du tenkte kreativt/nytt 3,4 5 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver 3, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

49 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf EGET LÆRINGSU Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Gns. Teoretisk kunnskap 4, Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 3,9 Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 3, Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 3,3 5 Evne til refleksjon og kritisk tenking 3,9 6 Samarbeidsevne 4,2 3 Muntlig kommunikasjonsevne 3, Skriftlig kommunikasjonsevne 4, Evne til å tenke nytt 3,5 2 Evne til å arbeide selvstendig 4, % % Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 50% (2) (3)

50 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf MÅL TIL KARAK Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Hvilket mål har du til dine karakterer? Kun å stå 1% Noe over ståkarakter 0% På gjennomsnittet 8% Noe over gjennomsnittet 49% Godt over gjennomsnittet 42% 0% 25% 50% Det er krevende å nå karaktermålene mine: I liten grad (1) (2) (3) 1% 2% 14% (4) 33% I stor grad (5) 49% 0% 25% 50%

51 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf EGET ENGASJEM Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg er motivert for studieinnsats 4, Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys 3,8 4 Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,5 Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy 4, % 39 25% Ikke enig (1) 50% (2) (3)

52 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf FORVENTNINGE Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student 3,9 5 De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter 3,8 6 De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter 3,3 5 De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student 3, % 22 25% I liten grad (1) (2) (3)

53 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf OVERORDNET T Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,6 4 5 Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 4,4 10 0% % Ikke enig (1) 50% (2) (3)

54 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf INTERNASJONA Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk 4, Studieprogrammet har ofte hatt utenlandske (gjeste)forelesere 3, Pensum er hovedsakelig på engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) 4,3 5 Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet 3,6 Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter 2,8 Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet 4, % % I liten grad (1) (2) (3)

55 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf UNDERVISNING ARBEIDSFORMER Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? Gns. Forelesning 4,9 8 Seminar 2,4 12 Gruppe uten lærer 2,5 15 Skriftlig arbeid til innlevering 4,4 8 Prosjektarbeid 3,6 Feltarbeid / egen datainnhenting 1,7 Laboratorieøving 1,5 Annen praktisk øving 1,8 Case 3,5 Simulering/rollespill 1,5 Praksisperioder 0,7 Digitale arbeidsformer 2, % % Brukes ikke I stor grad (5) 30 50% I liten grad (1

56 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf UNDERVISNING ARBEIDSFORMER Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad bidrar disse undervisnings- og arbeidsformene til din læring? Gns. Forelesning 4, Seminar 3,3 Gruppe uten lærer 3, Skriftlig arbeid til innlevering 4, Prosjektarbeid 3,9 7 Feltarbeid / egen datainnhenting 3,3 12 Laboratorieøving 3,1 Annen praktisk øving 3, Case 3, Simulering/rollespill 2,8 Praksisperioder 3,4 Digitale arbeidsformer 3, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

57 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf BRUK AV DIGITA Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier? Gns. De er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag 4, De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter 4, De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil 4,5 De åpner for nye måter å lære pensum på 4,1 De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min 3, De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene 3,7 5 8 De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene 3,4 De øker kvaliteten på utdanningen min 4, % % I liten grad (1) (2) (3)

58 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MØA.pdf TIDSBRUK PÅ FA Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Her ba vi studentene fordele sin totale studieinnsats. De ble bedt om å anslå hvor mange på: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) 15,5 Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) Betalt arbeid 27,6 4, Gjennomsnittverdiene på tidsbruk angis over. Tallene er gruppert i figuren under. I spørre 80 for faglige aktiviteter eller verdier større enn 50 for betalt arbeid. Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) Betalt arbeid % 0 25% 1-9, , ,9

59 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Masterstudiet i regnskap og revisjon Antall besvarelser: 20 Svarprosent: 30% STUD

60 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 OM UNDERSØKELSE Masterstudiet i regnskap og revisjon Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no. NOKUT gje på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Om rapporten Rapporten er laget for å hjelpe institusjonene i kvalitetsarbeidet, institusjonene får i tillegg program/enheter med færre enn 6 svarende. Noen få spørsmål er ikke inkludert i rapporten finnes i rådataene. Tallene i rapporten kan i noen tilfeller avvike noe fra tallene i nettportale sammen data for de to siste årene for små programmer i nettportalen. Hvem inngår? Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og gikk ut til ca stude sitt femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger, ble inviter Om svarprosenten Svarprosenten som vises i denne rapporten baserer seg på alle respondenter som har start frem til spørsmålet om overordnet tilfredshet, er på ca. 5 prosent. De aller fleste responden Tema for undersøkelsen Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg finnes mange spørsmål om e og stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Unnt praksis. Skjemaet baserer seg på erfaringer fra norske og utenlandske spørreskjema, og er primært en 5-delt Likert-skala, der 5 er mest fornøyd / mest enig. Studiebarometeret.no I nettportalen er det mulig å sammenligne studieprogram mellom institusjoner. Portalen er studentenes oppfatninger av kvaliteten tallene blir publisert på nettportalen 6. februa m.m.) per spørsmål per studieprogram (klikk på «> Detaljert informasjon» til høyre under Mer informasjon:

61 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 FORKLARINGSSIDE Masterstudiet i regnskap og revisjon I denne rapporten presenteres resultatene fra Studiebarometeret Øverst til venstre står na Resultatene presenteres tematisk, slik det fremgår av overskriften øverst på hver side. Informasj rapporten. TOPP OG BUNN På side 4 vises de fem spørsmålene som skårer høyest og lavest i undersøkelsen. Grønt indikerer de mest positive resultatene, mens rødt de mest negative. På side 5 vises de fem spørsmålene som avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet. RESULTATER PÅ HOVEDOMRÅDER Rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelsens hovedområder. Indikatorene er beregnet ved å legge sammen vurderingen av alle enkeltspørsmålene innenfor hvert tema og er gjennomsnittsverdier for studieprogrammet. Til høyre for figuren sammenlignes resultatene med fjorårets tall, gjennomsnitt for institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Grønt indikerer positive avvik, mens rødt indikerer negative avvik. RESULTAT OPPDELT PÅ UNDERENHET Hoveddelen av rapporten består av resultater på enkeltspørsmål. Øverst på hver side vises hvilket hovedområde spørsmålene tilhører. Resultatene blir presentert grafisk som frekvenser (dvs svarfordeling). Positive svar er markert med grønne farger, mens svar i lavere kategorier markert med gule/oransje/røde farger. Svaralternativet Vet ikke er ikke inkludert i svarfordelingen, men denne andelen vises til høyre for figuren. Lengst til høyre for figuren sammenlignes studieprogrammet med resultatet fra 2015, institusjonen og med nasjonale gjennomsnitt. Til venstre for figuren vises gjennomsnitt for spørsmålet.

62 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 HOVEDOMRÅDER Masterstudiet i regnskap og revisjon Enkeltpørsmålene i undersøkelsen er gruppert i hovedområder. Hvert hovedområde består av flere en Undervisning og Veiledning 3,6 Studie- og læringsmiljø 4 Medvirkning 3,6 Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Eksamens- og vurderingsformer Eget læringsutbytte 3,7 Eget engasjement 3,8 Forventninger

63 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 TOPP OG BUNN Masterstudiet i regnskap og revisjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som blir vurdert høyest og lavest av studentene. Spørsmål I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er faglig utfordrende Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg møter godt forberedt til undervisningen Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Muntlig kommunikasjonsevne Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 1 2

64 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i regnskap og revisjon STØRST AVVIK FRA GJENNOMSNITT Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Har godt samarbeid med arbeidslivet Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: - Krevde at du tenkte kreativt/nytt I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Gir gode jobbmuligheter Hvor tilfreds er du med: - Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til å tenke nytt Hvor tilfreds er du med: - Det lokale studentdemokratiet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg møter godt forberedt til undervisningen Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Muntlig kommunikasjonsevne -3-2

65 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 STØRST AVVIK FRA Masterstudiet i regnskap og revisjon Nedenfor vises de fem enkeltspørsmålene som avviker mest positivt og mest negativt sammenlignet I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: - Krevde at du tenkte kreativt/nytt Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Hvor tilfreds er du med: - Den faglige veiledningen I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: - Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver Hvor tilfreds er du med: - Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Består av emner som henger godt sammen Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er motivert for studieinnsats Hvor tilfreds er du med: - Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig -3-2

66 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 UNDERVISNING OG Masterstudiet i regnskap og revisjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende* 3,9 Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,5 Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 4,1 5 Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 3,1 5 De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,4 6 6 Den faglige veiledningen 3, % % Ikke tilfreds (1) 4 50% (2) (3) Svært tilfreds (5) *Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig an

67 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 STUDIE- OG LÆRING Masterstudiet i regnskap og revisjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 4,2 10 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet 4,3 10 Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet 3,6 Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 3,6 20 Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 4,1 21 Bibliotek og bibliotekstjenester 4,3 IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) 4, Studieadministrasjon og informasjon 4, % % Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 50% (2) (3)

68 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 MEDVIRKNING Masterstudiet i regnskap og revisjon Hvor tilfreds er du med: Gns. Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 3,3 Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 3,9 Det lokale studentdemokratiet 3, % % Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 50% (2) (3)

69 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i regnskap og revisjon STUDIEPROGRAMME INSPIRERE I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Er stimulerende 4,3 5 Er faglig utfordrende 4,7 Bidrar til min motivasjon for studieinnsats 4,0 Består av emner som henger godt sammen 4, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

70 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 RELEVANS FOR ARB Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Gns. Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,9 15 Gir gode jobbmuligheter 4,8 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,7 Har godt samarbeid med arbeidslivet 4, % 25% I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

71 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 EKSAMENS- OG VUR Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad mener du at eksamens- og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: Gns. Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 4,0 Krevde forståelse og resonnement 4,5 5 Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning 4,4 Krevde at du tenkte kreativt/nytt 4,2 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver 3, % 53 25% I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

72 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 EGET LÆRINGSUTB Masterstudiet i regnskap og revisjon Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Gns. Teoretisk kunnskap 4, Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 3,4 5 Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 3,3 16 Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 3,7 15 Evne til refleksjon og kritisk tenking 4,0 5 Samarbeidsevne 4,0 Muntlig kommunikasjonsevne 3,1 5 Skriftlig kommunikasjonsevne 4,0 Evne til å tenke nytt 3,5 Evne til å arbeide selvstendig 4, % 25% Ikke tilfreds (1) Svært tilfreds (5) 50% (2) (3)

73 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 MÅL TIL KARAKTER Masterstudiet i regnskap og revisjon Hvilket mål har du til dine karakterer? Kun å stå 0% Noe over ståkarakter 0% På gjennomsnittet 15% Noe over gjennomsnittet 50% Godt over gjennomsnittet 35% 0% 25% 50% Det er krevende å nå karaktermålene mine: I liten grad (1) 0% (2) 10% (3) 10% (4) 25% I stor grad (5) 55% 0% 25% 50%

74 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 EGET ENGASJEMEN Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg er motivert for studieinnsats 3,9 5 Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys 4,1 Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,2 Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy 4, % 40 25% Ikke enig (1) 50% (2) (3)

75 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 FORVENTNINGER Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student 4,1 5 De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter 3,9 5 De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter 3,9 5 De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student 4, % 53 25% I liten grad (1) (2) (3)

76 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 OVERORDNET TILFR Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,8 Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 4, % 30 25% Ikke enig (1) 50% (2) (3)

77 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 INTERNASJONALISE Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Gns. Engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk 3,2 10 Studieprogrammet har ofte hatt utenlandske (gjeste)forelesere 3,6 10 Pensum er hovedsakelig på engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) 3,4 5 Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet 2,2 Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter 1,4 Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet 3, % 37 25% I liten grad (1) (2) (3)

78 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i regnskap og revisjon UNDERVISNINGS- O 1/2 I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? Gns. Forelesning 5,0 100 Seminar 0,7 Gruppe uten lærer 1,8 Skriftlig arbeid til innlevering 4,3 Prosjektarbeid 1,8 Feltarbeid / egen datainnhenting 0,7 Laboratorieøving 0,3 Annen praktisk øving 1,2 Case 3,3 5 Simulering/rollespill 0,6 Praksisperioder 0,4 Digitale arbeidsformer 2, % 16 25% Brukes ikke I stor grad (5) 32 50% I liten grad (1

79 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 Masterstudiet i regnskap og revisjon UNDERVISNINGS- O 2/2 I hvilken grad bidrar disse undervisnings- og arbeidsformene til din læring? Gns. Forelesning 4, Seminar 3,4 20 Gruppe uten lærer 3,2 Skriftlig arbeid til innlevering 4,0 Prosjektarbeid 3,4 Feltarbeid / egen datainnhenting 3,0 Laboratorieøving 2,5 Annen praktisk øving 3,3 Case 3, Simulering/rollespill 2,2 20 Praksisperioder 2,7 33 Digitale arbeidsformer 3, % % I liten grad (1) I stor grad (5) 50% (2) (3)

80 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 BRUK AV DIGITALE Masterstudiet i regnskap og revisjon I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier? Gns. De er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag 4,5 5 5 De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter 4,2 5 5 De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil 4,5 5 De åpner for nye måter å lære pensum på 4,0 10 De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min 3,5 10 De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene 3,6 5 De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene 3,2 5 De øker kvaliteten på utdanningen min 4,0 5 0% % I liten grad (1) (2) (3)

81 34/17 Studiebarometeret resultater for masterprogrammene - 14/ Studiebarometeret resultater for masterprogrammene : Studiebarometeret Resultater MRR.pdf Studiebarometeret 2016 TIDSBRUK PÅ FAGL Masterstudiet i regnskap og revisjon Her ba vi studentene fordele sin totale studieinnsats. De ble bedt om å anslå hvor mange på: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) 14,5 Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) 29,9 Betalt arbeid 6, Gjennomsnittverdiene på tidsbruk angis over. Tallene er gruppert i figuren under. I spørre 80 for faglige aktiviteter eller verdier større enn 50 for betalt arbeid. Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) 15 5 Betalt arbeid % % 1-9, , ,9

82 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 RESULTATER FRA ARBEIDSMARKEDSUNDERSØKELSEN 2016 Saksbehandler Even Vaular Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Programutvalget tar rapporten til orientering. Bakgrunn: Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 ble sendt ut til alle kandidater som ble uteksaminert våren Undersøkelsen ble sendt ut 16. desember 2016 og var aktiv i én måned. Det kom inn 343 svar som gir en samlet svarprosent på 58 prosent. Svarprosent for siviløkonomene og MSc-kandidatene var på henholdsvis 62,6 og 60,5 prosent, mens MRR-kandidatenes oppslutning var på 34,7 prosent. Resultatene fra undersøkelsen er nå ferdig analyserte og rapporten fra undersøkelsen ferdigstilt. I år har vi for første gang delt rapporteringen fra undersøkelsen i to, med en kortversjon laget for et eksternt publikum (vedlegg 1), og en større rapport ment for NHHs interne oppfølging (vedlegg 2). Den eksterne versjonen ble sluppet i begynnelsen av februar, med positiv presseomtale i Dagens Næringsliv. Hoveddelen av den større rapporten omhandler resultatene for MØA. Resultatene for MRR presenteres i et eget kapittel. Følgende sammendrag av resultater og funn presenteres i rapporten: Kort om kandidatene fra Master i økonomi og administrasjon (se kommentarer i rapporten) Et halvt år etter endt utdanning var 86,7 prosent av 2016-kandidatene fra master i økonomi og administrasjon (MØA) i arbeid. Av disse var 95 prosent i relevant arbeid, og 91,6 prosent hadde fast stilling. Menn fant i større grad relevant arbeid (97,5 %) enn kvinner (89,9 %). Nærmere to av tre MØA-kandidater hadde sikret seg jobb ved fullført utdanning. MØA-kandidater i arbeid er i stadig større grad å finne i privat sektor (92,5 % i 2016). To av tre jobber i bransjene revisjon, konsulent og bank/forsikring/finans. Om lag 8 prosent av MØA-kandidatene fra 2016 fant seg jobb i utlandet. I Norge er Oslo klart viktigste arbeidsmarked, med Bergen som en god nummer to. 6 prosent jobber i egen bedrift. Kvinner er tydelig underrepresentert blant gründerne. Fra 2015 til 2016 sank brutto grunnlønn for MØA-kandidatene med 0,4 prosent til kr, men økning i tilleggsytelser gav en svak vekst i totallønnen på 0,9 prosent til kr. Kvinner oppgir lavere brutto grunnlønn og tilleggsytelser enn menn. Største forskjellen ligger i mottatte tilleggsytelser, der kvinner lå om lag 30 prosent lavere enn menn i Menn får bedre betalt for å være konsulent i konsulentbransjen og revisor i revisjonsbransjen enn kvinner. 1

83 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 MØA-kandidater uten jobb eller relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) begynner trolig seinere med jobbsøkingen, men bruker flere ulike kanaler i jobbsøkingen, søker flere stillinger og går på flere førstegangsintervjuer enn kandidater med relevant arbeid. MØA-kandidater med relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) har i større grad brukt kanaler der de møter representanter for bedriftene ansikt til ansikt, som bedriftspresentasjonene til NHHS og Karrieredagen. Arbeidsoppgaver og utviklings- og karrieremuligheter er de viktigste faktorene som motiverer kandidatenes jobbsøking. MØA-kandidater i relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) mener karakterer og grad fra NHH var viktigste faktorer som sikret dem intervju, mens inntrykk ved intervjuet var klart viktigst i å sikre dem jobbtilbud. MØA-kandidater uten jobb eller relevant arbeid trekker frem for lite arbeidspraksis som viktigste årsak til at det hadde vært vanskelig å finne jobb. Ni av ti MØA-kandidater er generelt fornøyde med kvaliteten i studiet. 95 prosent sier seg enig i at studiet gav dem relevant teoretisk basiskunnskap og forbedret deres analytiske evner, mens kun 28 prosent er enig i at deres muntlige presentasjonsteknikk ble forbedret. MØA-kandidatene etterlyser et større fokus på å bygge IT-, teknologi- og digitaliseringskompetanse i studiet. Flere av MØA-kandidatene ønsker at undervisningen i større grad relateres til virkeligheten, med dagsaktuelle problemstillinger, og at teori og modeller i større grad relateres til praksis. Kort om kandidatene fra Master i regnskap og revisjon I 2016 fikk 83,9 prosent av MRR-kandidatene som var i arbeid etter seks måneder, jobb før de var ferdige på studiene. Dette er en noe lavere andel enn i 2015 og Over halvparten hadde fått sitt første tilbud om jobb innen de var ferdige med det første året på masterstudiet. Åtte av ti MRR-kandidater som var i arbeid etter seks måneder, sikret seg arbeid gjennom jobbannonser på internett, bedriftspresentasjoner ved Næringslivsutvalget (NHHS) eller direkte kontakt med bedriftene. Gjennomsnittlig totallønn lå i 2016 på om lag kroner over MØA-snittet. Brutto grunnlønn er noe høyere og tilleggsytelsene vesentlig høyere for MRR-kandidatene. 86 prosent av 2016-kandidatene sier seg enig i at de generelt er fornøyd med kvaliteten på studiet. Like mange er enige i at deres analytiske evner ble styrket gjennom studiet, mens om lag ni av ti er fornøyde med teoretisk basiskompetanse og evne til å håndtere nye og ukjente problemstillinger. Bare 24 prosent er enige i at studiet har forbedret deres muntlige presentasjonsteknikk. 1 Blant 2016-kandidatene fra masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) var 94 prosent i arbeid et halvt år etter endt utdanning. Av disse var det kun 3,2 prosent som mente stillingen ikke var relevant for utdanningen. 93,5 prosent arbeidet i privat sektor og 9 av 10 i revisjonsbransjen. Samtlige kandidater var i fast stilling. Resultatene samsvarer godt med gjennomsnittet de siste tre årene. 96,8 prosent av MRR-kandidatene i jobb hadde sin arbeidsplass i Norge, mot samtlige kandidater som deltok i undersøkelsene i 2014 og ,3 prosent fant jobb i Oslo, 28,6 prosent i Bergen og 32,1 prosent i andre deler av landet. Over tid1 har Bergen vært et like viktig arbeidsmarked som Oslo, og 4 av 10 kandidater har funnet jobb andre steder i landet. Gjennomsnitt

84 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 MRR-kandidatene etterlyser en mer praktisk orientering i studiet. Flere ønsker mer øving i presentasjoner og teamarbeid, samt Excel.. Fyll leder/dekan. Leder/dekan 3

85 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf

86 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf JOB MARKET SURVEY 2016 Every year all master candidates are invited to participate in NHH s Job Market Survey half a year after their graduation. The survey examines their transition to the labour market, and how they assess their own education. The results from the survey are put to use in NHH's continuous work to maintain and improve our position as a high-quality institution and our relevance for students, the labour market and society as a whole. About the survey The survey was carried out between 15 December 2016 and 15 January out of 497 candidates (62,4 %) of the MSc in Economics and Business Administration participated. The respondents are representative to the population of the MSc-candidates, both in terms of gender, age, nationality and the distribution of majors within the master programme. 8,4% 4,9% MAIN OCCUPATION SIX MONTHS AFTER GRADUATION ,6% 2,4% 86,7% ,0% Working (includes PhD-position) 3,6% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 87,9% Further studies at NHH or at another school 100% ,1% Jobseeker / applying for work (without work) ,4% 5,6% ,6% 5,4% DO YOU CONSIDER THE JOB TO BE RELEVANT TO THE NHH-EDUCATION? 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 95,3% 100% ,7% Relevant Not relevant

87 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf NHH JOB MARKET SURVEY 2016 DID YOU GET A JOB BEFORE GRADUATING FROM NHH? ,3% 25,7% ,9% 24,1% Yes ,1% 29,9% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% No Median Median Median GROSS ANNUAL INCOME (AVERAGE) (NOK) ANNUAL BENEFITS (AVERAGE) (NOK) TOTAL ANNUAL SALARY (AVERAGE) (NOK) The figures are for graduates working in Norway only

88 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf NHH JOB MARKET SURVEY ,5% 7,5% ,8% 11,2% EMPLOYMENT BY SECTOR 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 87,6% Public sector 100% ,4% Private sector ENTREPRENEURSHIP AMONG NHH-CANDIDATES % No 94% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Yes, full time Share of candidates working full time in their own company/business EMPLOYMENT BY LINE OF BUSINESS ,7 % Consulting 23,8 % 17,4 % 23,2 % Banking/Insurance/Finance 17,4 % 22,3 % 11,1 % Accounting 6,4 % 6,3 % 7,1 % IT/Telecom 6,8 % 4,5 % 5,6 % Other 3,8 % 2,7 % 2,5 % PR/Marketing/Advertising 3,0 % 2,2 % 3,5 % Public administration 3,0 % 3,6 % 3,5 % Energy (oil excluded) 2,6 % 0,9 % 3,0 % Trade 2,6 % 2,7 % 3,0 % Media 1,5 % 0,0 % 0,5 % Oil 1,1 % 1,3 % 5,1 % 2,5 % Military 0,4 % 0,0 % 0,0 % Industry (manufacturing) 0,4 % 2,7 % 1,0 % Recruitment/HR 0,4 % 1,3 % 0,0 % Real estate 0,4 % 0,0 % 0,5 % Nonprofit organisation 0,4 % 0,0 % 0,0 % 25% 2,0 % 1,8 % 20% 4,0 % 0,8 % 15% 1,1 % Shipping/Maritime 10% Education/Research 5% 71,7% Auditing ,6 % 0% ,2 %

89 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf NHH JOB MARKET SURVEY ,7% 8,3% ,5% 8,5% EMPLOYMENT ABROAD ,0% Norway Abroad 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 94,0% EMPLOYMENT BY REGION IN NORWAY 2,2 % Southern Norway 0,4 % Northern Norway 1,3 % 100% Western Norway except Bergen and Stavanger 90% 3,5 % 80% Eastern Norway except Oslo 70% 3,5 % 60% Trøndelag 50% 6,5% 40% Stavanger 30% 17,8 % 20% Bergen 10% 64,8 % 0% Oslo

90 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen ekstern versjon.pdf NORGES HANDELSHØYSKOLE Norwegian School of Economics Helleveien Bergen T (+47) W nhh.no

91 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 ANALYSER OG KOMMENTARER Rapport fra Seksjon for utredning og kvalitetssikring, mars 2017

92 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf INNHOLD 1. INNLEDNING 1 2. SAMMENDRAG RESULTATER FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Kort om kandidatene fra Master i økonomi og administrasjon... 2 Kort om kandidatene fra Master i regnskap og revisjon... 3 Jobb eller videre studier?... 4 Hvor i arbeidslivet finner vi kandidatene? I hvilken sektor? I hvilke bransjer? I egen bedrift? I hvilke stillinger? Hvor er arbeidsplassene lokalisert?...11 Hvordan er lønnsnivået? Generell lønnsutvikling Lønn og kjønn Hva kjennetegner jobbsøkingen? I hvilket omfang? Gjennom hvilke kanaler? Hva motiverer jobbsøkingen? Hva førte til intervju og ansettelse? Hvordan ser kandidatene tilbake på studiet?...23 RESULTATER FOR MASTER I REGNSKAP OG REVISJON Jobbgaranti?...27 Trygge jobber og god lønn...28 Tilbakeblikk på studiet...30

93 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Innledning 1. INNLEDNING Arbeidsmarkedsundersøkelsen er en årlig undersøkelse av overgangen til arbeidslivet for kandidater fra masterprogrammene master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) (MØA) og master i regnskap og revisjon (MRR). Resultatene fra undersøkelsen for de to masterprogrammene analyseres og presenteres adskilt fra hverandre. Hoveddelen av rapporten tar for seg resultatene for MØA. Resultatene for MRR presenteres i et eget kapittel. Undersøkelsen er sendt ut til alle kandidater som ble uteksaminert våren Dette inkluderer i alt 454 nyutdannede siviløkonomer, 43 kandidater fra NHHs internasjonale Master of Scienceprogrammer, samt 95 kandidater fra master i regnskap og revisjon (MRR). Undersøkelsen ble sendt ut 16. desember 2016 og var aktiv i én måned. Det kom inn 343 svar som gir en samlet svarprosent på 58 prosent. Svarprosent for siviløkonomene og MSc-kandidatene var på henholdsvis 62,6 og 60,5 prosent, mens MRR-kandidatenes oppslutning var på 34,7 prosent. Det er ikke avdekket skeivheter av betydning mellom populasjon og respondentene, verken når det gjelder kjønn, alder, hovedprofil eller nasjonalitet. I år har vi for første gang delt rapporteringen fra undersøkelsen i to, med en kortversjon laget for et eksternt publikum, og denne større rapporten som går lenger inn i de ulike dimensjonene, og inkluderer data som er mer interessant for NHHs interne oppfølging. Rapporten er mer omfattende enn vanlig, da vi har ønsket å undersøke bredden av materialet vi har tilgjengelig gjennom undersøkelsen. Formålet med rapporten er ellers å presentere de mest sentrale resultatene, samt resultater som kan synliggjøre hvor NHH har potensiale for forbedring. Kontakt Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no dersom du har spørsmål eller ønsker tilgang til resultater som ikke presenteres i rapporten. 1

94 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Sammendrag 2. SAMMENDRAG 2.1 Kort om kandidatene fra Master i økonomi og administrasjon Et halvt år etter endt utdanning var 86,7 prosent av 2016-kandidatene fra master i økonomi og administrasjon (MØA) i arbeid. Av disse var 95 prosent i relevant arbeid, og 91,6 prosent hadde fast stilling. Menn fant i større grad relevant arbeid (97,5 %) enn kvinner (89,9 %). Nærmere to av tre MØA-kandidater hadde sikret seg jobb ved fullført utdanning. MØA-kandidater i arbeid er i stadig større grad å finne i privat sektor (92,5 % i 2016). To av tre jobber i bransjene revisjon, konsulent og bank/forsikring/finans. Om lag 8 prosent av MØA-kandidatene fra 2016 fant seg jobb i utlandet. I Norge er Oslo klart viktigste arbeidsmarked, med Bergen som en god nummer to. 6 prosent jobber i egen bedrift. Kvinner er tydelig underrepresentert blant gründerne. Fra 2015 til 2016 sank brutto grunnlønn for MØA-kandidatene med 0,4 prosent til kr, men økning i tilleggsytelser gav en svak vekst i totallønnen på 0,9 prosent til kr. Kvinner oppgir lavere brutto grunnlønn og tilleggsytelser enn menn. Største forskjellen ligger i mottatte tilleggsytelser, der kvinner lå om lag 30 prosent lavere enn menn i Menn får bedre betalt for å være konsulent i konsulentbransjen og revisor i revisjonsbransjen enn kvinner. MØA-kandidater uten jobb eller relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) begynner trolig seinere med jobbsøkingen, men bruker flere ulike kanaler i jobbsøkingen, søker flere stillinger og går på flere førstegangsintervjuer enn kandidater med relevant arbeid. MØA-kandidater med relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) har i større grad brukt kanaler der de møter representanter for bedriftene ansikt til ansikt, som bedriftspresentasjonene til NHHS og Karrieredagen. Arbeidsoppgaver og utviklings- og karrieremuligheter er de viktigste faktorene som motiverer kandidatenes jobbsøking. MØA-kandidater i relevant arbeid (et halvt år etter endt utdanning) mener karakterer og grad fra NHH var viktigste faktorer som sikret dem intervju, mens inntrykk ved intervjuet var klart viktigst i å sikre dem jobbtilbud. MØA-kandidater uten jobb eller relevant arbeid trekker frem for lite arbeidspraksis som viktigste årsak til at det hadde vært vanskelig å finne jobb. Ni av ti MØA-kandidater er generelt fornøyde med kvaliteten i studiet. 95 prosent sier seg enig i at studiet gav dem relevant teoretisk basiskunnskap og forbedret deres analytiske evner, mens kun 28 prosent er enig i at deres muntlige presentasjonsteknikk ble forbedret. MØA-kandidatene etterlyser et større fokus på å bygge IT-, teknologi- og digitaliseringskompetanse i studiet. Flere av MØA-kandidatene ønsker at undervisningen i større grad relateres til virkeligheten, med dagsaktuelle problemstillinger, og at teori og modeller i større grad relateres til praksis. 2

95 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Sammendrag 2.2 Kort om kandidatene fra Master i regnskap og revisjon I 2016 fikk 83,9 prosent av MRR-kandidatene som var i arbeid etter seks måneder, jobb før de var ferdige på studiene. Dette er en noe lavere andel enn i 2015 og Over halvparten hadde fått sitt første tilbud om jobb innen de var ferdige med det første året på masterstudiet. Åtte av ti MRR-kandidater som var i arbeid etter seks måneder, sikret seg arbeid gjennom jobbannonser på internett, bedriftspresentasjoner ved Næringslivsutvalget (NHHS) eller direkte kontakt med bedriftene. Gjennomsnittlig totallønn lå i 2016 på om lag kroner over MØA-snittet. Brutto grunnlønn er noe høyere og tilleggsytelsene vesentlig høyere for MRR-kandidatene. 86 prosent av 2016-kandidatene sier seg enig i at de generelt er fornøyd med kvaliteten på studiet. Like mange er enige i at deres analytiske evner ble styrket gjennom studiet, mens om lag ni av ti er fornøyde med teoretisk basiskompetanse og evne til å håndtere nye og ukjente problemstillinger. Bare 24 prosent er enige i at studiet har forbedret deres muntlige presentasjonsteknikk. MRR-kandidatene etterlyser en mer praktisk orientering i studiet. Flere ønsker mer øving i presentasjoner og teamarbeid, samt Excel. 1 Blant 2016-kandidatene fra masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) var 94 prosent i arbeid et halvt år etter endt utdanning. Av disse var det kun 3,2 prosent som mente stillingen ikke var relevant for utdanningen. 93,5 prosent arbeidet i privat sektor og 9 av 10 i revisjonsbransjen. Samtlige kandidater var i fast stilling. Resultatene samsvarer godt med gjennomsnittet de siste tre årene. 96,8 prosent av MRR-kandidatene i jobb hadde sin arbeidsplass i Norge, mot samtlige kandidater som deltok i undersøkelsene i 2014 og ,3 prosent fant jobb i Oslo, 28,6 prosent i Bergen og 32,1 prosent i andre deler av landet. Over tid1 har Bergen vært et like viktig arbeidsmarked som Oslo, og 4 av 10 kandidater har funnet jobb andre steder i landet. Gjennomsnitt

96 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon 3. RESULTATER FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 3.1 Jobb eller videre studier? Størsteparten av kandidatene begynner i arbeid etter de er uteksaminert med mastergrad fra NHH. For 2016-kandidatene var 86,7 prosent i arbeid per 15. desember ,9 prosent valgte å studere videre. Et mindretall svarte at det skyldtes at det ville være vanskelig å få relevant arbeid, mens en tredjedel svarte at dette delvis var tilfellet for dem. 8,4 prosent oppga å være arbeidssøkende per 15. desember En femtedel av disse sier de enten har et stående jobbtilbud, eller at de har avslått et tilbud om jobb. Trekker vi disse fra arbeidssøker-kategorien får vi en objektiv arbeidsledighet på 6,8 prosent. Hovedbeskjeftigelse 6 mnd. etter uteksaminering % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I arbeid (inkluderer PhD-stipendiat) Arbeidssøkende (uten arbeid) Videre studier ved NHH eller annet lærested Figur 1 En gang i løpet av fjerde semester på masterstudiet har over halvparten av kandidatene sikret seg jobb. Nærmere 2/3 av 2016-kandidatene oppga at jobben var i boks ved fullført mastergrad. Flest ansettelser kom i tredje og fjerde semester. Til sammenligning viser Econas studentundersøkelse at 46 prosent av nyutdannede økonomikandidater hadde fått jobb i slutten av mai. 2 «Econas studentundersøkelse 2016» ble gjennomført i mai/juni økonomistudenter ved en rekke (hovedsakelig norske) institusjoner deltok. Undersøkelsen er tilgjengelig fra: 4

97 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Når fikk NHH-kandidatene arbeid? 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % I løpet av, I løpet av 1. I løpet av 2. I løpet av 3. I løpet av 4. Ved fullført Innen tre Innen seks eller ved semester på semester på semester på semester på mastergrad måneder etter måneder etter fullført masterstudiet masterstudiet masterstudiet masterstudiet fullført fullført bachelorgrad mastergrad mastergrad Kandidater i arbeid (kumulativ) 2015 Kandidater i arbeid (kumulativ) 2016 Figur 2 I 2016 var mannlige kandidater tidligere ute med å sikre seg jobb enn kvinnelige kandidater. Ved fullført mastergrad hadde 68,8 prosent av mennene jobb, mens tilsvarende tall for kvinner er 57,3 prosent. Denne forskjellen var utlignet seks måneder etter avlagt grad. Tilsvarende kjønnsforskjell kan vi ikke se i Econas studentundersøkelse 2016 viser at i overkant av 80 prosent av nyutdannede økonomikandidatene i arbeid er over middels tilfreds med egen jobb. Kandidater med høyere karakterer har i større grad fått en relevant jobb før endte studier. Fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen ser vi at fordelingen mellom MØA-kandidater i relevant og ikke-relevant arbeid (seks måneder etter uteksaminering) har holdt seg stabil de tre siste årene, med henholdsvis ca. 95 prosent mot ca. 5 prosent. 5 I relevant jobb 6 mnd. etter uteksaminering. Kjønn 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2014 Kvinner Figur Menn

98 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Menn er i større grad i relevant arbeid. Kjønnsforskjellen er særlig tydelig i 2016, hvor andelen menn med relevant arbeid er 97,5 prosent, mot 89,9 prosent for kvinner. Ni av femten som har valgt å fortsette studiene studerer ved NHH. De øvrige studerer ved andre norske institusjoner3. Én av femten oppgir å ha permisjon fra jobb for å studere videre. 3.2 Hvor i arbeidslivet finner vi kandidatene? I hvilken sektor? NHH-kandidatene jobber i all hovedsak i privat sektor. Andelen i privat sektor har økt fra 2013 til Nå oppgir kun 7,5 prosent å arbeide i offentlig sektor. Kjønn synes ikke å ha betydning for sektorvalg. Kandidater i arbeid per 15. desember, fordelt etter sektor % 10 % 20 % 30 % 40 % Privat sektor 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Offentlig sektor Figur 4 Kandidatenes faglige spesialisering ser derimot ut til å ha større betydning4. Kandidater med hovedprofilene «Økonomisk styring» (BUS) og «Finansiell økonomi» er tydelig underrepresentert i offentlig sektor i Dette er de to klart største profilene på MØA. Samtidig ser vi at hovedprofilene «Economics» (ECN, tidligere SAM «samfunnsøkonomi») og «Strategi og ledelse» (STR) er overrepresenterte i offentlig sektor. Det samme bildet ser vi i Der er også profilen «Økonomisk analyse» (ECO) overrepresentert I hvilke bransjer? Bransjene revisjon, konsulent og bank/forsikring/finans sysselsetter samlet om lag 2/3 (65,3 %) av 2016-kandidatene. Deretter følger regnskap/økonomi og IT/Tele, som de største av de mindre bransjene (med hhv. 6,4 % og 6,8% av sysselsettingen). Bransjene PR/markedsføring/reklame, offentlig administrasjon, energi (utenom olje) og offentlig administrasjon er hver og en representert med mellom 2,5 og 3 prosent av sysselsatte kandidater. 3 To oppgir Universitetet i Oslo, mens resten studerer ved Universitetet i Bergen, BI Bergen, Nord universitet og Høgskulen i Volda. 4 Det lave antallet som oppgir å jobbe i offentlig sektor (20 respondenter i 2016) gjør at man må være forsiktig med å generalisere. 6

99 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon I hvilke bransjer finner vi 2016-kandidatene? Undervisning/forskning; 1,1 % Olje; 1,1 % Media; 1,5 % Handel; 2,6 % Energi (utenom olje); 2,6 % Offentlig administrasjon; 3,0 % PR/markedsføring/reklame; 3,0 % Andre bransjer; 3,8 % Revisjon; 24,2 % IT/Tele; 6,8 % Konsulent; 23,8 % Regnskap/økonomi; 6,4 % Bank/forsikring/finans; 17,4 % Figur 5 I perioden ser vi til dels store endringer i kandidatenes bransjevalg (se figur 6). De tre største bransjene har hele veien stått for brorparten av sysselsettingen, men i 2013 jobbet det faktisk nesten like mange i oljebransjen (9,7 %), som i bank/forsikring/finans (10,8 %). Oljebransjens betydning for sysselsettingen blant NHH-kandidatene har siden den gang falt sterkt. I 2015 og 2016 sto bransjen for hhv. 1,3 og 1,1 prosent av sysselsettingen. Andelen kandidater som har funnet arbeid i revisjonsbransjen har vært jevnt høy de tre siste årene (2425 %). Regnskap/økonomi har også hatt jevn sysselsetting (6-7 %). Svingningene i bank/forsikring/finans og konsulentbransjen har vært relativt store. IT/Tele-bransjen gjorde et lite byks fra 4,5 prosent i 2015 til 6,8 prosent i 2016, men sett over tid er det ingen tydelige tegn til økning. Offentlig administrasjon sysselsatte dobbelt så mange i 2013 (6,2 %) som i 2016 (3,0 %), men nedgangen fra 2014 er liten (-0,5 %). Undervisning/forskning ser ut til å ha hatt et foreløpig toppår i 2015 (4,0 %) og er i 2016 tilbake på det jevne (1-2 % de øvrige årene i perioden ). 7

100 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidatenes bransjevalg, NB! I 2013 var dem fem færre bransjekategorier å velge mellom, noe som påvirker svarfordelingen. Transport Ideell organisasjon Eiendom Bemanning/HR Industri Forsvaret Shipping/maritim Undervisning/forskning Olje Media Handel Energi (utenom olje) Offentlig administrasjon PR/markedsføring/reklame Andre bransjer IT/Tele Regnskap/økonomi Bank/forsikring/finans Konsulent Revisjon 0,0 % 5,0 % 10,0 % ,0 % ,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 2016 Figur 6 Ser vi på kjønnsforskjellene i bransjevalg viser resultatene fra 2016 at menn er mer ensrettede, mens kvinner i større grad jobber i andre bransjer enn «de tre store». I «de tre store» finner vi i større grad menn, mens en større del av kvinnene finner jobb innen regnskap/økonomi, IT/Tele, PR/markedsføring/reklame og energi (utenom olje). Hvor stor del av kandidatene ved den enkelte hovedprofil finner jobb i de fem største bransjene? Vi har sett på 2016-resultatene for de tre største profilene Økonomisk styring (BUS), Finansiell økonomi (FIE) og Strategi og ledelse (STR). Figur 7 viser at det er relativt store forskjeller mellom profilene. STR skiller seg ut ved at disse bransjene kun sysselsetter halvparten av kandidatene, mot 85,5 prosent for BUS og 93,9 prosent for FIE. Bank/forsikring/finans er en klart viktigere bransje for FIE-kandidater enn for BUS-kandidater. Denne bransjen er også viktig for STR-kandidater. 8

101 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Kandidatenes hovedprofiler og bransjevalg, ,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % BUS FIE (inkl. RD) STR Figur 7 Topp tre bransjer for alle hovedprofiler (2016) er presentert i tabellen under. Bortsett fra BUS og FIE blir tallene fra hovedprofilene små. Tabell 1 Topp 3 bransjer for de ulike hovedprofilene, 2016 Hovedprofil 1. plass BUS Revisjon ECN/SAM Konsulent 2. plass Konsulent Offentlig administrasjon 3. plass Regnskap/Økonomi Delt mellom syv bransjer ECO Konsulent ENE Konsulent + Energi (utenom olje) (like store) FIE Bank/Forsikring/Finans Revisjon IT/Tele Delt mellom tre bransjer Handel + Olje (like store) Revisjon Konsulent INB Konsulent PR/Markedsføring/Rekla me Handel + Media (like store) Konsulent Delt mellom fire bransjer MBM PR/Markedsføring/Rekla me STR Bank/Forsikring/Finans IT/Tele + PR/Markedsføring/Rekla me (like store) I egen bedrift? I 2016 oppgir 6 prosent at de arbeider fulltid i egen bedrift, mot 7,6 prosent i Kvinner er tydelig underrepresentert blant entreprenørene. Vi har ikke gyldige tall for 2014, men tall fra 2013 antyder at andelen gründere i 2015 og 2016 er relativt høy. 9

102 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Entreprenørskap blant NHH-kandidatene: "Jobber du i egen bedrift?" ,0 % 90,6 % 6,0 % 0,0 % 7,6 % 1,8 % Ja, fulltid Ja, men mindre enn 50 % Nei Figur 8 Godt over halvparten av entreprenørene jobber i enten konsulentbransjen, bank/forsikring/finans eller revisjonsbransjen (de tre største bransjene også for øvrige kandidater). Figur 9 viser bransjefordelingen. Vær obs på at den baserer seg på relativt få svar! Entreprenører fordelt på bransje, NB! Basert på få svar % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Konsulent Bank/forsikring/finans Revisjon IT/Tele Industri Shipping/maritim Offentlig administrasjon PR/markedsføring/reklame Andre bransjer 90 % 100 % Figur 9 Alle 2016-kandidatene som jobber i egen bedrift startet virksomheten etter at studiene var fullført. Det gjelder også for flertallet i 2015, men nær 1/3 startet virksomheten under studiene. Selv om relativt få ender opp med å starte egen virksomhet, bekrefter 1 av 3 masterstudenter i Econas studentundersøkelse 2016 at de kunne tenke seg å starte egen virksomhet. Det viktigste motivet for dem som vurderer å starte egen virksomhet (bachelor- og masterstudenter inkludert) er ønsket om å skape noe og bygge opp nye nytt. For rundt halvparten av dem er det å kunne bruke egen kreativitet og friheten til å styre egen hverdag, viktige grunner. Blant dem som ikke vurderer å starte egen 10

103 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon virksomhet blir den økonomiske risikoen og ønsket om å ta del i et større arbeidsfellesskap, trukket frem som viktigste motiver I hvilke stillinger? Vel halvparten av NHH-kandidatene jobber som konsulent/rådgiver eller revisor. En relativt stor andel er også tilsatt som megler/analytiker eller er i en trainee-stilling (begge utgjør 10,6 % i 2016). Stillingstittel for NHH-kandidater i jobb (6 mnd. etter endt utdanning) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Leder Mellomleder (Junior Manager) Konsulent / Rådgiver Saksbehandler Megler / Analytiker Revisor Controller Prosjektleder Politisk rådgiver Trainee PhD-stipendiat Andre stillinger 90 % 100 % Figur 10 NHH-kandidatene går i stor grad til faste jobber. I 2016 hadde 91,6 prosent fått fast stilling et halvt år etter endt utdanning. Ansettelsesforhold for kandidater i jobb 6 mnd. etter endt utdanning, % 10 % I fast stilling 20 % 30 % 40 % 50 % I kortere vikariat (1 til 5 mnd.) 60 % 70 % 80 % I lengre vikariat (6 mnd. eller mer) 90 % 100 % Annet Figur Hvor er arbeidsplassene lokalisert? Det store flertallet av kandidatene finner seg jobb i Norge. I 2016 jobbet 8,3 prosent av kandidatene i utlandet. Dette er omtrent som i 2015, og litt høyere enn i Over 70 prosent av dem som fikk jobb i utlandet i 2016 var MSc-kandidater (internasjonale). En knapp tredjedel av MSc-kandidatene hadde funnet seg arbeid i Norge. I 2015 utgjorde norske kandidater omtrent halvparten av alle som jobbet i utlandet. Det var også flere MSc-kandidater som jobbet i Norge i 2015 (nær 60 % av de internasjonale). 11

104 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Selv om relativt få arbeider i utlandet er det trolig langt flere NHH-kandidater som ser for seg dette som et aktuelt alternativ. Det indikerer funn i Econas studentundersøkelse 2016, hvor over halvparten av økonomistudentene på masternivå kunne tenkt seg å arbeide i utlandet. Det å kunne arbeide i en annen kultur og utfordre seg selv er de viktigste motivasjonene for å jobbe i utlandet. Karrierebygging og nye språkkunnskaper blir også vektlagt. Blant dem som ikke vurderer å jobbe i utlandet er tilhørighet til Norge viktigste årsak. Hvor finner NHH-kandidatene arbeid? Norge vs. utlandet 91,70% 91,52% 94,00% 8,30% ,48% ,00% 2014 Norge Utlandet Figur 12 Arbeidsmarkedet i Oslo er det viktigste for NHH-kandidatene, og gir arbeid til en økende andel kandidater. Ansettelsene i Bergen holder seg relativt stabil, mens det er stor variasjon i oljebyen Stavanger. For de andre stedene (til dels også for Stavanger) blir tallene såpass små at det er vanskelig å antyde noen tendenser. Hvor i Norge finner NHH-kandidatene arbeid? 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Figur 13 I 2016 svarte 92,8 prosent at arbeidsplassen var lokalisert der de ønsket å jobbe. Av de misfornøyde (7,2 %) ønsket om lag halvparten seg til Oslo, en fjerdedel til Bergen og en drøy sjettedel til utlandet. 12

105 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon 3.4 Hvordan er lønnsnivået5? Generell lønnsutvikling Fra 2013 til 2016 økte den gjennomsnittlige totallønnen til MØA-kandidater med arbeid i Norge med 3,3 prosent, noe som tilsvarer en årlig økning på 0,8 prosent. Økningen er liten, og den er heller ikke jevn. Mellom 2013 og 2014 økte totallønnen med 2,5 prosent, fra 2014 til 2015 gikk den ned med 0,1 prosent, mens det fra 2015 til 2016 var en svak økning på 0,9 prosent. At totallønnen har økt fra 2015 til 2016 skjer på tross av en nedgang i gjennomsnittlig grunnlønn i 2016 (ned 0,4 % fra 2015). Dette forklares med økningen i tilleggsytelser, som bortsett fra en «dupp» i 2014 har økt jevnt siden I 2014 var det til gjengjeld en meget høy andel som mottok tilleggsytelser (93,2 % av kandidatene). I mottatte tilleggsytelser i 2016 (i snitt kr) er det fortsatt et stykke opp til 2011-snittet ( kr i datidens kronekurs). Lønnsutvikling for NHH-kandidater med arbeid i Norge, Årlig totallønn Årlige tilleggsytelser (NOK) Årlig brutto grunnlønn (NOK) Figur 14 Ettersom NHH-kandidatene i svært stor grad finner arbeid i privat sektor, er det nærliggende å tro at generell økonomisk utvikling kan forklare den svake lønnsutviklingen. Denne sammenhengen blir påpekt i Kandidatundersøkelsen 2015 (NIFU)6, der masterkandidater fra økonomisk-administrative fag sammen med sivilingeniører var de eneste med lavere nominell startlønn (brutto grunnlønn) i 2015 enn i Lønnsutviklingen for nyutdannede fra de fleste utdanningsgruppene var svak i denne perioden, sammenlignet med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Dette tyder ifølge NIFU på at nedgangskonjunkturer rammer nyutdannede mastere bredt. Tall som SSB nylig presenterte viser at lønnsveksten i samfunnet generelt er lav. Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte med 1,6 prosent fra september 2015 til september 2016 den laveste lønnsveksten SSB har målt på denne siden av tusenårsskiftet7. 5 Lønnstallene fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen er basert på kandidatenes selvrapporterte brutto grunnlønn og tilleggsytelser. 6 «Kandidatundersøkelsen 2015: I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen?» NIFU-rapport 2016:17. Undersøkelsen er gjennomført blant personer som har avlagt mastergrad, om lag et halvt år etter endt utdanning. Tilgjengelig fra: 7 Kilde: «Lønn, alle ansatte, 2016». Tilgjengelig fra: 13

106 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Lønn og kjønn Ut fra resultatene vi har diskutert tidligere, kan vi se at kvinner og menn velger noe ulikt når det gjelder bransje. En større andel menn enn kvinner oppgir å være i relevant arbeid, en tendens som går igjen over flere år. Trolig vil man kunne påvise flere kjønnsforskjeller enn dem vi trekker frem i denne rapporten. En vesentlig forskjell er å finne i lønnen og tilleggsytelsene menn og kvinner oppgir. I Kandidatundersøkelsen 2015 (NIFU) er økonomisk-administrative fag den utdanningsgruppen hvor masterkandidatene er minst likestilte med tanke på lønn. I perioden oppgir mannlige MØA-kandidater en høyere brutto grunnlønn og høyere tilleggsytelser enn kvinnelige kandidater. Forskjellene i brutto grunnlønn er størst i Da tjente kvinner 5,6 prosent mindre enn menn (ca mot ). For tilleggsytelsene er spriket vesentlig større. I 2016 fikk oppgir kvinner tilleggsytelser som er nærmere 30 prosent lavere enn hva menn oppgir. I 2014 var forskjellen på mer enn 40 prosent mindre. Disse forskjellene speiler seg i totallønnen, der kvinner i perioden har inntekter som er 4,5-8,2 prosent lavere enn dem menn har oppgitt. NHH-kandidater med arbeid i Norge Lønnsutvikling etter kjønn, Kvinner - brutto grunnlønn Menn - brutto grunnlønn Kvinner - totallønn Menn - totallønn 2016 Figur 15 14

107 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater med arbeid i Norge Lønnsutvikling etter kjønn, Kvinner - tilleggsytelser 2016 Menn - tilleggsytelser Figur 16 Vi finner ikke helt åpenbare årsaker til de store forskjellene i tilleggsytelser. En mindre andel av kvinnene jobber i de tre største bransjene (revisjon, konsulentbransjen og bank/forsikring/finans), sammenlignet med menn. De samme bransjene har klart høyest tilleggsytelser i 2016 (se figur 17). NHH-kandidater med arbeid i Norge Tilleggsytelser etter bransje, Figur 17 Likevel er ikke dette forklaring god nok. Innad i de tre største bransjene er også forskjellen mellom menn og kvinner i oppgitte tilleggsytelser tydelige. Størst er den i konsulentbransjen, der kvinners tilleggsytelser er 24,1 prosent lavere enn menns. 15

108 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Tabell 2 Tilleggsytelser etter bransje og kjønn (3 største bransjer), 2016 Kvinner Menn Tilleggsytelser, snitt - kvinner vs. menn Revisjon Konsulent ,8 % ,1 % Bank/forsikring / finans ,0 % Paradoksalt nok har både kvinner og menn i denne bransjen i all hovedsak samme type stilling (konsulent/rådgiver). Menn får også tilsynelatende bedre betalt for å være revisor i revisjonsbransjen, enn hva kvinner får. Man kan tenke seg ulike forklaringer på hvorfor det er slik, for eksempel at menn og kvinner har ulik adferd og ulike prioriteringer i jobbsøkerprosessen. Econas studentundersøkelse 2016 viser at mannlige økonomistudenter prioriterer lønn klart høyere enn kvinner, når de blir spurt om ønsker og ambisjoner for fremtiden. Econa påpeker at forskning har påvist sammenheng mellom lønnsforventninger og lønn, og mener dette funnet kan forklare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i deres egen medlemsmasse. 3.5 Hva kjennetegner jobbsøkingen? Både kandidater som har sikret seg jobb og arbeidssøkere er blitt stilt spørsmål om jobbsøkingen i Arbeidsmarkedsundersøkelsen. Resultatene viser at det er forskjeller mellom de to gruppene. Skiller vi også mellom kandidater med relevant og ikke-relevant jobb, kan det se ut som at sistnevnte gruppe ligner mer arbeidssøkende kandidater enn på kandidater med relevant jobb I hvilket omfang? Tall for 2015 og 2016 antyder at kandidater som er i relevant jobb 6 måneder etter endt utdanning, starter tidligere med jobbsøkingen enn kandidater i ikke-relevante jobber og arbeidsledige. Ni av ti i relevant jobb startet jobbsøkingen før fullført utdanning, mot (i underkant av) åtte av ti i ikke-relevant jobb eller uten arbeid9. Tre av fire med relevant jobb var i gang med jobbsøkingen i løpet av 3. semester på masterstudiet, mot halvparten av dem uten jobb, og under halvparten av dem i ikkerelevant jobb10. Tallene for de to siste gruppene bør likevel ikke tillegges for stor vekt, da det er få respondenter i dem. 8 Det må tas noen forbehold med resultatene for arbeidssøkere og kandidater med ikke-relevant arbeid. Det er relativt få som oppgir å være arbeidssøkende, og enda færre som oppgir å være i en ikke-relevant jobb. For å redusere usikkerheten til tallene har vi laget snittall for flere år, der dette er mulig/hensiktsmessig. Det vil likevel være usikkerhet knyttet til disse tallene. 9 Snittall for Tall for

109 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater med relevant arbeid (6 mnd. etter endt utdanning) Når begynte kandidatene å søke arbeid? Tall for ,5 % 6,6 % 2,9 % I løpet av, eller ved fullført bachelorgrad 6,2 % 5,4 % 17,4 % I løpet av 1. semester på masterstudiet I løpet av 2. semester på masterstudiet I løpet av 3. semester på masterstudiet I løpet av 4. semester på masterstudiet Etter fullført utdanning 59,1 % Søkte ikke arbeid Figur 18 Kandidater uten jobb eller relevant arbeid er aktive i jobbsøkerprosessen. Selv om vi har ganske små tall for disse gruppene, tyder det meste på at de i snitt har søkt flere jobber enn kandidater i relevant arbeid. Det kan også se ut til at de har vært på flere førstegangsintervjuer. Tall for viser at kandidater i relevant arbeid i snitt har vært på 3,3 førstegangsintervjuer, kandidater i ikke-relevant arbeid har vært på 3,8 intervjuer og kandidater uten arbeid 4,3 intervjuer11. Ser vi utviklingen år for år søkte kandidater i relevant arbeid flere stillinger i 2016 (gjennomsnittlig 11,8) enn i 2015 (11,3) og 2014 (9,6). Tilsvarende utvikling ser vi for antall førstegangsintervjuer kandidat-gruppen har deltatt på (i snitt 3,46 i 2016, mot 3,14 intervjuer i 2014). 11 Tallene for kandidater i ikke-relevant arbeid og kandidater uten arbeid er små. Uteliggere er fjernet. 17

110 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater 6 mnd. etter endt utdanning Hvor mange stillinger søker kandidatene på? Gjennomsnitt, ,0 Antall stillinger 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kandidater i relevant jobb Kandidater i ikke-relevant jobb Arbeidssøkende Figur Gjennom hvilke kanaler? Resultatene fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen viser at det er forskjeller mellom hvordan kandidater i relevant arbeid, i ikke-relevant arbeid og arbeidssøkere (6 måneder etter endt utdanning) har gått frem i prosessen med å finne arbeid. Vi skal se nærmere på bruken av ulike kanaler i jobbjakten, og vil fokusere på kandidater i relevant arbeid og arbeidssøkere. Figuren under viser treårig gjennomsnitt ( ) for hvilke kanaler de to gruppene har benyttet i jobbsøkingen Treårig gjennomsnitt er benyttet for å redusere påvirkningen fra enkeltsvar, som særlig vil være stor for arbeidssøkere, da det er få respondenter i denne gruppen. 18

111 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater 6 mnd. etter endt utdanning Kanaler brukt i jobbsøkingen? Snitt, ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Kandidater i relevant arbeid Arbeidssøkende Figur 20 Mest brukte kanal blant begge gruppene er jobbannonser på internett, men kanalen er klart mer brukt blant arbeidssøkerne. Omtrent like stor andel (ca. 40 %) av de to gruppene har vært i direkte kontakt med bedrifter. Der slutter de fleste av likhetene mellom gruppene. En større andel arbeidssøkere har brukt sosiale medier, rekrutteringsbyrå og eget nettverk av familie, venner og bekjente i jakten på jobb. Kandidater med relevant arbeid har derimot i større grad brukt kanaler der de får møte representanter for bedriftene ansikt til ansikt, som bedriftspresentasjoner ved Næringslivsutvalget (NHHS) og Karrieredagen. 19

112 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater med relevant arbeid 6 mnd. etter endt utdanning 6 mest brukte kanaler i jobbsøkingen 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Jobbannonser på internett (finn.no o.l.) 2016 Bedriftspresentasjoner v/næringslivsutvalget (NHHS) Karrieredagen Direkte kontakt med bedriften Sosiale medier (Linkedin, facebook o.l.) Familie, venner og/eller bekjente Figur 21 Det er kanskje litt overraskende at sosiale medier ikke har vært brukt i jobbjakten i større grad blant kandidater med relevant arbeid. I snitt har om lag 3 av 10 i denne gruppen brukt kanalen i perioden Bruken er likevel økende, og i 2016 brukte ca. 35 prosent av kandidatene som endte i relevant jobb sosiale medier i jobbjakten. I perioden har Karrieredagen som kanal fått redusert oppslutning (fra 47% i 2014 til 38% i 2016), og kandidatene har i 2016 i mindre grad vært i direkte kontakt med bedriftene (36,4%) enn i 2014 (43,4%). Årene fremover vil vise om sosiale medier har overtatt noen av funksjonene til disse kanalene? Hver kandidat med ikke-relevant arbeid har i perioden i snitt brukt 4,7 ulike kanaler i jobbjakten. Tilsvarende tall for kandidater uten arbeid er 4,5, mens kandidater i relevant arbeid har brukt 3,3 kanaler. Det er mulig at en lenger jobbsøkerprosess for de to førstnevnte gruppene får dem til å prøve ut flere kanaler Hva motiverer jobbsøkingen? I Arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene bedt om å rangere hvilke kriterier som er viktigst for dem når de velger stillinger å søke på. I 2016 melder kandidater både i relevant, ikke-relevant og uten arbeid at arbeidsoppgaver og utviklings- og karrieremuligheter er de to viktigste faktorene (av totalt seks). Arbeidssted kommer på tredjeplass, og de tre gruppene har også til felles at andre godtgjørelser (enn lønn) er minst viktig for dem. Lønn/antatt lønn og anbefalinger fra andre styrer i mindre grad hvilke stillinger kandidatene søker på. Anbefalinger fra andre har likevel vært viktigere for kandidater i relevant arbeid, enn de to andre gruppene Hva førte til intervju og ansettelse? Om lag 6 av 10 kandidater som seks måneder etter endt utdanning er i relevant arbeid trekker frem karakterer fra NHH og utdannelse ved NHH som to av de viktigste årsakene til at de ble kalt inn til intervju (se figur 23). Til sammenligning trekker 4 av 10 frem at de er utdannet master. Dette indikerer at kandidatene mener en master ved NHH gjør dem mer interessante for arbeidsgivere enn en generell master. Kandidater i ikke-relevant arbeid og arbeidssøkende som har vært på intervju skiller seg ut ved at langt færre av dem mener karakterer ved NHH har vært viktige. De to gruppene vektlegger heller ikke en grad ved NHH som viktigere enn en generell mastergrad. 20

113 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon NHH-kandidater med relevant arbeid (6 mnd. etter endt utdanning) Hva var de viktigste faktorene som sikret dem intervju og nåværende stilling? Kandidatenes vurderinger (2016) Resultat fra case/tester o.l. benyttet ved intervju Inntrykk ved intervju Utdannet ved NHH Utdannet master Praksis fra relevant arbeid Praksis fra ikke-relevant arbeid Utenlandserfaring/-studier Språkkunnskaper Utsagn fra referanser Masteroppgaven Studenttillitsverv Valgfagene Fordypningsområdet Spesiell interesse for akkurat denne jobben Karakterer fra NHH 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % Viktigste faktorer for innkalling til intervju Viktigste faktorer for jobbtilbud Figur 22 Når man skal sikre seg et intervju, hjelper det gjerne å være god på papiret. Men når det kommer til ansettelse, mener kandidatene at inntrykk ved intervju spiller en stor rolle. Tre av fire kandidater trekker dette frem som en av de viktigste faktorene som sikret dem sin nåværende jobb. Mange (nær 4 av 10) fremhever også viktigheten av resultater fra case/tester og lignende benyttet ved intervju. Alle kandidatene har trolig ikke gjennomført slike tester. At kandidatene er utdannet ved NHH, og hvilke karakterer de har med seg, vurderer de som mindre viktig for et jobbtilbud, enn for innkalling til intervju. Det samme gjelder kandidatenes utenlandserfaring. Omtrent like mange kandidater (om lag 4 av 10) mener at en spesiell interesse for den aktuelle stillingen har vært en viktig faktor for å sikre både intervju og jobbtilbud. 21

114 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Kanalene som gav kandidater i relevant arbeid tilbud om nåværende jobb Gjennomsnitt, % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ingen av disse Jobbannonser i aviser/tidsskrift Jobbannonser på internett (finn.no o.l.) Karrieresenteret (SiB) v/nhh eller UiB Det internasjonale karrieresenteret (ICC) v/nhh Bedriftspresentasjoner v/næringslivsutvalget (NHHS) Karrieredagen Symposiet Oppslag v/nhh (uten bedriftspresentasjoner) Direkte kontakt med bedriften NAV Familie, venner og/eller bekjente Rekrutteringsbyrå Sosiale medier (Linkedin, facebook o.l.) Andre kanaler Figur 23 Jobbannonser på internett er den mest brukte kanalen i jobbsøkingen blant kandidater i relevant arbeid, og er også kanalen som har sikret flest kandidater deres nåværende jobb (i snitt 30,4% for perioden ). Bedriftspresentasjoner i regi av Næringslivsutvalget (NHHS) og direkte kontakt med bedriftene har også sikret mange kandidater arbeid, henholdsvis 20,4 prosent og 18,4 prosent. Tilsvarende har bruk av familie og sosial omgangskrets gitt uttelling for nær én av ti. Av kandidater som nevner andre kanaler (3%), har bedriftenes hjemmesider vært viktige. De tre siste årene har i snitt 5,3 prosent sikret seg jobb gjennom Karrieredagen. Relativt sett er arenaen svært viktig, siden dagen arrangeres én gang i året. Jobbsøking gjennom annonser på internett er til sammenligning en mer intensiv prosess. Utviklingen fra viser at jobbannonser på internett og bedriftspresentasjoner har holdt seg stabile som viktige kanaler. Uttellingen av å ta direkte kontakt med bedriften har svingt, mens Karrieredagens betydning for sysselsettingen har gått ned i likhet med bruken. Sosiale medier har tilsynelatende økt sin betydning, og sikret i ,4 prosent av kandidatene jobb, mot 1,6 i Tall av denne størrelsen viser til få antall respondenter, og er derfor usikre. 22

115 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Hvorfor har det vært vanskelig å finne relevant arbeid? Gjennomsnitt, ,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Fant ikke arbeid Ønsket annet Tilbudt arbeid, Hadde for dårlige på ønsket sted arbeid enn tilbudt men for lav lønn karakterer Kandidater i ikke-relevant jobb Hadde for lite praksis Annen årsak Arbeidssøkende Figur 24 Når kandidater som et halvt år etter uteksaminering er uten arbeid eller i ikke-relevant jobb blir spurt om hvorfor det har vært vanskelig å finne relevant jobb, trekker flest frem at de har for liten arbeidspraksis14. Én av fem mener for dårlige karakterer har gjort jobbjakten utfordrende. Flere kandidater i ikke-relevant arbeid trekker (ikke unaturlig) frem at de ønsket seg en annen type arbeid enn hva de har blitt tilbudt, men det er stor årlig variasjon i andelen som svarer dette. Det er ikke unaturlig når utvalget er så lite som det er. Av dem som har oppgitt andre årsaker, er det flere som peker på en tøff konkurranse om jobbene, med mange søkere. Andre mener det har vært vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet som utlending, blant annet på grunn av språkbarrieren. 3.6 Hvordan ser kandidatene tilbake på studiet? I Arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene bedt om å ta et tilbakeblikk på studiene, nå som de aller fleste har fått kjenne på arbeidslivet. Kandidatene blir, med en skala fra 1 til 515, bedt om å si seg uenig eller enig i ti påstander om studiet. Ni av ti sier seg enig eller helt enig i at de generelt var fornøyd med kvaliteten i studiet. Det er størst enighet om at studiet gav relevante teoretiske basiskunnskaper, og at kandidatenes analytiske evner ble forbedret (95% var enig eller helt enig). Kandidatene er klart minst enige i at studiet har forbedret deres muntlige presentasjonsteknikk. Kun 28 prosent sier seg enig eller helt enig. 14 Gjennomsnittstall for Årene er slått sammen for å bedre kunne se tendenser, da tallene for hvert enkelt år er små, og de årlige variasjonene tidvis relativt store. 15 Helt uenig (1), Enig (2), Nøytral (3), Enig (4), Helt enig (5), samt Vet ikke (6). 23

116 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Studiet i retrospekt Hvor enig eller uenig er 2016-kandidatene med påstandene? Generelt var jeg fornøyd med kvaliteten på studiet Studiet har gitt meg kunnskaper og ferdigheter som gjør meg konkurransedyktig også i et internasjonalt arbeidsmarked Studiet har gitt meg relevante teoretiske basiskunnskaper Studiet gjorde mine ferdigheter i muntlig presentasjonsteknikk bedre Studiet gjorde at min evne til å planlegge eget arbeide ble bedre Studiet gjorde at mine ferdigheter i skriftlig kommunikasjon ble bedre Som et resultat av studiet, føler jeg meg mer kompetent til å håndtere nye og ukjente problemstillinger Studiet gjorde at jeg ble flinkere til å jobbe i team Studiet gjorde at mine analytiske evner ble forbedret Studiet hjalp meg til å forbedre mine evner til problemløsning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Helt uenig (1) Uenig (2) Nøytral (3) Enig (4) Helt enig (5) Vet ikke (6) Figur 25 Litt bedre stilt er det med teamarbeidet, der 6 av 10 er enige eller helt enige i at studiet har gjort dem flinkere til dette. I et samfunns- og næringsliv i stadig endring, vil egenskapene til omstilling og til å tilegne seg ny kunnskap være sentralt også for kandidatene. 83 prosent er enige/helt enige i at studiet har gjort dem mer kompetente til å håndtere nye og ukjente problemstillinger. Hva sitter MSC-kandidatene (internasjonale) igjen med etter studiene ved NHH? Utvalget er lite, men tendensene ligner dem vi ser for 2016-kandidatene generelt. MSc-kandidatene er i like stor grad tilfredse med kvaliteten på studiet, og er like enige i at studiet har gitt dem relevant teoretiske basiskunnskaper. Det er likevel noen forskjeller. MSc-kandidatene er i mye større grad enige i at studiet har styrket deres ferdigheter i muntlig presentasjonsteknikk (totalt 72 % enige/helt enige). De er også mer enig i at studiet har gjort dem flinkere til å jobbe i team. At studiet har økt deres kompetanse til å ta hånd om nye og ukjente problemstillinger er de i mindre grad enige/helt enige i (60 %), sammenlignet med 2016-kandidatene generelt. 24

117 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Studiet i retrospekt Hvordan ser MSc-kandidatene fra 2016 tilbake på studiet ved NHH? Generelt var jeg fornøyd med kvaliteten på studiet Studiet har gitt meg kunnskaper og ferdigheter som gjør meg konkurransedyktig også i et internasjonalt arbeidsmarked Studiet har gitt meg relevante teoretiske basiskunnskaper Studiet gjorde mine ferdigheter i muntlig presentasjonsteknikk bedre Studiet gjorde at min evne til å planlegge eget arbeide ble bedre Studiet gjorde at mine ferdigheter i skriftlig kommunikasjon ble bedre Som et resultat av studiet, føler jeg meg mer kompetent til å håndtere nye og ukjente problemstillinger Studiet gjorde at jeg ble flinkere til å jobbe i team Studiet gjorde at mine analytiske evner ble forbedret Studiet hjalp meg til å forbedre mine evner til problemløsning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Helt uenig (1) Uenig (2) Nøytral (3) Enig (4) Helt enig (5) Vet ikke (6) Figur 26 Arbeidsmarkedsundersøkelsen ber også kandidatene om å komme med innspill på fagområder eller tema de mener studiet burde hatt mer eller mindre av, samt øvrige kommentarer. Totalt har det kommet inn over 230 innspill. Disse svarene kan gi verdifull informasjon om hvordan NHH kan sikre studier med høy relevans for arbeids- og samfunnslivet også i fremtiden. Noen tema går igjen i svarene. Flere kandidater mener blant annet at de ville vært bedre rustet for arbeidslivet dersom muntlig kommunikasjon, presentasjonsteknikk og teamarbeid hadde utgjort en større del av studiene. Det blir også etterlyst mer praktisk rettede fag, mer bruk av realistiske case og dagsaktuelle temaer i undervisningen og at teori i større grad blir relatert til virkeligheten. Noen savner mer kunnskap om det å drive egen bedrift, som for eksempel lover og regler og praktisk regnskaps- og budsjettarbeid. Det som flest kandidater savner er et større fokus på IT-kompetanse (f.eks. programmering) og analyseverktøy (særlig praktisk Excel-kompetanse), og kunnskap om digitalisering og teknologi. 25

118 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i økonomi og administrasjon Kandidatene som kommenterer hva studiet kunne lagt mindre vekt på, trekker særlig frem teori og modeller. Mens noen ønsker mindre teori og mer praksis, mener andre at studiet burde bli flinkere til å relatere teori og modeller til praksis. «Mindre læring av modellene for modellenes skyld» skriver en kandidat. Flere kandidater trekker frem fag de mener er utdaterte, ikke gir viktig lærdom eller fag som det er for mye av i studieprogrammene. Enkelte ønsker mindre eksamensfokus og en større variasjon i vurderingsformene som brukes. Av øvrige kommentarer benytter noen kandidater anledningen til å fremheve verdien av den utenomfaglige aktiviteten i studentmiljøet. Mer case i undervisningen og IT-relaterte fag blir stadig trukket frem. 26

119 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i regnskap og revisjon 4. RESULTATER FOR MASTER I REGNSKAP OG REVISJON Ettersom det er vesentlig færre studieplasser på MRR enn på MØA16, blir tallene ofte små når vi skal gjøre analyser av studiet. Ett enkelt svar vil utgjøre en relativt stor andel av totalen17. Man må derfor regne med større naturlige svingninger fra et år til et annet, og større usikkerhet knyttet til resultatene Jobbgaranti? I 2016 oppgir 94 prosent av MRR-kandidater å være i arbeid et halvt år etter endt utdanning. De resterende 6 prosentene fordeler seg likt mellom arbeidssøkende og kandidater i videre studier. Resultatene samsvarer godt med gjennomsnittsresultatene for de tre siste årene, der 96,5 prosent av kandidatene har vært i arbeid. Kandidater fra master i regnskap og revisjon Hovedbeskjeftigelse 6 mnd. etter endt utdanning Gjennomsnitt, I arbeid (inkluderer PhD-stipendiat) Arbeidssøkende (uten arbeid) Videre studier ved NHH eller annet lærested Gjennomsnitt, ,5 % 1,2 % 2,3 % Figur 27 Som i 2014 og 2015 har nær sagt alle kandidatene fra 2016 havnet i relevant arbeid. Kun 3,2 prosent mener egen jobb ikke er relevant i forhold til utdanningen. Kandidater fra master i regnskap og revisjon Andel i relevant vs. ikke-relevant arbeid, 6 mnd. etter endt utdanning Gjennomsnitt, I relevant arbeid Gjennomsnitt, I ikke-relevant arbeid 97,6 % 2,4 % Figur MRR er på størrelse med en større hovedprofil i MØA. Av en populasjon på 95 svarte 33 MRR-kandidater (34,7 %) på Arbeidsmarkedsundersøkelsen For å redusere påvirkningen til enkeltsvar blir det i de fleste figurene presentert treårige gjennomsnitt, som supplement til resultatene for

120 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i regnskap og revisjon I 2016 fikk 83,9 prosent av MRR-kandidatene som var i arbeid jobb før de var ferdige på studiene19. Dette er noe under gjennomsnittet for Som i 2015 fikk halvparten av 2016-kandidatene i arbeid første tilbud om jobb innen de var ferdige det første året på masterstudiet. Hele tre av fire kandidater fikk første jobbtilbud på samme tid i I jobbjakten er det særlig tre kanaler som har vært viktige for å sikre kandidatene deres nåværende jobb. 83,3 prosent av 2016-kandidatene sikret seg arbeid gjennom jobbannonser på internett, bedriftspresentasjoner ved Næringslivsutvalget (NHHS) eller direkte kontakt med bedriftene. Resultatet er i tråd med gjennomsnittet for , men det har vært store variasjoner fra år til år20. I snitt søkte kandidatene i ,31 stillinger hver, og deltok på 3,24 førstegangsintervjuer. Tilsvarende tall for 2015 er hhv. 5,1 og 2,76, og for ,95 og 2,55. Økningen er altså relativt stor i perioden Kanalene som gav MRR-kandidater tilbud om nåværende jobb Gjennomsnitt, % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ingen av disse Jobbannonser i aviser/tidsskrift Jobbannonser på internett (finn.no o.l.) Karrieresenteret (SiB) v/nhh eller UiB Det internasjonale karrieresenteret (ICC) v/nhh Bedriftspresentasjoner v/næringslivsutvalget (NHHS) Karrieredagen Symposiet Oppslag v/nhh (uten bedriftspresentasjoner) Direkte kontakt med bedriften NAV Familie, venner og/eller bekjente Rekrutteringsbyrå Sosiale medier (Linkedin, facebook o.l.) Andre kanaler Figur Trygge jobber og god lønn MRR-kandidatene jobber i all hovedsak i privat sektor (93,5 % i 2016, mot 96 % de tre siste årene), og 9 av 10 finner jobb innen revisjonsbransjen21. Ikke overraskende jobber det store flertallet som revisor (87,1 %, på linje med gjennomsnittet for ). Alle kandidater i arbeid de siste tre årene har hatt fast ansettelse. I 2016 hadde 96,8 prosent sin arbeidsplass i Norge, mens dette gjaldt samtlige kandidater som deltok i undersøkelsene i 2014 og Kandidater i arbeid seks måneder etter endt utdanning. Dette er ikke uventet, da et lite antall svar under dette spørsmålet blir fordelt mellom en rekke alternativer. 21 I årene var i gjennomsnitt 90,2 % av MRR-kandidatene med arbeid i revisjonsbransjen, mens 9,8 % jobbet i ulike andre bransjer. Dette samsvarer med 2016-tallene

121 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i regnskap og revisjon Kandidater fra master i regnskap og revisjon Hvor i Norge jobber kandidatene? Gjennomsnitt, ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 30 Ser vi på hvor i Norge MRR-kandidatene har fått jobb er Oslo-dominansen vi ser hos MØAkandidatene ikke tilstede. I 2016 fant 39,3 prosent jobb i Oslo, 28,6 prosent i Bergen og 32,1 prosent i andre deler av landet. Ser vi på perioden er Bergen fullt på høyde med Oslo, og en enda større andel enn i 2016 finner jobb i andre deler av landet (fire av ti). Men variasjonene er store fra år til år, noe vi også kunne forvente ut fra de små tallene vi opererer med. Nær alle mener de har funnet jobb på stedet de helst ønsket. MRR-kandidatene er, som vi har sett, en langt mer homogen gruppe enn MØA-kandidatene. Det speiler seg i lønnstallene som kandidatene oppgir. Det er tettere mellom laveste og høyeste lønn blant MRR-kandidatene, og lønningene ligger på et jevnt høyt nivå. Kandidater fra master i regnskap og revisjon Lønnsutvikling for kandidater med arbeid i Norge, Årlig totallønn Årlige tilleggsytelser Årlig brutto grunnlønn Figur 31 Gjennomsnittlig totallønn lå i 2016 på om lag kroner over MØA-snittet. Denne differansen fordeler seg på en noe høyere gjennomsnittlig brutto grunnlønn, og vesentlig høyere gjennomsnittlige tilleggsytelser for MRR-kandidatene. Nær sagt alle kandidatene (96 %) mottok i perioden tilleggsytelser. 29

122 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i regnskap og revisjon 4.3 Tilbakeblikk på studiet Til slutt en liten titt på hvordan MRR-kandidatene ser tilbake på studiet deres prosent sier seg enig eller helt enig i at de generelt er fornøyd med kvaliteten på studiet. Like mange er enige/helt enige i at deres analytiske evner ble styrket gjennom studiet. Om lag ni av ti er fornøyde med den teoretiske basiskompetansen som studiet har gitt dem. Like mange er enige/helt enige i at studiet har gjort dem i stand til å håndtere nye og ukjente problemstillinger. Bare 24 prosent er enige/helt enige i at studiet har forbedret deres muntlige presentasjonsteknikk. Noen flere (45 %) sier seg enige/helt enige i at studiet har gjort dem bedre på lagarbeid. Drøyt halvparten (55 %) mener studiet har gjort dem bedre til å planlegge eget arbeid. Studiet i retrospekt Hvordan ser MRR-kandidatene (2016) tilbake på studiet ved NHH? Generelt var jeg fornøyd med kvaliteten på studiet Studiet har gitt meg kunnskaper og ferdigheter som gjør meg konkurransedyktig også i et internasjonalt arbeidsmarked Studiet har gitt meg relevante teoretiske basiskunnskaper Studiet gjorde mine ferdigheter i muntlig presentasjonsteknikk bedre Studiet gjorde at min evne til å planlegge eget arbeide ble bedre Studiet gjorde at mine ferdigheter i skriftlig kommunikasjon ble bedre Som et resultat av studiet, føler jeg meg mer kompetent til å håndtere nye og ukjente problemstillinger Studiet gjorde at jeg ble flinkere til å jobbe i team Studiet gjorde at mine analytiske evner ble forbedret Studiet hjalp meg til å forbedre mine evner til problemløsning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Helt uenig (1) Uenig (2) Nøytral (3) Enig (4) Helt enig (5) Vet ikke (6) Figur NB! Små tall, kun for

123 35/17 Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen / Resultater fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2016 : Arbeidsmarkedsundersøkelsen hovedrapport.pdf Resultater for master i regnskap og revisjon Flere av MRR-kandidatene har gitt innspill til tema og fagområder som de mener studiet burde vektlagt mer eller mindre, eller har gitt øvrige kommentarer. Totalt 23 kommentarer er gitt. Det som går igjen er ønsker om en mer praktisk orientering i studiet. Flere ønsker mer øving i presentasjoner og teamarbeid, samt Excel. Øvrige kommentarer inkluderer blant annet et tilbud om kurs i studieteknikk. 31

124 36/17 Rapport fra mastermingling våren / Rapport fra mastermingling våren 2017 : Rapport fra mastermingling våren 2017 RAPPORT FRA MASTERMINGLING VÅREN 2017 Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU tar saken til orientering. Bakgrunn: De siste semestrene har Fagutvalget arrangert minglemøte for å hjelpe masterstudenter med å finne skrivepartner til masteroppgaven. Fagutvalget arrangerte et tilsvarende møte 21. februar Utvalget søkte PMU om midler for opptil 50 deltakere med et budsjett på 150 kr per person. Dekanen for masterutdanningen innvilget søknaden med inntil 6000 kr på fullmakt. Fagutvalget ble bedt om å skrive en rapport i etterkant av minglemøtet. Rapporten er vedlagt og legges med dette fram for PMU til orientering. 1

125 36/17 Rapport fra mastermingling våren / Rapport fra mastermingling våren 2017 : Rapport-mastermingling vår 2017.docx Fagutvalget NHHS v/ Glenn Widenhofer 20/03-17 Norges Handelshøyskole Programutvalget for masterutdanningen v/ Marianne Eskeland RAPPORT FRA MASTERMINGLING VÅREN 2017 Den 21. februar, 2017 ble det gjennomført et arrangement i regi av Fagutvalget for å hjelpe masterstudenter med å finne en partner for masteroppgaven. Arrangementet var åpent for alle og foregikk som en speeddating-prosess. Midler ble søkt fra PMU for opptil 50 deltakere med et budsjett på kr 120 per person, altså kr totalt. Midlene ble brukt til å servere lunsj til alle deltakere samt noe rekvisita til navnelapper for deltakerne. Promotering For å gjøre tilbudet klart for så mange studenter som mulig, ble flere medier benyttet. Masteransvarlig for Fagutvalget holdt et raskt innlegg på informasjonsmøte for skriving av masteroppgave den 7. februar, i god tid før selve minglingen. Videre ble det lagt ut melding på itslearning og tv-skjermene ved inngangen til skolebygget. Et Facebook-event ble også opprettet. Antall deltakere Gjennom de siste årene med lignende opplegg har antall deltakere ligget mellom 20 og 25 stykker. Denne våren hadde vi 23 deltakere. Gjennomføring Opplegget ble gjennomført sent på ettermiddagen (16:15) slik at ingen studenter skulle hindres av forelesninger. Programmet var satt opp som en speed-dating prosess hvor studentene ble gruppert etter profil-typer (BUS-FIE, ECN-ECO-ENE, STR-MBM-INB), og sirkulerte med 2 minutters praterunder. Etter hvert ble gruppene oppløst for en mer uformell mingling stående. Ved slutten av arrangementet ble kontaktinformasjon til alle deltakere notert og sendt ut på en felles e-post, slik at deltakerne selv kunne følge opp og ta kontakt med eventuelle potensielle skrivepartnere. Oppfølging For å måle minglingens suksess-grad (om studentene fant skrivepartner gjennom opplegget), ble et enkelt spørreskjema sendt ut til deltakerne i etterkant av søknadsfrist for veileder (15. mars). Undersøkelsen fikk 8 respondenter, hvorav 6 oppga at de hadde funnet partner gjennom opplegget. Dette indikerer at minst 3 par ble satt sammen av opplegget, altså at opplegget hadde en suksess-rate på 26%. Oppsummering av spørreundersøkelsen er vedlagt. Budsjett Det ble innvilget et budsjett på kr for opptil 50 deltakere. Det kan tenkes at anslaget bør revurderes til en ny organisering til høsten Alt i alt ble minglingen opplevd som en suksess. Deltakerne var aktive fra starten, og energinivået var høyt.

126 36/17 Rapport fra mastermingling våren / Rapport fra mastermingling våren 2017 : Rapport-mastermingling vår 2017.docx Rapporten er utarbeidet av Glenn Widenhofer (masteransvarlig i Fagutvalget). Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller uklarheter. Glenn Widenhofer Masteransvarlig Fagutvalget NHHS Vedlegg: Oppsummering av spørreskjema: