Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og næring Film & Kino Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Ulla Bjørnsjø, FORELØPIG HØRINGSSVAR FRA OSLO KOMMUNE - INNSTILLING TIL NY ORGANISASJONSSTRUKTUR FOR FILM & KINO OG NKFF Vi viser til høring vedr ny organisasjonsstruktur for Film & Kino og Norsk kino- og filmfond og deres godkjenning av utsatt høringsfrist til etter endelig behandling i Oslo bystyre. Etter avtale oversendes avgitt byrådssak 6/14 av Det tas forbehold om endringer i høringsuttalelsen etter bystyrets behandling av saken. Det er forventet at saken vil bli behandlet i bystyrets førstkommende møte og vedtak vil bli oversendt etter møtet. Med hilsen Gro Balas kommunaldirektør Elisabeth Storaas Heggen seksjonssjef Godkjent og ekspedert elektronisk Vedlegg: Byrådssak 6/14 av Byrådsavdeling for kultur og næring Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no

2 z Oslo kommune Byrådet B rådssak 6/14 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE: INNSTILLING TIL NY ORGANISASJONSSTRUKTUR FOR FILM & KINO OG NORSK KINO- OG FILMFOND Sammendrag: Oslo kommune er medlem av Film & Kino som i dag er basert på kommunalt eierskap av kinoene. Landsmøtet i Film & Kino nedsatte i 2012 et utvalg med oppgave å foreta en organisasjonsutredning. Bakgrunnen var blant annet at flere av de kommunale kinoene de senere år er overdratt til private eller driftes av kinokjeder, jf blant annet bystyrets vedtak i 2013 om salg av Oslo Kino AS. I tillegg har det også vært en reduksjon av avgiften som går til å finansiere Film & Kinos tjenester og støtteordninger (Norsk kino- og filmfond). Utvalget har drøftet fire ulike modeller for ny organisering av Film & Kino og Norsk kinoog filmfond: Bevare Film & Kino som i dag, med eller uten justeringer Basere Film & Kinos drift på en bransjeavtale Flytte hele Film & Kinos virksomhet til Norsk Filminstitutt Etablere et selvstendig Norsk kino- og filmfond og omorganisere Film & Kino. Oslo kommune slutter seg til utvalgets innstilling om en omorganisering etter modell D). Modellen innebærer blant annet at Film & Kino foreslås endret fra en kommunal medlemsorganisasjon til en bransjeorganisasjon for kino og video og at Norsk kino- og filmfond endres fra et fond som eies og forvaltes av Film & Kino til et selvstendig fond med eget styre. Saken blir lagt fram på Film & Kinos landsmøte i juni Oslo kommune vurderer etter resultatet av landsmøtebehandlingen sitt medlemskap i Film & Kino. Saksframstilling: Bakgrunn Film & Kino har i dag en styringsmodell som baserer seg på kommunalt eierskap av kinoene med et landsmøte som øverste organ. Oslo kommune er en av medlemskommunene og medlemskontingenten for 2013 var på kr Flere av de kommunale kinoene er de senere årene blitt overdratt til private eller driftes av kinokj eder. Dette gjelder bl.a. Oslo Kino AS som Oslo kommune solgte til Egmont Nordisk Film i 2013, jf blant annet bystyrets vedtak i møte sak 183. Film & Kino eier og driver Norsk kino- og filmfond. Fondet er i Lov om film og videogram tillagt en avgift på omsetning av film i næring. Avgiften går til å finansiere

3 Side 2 Film & Kinos tjenester og støtteordninger. Endringer i omsetning av video fra salg / leie til nedlasting / strømming har ført til reduserte avgiftsinntekter. Landsmøtet i Film & Kino nedsatte i 2012 et utvalg med oppgave å foreta en organisasjonsutredning. Utvalget ble ledet av ordfører i Haugesund Petter Steen jr. Bakgrunnen var at det teknologisk og markedsmessig for tiden skjer store endringer innen film, kino og video. Utviklingen får konsekvenser for Film & Kino både økonomisk og strukturelt. Film & Kino har sendt utvalgets innstilling til ny organisasjonsstruktur for Film & Kino og Norsk kino- og filmfond på høring til blant annet medlemskommuner og kinoer. Høringsfrist er Film & Kino har gitt utsatt høringsfrist til etter Oslo bystyres møte Film & Kino gjennomførte i 2011 en brukerundersøkelse. De tydeligste svarene fra bransjen var at barn og unge, kvalitetsfilm, kompetansesenter for bransjen og en sentral aktør ovenfor myndighetene var de viktigste sakene for Film & Kino. Dette gir føringer for Film & Kinos prioriteringer framover, og er del av utvalgets grunnlag for utredningen. Utvalgets mandat Utvalget fikk følgende mandat: Utrede og vurdere ulike organisasjonsmodeller for Film & Kino i relasjon til de teknologiske og markedsmessige endringene som skjer innen film, kino og video. Vurdere konsekvensene for Film & Kinos legitimitet og politiske gjennomslag dersom private aktører overtar en større andel av kinomarkedet. Vurdere konsekvensen for organisasjonen av at omsetningen av dvd synker og nye aktører kommer inn i videomarkedet, herunder vurdere konsekvensene for Film & Kino og Norsk kino- og filmfond dersom avgiftsinntektene fortsetter å falle. Utrede behov for eventuelle lovendringer i tilknytning til forslagene. Dagens kinopolitikk Målet med dagens kinopolitikk er å sikre et godt kinotilbud i hele landet. Lov om film- og videogram, og herunder tiltakene Norsk kino- og filmfond finansierer, utgjør de viktigste virkemidlene på området. Målsettingene som ligger til grunn er: Desentralisert kinostruktur Kvalitetsfilm Et variert og bredt filmtilbud Filmtiltak for barn og unge. Film representerer både kommersielle krefter og kunstneriske uttrykk. Film kan være stor underholdning og / eller kunst, og kinoen er arena for begge. Den nasj onale filmpolitikken skal bidra til at publikum får tilgang til begge deler. Dette er målsettinger Film & Kino arbeider for å nå gjennom støtteordninger og tiltak. Midlene for å nå målsettingene utgjør Film & Kinos kjerneoppgaver, og utvalget mener at denne oppgaven er et nasjonalt ansvar som også må ivaretas i framtiden. Samtidig ser utvalget også dette som viktige målsettinger sett fra et bransjeperspektiv. Endringer i markedet gjennom økt konkurranse, strukturelle endringer og uskire besøksprognoser, fordrer fokus på kinoens særegenheter og fordeler. Forutsatt ønsket om å bevare en desentralisert kinostruktur og kinoen som en viktig kulturarena med et bredt utvalg av film for alle, gjelder det å holde besøkstallet stabilt, om ikke økende. Dette må

4 Side 3 ses som et mål også for videobransjen, ettersom videomarkedet i stor grad er avhengig av kinobesøket. Organisasjonsmodeller Utvalget har utredet fire konkrete organisasjonsmodeller: Bevare Film & Kino som i dag, med eller uten justeringer Basere Film & Kinos drift på en bransjeavtale Flytte hele Film & Kinos virksomhet til Norsk Filminstitutt Etablere et selvstendig Norsk kino- og filmfond og omorganisere Film & Kino. A Bevare Film & Kino som i da med eller uten mindre 'usterin er Utvalget mener det er svært uheldig å beholde dagens styringsmodell. Bakgrunnen er i all hovedsak en vurdering av Film & Kinos legitimitet i forhold til Norsk kino- og filmfond og organisasjonens evne til å samle og å representere hele kinobransjen og videobransjen som følge av endringer i eierskap og marked. I dag er kinomarkedet i Norge over 50 % privat eiet. Film & Kino har en styringsmodell som baserer seg på kommunalt eierskap av kinoene med landsmøtet som øverste organ. Det tydeligste eksemplet på hvordan dette slår uheldig ut er Oslos representasjon til landsmøtet. Dagens styringsmodell gir Oslo kommune 39 delegater med stemmerett til landsmøtet og Oslo Kino har sju delegater. Selv om Oslo Kino AS er solgt til en privat aktør, vil fortsatt representasjonen i Film & Kinos landsmøte være den samme. Problemet kan da være at Oslo kommune a) ikke vil se grunn til å stille på landsmøtet, og gitt dagens ordning vil dette utgjøre et tydelig signal om at dagens ordning er utdatert og b) kinoen selv er underrepresentert. I hovedsak innebærer dette alternativet å gå over til en modell med direkte medlemskap for kinoer og videobransjen. I praksis betyr dette å bevare Film & Kinos ansvarsoppgaver og drift, men å endre organisasjonens eierskap, landsmøte og styre. Alle kinoer får da lik mulighet til å bli medlem og landsmøtet erstattes av et representantskap. Dette vil gi alle kinoer som betaler avgift samme innflytelse, enten eierskapet er kommunalt eller privat. Film & Kino vil med dette bli en ren bransjemodell uten politisk forankring i landsmøtet. Det største problemet med denne modellen er Film & Kinos forhold til Norsk kino- og filmfond. Dersom Film & Kino blir en ren bransjeorganisasjon, vil en finansiering via fondet kunne bli vanskelig. Utvalget fraråder å beholde dagens modell for Film & Kino. B Basere Film & Kinos drift å en brans'eavtale En organisasjonsmodell der hele bransjen er representert i styringsorganene, utfordrer legitimiteten i forhold til organisasjonens finansieringskilde; offentlige midler. I dette alternativet har utvalget sett på mulighetene for å erstatte den lovpålagte avgiften med en bransjeavtale der aktørene går inn med et fastsatt økonomisk bidrag som tilsvarer dagens offentlige avgift. Modellen vil kreve endring av Lov om film og videogram. Utvalget har kommet til at dette ikke er den beste løsningen for Film & Kino, for bransjen eller for kultur- og filmpolitikken. Dette anses å være en svært komplisert løsning som gir usikre resultater og en usikker framtid.

5 Side 4 C Fl te hele Film & Kinos virksomhet til Norsk Filminstitutt Dette alternativet har bakgrunn i den økonomiske situasjonen og større statlig ansvar for finansieringen av Film & Kinos kjerneoppgaver. Alternativet innebærer at a) Norsk kino- og filmfond oppløses og avgiftsmidlene kanaliseres inn i statsbudsjettet, b) Film & Kino oppløses og ansvarsoppgavene overføres til Norsk Filminstitutt og c) Kulturdepartementet øker tilskuddet til Norsk Filminstitutt slik at det også dekker oppgavene i Film & Kino. I denne modellen slås organisasjonene sammen gjennom at Film & Kinos oppgaver innlemmes i Norsk Filminstitutt. Ansvaret for finansieringen av Film & Kinos oppgaver gis til Kulturdepartementet. Styrken ved denne modellen er trolig en mer forutsigbar finansiering av ansvarsområdene, sett i forhold til dagens finansieringsordning som er avhengig av inntekter fra kino og video. Utvalget ser imidlertid at Film & Kinos arbeid for film- og kinotiltak som kommer publikum til gode og som muliggjør bred visning av film, kan forringes dersom organisasjonen reduseres til en "avdeling" i Norsk Filminstitutt. Det kan være fare for at departementet vil prioritere finansiering av de rene statlige kulturpolitiske oppgavene, framfor Film & Kinos egentlige kjerneoppgaver: støtte til import og distribusjon av kvalitetsfilm og barnefilm, støtte til kino- og kulturtiltak ved de lokale kinoene med mer. Utvalget anbefaler, så langt som mulig, å tilbakeføre statlige oppgaver til statsbudsjettet, framfor å overføre Film & Kinos kjerneoppgaver til Norsk Filminstitutt. Dette gjelder bl.a. tilskudd til cinematek, Den kulturelle skolesekken og regionale filmtiltak for barn og unge. Utvalget fraråder en overføring av Film & Kino til en egen avdeling i Norsk Filminstitutt. Skillet mellom filminstituttet og Film & Kino bør bygge på følgende: alle nasjonale kulturpolitiske virkemidler bør ligge i statens forvaltningsorgan; Norsk Filminstitutt, med unntak av de oppgaver som er direkte knyttet til kinopolitikk. D Utval ets anbefalin : Etablere et selvstendi Norsk kino- o filmfond o omor anisere Film & Kino Utvalget har i dette alternativet endret grunnlaget for de økonomiske midlene. Modellen går ut på at Norsk kino- og filmfond løsrives fra Film & Kino, endrer status til et selvstendig fond og knyttes til Kulturdepartementet, og Film & Kino erstattes av en bransjeorganisasjon som finansieres av årlige bevilgninger fra fondet. Dette innebærer blant annet følgende endringer: Film & Kino endres fra en kommunal medlemsorganisasjon til en bransjeorganisasjon for kino og video, der private og kommunale kinoer og videobransjen er medlemmer. Den nye organisasjonen styres av et representantskap der kinoene er representert etter størrelse (besøkstall) og videobransjen får 1/6 av stemmene. Representantskapet velger styre for organisasjonen. Norsk kino- og filmfond endres fra et fond som eies og forvaltes av Film & Kino til et selvstendig fond med eget styre oppnevnt av Kulturdepartementet. Fondet skal fortsatt finansieres av avgiftsmidler fra kino og video, jf Lov om film og videogram. Fondet skal tildele midler til den nye bransjeorganisasjonen som får hovedansvaret for å iverksette tiltak i tråd med fondets formål; Filmformidling gjennom kino og videovirksomhet.

6 Modellen innebærer følgelig at dagens Film & Kino, som medlemsorganisasjon for kommunene, omdarmes til en bransjeorganisasjon, uavhengig av kinoenes eierskap. Bransjeorganisasjonen overtar i store trekk Film & Kinos oppgaver og skal arbeide etter målsettingene nedsatt i Norsk kino- og filmfonds forskrifter og vedtekter. Dagens landsmøte erstattes av et representantskap, som utgjør organisasjonens øverste organ. Dagens kontingentordning opprettholdes på dagens nivå. Side 5 Utvalget mener med dette å ha identifisert en robust modell. Modellen lar gjeldende kinopolitikk ligge til grunn for organisasjonens kjerneoppgaver, den viderefører Film & Kinos funksjon, samler og speiler hele bransjen og sikrer legitimiteten til fondet. Utvalget mener videre at omorganisering er nødvendig uavhengig av økonomi, og at organisasjonen selv må gjøre vurderinger i forhold til inntekter i årene som kommer. Videre behandlet av utvalgets forslag Oslo kommune er medlem i Film & Kino og sak om ny organisasjonssruktur vil bli lagt fram for behandling på Film & Kinos landsmøte 2. og 3. juni Forretningsutvalget oppnevner delegater til landsmøtet etter innstilling fra kultur- og utdanningskomiteen. Byrådets vurdering Det har skjedd omfattende teknologiske og markedsmessige endringer innen film, kino og video de senere årene, og eierstrukturen på kinofeltet er endret. Film & Kino har i dag en styringsform som baserer seg på kommunalt eierskap av kinoene. Flere av de kommunale kinoene er de senere årene overdratt til private. Salg av Oslo Kino AS til Egmont Nordisk Film i 2013 er et eksempel på denne endringen. Oslo kommune legger til grunn i sitt høringssvar at dagens mål for kinopolitikken opprettholdes. Dette gjelder tiltakene Norsk kino- og filmfond finansierer, som utgjør de viktigste virkemidlene på området. Målsettingene er blant annet: Kvalitetsfilm Et variert og bredt filmtilbud Filmtiltak for barn og unge. Oslo kommune er enig i at det på grunnlag av endringene på film- og kinofeltet er behov for omorganisering av Film & Kino og Norsk kino- og filmfond. Oslo kommune slutter seg til utvalgets innstilling om at Film & Kino og Norsk kino- og filmfond omorganiseres etter utvalgets foreslåtte modell D); Etablering av et selvstendig Norsk kino- og filmfond og omorganisering av Film & Kino. Oslo kommune har imidlertid en kommentar til modell D): Det framkommer at Film & Kino skal styres av et representantskap der kinoene er representert etter størrelse og at videobransjen får 1/6 av stemmene. Oslo kommune mener det i den videre prosessen bør vurderes om videobransjen er tillagt for stor stemmeandel. Oslo kommune er medlem i Film & Kino og deltar hvert år med delegater til landsmøtet. Omorganiseringssaken vil bli lagt fram for behandling på Film & Kinos landsmøte i juni Oslo kommunes medlemskap i Film & Kino vurderes etter landsmøtets behandling av omorganiseringen.

7 Side 6 økonomiske og administrative konsekvenser Høringsuttalelsen medfører ingen direkte økonomiske konsekvenser for Oslo kommune. Vedtakskompetanse Bystyret har delegert til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne. I enkelte saker; som denne høringen, har byrådet vurdert at uttalelsen bør avgis av bystyret da en eventuell omorganisering inneholder kulturpolitiske spørsmål hvor det kan framkomme ulike synspunkter. B rådet innstiller til b st ret å fatte føl ende vedtak: Bystyret avgir følgende høringsuttalelse til innstilling fra utvalget som har vurdert ny organisasjonsstruktur for Film & Kino og Norsk kino- og filmfond: Oslo kommune slutter seg til utvalgets innstilling om at modell D) Etablere et selvstendig Norsk kino- og filmfond og omorganisere Film & Kino, legges til grunn for ny organisasjonsstruktur for Film & Kino og Norsk kino- og filmfond. Oslo kommunes medlemskap i Film & Kino vurderes i løpet av Byrådet, den JAN 2014 k 13erger R allstein Bjer ke Vedlegg tilgjengelig på Internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: 1. Høringsbrev av fra Film & Kino 2. Utvalgets utredning Arven -fremtidig forvaltning av Norsk kino- oglihnfbnd Ingen