Næringslivet på utsiden av Kongsberg by

Transkript

1 Næringslivet på utsiden av Kongsberg by Sigurd Ole Ruud Utbygger Skrim, skogeier, bonde, arealplanlegger Hvittingfoss fruktlager, Skrim Hytteservice, Skrim Vann og avløpsselskap

2 Agenda Primærnæringer Varehandel i Hvittingfoss Hyttenæring «Bestilling» til kommunens politikere

3 Primærnæringer Jordbruket preges av mye leiejord, få som satser og arrondering av jorder og eiendommer som vanskeliggjør bruk av det mest rasjonelle utstyret. Det er ikke mye kommunen kan gjøre med dette utover: Strikt jordvern Støtte opp om de som satser Oppmuntre til varierte aktiviteter på gårdene/tunene og i LNF-område

4 Skogbruk kbm i avvirkning i 2016 (30 mill kr). Høyt investeringsnivå i skogsbilveier. Det plantes mindre enn ønskelig. Det utføres for lite skogkultur. Arronderingen og størrelsen på skogeiendommene er en utfordring

5 Skog binder tonn Co2 i Kongsberg pr år Dette er 2,5 x årlig CO2 utslipp fra industri og husholdninger i Kongsberg. Nettoeffekten er noe lavere. Staten bidrar med midler via Miljødirektoratet for å øke bindingen ytterligere. Skogen er klimapositiv fordi: Den vokser (fotosyntesen) i et kretsløp. Den bidrar til varige konstruksjoner. Den kan erstatte produkter bygget på fossil energi

6 Næringsvekst i Hvittingfoss Kongsberg Automotive - Hvittingfoss er en del av Kongsbergindustrien og omtales av andre. Detaljhandelen er avhengig av økt omsetning for å klare økende kostnader - herunder lønninger. Vekst i antallet boliger av rett type er meget viktig

7 Hyttenæring Viktig næring for Jondalen og Sandsvær. Ca hytter totalt. 15 nye bygd/påbegynt på Skrim i Hyttelivet i 2030: 2500 hytter i Kongsberg Høy standard på alle hytter På grunn av kort avstand til bosted, brukes hyttene mye - flere bor på hytta Aktivitetstilbudet sommer som vinter (også uten snø) er økt betydelig i forhold til i dag. Betydelig lokalt tjenestesalg og varesalg.

8 Årlige bruttoinntekter knyttet til hytter på Skrim Skrim Estimat for kommunen Sommer og vintervedlikehold av veier mill Skiløyper ,5 mill Drift av avløpsanlegg ,3 mill Annet tjenestesalg ,5 mill Kommunal renovasjon ,5 mill Festeavgifter ,5 mill Eiendomsskatt ,6 mill Totalt 6,5 mill kroner Handelsstand i Hvittingfoss estimerer omsetning til hytteeiere til mer enn 5 mill kr pr år 16 mill kroner

9 490 mill kr investert på Skrim siden år 2000 (30 mill pr år) Aktiviteter Mulige antall hytter Kalkul erte hytter Omsetning pr hytte (kr) Sum omsetning (kr) Nye hytter Avløpsløsning Veitilknyttinger Påbygg bad/wc/kjøkken i forb. med tilknytting VA Påbygg utover bad/wc/kjøkken i forb. med tilknytting VA Sum investeringer Omsetningen fordeles på hytteleverandører, entreprenører, kommunen, murere, byggmestere/snekkere, elektrikere, murere, byggevareforretninger og grunneiere 490 mill kroner

10 Totalt antall besøkende pr år på Skrim Omholtfjell og Støle % Dagsbesøkende og gjester Hyttefolk Sum Dagsbesøkende: Antall biler x 3 Hyttefolk: Antall hytter x 3 personer x 3 dager x 10 besøk

11 Hva kan kommunen gjøre? Se til andre hyttekommuner for hvordan de løser sine oppgaver. Arealplaner - Organiseringen i kommunene er muligens den største utfordringen. Fradeling - Byråkratisk og krevende Oppmåling - Lite fleksibelt og bidrar til tungvinne løsninger, mens feltmedarbeiderne har en mer virkelighetsnær forståelse av hva hyttebygging og eiendomsforvaltning er. Byggesaker - Tilfeldig Agere i henhold til kommunens verdigrunnlag: stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet

12 «Bestilling» Hvordan kan kommunen legge til rette for redusert energibruk og økt forbruk av materialer og energiformer med lavest mulig CO2 fotavtrykk? Hvordan kan man oppmuntre til økt tilvekst og økt bruk av lokale skogressurser? Hva er målet med Hvittingfoss? Hvis målet er økt vekst og økt utnyttelse av eksisterende infrastruktur, så må kommunen satse planressurser og investeringsmidler. Trengs det en næringsplan for hyttenæringene - hva er kommunens rolle?

13 «Bestilling» (2) Kommunen må fremstå med en kultur der alle ansatte skjønner at de er til for innbyggerne - og handler deretter. Dette er i utgangspunktet et ansvar for administrasjonen. Hvordan vil kommunestyret arbeide for å bidra til dette? Hvor flinke er politikerne til å trekke grensene mellom sitt og administrasjonens ansvar? Er det kultur for å tillate feil i administrasjonen? Alternativet er ofte å si «vent» «undersøk mer» eller «nei». Hvordan definerer kommunen kompetanse som rett til å fatte beslutninger eller kunnskap om det området de er satt til å forvalte?