Tema: Når følelser blir mat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Når følelser blir mat"

Transkript

1 VINNEKRAFT Nr. 1 Mars årgang Tema: Når følelser blir mat Inneholder blant annet: Tre er to for mye Snik & lur Kontroll Fuck det perfekte Mat som mestring Medlemsblad for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Kvinnekraft nr

2 Kvinnekraft gis ut av Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser IKS sentralt: Postboks 8877 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: Bankkonto: Internett: IKS er en landsomfattende medlemsorganisasjon med lokallag i Oslo/Akershus, Gjøvik/Toten, Kristiansand og Trondheim. IKS arbeider for: Å støtte og hjelpe kvinner med spiseforstyrrelser. Å spre informasjon om spiseforstyrrelser slik at problemene blir tatt alvorlig. Å få opprettet et helhetlig og tverrfaglig behandlingstilbud i offentlig regi, hvor alle som ønsker det kan få fullverdig behandling. Kvinnekraft kommer ut fire ganger i året og sendes til alle hovedmedlemmer, støttemedlemmer og institusjonsmedlemmer. Vi har en egen ordning for bibliotek. Bli medlem du også! Alle kan tegne medlemskap i IKS, og få tilsendt medlemsbladet og informasjon om aktiviteter fire ganger i året. IKS har følgende typer medlemskap: Hovedmedlem: for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser. Kr 225 pr. år. Støttemedlem: familie, venner, menn med spiseforstyrrelser, alle andre interesserte. Kr 300 pr. år. Institusjonsmedlem: for helsepersonell, skoler, sykehus osv. Kr 350 pr. år. Bibliotek: egen abonnementsordning. Kr 200 pr. år. Medlemskap tegnes ved innbetaling til konto: , eller du kan lese mer om det på våre internettsider: All post fra IKS kommer i anonym konvolutt. Innlegg til Kvinnekraft: Kvinnekraft mottar alle bidrag med takk! Du kan sende innlegg per epost til Tema for neste nummer: Når følelser blir mat Sulte bort, spise bort, få ut, Hvorfor mat? Mat som mestring Kontroll Når følelser ble bare følelser Å leve uten spiseforstyrrelsen som mestringsstrategi Hvorfor begynte jeg å bruke maten? Kaoset TEMA-ARTIKLER NÅR FØLELSER BLIR MAT 4 Hva er det med maten? 6 Forløsning 8 69 år og fremdeles forstyrret 10 Kontroll og vaner, regler og planer 13 For øyeblikket 14? 16 Å sulte vekk kroppens behov 18 Da følelser ble mat, og jeg sultet dem bort. 22 Tre er to for mye 24 Snik & lur 25 Kontroll 26 Kunsten å leve med en spiseforstyrrelse 31 Fuck det perfekte. 32 Kontroll for meg 34 Mat som mestring 38 Til deg, mitt medmenneske, min søster... DIKT 5 Kampen 30 NugattiBoksens Makt 36 Kaos-konTROLLET! 40 Tonefall ANDRE ARTIKLER 44 Gravid/mamma med spiseforstyrrelser 50 IKS landsmøte 51 Referat fra styremøte FASTE SPALTER 42 5 om mat og følelser 45 Kontorets hjørne 47 Nytt fra lokallagene FILMANMELDELSE 41 Spiseforstyrrelser på TV Innleveringsfrist til neste nummer: 15. februar 2011 Redaksjonen retter grammatiske og språklige feil. Vi trykker artiklene ettersom de passer til de forskjellige temaene. Vi mottar også gjerne bilder, tegninger eller andre former for illustrasjoner. Medarbeidere for dette nummeret har vært Kvinnekraftgruppa. Forsidefoto:Hilde

3 LEDER Kjære leser Stine går ut i svangerskapspermisjon i slutten av mars, og jeg (Solfrid) overtar redaktøransvaret for Kvinnekraft. Dette er en ny erfaring for meg, men jeg får det til ved hjelp av dere skribentene og andre ressurspersoner! Temaet for dette nummeret er «Når følelser blir mat». Nå er det nytt år, men vi er de samme. Mange av de gamle følelsene følger oss inn i det nye året. Selv om vi gjerne har bestemt oss for å endre oss, og da til det bedre. Hva er egentlig en følelse? Kanskje er det mange lesere som skulle ønske de bare kunne føle ro, glede og den gode følelsen i det nye året? I et samfunn som priser det vellykkede er det lite rom for følelser som avmakt og svakhet. Det gir ingen status f.eks. å være redd, sint, skamfull. Slikt må gjemmes bort. For personer som har en spiseforstyrrelse, kan illusjoner (som også er en form for følelser) ofte bli virkelighet. Man føler seg tykk, og dermed er man tykk. Problemet er: Hva er virkeligheten og hvilken virkelighet kan jeg leve med? Å bli kjent med sine følelser høres kanskje ut som en klisje. I praksis krever det å gjøre seg sårbar. Det er som en reise. En oppdagelsesreise. Det er ikke alt man liker, men dette er meg og det er en del av å være det mennesket jeg er. Følelser er krydderet i hverdagen for meg. Hvis jeg ikke hadde hatt en godt utstyrt «krydderhylle», hadde livet mitt vært statisk, mekanisk og kjedelig. Før, da jeg ikke hadde kontakt med ulike følelser og nyanser, forventet jeg at livet mitt skulle være perfekt. Det kom en tid med negative følelser, jeg strakk ikke til i forhold til idealene rundt meg. Jeg forstod ikke hva som var galt og taklet ikke følelsene. Det ble veldig svart/hvitt. Og verden hadde en tendens til å gå under. Stadig vekk. Jeg trodde ikke at en følelse kunne vaskes ut med en ny. I dag kjenner jeg meg selv bedre og kan smake på krydderet uten å gå under. Jeg har imidlertid skaffet meg et nødvendig tilbehør i livet en verktøykasse. Med hjelpemidler som virker for meg. Kjenner jeg meg ensom eller tom og sliten, kan jeg krydre med å ta en telefon til en god venn, eller ha litt kvalitetstid. Gjerne også helt for meg selv. For meg gjelder det å finne en god krydderblanding. Balansen. Gjennom min periode i Selvhjelpsgruppe hos IKS, fikk jeg blant annet muligheten til nettopp å finne frem til flere følelser hos meg, lære å sette ord på dem, og finne andre hensiktsmessige måter for meg å romme dem på enn å misbruke maten. Jeg fikk et utvidet følelsesrepertoar og ble mer nyansert forhold til følelser. Tema for neste nummer er Behandling Hva hjelper. Jeg håper mange av dere som leser dette nummeret får lyst til å skrive til neste nummer. Både om hva som har hjulpet og andre erfaringer fra «behandlingsjungelen» der ute. Jeg ønsker alle lesere et godt nytt år, og håper hver og en finner frem til sin «krydderblanding». Solfrid

4 TEMA - Når følelser blir mat Hva er det med maten? tekst: Hilde Hvorfor maten? Det er et spørsmål jeg henger meg opp i. Men når jeg sitter her og tenker på hvorfor jeg misbrukte mat i så mange år, og prøver å skrive noe om det, så er det vanskelig å finne ordene. De kommer ikke lett til meg lenger. Jeg som for en del år siden ikke gjorde annet enn å tenke på mat, alle følelsene og tankene jeg hadde rundt forholdet til mat, forholdet jeg hadde til diverse folk rundt meg, reaksjonsmønster, vaner, svakhetstegn hos meg selv osv. Jeg analyserte alt i hjel og brukte mye tid og krefter til å planlegge hverdagen. Når og hvor jeg skulle spise, hvor mye jeg skulle spise eller om jeg i det hele tatt skulle spise. Jeg brukte tid på å finne unnskyldninger til å slippe å spise i sosiale sammenhenger og snek meg unna så godt det lot seg gjøre til omgivelsene mine presset meg så det ikke var mulig å slippe unna. Da begynte jeg å late som jeg spiste normalt, spiste så mer i smug, for så å kaste det opp igjen. Jeg husker jeg måtte fylle opp så mye som mulig, halvfullt kom ikke på tale. Magen måtte sprenges til bristepunktet, før jeg kunne tømme det ut igjen. Jeg nøt å fylle på, men følte meg tom og på en merkelig måte lettet da alt var ute igjen. Hver gang jeg overspiste til et måltid handlet det alltid om mat jeg tente på, trigger mat, som lasagne, pizza, ferskt brød, rundstykker osv. Ta litt gikk ikke, grensen gikk ved at fatet rett og - Kvinnekraft nr slett var tomt. Det hadde ikke samme effekt å overspise på torsk og gulrøtter eller levergryte. Det ga meg ikke noe kick og da gadd jeg rett og slett ikke, men spiste bare så lite som mulig uten å kaste opp. I ettertid tenker jeg på hvorfor det var sånn. En litt naiv tanke kommer om at jeg da kanskje ville sluttet å misbruke maten hvis vi bare hadde hatt middager jeg ikke likte spesielt godt eller tørt brød og kjedelig pålegg. Men sånn var det jo selvsagt ikke. Jeg hadde andre måter å få kick på, og jeg måtte ha det for å toppe hverdagen, som å helle på med snacks. Jeg har ikke tall på alle turene jeg gikk mellom butikker og kiosker for å kjøpe mest mulig sjokolade. Det var alltid en lettelse å finne en ny kiosk eller bensinstasjon jeg ikke hadde besøkt før og late som jeg var en vanlig kunde som begrenset seg til å kjøpe kun en sjokolade. Litt kveldssnacks bare. I sekken samlet jeg selvsagt opp en større mengde før jeg returnerte til hulen og inntok fangsten. Et minne husker jeg spesielt godt. Det var en kald februar kveld med temperatur ned mot ca - 14 C ute. Jeg var ferdig på jobb og hadde kun penger til bussen hjem. Valget mitt ble da enkelt; spare billetten og gå i 1 ½ time hjemover til hender og føtter ble forfrosne for å spise snacks hjemme. I ettertid lurer jeg på hvordan jeg orket. Alle kreftene som gikk med, all planleggingen, alle unnskyldningene. Alt for å få et glimt av lykke. Samtidig husker jeg hvordan alle tankene på mat og snacks presset bort alle vonde tanker for en kort stund, alt det som var så uoverkommelig og kaotisk. Maten ble som et fyrtårn som lyste opp foran meg. Det var min måte å reagere på, få ut vonde følelser og tanker som bygde seg opp. For meg var det en slags rus. Jeg kunne gå til jeg nesten besvimte, til kroppen skalv og bena knakk under meg. Jeg kunne nyte følelsen av å presse kroppen til den nesten kollapset, for så å føle en ny type rus da jeg sakte tillot kroppen å få noe næring til de verste skjelvingene ga seg. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor akkurat mat ble mitt rusmiddel. Jeg er bare glad det ikke har samme taket på meg nå lenger, at jeg har funnet andre måter å reagere på. Og at jeg ikke behøver et kick for å få meg gjennom hverdagen.

5 I ettertid lurer jeg på hvordan jeg orket. Kampen Kjemp på, Kjemp på. Selvom du er trist, Selvom du er lei, Kampen det blir din vei. Smerter i kroppen, Du er sterk. Du skal bli fri. Det varer ikke evig, Det vil en dag gå forbi. Stå på, Stå på. Selvom det er hardt, Selvom det er tritt, Glipp ikke taket, om livet ditt. Flisa Kvinnekraft nr

6 TEMA - Når følelser blir mat Forløsning tekst: L.M Prasad Gud, nå trenger jeg deg. Hun stirrer opp på en sky på himmelen, selv om hun ikke er helt overbevist om at Gud er akkurat i himmelen. Jeg vet at jeg ikke har brydd meg så mye om deg før, men det var fordi jeg ikke trodde du kunne finnes. - Kvinnekraft nr

7 De som har fått deg til å tenke sånn om deg selv tar feil. Du er like sårbar som alle andre. Hun trekker pusten. Hun har aldri forstått det der med Gud. Kan ikke forstå hvordan det kan finnes så mye kjærlighet som er så utilgjengelig, når det er så mange som trenger den? Jeg trenger deg nå Gud, hvis det er sant at du finnes så gi meg et eller annet tegn. Hun ser ned i vannet, tårene som renner ut av øynene hennes treffer vannoverflaten og sprer ringvirkninger ned under broen hun står på. Hun ser seg selv reflektert der nede, ser sitt eget gråteansikt, det er som om det oppløses og blir til bittesmå bølger hver gang en ny tåre treffer vannet. Hun er så langt borte fra alt. Så langt borte fra Gud. Nå går det ikke lenger. Nå er hun så dypt nede i det som gjør vondt. Er det her du står?, han kommer gående over broen mot henne, den middelaldrende mannen hun kjenner som sin lærer, armene hans henger ned langs siden, vingler litt frem og tilbake mens han går. Han smiler litt usikkert. Luften blir liksom så tung. Hun trekker pusten dypt, som om det ikke er tilstrekkelig oksygen. Hun ser at han er litt usikker på hva han skal si. Hun tørker tårene med hånden, ser ned i bakken. Du vil ikke komme inn med oss andre?, spør han. Hun rister på hodet. Han studerer henne, ansiktet og øynene hennes. Hun er så ung, har ennå litt barnlige trekk i ansiktet. Så legger han armen litt anstrengt rundt henne og drar henne inntil seg. Hun stivner til, det rykker liksom i kroppen. Hun er ikke vant til så mye kroppsvarme, så mye nærhet. Men hun vil ha den, hun vil bli i den lenge, lenge. Han kjenner at hun begynner å slappe av. Skyver henne litt bort fra seg, men fortsetter å holde armen rundt henne. Kan du fortelle meg hva du tenker, sier han, i et så lavt og inderlig tonefall at hun begynner å gråte igjen. Hun klarer ikke å forholde seg til så mye nærhet. Hun vil ha den, men tør ikke helt å stole på den. Han venter. Jeg skammer meg sånn, jeg er så vanskelig, jeg er liksom bare til bry, i hvert fall nå, jeg skal jo være så sterk, klare alt, fikse alt. Og nå har jeg blitt til et problem. Jeg har liksom blitt helt borte i alt det vonde. Jeg tror jeg har mistet meg selv, og blitt til noe skammelig, og lite og ubrukelig. Hun må se bort, klarer ikke helt å forstå hva hun nettopp har sagt. Det er som om hun må gjemme seg bort fra ordene. Vil ikke at øynene skal bekrefte sannheten. De som har fått deg til å tenke sånn om deg selv tar feil. Du er like sårbar som alle andre. Han møter blikket hennes. Men de sa at jeg måtte klare meg selv, at jeg måtte være sterk. Jeg skal ikke være svak, da blir jeg til ingenting. Jeg tåler ikke sårbarheten, den gjør meg så skjør. Hun senker blikket og lar tårene dryppe ned i det grumsete vannet. Hun klarer ikke å holde det tilbake nå. Det vonde og vanskelige har liksom lurt seg opp på overflaten, og nå flyter det ut i verden. Men å være sterk er å våge å vise seg svak, å våge å være sårbar. Vi blir alle såret, men sårene våre blir til den vi er, de gir oss erfaringer og gjør oss til ekte, vakre mennesker. Du er et menneske som har gått gjennom mye, som ikke har fått oppleve den varmen og nærheten som du trenger, et hvert menneske ville bli alvorlig såret av det. Du har ingenting å skamme deg over. Han trekker henne inntil seg igjen. Hun kjenner at gråten eksploderer inni henne. Jeg prøvde, jeg prøvde hele tiden å få dem til å elske meg, men det gikk bare ikke. Jeg prøvde jo Hun gråter inn mot kroppen hans. Skjorten hans blir våt, og hun prøver å trekke seg vekk, men han holder henne bare fast. Du kan få lov å gi opp nå, du har prøvd å få dem til å elske deg lenge nok, prøv å elske deg selv heller. Du trenger dem ikke. Du må gi slipp på dem, de fortjener ikke all denne tiden og energien du bruker på dem. Bruk den på deg selv i stedet. Han holder henne mens hun gråter. Hun kjenner at ordene hans er riktige, at de frigjør noe i henne, kan det være sinne? Hun kan ikke huske å ha vært sint før. Det kjennes godt. De tok feil. De tok feil. Hun kan bli sint på dem. Se der!, han peker ned i vannet, og opp gjennom alt grumset har en vannlilje strukket seg opp og åpnet seg mot den brennende solen. Hun smiler. Tusen takk, hvisker hun. Tusen takk. Kvinnekraft nr

8 TEMA - Når følelser blir mat 69 år og fremdeles forstyrret eller hvem bryr seg om en gammel kjerring? Julen 2010 er en saga blott. Back to normal og takk for det. Julen er en utfordring. Den begynner allerede i oktober med matprat i alle kanaler, blant venner, i butikker, på nettet, i skole og barnehage. tekst: Berit Svensen Mat fikk vi, men det var ikke kos rundt et måltid. - Kvinnekraft nr

9 Jeg smiler og lager 3 sorter kaker som ingen vil ha og som bæres ut i april til fugler eller er det til rotter? Så er det mormors kjøttboller. De er så gode, tenker og sier jeg og lager en stor porsjon, for der er mange i familien som vil smake oldemors spesialitet. Jeg smaker og smaker, smiler og smiler og tar en ørliten tur på toalettet. Seansen tar bare noen sekunder, har vanen inne, fingrene i halsen og TA DA. Mannen min gjennom 50 år er matglad og matgal og fyller kjøleskap og frys med goder av type svære lammelår, pinnekjøtt, rakfisk, rekesalat, skinker i alle varianter, sylte og f- og-hans-oldemor. Ja ja, ja da. Sild må vi ha, glassmestersild, sherry, sennep, rømmesild. Bare å kjøre på. Min forstyrrelse må selvsagt ikke forstyrre matgleden, synes jeg, og hvis jeg nevner noe om det til gemalen, så ser han ut som en pisket bikkje. Det går jo ikke an. Julen er fin, den må vi ha, tra la la la. Jeg kan ikke forlange at familien min skal forstå min matgalskap når jeg ikke forstår den selv! Konfekt, folkens! Namnam i lange baner. Poser og kartonger med marsipan bæres inn i heimen og alle gomler og sukker av glede (som om det ikke finnes i juni også). Jeg henger med på lasset, men det blir gjerne to turer på do, for sikkerhetsskyld, og minstebarnebarnet spør hvorfor farmor er så blank i øynene? Julen er en kamp, men jul må vi ha med sin hygge, stearinlys som blafrer lystig, ved på peisen, forsømt familie og vennebesøk. Tradisjon er godt, julen er et lyspunkt i mørketiden. Og jeg mumser i meg alt på alle fat og lurer på om det ikke snart er overstått. Men jeg viser det ikke selvsagt, flinke piker tenker på andre først. Og innerst inne synes jeg at det er mitt problem hvis jeg ikke kan se matkosen og gleden rundt et vakkert, dekket bord. Og jeg mumser i meg alt på alle fat og lurer på om det ikke snart er overstått. Når vi aner vår og sommer er jeg på topp igjen. Hvis jeg ikke døyver angsten med mat, selvsagt, og jeg nekter å se at grillsesongen er rett rundt hjørnet. Men grillsesong betyr også bær og salat, så det er ok for min del. I min alder er det jul hver uke. Tiden går så fort. Mat ble mitt problem fordi vi barna hjemme ble nektet mat. Dvs., vi overlevde selvsagt, men min anorektiske mor ville nok helst gitt oss piller til middag, hvis slikt fantes. Mat fikk vi, men det var ikke kos rundt et måltid. Og vi ble slanket enda bilder fra den tiden sier at vi var normalvektige. Ja ja. Vi bærer med oss mye i ryggsekken. I dag trener unge mennesker vettet av seg. Lykkes skal man. Ha mann, barn, interessant jobb, reise på turer, ha flott bolig og være tynn og smellvakker. Timene rekker ikke til, tenker jeg, ta det rolig folkens, alt til sin tid. Å vaske et gulv er også trening eller ake med ungene. Opp og ned en bakke er topp. Når jeg hører at mødre veier maten sin foran sine barn og samtidig sier SPIS OPP MATEN din, så klæsjer det grovt i mine øyne. En spiseforstyrrelse smitter. Mor tygger på en gulrot og lover at det er top of the pops mens ungene til en viss alder skal dytte is seg is og koteletter. Ja ja, life s a piece of shit, than you die, som en kollega sa til meg. Kvinnekraft nr

10 TEMA - Når følelser blir mat KONTROLL OG VANER, REGLER OG PLANER tekst: Kristine Getz Oppveksten min var relativt stabil, uten store kriser. Helt til jeg fylte seksten og det føltes som om alt raste sammen. Den ene dagen var livet trygt. Den neste kavet jeg i et overveldende kaos. En fremmed uro flyttet inn i meg, jaget rundt uten å finne veien ut, truet med å sprenge hele meg i fillebiter. Men enda så intens den var, så var den usynlig for alle andre For jeg smilte. Smilte så ingen skulle se skammen som sakte spiste meg opp, så ingen skulle se skyldfølelsen, selvhatet. Så ingen skulle oppdage mine desperate forsøk på å tvinge uroen ut, vekk, mine desperate forsøk på små pustehull. Noe uro løste seg opp i blodet, fant piplende veien ut av små kutt i håndleddene. Lot meg fokusere på smerten, en helt annen smerte, ga meg litt ro. Noe frosset seg fast i iskrem, i litervis med iskrem, en iskald klump i magen. Og fulgte med da klumpen smeltet, fulgte med da jeg tvang den opp igjen gjennom halsen. Ut. Enda en pause. Roen som fulgte ga meg tid til å tenke. Tid til å avsky personen jeg var blitt. Ikke lenger snill, flink, god, disiplinert. Men redd, svak, grådig, nervøs. Uten selvbeherskelse. Og de destruktive forsøkene på litt ro, på litt kontroll, på litt stabilitet og oversikt? De ledet jo bare til enda mer kaos, enda mer fortvilelse. Jeg lengtet etter stabiliteten. Og jeg fant den. En midlertidig redning, en annerledes distraksjon. Regler. Konkrete regler som ryddet opp, som skapte en oversikt, som ga meg noe å klamre meg fast i 10 - Kvinnekraft nr mens det fortsatte å rase. Best av alt? De ga meg litt av makten tilbake. Viktige avgjørelser kunne tas langt over hodet mitt, men en eneste ting var det ingen som kunne styre. Hva jeg puttet i munnen. Og enda viktigere: hva jeg ikke puttet i munnen. Maten var enten trygg eller den var giftig. Og etter hvert som flere og flere matvarer falt i sistnevnte kategori fikk jeg mer kontroll. Gjennom maten kontrollerte jeg livet. Mitt liv. Jeg var sterk. Mest fungerte reglene som en distraksjon. De krevde all tid, all oppmerksomhet, det var ikke plass til andre tanker. Alle minutter jeg talte kcal, regnet på hva jeg hadde spist, hva jeg (kanskje) skulle spise, hvor mye jeg hadde forbrent, var minutter jeg ikke hatet meg selv eller kjente på sorg, håpløshet, ensomhet og fortvilelse. Reglene måtte opprettholdes. Alltid. Gikk jeg over grensen jeg hadde satt (ikke kake, ikke en smule, ikke engang puste inn luften over kaken som kanskje inneholder svirrende kcal fra sjokoladeglasuren) så raste det. Noe det i begynnelsen ofte gjorde, for behovet for å være snill, for å bli likt, for å smile var der fortsatt. Så jeg sa ja til lunsjer og middager med hjertet i halsen. Og i det jeg ble tvunget til å bryte en regel ( bare et lite stykke, Kristine, alle andre spiser kake, jeg har bakt bare for deg, ikke vær så fanatisk/frekk ) mistet jeg balansen. Fordi det overveldende kaoset som fulgte hadde så store konsekvenser måtte jeg etter hvert konsekvent si nei til alt som kunne lede til brudd på kontroll og regler. Noe som involverte alt sosialt. Og resulterte i en kvelende tung samvittighet. Frekk, slem, egoistisk eller ikke, jeg ville ikke overlevd uten kontrollen. Og bare jeg ble tynn nok, bare jeg fikk en identitet, så ville jeg gjøre opp for meg, bli meg selv igjen, være snillere enn noensinne. De måtte bare holde ut, jeg måtte bare holde ut. Og i mellomtiden bestod dagene av den samme planen. Trene, være effektiv, aldri kaste bort tid, ikke drikke alkohol, få toppkarakterer, aldri hvile, skrubbe gulvet, ikke være sosial, sove minimalt. Listen over gift -mat ble lengre, og størrelsen på trygg -matporsjonene mindre. Og sjeldnere. Jeg hadde ikke tid, jeg fortjente ikke. Jeg trengte ikke mat. Jeg krysset av

11 Gjennom maten kontrollerte jeg livet. Mitt liv. Jeg var sterk. på lister som etter hvert var så detaljerte at de inkluderte tissepause i eksamenslesingen, og punkter som lese fysikknotater på vei til postkassa og squats i dusjen. Alt måtte skje til rett tid, i riktig rekkefølge, jeg tålte ikke forsinkelser, overraskelser. Hver dag var et puslespill som måtte opp. Kun de dagene alt stemte hadde jeg kontroll. For det fantes ingen mellomting. Enten hadde jeg full kontroll eller så hadde jeg null kontroll. Jeg kunne aldri slakke på kravene. Det gikk for eksempel ikke an å trene fem minutter kortere enn planlagt, å spise en halv porsjon pasta, eller slappe av fordi det var lørdag. Eller julaften. Det fantes ingen slutt. Ingen endring i sikte. Bare mer og mer av nøyaktig det samme. En eneste dag på repeat. På en måte kan man si at definisjonen på kaos endret seg. Utvidet seg. Fra å inkludere store hendelser som skader, skilsmisse, sykdom, var det minimale hendelser som satt meg ut av spill. En telefon som ringte mens jeg leste til eksamen, kø på Starbucks, en utsatt forelesning, en uventet klem eller bursdagsinvitasjon. Enda jeg gjorde mitt beste for å beholde kontrollen (kastet mobilen i veggen, sa nei til alt sosialt, trakk meg unna klemmer og gikk i ring for å forbrenne kcal mens jeg ventet i kø), forble livet kaotisk. Uavhengig av min intense innsats, min pirkete planlegging kom det alltid noe i veien. Professorer utsatte forelesninger, bussen kom ikke når den skulle. Jeg kunne aldri kontrollere alt. Da livet var redusert til kaffe, karakterer, pulsmåler, notater, tyggis og joggesko skjedde det som måtte skje. Jeg kræsjet. Og jeg fikk hjelp. Det viste seg at å bli frisk var mye vondere enn å være syk. Frisk innebar forandringer, usikkerheten kvalte meg. Jeg ante ikke hvor det bar hen, hvor det ville ende, om det noensinne ville ende. All trygghet lå i sykdom, regler, rutiner, planer. Hvorfor kunne ingen forstå at kontrollen var positiv, at det var den som holdt hodet mitt over vannet? At uten planen, studier og trening ville jeg drukne i kaos? Mens jeg tvang i meg gift-mat i giftige mengder, var ineffektiv og lat, lå helt stille og este Kvinnekraft nr

12 TEMA - Når følelser blir mat istedenfor å hoppe rundt som en effektiv sprettball, istedenfor å krysse av på listene mine og rope check, check, check? Da var kaoset uutholdelig. Følelsene jeg hadde stuet bort, svelget ned, kastet opp, sultet vekk kom tilbake med ny kraft, de var uregjerlige, jeg knuste tallerkener med mat, skrek, kastet glass i veggen, gråt. Jeg var ute av kontroll, livredd for mitt eget raseri, for sorgen jeg aldri hadde kjent på. Jeg skled tilbake flere ganger, men alt i alt holdt jeg ut. Prosessen min handlet mest om nettopp det, om å holde ut. Kaste seg ut i det ukjente uten garantier, trosse frykten, utfordre reglene. Holde ut. Gi slipp på kontrollen. Holde ut. Holde ut, holde ut, holde ut i det som føltes som en evighet. Helt til kaoset ikke overveldet meg, helt til definisjonen kaos ikke lenger inkluderte røde trafikklys når jeg hadde dårlig tid eller ostesmørbrød og kakao på hyttetur. Helt til jeg godtok at kontrollen var en illusjon, at spiseforstyrrelsen hele tiden hadde sittet helt på toppen, hele tiden hadde hatt kontroll over min kontroll. Ingen dager er like, ingen dager er perfekte, ingen dager kan planlegges hundre prosent. Noe kommer alltid i veien, en hump, en dump, en overraskelse. For sånn er livet. Uforutsigbart, uten garantier. Jeg skled tilbake flere ganger, men alt i alt holdt jeg ut. Å leve etter strenge regler er som å sitte i fengslet i sitt eget hode. Jeg vil heller leve i verden. Jeg har ingen konkrete planer for resten av kvelden, ingen detaljerte lister for morgendagen. Jeg lever fylt av håp, jeg lever med store drømmer, med store planer for fremtiden. For resten av livet mitt Kvinnekraft nr

13 For øyeblikket tekst: Ane Det er vanskelig å skrive om livet akkurat nå, kjenne på livet akkurat nå. Først da jeg så temaet for neste Kvinnekraft, tenkte jeg Å, dette kan jeg alt om. Kontrollens makt. For det har jeg jo opplevd, jeg kunne skrevet mye om det som var før for 1 år siden hvor alt gikk ut på kontroll. Jeg trodde jeg hadde kontroll. Men det viste seg at kontrollen hadde meg. Har fremdeles meg. For hvis du tenker over det (vel, nå kan ikke jeg kontrollere om du tenker det samme som meg) så er ofte dette en vanlig samtale: Hvordan går det? Jo, alt bra! (2mnd senere) Hvordan går det? Jo, hadde det ikke så greit for to måneder siden. Men NÅ har jeg det bra! Tipp toppers, alt under kontroll igjen Vel, hvis ikke du har opplevd en slik samtale før, spiller det ikke så veldig stor rolle for meg. Eller nå er jeg uærlig. Det spiller en stor rolle, for jeg er veldig opptatt av å gjøre, tenke, si og se ut som alle andre. Det gnager inni meg akkurat nå, når jeg ikke får kontrollere hva du tenker. Liker de meg, er de enig med meg, er jeg dum? HJELP! Jeg er i ubalanse ikke i kontroll. Men hvis jeg ikke er i kontroll, er jeg i ukontroll da? Eller finnes det noe annet? Er det slik at livet ikke er svart hvitt? At det finnes et mellomleggspapir mellom brødskivene, at det finnes smør mellom brødet og osten? At Jeg er redd for mulighetene, valgene, veiene. det finnes en genser mellom huden og jakken din? Jeg går med en tro at det finnes farger, ja. For hvis det ikke hadde vært farger, nyanser, andre veier hadde livet mitt vært jævla kontrollert. Men tilbake til hva jeg virkelig vil skrive om (kontrollen begynner nå å snike seg inn i hodet mitt. Må ha kontroll på denne teksten!!). Jo, altså angående at noen kan ha en tendens til å tenke på livet sitt som i fortid og fremtid. Klarer ikke å si hvordan det går akkurat NÅ. Tør kanskje ikke? Det er jo veldig skummelt. Jeg er noen. Jeg syns det er vanskelig å innrømme at kontrollen fremdeles er over meg. Kontrollen som styrer maten min, hverdagen min, aktivitetene mine, selv denne teksten som jeg prøver skal være ukontrollert men så kjenner jeg samtidig at kontrollen blir skikkelig sur og kritiserer meg for alt dette rotet. (Jeg skriver at kontrollen gjør dette, ikke meg. For jeg er ikke meg enda altså. Jeg tar ikke eget ansvar. Jeg er en avatar. Det bor noen inni meg jeg kan skylde litt på) Så hvordan går det med meg? Blanke ark. Jo, akkurat nå er jeg redd. Jeg er redd for å falle til siden av veien min. Jeg er redd for tilbakefall. Jeg er redd for å bli frisk. Jeg er redd for å fortsette å være syk. Jeg er redd for å bli Ane. Jeg er redd for å ikke være Ane. Jeg er redd for å ta den brødskiven, jeg er redd for å ikke ta den brødskiven. Jeg er redd for mulighetene, valgene, veiene. Og jeg er redd for kontrollen. Jeg er redd for at kontrollen skal bli min redning igjen. Vise meg den rette veien. Veien til et kontrollert liv. Bort fra ukontrollerte følelser. Bort fra skammen. Bort fra denne rotete teksten. Tilbake til avsnitt, linjer, kanter, tall og formler. Kontrollens makt. Kvinnekraft nr

14 TEMA - Når følelser blir mat Jeg har etterlyst overskrift! tekst: Ingrid Jeg er en person som kan skrive om jeg vil, men gjør det sjeldent. Allikevel er kreativiteten noe som trer fram hos meg om jeg har det vanskelig. Jeg har lenge tenkt at jeg har så mye å si, jeg vil bidra med noe, kunne bety noe for noen. Men jeg vil allikevel ikke bare bidra med dystre tanker om hvor mørkt livet kan være, og jeg vil ikke gang på gang hyle ut hvordan maten er min fiende, det har jeg gjort altfor lenge og altfor mye. Samtidig skriver jeg nå, ergo, livet er stadig noe dritt for meg i perioder. neske, jeg ville alltid presse litt til, enda mer, være mer utholden, helt til det var stopp. Og det har vært min sorg. Noen tok fra meg kontrollen, men i dag er det min takk, min redning og lettelse. Jeg er glad i livet, jeg er glad i vennene mine, familien min, jeg har en fremtidig karriere, livet smiler. Men kampen min er å lære å smile tilbake. Jeg har lært at skjønnhet er ikke et tall, det er ikke en suksess, et trofé. Jeg er vakker, jeg er satt pris på, og ved å bytte ut mitt sosiale forum har jeg lært å kjenne at jeg og er Jeg ønsker å kunne si noe klokt, noe som vil endre situasjonen for noen som trenger det, noe som gir noen håp, og noe som kan være en livbøye for noen som drukner i livet og alt det kan bringe med seg. Men jeg har ikke ord for å redde noen, jeg har kun tanker. I dag er ikke maten mitt største problem, jeg falt til avgrunnen, og klarte gjennom mange år å flette meg en stige av alle de tynne trådene livet mitt hang i, og jeg klarte omsider å klatre opp. Jeg tror man kan bli frisk, det er jeg nødt til å tro, og det er min overbevisning. Mange jeg har møtt opp gjennom årene gjennom behandling og selvhjelp har ikke denne overbevisningen, muligheten for ikke å telle kalorier, livet uten et innholdsindeks, et hjem uten badevekt og et måltid uten en vond tanke. Jeg vet det går, men jeg vet og at livet er så langt Et vakkert firbeint vesen som ville slikke meg i ansiktet, og smile, fordi at jeg var dens person. mye mer enn bare mat. Maten er et middel, noe som døyver det vonde, en medisin mot et fall mot avgrunnen. Det er en kontroll, når verden raser rundt meg, har det vært så enkelt å kontrollere i alle fall mat og min egen kropp, men det har og vært en kamp. Jeg overbeviste meg selv om at det å gå ned i vekt, det å kunne være perfekt, være attraktiv, en ener ville være løsningen til å ha det bra. Men målet mitt endret seg hver gang jeg nådde målet, og dermed hadde jeg ikke et sluttpunkt. Jeg er et konkurransemenok. Jeg må bare lære meg å leve med det, leve i det, og ikke minst leve det. Livet ble gitt som en gave, men det er som en hundevalp tenker jeg. Som liten ønsket jeg meg en hund over alt på jord, et vesen som var mitt, et individ som elsket meg, som jeg idyllisk kunne løpe over grønne enger og leke med hele dagen. Et vakkert firbeint vesen som ville slikke meg i ansiktet, og smile, fordi at jeg var dens person. Som voksen fikk jeg oppfylt drømmen min, jeg fikk meg den hunden jeg alltid har 14 - Kvinnekraft nr

15 ønsket meg. Og hun er min skatt. Det er ingen finere enn henne, men det er et hardt arbeid. Hun skulle lære seg forskjell på ute og inne, ikke angripe folk med glede, at hun ikke kan gjøre hva hun vil og at hun har å høre på sin mor, nemlig meg. Det har vært hardt arbeid, og jeg har slitt, hun har voldt meg svette, blod og tårer, men for meg er hun og et bilde på hvordan jeg har slitt for noe som jeg har ønsket å ha, noe jeg har ønsket å få i gave. Men det er stadig en kamp, og det vil det være så lenge jeg lever, men jeg velger hver morgen å ta i mot livet så godt jeg kan, det er min gave. Mitt ønske er at jeg skal kunne bruke mine erfaringer konstruktivt, det skal ikke bare være min smerte og sorg. Jeg velger å klare meg selv før jeg skal klare andre, men det er fordi jeg ønsker å gjøre det jeg kan gjøre for andre med full innsats. Jeg vil virkelig ikke smake avgrunnen, slikke grus og sand fra gudsforlatte steder for kun å sitte igjen med minnet. Jeg ønsker at min smerte skal kunne føre til noen andres helbred. Jeg trenger ikke en fancy utdanning, en lang CV om hvor klok og flink jeg er, et rykte som sier at alle bør snakke med meg, jeg trenger bare å se at noen kan smile tilbake til livet. Jeg trenger å se at jeg kan bety noe for noen, i den forstand at de vet de ikke er alene, at de vet at andre kan relatere seg til smerten. Jeg tror vi er født til et fellesskap, vi er ikke født til å være alene, og det gjelder alle aspekter av livet. Vi skal ikke være alene med det som er vondt. Deler man en sorg med noen halveres den, men deler man en glede blir den dobbel så stor. Det tror jeg, oppriktig talt, jeg tror det er essensen i menneskets vesen. Ikke vær alene, for du er det ikke, ikke innbill deg at du er det, for det er ikke menneskets intensjon. Kan en smerte bety noe for andre er den verdt det, da er ikke smerten meningsløs. Livet er ikke meningsløst, dermed er det ingen grunn til at innholdet i livet, godt som vondt, skal være meningsløst. Din smerte og dine arr kan kun minne deg om hvor du kom fra, men det kan aldri definere hvor du skal gå videre, den veien må du velge selv, til tross for de hindringene som måtte ligge der. Det er den veien du velger i framtiden som får lov til å være med å definere hvem du er, ikke de stier du har blitt ledet inn på tidligere. Jeg tar den vanskelige veien, jeg står i det, jeg sliter meg gjennom det, men en dag vet jeg at det er færre hindringer, og de som måtte komme er jeg bedre rustet til å møte i dag enn for en tid tilbake. Jeg må bare fortsette å velge, ikke gi opp valget, jeg må velge det som jeg kan presse meg litt ekstra for å klare, det som jeg krever en hånd å holde i for å klare utfordringene, jeg må velge det som er vanskelig for meg å velge. Jeg må velge livet. Kvinnekraft nr

16 TEMA - Når følelser blir mat Å sulte vekk kroppens behov tekst: May Myrhaug Det er skremmende å leve. Jeg synes det er skremmende å være et menneske av kjøtt og blod. Jeg føler meg ofte fremmed både i kroppen og tilværelsen. Innimellom er livet så alt for overveldende. Alt jeg må mestre, alle områdene jeg kan mislykkes på. Jeg føler meg så usikker på den jeg er, mine evner og egenskaper, usikker på min verdi. Det har aldri falt meg naturlig å hevde egne behov, eller å sette min vilje ut i praksis. Jeg tar ikke lett plass sammen med andre. Det er vanskelig å kreve det som er ens rett eller å kjempe for det man vil når man har en grunnleggende følelse av lavt selvverd Kvinnekraft nr

17 Dette hindrer meg ikke i å ha drømmer, ønsker og behov. Tvert imot hadde jeg mange store drømmer i oppveksten. Jeg drømte, fantaserte og planla hvordan ting skulle bli. Men selvfølelsen min holdt ikke tritt, og ettersom årene gikk ble jeg gang på gang nødt til å justere drømmene og ønskene mine ettersom skuffelsene kom og selvtilliten dalte. Det ble et større og større gap mellom ønskene mine og mulighetene jeg så for oppfyllelse. Tilslutt var jeg fryktelig redd for å mislykkes, selv på det enkleste. Dette gjennomsyret livet mitt, i skole og jobbprestasjoner, samliv, blant familie og venner. Jeg trodde ikke at jeg greide noe, eller at noen likte meg eller ønsket meg. Så fikk jeg en spiseforstyrrelse. Det er mange årsaksforhold som fletter seg inn i hverandre, men en av grunnene jeg kan se klarest i ettertid er at jeg sultet vekk frykten for å mislykkes. I sulten var det som jeg hadde skrudd av alle ønskene og behovene, de druknet i matregimet. Sultfølelsen og nummenhet tok over og verden rundt sluttet mer og mer å eksistere. Etterhvert fikk jeg hjelp og igjennom snart 2 år har jeg sakte jobbet meg tilbake fra en undervektig tilstand. Jeg har fått vært vitne til at kroppen og sinnet mitt har våknet til liv igjen, og det har vært vidunderlig og skremmende på samme tid. Noe av det mest sårbare og skremmende har vært nettopp å våkne til et liv der jeg ønsker og vil ting. Livet er jo ikke alltid slik man skulle ønske, man får ikke alltid det man vil ha. Jeg kjenner nå på behov for både mat, hvile, berøring, nærhet, intimitet og selvutfoldelse. Selv om jeg er overlykkelig for ikke å lenger leve i sultens verden, skremmes jeg av tanken på å ha behov som jeg ikke er i stand til å tilfredsstille. - Det er et merkelig paradoks at jeg i frykten for å ikke greie å tilfredsstille egne behov lot være å tilfredsstille et av kroppens viktigste behov behovet for mat! Tilhørighet er et annet viktig behov for oss mennesker. Som undervektig og utsultet tok jeg ikke notis av uvesentligheter som sosiale relasjoner. Ensomheten min var et trygt sted der jeg kunne leve med spiseforstyrrelsen i fred. Nå når jeg ikke lenger har den og er våken og bevisst kommer jeg ikke unna behovet for tilhørighet til andre. Jeg er fortsatt den samme jenta som jeg var, - jeg tar ikke lett plass blant andre, jeg er ikke spesielt utadvendt, noen ville til og med kalt meg litt eksentrisk. Jeg tror ikke dette dømmer meg til evig ensomhet, men det gjør at å finne mennesker som jeg føler at jeg passer inn sammen med, der jeg føler meg helt trygg og hundre prosent godtatt, tar litt tid. Jeg har måttet tåle ensomhet, og utilfredsstilte behov. Nærhet er en annen ting. Jeg er fortsatt ei ung jente, selvsagt drømmer jeg om romantikk, gutter, forelskelse og flørt, og dette behovet er også tydeligere nå. Ønske om å kjenne kriblinger i magen og å fortape seg i en annen. Dette er samtidig ting det ikke er så lett å be om. Det er ikke bare å knipse i fingrene så står han der, drømmeprinsen med regnvått hår og et lurt halvsmil. Den ene som ser forbi alle andre og ser bare meg. I stedet er det nok et utilfredsstilt behov i meg. Så tenker jeg dette er livet. Ingen har lovet at livet skal være perfekt. Spiseforstyrrelsen min, og livet før den, var preget av at jeg hadde et svart hvitt syn på alt. Ting skulle helst være perfekt. De siste par årene har jeg lært meg å sjeldne gråsonene og nyansene. Jeg har også lært meg at ting skjer med tiden og når tiden er inne. Kanskje er det en del av læringskurven jeg skal igjennom, at jeg skal leve en stund der ikke ønskene blir oppfylt? Og kanskje det å leve i lengsel etter noe mer, er det som hjelper en å se verdien i det man får når man endelig får det? Som den eksentriske, romantiske personen jeg er tror jeg at det finnes en skatt i enden av hver regnbue. Jeg tror vi lærer og utvikler oss og at alt som skjer oss blir tildelt oss av en dypereliggende grunn. Jeg har også lært meg at ting skjer med tiden og når tiden er inne. Kvinnekraft nr Kanskje skal jeg lære å ikke frykte kroppen min av kjøtt og blod, frykte livet, eller frykte det å være menneske? Kanskje er det dypeste og vakreste i tilværelsen ikke det å få behovene sine dekket, men det å se sin største frykt i øynene og oppdage at man har overlevd?

18 TEMA - Når følelser blir mat Da følelser ble mat, og jeg sultet dem bort. tekst: Anonym Hva skjedde egentlig den gangen? Hvorfor ble det som det ble? Hvorfor sluttet jeg å spise? Den gangen.. så dreide det seg ikke om at jeg, som alltid har vært glad i mat og snop og alt som er godt, sluttet å spise fordi jeg var blitt feit, eller redd for å bli feit, eller fordi jeg ville slanke meg. Det handlet om noe annet og større enn det. Det handlet om å overleve.. Jeg prøvde faktisk å overleve, ved å sulte meg. Jeg har alltid, bortsett fra et lite tenåringsopprør, vært snill pike. Flink pike. Veloppdratt pike. Og med et sterkt behov for at alle rundt meg, enten det har vært familie, venner, eller venner av venner, skulle ha det bra. Jeg har også alltid hatt et behov for at andre skal like meg. Både familie, venner og venner av venner.. Utad har jeg alltid vært ei sprudlende, blid jente som har vært med på alt, og som har vært livredd for å gå glipp av noe.. Jeg tror få har tenkt på meg som ei usikker jente. Nettopp fordi jeg har vært blid og sprudlende og utadvendt. Få eller ingen skjønte at den masken, var min beskyttelse. Beskyttelse mot det jeg var redd for.. Nemlig usikkerheten min. Det fungerte greit i mange år. Vel, så har det vel vært de opp gjennom årene som har utnyttet seg av snillismen min. Det er nok de som har utnyttet at jeg stort sett alltid har sagt ja. Enten det måtte dreie seg om det ene eller det andre. Men det har ikke vært store ting.. Ikke ting som har veltet lasset. Jeg klarte meg fint jeg.. Lenge.. Lasset veltet ikke før jeg var ung voksen. Over 20 år gammel. Er det mulig da?, kan du kanskje spørre deg selv om. Ja, sier jeg. Det er mulig. Jeg trodde ikke det selv heller. Men det var dessverre det. Og med god hjelp, veltet jeg lasset selv. Når man treffer noen man blir glad i, velger man å tro at de er som deg, at de ønsker deg det beste. Det gjør vel de aller fleste også. Jeg tror på det gode i mennesket. Men noen ganger, kan to mennesker som er ytterpunkter når det kommer til å være sterke/ ettergivende, gjøre sitt til at ting kan gå galt. Veldig galt. Det var det som skjedde med meg. Og fordi jeg alltid har vært snill og flink og grei, og alltid har ønsket 18 - Kvinnekraft nr

19 at alle rundt meg, og særlig de jeg er glad i, skulle ha det bra, så satte jeg alle mine behov til side, selv om noe i meg sikkert prøvde å få meg til å forstå at dette ikke var riktig. Det begynte ganske tidlig i forholdet. Små stikk, små kommentarer. På ting jeg gjorde, ting jeg sa, måten jeg var på.. Det var mye det var galt med. Og jeg trodde på det. Han var godt likt, en av gjengen, en som alltid var morsom, gjerne på min bekostning. Alle skjønte jo at det var spøk. Bare ikke jeg.. Det hendte, selv om vi var studenter, at vi spiste ute. Hvis jeg ikke spiste like fort som han, spurte han alltid om jeg var mett. Hvis jeg var det, så ville han gjerne ha resten. Og jeg droppet å spise meg mett, men gav villig bort. Jeg ville jo være snill.. Han spurte ikke om dette fordi at han ikke syns jeg skulle ha middagen. Men jeg derimot, tenkte oppi mitt forstyrrede hode, at det var viktigere at han ble mett enn at jeg ble det.. Så jeg ga den bort. Slik ble det etter Og med god hjelp, veltet jeg lasset selv. hvert når vi var hjemme også. Små ting som ikke i seg selv betydde stort, men som ble mye sammen med alt det andre. Så fortsatte det som jeg ser på som den største steinen som gjorde at lasset begynte å skjelve, og som gjorde at jeg mistet mye av min selvrespekt, samt at selvforakten økte. Noen vil kanskje kalle det overgrep. Jeg vet nesten ikke hva det var. Jeg vet jeg aldri nektet, men jeg oppfordret heller aldri til det. Og jeg kjenner jeg blir kvalm den dag i dag fordi jeg bare godtok det. Seksuelle handlinger som gjør at jeg brekker meg ved tanken. Som førte med seg år med psykisk og fysisk smerte. Som gjorde at jeg gikk til det skrittet å stjele avføringste av min gamle mormor for å være sikker på at jeg ikke måtte på do hvis han fant det for godt å ville ha analsex. Hvis jeg lukker øynene, kjenner jeg fortsatt lukten av den teen.. Det gjør vondt å tenke på. Kanskje også fordi jeg forbinder den tiden med mye smerte. Men smerten var liten i forhold til det som skulle komme i årene etter. Kvinnekraft nr

20 TEMA - Når følelser blir mat Den psykiske biten var nesten verre enn den fysiske. Den fysiske smerten stengte jeg ute. Jeg kunne bare være der med kroppen min, uten å kjenne etter. Følelsene mine, og den psykiske smerten var det verre med. Jeg følte jeg mistet kontrollen, men ikke bare når det gjaldt sex. Jeg fikk ikke gjøre det jeg ville lenger, jeg gjorde nedverdigende ting som jeg skjemtes over fordi han ba meg om det. Jeg valgte ikke lenger vennene mine, jeg valgte ikke lenger når jeg skulle treffe familien min. Jeg valgte ikke lenger når jeg hadde lyst på sex. Jeg valgte ikke lenger når jeg var sulten og når jeg var mett. Mange tenker kanskje at jeg må ha vært en svak sjel. Og kanskje jeg var det. Kanskje.. Eller, så var han sterk, og jeg ettergivende. Jeg velger fortsatt å tro, at han handlet i beste mening. I sin beste egoistiske mening. Men jeg tror aldri han gjorde noe for å skade meg. Jeg tror bare ikke han var i stand til å se at jeg ikke klarte å være tydelig, å si hva ja når jeg mente ja, og nei når jeg mente nei. Jeg kunne skrevet hundre sider om opplevelsene mine. Det har jeg ikke tenkt å gjøre i dag. En opplevelse til vil jeg imidlertid Men hva kunne de gjøre? 20 - Kvinnekraft nr fortelle om fra den tiden, og det er den helgen vi skulle på en felles tur til en av hans slektninger som bodde et stykke unna. Jeg gledet meg, hadde ikke truffet denne personen før, og så fram til turen selv om vi skulle ta buss i mange timer. Samme dag, et par timer før vi skulle dra, spør han meg hvorfor jeg har pakket.. Jeg ler litt usikkert, og sier som sant er, at det er fordi vi skal på tur i helga. Og det er da kommentaren kommer som gjør at jeg for første (og siste) gang i mitt liv, velger en kveld med overspising. Tror du at jeg vil ha deg med dit? Trodde du virkelig at vi skulle dra dit sammen? Og så lo han. Han lo.. Jeg sa ikke et ord etter det. Jeg fulgte han på bussen, med gråten i halsen. Det sier kanskje litt om hvor underkuet jeg nok var, siden jeg ikke tok til motmæle. Mens vi sto og ventet på bussen, tenkte jeg bare at han måtte se til h.. å komme seg fort av gårde slik at jeg kunne dra på butikken. Jeg husker det enda som om det var i går. Jeg skjønner enda ikke hvorfor jeg valgte den løsningen. Jeg kunne plutselig ikke få han fort nok av gårde. Og idet bussen dro, og jeg tappert smilte og vinket så godt jeg kunne, var det en og samtidig mange ting som sto i hodet mitt. MAT! Butikk, mat, snop, godteri, kaker, brus, is.. Jeg husker jeg kjøpte gele, boller, yoghurt, kaker, mat, sjokolade. Og jeg husker jeg låste meg inn på hans rom (vi bodde på studentkollektiv) og låste døren slik at jeg ikke skulle bli forstyrret. Og jeg spiste og spiste og spiste.. Og så helte jeg i meg avføringsmidler etterpå. Og hatet meg selv. Det er min første opplevelse av at følelser ble mat. Den samme våren flyttet vi sammen i egen leilighet. Det varte ikke så lenge. Familien min hadde nok på dette tidspunktet forstått at noe var galt. Men hva kunne de gjøre? Jeg var kjapp med å forsvare kjæresten min, og kjapp med å angripe dem hvis de kom med kritikk til han. Vi var ikke lenger sammen med mine venner, ikke med familien min, og jeg hadde vel ikke egentlig så mange meninger om annet enn det han interesserte seg for. Og da var mine meninger hans meninger. På et tidspunkt begynte han å spørre om jeg gikk ned i vekt. Det kan ikke ha vært mye det var snakk om, men jeg spiste jo ikke så mye når vi var sammen, fordi jeg stort sett alltid ga bort maten min, og fordi jeg på sett og vis alltid følte at jeg måtte være tom innvendig i tilfelle han hadde behov som måtte tilfredsstilles. Jeg tenkte nok ikke over det heller, men jeg begynte i alle fall å lyve om det jeg spiste. Jeg fant opp den ene menyen etter den andre. Sa jeg hadde spist frokost på skolen, at jeg hadde tatt lunsjen i kantina, og slang gjerne på at jeg hadde tatt ei skive før middag slik at jeg ikke trengte å spise så mye når vi skulle spise et måltid sammen. Uten at jeg selv tenkte over det, var mine tanker og mine følelser blitt til mat. Eller ikke-mat. Og det eneste jeg fra da av hadde kontroll over, det var maten. Resten av livet mitt ble styrt av samboeren min. Og det at han ikke likte at jeg gikk ned i vekt, gjorde at jeg følte meg sterk. Jeg kjente et sug inni meg. Endelig. Endelig er det noe som han ikke kan bestemme over. Du har kontrollen. Det er du som bestemmer. Jeg mestret noe igjen. Jeg fikk til noe. Jeg var ikke bare dum og ubrukelig og ekkel slik han sa.. I juni den våren ble det slutt. Han ville ikke mer. Han syns ikke lenger jeg var den samme. Det hadde skjedd noe med meg sa han. Ja, det hadde skjedd noe med meg. Jeg hadde mistet meg selv i løpet av to år, og jeg var i ferd

21 Jeg fikk ikke gjøre det jeg ville lenger, jeg gjorde nedverdigende ting som jeg skjemtes over fordi han ba meg om det. med å ta kontroll over noe igjen. Trodde jeg. Men da var jeg dessverre kommet litt for langt. Det hadde over lenger tid gått sport i å spise minst mulig, mest for å irritere samboer. Ikke ville han ha sex med meg når jeg gikk ned i vekt heller.. En befrielse. Men selvfølgelig, jeg kjente jo også et økende og større behov for kontroll, som jeg slettes ikke hadde hatt de siste to årene. Og det kjentes deilig. Det var godt. Og jeg kjente meg sterk. For hvert måltid jeg løy på meg, følte jeg meg sterkere. Likevel var jeg sikker på at jeg aldri kom til å overleve, da han gjorde det slutt. Men han hadde bestemt seg og slik ble det. Jeg satt igjen, med et om mulig enda dårligere selvbilde, med null tro på meg selv, og med et selvhat og en selvforakt som var så stor at jeg nok innerst inne et sted, uten å være bevisst på det, kun ville straffe og ødelegge meg selv enda mer. Etter dette gikk det bare en vei. Nedover. På alle måter. Jeg tror at noe av mitt problem startet her. Det kan være mer sammensatt enn som så, men dette var steinen som fikk vogna og lasset til å velte. Steinen som snudde livet mitt opp ned i mange år. Dette er selvfølgelig noe jeg ser i ettertid. På den tiden, var det ikke bevisst at jeg begynte å sulte meg for å overleve. Det jeg skriver nå, er slik jeg velger å se på det i ettertid. Jeg ser jo at jeg brukte mat (eller ikke mat) for å døyve smerten jeg følte, samtidig som jeg sultet meg for å skaffe meg selv en form for kontroll. Det var som sagt ikke bevisst da. Det bare skjedde. Og innerst inne, så tenker jeg, at kanskje det var bra at jeg gjorde som jeg gjorde. Hvis ikke så kanskje jeg hadde vært fullstendig utslettet i dag. Kanskje det ikke hadde vært noe igjen av meg. Det tok meg over 7 år fra den tiden å tørre å tro på at jeg var verdt noe igjen. Det tok nesten like mange år å klare å ta enkle valg hvis det gagnet meg selv. Det tok nesten like lang tid å tro på at noen kunne være glad i meg for den jeg er og ikke for det jeg gjør, gir bort, sier eller later som jeg er. Usikkerheten min kostet meg nesten livet. Dette er heldigvis fortid. Tiden fra da dette startet til i dag har vært min viktigste skole. Det er kanskje ikke mye å sette på en CV, men jeg mener at det å greie å bli frisk fra en alvorlig spiseforstyrrelse, og det å greie å skille mellom hva som er mat og hva som er følelser, det å finne andre mestringsstrategier enn å sulte seg, det å ikke måtte sulte bort vonde følelser, har vært mer lærerikt og viktig enn noe annet jeg har foretatt meg her i livet. Sakte men sikkert har jeg blitt sterkere enn jeg noen gang har vært. Jeg tar egne valg, jeg tror på meg selv, jeg prøver å si ja når jeg mener ja, og nei når jeg mener nei. Gode følelser føles nå godt, og vonde følelser er ikke lenger det samme som ikke-mat. Jeg kan ikke alltid styre følelsene mine, men jeg lar de komme. De gode følelsene nyter jeg, for det er ikke lenger forbudt å ha dem. De dårlige følelsene, stenger jeg ikke lenger ute, men jeg lar de komme, lar de få lov til å være der litt, og så lar jeg dem gå videre. Følelser er jo ikke farlige lenger. Følelser er følelser. Kvinnekraft nr

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN

Kjærlighetshistorie. Utenom og hjem. Et epos. eller. eller. En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos En roman i to akter av GINE CORNELIA PEDERSEN FORLAGET OKTOBER 2015 Første akt Solveig: detta er ikke noe epos det er ikke den uendelige, udødelige

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole Nøkkelengelen Inne i hovedbygget løper engler i alle retninger. De rekker hverandre nøkkelknipper, får tildelt mennesker og diskuterer håpløse tilfeller med hverandre. Jobben til nøkkelenglene er å hjelpe

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Refleksjoner over livet

Refleksjoner over livet Refleksjoner over livet Firmanavn Pris: Pris:60,60,- krkr. S k rskrevet e v e t a v Bav j ø r nbjørn Ingar Pedersen Ingar Pedersen Side 2 Regler Jeg er bundet på hender og føtter, av regler, men det er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS: THE BREAK-UP INT. LEILIGHETEN TIL CAROLINE OG JONAS Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. Jeg tenkte å ta oppvasken. Bra. Det hadde vært fint om du hjalp meg. Ikke noe problem.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Alle nyanser av sinne

Alle nyanser av sinne MARI TVEITA STAGRIM Alle nyanser av sinne hva kan jeg si uten at stemmen sprekker hva kan jeg be om uten at leppene skjelver hva kan jeg ønske uten at kjeven knaker Victoria Kielland PATTEDYR OG FUGLER

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015 Kari Wæge ADA SPLITTER NAKEN OMNIPAX, OSLO 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5042-1 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer