Ernæring ring til den syke pasienten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæring ring til den syke pasienten"

Transkript

1 Ernæring ring til den syke pasienten Fagdag for hjelpepleiere, barnepleiere, helsefagarbeidere og andre interesserte Ved klinisk dietist Sigrid Berge Avd. klinisk ernæring St. Olavs hospital

2 Plan for dagen Energibehov syke og friske Matens oppbygging Energiregnskap Konsekvenser Underernæring Måltidet for den syke

3 Riktig ernæring ring Uten mat og drikke duger helten ikke Grunnleggende for god helse Ernæringsmål: dekke behov for energi og næringsstoffer

4 Energibehov friske Lav aktivitet Indre aktivitet (80-85%): -respirasjon -hjerteaktivitet -lever- og nyrefunksjon -temperaturregulering -immunforsvaret -muskelspenning Energibehov til fysisk aktivitet (10-15%): forflytte seg bære/løfte lett mosjon finmotorisk arbeid -fordøyelse -spising -absorpsjon -metabolisme av -næringsstoffene i maten KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

5 Energibehov syke Økt indre aktivitet: feber infeksjoner sårtilheling tilheling av beinbrudd traume, Økt energibehov Totalt energibehov kan øke med % KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

6 Tommelfingerregler Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn Proteinbehov: 1 g/kg kroppsvekt/døgn Økt proteinbehov ved sårproblematikk og alvorlige traumer: 1,2-1,5 g/ kg kroppsvekt/døgn Væskebehov: 30 ml/kg kroppsvekt/døgn Obs kan ha ekstra energibehov

7 Beregning av totalt energibehov KARI 75 år, 160 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 23 Øyeoperasjon, oppegående, afebril SILJE 25 år, 165 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 22 Øyeoperasjon, oppegående, infeksjon, feber +2 Energibehov voksne, oppegående: 33 kcal/kg - 10% for alder > 70 år + 10% for alder år + 20% for feber 33x kcal 33x kcal kcal kcal Kilde: Sjøen & Thoresen 2012, Sykepleierens ernæringsbok

8 Beregning av totalt energibehov KARI 75 år, 160 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 23 Øyeoperasjon, oppegående, afebril SILJE 25 år, 165 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 22 Øyeoperasjon, oppegående, infeksjon, feber +2 Energibehov voksne, oppegående: 33 kcal/kg - 10% for alder > 70 år + 10% for alder år + 20% for feber Tommelfingerregel i travel sykehushverdag: 30 kcal/kg/døgn 33x kcal kcal 33x kcal kcal Kilde: Sjøen & Thoresen 2012, Sykepleierens ernæringsbok

9 Utregning væskebehovv Væske Voksne Feber Ved stort væsketap (diaré, svette) 30 ml/kg kroppsvekt - minimum 1500 ml ved lav kroppsvekt Øk med opptil 10 % for hver grad forhøyet temperatur. Øk med tilsvarende tapet, eller med 10 %.

10 2000 kcal = Nok mat? 6 brødskiver med pålegg 1 porsjon middag med grønnsaker 2 frukt/ 2 glass juice 2 glass melk/ yoghurt

11 Nok drikke? Minimum 1,5 liter væske for dagen Både drikke mellom og til måltidene Eksempel på 1,5 liter væske: 2 glass fra maten (3 dl) 2 glass melk/ juice (3 dl) 4 glass vann (6 dl) 2 kopper te/ kaffe (3 dl)

12 Vurdere energiinntak i forhold til behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 70 år: Behov: 1500 kcal/dag Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 brødskive m/ost og te Har fru Larsen spist bra i dag? Til sammen: Ca 800 kcal Kilde: Guro B. Smedshaug (Helsedirektoratet), foredrag på St. Olav ,

13 Vi har bruk for mat En aktiv kropp trenger mat ofte og mye energi En syk kropp trenger mat ofte og kanskje mer energi enn en frisk For lite mat (energi) rammer både ytre og indre aktivitet For lite mat (energi) forsinker rehabiliteringen etter sykdom For lite mat (energi) rammer den psykiske kapasiteten KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

14 Matens oppbygging Alkohol = 7 kcal/gram Karbohydrater = 4 kcal/gram Protein = 4 kcal/gram Fett = 9 kcal/ gram Vitaminer Mineraler Sporstoffer Viktig for kroppens funksjoner

15 Fett Viktig energikilde Oppbygging av celler Transport av vitaminer Beskyttelse av indre organer Varmetransporterende Smør, olje, fløte, fete meieriprodukt, tran Velg mer fett fra plante- og fiskekilder

16 Karbohydrater Viktig energikilde. Hjerne og nervesystemet avhengig av karbohydrater Sukker Saft, brus, nektar, kaker, godteri Stivelse Brød, korn, potet, pasta, ris Kostfiber Grove kornprodukter, grønnsaker, belgfrukt, frukt og bær

17 Protein Kroppens byggesteiner Oppbygging, reparasjon og vedlikeholdelse av cellene, danne enzymer og spesialproteiner Kjøtt, fisk, sjømat, egg, meieriprodukter Ved for lite karbohydrater og/eller fett, vil proteinet brukes som energikilde i stedet for dets primære oppgaver

18 Utregning proteinbehov Proteiner Friske Syke Kritisk syke 0,8 1,0 g/kg/døgn 1,0 1,5 g/kg/døgn 1,5 2,0 g/kg/døgn

19 Energi og næringsstoffn Behov for energi reduseres med økt alder, men næringsstoffbehovet er likt

20 Energi og næringsstoffn Småspiste har derfor bruk for multivitamintilskudd. Ekstra behov for tran, spesielt hvis man er lite ute i solen Kilde: Helsedirektoratet 2012, Kosthåndboken

21 Energiknapphet (for lite mat) skaper konflikter Energibehov til fysisk aktvitet Energibehov til indre aktvitet Protein som byggestoff Protein som drivstoff KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

22 Energiregnskap hos friske vs syke Friske: fysisk/indre aktvitet energibehov Syke: indre aktvitet energibehov indre aktvitet fysisk aktivitet energibehov Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mindre mat enn før: Vekt KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

23 Proteinregnskap Friske: vedlikehold proteinbehov Syke: vedlikehold proteinbehov oppbygging proteinbehov Generelt er kosten proteinrik: Proteinbalanse For mye protein glukose fett Redusert matinntak ved sykdom: Kan gi negativ proteinbalanse Kan gi nedbrytning av muskler Sykdom og økt proteinbehov, krever ekstra proteinrik kost enn for friske. Negativ proteinbalanse og nedbrytning hvis kosten likevel har for lite fett og KH KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

24 Konsekvenser av nedbrytning av muskelmasse i kroppen Skjelettmuskelmassen Hjerte-kar-systemet Åndedrettssystemet Fordøyelsessystemet Immunologisk funksjon Sårutvikling og -tilheling Psykologisk funksjon KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

25 Funksjon Påvirkning Konsekvenser Skjelettmuskulaturog funksjon Hjertekarsystemet Åndedrettssystemet Fordøyelsessystemet Immunologisk funksjon Sårutvikling og tilheling muskelmasse Svekket funksjon Tretthet/ svakhet Muskelmasse hjertevolum Muskelmasse, styrke Hostetrykk fordøyelses- og absorbsjonsareal og funksjon Endringer i tarmbarrieren immunfunksjon vedlikeholdelse og reperasjon av vev fallrisiko svikt i blodsirkulasjon nyrefunksjon Ødem - Predisponerer for lungebetennelse -forsinket avvenning fra respirator - forlenget rekonvalesens Endringer i bakterieflora kvalme, oppkast, diaré, mulig systemisk betennelse risiko for infeksjon Risiko for utvikling av trykksår

26 Manglende næringn Ann Kristin de Soysa 2009 kraftløs lite bevegelse - en av de viktigste systemiske risikofaktorene for utvikling av trykksår -dårligere blodsirkulasjon -svakere hud -tynnere kropp -knoklene mer framtredende (RJ Stratton, 2003) fare for trykksår

27 Psykologisk funksjon Kroppsvekt 100% Død, 60% Trøtthet, svakhet Initiativ reduseres Sengebundet Hukommelsessvikt Nedstemt, deprimert Personlighetsforandringer Apati og total utmattelse KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad

28

29 Risikofaktorer: -Bor alene -Ensom -Nedsatt hukommelse -Dysfagi -Depresjon -Forvirring -Glemsomhet -Vekttap -Akutt sykdom -Sykehusinnleggelse -Bivirkninger av behandling -Restriktive dietter -Manglende tilbud på mellommåltid -Feil konsistens på mat -Avhengig av hjelp Underernæring ring = Ond spiral Nedsatt aktivitet Pasienter som utsettes for risikofaktorer Spiser mindre Økt motagelighet for infeksjon og fall Underskudd av protein, vitaminer og mineraler Tap av vann, fett og muskelmasse Tap av ferdig heter Spiser enda mindre

30 Underernæringens onde sirkel A,B % av pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser SYKEHUS Lengre sykehusopphold Trenger mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall Ca. 70 % av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst Kan kvalitetsindikatoren IKKE VEKTTAP bryte sirkelen? A Nasjonale retningslinjer underernæring, Helsedir 2009; B Elia M. Nutrition and health economics. Nutrition

31 Forekomst av underernæring 13 tyske sykehus, 1866 pasienter A Gj.snitt 27 % underernærte (10% alvorlig og 17% moderat) GJ.SNITT eldre >70 yngre <30 geriatri onkologi gastroenterologi generell medisin kardiologi urologi kirurgi gyn GJ.SNITT eldre >70 yngre <30 geriatri onkologi gastroenterologi generell medisin kardiologi urologi kirurgi gyn A Pirlich M et al, The German hospital malnutrition study, Clinical Nutrition 2009;19:

32 Underernæring ring Forekomst institusjoner: 10-60% Forekomst hjemmeboende eldre: % Konsekvenser: Komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner, forverring av fysisk og mental funksjon, redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesens og økt dødelighet Kilde: Helsedirektoratet 2009, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

33 Konsekvenser Helsemessige A økt forekomst av komplikasjoner redusert motstand mot infeksjoner forverret fysisk og mental funksjon redusert livskvalitet forlenget rekonvalesenstid økt dødelighet ØkonomiskeA-C gir lengre liggetid Større behov for spesialisthelsetjenesten øker behovet for hjemmetjenester og reinnleggelser koster Storbritannia > 7 mrd per år (10% av helsebudsjettet) dobbelt så store kostnader knyttet til undervekt som overvekt A Mostad IL et al 2010, Utkast ernæringsstrategi; B Russell CA 2007, The impact of healthcare costs; C Elia M. 2006, Nutrition and health economics.

34 God ernæringspraksis ringspraksis I Danmark ble bedre ernæringsbehandling og tidligere tiltak på sykehus estimert å spare samfunnet for 124 millioner NOK (Lassen et al 2006). Kostnader for å innføre målrettet ernæringsbehandling er estimert til rundt 76 euro, mens et ekstra døgnopphold på sykehus er estimert til å koste rundt 400 euro (Kruizenga et al 2005). Lassen et al 2006, Nutritional care of medical inpatients: a health technology assessment. Kruizenga et al 2005, Effectiveness and cost-effectiveness of early screening and treatment of malnourished patients

35 Underernæring ring Billigere å kjøpe en brannvarsler, enn å kjøpe et nytt hus Lettere og billigere å forebygge enn å reparere.

36 Måltidsundersøkelsen sengeområder på St. Olavs hospital Veid all mat servert og korrigert med rester som ikke var spist eller drukket opp Næringsberegnet Total mengde servert sammenlignet med dagsbehov (30 kcal/kg) og protein (1,5 g/kg) av sengeområdets gjennomsnittspasient. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske servicefunksjoner Olga Vea, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Ella Marie Heyerdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Ingrid Løvold Mostad, Klinisk ernæringsfysiolog, dr philos (prosjektleder)

37 Mattilbudet ved St.Olav dekket ikke energibehovet Gjennomsnittlig servert og inntatt energi ift dagsbehovet kcal Behov 2200 kcal % av behovet 70 % av behovet Variasjon mellom sengeområdene Servert 62% til 103% av behovet servert inntatt Inntatt 53% til 89% av behovet Olga Vea 2012

38 Mattilbudet ved St.Olav dekket ikke proteinbehovet Gjennomsnittlig servert og inntatt protein ift dagsbehovet gram Behov 110 g % av behovet 53 % av behovet Variasjon mellom sengeområdene Servert 42% til 71% av behovet Inntatt 36% til 64% av behovet 0 servert inntatt Olga Vea 2012

39 Redusert ernæringsstatus ringsstatus Nøkkelråd er ikke beregnet for personer med nedsatt ernæringsstatus og dårlig matlyst. Velg energi- og næringstett mat! Kilde: Helsedirektoratet 2012, Kosthåndboken

40 Tidlige og enkle tiltak kan forhindre eller forsinke bruk av fordyrende behandling. Kilde: Helsedirektoratet 2009, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

41 Behandling av underernæring ring

42 Tilskudd i maten Noen pasienter kan trenge tilskudd av små, men næringstette måltider pga - økte behov og/eller - dårlig appetitt og/eller - tap gjennom oppkast og diaré Andre pasienter kan trenge tilskudd av spesifikke næringsstoffer pga økte behov /økte tap/redusert absorpsjon

43 Energi- og næringstett n kost = Beriket kost Høyere protein-, fett- og energiinnhold Mer energi på like stort/mindre volum Pasienter i ernæringsmessig risiko Bedre livskvalitet Godt, billig og enkelt!

44 To dagskoster med like mye energi (kcal). Til venstre: god appetitt Til høyre: småspist. Kilde: Danske slagterier, Vidste du

45 Hvordan berike maten? Protein Egg/eggeplomme i saus/suppe/grøt/potetmos Fett Tilsett ekstra i f.eks. potetmos, grøt, supper, saus, vaffel, surmelksprodukt 1-2 ts rapsolje i 1 glass biola/yoghurt Bruk helfete produkt Melk, fløte, smør, rømme

46 Energi- og næringstett n kost Optimalisering Rikelig med smør og pålegg Flere pålegg sammen Ekte majones/majonessalater Middag: saus, kjøtt og potet frem for grønnsaker Dessert hver dag Kompott, pudding, riskrem, pannekaker, vafler, iskrem osv. Proteinrike (egg og melk) Pynt med krem Enkel å spise

47 Berikningseksempler Matvare Mengde Energi, kcal Proteiner, g Olje 1 ss/11g Kremfløte 1 ss/15 g 50 0 Majones 1 ss/25 g Creme Fraiche/ seterrømme 1 ss/25 g 80 1 Egg 1 stk (67 g) 95 8 Ost, revet ½dl/20 g 70 5 Kesam orginal 1 ss/ 25 g 30 1,6 Skyr 25 g 15 3 Smøreost, 9% 15 g 23 3 Sukker 10 g 40 0 Helmelk 1 dl 66 3 Eli Skeie

48 Berikning av mat Per porsjon (200 ml) Energi (kcal) Protein (g) Rett i koppen, kremet kyllingsuppe 93 3,2 Rett i koppen med 1 dl matfløte 313 5,7 Rett i koppen med 1 dl fløte + ½ egg Rett i koppen med 1 dl nøytral næringsdrikk (Fresubin 2 kcal drink) ,2

49 Berikning av havregrynsgrøt 1 dl havregryn 2,5 dl væske Energi (kcal) m/vann 157 4,6 m/vann + 1 ss rapsolje 253 4,6 m/ 2,5 dl H-melk ,6 m/ 2 dl H-melk og 0,5 dl matfløte ,2 Protein (g) + 2 ts smør og 2 ts sukker ,1 + eggeplomme ,6

50 Eli Skeie Beriket suppe eller grøt 2 ts rapsolje og 2 måleskeer Protifar = 80 kcal og 4,4 g protein ekstra 2 ts rapsolje og 1 eggeplomme = 130 kcal og 3,6 g protein ekstra

51 Mellommåltid ltid Små og hyppige måltider Drikke med energi (melk, saft, juice, brus) telles også som mellommåltid Gunstig ved liten appetitt Mellommåltider (snacks) har stor betydning for totalt næringsinntak

52 Mellommåltider - søte Vafler (med rømme og syltetøy) Kakestykke med krem/vaniljekrem Wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene Yoghurt (m/frukt og nøtter) Yoghurt m/ 1-2 ts rapsolje Tørkede frukt Osteterninger med frukt Hermetisk frukt, med iskrem/krem Cottage cheese med frukt/syltetøy Energibarer Sjokolade Fruktkompott med fløte, krem, iskrem Iskrem Rømmekolle Puddinger Gelé og vaniljesaus Fromasj, mousse Riskrem Sjokolade konfekt Næringsrikedesserter Forticreme Yocreme Resource Dessert

53 Mellommåltider - salte Nøtter, salte/usaltede Ostepop, potetchips/skruer, maischips Ost og kjeks Osteterninger med oliven Lefse med smør/seterrømme og spekepølse Ostesmørbrød Avokado med f.eks reker og majones

54 Appetittvekkere før middag Pølsebit på tannstikker Sildebit med egg Egg og majones Noen reker En skive skinke med majonessalat Lefserull med kremost Noen marinerte oliven/ tomat/ hvitløk En kjeks med leverpostei og sylteagurk En bit røkt laks med gravlakssaus

55 Takk for oppmerksomheten!

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Underernæring -konsekvenser og behandling

Underernæring -konsekvenser og behandling Underernæring -konsekvenser og behandling Fagdag St. Olavs Hospital 25. mars 2009 Ann Kristin de Soysa, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Avdeling klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner *Presentasjon

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Tips til hvordan du kan øke matinntaket Lovisenberg Diakonale Sykehus

Tips til hvordan du kan øke matinntaket Lovisenberg Diakonale Sykehus April 2003 Enhet for klinisk ernæring Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Referansegruppen for ernæring innen onkologi (REO) i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet. Tips

Detaljer

Tips til hvordan du kan øke matinntaket

Tips til hvordan du kan øke matinntaket April 2003 Enhet for klinisk ernæring Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Referansegruppen for ernæring innen onkologi (REO) i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet. Tips

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Oslo kommune Helseetaten Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Bruk av handlelista Teksten, her på første side og i lista på de neste sidene, er ment som et supplement i samtale om

Detaljer

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger

Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger Oslo kommune Helseetaten Praktisk energi- og proteinberikning Trinn for trinn en hurtigveileder for deg som skal holde kurs for kolleger Hensikt med hurtigveilederen Denne hurtigveilederen er et verktøy

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre... Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold ved Parkinsons sykdom

Kosthold ved Parkinsons sykdom Kosthold ved Parkinsons sykdom TROA-konferansen Januar 2014 Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Ernæring Riktig ernæring kan ikke begrense progresjon av eller kurere Parkinson Hvorfor

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter.

Flytende kost. Utstyr Stavmikser, hurtigmikser og sil dersom maten skal være helt uten biter. Flytende kost Flytende kost er mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost blir ofte brukt ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munnhule og svelg,

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer