Ernæring ring til den syke pasienten
|
|
- Noah Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ernæring ring til den syke pasienten Fagdag for hjelpepleiere, barnepleiere, helsefagarbeidere og andre interesserte Ved klinisk dietist Sigrid Berge Avd. klinisk ernæring St. Olavs hospital
2 Plan for dagen Energibehov syke og friske Matens oppbygging Energiregnskap Konsekvenser Underernæring Måltidet for den syke
3 Riktig ernæring ring Uten mat og drikke duger helten ikke Grunnleggende for god helse Ernæringsmål: dekke behov for energi og næringsstoffer
4 Energibehov friske Lav aktivitet Indre aktivitet (80-85%): -respirasjon -hjerteaktivitet -lever- og nyrefunksjon -temperaturregulering -immunforsvaret -muskelspenning Energibehov til fysisk aktivitet (10-15%): forflytte seg bære/løfte lett mosjon finmotorisk arbeid -fordøyelse -spising -absorpsjon -metabolisme av -næringsstoffene i maten KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
5 Energibehov syke Økt indre aktivitet: feber infeksjoner sårtilheling tilheling av beinbrudd traume, Økt energibehov Totalt energibehov kan øke med % KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
6 Tommelfingerregler Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå: 30 kcal/kg kroppsvekt/døgn Proteinbehov: 1 g/kg kroppsvekt/døgn Økt proteinbehov ved sårproblematikk og alvorlige traumer: 1,2-1,5 g/ kg kroppsvekt/døgn Væskebehov: 30 ml/kg kroppsvekt/døgn Obs kan ha ekstra energibehov
7 Beregning av totalt energibehov KARI 75 år, 160 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 23 Øyeoperasjon, oppegående, afebril SILJE 25 år, 165 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 22 Øyeoperasjon, oppegående, infeksjon, feber +2 Energibehov voksne, oppegående: 33 kcal/kg - 10% for alder > 70 år + 10% for alder år + 20% for feber 33x kcal 33x kcal kcal kcal Kilde: Sjøen & Thoresen 2012, Sykepleierens ernæringsbok
8 Beregning av totalt energibehov KARI 75 år, 160 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 23 Øyeoperasjon, oppegående, afebril SILJE 25 år, 165 cm, 60 kg Vektstabil, BMI 22 Øyeoperasjon, oppegående, infeksjon, feber +2 Energibehov voksne, oppegående: 33 kcal/kg - 10% for alder > 70 år + 10% for alder år + 20% for feber Tommelfingerregel i travel sykehushverdag: 30 kcal/kg/døgn 33x kcal kcal 33x kcal kcal Kilde: Sjøen & Thoresen 2012, Sykepleierens ernæringsbok
9 Utregning væskebehovv Væske Voksne Feber Ved stort væsketap (diaré, svette) 30 ml/kg kroppsvekt - minimum 1500 ml ved lav kroppsvekt Øk med opptil 10 % for hver grad forhøyet temperatur. Øk med tilsvarende tapet, eller med 10 %.
10 2000 kcal = Nok mat? 6 brødskiver med pålegg 1 porsjon middag med grønnsaker 2 frukt/ 2 glass juice 2 glass melk/ yoghurt
11 Nok drikke? Minimum 1,5 liter væske for dagen Både drikke mellom og til måltidene Eksempel på 1,5 liter væske: 2 glass fra maten (3 dl) 2 glass melk/ juice (3 dl) 4 glass vann (6 dl) 2 kopper te/ kaffe (3 dl)
12 Vurdere energiinntak i forhold til behov Eks. Fru Larsen, 50 kg, 70 år: Behov: 1500 kcal/dag Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: 1 porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 brødskive m/ost og te Har fru Larsen spist bra i dag? Til sammen: Ca 800 kcal Kilde: Guro B. Smedshaug (Helsedirektoratet), foredrag på St. Olav , gsm@helsedir.no
13 Vi har bruk for mat En aktiv kropp trenger mat ofte og mye energi En syk kropp trenger mat ofte og kanskje mer energi enn en frisk For lite mat (energi) rammer både ytre og indre aktivitet For lite mat (energi) forsinker rehabiliteringen etter sykdom For lite mat (energi) rammer den psykiske kapasiteten KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
14 Matens oppbygging Alkohol = 7 kcal/gram Karbohydrater = 4 kcal/gram Protein = 4 kcal/gram Fett = 9 kcal/ gram Vitaminer Mineraler Sporstoffer Viktig for kroppens funksjoner
15 Fett Viktig energikilde Oppbygging av celler Transport av vitaminer Beskyttelse av indre organer Varmetransporterende Smør, olje, fløte, fete meieriprodukt, tran Velg mer fett fra plante- og fiskekilder
16 Karbohydrater Viktig energikilde. Hjerne og nervesystemet avhengig av karbohydrater Sukker Saft, brus, nektar, kaker, godteri Stivelse Brød, korn, potet, pasta, ris Kostfiber Grove kornprodukter, grønnsaker, belgfrukt, frukt og bær
17 Protein Kroppens byggesteiner Oppbygging, reparasjon og vedlikeholdelse av cellene, danne enzymer og spesialproteiner Kjøtt, fisk, sjømat, egg, meieriprodukter Ved for lite karbohydrater og/eller fett, vil proteinet brukes som energikilde i stedet for dets primære oppgaver
18 Utregning proteinbehov Proteiner Friske Syke Kritisk syke 0,8 1,0 g/kg/døgn 1,0 1,5 g/kg/døgn 1,5 2,0 g/kg/døgn
19 Energi og næringsstoffn Behov for energi reduseres med økt alder, men næringsstoffbehovet er likt
20 Energi og næringsstoffn Småspiste har derfor bruk for multivitamintilskudd. Ekstra behov for tran, spesielt hvis man er lite ute i solen Kilde: Helsedirektoratet 2012, Kosthåndboken
21 Energiknapphet (for lite mat) skaper konflikter Energibehov til fysisk aktvitet Energibehov til indre aktvitet Protein som byggestoff Protein som drivstoff KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
22 Energiregnskap hos friske vs syke Friske: fysisk/indre aktvitet energibehov Syke: indre aktvitet energibehov indre aktvitet fysisk aktivitet energibehov Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mat som før: Vekt Hvis spiser mindre mat enn før: Vekt KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
23 Proteinregnskap Friske: vedlikehold proteinbehov Syke: vedlikehold proteinbehov oppbygging proteinbehov Generelt er kosten proteinrik: Proteinbalanse For mye protein glukose fett Redusert matinntak ved sykdom: Kan gi negativ proteinbalanse Kan gi nedbrytning av muskler Sykdom og økt proteinbehov, krever ekstra proteinrik kost enn for friske. Negativ proteinbalanse og nedbrytning hvis kosten likevel har for lite fett og KH KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
24 Konsekvenser av nedbrytning av muskelmasse i kroppen Skjelettmuskelmassen Hjerte-kar-systemet Åndedrettssystemet Fordøyelsessystemet Immunologisk funksjon Sårutvikling og -tilheling Psykologisk funksjon KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
25 Funksjon Påvirkning Konsekvenser Skjelettmuskulaturog funksjon Hjertekarsystemet Åndedrettssystemet Fordøyelsessystemet Immunologisk funksjon Sårutvikling og tilheling muskelmasse Svekket funksjon Tretthet/ svakhet Muskelmasse hjertevolum Muskelmasse, styrke Hostetrykk fordøyelses- og absorbsjonsareal og funksjon Endringer i tarmbarrieren immunfunksjon vedlikeholdelse og reperasjon av vev fallrisiko svikt i blodsirkulasjon nyrefunksjon Ødem - Predisponerer for lungebetennelse -forsinket avvenning fra respirator - forlenget rekonvalesens Endringer i bakterieflora kvalme, oppkast, diaré, mulig systemisk betennelse risiko for infeksjon Risiko for utvikling av trykksår
26 Manglende næringn Ann Kristin de Soysa 2009 kraftløs lite bevegelse - en av de viktigste systemiske risikofaktorene for utvikling av trykksår -dårligere blodsirkulasjon -svakere hud -tynnere kropp -knoklene mer framtredende (RJ Stratton, 2003) fare for trykksår
27 Psykologisk funksjon Kroppsvekt 100% Død, 60% Trøtthet, svakhet Initiativ reduseres Sengebundet Hukommelsessvikt Nedstemt, deprimert Personlighetsforandringer Apati og total utmattelse KEF, dr. philos Ingrid Løvold Mostad
28
29 Risikofaktorer: -Bor alene -Ensom -Nedsatt hukommelse -Dysfagi -Depresjon -Forvirring -Glemsomhet -Vekttap -Akutt sykdom -Sykehusinnleggelse -Bivirkninger av behandling -Restriktive dietter -Manglende tilbud på mellommåltid -Feil konsistens på mat -Avhengig av hjelp Underernæring ring = Ond spiral Nedsatt aktivitet Pasienter som utsettes for risikofaktorer Spiser mindre Økt motagelighet for infeksjon og fall Underskudd av protein, vitaminer og mineraler Tap av vann, fett og muskelmasse Tap av ferdig heter Spiser enda mindre
30 Underernæringens onde sirkel A,B % av pasientene er underernærte ved innleggelse HJEMME Flere legebesøk Mer hjelp av hjemmetjenester Flere sykehusinnleggelser SYKEHUS Lengre sykehusopphold Trenger mer hjelp v/utskrivelse Flere dødsfall Ca. 70 % av pasientene utskrevet har lavere vekt enn v/innkomst Kan kvalitetsindikatoren IKKE VEKTTAP bryte sirkelen? A Nasjonale retningslinjer underernæring, Helsedir 2009; B Elia M. Nutrition and health economics. Nutrition
31 Forekomst av underernæring 13 tyske sykehus, 1866 pasienter A Gj.snitt 27 % underernærte (10% alvorlig og 17% moderat) GJ.SNITT eldre >70 yngre <30 geriatri onkologi gastroenterologi generell medisin kardiologi urologi kirurgi gyn GJ.SNITT eldre >70 yngre <30 geriatri onkologi gastroenterologi generell medisin kardiologi urologi kirurgi gyn A Pirlich M et al, The German hospital malnutrition study, Clinical Nutrition 2009;19:
32 Underernæring ring Forekomst institusjoner: 10-60% Forekomst hjemmeboende eldre: % Konsekvenser: Komplikasjoner, redusert motstand mot infeksjoner, forverring av fysisk og mental funksjon, redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesens og økt dødelighet Kilde: Helsedirektoratet 2009, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
33 Konsekvenser Helsemessige A økt forekomst av komplikasjoner redusert motstand mot infeksjoner forverret fysisk og mental funksjon redusert livskvalitet forlenget rekonvalesenstid økt dødelighet ØkonomiskeA-C gir lengre liggetid Større behov for spesialisthelsetjenesten øker behovet for hjemmetjenester og reinnleggelser koster Storbritannia > 7 mrd per år (10% av helsebudsjettet) dobbelt så store kostnader knyttet til undervekt som overvekt A Mostad IL et al 2010, Utkast ernæringsstrategi; B Russell CA 2007, The impact of healthcare costs; C Elia M. 2006, Nutrition and health economics.
34 God ernæringspraksis ringspraksis I Danmark ble bedre ernæringsbehandling og tidligere tiltak på sykehus estimert å spare samfunnet for 124 millioner NOK (Lassen et al 2006). Kostnader for å innføre målrettet ernæringsbehandling er estimert til rundt 76 euro, mens et ekstra døgnopphold på sykehus er estimert til å koste rundt 400 euro (Kruizenga et al 2005). Lassen et al 2006, Nutritional care of medical inpatients: a health technology assessment. Kruizenga et al 2005, Effectiveness and cost-effectiveness of early screening and treatment of malnourished patients
35 Underernæring ring Billigere å kjøpe en brannvarsler, enn å kjøpe et nytt hus Lettere og billigere å forebygge enn å reparere.
36 Måltidsundersøkelsen sengeområder på St. Olavs hospital Veid all mat servert og korrigert med rester som ikke var spist eller drukket opp Næringsberegnet Total mengde servert sammenlignet med dagsbehov (30 kcal/kg) og protein (1,5 g/kg) av sengeområdets gjennomsnittspasient. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske servicefunksjoner Olga Vea, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Ella Marie Heyerdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Ingrid Løvold Mostad, Klinisk ernæringsfysiolog, dr philos (prosjektleder)
37 Mattilbudet ved St.Olav dekket ikke energibehovet Gjennomsnittlig servert og inntatt energi ift dagsbehovet kcal Behov 2200 kcal % av behovet 70 % av behovet Variasjon mellom sengeområdene Servert 62% til 103% av behovet servert inntatt Inntatt 53% til 89% av behovet Olga Vea 2012
38 Mattilbudet ved St.Olav dekket ikke proteinbehovet Gjennomsnittlig servert og inntatt protein ift dagsbehovet gram Behov 110 g % av behovet 53 % av behovet Variasjon mellom sengeområdene Servert 42% til 71% av behovet Inntatt 36% til 64% av behovet 0 servert inntatt Olga Vea 2012
39 Redusert ernæringsstatus ringsstatus Nøkkelråd er ikke beregnet for personer med nedsatt ernæringsstatus og dårlig matlyst. Velg energi- og næringstett mat! Kilde: Helsedirektoratet 2012, Kosthåndboken
40 Tidlige og enkle tiltak kan forhindre eller forsinke bruk av fordyrende behandling. Kilde: Helsedirektoratet 2009, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
41 Behandling av underernæring ring
42 Tilskudd i maten Noen pasienter kan trenge tilskudd av små, men næringstette måltider pga - økte behov og/eller - dårlig appetitt og/eller - tap gjennom oppkast og diaré Andre pasienter kan trenge tilskudd av spesifikke næringsstoffer pga økte behov /økte tap/redusert absorpsjon
43 Energi- og næringstett n kost = Beriket kost Høyere protein-, fett- og energiinnhold Mer energi på like stort/mindre volum Pasienter i ernæringsmessig risiko Bedre livskvalitet Godt, billig og enkelt!
44 To dagskoster med like mye energi (kcal). Til venstre: god appetitt Til høyre: småspist. Kilde: Danske slagterier, Vidste du
45 Hvordan berike maten? Protein Egg/eggeplomme i saus/suppe/grøt/potetmos Fett Tilsett ekstra i f.eks. potetmos, grøt, supper, saus, vaffel, surmelksprodukt 1-2 ts rapsolje i 1 glass biola/yoghurt Bruk helfete produkt Melk, fløte, smør, rømme
46 Energi- og næringstett n kost Optimalisering Rikelig med smør og pålegg Flere pålegg sammen Ekte majones/majonessalater Middag: saus, kjøtt og potet frem for grønnsaker Dessert hver dag Kompott, pudding, riskrem, pannekaker, vafler, iskrem osv. Proteinrike (egg og melk) Pynt med krem Enkel å spise
47 Berikningseksempler Matvare Mengde Energi, kcal Proteiner, g Olje 1 ss/11g Kremfløte 1 ss/15 g 50 0 Majones 1 ss/25 g Creme Fraiche/ seterrømme 1 ss/25 g 80 1 Egg 1 stk (67 g) 95 8 Ost, revet ½dl/20 g 70 5 Kesam orginal 1 ss/ 25 g 30 1,6 Skyr 25 g 15 3 Smøreost, 9% 15 g 23 3 Sukker 10 g 40 0 Helmelk 1 dl 66 3 Eli Skeie
48 Berikning av mat Per porsjon (200 ml) Energi (kcal) Protein (g) Rett i koppen, kremet kyllingsuppe 93 3,2 Rett i koppen med 1 dl matfløte 313 5,7 Rett i koppen med 1 dl fløte + ½ egg Rett i koppen med 1 dl nøytral næringsdrikk (Fresubin 2 kcal drink) ,2
49 Berikning av havregrynsgrøt 1 dl havregryn 2,5 dl væske Energi (kcal) m/vann 157 4,6 m/vann + 1 ss rapsolje 253 4,6 m/ 2,5 dl H-melk ,6 m/ 2 dl H-melk og 0,5 dl matfløte ,2 Protein (g) + 2 ts smør og 2 ts sukker ,1 + eggeplomme ,6
50 Eli Skeie Beriket suppe eller grøt 2 ts rapsolje og 2 måleskeer Protifar = 80 kcal og 4,4 g protein ekstra 2 ts rapsolje og 1 eggeplomme = 130 kcal og 3,6 g protein ekstra
51 Mellommåltid ltid Små og hyppige måltider Drikke med energi (melk, saft, juice, brus) telles også som mellommåltid Gunstig ved liten appetitt Mellommåltider (snacks) har stor betydning for totalt næringsinntak
52 Mellommåltider - søte Vafler (med rømme og syltetøy) Kakestykke med krem/vaniljekrem Wienerbrød, skolebolle, kanel i svingene Yoghurt (m/frukt og nøtter) Yoghurt m/ 1-2 ts rapsolje Tørkede frukt Osteterninger med frukt Hermetisk frukt, med iskrem/krem Cottage cheese med frukt/syltetøy Energibarer Sjokolade Fruktkompott med fløte, krem, iskrem Iskrem Rømmekolle Puddinger Gelé og vaniljesaus Fromasj, mousse Riskrem Sjokolade konfekt Næringsrikedesserter Forticreme Yocreme Resource Dessert
53 Mellommåltider - salte Nøtter, salte/usaltede Ostepop, potetchips/skruer, maischips Ost og kjeks Osteterninger med oliven Lefse med smør/seterrømme og spekepølse Ostesmørbrød Avokado med f.eks reker og majones
54 Appetittvekkere før middag Pølsebit på tannstikker Sildebit med egg Egg og majones Noen reker En skive skinke med majonessalat Lefserull med kremost Noen marinerte oliven/ tomat/ hvitløk En kjeks med leverpostei og sylteagurk En bit røkt laks med gravlakssaus
55 Takk for oppmerksomheten!
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerErnæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerDu får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerUnderernæring -konsekvenser og behandling
Underernæring -konsekvenser og behandling Fagdag St. Olavs Hospital 25. mars 2009 Ann Kristin de Soysa, Klinisk ernæringsfysiolog, MSc Avdeling klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner *Presentasjon
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerEldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerOptimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerHJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider
HJEMMEBOENDE Arendal Kommune tilbyr hjemmeboende middag som leveres hjem på døren. Maten kjøres ut kald 1 gang i uken, mandag eller onsdag kl 08.00-15.00. Kunden bestemmer selv hvor mange middager som
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerErnæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
DetaljerPilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital
Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital
DetaljerVerktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune
Verktøy - ernæringstiltak Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune trude.backer.mortensen@oppegard.kommne.no, 92861050 Dokumenterte tiltak Ernæringstrappen Anbefalinger Mattilbud
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerTips ved liten appetitt råd til pasienten
Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed
DetaljerErnæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerElse. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?
Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge
DetaljerRetningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
DetaljerGenerelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerVeilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerErnæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad
Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet
DetaljerSammen om å skape de gode matopplevelsene
Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerVEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM
VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Detaljer«Uten mat og drikke duger helten ikke»
«Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl
DetaljerTips til hvordan du kan øke matinntaket Lovisenberg Diakonale Sykehus
April 2003 Enhet for klinisk ernæring Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Referansegruppen for ernæring innen onkologi (REO) i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet. Tips
DetaljerTips til hvordan du kan øke matinntaket
April 2003 Enhet for klinisk ernæring Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med Referansegruppen for ernæring innen onkologi (REO) i Kliniske ernæringsfysiologers forening tilknyttet Forskerforbundet. Tips
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerHjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år
Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerVeileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerErnæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerHelhetlig matopplevelse
Helhetlig matopplevelse Erlend Eliassen, avdelingsleder og kostøkonom Nygård bo og behandlingssenter. Sandefjord kommune(matgledebedrift 2014, fylkesvinner og æres diplom gyllene øyeblikk 2015) 1 Mat til
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.
ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen. KARTLEGGINGSARBEID. Kartlegging av alle pasienter i avdelingen ved hjelp av: Vekt/BMI MNA skjema MUST Inndeling
DetaljerErnæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,
Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for
DetaljerSmått, men godt. Enkle tips for å få nok næring når matinntaket er lite. Utviklet i samarbeid med
Smått, men godt Enkle tips for å få nok næring når matinntaket er lite Utviklet i samarbeid med Ikke alltid bra å gå ned i vekt Sitter klokka eller klærne løsere enn de pleier? Må du ta inn beltespennen
Detaljer