Spiseforstyrrelser Medisinske komplikasjoner Ernæring Spiseforstyrrelser ved diabetes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spiseforstyrrelser Medisinske komplikasjoner Ernæring Spiseforstyrrelser ved diabetes"

Transkript

1 Spiseforstyrrelser Medisinske komplikasjoner Ernæring Spiseforstyrrelser ved diabetes Kostnader/pasient Stein Frostad Avmagring/alvorlighetsgrad Kostnader/pasient Antall pasienter Ved alvorlig spiseforstyrrelse skal lege ha ansvar for: Differensialdiagnoser Komorbiditetsdiagnostikk Påvisning av komplikasjoner Risikovurdering Avmagring/alvorlighetsgrad Somatiske komplikasjoner Væske- og saltforstyrrelser Vitamin- og mineralmangler Gastrointestinale komplikasjoner Organiske forandringer i CNS Vekstretardasjon Amenorre Osteoporose Mortalitet Inntørring (dehydrering) Anorexia nervosa: lavt væskeinntak Brekninger: tap av væske og salter Diuretika Underdosering av insulin Avføringsmidler 1

2 Dehydrering ved bruk av avføringsmidler: Vekttap på grunn av dehydrering, gradvis økende behov for mer laksantia for å unngå rehydrering og vektøkning Men også ofte inntørring ved brekninger og ved lite væskeinntak ved restriktiv anorexia nervosa Blodårenøste i nyre: Et føleorgan: Det juxtaglomerulære Apparat: Lite væske: renin Binyrebarken: Aldosteron Aldosteron: Mindre urinproduksjon Vekt Overhydrering ved anorexia nervosa: Veiing: drikke for å øke vekt: hyponatremi: kramper, bevissthetstap Dager Informer: svamp-effekt Max 1,5 ltr væske pr døgn de første ukene Mangel på vitaminer og mineraler: Fettløselige vitaminer Jern Sink Kobalamin (B12) Thiamin (B1), magnesium og fosfat; se reernæringssyndrom Sinkmangel: psykiske plager; depresjon, nedsatt apetitt, menstruasjons forstyrrelser B12 mangel: psykiske plager, forstyrrelser i nervefunksjon Anemi kommer sent Lite B12 i vegetarkost 2

3 Gastrointestinale komplikasjoner Postprandial oppfylthet Obstipasjon Nedsatt tarmmotilitet Organiske forandringer i CNS Computertomografi ved alvorlig AN: utvidet ventrikkelsystem og atrofi en følge av sult reversibelt Vekstretardasjon Alvorlig anorexia nervosa før en er utvokst: ofte total stopp i høydetilvekst. Høyde Anorexia nervosa Reernæring Alder Frisetting av gonadotropiner (FSH): Regulert av ernæringstilstand Regulering av stoffskiftet ved TSH: uavhengig av ernæring Fertilitet: Fertilitet avhengig av ernæringstilstanden: variasjon i kosthold og BMI De fleste: fertile etter gjennomført behandling 3

4 Beintetthet Friske Anorexia nervosa Reernæring Menopause Anorexia nervosa: halvparten får osteoporose Reernæring kan gi bedring av osteoporose Sammenpresningsbrudd i ryggen Langvarige smerter Alder Mehler 2002 Tidlig reduksjon av bentetthet: 170 jenter år med anorexia nervosa: Bentetthetsmåling: 44 % hadde osteopeni Castro Behandling med kalsium og vitamin D kan sannsynligvis redusere beintap: Standard anbefaling ved amenore: Kalsium 1500 mg/dag Vitamin D 400 Enh/dag Mehler 2000 Østrogentilskudd har ingen effekt på benskjørhet ved anorexia nervosa Risikovurdering 4

5 Risiko for letalt forløp: Svært varierende mortalitet: 0-20 % pr 10 år. Spiseforstyrrelser og mortalitet: Anorexia nervosa: meta-analyse: 42 studier, 3006 pasienter mortalitet: 5,9% 27% suicid 59% somatiske komplikasjoner 19% annen eller ukjent årsak (Sullivan. Am J Psychiatry 1995) Somatiske dødsårsaker: Hjerterytmeforstyrrelser Akutt hjertesvikt Hjerteinfarkt Reernæringssyndrom Hypoglykemi Infeksjoner (sepsis, pneumoni) Letalt forløp av ellers ikke dødelig sykdom Hjerterytmeforstyrrelser Risikofaktorer: Hypokalemi Magnesiummangel Hypoglykemi Thiaminmangel Forlenget QTc-tid Reernæringssyndrom (hypofosfatemi) Hypokalemi: Brekninger (avføringsmidler, vanndrivende) Terri Schiavo 1963 (1990) 2005 Terri Schiavo collapsed in her home in 1990, suffering from heart failure that led to severe brain damage because of lack of oxygen. Her husband has said she suffered from bulimia, an eating disorder, that resulted in a potassium deficiency that triggered the heart failure 5

6 Hypokalemi: Hvis brekninger > 4 ganger/uke over 4 uker: mål s- kalium Hvis kalium under referanseområdet: kalium tabletter eller mixtur (Kajos mixtur 30 ml x 2, eller Kaleorid 750 mg 2 tabl. x 2) Obs: hyperkalemi Individuell tilpasning av prøvetaking og behandl. Hypoglykemi Insulinsensitivitet: Fettvev Tomme glykogenlagre Forstyrret glukoneogenese Øket insulinsensitivitet Hjerterytmeforstyrrelser β-celle Insulin Glukose Posthyperglykemisk hypoglykemi: Etter næringsdrikk eller glukosedrypp Fysisk aktivitet Små beholdere med hormoner Føling: merker at noe er galt Gir høyere blodsukker Thiaminmangel: Hjerterytmeforstyrrelser Encephalopati (Wernicke) Irreversible CNS-forandringer (sjeldent) Encephalopati kan utløses av glukose i.v. Alltid thiamin 50 mg i.v./i.m. ved langvarig glukoseinfusjon 6

7 Forlenget QTc-tid øket risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser QT-intervallet måles fra begynnelsen av QRSkomplekset til punktet der T-bølgen kommer tilbake til den isoelektriske linjen i EKG. Men: alvorlige arrytmier sett ved normal QTc-tid QT-tiden QT intervallet bør korrigeres for hjerterytmen ved å bruke formelen QTc=QT/(R-R)1/2 der QT måles i s og R-R er avstanden mellom kompleksene i sekunder. Derved oppnås QT tid korrigert for hjertefrekvens, også kalt QTc.. For kvinner er QTc > 0,45 s forlenget For menn er QTc > 0,43 s forlenget Frostad Tidsskr Nor Lægeforen Dersom pas. bruker neuroleptika eller antidepressiva : sjekk om dette gir forlenget QTc-tid: i så fall skift eller seponer Eks: haloperidol (Haldol) og tricycliske antidepressiva Reernæringssyndrom Hjertesvikt i første 1-2 ukene av reernæring Noen ganger samtidig nevrologiske symptomer (hallusinasjoner) Fosfatmangel Postgrad Med 2001;77:305 7

8 Reernæringssyndrom blant unge Cardiac arrest and delirium: presentation of the refeeding syndrome in severely malnourished adolescents with anorexia nervosa. J Adolesc Health 1998 Risiko for reernæringssyndrom: Alvorlig anorexia nervosa siste 2-3 måneder Eller intet næringsinntak siste 7-10 dager Nedsatt s-fosfat Hypofosfatemien kan maskeres av dehydering S-fosfat følges første 2 uker. Vanligvis 2 målinger pr uke, men daglig måling kan være aktuelt Hvis risiko for reernæringssyndrom: Halv basiskost første to til tre uker. Evt næringsdrikker eller sonde. Følge fosfat, samholde med klinisk hydrering og dehydreringsmarkører (Hb, albumin). Hvis hypofosfatemi: ØH innleggelse medisinsk avdeling? Reduksjon eller stopp i næringstilførsel? Ernæring ved alvorlige spiseforstyrreler ved Seksjon for spiseforstyrrelser 1: korrigere elektrolyttforstyrrelser (eks hypokalemi) 2: korrigere andre mangeltilstander (thiaminmangel) 3: ta stilling til risiko for reernæringssyndrom 4: starte ernæring, vanligvis basiskost 5: vektøkning 1 kg pr uke: 1,5 basiskost BASISKOST Frokost Formiddag Lunsj Middag Ettermiddag Kvelds 2 brødskiver med margarin og pålegg 1 glass lettmelk 1 glass appelsinjuice 1 frukt evt. Drikke 2 brødskiver med margarin og pålegg 1 glass lettmelk salat eller grønnsaker 1 porsjon middag etter tallerkenmodellen (poteter/ris/pasta, kjøtt/fisk, grønnsaker og saus) 1 fruktyoghurt eller dessert 1 glass eplejuice eller saft 1 frukt evt. Drikke 2 brødskiver med margarin og pålegg 1 glass lettmelk Er næringsdrikk aktuelt? Nutridrink 300 kcal pr boks (2 dl) Som tilskudd eller erstatning (7 bokser for å erstatte basiskost) Sonde? 8

9 Avtale: vektøkning 1-2 kg/uke 1 kg vektøkning/uke krever 1000 kcal ekstra/dag Dersom mindre vektøkning: legge på kosten tilsvarende: 0,6 kg vektøkning gir 400 kcal tillegg, minste enhet er en skive Bruker betegnelser som tilsvarer kjente næringsmengder, eks tre skiver, ikke kalorier Ernæring i poliklinisk behandling Målsetting: Etablere regelmessig måltidsrytme Korrigere eller redusere mangeltilstander Lære å spise fleksibelt og tilstrekkelig Er kostliste aktuelt? Eksempel: Smør? Pålegg? Kjøtt, fisk, kylling? Potet, ris, pasta? Grønnsaker Juice/melk Hvordan lage kostliste Se mer om basiskost på: Utredning: Somatisk differensialdiagnostikk Komorbiditetsdiagnostikk (diabetes/misbruk) Komplikasjonsdiagnostikk Utredning startes av allmennpraktiker Ved behov: samarbeid med indremedisiner I samarbeid med psykiater/psykolog: suicidalitet misbruk Vente med nærmere psykiatrisk utredning til pasienten er reernært 9

10 Anamnese: differensialdiagnoser brekninger, avføringsmidler diuretica Andre medikamenter; brekkmidler Blodtrykk, puls, temperatur, ødemer Aktuelle prøver: Natrium, kalium, klor Glukose Kreatinin, fosfat, venøs syre-base Hb, leukocytter med granulocytter Kalsium, albumin TSH, Fritt T4 Prolaktin Andre aktuelle prøver og undersøkelser: Endomysieantistoff (coeliaki) B12 og folat Vitamin D Testesteron hos menn Rtg beinkjerne-alder og vekstsoner Osteometri Standardisert biokjemisk utredning: Fire ferdig utfylte skjema administreres av psykolog/sykepleier: 1: Utredning før behandling (forvern) 2: Utredning ved behandlingsstart og oppfølgning 3: Kaliumutredning 4: Infeksjonsutredning 10

11 De fleste somatiske komplikasjoner er reversible dersom de påvises og behandles i tide Spiseforstyrrelser: langvarig oppfølgning: Strober. Int J Eat Disord. 1997: Prospektiv studie: 95 pasienter med AN alder år inkludert ved sykehusinnleggelse BMI=14,1 + 1,9 (ex: 40kg/1,70m) Intensiv psykoterapi i UCLA-regi oppfølgning år Kurert (fri for alle AN-kriterier): 2 år: 0% kurert 10 år: 73% kurert Se lenker Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser Stein Frostad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:

12 Spiseforstyrrelser ved diabetes: Vanskeligere å behandle spiseforstyrrelsen Vanskeligere å behandle diabetes Behov for tverrfaglig samarbeid Spørreskjemaundersøkelse: USA: 341 kvinner alder år: 31% hadde bevisst latt være å ta insulin Halvparten gjorde det for å slanke seg 8 % gjorde dette ofte Alder 13-41: 16 % gjorde dette ofte Polonski. Diabetes Care Spiseforstyrrelser ved diabetes: Spiseforstyrrelser ved type 1 diabetes Underdosering av insulin Overspisingslidelse Bulimia nervosa Anorexia nervosa Underdosering av insulin: slanking ved insulinreduksjon Overspisingslidelse AN Bulimia nervosa Underdosering av insulin: =insulin seponering =insulin purging Underdosering av insulin Blodsukkerstigning Nedsatt apetitt Glukosuri, hyppig vannlatning Inntørring, slankende følelse Dårlig blodsukkerkontroll Ubehaget av høyt blodsukker oppveies av vekttapet 12

13 Hyperglykemi gir dehydrering Hyperaldosteronisme i opptil tre uker Nok insulin: normalt blodsukker Ingen glukosuri redusert diurese: Overhydrering: hovne fingre, hevelse i ansikt, abdomen og legger Behov for ny hyperglykemisk dehydrering Ødemfellen ved underdosering av insulin: Dehydrering: forsinket normalisering av sekundær hyperaldosteronisme Opptil tre uker med ødemer: klarer ikke la være å dehydrere Ekstrem underdosering av insulin: Forstyrrelse av metabolisme Manglende insulinmediert hemning av lipolysen: øket fettnedbrytning Starving in the midst of plenty + glukosuri gir tap av kalorier i urinen Stor fare for ketoacidose Hyppige sykehusinnleggelser Overspisingslidelse ved diabetes Overspising kan utløses av føling Etter hvert også uten forutgående hypoglykemi Vektøkning Overspisingslidelse: Vanlig både blant personer med og uten diabetes Overspisingslidelse kan også medføre type 2 diabetes Overspisingslidelse: % av tenåringsjenter med Type 1 diabetes overspiser av og til Sannsynligvis øket forekomst av overspisingslidelse blant personer med type 1 diabetes Colton. Psych Ann

14 Bulimia nervosa ved diabetes: Kan være av klassisk form: overspising med brekning I noen tilfeller: renselse ved underdosering av insulin Bulimia nervosa: Ca. 10 % av unge kvinner med type 1 diabetes: bulimia nervosa eller anorexia nervosa De fleste av disse har bulimia nervosa Daneman. Horm Res Anorexia nervosa ved diabetes Restriktiv anorexia nervosa Anorexia nervosa med renselse ved underdosering av insulin Anorexia nervosa: Relativt sjelden i normalbefolkning: Vanskelig å gjennomføre studier som kan si om forekomst er øket eller redusert ved diabetes. Robertson. J Psychosomat Res Anorexia nervosa og type 1 diabetes Lav vekt: høy insulinsensitivitet Tomme glykogenlagre i lever: liten evne til å motstå hypoglykemi Øket risiko for hypoglykemiinduserte hjerterytmeforstyrrelser Hvorfor hyppig underdosering av insulin, overspisingslidelse og bulimia nervosa ved type 1 diabetes? Vektøkning i tenårene Jenter med type 1 diabetes: 7 kg tyngre enn jevnaldrende uten diabetes Engström. Acta paediatr

15 Spiseforstyrrelser ved diabetes: Komplikasjoner Spiseforstyrrelser ved diabetes: Øket forekomst av diabetiske komplikasjoner ved spiseforstyrrelser Retinopati Nevropati Spiseforstyrrelser ved diabetes: Behandling på Haukeland: CBT-E i samarbeide med endokrinolog /diabetessykepleier Spiseforstyrrelser ved diabetes: Behandlingsprinsipper: Stabiliser diabetes Unngå følinger Forenkle insulinbehandlingen Behandle spiseforstyrrelsen på vanlig vis Tverrfaglig samarbeid 15

Spiseforstyrrelser Regionalt behandlingstilbud

Spiseforstyrrelser Regionalt behandlingstilbud Spiseforstyrrelser Regionalt behandlingstilbud 291106 Stein Frostad www.nmsf.no Seksjon for spiseforstyrrelser Avdeling for psykosomatisk medisin Divisjon for Psykiatri Helse Bergen Seksjon for spiseforstyrrelser:

Detaljer

Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser2121 5

Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser2121 5 tema spiseforstyrrelser MEDISIN OG VITENSKAP Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser2121 5 Sammendrag Vekstretardasjon og osteoporose er relativt vanlige komplikasjoner ved spiseforstyrrelser.

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Somatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser. Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014

Somatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser. Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014 Somatiske problemstillinger ved spiseforstyrrelser Tori Flaatten Halvorsen PMU 2014 Dødsfall: Dødsfall bulimi x 2 ifht. jevnaldrende anoreksi x 6 ifht. jevnaldrende Dødsårsak av anoreksi: 80 % somatiske

Detaljer

Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser - Tidsskrift for Den norske leg... Side 1 av 10

Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser - Tidsskrift for Den norske leg... Side 1 av 10 Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser - Tidsskrift for Den norske leg... Side 1 av 10 Min side Legeforeningen.no Legejobber.no Tidsskriftet.no Nyheter Tema Forfatterveiledning Multimedia

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Somatiske symptomer og komplikasjoner ved anorexia. En presentasjon av Johan Henrik Augustsson, Lege ved barneavdelingen SSA.

Somatiske symptomer og komplikasjoner ved anorexia. En presentasjon av Johan Henrik Augustsson, Lege ved barneavdelingen SSA. Somatiske symptomer og komplikasjoner ved anorexia En presentasjon av Johan Henrik Augustsson, Lege ved barneavdelingen SSA. Hudsymptomer Hypoglykemi Hypotensjon Bradykardi Kardielle komplikasjoner Hypokalemi

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Elektrolyttforstyrrelser - hypokalemi, hypokalsemi og hyponatremi. Emnekurs i Endokrinologi for Allmennmedisin 22.09.14 Hildegunn Aarsetøy

Elektrolyttforstyrrelser - hypokalemi, hypokalsemi og hyponatremi. Emnekurs i Endokrinologi for Allmennmedisin 22.09.14 Hildegunn Aarsetøy Elektrolyttforstyrrelser - hypokalemi, hypokalsemi og hyponatremi Emnekurs i Endokrinologi for Allmennmedisin 22.09.14 Hildegunn Aarsetøy Kalium Finnes hovedsakelig intracellulært Ekstracellulær konsentrasjon

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Mange av symptomene og skadene går tilbake ved normalisert kost og vekt. Det finnes unntak:

Mange av symptomene og skadene går tilbake ved normalisert kost og vekt. Det finnes unntak: Kroppslige symptomer og skader Belastningene på kroppen er store. De kroppslige skadene og symptomene er i verste fall dødelige. Men man kan også bli slått av hvor store påkjenninger organismen faktisk

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,

Detaljer

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER

Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER INNHOLDSFORTEGNELSE Hva kan tilsettes?... 4 5 Hva kan blandes?.... 4 5 Hva er foretrukket infusjonsvæske?... 4 5 Hva er innholdet i infusjonsvæskene?.... 6 7 Hvor

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve)

Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Anbefalt oppfølging av fedmeopererte i allmennpraksis (gastric bypass/ gastric sleeve) Kontroll hos fastlege 2 uker etter operasjonen. Samtale. Legge plan for videre oppfølging. Har pasienten planlagt

Detaljer

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt

15.06.2015. Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Intensiv. Retningslinjer generelt Dette bør du vite/forstå (når jeg er ferdig)! (DKA) Diabetisk ketoacidose (DKA) Hans Jacob Bangstad OUS Viktig med anamnese! Hvilken insulindose du bør starte med Maks totalvæske per døgn Hvorfor utvikling

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle Medikamenter mot osteoporose Og hvor effektive er de? Lars Grøvle Osteoporose gir i seg selv ingen symptomer Alt dreier seg om å forhindre brudd Relativ risikoreduksjon (RR) Absolutt risikoreduksjon Number

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Refeeding syndrom Forebygging og behandling

Refeeding syndrom Forebygging og behandling Refeeding syndrom Forebygging og behandling Petter Gjessing Lege Avd. for gastroenterologisk kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Historie Første gang beskrevet hos japanske krigsfanger etter 2. verdenskrig

Detaljer