Matmerking. Opplysninger om allergener

Transkript

1 Matmerking Opplysninger om allergener Dette dokumentet er utarbeidet av EU kommisjonen og medlemstatene i fellesskap, men det er ikke ferdigstilt og publisert i EU. Mattilsynet publiserer likevel veilederen, da vi anser at den kan være til nytte. Den norske oversettelsen vil oppdateres hvis det foretas endringer av dokumentet i EU. Retningslinjen er ikke rettslig bindende, men skal fungere som et hjelpemiddel til tolkning av ulike bestemmelser i regelverket om matinformasjon. 1 Retningslinjer for opplysninger om stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser som oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne. Publisert mars Her finner du mer om matinformasjonsforordningen på EUs hjemmesider:

2 Aktuelt regelverk Vi har ført opp relevante rettsakter, henvist til de norske forskriftene som implementerer rettsaktene og gitt lenke til Lovdata. EU-rettsakt Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket Rettsakten er implementert som Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) Hvordan kan regelverket etterleves? Alle som importerer, produserer og selger mat har ansvar for å sette seg inn i og følge regelverket. Det er opp til virksomhetene å finne gode og praktiske løsninger som er i samsvar med regelverket. Virksomhetene er ansvarlig for at personalet kjenner til regelverket. Gode rutiner er avgjørende i alle trinn i virksomheten for å oppnå trygg mat til kundene. Kravene om å identifisere og forebygge farer gjelder også for allergener, jf. forskrift om næringsmiddelhygiene 2. Virksomhetene må ha systemer som gjør at de på en egnet måte kan dokumentere og bekrefte at informasjon, f. eks. innhold av allergener i en matrett, er korrekt. Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter som restauranter, gatekjøkken, kantiner og andre som produserer, bearbeider og selger mat og drikke. Virksomheten har et selvstendig ansvar for å følge regelverket. Mattilsynets oppgave er å påse at regelverket etterleves. 2 Næringsmiddelhygieneforskriften (EF) 852/2004

3 Opplysninger om allergener i ikke ferdigpakkede næringsmidler må gis skriftlig Artikkel 44 i matinformasjonsforordningen 3 gir mulighet til å ha nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket. Norge har ikke vedtatt dette. Det betyr at opplysninger om allergener i ikke ferdigpakkede næringsmidler må gis i skriftlig form. De skal være tilgjengelige direkte for forbruker. Opplysningene kan for eksempel gis på menyen, på et skilt, på skjerm eller på en plakat. Ikke ferdigpakket mat er mat som selges over disk, på restaurant, kafeer, gatekjøkken, kantine, takeaway mm. Det samme er mat som serveres på sykehus, i barnehager o.l. Alle virksomheter som håndterer mat og drikke som ikke er ferdigpakket, må informere skriftlig om innholdet av allergener. Dette gjelder for restauranter, kafeer, gatekjøkken, takeawaysteder, cateringfirmaer, boder mm. Matbutikker må også informere skriftlig om allergene ingredienser i ikke ferdigpakkede matvarer. 3 Matinformasjonsforskriften, 1, artikkel 12. nr 5. jfr. artikkel 44.

4 Retningslinjer for opplysninger om stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser som oppført i vedlegg II til forordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne Innhold INNLEDENDE BEMERKNINGER...2 I. RELEVANTE BESTEMMELSER...3 Artikkel 9 nr. 1 Liste over obligatoriske opplysninger...3 Artikkel 21 - Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser...4 Artikkel 44 - Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket...4 Vedlegg II Stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser...5 II. OBLIGATORISKE «ALLERGENOPPLYSNINGER»...7 III. NÆRMERE REGLER FOR «ALLERGENOPPLYSNINGER»...8 III. 1. Ferdigpakkede næringsmidler...9 III. 1.a) med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II...9 III. 1.b) med framheving av betegnelsen...11 III.2. Næringsmidler som ikke er ferdigpakket...12 IV. UNNTAK FRA PLIKTEN TIL Å UNDERRETTE OM FOREKOMST AV STOFFER ELLER PRODUKTER SOM KAN FORÅRSAKE ALLERGIER ELLER INTOLERANSER IV.1. Næringsmidler uten ingrediensliste V. AJOURFØRING AV VEDLEGG II...15 Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 1

5 INNLEDENDE BEMERKNINGER EU-kommisjonens kontorer og representanter for medlemsstatene har utarbeidet dette dokumentet for å gi uformelle retningslinjer vedrørende kravene i forordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne («forordningen») om angivelse av forekomst av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser som beskrevet i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) og som er oppført i vedlegg II til forordningen. Retningslinjen bør leses sammen med selve lovgivningen. Eksemplene den inneholder, gis bare for illustrasjonsformål. Retningslinjene og eksemplene i dette dokumentet kan ikke regnes som en offisiell tolkning av lovgivningen, i det det er EU-domstolen som har eneansvar for dette. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 2

6 I. RELEVANTE BESTEMMELSER Artikkel 9 nr. 1 Liste over obligatoriske opplysninger 1. I samsvar med artikkel og med forbehold for unntakene fastsatt i dette kapittelet er følgende opplysninger obligatoriske: a) næringsmiddelets betegnelse, b) ingredienslisten, c) ingredienser eller tekniske hjelpestoffer som er oppført i vedlegg II, eller som er avledet av et stoff eller produkt som er oppført i vedlegg II, som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel og fortsatt finnes i det ferdige produktet, også ved endret form, d) mengden av visse ingredienser eller kategorier av ingredienser, e) nettoinnholdet av næringsmiddelet, f) holdbarhetsdato eller siste forbruksdato, g) særlige vilkår for oppbevaring og/eller bruk, h) navn eller firma og adresse for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som nevnt i artikkel 8 nr. 1, i) opprinnelsesstat eller opphavssted, dersom det er fastsatt i artikkel 26, j) bruksanvisning i de tilfeller der det vil være vanskelig å bruke næringsmiddelet på riktig måte dersom en slik bruksanvisning ikke finnes, k) for drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol, angivelse av det faktiske alkoholinnholdet i volumprosent, l) en næringsdeklarasjon. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 3

7 Artikkel 21 - Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser 1. Uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), oppfylle følgende krav: a) De skal angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1, med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og b) betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, skal framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge. Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II. Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene. Angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet. 2. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og teknisk kunnskap skal Kommisjonen på nytt systematisk undersøke og om nødvendig ajourføre listen i vedlegg II ved hjelp av delegerte rettsakter, i samsvar med artikkel 51. Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel. Artikkel 44 - Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket 1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, a) er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk, b) er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis. 2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2 1 Mattilsynet bemerker at Norge har ikke vedtatt slike nasjonale tiltak, se side 1 og 2. Dette betyr at opplysninger om allergener i ikke ferdigpakkede næringsmidler må gis i skriftlig form. Opplysningene må være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker og lette å lese. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 4

8 Vedlegg II Stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser 1. Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete (for eksempel spelt og khorasanhvete), rug, bygg, havre eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt: a) glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose (1), b) maltdekstriner framstilt av hvete (1), c) glukosesiruper framstilt av bygg, d) kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol. 2. Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr. 3. Egg og produkter framstilt av egg. 4. Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt a) fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater, b) fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin. 5. Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter. 6. Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt a) raffinert soyaolje og -fett (1), b) naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner, c) fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner, d) fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner. 7. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt a) myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol, b) laktitol. 8. Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol. 9. Selleri og produkter framstilt av selleri. 10. Sennep og produkter framstilt av sennep. 11. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø. 12. Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO 2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger. 13. Lupin og produkter framstilt av lupin. 14. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr. (1) Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som Myndigheten har fastsatt for produktet de stammer fra. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 5

9 Med henvisning til vedlegg II bør det legges merke til at «Egg» i vedlegg II punkt 3 betyr egg fra fjørfehold og «Melk» i vedlegg II punkt 7 betyr melk fra melkekjertlene til produksjonsdyr. Nøttetypene som er ført opp i punkt 8 i vedlegg II skal ses på som en uttømmende liste. I henhold til forordningen, er det ikke bare stoffene, slik de er oppført i vedlegg II, som er vurdert å være allergener, men også produkter framstilt av disse stoffene. Begrepet «framstilt av» omfatter alle produkter som stammer fra et stoff eller et produkt omfattet av vedlegg II, som fås etter en eller flere prosesseringstrinn. Av den grunn kan ikke ingredienser som for eksempel mikroorganismer som har blitt foret på substrater, anses som produkter framstilt av disse substratene. I de tilfellene hvor et slikt substrat i et stoff, eller et produkt inkludert i vedlegg II, fører til at spor av substratet, trolig kan forurense en matvare som tilvirkes med mikroorganismer, må produsenten vurdere om produktet må merkes med at det kan inneholde «spor av» allergenet. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 6

10 II. OBLIGATORISKE «ALLERGENOPPLYSNINGER» Visse ingredienser eller andre stoffer eller produkter (som tekniske hjelpestoffer) som brukes ved framstilling av næringsmidler og fortsatt finnes i dem, kan forårsake allergier eller intoleranser hos noen personer, og noen av disse allergiene eller intoleransene utgjør en fare for helsen til de berørte personene. Det er viktig at det gis opplysninger om forekomsten av tilsetningsstoffer, tekniske hjelpestoffer og andre stoffer eller produkter med vitenskapelig påvist allergi- eller intoleranseframkallende virkning, slik at forbrukerne, særlig de som lider av matallergi eller matintoleranse, kan foreta velbegrunnede valg som er trygge for dem. Ifølge artikkel 9 nr. 1 bokstav c) i forordningen er det derfor obligatorisk å angi ingredienser eller tekniske hjelpestoffer som er oppført i vedlegg II (eller som er avledet av et slikt stoff eller produkt), som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel og fortsatt finnes i det ferdige produktet, også ved endret form. Ifølge artikkel 44 nr. 1 bokstav a) i forordningen er opplysningene om forekomst av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, obligatoriske også for næringsmidler som ikke er ferdigpakket, herunder næringsmidler som tilberedes og leveres av cateringforetak eller eksempelvis restauranter, og for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 7

11 III. NÆRMERE REGLER FOR «ALLERGENOPPLYSNINGER» I henhold til artikkel 21 i forordningen harmoniseres de nærmere reglene for hvordan opplysningene om forekomst av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, må angis på næringsmidler. Hovedformålet med dette kravet er å sikre at forbrukere som har allergi eller intoleranse, enkelt skal kunne identifisere stoffet de er følsomme overfor, og i den forbindelse gjelder det at a) alle stoffer eller produkter oppført i vedlegg II så vel som ingredienser eller stoffer som stammer fra dem, angis med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og b) uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge. Når næringsmiddelet har en ingrediensliste, skal de allergiframkallende stoffene angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1. Ingredienslisten skal nærmere bestemt ha en passende overskrift eller innledning som består av eller inneholder ordet «ingredienser». Ingrediensene skal angis i synkende rekkefølge etter vekt som registrert på framstillingstidspunktet. Ingredienser skal angis med deres spesifikke betegnelse, når det får anvendelse, i tråd med kravene i artikkel 17 og vedlegg VI. Hvis ingrediensen er laget av et stoff eller et produkt oppført i vedlegg II, og den spesifikke betegnelsen på ingrediensen ikke gir en klar referanse til en substans eller et produkt i vedlegg II, så skal dette klart framgå (i tillegg til at den spesifikke betegnelsen er oppført i ingredienslisten). Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av allergenene bestå av ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II. Det samme gjelder for produkter som er unntatt kravet om ingrediensliste, inkludert vin, når de brukes som en ingrediens i tilberedning eller produksjon av annen mat. For eksempel: Ingredienser:.., vin (inneholder sulfitt). Forordningen inneholder imidlertid et unntak fra plikten til å gi opplysninger om allergener når betegnelsen på næringsmiddelet klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet. Ifølge forordningen er det ikke mulig frivillig å deklarere tilstedeværelsen av stoffer, som oppgis i vedlegg II, når de brukes som en ingrediens i matvaren, på en annen måte enn slik artikkel 21(1) angir (som for eksempel «inneholder: melk, hvetemel» eller ved å bruke symboler eller bokser utenfor ingredienslisten). Formålet med denne harmoniseringen er å unngå at forbrukeren blir forvirret av at allergener blir merket på ulike måter. I denne forbindelse bør det legges merke til at stoffer oppført i vedlegg II i forordningen regnes som de vanligste allergenene i EU. Ikke desto mindre kan også andre ingredienser utløse allergiske reaksjoner i visse forbrukergrupper. Det er derfor viktig at disse forbrukerne alltid sjekker ingredienslisten. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 8

12 III. 1. Ferdigpakkede næringsmidler III. 1.a) med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II Når allergenene angis i ingredienslisten, skal betegnelsene disse stoffene angis med, vise til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II. Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene. Men dette betyr ikke at henvisningen til substansen(e) eller produktet(ene) oppført i vedlegg II nødvendigvis må gjentas like mange ganger som disse stoffene er til stede. Enhver presentasjon som gjør det klart at forskjellige ingredienser stammer fra en substans eller et produkt oppført i vedlegg II, vil oppfylle kravet og være akseptabel. Referansen bør imidlertid alltid være direkte knyttet til ingredienslisten, f. eks. ved å plassere den henviste informasjonen på slutten av ingredienslisten eller i nær tilknytning til ingredienslisten. (1) fra hvete». For eksempel: Et næringsmiddel som inneholder tilsetningsstoffer, bærestoffer og tekniske hjelpestoffer som kommer fra hvete, kan merkes på følgende måte: «- tilsetningsstoff (1) - tilsetningsstoff (1) - bærestoff (1) - teknisk hjelpestoff (1) -» Ved angivelse av stoffene eller produktene i vedlegg II eller ingrediensene som kommer fra dem, skal betegnelsene i vedlegg II i utgangspunktet brukes for dette kravets formål. I noen tilfeller kan imidlertid betegnelsen på næringsmidler være like forståelig for kunden som den generiske angitt i vedlegg II. Dette gjelder særlig for stoffer oppført med en betegnelse som viser til en næringsmiddelgruppe, for eksempel fisk eller bløtdyr. Ettersom formålet med bestemmelsen i artikkel 21 nr. 1 bokstav a) er at forbrukeren skal kunne identifisere ingrediensene som sannsynligvis utløser de allergiske reaksjonene, kan det i tilfeller, som nevnt nedenfor, aksepteres at andre betegnelser enn de som står oppført i vedlegg II oppfyller kravene i artikkel 21 nr.1 bokstav a). For eksempel: «torsk» i stedet for fisk, «østers», «blåskjell» i stedet for bløtdyr. Andre mulige eksempler: - melk: smør, fløte, ost, yoghurt - fisk: laks Ettersom forbrukerens forståelse av betegnelsen på de aktuelle næringsmidlene sannsynligvis varierer Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 9

13 mellom medlemsstatene, er det nødvendig å foreta en selvstendig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tatt i betraktning den alvorlige risikoen forbundet med matallergier, bør det hvis det er noen som helst tvil om forbrukerens forståelse av begrepene, være de generiske betegnelsene som er oppført i vedlegg II som angis og framheves. Når det gjelder ingredienser og tekniske hjelpestoffer som kommer fra nøtter oppført i vedlegg II, hvilke betegnelser må angis som en «tydelig henvisning»: «nøtt» eller særbetegnelsen? Nøtter skal deklareres i ingredienslisten med særbetegnelse, dvs. mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasienøtter eller macadamianøtter. For eksempel: røstede hasselnøtter Når det gjelder ingredienser som kommer fra kornslag som inneholder gluten oppført i vedlegg II, hvilke betegnelser må angis som en «tydelig henvisning»: «gluten» eller særbetegnelsen på kornslagene? Kornslag som inneholder gluten, skal deklareres i ingredienslisten med særbetegnelsen på kornslaget, dvs. hvete (for eksempel spelthvete og khorasanhvete), rug, bygg, havre. Listen over kornslag som er angitt i pkt. 1 i vedlegg II er å anse som uttømmende. For eksempel: malteddik fra bygg, havreflak Ordet «gluten» kan tilføyes frivillig, men det er særbetegnelsen på kornslaget som må framheves, ikke «gluten». For eksempel: hvetemel (inneholder gluten) eller hvetemel (gluten) Dersom gluten som sådan tilsettes som ingrediens, må betegnelsen på kornslaget glutenet kommer fra, angis. For eksempel: gluten (hvete), hvetegluten eller gluten (av hvete) Når det gjelder ingredienser som stammer fra kornslag som inneholder gluten, som kan være tilfellet for dekstrin, må det også vises til det aktuelle kornslaget. For eksempel: dekstrin (hvete) eller (hvetegluten), dekstrin (inneholder hvete) eller (inneholder hvetegluten) For hvete, hvilke betegnelser må angis som en «tydelig henvisning»: hvete eller kornslaget (som for eksempel spelt, durum eller khorasanhvete)? I følge punkt 1 i vedlegg II, vurderes kornslag som inneholder gluten, som hvete, som allergener i henhold til matinformasjonsforordningen. Det er flere sorter hvete: durum, spelt, khorasanhvete, enkorn. Slike sorter kan nevnes på frivillig basis, men «hvete» som er det spesifikke navnet på kornslaget, må utheves. For eksempel: durum (hvete) eller durum hvete spelt (hvete) eller spelt hvete Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 10

14 III. 1.b) Framheving av betegnelsen Framheving av stoffer som forårsaker allergier eller intoleranser i ingredienslisten, sikrer at forbrukere fortsetter å sjekke ingredienslisten. På denne måten, kan forbrukere som har næringsmiddelallergi eller -intoleranse, foreta velbegrunnede valg som er trygge for dem. Betegnelsen på allergenene skal framheves visuelt på en måte som skiller dem fra resten av ingredienslisten. Forordningen gir en viss fleksibilitet når det gjelder hvordan de skal framheves, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge. Dersom betegnelsen på en ingrediens delvis i ett og samme ord inneholder et stoff eller produkt som forårsaker allergier eller intoleranser (for eksempel «melkepulver»), skulle bare den delen av ingrediensens betegnelse som tilsvarer stoffet eller produktet som framgår av listen i vedlegg II, framheves (for eksempel «melkepulver»). Men pragmatisk sett ville lovkravene også regnes som oppfylt dersom hele betegnelsen på den aktuelle ingrediensen (for eksempel «melkepulver») framheves. Dersom betegnelsen på en ingrediens består av flere atskilte ord, er det naturligvis bare det stoffet eller produktet som forårsaker allergier eller intoleranser (for eksempel «kasein fra melk») som skal framheves. Dersom alle ingrediensene i et næringsmiddel er stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, og som er oppført i vedlegg II til forordningen, skal alle stoffene og produktene angis i ingredienslisten og framheves. Dersom alle ingrediensene er oppført i listen i vedlegg II, må de framheves i forhold til andre obligatoriske opplysninger, for eksempel ordet «ingredienser» som innleder ingredienslisten. Hvis betegnelsen på produktet tydelig refererer til et stoff eller et produkt listet i vedlegg II, og matvaren har ingrediensliste, - er det likevel nødvendig å utheve allergenene oppført i vedlegg II i ingredienslisten? Ja, hvis et produkt har en ingrediensliste (obligatorisk eller frivillig) og betegnelsen på produktet tydelig refererer til et stoff eller produkt i vedlegg II, så må stoffet eller produktet som er oppført i vedlegg II, utheves i ingredienslisten. For eksempel: 1) Betegnelsen på produktet: «Ost». Ingredienser (gitt på frivillig basis): Melk, salt, løpe. 2) Betegnelsen på produktet: «Sjokoladekake med hasselnøtt». Ingredienser: Hvete, sjokolade, hasselnøtt... Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 11

15 Når det gjelder sammensatte ingredienser som inneholder stoffer som står oppført i vedlegg II, hvilken del skal framheves: betegnelsen på den sammensatte ingrediensen eller enkeltingrediensene som står oppført i vedlegget? Dersom en sammensatt ingrediens inneholder stoffer som forårsaker allergier eller intoleranser, og som står oppført i vedlegg II, skal sistnevnte framheves i ingredienslisten. For eksempel: Ingredienser: - jordbærfyll (eggeplommer, jordbær, sukker, vann ) Når et produkt inneholder et av kornslagene oppført i vedlegg II i forordning (EU) nr. 1169/2011 og oppfyller kravene til å merkes «glutenfri», skal det spesifikke kornslaget likevel framheves i ingredienslisten? Ja, hvis et produkt inneholder for eksempel havre, og oppfyller de relevante kravene i forordning (EU) nr. 41/2009 2, så kan påstanden «glutenfri» bli brukt på produktet. Havre må imidlertid framheves i ingredienslisten, fordi det underliggende prinsippet til kravene i forordning (EU) nr. 1169/2011 fortsatt gjelder. Forbrukerne skal, i alle tilfeller, informeres om tilstedeværelsen av spesifikke kornslag i et produkt ettersom det er vurdert at det kan forårsake allergi. III. 2. Næringsmidler som ikke er ferdigpakket 3 For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, kan medlemsstatene ifølge artikkel 44 nr. 2 i forordningen vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene om allergener skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes. Allergeninformasjonen for ikke ferdigpakket mat skal ha tilsvarende detaljeringsnivå som beskrevet for ikke ferdigpakket mat under punkt III.1. Kan en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak bare på anmodning fra forbrukeren gi opplysninger om stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel som ikke er ferdigpakket? 3 Nei. Det er obligatorisk å gi opplysninger om allergener/stoffer som kan gi intoleranser dersom stoffer oppført i vedlegg II anvendes i framstillingen av et næringsmiddel som ikke er ferdigpakket. Det må være lett tilgjengelig, slik at forbrukeren underrettes om at næringsmidlene som ikke er ferdigpakket, kan bringe spørsmål på banen når det gjelder allergener og intoleranser. Det er derfor ikke mulig å gi opplysninger om allergener og intoleranser bare på anmodning fra forbrukeren. 2 Forordning (EU) nr. 41/2009 ble den 20. juli 2016 erstattet av forordning (EU) nr. 828/ Mattilsynet bemerker at Norge har ikke vedtatt slike nasjonale tiltak, se side 1 og 2. Dette betyr at opplysninger om allergener i ikke ferdigpakkede næringsmidler må gis i skriftlig form. Opplysningene må være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker og lette å lese. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 12

16 Kan medlemsstater gjennom nasjonale tiltak tillate at det bare på anmodning fra forbrukeren gis opplysninger om stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel som ikke er ferdigpakket? 3 Å gi allergenopplysninger «på anmodning» skal ikke regnes som «et middel til å gi opplysninger». Men pragmatisk sett kan det f eks i nasjonale tiltak indikativt fastsettes at detaljerte allergen- /intoleranseopplysninger i forbindelse med framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel som ikke er ferdigpakket, kan gis på anmodning fra forbrukeren, forutsatt at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har informert om dette på et iøynefallende sted med bokstaver som er godt synlige, lette å lese og eventuelt umulige å fjerne, og angir at disse opplysningene kan fås på anmodning. Denne kombinasjonen ville allerede angi overfor forbrukeren at det aktuelle næringsmiddelet som ikke er ferdigpakket, kan bringe spørsmål på banen når det gjelder allergener eller stoffer som kan gi intoleranser, og at disse opplysningene er lett tilgjengelige. Kan en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak på annen måte enn i form av en etikett, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon, gi opplysninger om stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, og som anvendes i framstillingen eller tilberedningen av et næringsmiddel som ikke er ferdigpakket? Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysninger om allergener skal gjøres tilgjengelige. I prinsippet er det tillatt å anvende alle slags kommunikasjonsmidler for å gi næringsmiddelopplysninger, herunder opplysninger om allergener og intoleranser, slik at forbrukeren kan foreta et velbegrunnet valg, for eksempel en etikett, annet vedlagt materiale eller på andre måter, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon (dvs. kontrollerbare, muntlige opplysninger). Dersom det ikke finnes nasjonale tiltak, gjelder bestemmelsene om ferdigpakkede næringsmidler i forordningen om næringsmiddelopplysninger for næringsmidler som ikke er ferdigpakket når det gjelder merking av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser. Disse opplysningene må derfor være lette å se, lette å lese og eventuelt umulige å fjerne. Dette betyr at opplysninger om allergener og intoleranser må gis i skriftlig form så lenge medlemsstatene ikke har vedtatt særlige nasjonale tiltak. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 13

17 Når det gjelder næringsmidler som ikke er ferdigpakket, og som inneholder en sammensatt ingrediens som består av ett eller flere stoffer oppført i vedlegg II, hvilke betegnelser må angis: den sammensatte ingrediensen eller dets individuelle ingrediens(er) oppført i vedlegg II? Når allergenene angis, skal betegnelsen som disse stoffene angis med, vise til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II. Når det gjelder de sammensatte ingrediensene som anvendes i næringsmidlene som ikke er ferdigpakket, og som ingredienslisten ikke er påkrevd for i henhold til de nasjonale bestemmelsene nevnt i artikkel 44 nr. 1 bokstav b), skal angivelsen av allergenene vise til forekomsten av stoffer eller produkter som står oppført i vedlegg II (individuelle ingredienser), og ikke til den sammensatte ingrediensen med allergenene framhevet. For eksempel: dersom det er en sandwich med majones framstilt av egg, skal opplysningene som gis, være egg. IV. UNNTAK FRA PLIKTEN TIL Å UNDERRETTE OM FOREKOMST AV STOFFER ELLER PRODUKTER SOM SANNSYNLIGVIS FORÅRSAKER ALLERGIER ELLER INTOLERANSER Angivelse av de allergiframkallende stoffene eller produktene er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet. IV.1. Næringsmidler uten ingrediensliste Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal det gis opplysninger om stoffer eller produkter som står oppført i vedlegg II. I denne sammenheng skal angivelsen av allergener omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på stoffet eller på produktet som står oppført i vedlegg II. Ingen framheving eller annen vektlegging ifølge artikkel 21 nr. 1) bokstav b) er påkrevd i et slikt tilfelle. Men dersom et næringsmiddel ikke har ingrediensliste og betegnelsen 4 på næringsmiddelet tydelig viser til stoffet eller produktet i vedlegg II, trenger ikke det aktuelle allergenet å angis på etiketten. Den bestemmelsen gjelder særlig for melkebaserte produkter (ost, smør og fløte) ettersom de, med forbehold for visse vilkår, ikke må ha en ingrediensliste i henhold til artikkel 19 nr. d). Dette kan også gjelde for andre produkter. I praksis kan det imidlertid være vanskelig å vite om vilkåret «klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet» er oppfylt. Mens det er klart at produkter som selges under betegnelser som «ost, smør, fløte eller yoghurt», viser til melk, kan visse eksempler på oster som selges under et handelsnavn, eller en betegnelse, enten den er beskyttet eller ikke, ikke utgjøre en klar referanse til melk. I slike tilfeller kan det aksepteres at vilkåret «dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet oppfylles dersom betegnelsen omfatter et tillegg som består av tilleggstekst som klart viser til ingrediensen i vedlegg II. For eksempel: «Ambert» (som betegnelse på produktet) sammen med «blåmuggost fra gården» (som tilleggstekst til betegnelsen på produktet og påført i nær tilknytning til betegnelsen på matvaren) hvor ost er den klare referansen til stoffet i vedlegg II. 4 Betegnelsen som definert i artikkel 17. Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 14

18 Ettersom forbrukers forståelse av betegnelsen på det aktuelle produktet kan variere mellom medlemslandene, er det nødvendig med en vurdering av hvert aktuelle produkt. Tatt i betraktning den alvorlige risikoen forbundet med matallergier, bør det hvis det er noen som helst tvil om forbrukerens forståelse av begrepene, være de generiske betegnelsene som er oppført i vedlegg II som angis og framheves. I de tilfellene hvor betegnelsen på et produkt tydelig refererer til et stoff eller et produkt i vedlegg II, men produktet også inneholder andre stoffer eller produkter i vedlegg II, er det tilrådelig å fremheve alle allergenene i produktet etter ordet «inneholder» for å unngå misforståelser vedrørende innholdet av allergener i produktet. V. AJOURFØRING AV VEDLEGG II Listen over stoffer som står oppført i vedlegg II til forordningen, er utarbeidet på grunnlag av de vitenskapelige uttalelsene fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) 1. Ifølge sistnevnte regnes de stoffene som del av de vanligste næringsmiddelallergenene, og det finnes omfattende materiale som forsvarer at de skal tas med i listen. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og teknisk kunnskap inneholder artikkel 21 nr. 2 i forordningen en framgangsmåte for å undersøke og om nødvendig ajourføre listen over stoffer oppført i vedlegget. EU-listen over stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser, og som står oppført i vedlegget, kan følgelig endres ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 i forordningen etter at det er innhentet uttalelse fra EFSA gitt på grunnlag av artikkel 29 i forordning (EF) nr. 178/2002. Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, skal framgangsmåten for behandling av hastesaker i henhold til artikkel 52 i forordningen gjelde for de delegerte rettsaktene som skal vedtas for å ajourføre vedlegg II. Ajourføring av listen ville bestå ikke bare i å tilføye, men også i å slette eller unnta visse stoffer eller produkter fra vedlegg II som det er vitenskapelig dokumentert at de sannsynligvis ikke forårsaker reaksjoner. I denne sammenhengen kan EU-kommisjonen bli underrettet av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som søker unntak fra vedlegg II, om de gjennomførte studiene som viser at ett eller flere aktuelle stoffer under visse omstendigheter sannsynligvis ikke utløser allergiske reaksjoner. For å bistå søkerne med å forberede og legge fram velstrukturerte søknader i denne forbindelse har EU-kommisjonen utgitt en «administrativ veiledning», for å søke ihht artikkel 21 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/ Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet, EFT L 31 av Utkast EU Veileder - Matmerking Allergener 15

19

20 Matinformasjonsforskriften 2014 Felles postmottak Postboks Brumunddal Telefon: Sentralbordet vårt er åpent på hverdager kl. 08:00 15:45 (15:00 om sommeren, 15. mai 15. september) Publisert mars 2017 mattilsynet.no VIL DU VITE MER? mattilsynet.no