KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK Høringsforslag SELBU KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL ORGANISERING LANDBRUKET I SELBU DAGENS SITUASJON JORDBRUKET Klimatiske forutsetninger Jordbruksarealet Totalareal og jordarter Eiendommer og driftsenheter Arealfordelingen Husdyrproduksjon Arter og antall Struktur og fordeling Økologisk jordbruk Miljøstatus i jordbruket SKOGBRUKET Areal og eiendomsstruktur Bonitetsfordeling Hogstklassefordeling Skogkultur VILTFORVALTNING Hjortevilt Rovvilt TILLEGGSNÆRINGER KOMMUNAL LANDBRUKSVIRKSOMHET VERDISKAPING OG SYSSELSETTING RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMILDER LOVER OG FORSKRIFTER Viktige lover Landbruksplan for Selbu kommune Side 2

3 3.1.2 Viktige forskrifter ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Distriktstilskuddene Produksjonstilskudd og avløserrefusjon SMIL- midlene Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) BU- midler/ Innovasjon Norge, Blilyst, kommunalt næringsfond OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Nasjonale målsetninger Regionale målsetninger Jordvern Internasjonale føringer KOMMUNALE FØRINGER OG POLITIKK HVA KAN OG SKAL KOMMUNEN PÅVIRKE? SELBU KOMMUNES OVERORDNEDE MÅLSETTING DELMÅL Jordvern og omdisponering Nydyrking og grøfting Bruksstruktur og bosetting Næringsutvikling i tradisjonelt landbruk Kulturlandskapet Økologisk jordbruk Miljø Skogbruket Viltforvaltningen Tilleggsnæringer Annen landbruksvirksomhet på plan, bygg og landbruk TILTAK Jordvern og omdisponering Kommuneplanprosesser Reguleringsplaner Landbruksplan for Selbu kommune Side 3

4 Jordlovsbehandling Nydyrking og grøfting Kommuneplan som verktøy Driftsplaner i landbruket Bruksstruktur og bosetting Salg av tilleggsjord- og skog Gunstig fordeling av leiejord Sameier og driftsfellesskap Makeskifte Boligbygging utenfor boligfelt og i grendene Næringsutvikling i tradisjonelt landbruk Melkeproduksjon Sau Svineproduksjon Kjøttproduksjon, spesialisert og i tilknytning til melkeproduksjon Planteproduksjon Kulturlandskapet Beitebruken SMIL- midlene og skjøtselstiltak Økologisk produksjon Generell informasjonsvirksomhet Økologisk gras- og kornproduksjon Økologisk husdyrproduksjon Miljø Avrenning fra landbruket Ulemper ved husdyrhold, gjødsel- og forlagring Landbruksplast, jern og annet avfall Opprydding av tun- og gardseiendommer Skogbruket Skogkultur Bygging av veger og generell tilrettelegging av infrastruktur Landbruksplan for Selbu kommune Side 4

5 Kompetanse Viltforvaltningen Hjorteviltforvaltning Rovviltforvaltning Tilleggsnæringer Inn på tunet Lokal matforedling Næringsutvikling i verneområder Annen landbruksvirksomhet på plan, bygg og landbruk Samarbeidet med organisasjonene i og i tilknytning til landbruket Service og publikumsbetjening Internt samarbeid Kildehenvisninger og bakgrunnslitteratur Kilder Bakgrunnsstoff og litteratur Bilder Landbruksplan for Selbu kommune Side 5

6 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Eksisterende og gjeldende landbruksplan for Selbu kommune ble sist revidert ved kommunestyrets vedtak den , og planperioden gikk fra Kommunestyret i Selbu vedtok den å revidere kommuneplanens arealdel. Inn i dette arbeidet tas revideringen av kommunens landbruksplan, som en kommunedelplan. Kommunedelplan landbruk vil være et strategidokument som blant annet omhandler bruken av LNFR- områdene (landbruks-, natur-, fritids- og reindriftområdene) i Selbu kommune. Areal som er definert til LNFR (LNF) er områder der det blant annet kan drives landbruk og landbruksrelatert virksomhet. Landbruket i Selbu står foran store omstillings- og utviklingsutfordringer, spesielt med tanke på strukturrasjonalisering og den avskalling i antall driftsenheter det har medført. I dette ligger også utfordringer med tanke på rekruttering til landbruket, kvinnebaserte tilleggsnæringer, kulturlandskapspleie, rovviltpolitikk og vernepolitikk. Ny nasjonal landbrukspolitikk med økt lokal forankring og endrede rammebetingelser er også underliggende for arbeidet med ny landbruksplan. Gjennom den statlige virkemiddelbruken stilles det nå større krav til tiltaksstrategier for miljørettet arbeid i landbruket, gjennom miljøtilskudd og klimarettede tiltak. Kommunedelplan landbruk vil være et basisdokument og et lokalpolitisk fundament for strategier og tiltak som skal utarbeides og på sikt gjennomføres. Disse strategiene og tiltakene må være i takt med dagens virkelighetssituasjon. 1.2 FORMÅL På driftssiden er utfordringene betydelige for landbruket i Selbu. Økt krav til effektivisering, fortsatt lønnsomhet og inn i dette økt grad til fornyelse av driftsapparat, gjør at utfordringene i det grovforbaserte husdyrholdet er størst også i Selbu. Det er imidlertid mange aktive og svært dyktige produsenter som ønsker å satse i landbruket fremover. Disse medvirker til at landbruket for enkelte har gått over til å bli en slags form for industri, som gjør enhetene til større aktører i samfunnet. Dette krever mer av forvaltningen også, og den må gjennom økt fokus på samfunnsmål bidra til retningsstyring. Styringa skal skje gjennom økt lokalt ansvar for landbrukspolitikken, og da blir synbarhet i overordnede planer viktig. Landbruket generelt er forvalter av natur- og kulturlandskap, og landbrukets innsats for bevaring av biologisk mangfold har stor samfunnsmessig betydning. 1.3 ORGANISERING Tjenesteområde plan, bygg og landbruk har utført det praktiske arbeidet med planen. Hovedutvalg for bygdautvikling har vært styringsgruppe for arbeidet, og har vært orientert om fremdriften underveis. Fra 2013 tas det sikte på å rullere planen i hver valgperioden, dvs hvert fjerde år. I og med at planen ferdigstilles i 2013 vil en rullering måtte foretas i perioden 2015 til 2019, og helst mot slutten av perioden. Landbruksplan for Selbu kommune Side 6

7 2 LANDBRUKET I SELBU DAGENS SITUASJON 2.1 JORDBRUKET Dette er landbruksplanens statusdel, dvs et kapittel som beskriver ressursgrunnlaget og landbrukets betydning for næringens utøvere og lokalbefolkingen ellers. Tall er basert på statistikk fra 2008, 2009 og Jordbruket i Selbu er i dag preget av melkeproduksjon, grasproduksjon, kornproduksjon, sau- og svineproduksjon. Det er 706 jord- og skogbrukseiendommer i Selbu. Av disse var det 155 som mottok kulturlandskapstilskudd. Dette indikerer at leiemarkedet er stort i Selbu og at mye jord sitter på hendene til eiere som ikke driver aktivt Klimatiske forutsetninger Selbu kommune ligger i klimasone H7 og H8. Det vil si at vi ligger i soner som krever en viss hardførhet i plante- og matproduksjonen. Lokalklimaet kan variere noe, og en ser en sammenheng i forbindelse med værtrekk oppover og nedover Neadalen, i tillegg til klimaet du får i nærheten til Selbusjøen Jordbruksarealet Totalareal og jordarter Kommunens totale areal er på ca 1235 km 2, og Selbu er med det en av de største kommunene i Sør- Trøndelag. Av dette består ca 38,8 km 2 av jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite), skogareal er på ca 474 km 2. Vannarealer er på 94 km 2. Løsmassene vi finner i Selbu er stort sett dannet under og etter siste istid, og er svært unge sammenlignet med jordlag i mange andre land. I slutten av istiden ble løsmassene avsatt mens isen var i ferd med å smelte bort. Smeltevannet har gravd med seg sand og grus til avsetning i deltaer eller breelvavsetninger. Det er her en finner de viktigste grusforekomstene for anleggs- og byggevirksomhet i dag. Disse avsetningene finner vi i og rundt Selbusjøen, der de blant annet har blitt hevet til tørt land igjen. I Selbu har en store arealer med forvitringsjord, som er dannet ved at berggrunnen på stedet har smuldret opp som følge av kjemiske reaksjoner i kontakt med oksygen fra vann og luft. Etter at isen forsvant har vassdragene gravd seg ned i eldre løsmasser og dannet nye elve- og bekkeavsetninger på sletter i dalbunnen. For Selbu sin del er de største elveavsetningene på strekningen Rolset til Selbusjøen. Dette er viktige landbruksarealer i dag, det er Selbus kornkammer. De andre løsmassene, som torv- og myrjord, flussuberg og urer er også dannet etter at isen forsvant. Selbu kommunes totale areal av både land og vann er daa. Tabell 1 viser fordelingen av landarealet. Areal daa Prosentandel av kommunens totale areal Jord Produktiv skog Annet areal Totalt landareal Selbus totalareal Selbu kommune er Sør- Trøndelags 5. største kommune målt i landareal. I Selbu har det i løpet av de siste 2 åra blitt nydyrket ca 150 daa til fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. Enkelte områder i Selbu har mindre areal tilgjengelig enn andre og det er utfordringer med å få til en arronderingsmessig bruk og utnyttelse av arealet. Potensialet for nydyrking er fremdeles stort i Selbu, og det vil være et nyttig virkemiddel for å øke grunnlaget til det enkelte bruket. Landbruksplan for Selbu kommune Side 7

8 Eiendommer og driftsenheter Landbrukseiendommene i Selbu kommune er i gjennomsnitt små i forhold til sammenlignbare kommuner ellers i Sør- Trøndelag. Færre mindre bruk blir drevet som selvstendige bruk, og arealene er stort sett brukt som leiejord til større enheter. Dette vises godt når vi ser på tallene fra siste tilgjengelige tellinger i landbruksregisteret, figur 1 og 2. Eiendomsstrukturen er ikke endret vesentlig de siste 20 åra, selv om det er solgt noen eiendommer som tilleggsjord. I landbruksregisteret for Selbu finner vi 708 eiendommer. 613 av disse har over 5 da jordbruksareal. Fordelingen i størrelse er slik: Figur 1: Landbrukseiendommer etter størrelse på jordbruksareal < Av de totale 613 eiendommene med areal over 5 da, var det kun 34 over 200 da. Tilsvarende tall fra hhv Røros og Oppdal er 18 og 145. Arealmessig er Selbu en stor kommune, og andelen små enheter er veldig stor i Selbu. Utviklinga i driftsenheter har gått sterkt tilbake de siste 5-10 åra. Andelen melkeprodusenter har gått ned fra ca 100 i 2005 til 44 i 2012, altså en nedgang på nesten 60 %. Dette bekrefter at flere og flere leier bort jorda til de som fortsatt driver med melk-, sau- og kornproduksjon. Leiejordandelen er forholdsvis høy, og den er nok ikke avtagende heller. Pr er det 166 registrerte driftsenheter som driver i gjennomsnitt ca 223 da jordbruksareal. Figur 2 viser hvordan disse fordeler seg etter størrelse: Figur 2: Antall driftsenheter etter størrelse på jordbruksarealet < >500 Landbruksplan for Selbu kommune Side 8

9 Nydyrking er viktig for å sikre ressursgrunnlaget Arealfordelingen Figur 3 viser hvordan dyrkajorda i Selbu, totalt ca da ble drevet i 2012: Figur 3: Arealfordeling i da av ulike vekster i 2012 (fra prod. tilsk søknader ) Som figuren viser, så er det grasdyrking til for og forsalg, eng og beite som er dominerende i Selbu med 81 % av det totale dyrka arealet. Kornarealet i Selbu ligger stort sett langs elva Nea og ellers i hallingene mot Selbusjøen. Den prosentmessige største andelen ligger på Storøya og ved Engene, Morset og Einan opp til Moslet bru. Landbruksplan for Selbu kommune Side 9

10 Sirum gård midt i bildet Husdyrproduksjon Arter og antall Til tross for stor nedgang i antall aktive bruk, er Selbu en stor husdyrkommune sammenlignet med omliggende områder. Tabell 2 viser dyretallet pr : Tabell 2: Dyretall i 2012 (fra produksjonstilleggssøknader 2012): Melkekyr Ammekyr Ungdyr Avlspurker Slaktegris Vinterfora sau Lam Struktur og fordeling Tabell 3 viser antall bruk med de forskjellige husdyrslaga samt gjennomsnittlig besetningsstørrelse. Tabell 3: Antall bruk med husdyr/gjennomsnittlig besetningsstørrelse Melkekyr Ammekyr Avlspurker Slaktegris Vinterf sau Lam på beite Antall besetn Gjennomsnittl dyretall Noen brukere har flere husdyrslag. Antall bruk med husdyr er derfor færre enn summen av alle besetninger. Storfe, kan også være okser for framforing, er ikke satt opp som eget på tross av at brukere som ikke har melkekyr også kan ha storfe. Melkeproduksjon: Antall melkeprodusenter har blitt nær halvert bare på de siste 7 åra. I 2003 var det 85 som søkte på driftstillegg i melkeproduksjon, i 2008 var det ennå 70 bruk med melkeproduksjon. Disse hadde da til sammen en kvote på liter. Det tilsvarer da en snittkvote på liter pr enhet. I 2012 var det 44 produsenter med en samlet kvote på liter. Snittkvota i 2012 er dermed på liter. De som investerte i kvoter, fra det ble åpnet for kvotesalg/kjøp, investerte mye i perioden fra 2005 til I 2008 gikk innkjøpt andel ned. I 2008 var derfor totalandelen av kvote større enn den er i 2010, men i 2010 er den likevel liter større enn den var i Melkeproduksjonen er også nå spredt i omfang rundt i hele kommunen. Det en imidlertid kan merke seg er at all melkeproduksjon på Nekåbjørga i Flora nå er lagt ned, til tross for en meget stor nybygging på tallet. Det er bygd tre helt nye fjøs de siste åra, og investeringstakten har gått noe ned. Fortransport er en stor kostnad for de som investerer og har investert. Landbruksplan for Selbu kommune Side 10

11 Nytt samdriftsfjøs på Setsaas Sau: Utviklinga i saueholdet er god for Selbu sin del, trass i store utfordringer med tap av dyr på beite. Det er tap til rovdyr, og da særlig brunbjørn, jerv og gaupe som er dominerende. Det er også en del tap til ørn på Roltdalen og i Bringen- området. I 1989 ble det i Selbu sluppet 1557 sau og 2361 lam på beite. I 1999 var de samme tallene på hhv 1753 sau og 2590 lam. Nå ved beitesesongen 2012 var tallene økt til 2002 sau og 2871 lam. Det er en økning på 29 % i antall voksne sau fra Grunnlaget for sauehold i Selbu er vært bra, og ut i fra beitegrunnlaget kunne en nok ha hatt 5-6 ganger så mye sau på beite i Selbu. Saueholdet i kommunen består av 6 beitelag, der det største både i antall dyr og areal er Hersjø og Kråssådal Beitelag. Området strekker seg fra Røsset/Evja- området og inn til Hersjøen og Elvådaln, inn i Skarvan og Roltdaln Nasjonalpark mot Flaknan og grenser mot Rotla i sør. Beiteområdene omkranser hele Selbusjøen og beitelagene er sammenhengende organisert rundt hele kommunegrensa fra Selbustrand til Rensfjellet. Det er få virkelig store produsenter, men mange mindre som har alt fra ca 30 vinterfora sau til 150 vinterfora sau. Alle produsenter unntatt en har bare sau som dyreproduksjon. Gris: Det er 2 svineprodusenter i Selbu pr i dag, begge to er kombibesetninger. Selv om antall besetninger er bare 2, så er det dyktige svineprodusenter vi har i Selbu. Begge produsentene har helt nye eller delvis ny driftsbygning. Det er investert stort på disse to bruka de siste årene. Den ene produsenten har såkalt SPF- besetning (Spesifikk Patogen Fri), en type gris som er fri for to typer bakterier som står for en stor del av sykdomsutbrudd hos gris. Produksjonen stiller derfor meget store krav til smittebekjempelse, desinfeksjon og renslighet. Grøtem Øvre, Negarden, er en av 2 svineprodusenter i Selbu Landbruksplan for Selbu kommune Side 11

12 Andre husdyrproduksjoner: Foruten de som er nevnt over har vi en del produksjon på ammeku, kyllingproduksjon og pelsdyr. Ammekuproduksjon går som regel inn i annen storfeproduksjon, og det er få rene ammekubesetninger. Det er ikke bygget nytt for ammeku i Selbu og en kjenner heller ikke til at det er planer om det. For en del år tilbake var det tre produsenter av slaktekylling. Nå har Selbu bare en produsent tilbake. Det har vært tøffe vilkår i bransjen og at næringa er plaget av en del usikkerhet gjør nok at det ikke er like attraktivt å produsere slaktekylling lengre. I flere år var det også en større pelsdyrbesetning i Selbu, mens det nå er noen få som produserer på hobbybasis. I tillegg er det flere saueprodusenter som har en del geiter, og det er også en som har noen få lama Økologisk jordbruk Økologisk jordbruk er en måte å durke jorda på som skal ta hensyn til jordas naturlige næringsbalanse. Med det menes at det ikke skal tilføres kunstige næringsstoffer som f. eks kunstgjødsel. Det kan brukes husdyrgjødsel og noen naturlige mineraler fra knuste bergarter i produksjonen. Tidligere var det også en grense på husdyrgjødsel med 8 kg nitrogen pr da, men denne er også borte nå. En kan dermed kjøre på husdyrgjødsel fra en konvensjonell produsent hvis ønskelig. Kjemiske plantevernmidler skal ikke brukes, men ugraset skal bekjempes mekanisk, ved for eksempel ugrasharving. Til økologisk husdyrproduksjon kan det dog kun benyttes kraftfor med økologisk korn. Den overordnede politiske målsettingen er at 15 % av produksjon og forbruk skal være økologisk dyrka innen Et mål som kan vise seg å være veldig vanskelig med takten omlegginga har i dag. Godkjennings- og kontrollansvaret for økologisk landbruk tilligger Debio for hele landet, gjennom delegasjonsmyndighet fra Mattilsynet. Tabell 4 viser arealfordeling innen økologiske arealproduksjoner i Selbu kommune pr Tabell 4: Økologisk areal (i da) fordelt på ulike vekster i 2012 Innmarksbeite Eng og gras Bygg og havre Totalt ble 1861 da dyrka areal drevet som økologisk i Dette utgjør 5,7 % av det totale arealet. Den største utfordringen med økologisk produksjon er å få til best mulig opprettholdelse av avlingsnivået. En ser da her at det er langt igjen til at målet på 15 % økologisk produksjon blir nådd i Selbu. Pr er det 16 bruk som driver arealet økologisk og 7 som har økologisk husdyrproduksjon. Tabell 5 viser antall økologiske husdyrbrukere og husdyrslag i Selbu kommune pr Tabell 5: Antall husdyrbesetninger/gjennomsnittlig besetningsstørrelse Ammekyr Øvrige storfe Vinterfora sau Antall besetninger Gj.snittlig dyretall Det er verdt å merke seg at det ikke fins økologisk melkeproduksjon pr dato i Selbu. I og med at leiejordandelen er nokså stor i Selbu, så kan det være en årsak til dette. Vi ser imidlertid at gjennomsnittsbesetningene på sau ikke er langt bak besetningsstørrelsen for konvensjonell drift. At det i Selbu er enklere å få lagt om på sau er kanskje ikke så rart. Med beite 1/3 av året er en ikke avhengig av en så stor andel grovfor som andre produksjoner. Problemet med økologisk sau kan heller være at en er avhengig av mye og godt innmarksbeite i perioden mellom lamming og slipp, som igjen vil gå utover slåttetidspunkt og redusere muligheten for to gode avlinger. Landbruksplan for Selbu kommune Side 12

13 Gammel og ny teknologi går hand i hand Miljøstatus i jordbruket Fokuset på miljøsidene i landbruket øker stadig, og de bevilgede midlene har også økt de siste åra. Det er i hovedsak to kategorier av miljøtilskudd i landbruket i dag. Vi har de regionale virkemidlene (RMP) som forvaltes av Fylkesmannen, og vi har SMIL- midlene som forvaltes av kommunene. Begge pottene kommer fra Staten, men forvaltningen av de er altså todelt, selv om fylkesmannen også prioriterer hvor mye av den totale potten som skal gå til hver kommune til SMIL- midler. Først skal vi se på de regionale midlene som er de midlene flest har tilgang til, RMP- midlene. Det bemerkes at tilskudd til prioriterte kulturlandskap er tatt ut av ordningen fra I og med at Sør- Trøndelag har et meget omfattende program, så er det tatt ut bare de som en vet blir benyttet i Selbu: Tilskudd til organisert beitebruk; skal bidra til å hindre gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite. Godkjente beitelag som utfører organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak som fremmer beiting kan få dette tilskuddet. Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr som er sluppet på beite. 11 beitelag mottok tilskudd i Tilskudd til bratt areal; skal bidra til at bratt areal ikke gror igjen. Tilskuddet gis til arealer med helling på 1:5 eller brattere der bruket har minst 25 % slik areal. Det gis støtte pr dekar areal. 22 stk mottok tilskudd i Tilskudd til seterdrift; skal bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier tilknytta seterdrift og ta vare på tradisjonen med setring i fjellheimen. Tilskudd blir gitt til melkeproduksjon som foregår på seter i minimum 4 uker i sommerhalvåret. 36 seterbrukere mottok tilskudd i Tilskudd til skjøtsel av setervoller; tilskuddet gis for å opprettholde drift av miljømessig viktige områder i fjellet. Tilskuddet gis til slått eller beite av setervoller, det skal høstes avling og ikke bare pusses med beitepusser. I 2012 var det 31 stk som mottok tilskudd. Tilskudd til endra jordarbeiding; skal bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer ved å stimulere til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten. Tilskuddene gis på de mest erosjonsutsatte arealene på gården. Dette er nok den mest brukte tilskuddsordningen også i Selbu. 52 søkere mottok tilskudd for I tillegg til disse har 2 fått tilskudd til ugrasharving, 3 stk har fått tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, 6 stk har fått tilskudd til hesjing og 7 stk har fått tilskudd til vedlikehold av tursti. Totalt er det da 186 stk som har fått tilskudd fra det regionale miljøprogrammet til Fylkesmannen i 2012, det vil si søknadsomgangen Den andre typen tilskudd vi har på miljøsiden er SMIL- midlene (spesielle midler i kulturlandskapet). For Selbu sitt vedkommende omfatter tilskuddene i hovedsak til plan- og tilretteleggingstilskudd, kulturlandskapstilskudd og tilskudd til organisert beitebruk. Plan- og tilretteleggingstilskudd omfatter for eksempel restaurering og ombygging av seterhus, bygging av kutunnel under vei med mer. Kulturlandskapstilskudd omfatter blant annet Et penere Selbu, restaurering av gamle turstier, gamle seterveger og tiltak som legger til rette for at allmennhetens ferdsel i kulturlandskapet kan sikres og opprettholdes. Landbruksplan for Selbu kommune Side 13

14 Selbu kommune har pr i dag ingen lokal strategis for bruken av SMIL- midlene, men det tildeles etter behov. Ettersom kulturlandskapet har stor betydning for bygda, er det også naturlig at en del av midlene går til slike formål. Midlene som blir gitt til organisert beitebruk er tatt ut av ordningen, men midlene fordeles fra SMIL- potten til Fylkesmannen, slik at det søkes på samme skjema, men utbetales og innvilges av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. I 2012 var det 6 søknader, alle ble innvilget. Det har vært praksis å støtte tiltak med inntil 50 % av kostnadsoverslaget. Støtten utgjorde i 2012 kr Kyr på fellesbeite på Røet Fellesseter 2.2 SKOGBRUKET Areal og eiendomsstruktur Selbu har ca 560 skogeiendommer bestående av en eller flere teiger. Når det gjelder sluttavvirkning er det de færreste av skogeierne som utfører dette selv. Mest vanlig i dag er innleid arbeidskraft, som bruker tyngre hogstutstyr. Det har også blitt vanlig at en på den enkelte eiendom går inn og tar større drifter, gjerne med flere års mellomrom. Dette i motsetning til tidligere da en hadde en jevn årlige avvirkningen (balansekvantumet) Nøkkeltall for skogbruket i Selbu Produktivt skogareal dekar Stående kubikkmasse 2,2 millioner m 3 Årlig tilvekst m 3 Produksjonsevne (potensielt) m 3 Gjennomsnittlig avvirkning de siste 10 år m 3 Landbruksplan for Selbu kommune Side 14

15 2.2.2 Bonitetsfordeling Høy 6 % Lav (6-8) 37 % Middels (11-14) 57 % Som tabellen viser er det aller meste av det produktive arealet i lav- eller middels bonitet. Det meste av høyboniteten befinner seg nede i dalsiden eller langs sjøen. Grovt sett kan en si at jo høyere opp du kommer, jo lavere blir produksjonsevnen til skogsmarka. Grana er det dominerende treslaget i kommunen. Men på store deler av det mindre produktive skogarealet, bør spesielt furu vurderes som et framtidig treslag. I forhold til grana vil furua under normale omstendigheter her ha en langt større produksjonsevne Hogstklassefordeling Landbruksplan for Selbu kommune Side 15

16 Gammelskogen (hkl 5) utgjør en tredjedel av skogbildet i Selbu. Mye av denne skogen står avsidesliggende til, dvs over en kilometer fra vei. Skogbruket møter derfor noen utfordringer her når det skal sluttavvirkes. I områder uten skogsbilveidekning får en lang og kostbar terrengtransport. En god skogsbilveidekning gir også en stor miljøgevinst, da terrengskader lettere unngås. Ungskogen (hkl 1 og 2) utgjør også en tredjedel av skogbildet. Denne skogen skal om 50 til 100 år være grunnlaget for sluttavvirkning til framtidige skogeiere. En forutsetning for at skogen da skal ha et stort volum av god kvalitet, er at den nå må stelles godt gjennom hele livsløpet. Her vil ungskogpleie være nødvendig. Kulturskogen er av foredla plantemateriale, så en må forvente en høyere produksjon i forhold til naturskogen Skogkultur Med en årlig avvirkning på m 3 vil dette samlet gi et avvirket areal på ca 3500 da. Disse arealene er dermed det årlige behovet som krever ungskogpleie i framtia. I tillegg til dette kommer areal fra tidligere år der ungskogpleie er forsømt. Med bakgrunn i dette bør Selbu ha som målsetting å gjennomføre minst 3000 da ungskogpleie årlig for å sikre en god kvalitet på framtidsskogen. Ungskogpleie bør gjennomføres når ungskogen har nådd en høyde på 2-4 meter. Bedre boniteter bør prioriteres foran dårligere. Tabell under viser årlig ryddet areal fra 2007 til Hogst foregår som regel ved entreprenørvirksomhet Landbruksplan for Selbu kommune Side 16

17 2.3 VILTFORVALTNING Hjortevilt Selbu kommune ligger på toppen når det gjelder felt elg i Sør-Trøndelag. Det aller meste av det tellende arealet er privateid, i 2012 ble det under jakt felt 332 elg. Organisering Selbu kommune er ansvarlig for hjorteviltforvaltningen innen kommunen. Innenfor Selbu kommune er det 6 driftsplanområder og to områder med rettet tildeling. Driftsplanområdene, som igjen består av flere jaktfelt (jaktlag) utarbeider egne driftsplaner for tre- eller femårsperioder. Planene skal godkjennes politisk. De områdene som ikke har driftsplan blir gitt rettet tildeling etter søknad. Selbu utmarksråd har vært høringsinnstans for hjorteviltforvaltningen i kommunen i en årrekke, det er også i fremtiden svært ønskelig at de fortsetter med dette. Et godt og nært samarbeid mellom Selbu kommune som forvaltningsmyndighet og Selbu utmarksråd som rettighetshaver/utøvende part er nødvendig også i åra fremover. Kommunens viltforvaltning har det overordnede ansvaret og forholder seg til vilt- og skogloven. En bærekraftig elgstamme er et satsingsområde for kommunen Rovvilt Av de fire store rovdyr (ulv, gaupe, bjørn og jerv) har vi jevnlige registreringer av bjørn, gaupe og jerv. Ulv er bare sporadisk observert som streifdyr, bortsett fra i 2010, da det i perioden fra 12. juni 14. juli ble funnet 38 kadaver av sau i grensetraktene til Malvik, Stjørdal og Selbu. 11 av disse ble dokumentert tatt av ulv, mens de resterende 27 ble antatt tatt av ulv. Gaupa tar først og fremst rådyr, og det er kun få registreringer av at den har tatt husdyr. I løpet av de siste 10 årene er det kun registrert 30 kadaver som er dokumentert eller antatt tatt av gaupe. Av disse er det 26 sauer og 4 rein (Rovbasen). Landbruksplan for Selbu kommune Side 17

18 Jerven må kunne sies å stille i samme klasse som gaupa når det gjelder skade på husdyrbestninger. I de siste 10 årene er det i Rovbasen registrert 36 kadaverfunn, hvorav 30 er dokumentert eller antatt tatt av jerv, mens 6 er usikker. Bjørnens tilstedeværelse oppleves adskillig mer problematisk da den til tider gjør stor skade på husdyrbesetninger. I løpet av de siste 10 årene er det registrert 183 kadaverfunn i rovbasen. Av disse er 156 dokumentert eller antatt tatt av bjørn, mens 27 er usikker. De aller fleste kadavrene etter bjørn er funnet i området omkring Stokkfjellet, Bringen og Sørungen (fig. 1). Bjørnen har vært den største trusselen mot beitenæringa på rovdyrfronten Fig. 1: Kadaverfunn etter bjørn i perioden Landbruksplan for Selbu kommune Side 18

19 Tap og erstatning for sau: 2002 til 2011 Sauerstatning: Selbu 2002 til 2011 Kilde: Rovbasen Erstatning fordelt på skadevolder: Selbu 2002 til 2011 Kilde: Rovbasen Kommunen har ikke direkte ansvar for deler av rovdyrforvaltningen, men har en viktig rolle i forvaltningsarbeidet likevel. Til nå har kommunal innsats på dette feltet bestått av formidling og vurdering av rovdyrobservasjoner (det er nå lagt opp til direkte rapportering i rovbasen), sammenfattet meldinger om rovdyrtapt sau og søkt om fellingstillatelse, samt inngått samarbeide med nabokommuner om interkommunalt fellingslag. Kommunen har også kjørt radiobjelleprosjektet som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap av sau. 2.4 TILLEGGSNÆRINGER Flere gårdbrukere i Selbu har også en tilleggsnæring eller annen sysselsetting i tillegg til jordbruket. Mange har mye skog i tillegg, men flere har også jobb utenom bruket, og også annen næring i tilknytning til drifta på bruket. En del av tilleggsvirksomheten har sitt utspring i at det har vært gitt BU- midler til småskala næringsutvikling i landbruket/skogbruket. Aktiviteten på området i Selbu har vært relativt god. Det har vært tildelt BU- midler i en jevn strøm siden midten på 90- tallet. Noen har vært liv laga, mens andre ikke har vist seg være levedyktig. Landbruksplan for Selbu kommune Side 19

20 To bedrifter som har sprunget ut fra gården nettopp slik er Jønland AS og Rolset Sag. Begge i trevarebransjen som har bygd virksomheten rundt gården. All husdyrproduksjon har opphørt, men gårdene driver fortsatt skogen, og også jorda gjennom utleie. Av ren tilleggsnæring har vi Selbumat AS, som driver gårdsmatbutikk og serveringssted, og Meium Sjokolade som produserer økologisk sjokolade, begge med utgangspunkt i lokale råvarer. En tredje aktør er Selbutunet Golfpark som for en god del år siden omdisponerte en del av dyrkajorda til golfpark. I tillegg er det bygd serverings- og overnattingssted. Gården har kornproduksjon i dag. I tillegg til disse har vi en del som driver entreprenørvirksomhet i forbindelse med brøyting, jordbearbeiding, rundballepressing og tresking. Da har de kapitalutstyr som blir brukt mer i løpet av året enn kun til eget bruk. Selbu har også en Inn på tunet- gård, som driver virksomhet sammen med kommunen helse- og sosialtjeneste. Tilbudet er aktivisering til innbyggere i alle aldre med spesielle behov. Sletnan gård tilbyr Inn på tunet- tjenester 2.5 KOMMUNAL LANDBRUKSVIRKSOMHET Selbu kommune har tidligere eid flere jord- og skogteiger. Disse har vært benyttet som makeskifteareal i hovedsak, mens det de siste åra har vært solgt eiendommer som følge av at det ikke har vært et mål å besitte eiendommer som kan gå til private eiere. Siste eiendommer som ble solgt er teiger under skoletomta (Grubba) i Vikvarvet. I dag står to kommunale skogteiger igjen, en på Åsbaret og en langs elva Usma i Flaknan. Til sammen er disse 2 teigene på ca 250 da, og altså ingen betydelig eiendomsmasse lengre. Med eierskapet på Tusetskogen i Flaknan har kommunen rettigheter i forbindelse med småkraftverk i elva Usma, så eiendommen vil nok bli beholdt av kommunen. De siste kommunale jordeiendommene ble solgt unna i 2011 og Dette primært for å styrke eksisterende jordbruks behov for langsiktig og sikrere ressurstilgang. 2.6 VERDISKAPING OG SYSSELSETTING For å illustrere verdiskapingen av landbruket i Selbu har Selbu Bondelag beregnet samla førstehåndsverdi, det vil si verdien av varene som selges fra gårdene i Selbu. Beregningene som ble gjort i 2007/2008 viser at denne i 2006 var på 94 mill kr fra matproduksjon. I tillegg ble det omsatt tømmer for ca 16 mill kr i samme periode. En total på 110 mill kr. I tillegg til dette kommer omsetning fra tilleggsnæringer. Denne har vi ikke oversikt over, men skal en trekke frem gårdsmat og skogrelatert virksomhet, som gårdssager og annen treforedling, så bidrar nok dette også med en omsetning på mellom 5 og 10 mill kr. I tillegg til dette bidrar landbruket med faktorer som vanskelig lar seg måle i ren økonomisk verdi. Vi tenker da spesielt på kulturlandskapet og skog og utmark. Et velpleid kulturlandskap har åpenbart verdier for folks fysiske og psykiske tilstand, og det å kunne ha opplevelse i tilknytning til skog og utmark er vel også utvilsomt helsebringende. Alt dette med tanke på ressursene som friluftsområder. I tillegg til jakt, fangst og fiske bidrar skog og utmark med betydelige bær- ressurser som det er vanskelig å sette et mål på. Landbruksplan for Selbu kommune Side 20

21 I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sysselsetter landbruket i Selbu 221 personer direkte i landbruksproduksjon. Landbruket i Selbu bidrar i tillegg med direkte sysselsettingsvirkninger i blant annet treforedling og videreforedling av melk, gjennom Kjeldstad Sagbruk AS og Tine Midt- Norge avd Selbu. Summerer vi tallene er det beregnet at den totale sysselsettingen i tilknytning til landbruket er på ca 450 personer. 3 RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMILDER 3.1 LOVER OG FORSKRIFTER Viktige lover Jordloven av 12. mai 1995 Jordloven har som formål å legge forholda til rette for at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket (jordlovens formålsparagraf 1). I begrepet gagnlig for samfunnet ligger også krav om at det skal tas hensyn til den verdien arealressursene kan ha for fremtidige generasjoner. Varig jordvern har kommet opp som et ønsket virkemiddel for å hindre nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Dette har ennå ikke fått gehør på Stortinget, og det er kanskje tvilsomt om det i fremtiden vil bli et absolutt vern. Ved spørsmål om omdisponeringer og annen bruk av dyrkajord, skal en alltid gå tilbake til formålsparagrafen og trekke inn denne vurderingen. En viktig endring kom i juni 2009, da en valgte å ytterligere presisere hva som er innholdet i driveplikten ( 8 i loven). En tenker da særlig på at det kom krav til 10- års varighet på jordleieavtaler, uten at eier hadde mulighet til å si opp leieavtalen. Lovens 9 inneholder et forbud mot bruk av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn jordbruksformål. Dyrka og dyrkbar jord skal ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. I lovens 12 ligger selve delingsforbudet. Det har tidligere kommet forslag om delvis opphevelse av delingsforbudet, men dette ble trukket tilbake. Konsesjonsloven av 28. november 2003 I formålsparagrafen ( 1) heter det at; loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest ganglige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese fremtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser, friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. Dette betyr at det i utgangspunktet er konsesjonsplikt på elt erverv av fast eiendom. Det fins derimot en rekke unntak. Av disse nevnes de mest brukte; erverv via slektskap og odel med mer som betinger at eiendommen tilflyttes innen ett år og bebos i 5 år (pga erververs stilling) og unntak pga eiendommens størrelse (bebygd eiendom, ikke over 100 dekar der fulldyrka og overflatedyrka ikke er mer enn 25 dekar). Boplikten omtales særskilt i lovens 5 og 6. Viktig er det også å merke seg at det ikke er mulig å søke fritak fra boplikten etter 1. juli Skal en unngå boplikt etter 5 og 6 må en da søke konsesjon. Odelsloven av 26. juni 1974 Odelsloven regulerer forhold mellom private parter. Det er likevel bestemmelser i loven som kommunen kan komme i befatning med fra tid til annen. Dette gjelder spesielt bestemmelser om odelsfrigjøring i lovens 30. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Fastsetter i 1 som lovens formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldloven legger til grunn at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette innebærer at loven ikke bare inneholder regler om ulike former for vern av natur. Den har i tillegg alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk av natur. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kommer til anvendelse i alle sektorer når det offentlige utøver myndighet og treffer beslutninger som berører natur. Loven inneholder videre regler om artsforvaltning, herunder forvaltningsprinsipp for arter og utpeking av prioriterte arter, bestemmelser om fremmede organismer, områdevern, utvalgte naturtyper og genetisk materiale. Landbruksplan for Selbu kommune Side 21

22 Sentrale bestemmelser for jord- og skogbruksvirksomheten i Selbu kommune er aktsomhetsplikten i 6, om høsting av vilt i 16 og om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt i 19. Skogbruksloven av 27. mai 2005 Skogloven er også relativt ny. Den gjelder fra Loven skal være en næringslov som bygger på frihet under ansvar, slik den gamle loven også var. Det som har blitt trukket inn i den nye loven, er det større fokuset på miljø og friluftsliv. Den nye loven fører ikke til forandringer for skogbruket i forhold til den gamle loven. Departementet har fått hjemmel til å fastsette i forskrift hva som ligger i skogeierens miljøansvar. Det er i tillegg satt frist på 3 år for skogeier for å sikre ny skog og å legge til rette for tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Kommunen skal følge opp dette Viktige forskrifter For saker som behandles politisk: Forskrift om saksbehandling mv i kommunen i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven For saker som omhandler økonomiske virkemidler: Forskrift om produksjonstillegg i jordbruket Forskrift om tilskudd til avløsning Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere Forskrift om miljøplan Forskrift om midler til bygdeutvikling Forskrift om kommunenes saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk og bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og fylkesmannen Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om skogfond Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer For saker som går på produksjonstekniske forhold: Forskrift om gjødselplanlegging Gjødselforskrift for Selbu kommune Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav Forskrift om plantevernmidler Forskrift om hold av storfe Forskrift om nydyrking Forskrift om hold av svin Forskrift om velferd for småfe Forskrift om floghavre Forskrift om bærekraftig skogbruk 3.2 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER Distriktstilskuddene Distriktstilskuddene utbetales over produsentoppgjør for kjøtt og melk, og er et sonedifferensiert tilskudd. Selbu kommune er på kjøtt inndelt i 2 soner, sone 2 og 3. For melk er kommunen inndelt i 3 soner, sone B, C og D. Sone 3 for kjøtt, har du i Flora og Sjøbygda/Renå, mens sone 2 er i resten av Selbu. Forskjellen på sone 2 og 3 er pr i dag på kr 2,80 pr kg kjøtt. På melk har du sone D i Flora og Sjøbygda/Renå, sone C i Vikvarvet og Indre Innbygda, mens sone B er i resten av Selbu. Forskjellen mellom sone B og D er pr i dag på 30 øre pr liter melk. Landbruksplan for Selbu kommune Side 22

23 3.2.2 Produksjonstilskudd og avløserrefusjon Produksjonstillegget er en statlig tilskuddsordning hvor det gis tilskudd til følgende jordbruksproduksjoner; husdyr (produksjonsdyr, avlsdyr og slaktedyr), korn, grovfor (gras og beite), frukt, bær, grønt, kjøtt og melk. Tilskuddsatsene blir bestemt hvert år ved jordbruksforhandlingene og jordbruksoppgjøret mellom organisasjonene og Staten. Det er kommunen som forvalter tilskuddene, behandler, innvilger/avslår og utbetaler etter søknad. Kontrollfunksjonen for tilskuddsordningene er det Fylkesmannens avdeling for landbruk og miljø som har. Avløserrefusjon er en refusjon der gårdbrukerne får refundert en del av den lønna de har lagt ut gjennom året. Det refunderes for leid hjelp til ferie og fritid eller ved sykdom. Størrelsen på avløserrefusjon avhenger av dyretallet på gården pr 1. januar hvert år. Tilskuddssatsen ytes pr enhet/dyr, og denne blir også fastsatt ved jordbruksoppgjøret. Kommunen behandler og innvilger /avslår søknadene og Staten utbetaler innvilget tilskudd. For avløserrefusjon ved sykdom er det Fylkesmannen som utbetaler refusjonen, etter kommunens saksbehandling. For alle avløserrefusjoner er det felles at utgiftene må dokumenteres før utbetaling kan skje SMIL- midlene SMIL- midlene ble kommunale fra Bevilgningene skjer derimot fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ avdeling for landbruk og bygdeutvikling. Tilskuddene skal gå til å ivareta natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet, samt til å redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som er forventet gjennom vanlig jordbruksdrift. Den enkelte kommune skal ha tiltaksstrategier for arbeidet og prioriterer tiltak gjennom dette. Det er kommunen som behandler og avgjør søknadene. Fylkesmannen utbetaler og har kontrollfunksjonen for ordningene. SMIL- midlene blir bevilget over jordbruksoppgjøret. Fylkesmannen innvilger en pott til hver kommune basert på ønsker og fremlagte planer for mulige tiltak Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) NMSK- midlene behandles på samme måte som SMIL- midlene ovenfor. Overføringer skjer fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Det er mulig å gi tilskudd til: Skogkultur Miljøtiltak Veier Tynning Drift i vanskelig terreng Tiltak som har som ål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen BU- midler/ Innovasjon Norge, Blilyst, kommunalt næringsfond BU- midlene er en statlig tilskudds- og låneordning forvaltet gjennom Innovasjon Norge. Ordningen kan gi tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk, investeringer i nye næringer og tilleggsnæringer, rentestøtte og lån til utvikling av tradisjonelle næringer i landbruket. Kommunen behandler, og innstiller i søknadene. Mange søknader blir levert elektronisk, og kommunen får da saken via web til å legge inn anbefalinger, og kontrollere søknaden. Innovasjon Norge prioriterer etter føringer/strategi fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og utbetaler midlene. Størrelsen på den samlede potten til BU- midler bestemmes i jordbruksoppgjøret hvert år. Det vi nå kan merke oss er at øvre grense for støtte har økt til kroner fra Det er også gledelig at sau er prioritert på linje med melkeproduksjon i områder med tilgjengelige og nok beiteressurser. Blilyst er en sammenslutning av 8 kommuner i Sør- Trøndelag og en kommune i Møre og Romsdal. Blilyst samarbeider tett med næringslivet i disse kommunene og satser på ulike utviklingsprosjekter, spesielt innen landbruksbasert, kulturbasert, reiselivsbasert og opplevelsesbasert næringsutvikling. Landbruksplan for Selbu kommune Side 23

24 Blilyst bidrar til grundere og helst unge etablerere i disse 9 kommunene. I hovedsak bidrar Blilyst med kartlegging, forprosjektering og veiledning i forbindelse med ønsker om nyetableringer. Næring i verneområder er også et satsingsområde som vi i Selbu kan benytte oss av, gjennom utvikling av næring i forbindelse med Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Selbu kommune har eget næringsfond som det deles ut midler fra 2 ganger i året. Det kan søkes også 2 ganger i året, nærmere bestemt 1. april og 1. oktober. Næringsfondet skal nyttes aktivt i kommunens næringspolitikk for å bidra til å trygge sysselsetting og opprettholde folketallet i kommunen. Kriterier som sist ble fastsatt , og skal legges til grunn er blant annet: Etablering av ny næringsvirksomhet Næringsfondet skal være utløsende for tiltaket Etablering av nye arbeidsplasser og nyskaping for å bevare eksisterende arbeidsplasser skal prioriteres Generelt utviklingsarbeid, lokalsamfunnstiltak og lignende med tanke på økt næringsetablering, sysselsetting og bosetting Til myke investeringer som planlegging og undersøkelser, kurs, kompetanseheving, markedsundersøkelser, driftsplanlegging med mer, kan det gis tilskudd med inntil 30 % av kostnadsoverslag. Til fysiske investeringer som for eksempel maskiner, utstyr, redskap, kontorutstyr, skogsbilveger og bygninger er øvre tilskuddsats 50 %. Tiltak som for eksempel næringsplanlegging, entreprenørskapssatsing, lokalsamfunnsprosjekt som fremmer næringsutvikling, samarbeid skole og næringsliv, markedsføring av Selbu kommune som etablerersted og reisemål med mer, kan støttes med inntil 100 % av kostnadsoverslag. 3.3 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER Nasjonale målsetninger Nasjonale føringer for landbrukspolitikken er gitt i Stortingsmelding nr. 9 ( ), Velkommen til bords. Der er det formulert 4 hovedmål for norsk landbruks- og matpolitikk: Matsikkerhet, å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet Landbruk over hele landet, det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap Økt verdiskaping, verdikjedene i landbruks- og matsektoren skal skape verdier og være konkurransedyktige Bærekraftig landbruk, landbruket må ha et langsiktig perspektiv og drives på en miljømessig bærekraftig måte En av hovedutfordringene til norsk landbruk er klimaet. Dette avspeiles gjennom kort vekstsesong, kaldt klima og svært spredte landbruksarealer. Dette igjen fører til et høgt kostnadsnivå og det er stor konkurranse om kompetent arbeidskraft. Dette er hovedfaktorene som påvirker utviklingen i norsk landbruk. Produksjonsveksten har likevel vært formidabel de siste tiårene, noe som igjen er et resultat av en rekke enkeltbønders prioriteringer og innsats. I tillegg kommer selvsagt den teknologiske utviklingen og utvikling i kunnskap i og rundt landbruket. Fellesgoder som disse hovedmålsetningene er, skal fortsatt leveres av landbruket med basis i god landbruks- og matpolitikk. Meldingen fremhever betydningen av bærekraft og miljømessig utnyttelse av ressursene. Dette med bakgrunn i stadig økende befolkningstilvekst, press på naturressurser og klimaendringer. Dagens befolkning og fremtidige generasjoner skal ha tilgang på nok og trygg mat. Landbruksproduksjonen må tilpasses de rammene som naturen selv setter og ta sin del av ansvaret for å ivareta det biologiske mangfoldet. LMD (Landbruks- og matdepartementet) har i flere strategimeldinger, sagt noe om hva som skal være satsingene innen næringsutvikling og matstrategi i årene som kommer. Meldingene som heter Ta landet i bruk, LMD`s strategi for næringsutvikling , og Smaken av Norge, LMD`s matstrategi har følgende satsingsområder med tilhørende målformuleringer: Økt verdiskaping basert på råvarer fra det norske landbruket Økologisk matproduksjon og matforbruk, 15% skal være økologisk innen 2020 Økt sysselsetting og inntekter i forbindelse med bioenergianlegg og landbrukets tilknyttede virksomheter 20% av norsk matproduksjon skal innen 2020 være matspesialiteter, komme fra lokal mat Inn på tunet, der lønnsomheten skal økes gjennom langsiktige avtaler for gode kvalitetssikrede tjenester Landbruksplan for Selbu kommune Side 24

25 Målene for norsk landbruk, og politikken, er i hovedsak bygd opp under oppfatningen om at landbruket bidrar til fellesgoder som matvareberedskap, bosetting i distriktene og ovenfor nevnte vyer i forhold til kulturlandskapet. Det er lagt vekt på at alle ressursene skal tas i bruk og at en skal utnytte de muligheter dette gir. LMD fremhever at landbruket kan kompensere for tapte arbeidsplasser i tradisjonell næring ved å fokusere på bruk av mangfoldet av landbrukets menneskelige og materielle ressurser. Områder som fremheves er lokal kulturhistorie, kulturlandskap, matkultur, jakt og fiske. Det er viktig å utnyte synergieffekter og stimulere til samarbeid som kan fremme de lokale verdiene. Stortingsmelding nr 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken, understreker at landbruket fortsatt skal spille en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i distrikts- Norge. Det fremheves at landbruket skal være en attraktiv næring for ungdom i framtia, og at kommunenes rolle som tilretteleggere for lokal næringsutvikling og entreprenørskap skal understrekes. Som et siste viktig dokument nevnes også Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene- landbruket en del av løsningen. Dokumentet er et resultat av påtrykket fra FN`s klimapanel, som har lagt frem betydelig dokumentasjon på at jordas klima er i endring og at økningen i konsentrasjon av klimagassutslipp i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. Stmelding nr 39 varsler da en opptrapping av forskningsinnsatsen for å redusere landbrukets utslipp av klimagasser Regionale målsetninger I den nylig fremlagte Landbruksmelding for Trøndelag, der fylkesembetene i Nord- og Sør- Trøndelag i fellesskap har utformet en overordnet melding for landbruket i Trøndelag, fokuseres det på de utfordringer næringa har i forhold et landbruk i omstilling og utvikling. I tillegg finnes en rekke regionale planer og tiltaksstrategidokumenter som blir veiledende for utviklingsarbeidet i landbruket og landbrukets tilleggsnæringer. Hovedtrekkene i Landbruksmelding for Trøndelag er utfordringer i landbruket knyttet til teknologi, økonomi, samfunnsutvikling og politikk. Den teknologiske utviklinga vil få stor betydning. Det fins mange sterke fagmiljøer i Trøndelag og disse vil være i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Under dette ligger også avl, driftsmetoder og all annen anvendelse av ny kunnskap. Økonomi med tanke på svak lønnsomhet i melkeproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon og betydelige behov for investeringer i bygninger og anlegg. Under disse kommer utfordringene: Lønnsomhet og fornyelse Taktskifte for nye næringer og levende bygder Jordvern og eiendomsutvikling Landbruket som fellesgodeprodusent Rovviltforvaltning Miljø- og klimautfordringene Kompetanse Jordvern Sentrale myndigheter og bondeorganisasjonene har de siste åra satt sterkt fokus på jordvernet. Trøndelag har intet eget dokument som omhandler jordvernstrategi, men har i Landbruksmelding for Trøndelag antydet at arbeidet med dette må igangsettes. Utfordringene i Selbu med tanke på jordvernet, er dyrkajorda i sentrumsområdet og forholdet til spredt boligbygging på dyrkajord i utkantområdene. Politisk har det i Selbu vært vilje til å bevare dyrkajorda i sentrum, men de siste åra har behovet for grunn til blant annet omsorgsboliger, barnehage med mer satt nytt fokus på også disse områdene. I tillegg må en ha en erkjennelse for at folk vil bo i sentrum av bygda. Fylkesmannens anbefalinger har vært klare; vern av sentrumsjorda. Dette har også materialisert seg i klagesak sak sendt til SLF vedrørende gangvei/bilveg til evt ny Mebond barnehage. Når det gjelder områder til spredt boligbebyggelse så har den tidligere grensedragningen av arealer ikke vært optimal. Dette har ført til at det har vært tillatt med boligbygging på dyrkajord såfremt det har vært tilfredsstillende forhold for adkomst, vann og avløp. Bygging på dyrkajord av matjordkvalitet (korn) har ikke vært tillatt, men bygging på dårlig grasjord og beite har vært mulig. Krav om at kommunene også må se på om areal som nedbygges er dyrkbar, gjør at utfordringene er økende. Dette vil kreve en god arealplan med strenge retningslinjer for slik bebyggelse, som ivaretar jordvernet på best mulig måte. Fortetting av slike allerede utbygde områder er også en løsning som må vurderes. Jordvernet må ikke hindre at Selbu også får utvikle seg på linje med andre kommuner og bygdesamfunn. Landbruksplan for Selbu kommune Side 25

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Formannskap 03.06.14

Formannskap 03.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 19.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 43/14 Søknad om konsesjon fra Bjørn Kvalø for kjøp av landbrukseiendommen

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK:

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP 07.02.2012 Saknr. Tittel:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune SØKNADSSKJEMA Primærnæringsfond landbruk Deanu gielda Tana kommune År Etternavn Fornavn Adresse Poststed Tel. Nr. Bruksopplysninger: Gnr: Bnr: Areal dyrket eget leid I alt daa Dyretall Antall Melkekvote

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/624 14/5168 Ragnhild Haugen 08.09.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD Rådmannens innstilling: 1. Viser til søknad om konsesjon

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2

Detaljer