j..., y.,..., ,.. ..K.b., ',,,\.\<\*h'.%\\\\ .,.h\> l.., *...i ..L,,*..,,,,,,.,l.i,;,,\,,

Transkript

1 j...,.,....l,,*..,,,,,,.,l.i,;,,\,,..k.b., ',,,\.\<\*h'.%\\\\.,.h\> l.., *...i y.,.....,

2 INNHOLD CONTENTS Utgitt av Fiskeridlrekloren 66. ARGANG NR MARS 1980 Utgis hver 14. dag ISSN Redaktmr: SIGBJØRN LOMELDE Kontorsjef Redaksjon: DAGMAR MELING VIDAR HØVISKELAND BERIT MARCUSSEN GULLESTAD KNUT ANDREAS SKOGSTAD Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks M)l Bergen Teif.: (05) Trykk: A.s John Grieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbeta1ir.g av abonnementsbelopet p& postgirokonto p& konto nr Norges Bank eiier direkte l Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr pr. hr. Denne pris gjelder ogs& for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr pr. &r. Matpyramiden Forbrukarradet med vilieiande informasjon Misinformation on the nutritional value of fish 159 Norske skjellprodukter Inn p5 det britiske markedet? British Fish Market seems interested in Norw. Cockles and Mussels 161 Veilednlngstienesten under skreilnnsiget l Lofoten Report on Fisheries Guiding Service in Lofoten 163 Nybygg, klop og salg av fiskefarlgyer over 100 brt. desember 1979februar 1980 The Fishing Vessel Market, Dec. 1979Febr Norsk fiskeripolitikk NordNorges framtid Norw. Fisheries Policy 170 some comments Lover og forskrifter Laws and reguiations Mengde og verdl av det norske fisket i nov og januernovember 1978 og 1979 Quantity and Value of the Norw. Fisheries In Nov and Jan.Nov and 1979 PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr kr kr kr kr. 1'25 Omslagets 4. side (113 s.) kr. 400 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN Framsidefob: Knut Andreas Skogstad

3 MATPYRAMIDEN Forbruk arrådet med villeiande informasjon? Forbrukarrådet er I vinden for tlda. Eller kanskje VI heller skulle seia at del er ule I hardt ver? Strlden står om ei plakat som dei har utarbeldd: Matpyramiden gjar det enklere for deg B velge. Og enkel1 er det blitl, det står ikkje til 6 nekla. Matpyramiden plasserer matvarene I tre ulike felt, alt etter kor sentrale del bar vera I det dailege kosthaldet. Fisk er plassert I svste feltet og har latt tekstbobla: Spis mlnst av dette. Detle har vekt sterke reakslonar. Flelre organisasloner har bedt Forbrukarraidet om A trekkja plakaten attende. hindra frå å møta då Ernæringsrådet blei orientert om denne saka. Eg har såleis ikkje vore kjend med utforminga av plansjen før no. Og eg tykkjer det er ille at ernæringsrådet har støtta eit prosjekt der resultatet er blitt så dårleg. Denne plakaten strir mot ernæringsmeldinga. I meldinga, som skal vera basis for ernæringspoii tikken vår. blir det understreka at fisk er eit høgverdig næringsmiddel. Fiskeprodukt bør difor ha ein sentral plass i kosthaldet vårt. MåIsetjinga har heile tida vore å auka forbruket av fisk. Ernæringsmeldinga har og som mål å skjera ned feittkonsumet. Mager fisk, som til dømes torsk, er såleis ein ideell del av kosthaldet. Fiskets Gang har vore i kontakt med førstekonsulent Kari Holtan Nodenes i Forbrukarrådet. Ho stadfestar at ein der har fått ein del negative reaksjonar. Mellom anna har Fiskesalslaganes Fellesutvalg og Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening oppmoda Forbrukarrådet om å tfekkja plakaten attende. Dette vii og bli gjort, seier Nodenes. Plakaten er stoppa i trykken og skal omarbeidast. Mellom anna vil boblene bli fjerna, og det vil koma til meir tekst. Nodenes var elies samd i at plakaten hadde fått ei utforming som lett kunne mistolkast. DA Fiskets Gang gjekk i trykken hadde Forbrukarkontoret i Bergen ikkje fått nok0 melding om at plakaten skulle trekkjast attende. Matpyramiden blir slik han no er utforma distribuert til alle grunnog ungdomskular i landet. Målet er å oppfordra dei unge til eit fornuftig kosthald. Den norske plansjen byggjer på eit opplegg som den svenske Kooperativen har nytta i fleire år. I den svenske utgåva er det rett nok ein del meir tekst. Forbrukarrådet har fått økonomisk støtte til Utarbeidinga av plakaten frå Statens Ernæringsråd. Vi har spurt medlem i rådet, professor Olaf R. Brækkan, korleis han vurderer plansjen: Grunna flystreiken var eg Professor Brækkan rlstar pb hovudet over Matpyramlden. Grunna flystrelken I januar fekk han Ikkje heve t11 B vera med då Statens Ernæringsråd vart orientert om saka. F. G. nr. 5, 13. mars

4 kost sirkelen U g jm det enklere å velge Kostsirkelen, som Statens ErnærlngsrBd har godkjent tidlegare, har lenge st&tt sentralt I norsk ernæringspolltlkk. NBr no Ernæringsrådet ogsh stetter Matpyramlden, blir dette ei slelvmotseling, hevdar prolessor Brækkan som sjelv slt i dette rcidel. P ~ mest av dette! Matpyramiden er laga etter menster av ein plakat den svenske Kooperativen har nylla i Ileire år. Den svenske utgsva har retl nok eln del meir tekst.... Ernæringsradet har tidiegare god Forbrukarrådet seter at plakaten kjent ein plansje: Kostsirkeien. Korlels ser du på denne samaniikna med Matpyramiden? skal omarbeldasl. Mellom anna skal boblene takast vekk. Men er dette nok 111 å gjera plakaten brukeleg? Det er ei sjølvmotseiing mei Etter mi meining, nei. Utan lom pyramiden og Kostsirkelen. boblene blir plakaten totalt mei Kostsirkeien har vore sentral i ningslaus. Pyramiden er i det heile norsk ernæringspolitikk, og den for svakt utforma, til dømes seier prioriterer på ein heilt annan måte. fargane svært lite. Utan forklåring Som ein ser, deler Kostsirkelen er han og direkte misvisande. matvarane opp i seks grupper, der det vert understreka at ein bør Kva kan sa glerast for h lå folk I redusera bruken av feitt og sukker. Norge til B eta meir fisk? Når SA Matpyramiden tek med smør og spagetti under tekstbobla: Eg trur vi har mykje å læra i Spis mest av dette, er det heilt landbruket. Landbruket har i lang malplassert. tid vore flinke til å marknadsføra nye varevariantar. Eit godt døme er youghurt. Samanliknar vi forskninga innan landbruket med forskninga innan fiskerinæringa ser vi at landbruket har hatt ei større evne til å retta verksemda mot si oppgåve som matvareprodusent. No er det pa tide at ogsa fiskerinæringa møter utviklinga. Det må forskast meir omkring fisk som næringsmiddel, og nye variantar av tradisjonelle produkt, seier professor Brækkan til Fiskets Gang. 160 F. G. nr mars i980

5 Norske skjell produlcter inn på det britiske markedet? Kan norske produsenter av matmuslinger grele å etablere seg PA det britiske markedel? Særllct lett blir det Ikke, men det er langt fra noan umulighet..fiskets Gang* bringer her en kort oversikt over markedssituasjonen i Storbrltannla. Oversiklen er basert PA rapporter fra fiskerislipendiat Gunvor Holst og tidligere flskerlstipendiat Einar Torrlssen. Hierteskjell (cockles) Tabell 1. Fangst, import og eksport 1977 og Kilde: MAFF 1977 Tonn 1000L Cockles (hjerteskjell) Fangst England/Waler Skottland Import frosset annen... I6 12 Eksport frosset annen Oyster (asters) Fangst England/Waler Skottland... Import European Flat annen m/skjell ulskjell... Eksport European Flat annen m/skjell "/skjell... Mursels (blhrkjell) Fangst Englandpaler Skottland Import frosset el. t~rket... ) annen... Eksport frosset el. tsrket..... annen... j Periwlnkles (strandsnegl) Fangst England/Waler Skottland Whelks (kongrnegl) Fangst England/Wales Skottland... Scallaps & Queens (kamskjell og harpeskjell) Fangst EnglandjWaler Skottland Import* Eksoort* Importen og eksporten av hjerteskjeli har okt de siste årene bie det importert 804 tonn og eksportert 112 tonn ferske eller frosne hjerteskjell. Omtrent alt av importert hjerteskjeil kommer fra Nederland,fangsten av hjerteskjell har gått noe tilbake de senere årene, fra tonn i 1976 til tonn i 1978, en reduksjon på 37 prosent. Pris på l gallon (6,7 ib) = 3,04 kg av hjerteskjell fra grossist pr. januar 1980 var f 2, Tonn 1000L * Inkluderer clamr, whelks og wlnkler, alle slags snegler, unntatt rj~rnegler (sea rnails). Østers (oysters) Produksjonen av østers i UK var på topp i 1977 med 999 tonn gikk den tilbake med 54 prosent til 459 tonn. If~lge statistikken ble det i 1978 eksportert i alt 865 tonn, nesten det dobbelte av produksjonen (se tabell 1). Det mest sannsynlige å anta er at en stor del av denne eksporten er av 1977produksjon. Østers blir hovedsaklia imoortert fra Irland og Japan. Dlisse iandene sto i 1978 for henholdsvis 75 prosent og 18 prosent av importen. Pris på osters fra grossist varierte i november 1979 mellom f 17 og f 32 pr. 100 stk. Prisene er uforandret i januar Blaskjell (mussels) Også fangstlproduksjon av blåskjell nådde sitt høydepunkt l 1977 med en fangst på tonn. i 1978 var det på det normale nivå Igjen med en fangst på f 207 nivå Også eksporten var hoy i det ble eksportert tonn blåskjell var eksporten 4136 tonn, det var ikke noen særlig nedgang i forhold til tidligere år. Importen av blåskjell er jevn og for det meste Importeres det fra F. G. nr mars

6 r \ Irland, som i 1978 hadde 98 prosent Norge. I den varme årstiden gjelav importhandelen. der dette alle aktuelle produkter, Pris fra grossist var pr. desem inklusive kamskjell. Nedfrysing elber 79 pr. cwt. (50,8 kg) for irske ler preservering synes derfor å blåskjell 1; 8,00, mens skotske blå være den beste løsningen og f.eks. skjell for f 5,25. er noe Blåskjellkjøtt rimeligere og nedlagt selges i vil oppveie lavere toilulempen frakt (pr. kg som kjøtt) preser delvis vineddik omsettes i plastkanner å veringen medfører. 1 gallon (2,7 kg), og salgspris Det relativt lave prisnivået på (grossistpris) for en slik kanne er det britiske marked for disse pro 3,30. duktene vil nødvendiggjøre driftsenheter av en viss størrelse i Norge, dette for å kunne nyte godt av Kamskjell og harpesklell stordriftsfordeler. (scallops & queens) Konkurransen ~å markedet for Produksjonenlfangst av kamskjell matmuslinger i forbrukercateringog harpeskjell var på topp i 1976 pakninger er okende idet nye firmed tonn mens det i 1977 maer stadig kommer til. På samme ble produsert tonn og i 1978 tid synes totalvolumet å være øken Mesteparten kommer fra de, men hvorvidt det er <,plass. til Skottland, hvor det tas opp skjell et norsk merke på markedet er stort sett hele året rundt. Pris pr. dusin kamskjell fra grossist 2,40 (januar 1980). vanskelig e3 vurdere. Det vil i se3 fall være forbundet med betydelige kapitalutlegg. Et alternativ til etablering av eget merke vil være å alliere seg med en allerede etablert produsentldistributør for pakking under deres merke. Dette er en losning som flere norske eksportører av pillede reker har brukt. Bulkleveranser av produktene i frossen tilstand til grossister f.eks. på Billingsgate er en tiltalende losning. Flere av grossistene har da også uttrykt interesse for import fra Norge, og de er alle firmaer som har erfaringfra tidligere import fra Norge. En forutsetning for at import fra Norge kan komme l stand er seivsagt at de norske produsentene er konkurransedyktige i pris. Toll ved eksport fra Norge Toll på muslingerlmarine dyr ved eksport fra Norge til UK er som følger: 1. Ferske, kjølte, frosne, saltede, i saltlake, tørket eller kokt l vann: Østers a) flat østers, 40 g og under O % b) andre 18 O10 +) Muslinger l0 % Snegler, unntatt havsnegler 0% f) tollsusp. til for a) ferske østers (levende) under 12 g pr. stk. b) ferske østers (levende) av arten 'arassostrea gigas. på mer enn 100 g pr. stk. 2. Tilberedte el. konserv. Alle bløtdyr 20 % Norske mullgheter p& matmuslingmarkedet For flere produkters vedkommende er tilførslene knappe i alle fall underdekning på Billingsgate og det er betydelig interesse for import fra Norge. Norske fiskeprodukter nyter da også godt av renome som kvalitetsvarer. Det vil være forbundet med vansker å frakte f.eks. blåskjell og østers frem i levende tilstand. i alle fall fra mere avsidesliggende strek l Ulovleg vesttysk fiske i grønlandske farvatn Vesttyske trålarar gir seg lkkje, og på nytt er dei oppdaga under ulovleg Ilske I grsnlandske farvatn. Opptil trålarar skal ha drive ulovleg torskefiske, men berre nokre 18 er blltl tatt av Kystvakta. Trålarane.Heidelberg. og egeesten har begge fatt kraftige beter, medan "Julius Pickenpack. kom seg unna i første omgang. Den vil likevel bli bstelagt etter at baten er komen til Vest Tyskland. =Heidelberg fekk bot og inndraging av fangst og reiskap på til saman 2 millionar kroner. Dette er den hardaste reaksjonen som nokon gong er sett i verk ovanfor utanlandske fiskebatar. Det er slått fast at den tyske skipparen har gitt falske rapporlar til grønlandske styresmakter. Dei tyske fangstane som er Inndregne til n& utgjer 20 prosent av den totale grsnlandske torskekvoten. Trålaren Heidelberg. var offisielt ute pa feltet for å ta opp lale, men inspeksjonen viste at det var 200 tonn torskefilet om bord, tilsvarande 600 tonn råfisk. «Ristemaskin» for drivgarnsfiske etter sild og makrell Islandske og irske drivgarnsfiskarar har talt i bruk el ristemaskin som blir brukt til å riste sild og makrell ut av garna. Det var først islendingane som tok i bruk maskinen under sildefisket med båtar pa 12 m. Seinare er det produsert ein mindre maskin som hsver for båtar på 1220 m. Irske fis, karar har prsvd maskinen med godt resuitat under fiske etter makrell. Maskinen blir produsert av eit islandsk firma. 162 F. G. nr. 5, 13. mars 1980

7 Veiledningstjenesten under skreiinnsiget i Lofoten Rapport fra tokt med m/s «Nerg%rd Senior» februar 1980 av Hans Edvard Olsen, Fiskeridlrektoratet Som skreikartene vlser, ble det registrert en del skrei på yttersiden ved Moskenesoy, rundt Rost og Skomvær og i et belte fra Ure til Aarstein Skrelen sto hovedsakelig ved bakkekanten fra 125 til 200 meters dyp. I omr8det ved Skrova sto skrelen ved bakkekanten på over 200 meters dyp. Sammen med skreien ble det I en del områder reglstrert ganske mye sel og noe sild. Under den siste turen fra IS80 fant en at forekomstene fra Store Molla til Aaarsteln Skjervoy slo noe lengre inne p& bakken enn ved de Ildllgere turene. Svakere registreringer fra 1 til 20 skrel pr. n.mil ble funnet p& de flesle kurser, men delte er ikke tegnet av I karlene. Etter hver lur, p& ca. 3 dogn, ble skrelkart lever1 til oppsynssjel Helge Hansen. Svolvær, som for avrlg flkk dagllge Informasloner over radiotelefon om reglstrerlngene. Skomvær og innover Vestfjorden over Holen og rundt Skrova til En begynte kryssing på ytter Aarsten Skjervøy. For øvrig ble det siden fra nord 68'30' og.fuigte de gjort en tur over Kvalnesdjupet og ruter som har vært benyttet i de Vesterdjupet 35 n.mil vest av Lo senere år for denne tjeneste. Turen fotodden. bie avsluttet ved Aarstein Skjervøy. Materlaler og metoder M/s <<Nergård Senior. T100D er et fartøy p6 126 fot med 565 HK motor. Bemanningen var på 5 mann. Fartøyet var utstyrt med logg koblet til ekkoloddet. Ekkoloddet var EK38A som ble kjort med følgende innstillinger: Svingervelger 1 Faseområde 125 m og 250 m Papirhastighet LAV Forsterkning 7 Bunnforsterkning 7 Følsomhet Høy, enkeltfisk HLfølsomhet 7 Registreringsmåter HL Båndbreddelpulslengde Bred 2 (0,6 ms.) Sendereffekt 1M Fartøyet var ikke utstyrt med Bathytermograf. Resultater Skreikartene viser kursene og registreringene. Hver tur krysset en på yttersiden av Lofoten rundt F. G. nr. 5, 13. mars

8 Kartet for perioden viser seillngsrutene og registreringene. De beste registreringer hadde en en i følgende områder: Mellom 12 n.m. vest av Rast og 12 n.m. vest av Skomvær ble det funnet en del registreringer i dyp melom meter. En hadde gode registreringer i et begrenset område fra 2 til 5 n.m. syd av Skomvær fyr over dyp fra 125 til 170 meter. Ellers noe registreringer innenfor et område fra 6 n.m. syd av Skomvær til 6 n.m øst av Skomvær. Fra 10 n.m. sydøst av Ure til 3 n.m. av Kabelvåg langs bakkekanten mellom 125 og 200 meters dyp var der en del registreringer. Best var registreringene langs bakkekanten sydøst av Ure og syd av Moholmen fyr.. En krysset langs yttersiden fra Vestvågøy til Skomvær og videre innover Vestfjorden til Svellingen. Kartet for perioden viser kurser og registreringer. En del registreringer fra vest av Nappsundet til vest av Lofotodden særlig fra Nappsundet til Fugiehuk mellom 125 og 180 meters dyp. En del registreringer over et område fra nordvest av Røst til 15 n. mil sydvest av Skomvær og videre til øst av Røst. De beste reglstreringene var fra 15 n.mil sydvest av Skomvær til 5 n.mii syd av Skomvær mellom 125 og 175 meters dyp. Som kartet viser, hadde en skreiregistreringer i et sammenhengende belte langs bakkekanten fra Ure til Årstein Skiervøy. De beste registreringene hadde en utenfor Ure mellom 150 og 200 meters dyp og rundt Skrova mellom 200 og 300 meters dyp. Dessuten hadde en noe registreringer på Helen. Særlig ved Ure og Skrova ble det også registrert andre arter, sannsynligvis sei og sild En krysset langs yttersiden fra Nappsundet til Skomvær og videre innover Vestfjorden til Svellingen. Kartet viser kurser og registreringer. En del registreringer ved Moskenesøy og noe registreringer fra vest av Røst til sydvest av Skomvær og videre noe registreringer i et smalt belte fra Skomvær til Værøy mellom meters dyp. En del reolstrerinner i et sammenhennende slør fra Ure til Aarstein Skiervøy. Reoistrerinoene sto hovedsakelig fra bakkekanten og ut over dypet. Noe registreringer på Hølen På grunn av sydvestlig kullng kom en ikke i arbeide før den Da det var en del sjøgang, fikk en ikke utført en tilfredsstillende kartlegging over området vest av Røst og Skomvær.. En krysset fra Lofotodden over Kvalnesdjupet og Vesterdjupet 35 n.mii vest av Lofotodden. Videre krysset en rundt Skomvær og lnnover Vestfjorden til Aarstein Skjervøy. 164 F. G. nr. 5, 13. mars i980

9 Kartet viser kurser og registreringer. En hadde noe registreringer fra Kvalnesdjupet mot Røst. Videre hadde en gode registreringer, oppblandet sannsynligvis med sei, fra 2 til 7 n.mil sør av Skomvær til 5 n.mil est av Rmt. På grunn av dårlige værforhold fikk en ikke undersøkt om registreringene mellom Skomvær og mot Kvalnesdjupet var sammenhengende. Inn over Vestfjorden hadde en bare mindre registreringer som ikke er tatt med i kartet. Videre hadde en noe registreringer fra Ure og innover til Aarstein Skjervøy. Bortsett fra et lite område ved Aarstein Skjervøy hvor det ble registrert en del skrei, syntes forekomstene å være av mindre omfang. For øvrig sto forekomstene fra Store Moila til Aarstein Skjervøy noe lengre inne på bakken enn ved de tidligere turer. Kommentarer Som skreikartene viser, ble det bare registrert en del områder med merkbare ansamlinger av skrei. Fangstene skal for øvrig ha hatt forholdsvis store innblandinger av storsei. Da en ikke hadde Bathytermograf om bord, kunne en ikke foreta temperaturmålinger. Fartøy som benyttes til denne tjeneste bør være utstyrt med Bathytermograf og muligheter for å ta fangstprøver for identifisering av registreringene. I år ville det ha vart en fordel å benytte flytetrål med netsonde med kabel. For øvrig er det også en stor fordel at fartøyet har patentlogg. I år ble en ikke nevneverdig hemmet av dårlige værforhold. Imidlertid bør en ikke benytte fartøyer under 120 fot til oppdraget da mindre fartøyer vil være for mye avhengig av gode værforhold for å oppnå tilfredsstillende resultat. Når det gjelder de daglige meldinger til fiskerne om registreringer, ber en ved fremtidige undersøkelser få opprettet en avtale med NRK, Bodø, om at slike meldinger tas med l fangstmeldingene som sendes til fiskeflåten kl om kveldene. j :ga;: NORFishing i Trondheim NRYBPROM i Le oktober 80 i Boston. Telleakkordberegning FIS^ EX~O system i hermetikk november industrien Mat frå sjøen internasjonal konferanse i Roma. Hermetikkindustriens Laborato N~~~~~ eksportråd har fellesrium har utviklet et nytt system for stand på ~ i ~ ~ h 80, p Boston, o utregning av enkelt akkordene til catch i Aberdeen, og INRYBPROM leggerskene langs en manuell i Leningrad. Rei andre messene leggelinje for sardiner. har norske seperatutstillarar. Systemet bygger på en rekke impulsgivere som er montert ved hver leggepiass (arbeidsplass). «Leibøen» til Gravdal? Disse gir signal til en mikropro Ingar Eines og Alf B. Andreassessor når en sardinboks passerer. sen, begge Gravdal, har fått til Foruten at mikroprosessene såie latelse til å erverve eiendomsretdes teller det antall boks som hver enkel leggerske produserer, er den også programmert til å regne ut akkordbetalingen til den enkelte leggerske. Systemet omfatter også en dataskjerm og skrlver som gir en fullstendig oversikt og utskrift av produksjonen ved leggelinjen. Dataene fra denne terminalen kan på kjent måte overføres via Televerket til et sentralt regnskapskontor, Tellesystemet kan nyttes til en rekke andre liknende telle og akkordberegningsformål og er ikke avhengig av metallembalierte enheter. Fiskerimesser 1980 Vi tek her med ei oversikt over dei viktigaste fiskerimessene i år mars Ocean Expo i Bordeaux, Frankrike mars Båtmessa Sjøen for alle i Sjølystsenteret, Oslo. 30. april opnar Expo Pesca i Miami. Ein del norske utstillarar juni World Fishing Exhibition, Kebenhavn. Fleire norske stands. 10. og 11. juni vert det arranaert ein internasional konferanse omkring fiskeriteknologi i London juni går den store messa CATCH av stabelen i Aberdeen. Skotland. ten til m/s *Leiebøen. N25VR. Fartøyet er på 58 fot og 38 ERT og eies nå av Einar Lorentzen m.fl., Værøy..Leibøen,> er bygd i 1914 og ble ombygd i «Kap Farvel» får trålløyve Fiskeridirektøren har gitt Bredrene Davik A/S, 6270 Brattvåg, trålkonsesjon for fartøyet <<Kap Farvel,., M206H på 454 BRT. Konsesjonen gjelder fiske med trål etter lodde og polartorsk, samt etter kolmule vest av Omeridianen og øst av Omeridianen nord for 64ON. Fryseanlegg til «Grøtnes» Fiskeridepartementet har gitt Kåre Andreassen, Tromsø, tiliatelse til å installere fryseanlegg ombord i m/s agrøtnesm. Tillatelsen gjelder et anlegg med følgende frysekapasiteter: Fryselagervolum 90 m3, vertikal platefryser 5 t/d og kompressorkapasitet kcal/h/35/+ 25%. Konsesjonen er gitt på betingelse av at fryserommet ikke nyttes til f0 ring av frosne reker. Kåre Andreassen har søkt om å få fryse bbde torsk og reker ombord i Grøtnesa, men i svaret fra Fiskeridepartementet heter det at spørsmålet om B fryse reker omboid vil bli vurdert generelt i forbindelse med reguleringen av rekefisket i Søknaden hans vil derfor bli stilt i bero, og blir tatt opp til behandling så snart reguleringen av rekefisket er fastsatt. F. G. nr. 6, 13. inars

10 Nybygg, kjøp og salg av fiskefartøyer over 100 brt. desember79 februarho av Thor B. Melhus ~Ftgenschou Junion>, med fortid som «Mofleg Junlora, og ~~Faxaborg* (Island) er overtatt av Sigfred Ffgenschou, Lyngseidet. Nybygg Solgt HI utlandet JWLW, 780 bhk Normo motor fra Januar 1980: Desember 1979: Byggenr. 190 ved Skaalurens Skipsbyggeri, Rosendal. Levert F300M Hanne Birgithe. 80, 71 F227M.Cecilia Trosoan 125,2i 1957 til Gullbrand Olsen, Descher 74.1 fot (24,5 m 1.1), 146 brt, LIXE, l16s2 lot m 240 brt, holmen i sund, F~~~~~~~~ 1968 ved 640 bhk Grenaa motor. Byggenr. LHCG+ looo bhk Wichmann BMV. Overtaft 1974 av P/R Dssc 54 ved Sigbjsrn Iversen Mak, Verk Byggenr. 35 ved NS Kystvagen sted Skipsbyggeri. Flekkefjord Slipp 8. Baibyggeri, Frei. Levert 7. herholmen (Gulbrand Olsen). Solgt (skroget bygd ved J, B~~~~~ 1976 til RederiWS Cecilia Trosca i*77 li' BrOho'm, (Trolfisk NS, Esbjerg), Hanstholm. til P/R Bradr. Einar* NyHeiwund) lor PlR Odd og Kjeil Jacobsen, Ingøy. Kombl til Erling Olav Dags Arne og Hakon Nerland (Einar nert seisnurper og reketrhler. vold, Havøysund. Eler emigrerte Leinsy 'g Omdøpt til til Zealand og far "Nerland Viking?> og registrert som Februar 1980: teyet overfsrt. Reketraler. M52HG. Industrifiskfr&ler. N62VV *Arnt Angel. 96.2/86,5 fot (29,3 m l.$), 178 brt, LIXI, Q40 bhk Cummlns motor. Byggenr. 13 ved Moen Slipp & Betbyggeri AIS, Kolvereid for Als Tangveg Trairederi, Tangstad l Lofoten. Komblnert selfanger og traler. M89HD Polarhavu 179,0,169,7 fot (54.6 m 1.1). 590 brt, LDW, 1340 bhk Nohab Polar motor. Byggenr. 41 vad NS Stord Verft, Leirvik pa Stord. Levert til Peter S. Brandai & Co. NS. Brandai. Overtart I970 av KIS NS Melshorn & Co. (Martin Karlsen NS), Brandal. Overtatt 1977 av NS Polarhav, Brandal. Overfert 1978 til Canada. Selfanger. 901gl itinenlan is Desember 1979: T340L «Figensohou Junior. 160,31 149,5 fot (48,9 m 1.1). 458 brt, LCGM, 1100 bhk MWM motor. Byggenr. 107 ved Als Hommelvik Mek. Verksted, Hommelvik som *Moilag Junior. for PIR Moflag & Langeland (Olai Moflag), Stokkey i Fosna. Forlenget Solgt 1973 til Faxaborg HIF. HafnafJardur, Island og omdspt *Faltaborg". Solgt 1976 til PIR Figenschou Junior (Hans Figenschou), Lyngseidet. Solgt 1979 til Sigfred Figenschou, Lyngseidet. Ringnotsnurper. M12G *NyArgon 90,4/83,9 fot (27,8 m 1.1) 114 brt, LDHC, 500 bhk Wiohmann motor fra Byggenr. 17 ved Kr. K. Frostad & Ssnner. Tomrefjorden. Levert 1964 som *Vikstrsma til Jan Kvalsvik PIR, Kvalsvikey. Omdspt 1968 til ~Barmnw Jr.n Forlenget Solgt 1971 til Kari Dyb PfR, Godiiiy og omdarpt.nyargos. Solgt 1979 til PIR Harald Thomassen, Utslra og omdspt =Siraiiskw. Registrert som R45U. Reke og industrifisktraler, opprinnelig banklirveiartøy. M41A Solbergfjorde 108,3/100,6 fot (33,O m 1.1), 186 brt, LCKU. 500 bh! Alpha motor fra Byggenr. 357 ved Johan Drage NS, Rognan. Lavert til Andreas Vinterll P/R, Ssrreisa. Senere flyttet til Alesund. Solgt 1979 tll PIR Karl Dyb, Godøy og omdspt,<ny Argon. Registrert som M24G. Bankiinefartsy. R584K Krusning» 84.1/76,9 fot (25.6 m 1.1), 116 brt, LHVE, Tre, 425 bhk caterpillar motor. Bvaae *Krusning», bygd 1869, er solgt fra nr. 28 ved Sletta B&tbYggeri,~jo Karmey 1 ~lllf Reslgaard & SBnner, ST429H ~~Dsscherholmen* sundet. Levert som *Kval Værny. (Foto: TBM). 117,9 fot (37,3 m 1.1.), 236 brt, stein. for Marius Kvalsvik & Ssn 166 F. a. nr. 6, 13. mars 1980

11 ~ ~ M40H <<Nornesu ,9 fot (332 m <.l), 178 bet, JXHX, 600 bhk Stork motor. Byggenr. 30 ved ved Ørenc Mek. Verksted, Trond. heim. Levert som "Huginn Il., til Huginn HOF, Vestmannaevjar. Solg 1974 til Nils Sigurdsen 'R, Flekkerøy og omdøpt 'Jiweco*. Overtatt 1977 av Werner Sigurdsen, Flekkerøya. Solgt 1977 til PIR Søviknes (Lauritz Søviknes). Syvikgrend og omdøpt Nornes.. 'Overtatt 1980 av Statens Fiskarbank avd. Ålesund. Industri M68H *Børvåg 108,3/101,0 fot (33,O m I.I.), 170 brt, JXHW, 690 bhk Callesen motor. Byggenr. 12 ved Einar S. Nielsen Mek. Verksted A/S, Harstad. Levert «Kvalsund Senlorr~ er overtatt av PIR Eros, Eggesbones, men balens konsesjonssom.vikheim,, til Magnar kapasltet blir overlert t11 m/s «Eros),. (Foto: TBM). Gibostad. Solgt 1970 til Asbjørn Dahl PIR. Nordmjele. Omdøpt 1971 ner, Kvalsvikøy. Solgt 1974 til sen,, til Olav Stensen, Leknes i *il*b@~åg*. Solgt 1974 til Petter Oskar Ludvik Eriksen PIR, Skude Lofoten. Forlenget 6,4 fot i Ulla PIR. Ålesund. Solgt 1974 til neshavn o gomdøpt ~Krusningn. Solgt 1971 til G. Kristoffersen, Cxidvln Longva PIR, Longva. Solgt Solgt 1979 til PIR Eilif Røstgaard Myre i Vesterålen og omdøpt 1980 til Håkon Arne Strøm, Hon & Sønner, Værøy. Registrert som.myrebas.. Solgt 1974 til Ståle ningsvåg. Reketråler. N94VR. Rønstad PIR, Klenstad. Solgt 1980 til PIR Myrebas (Harald Harnes M153H0 ~Uvalsund Senior. 117,O haug), Harøy og registrert som M /109,2 fot (35,6 m 1.1), 196 brt, Januar 1980: 16S0. Industrifisktråler. LDQA, 600 bhk Alpha motor fra M50G.Furnes. 99,4/93,3 fot (30,3 m 1.1, 199 brt, LEDH bhk ~. Kelvin motor. Byggenr. 95 ved Th. Hellesøy Skipsbyggeri, Løfall. ~ strand. Levert til PIR Furnes (Ingvar og Roger Furnes), Vigra. Solgt 1980 til PIR Sverre Paulsen, Mehamn og omdøpt <*Kamøyfisk. og registrert som F 55G. ReketrBlerIlinefartøy. M105G,<Odd Gjendem,, 95,1/67,6 fot (29,O m 1.1) 176 brt, LKVX, 625 bhk Callesen motor. Byggenr. 89 ved Th. Hellesøy Skipsbyggeri, Løfallstrand. Levert 6.1'973 til Einar og Johan Gjendem, Vigra. Overtatt 1978 av Einar Gjendem. Solgt 1980 til Sigmund Nilsen, Krokelvdal ved Tromsø og omdøpt til.kari Senior. og registrert som T18T. Reketrål og banklinefartøy. M7H <~Mvrebasn 116.4/108.9 fot H. Salthammer Båtbyggeri, Vest «Descherholmenw bygd i 1957, er n& sotg til Einar, Arne og H&kon Nerland, Leln~y, nes. Levert som ej.0. Sten og omdapt t11 ~Nerlsnd Vlklngo. (F~IO: TBM). F. G. nr. 5, 13. mars

12 ,,d ws.~lyf:..= *..., &+<:+.g*.;>$.,., ;* h*.+;..+~.. 5,cz;;:.*;,?., +. c...?. C,.*:*, =..... ' : x.c+....3',.f i :.,.::k.:>c fot (35.1 m 1.1),171 brt, LMFE, 400 ~,:<:. :..... bhk Alpha motor fra 1949 innsatt k=: ~:j.fl Bygd 1931 ved Beliard, Crichton & Cie, Ostende, Belgia L som nannle Madelaine for belaisk regning. solgt 1934 og omdøpt,(jeanantolnebelletestren. Solgt 1938 til A. Seghers, Ostsnde, Belgia og omdøpt til.moeden Werk*. Under krigen iglen solgt og omdøpt, nacresisan. solgt 1947 til NS Berg DIS og Jonstein omdept (Hans til.vikingnes,,. Storaas), Forlenget Solgt 1955 t11 Si :. >... verl L. Midtgaard. Maløy og om Tradlsjonsrlke "Midtgaard,>, bygd I Ostende l leal, er slettet fra Sklpsmatrlkkelen døpt.midtgaard*. Industriffsktråsom icondsmnart. (Foto: Per Alsaker). ler. Streket av Skipsmatrikkelen som kondemnert 24/ Byggenr. 7 ved Hjelmås Slip nes. Omdept aholmhavn. Reke & Mek. Verksted. Hjelmås. Levert frysetraler. Januar 1980: til Mads Kvalsund PIR, Nerlandsøy. Forlenget Senere N442ME 'tmel@ytrålu 150,a142,0 overtatt av PIR Kvalsund Senior Kondemneringel: fot (45'8 m 1.1). 346 brt, LDGT, (Jorg Kvalsund), Nerlandsøy. Solgt 1030 bhk Wichmann motor fra Desefiber,glg: 1980 PIR Eros (Johs. Bjarne Eg Byggenr. 556 ved Relherstleg gesbø), Eggesbenes. Opprinnelig M9HD asignaihornl* /110,3 fot Schiffswerf & Machinenfabriek, ringnotsnurper. Fartøyets konse (31,5 m ki.1). 133 brt, LDTG, 500 Hamburg som Mftråler "Grohm* sjon tillsgt den nye redars fartøy bhk Wichmann motor fra for Cuxhavener Hochseefisherei «Eros". Bygd 1914 ved H. Gravdal. Op G.m.b.H. Cuxhaven. Solgt sanger som DIS av tre på 86.6 fot. årene til Nordsee Deutsche Hoch R20HA <'Gamle Tonnyr 84,8/79,0 for Peter S. Brandal, Brandal. For seefischerei BremenCuxhaven fot (25,8 m 1.1), 137 brt, LAZW, 650 kfiget 1934 Og ombygd til MtS. k/(;, Cuxhaven og omdøpt *Carl bhk Caterpillar motor. Byggenr. 37 Forlenget Overtatt 1938 av J. Busch*. Solgt 1956 til Trygve ved Sigbjørn Iversen Mek, Verk M Polarbjørn (Martin ~arlsen),@~lovning, Utsira. Videresolgt 1956 sted Ski~sbvaaeri, Flekkefiord. Skroget byggen;29 ved J. ~ientsen & Srnnner A/S, NyHellesund. Levert til Arnold Sirevag, Slrevag. Omdøpt til Gamle Tonny.. Solgt 1980 til Ragnar Birkeland. Hidrasund og omdøpt til "Hidrabuenn og registrert som VA60F, Industrifsktraler. Wavnaandrlnger: Januar 1980: F52BD.Raeggen,. 154,8/143.2 fot (47,2 m 1.1). 298 brt, LFCU, Båtsfjord Industrifiske NS, Batsfjord. Omdøpt til m men es^^. Ferskfiskhekktråler. Februar 1980: T26TK ~Seafood Queen ,5.fot (48t3 426 brt~ rqamie Tonnyn, ex Tonny, er solgt 111 Ragnar BRkelsnd, Hidrasund, og omdepl t11 LMPX, Ingulf Frantzen. Grunnfar.Hldrabuenn. 168 F. G. nr. 5, 13. mars 1980

13 til Hj. Kristensen & Sønner, Vassdalsvik og omdøpt til *Meløytråln. Ombygd 1956 til snurpefartøy. Overtatt 1975 av Bjarne Kristensen PIR, Vassdalsvik, Strøket av Skipsmatrikkelen som kondemnert men først rapportert jan N5SL.Streif>, 109,4/100.0 fot (33,3 m l.) 158 brt, LAEP, 300 bhk Wichmann motor fra Bygd 1949 av Kåre Sund, Hemnesberget for Gunnar Helgesen PIR. Sandnessjøen, senere flyttet til Skodje. ~ingnotsnurper/reketråler. Strøket som kondemnert l Skipsmatrlk Icelen 7/ H5AM.Ibom 107,6/99,8 fot (32,8 m 1.1), 223 brt, LITD, 300 bhk Wlchmann motor fra Byggenr ved F. Schichau, Danzig. Levert som <,L. Ruyl,) til Emden Heringfischerei A.G., Emden. Solgt 1956 til Berger Jonassen PIR, Engøy, Stavanger og omdøpt ~Ruyln. Solgt 1961 til Ingolv Leirvåg, Fonnes og omdøpt «Iboo. Ringnotsnurper. Strøket av Skipsmatrikkelen som kondemnert 7/ H600.Spirit* 121,3/114,3 fot (37,O m brt, JXFL, 400 bhk Wichmann motor. Byggenr. 24 ved Ørens Mek. Verksted, Trondheim. Levert som Sesamr til Sistranda PIR (Oskar Steinvik), Sistranda i Frøya. Solgt 1965 til Erling Øksenvåg, Bremsnes og omdøpt,,perlon,,. Solgt 1987 til PIR John E. Skåtøy, Lysekloster i Os. Rinonotsnurper. Strøket i Skipsmatrikkelen som kondemnert 23/ Forlenget 5.8 m 1974 ved Eigerøy Slipp & Båtbyggeri, Egersund. Februar 1980: R411K ~~Kavholm~~ 140.5/133,4 fot (428 m 1.1). 330 brt, LDPD, 900 bhk Wichmann motor fra Bynnenr. 55 ved Moss Værft & Dokk, Moss. Levert som D/ hvalbåt <'Globe V. til Hvalfangerselskapet Globus A/S (Melsom & Melsom), Larvik. Solgt 1948 t11 Lars Bakkevig L.S. PIR, Haugesund og ombygd til snurpefartøy og omdøpt ~Kavholm~~. Overtatt 1959 av Brødrene Vermundsen PIR, Vedavågen. Senere overtatt av Sigurd Vermundsen, Vedavågen. Forlenget Strøket av Skispmatrikkelen som kondemnert 12/ Innføring i merkeregisteret Paul O. Jørgensen, 9195 Arviksand, har fått tillatelse til å innføre et omsøkt 19,5 meters nybygg i merkeregisteret. Tillatelsen bortfaller dersom fartoyet ikke er kontrahert og under bygging innen Nybygg til Sommarøy? Bernhart Hansen, Sommarøy, har fått tillatelse til å innføre et omsøkt 24.5 meters nybygg i reglsteret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Trålere inn i linefisket! Hvorlor Ikke utstyre opplagstrålerne med autollne og lage trålfrie soner i Barentshavet? Det er Ikke Fiskets Gang, men '(Linenyttn, utgitt av O. Mustad & Ssn AB, som kaster fram dette forslaget. Nr. 480 Inneholder mye interessant linestoff, (ros også for bladeti, utseende og lor stoffpresentasjonenl), blant annet er llskeriminister Eivind Bolle intewjuet om myndlg hetenes snsker for de: framtldlge Ilnefisket. V1 sakser ellers fra introduksjonen: I det siste har vi nesten lkke kunnet åpne avisene uten å lese om fiskerienes dårlige økonomi. Trålerne går i opplag og ringnotbåter selges, men linebåtene hører vi lite til. Vi kan derfor lkke la være: I en artikkel i dette nummer publiserer vi driftsdata for 5 Autolinebåter. Tre til fire millioner kroner er ikke noe uvanlig årsbrutto, men fangsten pr. krok faller fra år til år, noe som viser hvor utarmet fiskeriene etterhvert er blitt i Norge. Autolinebåtene kompenserer dette ved & vatne mer bruk, opptil krok pr. døgn er ikke uvanlig. Med høye fiskepriser og mye krok blir det bra resultater likevel. Det fiskes nå med autoline i 40 og 60 fots båter på Canadas østkyst. Hvorfor tar vi lkke opp dette i Norge? På vestkysten av Nord Amerika er det blitt svært populært med containermontasje av autoline. Denne løsningen vil passe bra for 6070 fots kystfiskebåter som ønsker å kombinere line med andre drlftsformer.~~ Rekeløyve til Ingsy Fiskeridirektøren har gitt Odd Jacobsen, Ingøy, tillatelse til å drive reketråifiske med <<Hanne Birgithen F300M. Fartøyet er på 146,47 ERT. Leie av snurper til makrellundersøkelser Fiskeridirektoren onsker & leie et ringnotfartoy, fortrinnsvis ikke sheiterdekket. på ca. 150 fot i ca. 8 uker fra og med 2.5. d.$. I de ferste to uker av perioden skal farteyet nyttes til merking av makrell som tas med harp (krok) utenfor Vestlandet. Neste ca. tre uker, merking av makrell SW av Irland, redskap harp. I den siste del av perioden skal farteyet nyttes til snurping av makrell i Nordsjsen med henblikk på merkegjenfangster. Fra Havforskningsinstituttet deltar inntil 4 personer som må skaffes lugarplass. Instituttet holder nodvendig redskap til harping etter makrell. Fartøyet holder eiiers utstyr for et effektivt snurpefiske. Mannskapet m& være behjelpelig med fangst og merking. Skriftlig tilbud med opplysninger om fartey, utstyr, bunkersforbruk. lugarplasser og ieieforiangende basert på fri olje sendes Flskeridirekl~ren, postboks 185, 5001 Bergen, Innen 1.4. d.å. F. G. nr. 5, 13. mars

14 Norsk fiskeripolitikk NordNorges framtid av Ilskeristipendlat Steinar Eliassen Fiskeristlpendiat Steinar Ellassen diskulerer i denne arlikkelen norsk fiskerlpolitikk pa bakgrunn av flskeridepartementels såkalte problemnolat. Delte notatet ble trykt i Flskets Gang nr. 1 i ar. Fiskeridepartementets problemnotat er like skjellsettende for fiskerinæringen og bosettingen i NordNorge som det faktum at notatet presenteres på de første sidene i det første nummeret som utkom i dette tiåret av det eneste offentlige norske fiskeritidsskrift. Enhver som har sanne interesser for næringen og for dens fortsatte plass i næringslivet i landsdelen må være glad for notatet og den refleksjon og diskusjon som det har ført til. Etterhvert vil det forhåpentligvis, på bakgrunn av diskusjonen, være mulig å komme frem til retningslinjer for den videre utvikling av næringen. I motsetning til Langtidsplanen, som var altfor generell i diskusjonen til å kunne kalles plan, (i alle fall etter de kriterier som normalt legges til grunn for en plan: peke ut malene, prioritere de forskjellige mål og vise til midlene for å nå målene) så er Problemnotatet adskillig mindre ambisiøst og det er så konkret at den følgende debatt bør kunne bli konstruktiv. Mitt bidrag til debatten vil nødvendigvis være preget av at jeg p.g.a. opphold i utlandet, er mangelfullt informert om den utveksling av synspunkter som allerede har skjedd. Utgangspunklel Notatet tar sitt utgangspunkt i at grunnlaget den naturgitte basis om en vil for bosettingen i Nord Norge i all hovedsak er at fisk årvisst kommer inn til kysten på beite og gytevandringer. Dette utgangspunktet er det viktig å ha klart for seg. Det er fiskerinæringen som gir landsdelen dens spesielle verdi, og er grunnlaget for industrivirksomhet og tjenesteytende næringer. Med andre ord er fiskerinæringen av fundamental betydning for landsdelen. I motsetning til det som artikkelen konkluderer med, kan jeg vanskelig forestille meg at det med de likevel begrensede tilskudd som gis til næringen, vil være mulig å finne annen virksomhet som.utmerket kunne utfolde seg på en del noe større steder i NordNorge.. De stadige problemer D.U.F. har med å puste liv i *hva det måtte være., mener jeg tydelig viser dette. Alt etter hvordan en vil regne årsverkene som er direkte avhengige av støtten og fordelingen av totale støttebeløp på landsdeler, så kommer en neppe frem til den direkte støtte pr. årsverk i torskefiskeriene i NordNorge på mer enn kroner (gjsn ). Tyve tusen, enn si ti tusen kroner, er ikke mye for å oppveie de naturgitte ulemper som NordNorge sliter med innenfor svært mange sektorer. En bar også ha l mente at problemer med å opprettholde bosettingen i utkanter ikke er noe særnorsk fenomen, men det gjelder også land.midt i Europa. som f.eks. VestTyskland og Frankrike. Likevel må jeg si meg uenig med den siterte formann i Stortingets fiskerikomit6 som mente at det ikke var noe mål å avskaffe støtten til fiskerinæringen. (Arsaken til dette vil jeg komme tilbake til). Hovedproblemet Notatet har betegnelsen voverflødigen på nærmere 300 fiskebruk. overflødig^^, hele tiden i gåseøyne, men til tross for dette vidner ordvalget om en svært teknokratisk holdning hos forfatteren. Det skinner gjennom en tro på at er identisk med 1 x 2. 1 matemamatikk er det selvfølgelig riktig, men i det virkelige liv har en med kompliserte mellommenneskelige forhold å gjøre. På mindre steder fremheves slike ofte meget sterkt, og en er nødt til å ta hensyn til at de eksisterer. Det som notatet imidlertid tar opp som hovedproblem, og som ikke er til å komme forbi, er at en viss strukturendring kommer næringen ikke utenom. Hovedårsaken er at lønnsomheten er for dårlig og at resten av samfunnet ganske enkelt ikke er villig til å betale fiskerisektoren en stadig økende støtte. Imidlertid bør denne strukturendring skje meget forsiktig, og årsakene til dette er flere. Mangel pa informasjon For det første bør en erkjenne at en mangler informasjon om forholdene slik de er og slik de henger sammen i dag. Denne usikkerheten,er enda større for forholdene slik de vil bli i fremtiden. i Problemnotatet ser en et skremmende eksempel på dette hva angår markedsvurderinger. Uten å vite når notatet ble skrevet, kan en imidlertid nå si at beskrivelsen av markedsforholdene for Ironvensjoneile produkt er mer eller mindre gal. SaltfisWklippfiskeksporten økte med 10 prosent i fjor. For å oppfylle kontrakter med Nigeria på terrfisk måtte det importeres fisk fra Island. Større tørrfiskeksport enn i fjor, må en helt tilbake til 1966 for å finne ( tonn mot tonn). Det er også klart at at en slik produksjons/eksportsammensetning fikk en ikke i en tid med knapphet på råstoff hvis den ikke var lønnsom. En bør også ha klart for seg at svært ofte er filetindustrien ute av stand til å konkurrere med konvensjonell produksjon om råstoffet, et forhold som ofte endres/skjules ved pristiiskudd. Markedsferingen Det markedsføringsarbeid som det norske gjennomsnittsfirma gjør i utlandet, er ikke til å imponeres over. Dette gjelder i høyeste grad også for firmaene i fiskebransjen. En fransk dr. i fiskeriøkonomi sa her om dagen at vi nordmenn fortjente betegnelsen navlebeskuere, og han har høyst sannsynlig rett heldigvis. Heldigvis fordi vi dermed har et stort potensiale og bare vi retter nakken, rører på oss og stiiler spørsmål til verden omkring, vil det vise seg at vi har muligheter som det bare er opp til oss selv å utnytte. Dog må det på 170 F. G. nr mars i980

15 pekes at de tollsatsene vi møter for våre fiskeprodukt. mange ganger gjør det umulig å selge norske produkt. Svært ofte gjelder dette arbeidskrevende produkt som kunne gitt mange og sikre arbeidsplasser. I denne sammenheng kan vel ikke myndighetene roses for å ha spilt sikre kort for godt. Både er oljeselskap fra de aktuelle markedsland sluppet til på norsk sokkel uten tollkompensasjon for fiskerinæring, og også har de større kvoter i våre farvann enn vi i deres uten at det synes å være tenkt på å kjøpslå om tolltariffene. Tollproblemet bortfotfciarer imidlertid ikke at vi er for lite opptatt av hvordan vi kan få mest igjen for fiskeproduktene våre produkter som i fjor nådde en verdi på nesten 5 miiiiarder kroner. En høyst realistisk forbedring på 10 prosent utgjør følgelig bortimot en halv milliard kroner. Strukturen på eksportleddet er oftest diskutert. Men det hjelper lite om strukturen er sånn eller slik, hvis ikke de forskjellige organisasjonerlbedrifter har profesjonelle mennesker som behersker sitt fag eksportmarkedsføring av fiskeprodukter, og som også er besjelet av viljen til å selge. A opparbeide profesjonalisme krever systematisk arbeid og ressurser utover det som trengs i det daglige arbeid. Det er derfor lite trolig at alle småbedrifter vi har i dag vil kunne klare dette, hvis de ikke deltar l en eller annen form for samarbeid. Faren med å bygge opp omstendelige samarbeidsorganisasjoner, er at disse før eller siden vil stivne. Ifølge all teori (Og praksis?) bllr det etterhvert mer et spørsmål om de mennesker som skal ansetteslvelges vet å føre den riktige,, politikk heller enn om de er de dyktigste fagfolk. Organisasjonenes hovedoppgave går over til å bl1 politikk istedenfor konstruktivt fagarbeld, hvordan disse problemene best kan løses, bør imidlertid eksportørene selv være de nærmeste til å vite og til å ta avgjørelse om. Erkjennelsen av at det er mulig å oppnå bedre resultat enn det v1 gjør i dag, må være utgangspunktet. Å utvikle profesjonister er ikke noe hokuspokus, men det fordres en smule satsing av såvel myndigheter som næringen selv. Utdanning og forskning En er i den senere tid blitt klar over at fagutdannelsen i fiskeindustrien står langt tilbake å ønske. Det er snakk om en mangel på flere hundre utdannlngsplasser. For en tid tilbake gjorde jeg en sammenligning mellom antall elever under fagutdannelse for flskeindustrien og for resten av Norge Bruttoproduktet i fiskeindustrien (iandanlegg) kan for 1977 grovt settes til ca. 2 mrd. kr. (forskjell mellom førstehåndsverdi og salgsverdi) mens Bruttonasjonalprodukt var ca. 170 mrd. På fagskolen for fiskeindustrien var det ca. 50 elever, mens ca ungdommer gikk på yrkesskoler samme år. Fiskeindustrien kommer ut med et forholdstall som er 20 ganger dår ligere enn.resten av Norge>>. Kommentarer er i grunnen overflødige. Men en sitter igjen med spørsmålet:.hvordan har en slik nesten fullstendig neglisjering av grunn ormlærinaen kunnet foreaå så lenge?.. For 810 år siden begynte man en bevisst utvikling av høyere fiskeriutdanning og fiskeriteknologisk forskning. Det er klart at det tar relativt lang tid før en kan høste frukter av denne satsingen. Miljø skal skapes og ekspertise må opparbeldes. Dette gjelder både forskning og utdanning. Innenfor utdanning gjelder den selvfølgeiige ting at det tar tid fra et studium startes og til kandidater ut eksaminere~. Ferske kandidater må dessuten vinne praktisk erfaring før de bllr virkelig verdifulle. For såkalt anvendt forskning gjelder at det tar tid før de resultater som bllr oppnådd under kontrollerte forhold, mer eller mindre i laboratorieskala, blir gjort praktisk anvendbare. På den måten er det kun i det aller siste at en har kunnet begynne å høste de første konkrete gevinster av de anstrengelser som ble påbegynt for nærmere 10 år siden. Olje og fisk Det er lkke mulig å diskutere problemene innen fiskerinæringen uten å skjele til det som skjer på oljesektoren. Uten å bl1 beskyldt for å svartmale, mener jeg l den sammenheng det er grunn til å understreke at torskefiskerlene l år kanskie vil oppleve det vanskeligste år siden krigen. Totaikvoten i Barentshavet er skåret ned til under det halve l løpet av to år. Det påligger også fiskeindustrien store krav til miijøforbedrende Investeringer, noe som forutsetter gode driftsresultat. Dette skjer samtidig som oljeboringen starter opp utenfor Nord Norge. Så mye mer som petroleumsprodukter i dag seiges til en pris som er uten sammenheng med produksjonskostnadene, vil fiskerinæringen med de tolibarrierer som denne svært ofte støter mot, l tillegg til råstoffproblemet, måtte kjempe en ulik kamp om arbeidstagerne. I og for seg er det lkke noe tragisk i at enkelte bransjer må gi tapt overfor andre som er mer lønnsomme, det er en utvikling som alltid har skjedd og som alltid vil komme til å skje. Det er imidlertid flere forhold som gjør utviklingen som vi nå kan vente i NordNorge, så betenkelig: Første ankepunkt er at den ytterst dårlige sikkerheten burde være god nok grunn til lkke å starte oljeboring. Dessuten viser de tap fiskerne l Nordsjøen har lidd p.g.a. oljevlrksomheten, at myndighetene ikke er rede til å ta konsekvensen av forsøplingen som skjer og gi fiskerne den kompensasjon de har krav på. Grunn nr. to er at Norges ekonomi ikke tåler noen ytterligere økning av oljevlrksomheten. Tross alt er det lkke oljen, men resten av vårt produksjonsliv som står for ca. 85 prosent av verdiskapning i landet og det er klare tegn i tiden på at øket oljeaktivitet vil føre oss tilbake til der v1 var for to tre år siden med rekordstore underskudd på utenriksregnskapet. Dette fordi raskt stigende lønninger gjør det umulig for andre bransjer å konkurrere i tider med depresjon på markedene våre. Det vil fiskerinæringen, som eksporterer prosent av produksjonen, komme til å merke særlig sterkt. Til tross for høye bruttoinntekter fra oljeeksport refereres det nå om dagen til en 0.E.C.D.rapport som slår fast at oljeinntektene ikke vil løse Norges økonomiske problem. TI1 tross for to relativt gode år m.h.t. eksporten i 78 og 79 har vår utenriksgjeld økt l de samme to årene. Til tross for at olje F. G. nr. 5, 13. mars

16 nen vil varp> totalt forandret. D& vil vsre stem behov for olje i fremtiden enn i dag. NordNorge skylder oljen eg hrb~lngsmotoren mye av sln vekt. Like Mgr br'nundreskiftet var det nemlig diwe for fiskere d fremragende hjelpemidler som $v 1 slft med sa! og som ajorde det mulig 6 utnytte kke remursene ril hav8 c@ langs den vmrharde Finnmarks&sten. Hvorfor ska1 m da stille seg SIR at en kan være fri for die am 30 eir? Det fortellw litt Om dagens og franskmenns realisme at de, som es hillstsndig avhengige av energlimpott. har startet fm@k med utvikling av fiskeb$ter som delvis skal bruke seil Sem fremdrit&middel. l3 fjerde punkt er kommet Idart frem i den senere tid: Muli<theten er t11 stede for at v&en Iglen vil bli brukt i vert land og i vare favvann. Hvem vil $&a seg Ci for til havs mot evmtueile rak6ltangrep mikoen fet en blowaut, som 1 teorien er mrz s6 Ilten r fredstid# vfr I en krigssituasjon ake sikat en nesten med slkkerhei kan si at Bn, og hekt flere store og langvarige oreut811pp vil sitie. Behever vi fi lilke fislkoen med flere horehull? Imldlertld fei1 vi h&pe ei vi kan unnga' en væpnet Wnflikt l Euf0p.a. <"I da er det de mlndre dramatiske ig m den eitlige staten n@ igen W, som e?he. e+ debattens Qtfgbortng utuntar WordNbrp vti &m til tekf~iierlngmkt i fbk&nærwe& hevder &wjnpendiat Wefncir Mmen. og gassekspotteg var ctohbelf sti stw I ianuar i eir som l januar i fjor. var Imporkn starre, og VI har fortsatt underskudd p8 handelsbalansen. Og det blir Wgelig ingenting Igjen til Il nettbetale den gjeld sum forfaller* hvilket illsier at vi mb ra opp ny9 Iein. En Bedje grcrnn fil at oljen mntn vtdere ber fb ligge i freded er at enhver serl& eksperi som menet B vite noe om emnei hw&r at oljeforskomstene som finnes, i hovedsak vil være oppbrukt l lepet av sekstisytti &r. Pragnoser så IanQt Inn i tremtiden bw seih&geitg behandles med skepsib, men at W n4 er oileselskffpenes me* ning at def PLider knapphet pei enargl leses tydelig uf av den p* stlgning som skfer p6 oljen, Et argument som hiare@ fra mange hoed, ar atit v1 kan Ikke asitte P& oljene n&r det er oljemangel l *rdon. N& kan imidkrtid enhver fbi kj0pe ai3 mye olfe han matte ainske, om enn prlsen er hy. Om l0 Br mener de flmte at denne situzsjo Sr@e fil nasrlngen For B oppretth~lde virksomheten i fiskerinawmgen ug de samtunn sm avhenger av denne, i qnsket utstrelnttng, er det i dag nedvendog med dlrekk statstilskudd til nasringen, 1 HovedBvtalen mellom Norgm Fiskarlag og Siaten fra W 4 *r d@ en uttalt mtilsettmg 6 gjmb næringen uavhengig av steitaittptmidler. i perioden 1@767B utgjorde stafsstmen gjennommittjig 17 aire av hver krone mm ble heiait tll fisker for levert fisk, (Dermed ikke eagt at det bwe er fiskerne som nyter godt av statten> Om dette ev mye IKe hai mindre betydning. Det sbm har betydning, er st stbtebetepef er Ilte nok til at det er muiig B kvitte seg med itet. Vi biarr teff og sleir ORerem under den mbl&tlng at ettet 112 F. O. nr OMIB

17 en viss tid fem til syv år skal vi greie oss uten disse 17 ørene. Hvordan skal en kunne nå frem til dette målet? 1. En viss forsiktig strukturendring vil tvinge seg frem. Oppdrettskonsesjoner vil i stor grad kunne brukes til å opprettholde det ønskede spredte bosetningsmønster. Ved siden av oljeboring er vel fornuftig drevet lakseoppdrett den mest Iennsomme virksomhet som kan drives i Nord Norge. Lakseoppdrett er imidlertid langt mindre risikofylt og går an å drive i liten skala, noe som passer for nordnorske forhold. 2. Vi vil være avhengig av å satse på grunnutdanning og satse mer på høyere utdannelselforskning. Mens grunnutdanningen fremdeles er på fosterstadiet svangerskapet har vart usedvanlig lenge har den andre sektoren eiså vidt begynt å trå sine barnesko, ' ' men det er et hav av tid til vi har tatt igjen landbruket. 3. På produksjonssiden vil det være svært vanskelig å oppnå lønnsomhet dersom en ikke ser næringens nære tilknytning til naturens svingninger, og øker og minker arbeidsinnsatsen i takt med disse. I motsetning til det som står i Problemnotatet har jeg det inntrykk at det flskeindustriarbeiderne først og fremst vil, ikke er å arbeide 40 timer hver uke, men å være sikret en stabil årsinntekt. Kan en rennonsere noe på det første kravet, vil det være ulike mye lettere å oppnå hovedmålet nemlig sikker årsinntekt. Det skulle ikke være nødvendig å gå utover de normer som er fastsatt l arbeidsmiljøloven, men de unntak som der gjøres for sesongpreget virksomhet. må kunne benyttes. I oljeproduksjon, som er helkontinueriig, og slett ikke sesongpreget, har en gitt langt videre dlspensasjoner for arbeidstid enn det som arbeidsmiljøloven Igger opp til. 5. Hvis oljeboringen starter nå, vil det etter mitt skjønn måtte bety ulivssår for næringen. Imidlertid vil behovet for hydrokarboner før eller siden bli så stort at en en boring vil bli igangsattt. Da må det imidlertid være et uomgjengelig krav at næring som kompensasjon, uten tollhindringer, får adgang til markedene i de land som er interessert i oljen på vår sokkel. I dag viser en rekke produkter seg umulig å selge p.g.a. toilbarrieren. I konkurranse med oljeboringen, vil vi ikke ha råd til å fortsette en så ulik konkurranse. Det er å håpe at de ansvarlige i næringens organisasjoner støtter opp om fiskeristatsråd og fiskeridiiektør l deres bestrebelser på å sikre fremtiden for næringen. Flertallet i Det norske Storting synes p& ingen måte å være klar over hvilke avgjørende beslutninger som nå skal tas, og det er for lettvindt bare å spille ballen over til dette. Min konklusjon må bli at det er grunn til å se optimistisk på næringens fremtid forutsatt at myndighetene griper problemene ved roten, og ikke ferer en politikk som består i å lappe sammen gamle skavanker. Med hensyn til de mer eller mindre akutte problem som en i dag gjennomlever, så lar disse seg løse, men nødvendige pusterom må bli gitt. Når en i alle år har manglet politisk vilje til å analysere næringens problemer, er det urimelig at det over natten settes knallharde krav til omstilling. Trålløyve til Myre Fiskeridirektøren har gitt Rolf Vottestad, Myre tillatelse til B drive trålfiske med mls.fredrik Arntzen N46Ø på 64,68 ERT. Tillatelsen gjelder fiske etter lodde og poiartorsk, samt etter kolmule vest av Omeridianen og øst av Omeridianen nord for 64ON. Fartøyet er bygd i «Klausen Sr.» til Skulbrut Fiskeridirektøren har gitt Kurt Solstad, 8375 Skulbru, tillatelse til å kjope m/s <<Klausen Senior. N Fartøyet er på 52 fot og 25 ERT, og nåværende eiere er Helmer Kiausen mfl., Myre. Loddeannlegg i Båtsfjord Fiskeridirektøren har godkjent anlegget til Trygve Nilsen, Båtsfjord, for pakking og fiysing av lodde. Godkjenningen gjelder fram til Dersom det ønskes videre godkjenning, må det sendes inn tegninger og tekniske data for anlegget. Anlegget får registreringsnummer F168, under avdeling 3c. Samtidig strykes H. Richardsen NS, Båtsfjord, i registeret. Kvart Bøgutt til salgs... Fiskeridirektøren har gitt Erling Ingebrigtsen. Svein Willumsen og Tore Klausen, Bø i Vesterålen, tiiiateise til å erhverve eiendomsretten til 114part i m/s <<Bøutten. N1460. Fartøyet er på 65,3 fot og 36,40 BRT; bie bygd i 1951 og ombygd syv år senere. Trålkonsesjon til «Nordholm» Geir Holm, Båtsfjord, har fått innvilget en søknad om tillatelse til å drive trålfiske med mls.nordhalm F1ED. Tillatelsen gjelder ikke for fiske med trål etter industrifisk i Nordsjøen innenfor området øst av Omeridianen og syd for 64ON. Fartøyet er på 149 ERT; ble bygd i 1968 og ombygd i 74. skai i Br sette i gang forseksfiske med sei og torskegarn i Nordsjoen i Norsk økonomisk sone. En tar sikte på 3 perioder 8 1 måned (100 fots båt), 2 perioder i sorlige del og 1 periode i nordlige del. Fiskere med enske om å f& undersokt spesielle fiskeplasser og tii bestemte årstider, ber en om B ta kontakt med NordsjeulvalgetlFlskerIdlrekloratet ( linje 494) eller liskertsjefenelretllednlngstjenesten. F. G. nr mars

18 Fiskeridirektoratet står fast' p& påstanden om utkast av småfisk I et brev fra Flskerldlrektoratet tlf Norske TrAlrederlers Forening lastholder dlrektoratel piistanden om at det loreghr utkast av sm81lsk fra trhlerne. Pd grunnlag av de undersekelser som er glor1 og de drellinger som en har hal med HavlorsknlngainstltuIleL (Inner FIakerldIrektoralet at det var 111 slrekkelig grunnlag for den meldingen som ble sendt ul 15. tebruar om utkast av smdflsk. Gjennom et særlig surveyprogram i febri#ar/mars har Fiskeridirektoratets' havforskningsinstitutt de senere årene klarlagt fordelingen av ungtorsk på bankene utenfor Finnmark og beskrevet størrelsesammensetningen av fisken. I fjor førte denne kartleggingen til etableringen av en vernesone med fiskeforbud på bankene utenfor Finnmark l apriilmai. Resultatene av årets undersekelser viser at ungtorsken er konsentrert langs kysten og på bankene utenfor Finnmark i et enda mindre område enn i fjor. Undersøkelsene er ennå ikke avsluttet, men en rekke prøver fra de områder hvor fisken er konsentrert viser store innslag av småfisk, i de fleste prever mer enn 50 prosent av fisk mindre enn 50 cm i lengde. Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt har data fra tidligere år om utkast av småfisk under fiske i ungfiskområder. For å søke fastslått om og i hvilken utstrekning dette forhold var gjeldende i år, ba Havforskningsinstituttet tråleren.befrål Ill.. som brukes som prøvetakingsfartøy l instituttets undersøkelser. gjennomføre et fiske med kommersiell trål og kommersiell produksjon til konsumformål. Fra fire slike hal foretatt ble utkastet ca. 27 prosent av fisk i antall tilsvarende 18 prosent i vekt. Hovedtyngden av fisken som ble kastet var av stmrelse 4044 cm. heter det i brevet til trålrederlforeningen. Størrelsen av fisken som ble fanget i disse forsekene var svært lik fiskestørrelsen over et betydelig område langs Finnmarkskysten, noe som er vist ved videre undersøkelser med %Bøtrål I IIw og *G. O. Sarsn Fiskestørrelsen fra kommersielle trålere blir målt ved landing i forskjellige havner. Slike målinger har Havforskningsinstituttet fra landinger fra 4 fartøyer fra den midtre del av undersekelsesområdet, Selebankområdet, fra fangster tatt i siste halvdel av januar. Landingene fra disse farteyene ble tilfeldig plukket ut fordi de hadde rapportert fiske i det aktuelle området i den tilnærmet samme tidsperiode. Fisk av størrelse cm fore kommer knapt i disse landingene. Det samme er tilfelle i målinger fra 4 landinger tatt i januar og fram til fra området den østlige del av Nordkappbanken. En slik sammenlikning mellom landinger og fiskens sterrelsessammensetning undersekt på feltet er etter vår mening en påvisning av at det må forekomme utkast eller bruk av deler av fangsten til annet enn konsumformål. Det er og& den eneste praktiske m&te å underseke denne saken på. Fiskeridirekteren presiserer at det som i denne sammenheng blir kalt småfisk i det alt overveiende er fisk som er over det lovlige minstemålet på 39 cm, men under 50 cm. Thorkild Gran & Svend Heiselbergs Samlecentral Hanstholm Tlf. (07) SV. Helselberg privat (07) * Th, Grnn prlvat (07) Alt flak modtages og sorteres dsgnet rundt Afregnfngerne udbetales eller sender strokr efter auktfonen P& alle måder vil vi besbræbe os p6 at yde jer den bedste service Leie av snurper til sildemerking Til merking av sild p& strekningen HordalandLofoten l Ilden ensker Fiskerldirekteren ti leie en sildesnurper p6 ca fot med mannskap, notbruk, lettbit og utstyr for 18ssatting av sild. Tre personer fra Havforskningsinstituttet skal delta p& toktet. Det forutsettes at mannskapet er behjelpelig med merking. Skriftlig tilbud med opplysninger om fartoy, mannskapsstpirrelse. lugarplasser. sonar. ekkoloddutstyr. notbruk m.m. og ieleforlangende basert på fri olje sendes Fiskeridlrekteren, postbokb 186, 5001 Bergen. Innen 24. mars d.*. A 174 F. G. nr. 6, 13. mars 1980

19 + 10 % av den lastekapasitet som overstiger 6000 hl inntil 100W hl og + 5 % av den lastekapasitet som overstiger hi. Fartoyets samlede kvote for hele vinterioddesesongen finnes ved å multiplisere den kvote (basiskvote) som fremkommer etter nevnte fordelingsnøkkel med den faktor en får ved & dele totalkvoten for snurpere med summen av disse forskrifter eller bestemmelser gitt i medhold av forskriftene. 9. Fiskeridlrekteren kan gl nærmere forskifter om gjennomfaring og utfylling av regiene i disse forskrifter. Uaktsom eller forsettlig overtredelse FORSKRIFTER OM REGULERING av disse forskrifter straffes med bater AV VINTERLODDEFISKET alle deltagende farto~ers basiskvob. i henhold til lov av 17. jutii 1955 I medhold av 10. loa og 10b i lov av om saltvannsfiskerlene, 13 i lov av 16. juni 1972 om regulering av delta 4, 20. april 1951 om fiske med Id1 og 5 11 gelsen i fisket, jfr. kgl. res. av 6. sep Ingen kan levere større fangstmengde l lov av 16. junl 1972 om regulerlng av tember 1972, 5 t lov av 20. april 1951 pr. tur enn det som er fastsatt i ved deltagelsen i fisket. om fiske med tral. jfr. kgl. res. av 11. ja kommende fartays konvensjonsvllk&r nuar 1974, og 5 4 i lov av 17. juni eller fastsatt l medhold av annet og B 11. har Fiskeridepartementet den 9. januar tredje ledd i denne Paragraf. På Siste Disse forskrifter trer i kraft straks. med endringer 13. og 18. februar 1980 tur kan fartoyer likevel innen rammen Samtidig oppheves Flskerldepartebestemt: av sin totale kvote ta Inntil 1 OW hl mer mentets forskrifter av 14. desember enn den fastsatte lastekapasiteten. 1. Lasfekapasiteten for tralere og snur ket Det er forbudt å fiske lodde I det penotlartoyer under 90 fot 1.1. som deltar nordøstlige Attanterhav Qst for 0' 09 l vinterioddefisket, fastsettes av Fiskeri 1979 om regulering av vlnterloddefis i Barentshavet. direktøren på grunnlag av stersfe le Uten hinder av forbudet 1 forste ledd verte enkeltfangst av enten lodde, øyekan det fra 28. januar 1980 fiskes på1 eller tobls i et av årene 1977, 1978 J, 26,6, hl lodde. Av totalkvantumet og avsettes hl til fartøyer som Fiskeridlrektøren fastsetter lastekapa FISKERIDEPARTEfisker med snurwnot hl sitetan for fartoy under Q0 fot 1.1. som MENTETS AV til fartoyer som fisker med trål. ikke har deltatt i fiske som nevnt l fore OKTOBER 1979 OM gående ledd på basis av beregnet vo FOR 5 2. lum av fartoyeh lasterom. Fiskeridirektøren bemyndiges tli å MASKEVIDDE FOR FANGST AV FISK fastsetie forbud mot loddeflske i nær OG SILD MED ENDRINGER AV mere avgrensede deler av norsk ako JANUAR 1980 nomisk sone, dersom bestandsmessig Det kvantum som det enkelte farby hensyn tilsier det. er gitt tillatelse til & flske kan Ikke wer I 6 nr. i Ovennevnte forskriner føres til annet fartay. (jfr, Melding fra Fiskeridirektøren J. Hl80) skal fiskeslaget tobls inkluderes. 3. Av det i 1 fastsatte kvantum kan Etter rettelse skal 6 6 nr. 1 lyde (ref 6. telsen er understreket): fartoyer som fisker med ikke liske Ingen kan delta l fisket uten å vare l det mer enn følgende kvanta: område som er pameldt til Feltslldfiskernes Salgslag. l nr. og kan snurrevad, 'Om ikke har påbegynt fiske 1. Trålere med lastekapasitet trål eller annen not som slepes gjennom innen 3. mars 1980 vil Ikke kunne delta med mindre maskevidde enn beunder 1000 hl hl i f$ket, stemt I g l brukes og has ombord un 2. Trålere med lastekapasitet bemyndiges "l i der fiske etter makrell. sild, sildertet mellom 10W og 1499 hl 7000 hl speslelle'tllfelle & gjere unntak fra belodde, lohls,sil), øyepal, smelt, 3. TrIilere med lastekapasitet slemmelsen I annet ledd. ål, fjesing, kolmule. hestmakrell (taggmellom OQ 1999 hi 8000 hl Fiskerldlrekbren bemyndiges videre makrell), polartorsk (ismort) og makrell 4. TrBlere med lastekapasitet til a eventueiie udisponerte gjedde på betingelse av at maskevidden 2 MM hl og over hl kvanta fortrinnsvis for konsumform81. l fiskeposen er enn 50 mm og ikke mindre enn 16 mm, og at red Det i Q 1 fastsatte kvantum til far 7. skapene Ikke brukes til fangst av andre tsyer som fisker med snurpenot forde Det er forbudt å fiske eller beholde fiskearter og at fisk som er under fasti& av Flskeridlrektøren pa de enkelte Om bord bodde som Ikke har en lengde satt minstemal, jfr. 8, og som matte fartayer etter følgende fordelingsnpik På minsf cm. Uten hinder av dette komme med l fangsten, straks kastes kel: forbud kan Inntil 15 prosent I antall av over bord. I tiden 1. mare til 1. novemhver landing bestå av undermhls lodde. ber er det under toblsfiske tillatt A hl f 40 % av godkjent lastekapa bruke tr&l med mindre maskevidde enn sitet inntil 4 OM) hl mm." + 20 % av den lastekapasltet som Det er forbudt å før ei land eller omoverstiger 4000 hl lnntll 6000 hl sette lodde som er fisket l strid med F. G. nr. 5, 13. mars

20 FORSKRIFTER OM OPPGAVEPLIKT FOR FARTØY SOM FISKER REKER MED TRAL i medhold av Fiskeridepartementets forskrifter av 23. februar 1973 om avgivelse av data til fiskeristatistiske formbi har Fiskeridirekteren den 25. februar 1980 bestemt: 5 1 Disse forskriftei' gjelder fartey på 50 ERT. og derover n&r de driver fiske med tr&i etter reker og fartey under 50 ERT. når de drive' tiske med trai etter reker utenfor 12 n.mil av grunnlinjene p& norskekysten. 5 2 Fartøy skal ha om bord og føre fangstdagbok utarbeidet av Fiskeridirektoratet ("Fangstdagbok for tralere og snurperen). Fangstdagboka skal føres i samsvar med de retningslinjer som er inntatt ferst i boka. 5 3 Kopi av fangstdagboka skai sendes Fiskeridirektoratet umiddelbart etter endt tur. 5 4 Disse forskrifter trer i kraft straks. I. Hcrn '27'4 N 2. Asbueai iif... 66'08'1 N 3. Sigiuncs '9 N 4. Fl'latey '3 N 5. Lagey... 66O17'8 N 6. Raudinupur '7 N 7. Riistangi... 66'32'3 N 8. Hiannliafnartangi... 66'32'2 N Y. Langanes... 6b02Y7 N 10. Glettinganes... 65'30'5 N 11. Nordfjar8arhorn... 65'10'0 N 12. Gerpir... 6S004'7 N 13. Holmar '9 N 14. Sctuskei... 64'57'7 N 15. ~vuisasker '1 N 16. i'stibotii... 64'35'2 N 17. Selsker... 64"32'8 N 18. Hvitingar... 64'23'9 N 19. Stokksnes... 64"14'1 N 20. Hrollaugseyjajar... 64'01'7 N 21. Tvisker '7 N 22. Ingolfsh6f6i... 63"47'8 N 23. Hvalsiki... 63"14'1 N 24. i\~ie8allandssaiidur I... 63'32'4 N 23. AIePlallandssandur Il... 63'30'6 N 26. Myrnafaiigi '4 N 27. Kstlutangi '4 N 28. Lundadiangur '5 N 29. Surtsey '7 N 30. Eideyjardrangai... 63'43'8 N 31. Geitfugladrangur... 63'40'7 N 32. Skalasnagi... 64"51'3 N 33. Bjargtangar '2 N 34. Kopanes S048'4 N 35. Biir8i... 66'03'7 N 36. Stiaumnes... 66"25'7 N 37. Kogur... 66'28'3 N 38. Horn '9 N Farley p& 50 ERT. og derover som har tillatelse til å drive fiske med trbi etter reker vil bll, tilsendt fangstdagbok sammen med disse forskriftene. Farteyene under 50 ERT. m& selv skaffe seg boka ved & henvende seg til Fiskerlsjefen eller til Fiskeridirektoratet. Ved utskrevet fangstdagbok fås nye eksemplarer ved henveniedse ttl Fiskerisjefen eller Fiskeridirektoratet. ISLANDSK TERRITORIALFARVANN OG OKONOMISKE SONE Etter Islandsk lov nr. 41 av 1. juni 1979, vedrerende Islands sjøterritorium. økonomiske sone og kontinentalsokkel skal territorialgrensen utenfor Island trekkes 12 nautiske mil utenfor grunnlinjene trukket mellom felgende punkter: Grensen skal trekkes 12 nautiske mil ut i sleen fra laveste vannstand p& Kolbelnsey (67"08'9 N 18"41'3 V). Hvalbakur (64O35'8 N 13O16'6 V) og Grimsey fra dens ytterste odder og skjær. E" nautisk mil utgjør meter. Etter samme lov skal den økonomiske sone rundt isiand trekkes 200 nautiske mil utenfor de nevnte grunnlinjene. Hvor avstanden mellom den færeyske og grenlandske grunnlinje på den ene side og den islandske p& den andre er mindre enn 400 nautiske mil skai grensen for den ekonomiske sone ferge midtiinjen. Fiske av utenlandske farteyer i Islands ekonomiske sone kan Ikke linne sted uten etter tillatelse fra islandske myndigheter. UTVIDELSE AV FREDNINGSTIDEN FOR KVEITE, JFR. FISKERI DIREKTØRENS MELDING J. 182/79 I medhold av g 4 i lov av 17. juni 1955 om saitvannsfiskeriene og Kgl. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 26. februar 1980 be Stemt: Forbudet mot fangst av kveite med garn, tr&l, snurrevad eller andre bundne redskaper i g 8 i Kronprinsregentens resolusjon av 22. desember 1955 om saltvannsfiskeriene. endret ved Fiskeridepartementets forskrift av 6. november skal ikke gjelde I tidsrommet 1. iil og med 31. mars Etter dette vil 5 8 i Kronprlnsregentens resolusjon av 22. desember 1955, bestemmelser om saltvannsfiskeriene. fra og med 1. april 1980 lyde slik: 176 F. G. nr mars i980