Til Formannskap og Kommunestyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til Formannskap og Kommunestyre"

Transkript

1 Vedtatt enstemmig i Formannskapet Vedtatt enstemmig i Kommunestyret Til Formannskap og Kommunestyre Styringsgruppa for landbruksplan legger med dette fram sin innstilling. Styringsgruppa ble oppnevnt av kommunestyre den Mandatet som ble gitt var å gjennomføre landbruksplanarbeidet i løpet av 2002 med Teknisk- og Landbruksetaten som sekretariat. Styringsgruppa oppnevnte den seks arbeidsgrupper som har lagt grunnlaget for landbruksplan. 30 personer har deltatt i gruppene hvorav 19 gardbrukere. I tillegg har 5 ansatte fra kommunen vært sekretærer for arbeidsgruppene. Landbruksøkonom og forskningssjef i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning Håkon Romarheim, har utarbeidet en utredning om primærnæringenes bidrag til sysselsetting og økonomi i Alstahaug. Styringsgruppas leder og sekretær har vært formannskapsmedlem Annie Marskar Henriksen og sektorleder landbruk Hans Løvmo. Mange utenom arbeidsgruppene og styringsgruppa har gitt verdifulle bidrag og styringsgruppa takker disse. Ingen nevnt ingen glemt. Alstahaug den, 5 desember 2002 Annie Marskar Henriksen Leder Bjarne Herigstad/Arnt Hugo Pedersen Alstahaug Bondelag Finn Grønnevik Herøy og Alstahaug Saualslag Håkon Sund Planteforsk Tjøtta Fagsenter Tore Hov Alstahaug Planteskole Oddvar Brastad Alstahaug kommune Næringsutvalget Elin Bjørnvold Skulstad Mindland Bondelag Reidar Meisfjord Ytre Helgeland Skogeierlag Helge Øksendal TINE Nord-Norge Marit Dyrhaug Midt-Helgeland Forsøksring Spesialkonsulent Gunnar Breimo Alstahaug kommune Teknisk sjef Arve Berg Alstahaug kommune Hans Løvmo Alstahaug kommune 1

2 i INNHOLD INNLEDNING Hvorfor landbruksplan 3 Visjon 3 Arbeidsform og arbeidsopplegg 3-4 Planprosess 4-5 Lokal landbrukspolitikk 6 LANDBRUKETS BIDRAG I DEN LOKALE ØKONOMIEN Sysselsetting og inntekt i Alstahaug med særlig vekt på primærnæringene 7-9 BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV Status Hovedmål og handlingsplan 18 TRADISJONELL JORDBRUKSPRODUKSJON OG TILLEGGSNÆRINGER Status Hovedmål og handlingsplan SKOG OG UTMARKSNÆRING Status Hovedmål og handlingsplan 31 KULTURLANDSKAP, BEITEBRUK OG MILJØGODER Status Hovedmål og handlingsplan 44 REKRUTTERING, VELFERDSORDNINGER, ETTER- OG VIDEREUTDANNING BØNDER Status Hovedmål og handlingsplan 48 FORVALTNINGS- OG VEILEDNINGSTJENESTENE Status Hovedmål og handlingsplan 55 VEDLEGG I. Vurdering av sysselsetting og inntekt i Alstahaug kommune med særlig vekt på primærnæringene v/ Håkon Romarheim Høringsinstanser 72 2

3 INNLEDNING HVORFOR LANDBRUKSPLAN I St. melding nr. 19 "Om norsk landbruk og matvareproduksjon" ( ), oppfordres landets kommuner til å utarbeide en lokal sektorplan for landbruket. Alstahaug kommune ønsker ved landbruksplanarbeidet: Få bedre innsikt i landbrukets betydning i den lokale økonomien, areal- og ressursbruk og få et grunnlag for å definere framtidige mål for utviklingen av landbruket som næring. Sette sitt preg på landbrukspolitikken ved å bruke det kommunale handlingsrom. Heve status for landbruket og sette landbruket på dagsorden. Øke verdiskapingen. Gi føringer i forhold til hvordan kommunen som landbruksmyndighet skal forvalte juridiske og økonomiske virkemidler. Få landbruket bedre med i den helhetlige kommunale planleggingen. VISJON Visjon som er valgt for landbruksplan og som er førende for det videre arbeidet med utviklingen av Alstahauglandbruket, er utdrag av visjon for "Kommuneplan Samfunnsutvikling kommunens virksomhet": " I år 2010 skal innbyggerne i Alstahaug oppleve at: Alstahaug kommune har bevart og videreutviklet sitt tosidige særpreg: -Med Sandnessjøen som regionsenter på ytre Helgeland. -Som distrikts og landbrukskommune. Kommunen har beholdt sin posisjon som en av de fremste landbrukskommunene i Nordland, med et vakkert kulturlandskap, og hvor landbruk og landbrukstilknyttet næring, samt fiske og oppdrett holdes i hevd og stimuleres til nyutvikling." ARBEIDSFORM OG ARBEIDSOPPLEGG Innledningsvis i landbruksplanprosessen ble det drøftet 2 alternative arbeidsformer. Et alternativ var å ansette egen prosjektmedarbeider som arbeidet med landbruksplan på heltid. Alternativ 2 var å involvere flest mulig både fra næringa og fra landbrukets veilednings- og forvaltningstjeneste direkte i utarbeidelsen av plan. Alternativ 2 ble valgt pga at flest i ettertid vil føle eierskap til landbruksplan ved deltagelse i utformingen av planen. Likeså at selve planprosessen vurderes som like viktig som det endelige "papirprodukt". Når mange deltar i meningsbrytninger gir dette håp om utvikling, ei god utvikling til beste for primærnæringene i Alstahaug. Styringsgruppa har bestått av 12 medlemmer. Faglag, landbruksorganisasjoner og det kommunale styringssystem har vært representert med 4 medlemmer hver. 6 medlemmer fra styringsgruppa har ledet hver sin arbeids- og temagruppe som har lagt grunnlaget for landbruksplan. Parallelt med arbeidet til arbeidsgruppene har en av nestorene nasjonalt innen regionaløkonomisk analyse med vekt på primærnæringene Håkon Romarheim, vært engasjert for å vurdere primærnæringens bidrag til sysselsetting og økonomi i Alstahaug. 3

4 Arbeids- og temagruppene har vært sammensatt som følger: Bruksstruktur, arealbruk, jord- og konsesjonslov Ringleder Marit Dyrhaug, Tjørta, Leder Gbr. Rolf Vollan, Mindland Gbr. Oddvar Brastad, Husmo Gbr. Trond Dimmeldal, Stokka Gbr. Svein Åsen, Breimo Rådgiver Ernst Eliassen, Sandnessjøen Sektorleder landbruk Hans Løvmo, Sekretær Kulturlandskap, beitebruk og miljegoder Gbr. Reidar Meisfjord, Sandnessjøen, Leder Gbr. Finn Grønnevik, Austbø Leder plantforsk Tjøtta Håkon Sund, Sandnessjøen Turistforeningsrep. Kai Simonsen, Sandnessjøen Jeger- og fiskerforeningsrep. Inger Hansen, Offersøya Sandnessjøen Idrettslag. Kate Søvik, Sandnessjøen Landskapsarkitekt Ellen-Karin Kolle, Sekretær Rekruttering, velferdsordninger, etter- og videreutdanning bønder Gbr. Arnt Hugo Pedersen, Sandnessjøen, Leder Gbr. Bodil Hofstad, Søvik Gbr. Elin Bjørnvold Skulstad, Mindland Gbr. Øyvind Knapstad, Søvik Gbr. Toril Ervik, Mindland Rektor Britt Flaatten Andreassen, Søvik Konsulent Rannveig Ulvang, Sekretær Tradisjonell jordbruksproduksjon og tilleggsnæring Gbr. Finn Grønnevik. Austbø, Leder Gbr. Anne Ragnhild Fjelldal, Tjøtta Gbr. og veterinær Erik Jørgensen. Søvik Forstekonsulent Arne Våbenø, Sekretær Skog- og utmarksnæring Planteskolebestyrer Tore Hov, Hamnes, Leder Gbr. Reidar Meisfjord, Sandnessjøen Gbr. John-Egil Karlsen, Austbø Gbr. Karl Ervik, Mindland Skogbrukssjef Ragna-Gunn Bye, Sekretær Forvaltning- og veiledningstjenesten Gbr. Annie M. Henriksen, Austbø, Leder Gbr. Hugo Mørk, Mindland Banksjef Gunnar Arstad, Sandnessjøen Spesialkonsulent Gunnar Breimo, Sandnessjøen Organisasjonskonsulent Helge Øksendal, Tjøtta Sektorleder landbruk Hans Løvmo, Sekretær Arbeids- og temagruppene har oversendt sitt selvstendige arbeid til styringsgruppa, som har koordinert, supplert og satt sammen det hele til en landbruksplan. Landbruksplanens oppbygging følger strukturen planseksjonen i Landbruksdepartemmtet har anbefalt i en veileder fra 1998 (M-0691 B). Dvs at den enkelte kommune velger aktuelle tema med utgangspunkt i lokale forhold. Hvert tema får en statusbeskrivelse, mål og tiltaks-/ handlingsplan. Styringsgruppa har i forslag til formulering av hovedmål og handlingsplan, vektlagt at det viktigste er å få kommunestyrets aksept for at det skal arbeides mot konkrete løsninger, framfor å være veldig detaljert med hensyn til finansiering og hvem som skal ha primæransvaret for å gjennomføre tiltakene. Planen er en sektorplan for ei samlet primærnæring i kommunen og det forutsettes utstrakt samhandling mellom landbrukets forskjellige aktører. Det er ønskelig at landbruksplan har en levetid på 4-8 år og en fbr detaljert plan vil forkorte planens levetid. PLANPROSESS Landbruksplan er en sektorplan som ikke er underlagt samme omfattende behandling som planer etter Plan- og bygningsloven. Landbruksplan vil ikke ha rettsvirkning slik som kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Iflg. Landbruksdepartementet vil det bryte med den allmenne ordningen med kommunen som planmyndighet, hvis en enkelt næring med sin plan skulle kunne binde kommunale myndigheter (LD veileder M-0691 B:5). 4

5 Oversikt for høringsinstanser fremgår av planens vedlegg nr. 2. Kunngjøring om igangsetting av planarbeidet ble meldt den med frist den for å komme med innspill, synspunkter og merknader. Faglag og landbrukets organisasjoner har valgt egne representanter til styrings- og arbeidsgruppene. Alstahaug Bondelag arrangerte møte den hvor sekretær fra styringsgruppa orienterte om landbruksplanarbeidet. Styringsgruppa la plan ut til høring den med frist for merknader den Planteforsk Tjøtta fagsenter, Næringsutvalget i Alstahaug kommune, Felleskjøpet Trondheim avd. Sandnessjøen, Naturressursutvalget i Alstahaug kommune, Nordland Fylkeskommune, Vefsn kommune, Midt Helgeland Forsøksring, Sametinget, Fylkesmannen i Nordland og Reindriftsforvaltningen i Nordland har gitt uttalelse til planen. Styringsgruppa har justert planen i forhold til uttalelser og merknader. I Fylkesmannens uttalelse nevnes det bl.a "Planen gir en meget god oversikt over landbrukets omfang og betydning i kommunen. Faktadelen er grundig og planen er oversiktlig og systematisk oppbygd. Også planprosessen synes å ha vært god ved at mange ulike interesser har vært involvert. Planen er et godt grunnlag for det videre arbeide med å utvikle landbruket i Alstahaug. Erfaring viser at utvikling og omstilling av landbruksnæringen forutsetter et aktivt lokalt tiltaks- og næringsapparat. Statistikken viser således at bruken av SND-midler og andre utviklingsmidler (eks. STILK-midler) er klart størst i de kommuner som disponerer personellressurser til utviklingsretta næringsarbeid. Målsettinger om ei positiv utvikling vil således betinge ressurser til utviklingsarbeid. Det er for øvrig viktig at landbruket er en integrert del av kommunen sin næringssatsing. Dette forutsetter et løpende og tett samarbeid mellom landbruksforvaltning, næringsapparat og ledelse i kommunen." I perioden 7-20 februar 2002 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant gardbrukerne i kommunen. 25 % av brukerne ble trekt ut og spurt om hvor ofte og hvordan de er i kontakt med kommunens landbruksforvaltning. Likeså ble de spurt om hvor fornøyd de er med tjenestene til 12 sentrale veiledningstjenester (Regnskapskontor, Dyrlege, kommunalt landbrukskontor, bank- og finansinstitusjoner, forsøksring, medlemstjenesten TINE, kjøttkontrollen NNS m.fl) og hvordan de mener kommuneledelsen prioriterer landbruket. Svarene som ble avgitt fremgår av statusrapporten til tema- og arbeidsgruppa, "Forvaltningog veiledningstjenestene." Etter at kommunestyre har vedtatt landbruksplan bør planen trykkes og sendes alle eiere av landbrukseiendom i Alstahaug. LOKAL LANDBRUKSPOLITIKK Begrepet landbrukspolitikk er ikke entydig og brukes i forskjellig betydninger. En utbredt oppfatning er at landbrukspolitikken er et statlig anliggende og først og fremst handler om overføringer, lovverk og forhold til handelsavtaler og internasjonale organisasjoner så som WTO, EFTA, GATT og EU m.fl. Dette er en snever oppfatning av begrepet landbrukspolitikk. Ute i kommunen utøves det til daglig landbrukspolitisk virksomhet med stor betydning for de som blir berørt. Både juridisk og økonomisk virkemiddelbruk delegeres i stadig større grad ned på kommunenivå, jfr. 5

6 Stortingsmelding nr , Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingsmelding nr , Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionall og lokalt nivå. Videre er det lokal landbrukspolitikk når Alstahaug kommunestyre f.eks vedtar å selge kommunalt eid skog- og utmarksareal for å styrke driftsgrunnlaget på gardsbruk. Likeså gi kommunal støtte til mjølkekvotekjøp, støtte til drift av forsøksringer og opprettholde god bemanning hos den kommunale landbruksforvaltningen. Dette er noen eksempler på lokal landbrukspolitikk hvor det gis signaler og rammebetingelser ovenfor den største næringa i kommunen. Styringsgruppa mener at utarbeidelse av landbruksplan er en av de viktigste lokale landbrukspolitiske tiltak som er iverksatt og har tillit til at landbruksplan vil føre til en enda mer helhetlig lokal landbrukspolitikk. 6

7 LANDBRUKETS BIDRAG I DEN LOKALE ØKONOMIEN SYSSELSETTING OG INNTEKT I ALSTAHAUG MED SÆRLIG VEKT PÅ PRIMÆRNÆRINGENE (et sammendrag av en utredning som i helhet følger som vedlegg til landbruksplan, jfr. vedlegg 1). Formålet med utredningen er å gi en kort vurdering av primærnæringenes betydning for sysselsetting og inntekt i Alstahaug kommune. I distriktspolitisk sammenheng blir gjerne regionaløkonomiske ringvirkninger trukket inn for å analysere totale inntekts- og sysselsettingsvirkninger av enkeltbedrifter og enkelte næringer. Ved beregning av ringvirkninger blir ofte såkalte kryssløpsanalyser benyttet på kommune- og regionnivå kombinert med economic base modeller. Gjennomføring av en fullstendig kryssløpsanalyse er meget ressurskrevende, og har ikke vært aktuelt ved denne utredningen for Alstahaug kommune. Ved beregningene som er utført for Alstahaug, er det brukt multiplikatorer basert på tidligere undersøkelser i andre kommuner, og skjønnsmessig vurdert utfra forhold som vi vet virker inn på ringvirkningene. SYSSELSETTING Hoveddata for vurdering av sysselsetting totalt og for ulike næringer er skaffet tilveie av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Resultatene viser at i 4. kv. i år 2000 var det 3251 sysselsatte personer som bodde i Alstahaug. Disse fordeler seg på ulike næringer slik som vist i tabell 4.1 Primærnæringene sysselsetter 9,0 %. (Jfr. ca 10 % i Kommuneplan ). Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transport og kommunikasjon har henholdsvis 16,9 og 12,8 % av sysselsettingen, mens offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hele 37,8 %. Tabell 4.2 i utredningen viser sysselsatte i ulike næringer/sektorer i Alstahaug også målt som personer år etter bostedskommune og næring. I-Ier har jeg forsøkt å dele inn total sysselsetting i kommunen i basisvirksomhet og avleda virksomhet. Jfr. omtale under punkt 2.3. En slik inndeling er vanskelig, og bør oppfattes som grove anslag. Som det går fram av tabell 4.2 var 2101 personer i 4 kv 2000 sysselsatt i det som er karakterisert som basisvirksomhet. Det vil si at disse næringene produserer varer og tjenester som også har marked utenfor kommunen, i tillegg til et eventuelt lokalt marked. Den avleda virksomheten, dvs. de virksomhetene som produserer varer og tjenester som blir etterspurt pga. produksjonen i basisvirksomhetene, utgjør totalt 1150 sysselsatte som bor i Alstahaug, og som også utgjør totale ringvirkninger i kommunen. Totalt antall sysselsatte i kommunen er det vi finner som sum under rubrikken "Totale virkninger på sysselsatte" som er summen av sysselsatte i basisvirksomhet og ringvirkninger målt som sysselsatte dvs = Den gjennomsnittlige sysselsettingsmultiplikator kan beregnes slik: 3251/2101 = 1,55. For den enkelte næringssektor kommer tallene for sysselsatte fram slik f.eks for "Jordbruk, skogbruk og fiske"(primærnæringene):292. 1,6 = 467. Ringvirkninger er = 175. INNTEKT Hoveddata for vurdering av inntekt totalt og for ulike næringer er skaffet til veie ved Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlaget er byråets 7

8 selvangivelsesstatistikk for inntektsåret Det nyttes her et inntektsbegrep som er beregnet ut fra selvangivelsen som kalles bruttoinntekt. Total inntekt for Alstahaug kommune er beregnet til millioner kroner. Jeg forutsetter at disse inntektene som bygger på selvangivelsesstatistikken representerer inntektene for kommunen og de ulike næringer. Inntekt fra basisvirksomhet var millioner og inntekt fra avleda virksomhet 421 millioner. Det siste utgjør totale ringvirkninger. Ved fordeling av inntektene på ulike næringer/sektorer er her brukt samme relative fordeling som sysselsettingen viser. Før ringvirkningene er beregnet, har varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transport og kommunikasjon henholdsvis 16,9 og 12,8 % av sysselsettingen, mens offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hele 37,8 %. Som det går fram av beskrivelsen ovenfor, har denne sektoren flere svært omfattende oppgaver. Tabell 4.1 viser at hele 1228 personer var sysselsatt her i år Når beregning av ringvirkningene trekkes inn, vil vi se at næringsstrukturen viser et annet bilde. ENDRINGER I NÆRINGSSTRUKTUR, SYSSELSETTING OG INNTEKT Hvilke endringer i næringsstruktur, sysselsetting og inntekt viser kalkuleringene? I tabell 5.3 har jeg sammenlignet inntekter og utvikling i % av total inntekt før ringvirkninger er beregnet, og etter. Her vil en se at der en inkluderer beregning av ringvirkninger. der viser inntektsfordelingen et helt annet bilde. Noen næringer viser økning, og andre reduksjon. Næringer med relativt stor andel basisvirksomhet, med absolutt stort omfang viser størst positiv endring (Fagerås m.fl.1976:1 1). Vi ser av tabell 5.3 at for primærnæringene økte inntektsandelen fra 9,0 % før beregningene ble tatt inn til 16,2 % etter denne beregningen ble inkludert. Inntekt i % er beregnet slik: (186,1. 100/ = 16,2). Industri og bergverksdrift økte fra 6,5 % til 9,2 %. For varehandel, hotell og restaurantvirksomhet har inntekten blitt redusert fra 16,9 til 12,8 % av total inntekt i kommunen. Som vi ser av følgende tabell utgjorde ringvirkninger av primærnæringene 175 sysselsatte og 82,7 millioner kroner. VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG INNTEKT AV PRIMÆRNÆRINGENE I ALSTAHAUG Sysselsetting, Inntekt, sysselsatte mill kroner Kilde: Egne beregninger med basis i data fra Statistisk sentralbyrå Under drøfting av innhold i kapittel 4 og 5 som omhandler henholdsvis sysselsetting og inntekt, er det tatt med en rekke tabeller. Disse kapitlene omhandler sysselsatte i basisvirksomhet, totale virkninger på antall sysselsatte, og ringvirkninger målt som sysselsatte. Lignende opplysninger om situasjonen når det gjelder inntekt, går fram fra kapittel 5. 8

9 De resultatene jeg er kommet fram til bygger på totaltall og gir således uttrykk for gjennomsnittlige verdier. Ved marginale endringer vil de derfor kunne ha noe begrenset brukbarhet. Til slutt er vist et eksempel på hvordan en kan foreta en endring i sysselsetting og inntekt og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for disse variablene. En viktig forutsetning når det gjelder endringer i sysselsetting og inntekt, er at endringene ikke støter på begrensninger i ressursene f. eks. arbeidskraft og kapital. VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG INNTEKT AV 10 % ENDRING DIREKTE VIRKNING AV PRIMÆRNÆRINGENE (eksempel) Sysselsetting, Inntekt, sysselsatte mill kroner Kilde: Egne beregninger med basis i data fra Statistisk sentralbyrå. LOKALE NÆR1NGERS BETYDNING FØR OG ETTER R1NGVIRKNINGER Inntekt i Inntekt i Totale Inntekt alt før ring- % før ring- virkninger i % etter virkninger virkninger på inntekt ring- Næring/sektor er kalkulert er kalkulert etter ring- virkning inn inn virkn. er er kalk. mill kr kalk. inn inn % mill kr % Primærnæringene 103,4 9,0 186,1 16,2 Utvinning av råolje og naturgas 5.7 0,5 8,0 0,7 Industri og bergverksdrift 75,8 6,5 106,1 9,2 Kraft- og vannforsyning 9,2 0,8 18,4 1,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 77,2 6,7 99,9 8,7 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 194,5 16,9 141,0 12,2 Transport og kommunikasjon 147,7 12,8 107,5 9,3 Finansiell tjenesteyting 19,8 1,7 31,7 2,8 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendoms 75,4 6,6 6,4 0,6 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 434,7 37,8 436,3 37,8 Uo itt Sum Kilde: Statistisk sentralbyrå. Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk.. 4. kv (2002) Statistisk sentralbyrå. Jordbrukstelling Nordland (2001) + egne berekninger. Statistisk sentralbyrå. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk(2002) + egne beregninger 9

10 BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV BRUKSSTRUKTUR Landarealet i Alstahaug er i all hovedsak i privat eie. Pga tidligere omfattende utskifting (jordskifteprosesser) er det lite igjen av tidligere tiders omfattende fellesbruksarealer. Pga betydelig skogreising i 1960 og -70 åra uten etterfølgende skogtaksering, foreligger det ikke eksakt tallmateriale for bruksstrukturen innen skog- og utmark. Den tradisjonelle flskarbonden forsvant fra Alstahauglandbruket for flere tiår siden, men er i ferd med å "gjenoppstå- i en ny utgave. En rekke gårdbrukere har søkt og fått innvilget konsesjon for skjell- eller fiskelokaliteter på sjøarealer som sokner til kommunen. Ved utgangen av 2002 er det få anlegg som er realisert. Flere av de store oppdrettsselskapene har imidlertid lokaliteter i drift innen kommunens grenser. ANTALL DRIFTSENHETER OG JORDBRUKSAREAL I Norge er fullstendige jordbrukstellinger gjennomført med ca. 10 års mellomrom siden Antall driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift og etter størrelsesgrupper har vært som følger for Alstahaug i perioden : Antall driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift og etter størrelsesgrupper i Alstahaug I perioden er driftsenheter i alt med minst 5 dekar jordbruksareal, redusert med 60 %. Andel driftsenheter over 200 dekar har i samme periode økt fra 3 % i 1969 til 45 % i > o O C deka

11 Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet i Alstahaug, Nordland fylke og Landet 1969 og 1999 Gjennomsnittlig areal pr driftsenhet o Alstahaug Nordlaid Norge Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet i Alstahaug har økt fra 72 dekar i 1969 til 199 dekar i For Nordland fylke er økningen fra 44 til 151 dekar og for landet som helhet er økningen fra 62 til 147 dekar. ARRONDERING Ved jordbrukstellinga 1999 ble det for første gang stilt spørsmål om arrondering av jordbruksarealet. Arrondering eller størrelse på jordteiger og -stykker, gir til vanlig uttrykk for hvor effektivt det er mulig å drive et areal. Bonden oppnår såkalte skala- eller stordriftsfordeler hvis produksjonsarealene er sammenhengende. Driftsenheter etter antall teiger og jordstykker produksjonsarealet (jordbruk 1999) Enheter Dekar jordmed teiger bru ksa real i alt pr. teig Enheter etter antall tei er i alt i % 1-2. teig 3-4 teiger 5 eller flere teiger En jordteig er definert som jordbruksareal som er helt omsluttet av andre eiendommer. Enheter Dekar jord- Enheter etter antall 'ordst kker i % med jord- bruksareal per 1-2 js 3-4 js 5-7 js 8 js eller flere stykker jordstykke Et jordstykke er definert som sammenhengende jordbruksareal som er avgrenset av veger, bekk eller skog. Som det fremgår har jordbruksarealet i Alstahaug forholdsvis god arrondering, på høyde med landsgjennomsnittet og langt bedre enn gjennomsnittet for Nordland fylke. 11

12 ANTALL DRIFTSENHETER ETTER ARBEIDSINNSATS I JORD- OG HAGEBRUK I ALSTAHAUG (Jordbrukstellinga 1999) 121 i driftsenheter i alt 72 % av driftsenhetene har en arbeidsinnsats på 1. årsverk eller mer. ANTALL BRUKERE FORDELT PÅ ULIKE OMRÅDER EIERSKAP TIL LANDBRUKSEIENDOM I ALSTAHAUG Jordbrukstellinga for 1999 angir i alt 121 oppgavepliktige enheter, hvorav 118 hører til kategori enkeltpersoner, 1 ansvarlige selskap eller samdrift og 2 annet (AS, interessentselskap, kommune, fylke, stat rn.f1). Statistisk Sentralbyrå har gjennomført egen datakjøring for Alstahaug pr. april 2002 hvor Landbruksregisteret er kilde. Her oppgis det i alt 307 registrerte landbrukseiendomrner, men hvor 10 mangler eier. 16 eiere har personregisterstatus -død". Landbrukstellinga 1989 oppgir 299 oppgaveenheter. NASJONALE UTVIKLINGSTREKK I BRUKSSTRUKTUREN Under kapittel "Arealutnyttelse og inntekt" i siste landbruksmelding fra Stortinget (St. meld. nr. 19, Om norsk landbruk og matproduksjon) nevnes det: "Norsk landbruk er preget av en bruksstruktur med små og til dels oppdelte enheter. Arealenes produksjonsevne, størrelse og utforming er av betydning for hva den enkelte næringsutøver kan oppnå i form av avkastning. Bruksstørrelse og bruksutforming er dermed av betydning for mulighetene for å øke inntektene i næringen. Større og bedre arronderte 12

13 enheter kan gi mer stabil grunnlag for sysselsetting i næringen. Dermed styrkes også grunnlaget for bosetting til stedbunden næringsvirksomhet. Selv om Alstahaugjordbruket står seg meget godt i fylkes- og landssammenheng det være seg bruksstruktur eller arealenes produksjonsevne, er bruksstrukturen i en europeisk sammenheng å oppfatte som småskalapreget. Den teknologiske utvikling innen landbruket tilpasses internasjonale forhold og ikke gjennomsnittsenheten i Alstahauglandbruket. Skal driftsenhetene kunne ta i bruk f.eks mjølkeroboter, storbuntpresser m/ integrert pakkeutstyr (for å nevne to av de dagsaktuelle teknologiske jordbruksredskapene som presser på) må produksjonsvolumet på driftsenhetene økes (oppkjøp av kvoter, tilleggsareal eller økt samarbeid/samdrift, leiepressing etc.) for at det bedriftsøkonomisk skal være forsvarlig å investere i den nye teknologien. De av yrkesutøverne som ikke tar i bruk ny teknologi vil ikke ha den produktivitetsvekst som forventes av politikere, økonomer og folk flest utenfor landbruket og vil over tid sakke akterut og bli rasjonalisert vekk. I et oppslag i Nationen :28-29 ble historieverket "Norges Landbrukshistorie gjennom 6000 år", anmeldt i forbindelse med nært forestående utgivelse. Sosiolog og forsker Reidar Almås ble intervjuet pga at han er forfatter av bind 4 som omfatter perioden etter Med henvisning til utviklingen i andre land spår R. Almås en halvering av antall bønder i løpet av kommende tiårsperiode i Norge. Og en utvikling med ytterlige økt spesialisering i primærproduksjon. Almås spår videre at like sikkert som at antall bønder vil bli sterkt redusert, like sikkert er det at vi kommer til å ha bønder i Norge både om 10 og 50 år. Han spår videre at vi også i framtida trolig vil ha et landbruk i mesteparten av landet. Begrunnelsene for spådommen er at en selvstendig nasjon ikke kan overleve uten matproduksjon. AREALBRUK Kommunens totale areal er på ca dekar. Av dette utgjør sjøarealene ca dekar og landarealet ca dekar. LANDAREALET Av kommunens landareal på ca dekar er mer enn 90 % såkalt LNF-områder (landbruk-, natur- og friluftsområde). Innen LNF områdene er ca dekar jordbruksareal og produktivt skogareal er på ca dekar. Arealdelen av kommuneplan ble sist rullert og vedtatt av kommunestyre mars i Rulleringen ble gjennomført uten store merknader fra landbrukets side. Imidlertid ble det fremmet ønsker om å få regulert inn/utvidet hyttefelt på landbrukseiendommer i forbindelse med rulleringen av arealplan. Ønskene ble avvist. RE1NDRIFT Flere steder i Alstahaug er det tradisjonelle trekkruter for rein. Rettighetene til denne næringen er nedfelt i reindriftsloven. Flytt- og trekkveier er viktige for tilgjengeligheten til beiteområdene. I følge reindriftslovens 10.4 er det ikke tillatt å stenge reinens flytteleier. Hovedtrekkleia går fra Horvnes, langs Syv Søstre til Tjøtta og via Rødøya til fastlandet. En stor del av kommunens areal er betraktet som vinterbeiter. HYTTEB YGGING Betydelige områder i arealplan er åpnet for spredt fritidsbebyggelse. Fordelene med regulerte hyttefelt kontra spredt fritidsbebyggelse er av både næringsmessig og miljømessig karakter 13

14 (konsentrert infrastruktur). Næringsmessig vil et hyttefelt gi muligheter for grunneier til økt inntjening ikke bare ved salg av tomter men og ved forsyning, ettersyn etc. I mindre bygdesamfunn hvor det er usikkerhet om lokalbutikken har tilstrekkelig kundegrunnlag kan et hyttefelt med for eksempel hytter, være det som skal til for å opprettholde drifia. Kontra spredt fritidsbebyggelse vil grunneierne ved et konsentrerte hyttefelt unngå al utmarka stykkes unødig opp og rar en uhensiktsmessig arrondering for annen utmarksutøvelse (jakt og beite). I flere av nabokommunene til Alstahaug reguleres det for tiden konsentrerte hytteområder og en får håpe at etterspørselen etter fritidsboliger vil være så vidt stor framover slik at grunneiere og eiendomsutviklere tør og satse på dette markedet. Med befolkningsmengden som finnes i Helgelandsregion, kombinert med ei meget naturskjønn kyststripe, bør det være gode muligheter. Det kan her vises til hva grunneiere og grunneiersammenslutningc r har oppnådd i andre området landet, jfr. Trysil, Hemsedal, Oppdal, Øyer, Gol SPREDT BOSETTING På bakgrunn av den strukturrasjonaliseringa vi har hatt i landbruket, og sannsynligvis også vil få framover, står bygdene i fare for å avfolkes. Dette svekker infrastrukturen, det sos iale miljøet og trivselen for personene som arbeider i det stedbundne landbruket, og øker faren for at gårdsbruk i drift legges ned. At kommunen i sin arealforvaltning i større grad åpner for spredd boligbygging og bosetting har betydning for å opprettholde folketallet, et rikt sosialt miljø og en god infrastruktur i landbruksområdene utenfor Sandnessjøen. For landbruksnæringa er det derfor viktig at andre folk som vil bo landet" rar mulighet til det. SJØAREALENE Kommunen har jurisdiksjon ut til den såkalte grunnlinjen i henhold til Plan- og bygningsloven. Dvs, at sjøområdene i Alstahaug som ligger utenfor marbakken på den enkelte eiendom (den såkalte allemannsretten i Friluftsloven sikrer og fri ferdsel i strandsonen innenfor marbakken i utmark og på dyrket mark som er snødekt eller frosset i perioden 15 oktober til 29 april) og innenfor grunnlinja er såkalt fellesområde, hvor det er fritt fram for så vel utenbygdsboende som ikke grunneiere til å f.eks søke om oppdretts- og skjellkonsesjoner. Kommunen har gode muligheter for tilrettelegging for næringsutvikling innen sjøområdene ved kystsoneplanlegging. Kystsoneplan for Alstahaug ble vedtatt i 1996 og er satt under rullering pga sterk økning i søknadsmengde på skjell- og oppdrettskonsesjoner og endringer i synet på hvor hvor det er hensiktsmessig med såkalte AKVA-områder (området avsatt til oppdrettsvirksomhet) innen sjøarealene. JORDLOV OG KONSESJONSLOV Jordloven med 83 sentrale forskrifter og Konsesjonsloven med 14 sentrale forskrifter (Lovdata pr ) er to av de viktigste normative virkemidlene innen landbruket. Forskriftsmengden i seg selv stiller store krav såvel til den enkelte bonde som til kommunal landbruksforvaltning. Mangfoldet i normative virkemidler gir i større grad uttrykk for at det norske samfunn og landbruk er gjennomregulert, enn at det foreligger noe særegent med norsk landbrukspolitikk, jfr. normative virkemidler i for eksempel EU-landbruket. JORDLOVEN Formålsparagrafen lyder som følger: 14

15 "Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidig generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Det vil føre for vidt og gå dypt inn på de enkelte paragrafer i jordloven i et kommunalt landbruksplanarbeide. Det kan imidlertid nevnes at verken jordlovens 9 (omdisponering), 11 (drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger) og 12 (deling) er spesielt problematiske saksområder innen Alstahauglandbruket. Næringsutøverne og den kommunale landbruksforvaltning har i all hovedsak en felles forståelse, oppfatning og tilpasning til paragrafene. 1NNTEKT FRA PRODUKSJONSTILSKUDD OG SELSKAPSFORMER Paragrafen som skaper størst usikkerhet i forhold til langsiktig strategisk planlegging hos den enkelte bonde er jordlovens 18 og produksjonstilskuddsforskriften som hjemles her. En betydelig del av bondens inntekt er produksjonstilskudd. Jordbruksavtalen 2002/2003 mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag, har ført til endringer i produksjonstillskuddsforskriften (sist endret ) som kan føre til omfattende endringer i selskapsformene innen landbruket. Det er åpnet for at aksjeselskap og andelslag som driver landbrukseiendom kan søke om produksjonstilskudd f.o.m søknadsomgangen høsten Et vilkår er imidlertid at privatpersoner fortsatt må være eiere av landbrukseiendommene. Aksjeselskap eller andre former for driftsfellesskap kan by på økonomiske og andre fordeler i forbindelse med investeringer til gårdsdrifta og samarbeid om utnyttelsen av maskinparken. Svært mange bonder har vært og fortsatt er sterkt skeptisk til denne nyorganiseringen. De frykter at slike AS skal bli et investeringsobjekt som rokker ved den tradisjonelle tankegangen omkring gårdsdrifta- og familiebruket. Dessuten er det frykt for at nyorganiseringen kan være en måte å omgå Odelsloven på med hensyn til hvem som skal drive gården i framtida. KONSESJONSLOVEN Formålsparagrafen lyder som følger: "Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a for å tilgodese: 1. jord-, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen) 2. behov for utbyggingsgrunn, 3. allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, 4. en samfunnsmessig og forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, 5. hensynet til bosettingen.- Ikke alle bruksoverdragelser trenger behandling etter konsesjonsloven. følger av bl.a nært slektskap. Konsesjonsfrihet 15

16 De fleste reglene i konsesjonsloven fra 1974 har paralleller i tidligere konsesjonslover. Disse lovene gjaldt bestemte arealtyper slik som skog, dyrka mark og fiellstrekninger. Dagens konsesjonslov gjelder alle typer fast eiendom. Målet med loven er å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Loven bygger på at areal er en knapphetsressurs som det er viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Det er følgelig en arealbrukslov, hvor det også foretas en vurdering av eieren. Det offentliges kontroll med eierforhold og arealbruk skjer i en situasjon hvor eiendommen er under omsetning. Konsesjonsbehandlingen påvirker fordelingen av areal mellom ulike brukerinteresser og eiere. Ved behandlingen kan det stilles vilkår, f.eks om eierens framtidige bruk av arealet. Ved implementeringen av EØS avtalen ble lov av 12 desember 1917 om utenlandske statsborgeres erverv av fast eiendom opphevet. Samtidig ble det i gjeldende konsesjonslov inntatt en bestemmelse om konsesjonsplikt for utenlandsboende erverv av fritidseiendom. Utenlandske borgere og selskaper er likestilt med norske borgere. Det er gjennomført betydelige endringer i konsesjonsloven i Grensen for konsesjonsfri omsetning er hevet fra 5 til 20 dekar totalareal. Boplikten er skjerpet, statens og kommunenes forkjøpsrett har falt bort. I forord til Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2001 nevnes b I.a: Det er nå gitt regler for hva som skal til for å oppfylle boplikten, og bosettingshensynets vekt i forhold til andre momenter, er endret. Det betyr at bosettingshensynet har fått en mer framtredende plass i vurderingen av fritakssøknader enn for eksempel eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene på eiendommen. Nå som før beror imidlertid avgjørelsen på en konkret og individuell vurdering.- I St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, er det lagt til grunn at kommunene skal avgjøre konsesjonssakene. PRISKONTROLL Utgangspunktet da det gjelder priskontroll (pkt. 4 i formålsparagrafen) i konsesjonsloven av 1974 var at det i Departementets forslag til lov ikke var uttrykkelige bestemmelser om at prisen skulle vurderes ved konsesjonsbehandlingen, selv om dette var forutsatt i motivene og praksis etter de dagjeldende konsesjonslover. Landbrukskomiteen la imidlertid i 1974 til grunn at loven uttrykkelig burde inneholde en bestemmelse om at priskontroll skulle brukes som et virkemiddel for å oppnå at det ble en samfunnsmessig forsvarlig prisnivå på flst eiendom. POLITISKE SIGNALER FOR FRAMTIDA I tråd med den såkalte Sem erklæringen har Bondevik II. regjeringen v/ Landbruksdepartementet den sent ut på høring forslag til endringer i konsesjonsloven. Departementet foreslår bl.a å heve grensen for konsesjonsfri omselning fra 50 til 100 dekar, dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrket. 1 pressemelding fra Landbruksdepartementet i forbindelse med høringsforslaget uttaler bl.a landbruksministeren: De fleste av dagens små bruk har hatt en synkende betydning som arbeidsplass i landbruket. Etter hvert er det funksjonen som boplass som er mest interessant både for den enkelte og samfunnet. En slik lovendring som vi her foreslår, regner jeg med vil stimulere til et større marked og en hyppigere omsetning av de mindre eiendommene. Dette 16

17 vil gi langt bedre muligheter for de som ønsker en slik boform, og det vil gi en mer aktiv bruk og forvaltning av eiendommer som i dag i mange tilfeller ligger mer eller mindre brakk. Bruken av alle de mindre eiendommene vil være en avgjørende faktor for framtidig bosetting og aktivitet i mange bygdesamfunn.- Da det gjelder priskontroll er det ikke fremmet forslag til endringer da det gjelder erverv av landbrukseiendom. Internt i landbruket er det betydelige forskjeller i synet på hvor stort behovet er for en liberalisering av konsesjonslovgivningen. Verdikonservative krefter mener konsesjonsloven i dagens form fortsatt har berettigelse, men liberale krefter ønsker omfattende endringer. En oversikt Norges Bondelag har utarbeidet viser at om lag nye landbrukseiendommer vil kunne komme i fritt salg hvis Departements forslag om ny konsesjonsgrense blir vedtatt (Bondebladet :6). LOVSAKER I ALSTAHAUG I PERIODEN Deling, omdisponering 125 Nydyrking 13 Konsesjon, landbrukseiendommer 34 Konsesjon andre eiendommer 64 Søknader om fritak fra bo- og/ eller driveplikt 22 Forpaktningsavtaler 10 Areal laner og reg. laner som berører landbruksareal 12 Sum 280 Deling omfatter fradeling av bebygde og ubebygde bolig og hyttetomter. Lovbehandling av nydyrking ble innført ved forskrift i Alle søkere på fritak fra bo- og driveplikt har fått fritak fra boplikt for kortere eller lengre periode. I de fleste er driveplikten oppfylt ved avtaler om utleie av jordbruksarealene i 10 år, mens noen har fått fritak fra driveplikten med vilkår om utleie av arealene. Av planene i perioden er det særlig reguleringsplanene for Alstahaugtunet og reguleringsplanen for skoleområdet og vei fram til nytt ferjeleie på Søvik som har beslaglagt jordbruksarealer. I alt har disse planene beslaglagt ca 50 dekar jordbruksareal. OVERDRAGELSER AV LANDBRUKSEIENDOMMER I ALSTAHAUG Til aktive Til passive brukere brukere Konsesjonsfri Overdrag. med Konsesjons- Med Konsesjons- Med overdra. konsesjon frie konses'on frie konsesjon Som tabellen viser er 73 % av landbrukseiendommene overdratt konsesjonsfritt til nære slektninger. Mens ca halvparten av aktive gårdsbruk er omsatt til nær slekt er så og si all omsetning av bruk ute av drift skjedd til nær slekt. Som det går fram er det kun gitt konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til fritidsformål. 17

18 HOVEDMÅL FOR BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV Det skal legges til rette for en arealbruk og bruksstruktur som gjør det mulig for Alstahaugbonden å følge med i den teknologiske og økonomiske utvikling i det norske samfunnet generelt, uavhengig av driftsenhetenes selskapsform. HANDLINGSPLAN Det skal være et sterkt vern om arealene med den beste produksjonsevnen innen jordbruk, skogbruk og sjø- og vassdrag (fiske og oppdrett). I deling- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utforming av driftsenhetene vektlegges sterkt. Det kan når forholdene tilsier det gis aksept for boligtomter opp til dekars størrelse der hvor eiere av bruk som ikke er i drift, ønsker å selge jord-, skog- og utmarksarealer til aktive brukere. Konsesjonsloven og bestemmelsene om bo- og driveplikt skal brukes aktivt for at drivverdige bruk blir opprettholdt og for å oppnå gode løsninger for de som har behov for å eie eller og leie jord. Det skal stimuleres til at eiere på bruk som er lagt ned skal selge jorda til aktive brukere. Ved behandling av søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal det legges størst vekt på driveplikt og jord med driveplikt bør leies ut på langsiktige avtaler. Det bør stimuleres til avtaler utover det lovmessige på 10 år. Driveplikten omfatter og arealer som er egnet til utmarksbeite. Kommunens skog- og utmarksarealer skal selges til aktive brukere som har behov for å styrke arealgrunnlaget, der dette er forenlig med andre offentlige interesser. Kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredd boligbygging utenfor Sandnessjøen, for å øke bosettingen og sikre det sosiale miljøet og infrastrukturen i landbruksområdene. Kommunen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse i regulerte områder, og ha en restriktiv arealforvaltning mht spredd hyttebygging. Ved behandling av søknader om regulering og fradeling av tomter til fritidsformål, skal det legges vekt på å få avtalefestet hytteeiers rettigheter og plikter i forhold til omkringliggende landbruksareal. Kommuneplanens arealdel bør jevnlig rulleres, slik at primærnæringens behov for arealer er til stede. 18

19 TRADISJONELL JORDBRUKSPRODUKSJON OG TILLEGGSNÆRINGER JORDBRUKSPRODUKSJON Alstahaug er blant de 6-7 største landbrukskommunene i Nord-Norge. Hovedproduksjonen er husdyrproduksjon basert på engvekster og beite, men sett i nordnorsk sammenheng har kommunen også en relativt stor husdyrproduksjon basert på kraftf6r. Det er også noe planteproduksjon for salg. LANDBRUKSSTATISTIKK 2001 Antall Ant. Bruk 2000 Antall Ant. Bruk 1999 Antall Ant. Bruk 1998 Antall Ant. Bruk 1997 Antall Ant. Bruk Jordbruksareal, dekar Derav otet, dekar Økologisk areal, karens Øk. Areal, omlagt 2 14 Korn til modning Øk. Areal, omlagt Anna areal i drift Melkekyr Ungdyr Ammekyr Vinterffira sauer Svin, avls- og slaktedyr Verpehøner Melkekvote, 1000 liter For vinterfbra sauer gjelder antallet pr Samdrifter er rekna som to bruk. Melkekvoten for 2001 gjelder bruk som har aktiv produksjon pr februar Her er samdrifter rekna som ett bruk. Det er nå 4 fire samdrifter i kommunen Jordbruksarealet har økt med hele 1300 dekar fra 200 til Større arealer oppgitt som innmarksbeite utgjør en stor del av denne økningen. MELK- OG STORFEKJØTTPRODUKSJON Dette er den største produksjonen og utgjør ca 85% av årsverka i selve landbruksproduksjonen. Antall melkeprodusenter er redusert fra 86 til 56 i perioden 1989 til 2001 og antall melkekyr er redusert fra 1122 til 995. Flere av de 30 bruka som er lagt ned i perioden er slått sammen med nabobruk og noen har gått inn i samdrifter. I dag er det 4 samdrifter i kommunen. Produksjonen av melk henger nøye sammen med melkekvotene. Fra ordningen med salg av kvoter ble innført i 1997, har 9 bruk solgt sine kvoter. Med oppkjøp av kvoter og 5 "sovende" kvoter er samla kvote redusert med liter fra 1997 til Det vil si at produksjonspotensialet for melk har holdt seg godt oppe. Gjennomsnittskvoten på bruka med produksjon er nå liter mot liter i Antall ammekyr for kjøttproduksjon har økt fra noen få dyr rundt 1990 til 170 dyr i dag Totalt antall storfe har økt jevnt fra 3195 i 1989 til 3587 i 2001 og har ført til en tilsvarende økning i storfekjøttproduksjonen. 19

20 SAUEHOLD Antall vinterffira sauer har økt med ca 600 fra 1989 til 2001 og antall bruk med sau har økt med 4 i samme periode. Det er bygd opp noen relativt store besetninger bla på Blomsøy/Hestøysund. Noen melkeprodusenter har satt inn sau i tillegg og noen som har slutta med melk, har satt inn sau. Det er også starta opp drift med sau på noen mindre bruk der drifta har ligget nede. Størstedelen av sauene beiter på innmarksbeite og tidligere dyrka mark som ikke blir høsta på annen måte. Storparten av areala på øyene som tidligere var bebodd blir nå beita av sau. Dette gir gode resultater både i form av høge lammevekter og landskapspleie. I kommunen holdes det også en del utegangersau eller såkalt "villsau". Det fins ikke oppgaver over antall, men det er nok noen hundre dyr. SVINEKJØTTPRODUKSJON Antall gris har økt svakt de siste åra. I dag har 13 bruk gris og av disse er det en stor besetning. En ny stor grisefiøs er under bygging og vil bli tatt i bruk i FJØRFE Etter en fordobling av antall verpehøner fra 1989 til 1997 er antallet igjen sunket til ca Nedgangen skyldes dårlig lønnsomhet. POTETPRODUKSJON Potetarealet ble halvert i perioden og har senere holdt seg jevnt på ca 300 dekar. Storparten av produksjonen foregår på Mindland. Nord-Norges Salgslag har lagt ned sitt potetmottak. De private engroforretningene som nå tar i mot potet skal ha vaska vare og ønsker samla og større leveranser. Transportutgiftene til vaskeri blir lang og lønnsornheten i potetproduksjonen har gått ned. BÆR- OG GRØNNSAKER Det er liten kommersiell produksjon av disse produktene og det søkes om produksjonstillegg for ca 15 dekar pr år. ØKOLOGISK PRODUKSJON Tine Nord-Norge avd. Sandnessjøen starta som det første meieri i landsdelen med pakking av økologisk melk i Produksjonen er basert på leveranse på noen få bruk i Alstahaug, Leirfjord og Nesna. I Alstahaug er ett melkebruk godkjent som økologisk produsent. To bruk har fått tildelt økologisk kvote, men har ikke produksjon. Fra Tine Sandnessjøen er det uttrykt ønske om flere leverandører av økologisk melk i området. Utenom melk blir det prod usert litt økologisk storfe- og sauekjøtt i kommunen. AREALER OG JORDLEIE Leiejorda utgjør ca 20% av det totale jordbruksarealet i drift. Alstahaug er likevel blant de kommunene i fylket som har lavest andel av leiejord. Av 117 bruk leier 72 jord og for disse bruka utgjør leiejorda ca 30% av samla areal. Disse 72 bruka har 170 leieforhold og knapt halvparten av jorda leies på langsiktige avtaler. Det er flere bruk som leier mer enn 50% av arealet. Antall leieforhold har holdt seg oppe de siste åra. Det har for det meste vært mindre bruk i utkantområdene som har hatt mye leiejord, men de senere åra har også en del større bruk leid jord av naboer som har lagt ned melkeproduksjon eller redusert drifta på andre måter. Motivasjonen er nok ønske om å nytte større areal til beite og kanskje også ønske om noe mere ekstensiv drift. 20

21 Det er ikke heldig med så mye leiejord. Endring av forholdet krever langsiktig arbeid og tålmodighet. Folk sitter fast i sine eiendommer, og det tar tid før banda løsner. I perioden har 126 landbrukseiendommer med over 10 dekar jordbruksareal, skiftete eier. Av disse er 60 ute av selvstendig drift og bare ett bruk er overdratt til kjøper utenom nær slekt (konsejonsbehandlet). Landbrukskontoret nytter alltid anledningen til å foreslå salg når spørsmål om framtida bruk av eiendommen blir brakt på bane. Myndighetene kan ikke tvinge fram salg uten at det er skjedd et mislighold av bo-og/eller driveplikten. Fra 1995 kan driveplikten oppfylles med skriftlig utleie for 10 år og mange velger dette som en løsning. Det gis ikke offentlig støtte til kjøp av jord, men det kan gis støtte når det følger med hus som har liten verdi for kjøperen TILSKUDD FRA BU-MIDLER M.M. I ÅRA Tiltak Antall saker Tilskudd i 1000 kr Bolig Arealkjøp Driftysbygn ing Grating/dyrking Ti I leggsnæring Skogbruk 979 STILK m.m Sum Beløpa er tilskudd og rentefrie investeringslån. For bolig er beløpa kun rentelån. DRIFTSBYGNINGER Fra 1994 er det gjennom landbruksforvaltningens støtteordninger investert i 5 nybygg/større/ombygginger av riøs for melkeproduksjon. I tillegg er det gjort mange mindre investeringer først og fremst som tekniske miljøtiltak dvs utbedring/utviding av gjødsellagre og siloanlegg. Dette henger sammen med skjerpede krav til lagringstid for gjødsel og til kvaliteten på lagra. I alt har 28 bruk nytta seg av denne tilskuddsordninga til den nylig ble avviklet. Ellers har 10 bruk i perioden ratt etableringstilskudd ved generasjonsskifte. De fleste av disse sakene gjelder også investeringer/utbedringer av driftsbygninger så som melkebu, skifte av innredning m.m. Det er utført få større utbedringer/utbygginger uten støtte fra bygdeutviklingsmidler. Ett unntak er en større griserjøs som er under bygging. Fra er det gjennom de tiltaka som er omtalt ovenfor, utbetalt ca 5,3 mill kr i tilskudd/rentefrie lån til driftsbygninger. Hvis en rekner at støtte/investeringslån utgjør 50% av kostnadene er det i perioden investert knapt 11 mill kr i driftsbygninger. Hvis en videre rekner at det i kommunen er 100 driftsbygninger som skal holde brukbar standard og de skal fornyes med kr 2 mill hvert 20. år er det behov for en investering på 5 bygninger * kr 2 mill = kr 10 mill pr år. I de siste 8 åra er det investert 11 mill /8 år = 1,4 mill kr pr år. Nye krav til hygiene og dyrevelferd krever stadig fornying og utbedring av driftsbygningene. forskrift til dyrevernloven 1995 om "Hold av storfe og svin " er det satt krav bla om tett golv i liggeplass for kalver og forbud mot oppbinding av kalver under 6 mnd. Krava skal være oppfylt innen 2006 og fører til større byggekostnader ved nybygg og ekstra investeringer i de fleste nåværende riøs. I ny dyrevernlov som er under arbeid kan det bli satt ytterligere krav som vil kunne utløse betydelige nye kostnader ved nybygg og utbygginger. 21

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 MELDING OM POLITISK VEDTAK Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i møte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15 Fra: Ann Elin Teksdal [Ann.Elin.Teksdal@kristiansand.kommune.no] Sendt: 28. januar 2015 14:40 Til: Postmottak LMD Emne: VS: Høring forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt Kristiansand Formannskaps

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 16/572 og 716 Arkivsaksnr.: 13/3 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 16 BNR 572 OG 716

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 16/572 og 716 Arkivsaksnr.: 13/3 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 16 BNR 572 OG 716 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 16/572 og 716 Arkivsaksnr.: 13/3 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 16 BNR 572 OG 716 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Formannskap 03.06.14

Formannskap 03.06.14 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 19.05.2014 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato Formannskap 03.06.14 Saknr. Tittel: 43/14 Søknad om konsesjon fra Bjørn Kvalø for kjøp av landbrukseiendommen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN

Roar Jenssen 11/21Lii- /3 531b/)2 Myrvold 8800 SANDNESSJØEN Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Margrethe Benson, 75 54 78 62 13.04.2012 2012/2125 422.5 fmnombe@fylkesmannen.no Deres dato Deres

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.06.12 055/12 Kommunestyret 27.06.

Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.06.12 055/12 Kommunestyret 27.06. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/165 12/3170 Hilgunn Anita Iversen 30.04.12 Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 78 bnr. 8 i Hattfjelldal Utvalg

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 76/10 10/2516 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE GANG- OG SYKKELVEGER/FORTAU LANGS FYLKESVEGENE I NORDLAND FYLKE - HØRING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 76/10 10/2516 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE GANG- OG SYKKELVEGER/FORTAU LANGS FYLKESVEGENE I NORDLAND FYLKE - HØRING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.11.2010 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& ... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/236 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN SANDNES GNR 54 BNR 3 og 1/6- DEL I GNR 54 BNR 7 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Saksframlegg FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOV OG BOPLIKT - HØRING

Saksframlegg FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOV OG BOPLIKT - HØRING Saksframlegg Ark.: V60 &13 Lnr.: 8367/14 Arkivsaksnr.: 14/1469-2 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOV OG BOPLIKT - HØRING Vedlegg: Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune 19. mai 2011 RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN I KONGSVINGER KOMMUNE 1. Innledning...2 2. Kommunens myndighet...2 3. Rettigheter som krever konsesjon...3 4. Unntak

Detaljer

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse

Svar - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten - anmodning om høringsuttalelse Miljøenheten Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Anne Sissel Ness Vår ref. 14/51272/ V00 &00 oppgis ved alle henv. Deres ref. 14/1567 Dato 10.12.2014 Svar - Forslag

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Landbruks- og matdepartementet Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: V60 Dato: 2014/1805 /LKE Løpenr.: 1951/2015 02.02.2015 Høring - forslag om å oppheve

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Hans Løvmo SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Detaljer

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Møterom Elingaard Rådhuset Tidspunkt: 09.07.2008 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Karin Løken Torp, telefon 69 30 56 40 / 41 26 51 88, e-post kalt@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE

KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE Ark.: GNRLG 174/10 Lnr.: 9250/12 Arkivsaksnr.: 12/1471-2 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Enstemmig vedtatt i kommunestyret 27.06.2012. Landbruksplan 2012-2020. Alstahaug kommune

Enstemmig vedtatt i kommunestyret 27.06.2012. Landbruksplan 2012-2020. Alstahaug kommune Enstemmig vedtatt i kommunestyret 27.06.2012 Landbruksplan 2012-2020 Alstahaug kommune DEFINISJONER Det legges til grunn følgende definisjoner for uttrykk brukt i landbruksplanen: Landbruk: Jordbruk: Skogbruk:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eli Forthun Arkiv: GNR 18/2 Arkivsaksnr.: 10/2564 GNR. 18/1 OG 18/2 - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM FONNDALEN GÅRD Rådmannens innstilling: 1. Viser til søknad om konsesjon

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Melding om vedtak:høringsuttalelse- forslagom å opphevekonsesjonsloven og boplikt

Melding om vedtak:høringsuttalelse- forslagom å opphevekonsesjonsloven og boplikt Landbruks- og matdepartementet Postboks8007Dep. 0030OSLO Deresref. Vår ref. Dato 14/1567 14/04375-6 30.12.2014 Melding om vedtak:høringsuttalelse- forslagom å opphevekonsesjonsloven og boplikt Kommunestyrethar

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Formannskap - Næringssaker

Formannskap - Næringssaker GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK:

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP 07.02.2012 Saknr. Tittel:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 130/15 15/709 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GBNR. 38/13

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 130/15 15/709 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GBNR. 38/13 Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.09.2015 Tid: 13:00 14:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 777 46 000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM HAMARØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 &18 03.11.2008 MELDING OM POLITISK VEDTAK FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM Kommunestyret

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/571 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 42 BNR 1

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/571 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 42 BNR 1 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 11/571 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 42 BNR 1 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Advokat Bjørn Frode Skaar Postboks 1233 Sentrum 5811 BERGEN Vår dato: 07.04.14 Vår referanse: 14/5180 Deres dato: Deres referanse: Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Sammendrag:

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 ORIENTERING: Budsjett 2011 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven

Bosetting. Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven Bosetting Bruk av juridiske virkemidler i konsesjonsloven og odelsloven 1. INNLEDNING Formål Regjeringen ønsker å legge til rette for at landbrukseiendommenes ressurser på en best mulig måte skal kunne

Detaljer