Til Formannskap og Kommunestyre

Transkript

1 Vedtatt enstemmig i Formannskapet Vedtatt enstemmig i Kommunestyret Til Formannskap og Kommunestyre Styringsgruppa for landbruksplan legger med dette fram sin innstilling. Styringsgruppa ble oppnevnt av kommunestyre den Mandatet som ble gitt var å gjennomføre landbruksplanarbeidet i løpet av 2002 med Teknisk- og Landbruksetaten som sekretariat. Styringsgruppa oppnevnte den seks arbeidsgrupper som har lagt grunnlaget for landbruksplan. 30 personer har deltatt i gruppene hvorav 19 gardbrukere. I tillegg har 5 ansatte fra kommunen vært sekretærer for arbeidsgruppene. Landbruksøkonom og forskningssjef i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning Håkon Romarheim, har utarbeidet en utredning om primærnæringenes bidrag til sysselsetting og økonomi i Alstahaug. Styringsgruppas leder og sekretær har vært formannskapsmedlem Annie Marskar Henriksen og sektorleder landbruk Hans Løvmo. Mange utenom arbeidsgruppene og styringsgruppa har gitt verdifulle bidrag og styringsgruppa takker disse. Ingen nevnt ingen glemt. Alstahaug den, 5 desember 2002 Annie Marskar Henriksen Leder Bjarne Herigstad/Arnt Hugo Pedersen Alstahaug Bondelag Finn Grønnevik Herøy og Alstahaug Saualslag Håkon Sund Planteforsk Tjøtta Fagsenter Tore Hov Alstahaug Planteskole Oddvar Brastad Alstahaug kommune Næringsutvalget Elin Bjørnvold Skulstad Mindland Bondelag Reidar Meisfjord Ytre Helgeland Skogeierlag Helge Øksendal TINE Nord-Norge Marit Dyrhaug Midt-Helgeland Forsøksring Spesialkonsulent Gunnar Breimo Alstahaug kommune Teknisk sjef Arve Berg Alstahaug kommune Hans Løvmo Alstahaug kommune 1

2 i INNHOLD INNLEDNING Hvorfor landbruksplan 3 Visjon 3 Arbeidsform og arbeidsopplegg 3-4 Planprosess 4-5 Lokal landbrukspolitikk 6 LANDBRUKETS BIDRAG I DEN LOKALE ØKONOMIEN Sysselsetting og inntekt i Alstahaug med særlig vekt på primærnæringene 7-9 BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV Status Hovedmål og handlingsplan 18 TRADISJONELL JORDBRUKSPRODUKSJON OG TILLEGGSNÆRINGER Status Hovedmål og handlingsplan SKOG OG UTMARKSNÆRING Status Hovedmål og handlingsplan 31 KULTURLANDSKAP, BEITEBRUK OG MILJØGODER Status Hovedmål og handlingsplan 44 REKRUTTERING, VELFERDSORDNINGER, ETTER- OG VIDEREUTDANNING BØNDER Status Hovedmål og handlingsplan 48 FORVALTNINGS- OG VEILEDNINGSTJENESTENE Status Hovedmål og handlingsplan 55 VEDLEGG I. Vurdering av sysselsetting og inntekt i Alstahaug kommune med særlig vekt på primærnæringene v/ Håkon Romarheim Høringsinstanser 72 2

3 INNLEDNING HVORFOR LANDBRUKSPLAN I St. melding nr. 19 "Om norsk landbruk og matvareproduksjon" ( ), oppfordres landets kommuner til å utarbeide en lokal sektorplan for landbruket. Alstahaug kommune ønsker ved landbruksplanarbeidet: Få bedre innsikt i landbrukets betydning i den lokale økonomien, areal- og ressursbruk og få et grunnlag for å definere framtidige mål for utviklingen av landbruket som næring. Sette sitt preg på landbrukspolitikken ved å bruke det kommunale handlingsrom. Heve status for landbruket og sette landbruket på dagsorden. Øke verdiskapingen. Gi føringer i forhold til hvordan kommunen som landbruksmyndighet skal forvalte juridiske og økonomiske virkemidler. Få landbruket bedre med i den helhetlige kommunale planleggingen. VISJON Visjon som er valgt for landbruksplan og som er førende for det videre arbeidet med utviklingen av Alstahauglandbruket, er utdrag av visjon for "Kommuneplan Samfunnsutvikling kommunens virksomhet": " I år 2010 skal innbyggerne i Alstahaug oppleve at: Alstahaug kommune har bevart og videreutviklet sitt tosidige særpreg: -Med Sandnessjøen som regionsenter på ytre Helgeland. -Som distrikts og landbrukskommune. Kommunen har beholdt sin posisjon som en av de fremste landbrukskommunene i Nordland, med et vakkert kulturlandskap, og hvor landbruk og landbrukstilknyttet næring, samt fiske og oppdrett holdes i hevd og stimuleres til nyutvikling." ARBEIDSFORM OG ARBEIDSOPPLEGG Innledningsvis i landbruksplanprosessen ble det drøftet 2 alternative arbeidsformer. Et alternativ var å ansette egen prosjektmedarbeider som arbeidet med landbruksplan på heltid. Alternativ 2 var å involvere flest mulig både fra næringa og fra landbrukets veilednings- og forvaltningstjeneste direkte i utarbeidelsen av plan. Alternativ 2 ble valgt pga at flest i ettertid vil føle eierskap til landbruksplan ved deltagelse i utformingen av planen. Likeså at selve planprosessen vurderes som like viktig som det endelige "papirprodukt". Når mange deltar i meningsbrytninger gir dette håp om utvikling, ei god utvikling til beste for primærnæringene i Alstahaug. Styringsgruppa har bestått av 12 medlemmer. Faglag, landbruksorganisasjoner og det kommunale styringssystem har vært representert med 4 medlemmer hver. 6 medlemmer fra styringsgruppa har ledet hver sin arbeids- og temagruppe som har lagt grunnlaget for landbruksplan. Parallelt med arbeidet til arbeidsgruppene har en av nestorene nasjonalt innen regionaløkonomisk analyse med vekt på primærnæringene Håkon Romarheim, vært engasjert for å vurdere primærnæringens bidrag til sysselsetting og økonomi i Alstahaug. 3

4 Arbeids- og temagruppene har vært sammensatt som følger: Bruksstruktur, arealbruk, jord- og konsesjonslov Ringleder Marit Dyrhaug, Tjørta, Leder Gbr. Rolf Vollan, Mindland Gbr. Oddvar Brastad, Husmo Gbr. Trond Dimmeldal, Stokka Gbr. Svein Åsen, Breimo Rådgiver Ernst Eliassen, Sandnessjøen Sektorleder landbruk Hans Løvmo, Sekretær Kulturlandskap, beitebruk og miljegoder Gbr. Reidar Meisfjord, Sandnessjøen, Leder Gbr. Finn Grønnevik, Austbø Leder plantforsk Tjøtta Håkon Sund, Sandnessjøen Turistforeningsrep. Kai Simonsen, Sandnessjøen Jeger- og fiskerforeningsrep. Inger Hansen, Offersøya Sandnessjøen Idrettslag. Kate Søvik, Sandnessjøen Landskapsarkitekt Ellen-Karin Kolle, Sekretær Rekruttering, velferdsordninger, etter- og videreutdanning bønder Gbr. Arnt Hugo Pedersen, Sandnessjøen, Leder Gbr. Bodil Hofstad, Søvik Gbr. Elin Bjørnvold Skulstad, Mindland Gbr. Øyvind Knapstad, Søvik Gbr. Toril Ervik, Mindland Rektor Britt Flaatten Andreassen, Søvik Konsulent Rannveig Ulvang, Sekretær Tradisjonell jordbruksproduksjon og tilleggsnæring Gbr. Finn Grønnevik. Austbø, Leder Gbr. Anne Ragnhild Fjelldal, Tjøtta Gbr. og veterinær Erik Jørgensen. Søvik Forstekonsulent Arne Våbenø, Sekretær Skog- og utmarksnæring Planteskolebestyrer Tore Hov, Hamnes, Leder Gbr. Reidar Meisfjord, Sandnessjøen Gbr. John-Egil Karlsen, Austbø Gbr. Karl Ervik, Mindland Skogbrukssjef Ragna-Gunn Bye, Sekretær Forvaltning- og veiledningstjenesten Gbr. Annie M. Henriksen, Austbø, Leder Gbr. Hugo Mørk, Mindland Banksjef Gunnar Arstad, Sandnessjøen Spesialkonsulent Gunnar Breimo, Sandnessjøen Organisasjonskonsulent Helge Øksendal, Tjøtta Sektorleder landbruk Hans Løvmo, Sekretær Arbeids- og temagruppene har oversendt sitt selvstendige arbeid til styringsgruppa, som har koordinert, supplert og satt sammen det hele til en landbruksplan. Landbruksplanens oppbygging følger strukturen planseksjonen i Landbruksdepartemmtet har anbefalt i en veileder fra 1998 (M-0691 B). Dvs at den enkelte kommune velger aktuelle tema med utgangspunkt i lokale forhold. Hvert tema får en statusbeskrivelse, mål og tiltaks-/ handlingsplan. Styringsgruppa har i forslag til formulering av hovedmål og handlingsplan, vektlagt at det viktigste er å få kommunestyrets aksept for at det skal arbeides mot konkrete løsninger, framfor å være veldig detaljert med hensyn til finansiering og hvem som skal ha primæransvaret for å gjennomføre tiltakene. Planen er en sektorplan for ei samlet primærnæring i kommunen og det forutsettes utstrakt samhandling mellom landbrukets forskjellige aktører. Det er ønskelig at landbruksplan har en levetid på 4-8 år og en fbr detaljert plan vil forkorte planens levetid. PLANPROSESS Landbruksplan er en sektorplan som ikke er underlagt samme omfattende behandling som planer etter Plan- og bygningsloven. Landbruksplan vil ikke ha rettsvirkning slik som kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Iflg. Landbruksdepartementet vil det bryte med den allmenne ordningen med kommunen som planmyndighet, hvis en enkelt næring med sin plan skulle kunne binde kommunale myndigheter (LD veileder M-0691 B:5). 4

5 Oversikt for høringsinstanser fremgår av planens vedlegg nr. 2. Kunngjøring om igangsetting av planarbeidet ble meldt den med frist den for å komme med innspill, synspunkter og merknader. Faglag og landbrukets organisasjoner har valgt egne representanter til styrings- og arbeidsgruppene. Alstahaug Bondelag arrangerte møte den hvor sekretær fra styringsgruppa orienterte om landbruksplanarbeidet. Styringsgruppa la plan ut til høring den med frist for merknader den Planteforsk Tjøtta fagsenter, Næringsutvalget i Alstahaug kommune, Felleskjøpet Trondheim avd. Sandnessjøen, Naturressursutvalget i Alstahaug kommune, Nordland Fylkeskommune, Vefsn kommune, Midt Helgeland Forsøksring, Sametinget, Fylkesmannen i Nordland og Reindriftsforvaltningen i Nordland har gitt uttalelse til planen. Styringsgruppa har justert planen i forhold til uttalelser og merknader. I Fylkesmannens uttalelse nevnes det bl.a "Planen gir en meget god oversikt over landbrukets omfang og betydning i kommunen. Faktadelen er grundig og planen er oversiktlig og systematisk oppbygd. Også planprosessen synes å ha vært god ved at mange ulike interesser har vært involvert. Planen er et godt grunnlag for det videre arbeide med å utvikle landbruket i Alstahaug. Erfaring viser at utvikling og omstilling av landbruksnæringen forutsetter et aktivt lokalt tiltaks- og næringsapparat. Statistikken viser således at bruken av SND-midler og andre utviklingsmidler (eks. STILK-midler) er klart størst i de kommuner som disponerer personellressurser til utviklingsretta næringsarbeid. Målsettinger om ei positiv utvikling vil således betinge ressurser til utviklingsarbeid. Det er for øvrig viktig at landbruket er en integrert del av kommunen sin næringssatsing. Dette forutsetter et løpende og tett samarbeid mellom landbruksforvaltning, næringsapparat og ledelse i kommunen." I perioden 7-20 februar 2002 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant gardbrukerne i kommunen. 25 % av brukerne ble trekt ut og spurt om hvor ofte og hvordan de er i kontakt med kommunens landbruksforvaltning. Likeså ble de spurt om hvor fornøyd de er med tjenestene til 12 sentrale veiledningstjenester (Regnskapskontor, Dyrlege, kommunalt landbrukskontor, bank- og finansinstitusjoner, forsøksring, medlemstjenesten TINE, kjøttkontrollen NNS m.fl) og hvordan de mener kommuneledelsen prioriterer landbruket. Svarene som ble avgitt fremgår av statusrapporten til tema- og arbeidsgruppa, "Forvaltningog veiledningstjenestene." Etter at kommunestyre har vedtatt landbruksplan bør planen trykkes og sendes alle eiere av landbrukseiendom i Alstahaug. LOKAL LANDBRUKSPOLITIKK Begrepet landbrukspolitikk er ikke entydig og brukes i forskjellig betydninger. En utbredt oppfatning er at landbrukspolitikken er et statlig anliggende og først og fremst handler om overføringer, lovverk og forhold til handelsavtaler og internasjonale organisasjoner så som WTO, EFTA, GATT og EU m.fl. Dette er en snever oppfatning av begrepet landbrukspolitikk. Ute i kommunen utøves det til daglig landbrukspolitisk virksomhet med stor betydning for de som blir berørt. Både juridisk og økonomisk virkemiddelbruk delegeres i stadig større grad ned på kommunenivå, jfr. 5

6 Stortingsmelding nr , Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingsmelding nr , Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionall og lokalt nivå. Videre er det lokal landbrukspolitikk når Alstahaug kommunestyre f.eks vedtar å selge kommunalt eid skog- og utmarksareal for å styrke driftsgrunnlaget på gardsbruk. Likeså gi kommunal støtte til mjølkekvotekjøp, støtte til drift av forsøksringer og opprettholde god bemanning hos den kommunale landbruksforvaltningen. Dette er noen eksempler på lokal landbrukspolitikk hvor det gis signaler og rammebetingelser ovenfor den største næringa i kommunen. Styringsgruppa mener at utarbeidelse av landbruksplan er en av de viktigste lokale landbrukspolitiske tiltak som er iverksatt og har tillit til at landbruksplan vil føre til en enda mer helhetlig lokal landbrukspolitikk. 6

7 LANDBRUKETS BIDRAG I DEN LOKALE ØKONOMIEN SYSSELSETTING OG INNTEKT I ALSTAHAUG MED SÆRLIG VEKT PÅ PRIMÆRNÆRINGENE (et sammendrag av en utredning som i helhet følger som vedlegg til landbruksplan, jfr. vedlegg 1). Formålet med utredningen er å gi en kort vurdering av primærnæringenes betydning for sysselsetting og inntekt i Alstahaug kommune. I distriktspolitisk sammenheng blir gjerne regionaløkonomiske ringvirkninger trukket inn for å analysere totale inntekts- og sysselsettingsvirkninger av enkeltbedrifter og enkelte næringer. Ved beregning av ringvirkninger blir ofte såkalte kryssløpsanalyser benyttet på kommune- og regionnivå kombinert med economic base modeller. Gjennomføring av en fullstendig kryssløpsanalyse er meget ressurskrevende, og har ikke vært aktuelt ved denne utredningen for Alstahaug kommune. Ved beregningene som er utført for Alstahaug, er det brukt multiplikatorer basert på tidligere undersøkelser i andre kommuner, og skjønnsmessig vurdert utfra forhold som vi vet virker inn på ringvirkningene. SYSSELSETTING Hoveddata for vurdering av sysselsetting totalt og for ulike næringer er skaffet tilveie av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Resultatene viser at i 4. kv. i år 2000 var det 3251 sysselsatte personer som bodde i Alstahaug. Disse fordeler seg på ulike næringer slik som vist i tabell 4.1 Primærnæringene sysselsetter 9,0 %. (Jfr. ca 10 % i Kommuneplan ). Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transport og kommunikasjon har henholdsvis 16,9 og 12,8 % av sysselsettingen, mens offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hele 37,8 %. Tabell 4.2 i utredningen viser sysselsatte i ulike næringer/sektorer i Alstahaug også målt som personer år etter bostedskommune og næring. I-Ier har jeg forsøkt å dele inn total sysselsetting i kommunen i basisvirksomhet og avleda virksomhet. Jfr. omtale under punkt 2.3. En slik inndeling er vanskelig, og bør oppfattes som grove anslag. Som det går fram av tabell 4.2 var 2101 personer i 4 kv 2000 sysselsatt i det som er karakterisert som basisvirksomhet. Det vil si at disse næringene produserer varer og tjenester som også har marked utenfor kommunen, i tillegg til et eventuelt lokalt marked. Den avleda virksomheten, dvs. de virksomhetene som produserer varer og tjenester som blir etterspurt pga. produksjonen i basisvirksomhetene, utgjør totalt 1150 sysselsatte som bor i Alstahaug, og som også utgjør totale ringvirkninger i kommunen. Totalt antall sysselsatte i kommunen er det vi finner som sum under rubrikken "Totale virkninger på sysselsatte" som er summen av sysselsatte i basisvirksomhet og ringvirkninger målt som sysselsatte dvs = Den gjennomsnittlige sysselsettingsmultiplikator kan beregnes slik: 3251/2101 = 1,55. For den enkelte næringssektor kommer tallene for sysselsatte fram slik f.eks for "Jordbruk, skogbruk og fiske"(primærnæringene):292. 1,6 = 467. Ringvirkninger er = 175. INNTEKT Hoveddata for vurdering av inntekt totalt og for ulike næringer er skaffet til veie ved Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlaget er byråets 7

8 selvangivelsesstatistikk for inntektsåret Det nyttes her et inntektsbegrep som er beregnet ut fra selvangivelsen som kalles bruttoinntekt. Total inntekt for Alstahaug kommune er beregnet til millioner kroner. Jeg forutsetter at disse inntektene som bygger på selvangivelsesstatistikken representerer inntektene for kommunen og de ulike næringer. Inntekt fra basisvirksomhet var millioner og inntekt fra avleda virksomhet 421 millioner. Det siste utgjør totale ringvirkninger. Ved fordeling av inntektene på ulike næringer/sektorer er her brukt samme relative fordeling som sysselsettingen viser. Før ringvirkningene er beregnet, har varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og transport og kommunikasjon henholdsvis 16,9 og 12,8 % av sysselsettingen, mens offentlig forvaltning og annen tjenesteyting har hele 37,8 %. Som det går fram av beskrivelsen ovenfor, har denne sektoren flere svært omfattende oppgaver. Tabell 4.1 viser at hele 1228 personer var sysselsatt her i år Når beregning av ringvirkningene trekkes inn, vil vi se at næringsstrukturen viser et annet bilde. ENDRINGER I NÆRINGSSTRUKTUR, SYSSELSETTING OG INNTEKT Hvilke endringer i næringsstruktur, sysselsetting og inntekt viser kalkuleringene? I tabell 5.3 har jeg sammenlignet inntekter og utvikling i % av total inntekt før ringvirkninger er beregnet, og etter. Her vil en se at der en inkluderer beregning av ringvirkninger. der viser inntektsfordelingen et helt annet bilde. Noen næringer viser økning, og andre reduksjon. Næringer med relativt stor andel basisvirksomhet, med absolutt stort omfang viser størst positiv endring (Fagerås m.fl.1976:1 1). Vi ser av tabell 5.3 at for primærnæringene økte inntektsandelen fra 9,0 % før beregningene ble tatt inn til 16,2 % etter denne beregningen ble inkludert. Inntekt i % er beregnet slik: (186,1. 100/ = 16,2). Industri og bergverksdrift økte fra 6,5 % til 9,2 %. For varehandel, hotell og restaurantvirksomhet har inntekten blitt redusert fra 16,9 til 12,8 % av total inntekt i kommunen. Som vi ser av følgende tabell utgjorde ringvirkninger av primærnæringene 175 sysselsatte og 82,7 millioner kroner. VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG INNTEKT AV PRIMÆRNÆRINGENE I ALSTAHAUG Sysselsetting, Inntekt, sysselsatte mill kroner Kilde: Egne beregninger med basis i data fra Statistisk sentralbyrå Under drøfting av innhold i kapittel 4 og 5 som omhandler henholdsvis sysselsetting og inntekt, er det tatt med en rekke tabeller. Disse kapitlene omhandler sysselsatte i basisvirksomhet, totale virkninger på antall sysselsatte, og ringvirkninger målt som sysselsatte. Lignende opplysninger om situasjonen når det gjelder inntekt, går fram fra kapittel 5. 8

9 De resultatene jeg er kommet fram til bygger på totaltall og gir således uttrykk for gjennomsnittlige verdier. Ved marginale endringer vil de derfor kunne ha noe begrenset brukbarhet. Til slutt er vist et eksempel på hvordan en kan foreta en endring i sysselsetting og inntekt og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for disse variablene. En viktig forutsetning når det gjelder endringer i sysselsetting og inntekt, er at endringene ikke støter på begrensninger i ressursene f. eks. arbeidskraft og kapital. VIRKNINGER PÅ SYSSELSETTING OG INNTEKT AV 10 % ENDRING DIREKTE VIRKNING AV PRIMÆRNÆRINGENE (eksempel) Sysselsetting, Inntekt, sysselsatte mill kroner Kilde: Egne beregninger med basis i data fra Statistisk sentralbyrå. LOKALE NÆR1NGERS BETYDNING FØR OG ETTER R1NGVIRKNINGER Inntekt i Inntekt i Totale Inntekt alt før ring- % før ring- virkninger i % etter virkninger virkninger på inntekt ring- Næring/sektor er kalkulert er kalkulert etter ring- virkning inn inn virkn. er er kalk. mill kr kalk. inn inn % mill kr % Primærnæringene 103,4 9,0 186,1 16,2 Utvinning av råolje og naturgas 5.7 0,5 8,0 0,7 Industri og bergverksdrift 75,8 6,5 106,1 9,2 Kraft- og vannforsyning 9,2 0,8 18,4 1,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 77,2 6,7 99,9 8,7 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 194,5 16,9 141,0 12,2 Transport og kommunikasjon 147,7 12,8 107,5 9,3 Finansiell tjenesteyting 19,8 1,7 31,7 2,8 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendoms 75,4 6,6 6,4 0,6 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 434,7 37,8 436,3 37,8 Uo itt Sum Kilde: Statistisk sentralbyrå. Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk.. 4. kv (2002) Statistisk sentralbyrå. Jordbrukstelling Nordland (2001) + egne berekninger. Statistisk sentralbyrå. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk(2002) + egne beregninger 9

10 BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV BRUKSSTRUKTUR Landarealet i Alstahaug er i all hovedsak i privat eie. Pga tidligere omfattende utskifting (jordskifteprosesser) er det lite igjen av tidligere tiders omfattende fellesbruksarealer. Pga betydelig skogreising i 1960 og -70 åra uten etterfølgende skogtaksering, foreligger det ikke eksakt tallmateriale for bruksstrukturen innen skog- og utmark. Den tradisjonelle flskarbonden forsvant fra Alstahauglandbruket for flere tiår siden, men er i ferd med å "gjenoppstå- i en ny utgave. En rekke gårdbrukere har søkt og fått innvilget konsesjon for skjell- eller fiskelokaliteter på sjøarealer som sokner til kommunen. Ved utgangen av 2002 er det få anlegg som er realisert. Flere av de store oppdrettsselskapene har imidlertid lokaliteter i drift innen kommunens grenser. ANTALL DRIFTSENHETER OG JORDBRUKSAREAL I Norge er fullstendige jordbrukstellinger gjennomført med ca. 10 års mellomrom siden Antall driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift og etter størrelsesgrupper har vært som følger for Alstahaug i perioden : Antall driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift og etter størrelsesgrupper i Alstahaug I perioden er driftsenheter i alt med minst 5 dekar jordbruksareal, redusert med 60 %. Andel driftsenheter over 200 dekar har i samme periode økt fra 3 % i 1969 til 45 % i > o O C deka

11 Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet i Alstahaug, Nordland fylke og Landet 1969 og 1999 Gjennomsnittlig areal pr driftsenhet o Alstahaug Nordlaid Norge Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. driftsenhet i Alstahaug har økt fra 72 dekar i 1969 til 199 dekar i For Nordland fylke er økningen fra 44 til 151 dekar og for landet som helhet er økningen fra 62 til 147 dekar. ARRONDERING Ved jordbrukstellinga 1999 ble det for første gang stilt spørsmål om arrondering av jordbruksarealet. Arrondering eller størrelse på jordteiger og -stykker, gir til vanlig uttrykk for hvor effektivt det er mulig å drive et areal. Bonden oppnår såkalte skala- eller stordriftsfordeler hvis produksjonsarealene er sammenhengende. Driftsenheter etter antall teiger og jordstykker produksjonsarealet (jordbruk 1999) Enheter Dekar jordmed teiger bru ksa real i alt pr. teig Enheter etter antall tei er i alt i % 1-2. teig 3-4 teiger 5 eller flere teiger En jordteig er definert som jordbruksareal som er helt omsluttet av andre eiendommer. Enheter Dekar jord- Enheter etter antall 'ordst kker i % med jord- bruksareal per 1-2 js 3-4 js 5-7 js 8 js eller flere stykker jordstykke Et jordstykke er definert som sammenhengende jordbruksareal som er avgrenset av veger, bekk eller skog. Som det fremgår har jordbruksarealet i Alstahaug forholdsvis god arrondering, på høyde med landsgjennomsnittet og langt bedre enn gjennomsnittet for Nordland fylke. 11

12 ANTALL DRIFTSENHETER ETTER ARBEIDSINNSATS I JORD- OG HAGEBRUK I ALSTAHAUG (Jordbrukstellinga 1999) 121 i driftsenheter i alt 72 % av driftsenhetene har en arbeidsinnsats på 1. årsverk eller mer. ANTALL BRUKERE FORDELT PÅ ULIKE OMRÅDER EIERSKAP TIL LANDBRUKSEIENDOM I ALSTAHAUG Jordbrukstellinga for 1999 angir i alt 121 oppgavepliktige enheter, hvorav 118 hører til kategori enkeltpersoner, 1 ansvarlige selskap eller samdrift og 2 annet (AS, interessentselskap, kommune, fylke, stat rn.f1). Statistisk Sentralbyrå har gjennomført egen datakjøring for Alstahaug pr. april 2002 hvor Landbruksregisteret er kilde. Her oppgis det i alt 307 registrerte landbrukseiendomrner, men hvor 10 mangler eier. 16 eiere har personregisterstatus -død". Landbrukstellinga 1989 oppgir 299 oppgaveenheter. NASJONALE UTVIKLINGSTREKK I BRUKSSTRUKTUREN Under kapittel "Arealutnyttelse og inntekt" i siste landbruksmelding fra Stortinget (St. meld. nr. 19, Om norsk landbruk og matproduksjon) nevnes det: "Norsk landbruk er preget av en bruksstruktur med små og til dels oppdelte enheter. Arealenes produksjonsevne, størrelse og utforming er av betydning for hva den enkelte næringsutøver kan oppnå i form av avkastning. Bruksstørrelse og bruksutforming er dermed av betydning for mulighetene for å øke inntektene i næringen. Større og bedre arronderte 12

13 enheter kan gi mer stabil grunnlag for sysselsetting i næringen. Dermed styrkes også grunnlaget for bosetting til stedbunden næringsvirksomhet. Selv om Alstahaugjordbruket står seg meget godt i fylkes- og landssammenheng det være seg bruksstruktur eller arealenes produksjonsevne, er bruksstrukturen i en europeisk sammenheng å oppfatte som småskalapreget. Den teknologiske utvikling innen landbruket tilpasses internasjonale forhold og ikke gjennomsnittsenheten i Alstahauglandbruket. Skal driftsenhetene kunne ta i bruk f.eks mjølkeroboter, storbuntpresser m/ integrert pakkeutstyr (for å nevne to av de dagsaktuelle teknologiske jordbruksredskapene som presser på) må produksjonsvolumet på driftsenhetene økes (oppkjøp av kvoter, tilleggsareal eller økt samarbeid/samdrift, leiepressing etc.) for at det bedriftsøkonomisk skal være forsvarlig å investere i den nye teknologien. De av yrkesutøverne som ikke tar i bruk ny teknologi vil ikke ha den produktivitetsvekst som forventes av politikere, økonomer og folk flest utenfor landbruket og vil over tid sakke akterut og bli rasjonalisert vekk. I et oppslag i Nationen :28-29 ble historieverket "Norges Landbrukshistorie gjennom 6000 år", anmeldt i forbindelse med nært forestående utgivelse. Sosiolog og forsker Reidar Almås ble intervjuet pga at han er forfatter av bind 4 som omfatter perioden etter Med henvisning til utviklingen i andre land spår R. Almås en halvering av antall bønder i løpet av kommende tiårsperiode i Norge. Og en utvikling med ytterlige økt spesialisering i primærproduksjon. Almås spår videre at like sikkert som at antall bønder vil bli sterkt redusert, like sikkert er det at vi kommer til å ha bønder i Norge både om 10 og 50 år. Han spår videre at vi også i framtida trolig vil ha et landbruk i mesteparten av landet. Begrunnelsene for spådommen er at en selvstendig nasjon ikke kan overleve uten matproduksjon. AREALBRUK Kommunens totale areal er på ca dekar. Av dette utgjør sjøarealene ca dekar og landarealet ca dekar. LANDAREALET Av kommunens landareal på ca dekar er mer enn 90 % såkalt LNF-områder (landbruk-, natur- og friluftsområde). Innen LNF områdene er ca dekar jordbruksareal og produktivt skogareal er på ca dekar. Arealdelen av kommuneplan ble sist rullert og vedtatt av kommunestyre mars i Rulleringen ble gjennomført uten store merknader fra landbrukets side. Imidlertid ble det fremmet ønsker om å få regulert inn/utvidet hyttefelt på landbrukseiendommer i forbindelse med rulleringen av arealplan. Ønskene ble avvist. RE1NDRIFT Flere steder i Alstahaug er det tradisjonelle trekkruter for rein. Rettighetene til denne næringen er nedfelt i reindriftsloven. Flytt- og trekkveier er viktige for tilgjengeligheten til beiteområdene. I følge reindriftslovens 10.4 er det ikke tillatt å stenge reinens flytteleier. Hovedtrekkleia går fra Horvnes, langs Syv Søstre til Tjøtta og via Rødøya til fastlandet. En stor del av kommunens areal er betraktet som vinterbeiter. HYTTEB YGGING Betydelige områder i arealplan er åpnet for spredt fritidsbebyggelse. Fordelene med regulerte hyttefelt kontra spredt fritidsbebyggelse er av både næringsmessig og miljømessig karakter 13

14 (konsentrert infrastruktur). Næringsmessig vil et hyttefelt gi muligheter for grunneier til økt inntjening ikke bare ved salg av tomter men og ved forsyning, ettersyn etc. I mindre bygdesamfunn hvor det er usikkerhet om lokalbutikken har tilstrekkelig kundegrunnlag kan et hyttefelt med for eksempel hytter, være det som skal til for å opprettholde drifia. Kontra spredt fritidsbebyggelse vil grunneierne ved et konsentrerte hyttefelt unngå al utmarka stykkes unødig opp og rar en uhensiktsmessig arrondering for annen utmarksutøvelse (jakt og beite). I flere av nabokommunene til Alstahaug reguleres det for tiden konsentrerte hytteområder og en får håpe at etterspørselen etter fritidsboliger vil være så vidt stor framover slik at grunneiere og eiendomsutviklere tør og satse på dette markedet. Med befolkningsmengden som finnes i Helgelandsregion, kombinert med ei meget naturskjønn kyststripe, bør det være gode muligheter. Det kan her vises til hva grunneiere og grunneiersammenslutningc r har oppnådd i andre området landet, jfr. Trysil, Hemsedal, Oppdal, Øyer, Gol SPREDT BOSETTING På bakgrunn av den strukturrasjonaliseringa vi har hatt i landbruket, og sannsynligvis også vil få framover, står bygdene i fare for å avfolkes. Dette svekker infrastrukturen, det sos iale miljøet og trivselen for personene som arbeider i det stedbundne landbruket, og øker faren for at gårdsbruk i drift legges ned. At kommunen i sin arealforvaltning i større grad åpner for spredd boligbygging og bosetting har betydning for å opprettholde folketallet, et rikt sosialt miljø og en god infrastruktur i landbruksområdene utenfor Sandnessjøen. For landbruksnæringa er det derfor viktig at andre folk som vil bo landet" rar mulighet til det. SJØAREALENE Kommunen har jurisdiksjon ut til den såkalte grunnlinjen i henhold til Plan- og bygningsloven. Dvs, at sjøområdene i Alstahaug som ligger utenfor marbakken på den enkelte eiendom (den såkalte allemannsretten i Friluftsloven sikrer og fri ferdsel i strandsonen innenfor marbakken i utmark og på dyrket mark som er snødekt eller frosset i perioden 15 oktober til 29 april) og innenfor grunnlinja er såkalt fellesområde, hvor det er fritt fram for så vel utenbygdsboende som ikke grunneiere til å f.eks søke om oppdretts- og skjellkonsesjoner. Kommunen har gode muligheter for tilrettelegging for næringsutvikling innen sjøområdene ved kystsoneplanlegging. Kystsoneplan for Alstahaug ble vedtatt i 1996 og er satt under rullering pga sterk økning i søknadsmengde på skjell- og oppdrettskonsesjoner og endringer i synet på hvor hvor det er hensiktsmessig med såkalte AKVA-områder (området avsatt til oppdrettsvirksomhet) innen sjøarealene. JORDLOV OG KONSESJONSLOV Jordloven med 83 sentrale forskrifter og Konsesjonsloven med 14 sentrale forskrifter (Lovdata pr ) er to av de viktigste normative virkemidlene innen landbruket. Forskriftsmengden i seg selv stiller store krav såvel til den enkelte bonde som til kommunal landbruksforvaltning. Mangfoldet i normative virkemidler gir i større grad uttrykk for at det norske samfunn og landbruk er gjennomregulert, enn at det foreligger noe særegent med norsk landbrukspolitikk, jfr. normative virkemidler i for eksempel EU-landbruket. JORDLOVEN Formålsparagrafen lyder som følger: 14

15 "Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidig generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Det vil føre for vidt og gå dypt inn på de enkelte paragrafer i jordloven i et kommunalt landbruksplanarbeide. Det kan imidlertid nevnes at verken jordlovens 9 (omdisponering), 11 (drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger) og 12 (deling) er spesielt problematiske saksområder innen Alstahauglandbruket. Næringsutøverne og den kommunale landbruksforvaltning har i all hovedsak en felles forståelse, oppfatning og tilpasning til paragrafene. 1NNTEKT FRA PRODUKSJONSTILSKUDD OG SELSKAPSFORMER Paragrafen som skaper størst usikkerhet i forhold til langsiktig strategisk planlegging hos den enkelte bonde er jordlovens 18 og produksjonstilskuddsforskriften som hjemles her. En betydelig del av bondens inntekt er produksjonstilskudd. Jordbruksavtalen 2002/2003 mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag, har ført til endringer i produksjonstillskuddsforskriften (sist endret ) som kan føre til omfattende endringer i selskapsformene innen landbruket. Det er åpnet for at aksjeselskap og andelslag som driver landbrukseiendom kan søke om produksjonstilskudd f.o.m søknadsomgangen høsten Et vilkår er imidlertid at privatpersoner fortsatt må være eiere av landbrukseiendommene. Aksjeselskap eller andre former for driftsfellesskap kan by på økonomiske og andre fordeler i forbindelse med investeringer til gårdsdrifta og samarbeid om utnyttelsen av maskinparken. Svært mange bonder har vært og fortsatt er sterkt skeptisk til denne nyorganiseringen. De frykter at slike AS skal bli et investeringsobjekt som rokker ved den tradisjonelle tankegangen omkring gårdsdrifta- og familiebruket. Dessuten er det frykt for at nyorganiseringen kan være en måte å omgå Odelsloven på med hensyn til hvem som skal drive gården i framtida. KONSESJONSLOVEN Formålsparagrafen lyder som følger: "Denne lov har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a for å tilgodese: 1. jord-, hage- og skogbruksnæringen (landbruksnæringen) 2. behov for utbyggingsgrunn, 3. allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, 4. en samfunnsmessig og forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom, 5. hensynet til bosettingen.- Ikke alle bruksoverdragelser trenger behandling etter konsesjonsloven. følger av bl.a nært slektskap. Konsesjonsfrihet 15

16 De fleste reglene i konsesjonsloven fra 1974 har paralleller i tidligere konsesjonslover. Disse lovene gjaldt bestemte arealtyper slik som skog, dyrka mark og fiellstrekninger. Dagens konsesjonslov gjelder alle typer fast eiendom. Målet med loven er å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Loven bygger på at areal er en knapphetsressurs som det er viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Det er følgelig en arealbrukslov, hvor det også foretas en vurdering av eieren. Det offentliges kontroll med eierforhold og arealbruk skjer i en situasjon hvor eiendommen er under omsetning. Konsesjonsbehandlingen påvirker fordelingen av areal mellom ulike brukerinteresser og eiere. Ved behandlingen kan det stilles vilkår, f.eks om eierens framtidige bruk av arealet. Ved implementeringen av EØS avtalen ble lov av 12 desember 1917 om utenlandske statsborgeres erverv av fast eiendom opphevet. Samtidig ble det i gjeldende konsesjonslov inntatt en bestemmelse om konsesjonsplikt for utenlandsboende erverv av fritidseiendom. Utenlandske borgere og selskaper er likestilt med norske borgere. Det er gjennomført betydelige endringer i konsesjonsloven i Grensen for konsesjonsfri omsetning er hevet fra 5 til 20 dekar totalareal. Boplikten er skjerpet, statens og kommunenes forkjøpsrett har falt bort. I forord til Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2001 nevnes b I.a: Det er nå gitt regler for hva som skal til for å oppfylle boplikten, og bosettingshensynets vekt i forhold til andre momenter, er endret. Det betyr at bosettingshensynet har fått en mer framtredende plass i vurderingen av fritakssøknader enn for eksempel eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene på eiendommen. Nå som før beror imidlertid avgjørelsen på en konkret og individuell vurdering.- I St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, er det lagt til grunn at kommunene skal avgjøre konsesjonssakene. PRISKONTROLL Utgangspunktet da det gjelder priskontroll (pkt. 4 i formålsparagrafen) i konsesjonsloven av 1974 var at det i Departementets forslag til lov ikke var uttrykkelige bestemmelser om at prisen skulle vurderes ved konsesjonsbehandlingen, selv om dette var forutsatt i motivene og praksis etter de dagjeldende konsesjonslover. Landbrukskomiteen la imidlertid i 1974 til grunn at loven uttrykkelig burde inneholde en bestemmelse om at priskontroll skulle brukes som et virkemiddel for å oppnå at det ble en samfunnsmessig forsvarlig prisnivå på flst eiendom. POLITISKE SIGNALER FOR FRAMTIDA I tråd med den såkalte Sem erklæringen har Bondevik II. regjeringen v/ Landbruksdepartementet den sent ut på høring forslag til endringer i konsesjonsloven. Departementet foreslår bl.a å heve grensen for konsesjonsfri omselning fra 50 til 100 dekar, dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrket. 1 pressemelding fra Landbruksdepartementet i forbindelse med høringsforslaget uttaler bl.a landbruksministeren: De fleste av dagens små bruk har hatt en synkende betydning som arbeidsplass i landbruket. Etter hvert er det funksjonen som boplass som er mest interessant både for den enkelte og samfunnet. En slik lovendring som vi her foreslår, regner jeg med vil stimulere til et større marked og en hyppigere omsetning av de mindre eiendommene. Dette 16

17 vil gi langt bedre muligheter for de som ønsker en slik boform, og det vil gi en mer aktiv bruk og forvaltning av eiendommer som i dag i mange tilfeller ligger mer eller mindre brakk. Bruken av alle de mindre eiendommene vil være en avgjørende faktor for framtidig bosetting og aktivitet i mange bygdesamfunn.- Da det gjelder priskontroll er det ikke fremmet forslag til endringer da det gjelder erverv av landbrukseiendom. Internt i landbruket er det betydelige forskjeller i synet på hvor stort behovet er for en liberalisering av konsesjonslovgivningen. Verdikonservative krefter mener konsesjonsloven i dagens form fortsatt har berettigelse, men liberale krefter ønsker omfattende endringer. En oversikt Norges Bondelag har utarbeidet viser at om lag nye landbrukseiendommer vil kunne komme i fritt salg hvis Departements forslag om ny konsesjonsgrense blir vedtatt (Bondebladet :6). LOVSAKER I ALSTAHAUG I PERIODEN Deling, omdisponering 125 Nydyrking 13 Konsesjon, landbrukseiendommer 34 Konsesjon andre eiendommer 64 Søknader om fritak fra bo- og/ eller driveplikt 22 Forpaktningsavtaler 10 Areal laner og reg. laner som berører landbruksareal 12 Sum 280 Deling omfatter fradeling av bebygde og ubebygde bolig og hyttetomter. Lovbehandling av nydyrking ble innført ved forskrift i Alle søkere på fritak fra bo- og driveplikt har fått fritak fra boplikt for kortere eller lengre periode. I de fleste er driveplikten oppfylt ved avtaler om utleie av jordbruksarealene i 10 år, mens noen har fått fritak fra driveplikten med vilkår om utleie av arealene. Av planene i perioden er det særlig reguleringsplanene for Alstahaugtunet og reguleringsplanen for skoleområdet og vei fram til nytt ferjeleie på Søvik som har beslaglagt jordbruksarealer. I alt har disse planene beslaglagt ca 50 dekar jordbruksareal. OVERDRAGELSER AV LANDBRUKSEIENDOMMER I ALSTAHAUG Til aktive Til passive brukere brukere Konsesjonsfri Overdrag. med Konsesjons- Med Konsesjons- Med overdra. konsesjon frie konses'on frie konsesjon Som tabellen viser er 73 % av landbrukseiendommene overdratt konsesjonsfritt til nære slektninger. Mens ca halvparten av aktive gårdsbruk er omsatt til nær slekt er så og si all omsetning av bruk ute av drift skjedd til nær slekt. Som det går fram er det kun gitt konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til fritidsformål. 17

18 HOVEDMÅL FOR BRUKSSTRUKTUR, AREALBRUK, JORDLOV OG KONSESJONSLOV Det skal legges til rette for en arealbruk og bruksstruktur som gjør det mulig for Alstahaugbonden å følge med i den teknologiske og økonomiske utvikling i det norske samfunnet generelt, uavhengig av driftsenhetenes selskapsform. HANDLINGSPLAN Det skal være et sterkt vern om arealene med den beste produksjonsevnen innen jordbruk, skogbruk og sjø- og vassdrag (fiske og oppdrett). I deling- og omdisponeringssaker skal hensynet til rasjonell størrelse og utforming av driftsenhetene vektlegges sterkt. Det kan når forholdene tilsier det gis aksept for boligtomter opp til dekars størrelse der hvor eiere av bruk som ikke er i drift, ønsker å selge jord-, skog- og utmarksarealer til aktive brukere. Konsesjonsloven og bestemmelsene om bo- og driveplikt skal brukes aktivt for at drivverdige bruk blir opprettholdt og for å oppnå gode løsninger for de som har behov for å eie eller og leie jord. Det skal stimuleres til at eiere på bruk som er lagt ned skal selge jorda til aktive brukere. Ved behandling av søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal det legges størst vekt på driveplikt og jord med driveplikt bør leies ut på langsiktige avtaler. Det bør stimuleres til avtaler utover det lovmessige på 10 år. Driveplikten omfatter og arealer som er egnet til utmarksbeite. Kommunens skog- og utmarksarealer skal selges til aktive brukere som har behov for å styrke arealgrunnlaget, der dette er forenlig med andre offentlige interesser. Kommunen skal være positiv til og legge til rette for spredd boligbygging utenfor Sandnessjøen, for å øke bosettingen og sikre det sosiale miljøet og infrastrukturen i landbruksområdene. Kommunen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse i regulerte områder, og ha en restriktiv arealforvaltning mht spredd hyttebygging. Ved behandling av søknader om regulering og fradeling av tomter til fritidsformål, skal det legges vekt på å få avtalefestet hytteeiers rettigheter og plikter i forhold til omkringliggende landbruksareal. Kommuneplanens arealdel bør jevnlig rulleres, slik at primærnæringens behov for arealer er til stede. 18

19 TRADISJONELL JORDBRUKSPRODUKSJON OG TILLEGGSNÆRINGER JORDBRUKSPRODUKSJON Alstahaug er blant de 6-7 største landbrukskommunene i Nord-Norge. Hovedproduksjonen er husdyrproduksjon basert på engvekster og beite, men sett i nordnorsk sammenheng har kommunen også en relativt stor husdyrproduksjon basert på kraftf6r. Det er også noe planteproduksjon for salg. LANDBRUKSSTATISTIKK 2001 Antall Ant. Bruk 2000 Antall Ant. Bruk 1999 Antall Ant. Bruk 1998 Antall Ant. Bruk 1997 Antall Ant. Bruk Jordbruksareal, dekar Derav otet, dekar Økologisk areal, karens Øk. Areal, omlagt 2 14 Korn til modning Øk. Areal, omlagt Anna areal i drift Melkekyr Ungdyr Ammekyr Vinterffira sauer Svin, avls- og slaktedyr Verpehøner Melkekvote, 1000 liter For vinterfbra sauer gjelder antallet pr Samdrifter er rekna som to bruk. Melkekvoten for 2001 gjelder bruk som har aktiv produksjon pr februar Her er samdrifter rekna som ett bruk. Det er nå 4 fire samdrifter i kommunen Jordbruksarealet har økt med hele 1300 dekar fra 200 til Større arealer oppgitt som innmarksbeite utgjør en stor del av denne økningen. MELK- OG STORFEKJØTTPRODUKSJON Dette er den største produksjonen og utgjør ca 85% av årsverka i selve landbruksproduksjonen. Antall melkeprodusenter er redusert fra 86 til 56 i perioden 1989 til 2001 og antall melkekyr er redusert fra 1122 til 995. Flere av de 30 bruka som er lagt ned i perioden er slått sammen med nabobruk og noen har gått inn i samdrifter. I dag er det 4 samdrifter i kommunen. Produksjonen av melk henger nøye sammen med melkekvotene. Fra ordningen med salg av kvoter ble innført i 1997, har 9 bruk solgt sine kvoter. Med oppkjøp av kvoter og 5 "sovende" kvoter er samla kvote redusert med liter fra 1997 til Det vil si at produksjonspotensialet for melk har holdt seg godt oppe. Gjennomsnittskvoten på bruka med produksjon er nå liter mot liter i Antall ammekyr for kjøttproduksjon har økt fra noen få dyr rundt 1990 til 170 dyr i dag Totalt antall storfe har økt jevnt fra 3195 i 1989 til 3587 i 2001 og har ført til en tilsvarende økning i storfekjøttproduksjonen. 19

20 SAUEHOLD Antall vinterffira sauer har økt med ca 600 fra 1989 til 2001 og antall bruk med sau har økt med 4 i samme periode. Det er bygd opp noen relativt store besetninger bla på Blomsøy/Hestøysund. Noen melkeprodusenter har satt inn sau i tillegg og noen som har slutta med melk, har satt inn sau. Det er også starta opp drift med sau på noen mindre bruk der drifta har ligget nede. Størstedelen av sauene beiter på innmarksbeite og tidligere dyrka mark som ikke blir høsta på annen måte. Storparten av areala på øyene som tidligere var bebodd blir nå beita av sau. Dette gir gode resultater både i form av høge lammevekter og landskapspleie. I kommunen holdes det også en del utegangersau eller såkalt "villsau". Det fins ikke oppgaver over antall, men det er nok noen hundre dyr. SVINEKJØTTPRODUKSJON Antall gris har økt svakt de siste åra. I dag har 13 bruk gris og av disse er det en stor besetning. En ny stor grisefiøs er under bygging og vil bli tatt i bruk i FJØRFE Etter en fordobling av antall verpehøner fra 1989 til 1997 er antallet igjen sunket til ca Nedgangen skyldes dårlig lønnsomhet. POTETPRODUKSJON Potetarealet ble halvert i perioden og har senere holdt seg jevnt på ca 300 dekar. Storparten av produksjonen foregår på Mindland. Nord-Norges Salgslag har lagt ned sitt potetmottak. De private engroforretningene som nå tar i mot potet skal ha vaska vare og ønsker samla og større leveranser. Transportutgiftene til vaskeri blir lang og lønnsornheten i potetproduksjonen har gått ned. BÆR- OG GRØNNSAKER Det er liten kommersiell produksjon av disse produktene og det søkes om produksjonstillegg for ca 15 dekar pr år. ØKOLOGISK PRODUKSJON Tine Nord-Norge avd. Sandnessjøen starta som det første meieri i landsdelen med pakking av økologisk melk i Produksjonen er basert på leveranse på noen få bruk i Alstahaug, Leirfjord og Nesna. I Alstahaug er ett melkebruk godkjent som økologisk produsent. To bruk har fått tildelt økologisk kvote, men har ikke produksjon. Fra Tine Sandnessjøen er det uttrykt ønske om flere leverandører av økologisk melk i området. Utenom melk blir det prod usert litt økologisk storfe- og sauekjøtt i kommunen. AREALER OG JORDLEIE Leiejorda utgjør ca 20% av det totale jordbruksarealet i drift. Alstahaug er likevel blant de kommunene i fylket som har lavest andel av leiejord. Av 117 bruk leier 72 jord og for disse bruka utgjør leiejorda ca 30% av samla areal. Disse 72 bruka har 170 leieforhold og knapt halvparten av jorda leies på langsiktige avtaler. Det er flere bruk som leier mer enn 50% av arealet. Antall leieforhold har holdt seg oppe de siste åra. Det har for det meste vært mindre bruk i utkantområdene som har hatt mye leiejord, men de senere åra har også en del større bruk leid jord av naboer som har lagt ned melkeproduksjon eller redusert drifta på andre måter. Motivasjonen er nok ønske om å nytte større areal til beite og kanskje også ønske om noe mere ekstensiv drift. 20

21 Det er ikke heldig med så mye leiejord. Endring av forholdet krever langsiktig arbeid og tålmodighet. Folk sitter fast i sine eiendommer, og det tar tid før banda løsner. I perioden har 126 landbrukseiendommer med over 10 dekar jordbruksareal, skiftete eier. Av disse er 60 ute av selvstendig drift og bare ett bruk er overdratt til kjøper utenom nær slekt (konsejonsbehandlet). Landbrukskontoret nytter alltid anledningen til å foreslå salg når spørsmål om framtida bruk av eiendommen blir brakt på bane. Myndighetene kan ikke tvinge fram salg uten at det er skjedd et mislighold av bo-og/eller driveplikten. Fra 1995 kan driveplikten oppfylles med skriftlig utleie for 10 år og mange velger dette som en løsning. Det gis ikke offentlig støtte til kjøp av jord, men det kan gis støtte når det følger med hus som har liten verdi for kjøperen TILSKUDD FRA BU-MIDLER M.M. I ÅRA Tiltak Antall saker Tilskudd i 1000 kr Bolig Arealkjøp Driftysbygn ing Grating/dyrking Ti I leggsnæring Skogbruk 979 STILK m.m Sum Beløpa er tilskudd og rentefrie investeringslån. For bolig er beløpa kun rentelån. DRIFTSBYGNINGER Fra 1994 er det gjennom landbruksforvaltningens støtteordninger investert i 5 nybygg/større/ombygginger av riøs for melkeproduksjon. I tillegg er det gjort mange mindre investeringer først og fremst som tekniske miljøtiltak dvs utbedring/utviding av gjødsellagre og siloanlegg. Dette henger sammen med skjerpede krav til lagringstid for gjødsel og til kvaliteten på lagra. I alt har 28 bruk nytta seg av denne tilskuddsordninga til den nylig ble avviklet. Ellers har 10 bruk i perioden ratt etableringstilskudd ved generasjonsskifte. De fleste av disse sakene gjelder også investeringer/utbedringer av driftsbygninger så som melkebu, skifte av innredning m.m. Det er utført få større utbedringer/utbygginger uten støtte fra bygdeutviklingsmidler. Ett unntak er en større griserjøs som er under bygging. Fra er det gjennom de tiltaka som er omtalt ovenfor, utbetalt ca 5,3 mill kr i tilskudd/rentefrie lån til driftsbygninger. Hvis en rekner at støtte/investeringslån utgjør 50% av kostnadene er det i perioden investert knapt 11 mill kr i driftsbygninger. Hvis en videre rekner at det i kommunen er 100 driftsbygninger som skal holde brukbar standard og de skal fornyes med kr 2 mill hvert 20. år er det behov for en investering på 5 bygninger * kr 2 mill = kr 10 mill pr år. I de siste 8 åra er det investert 11 mill /8 år = 1,4 mill kr pr år. Nye krav til hygiene og dyrevelferd krever stadig fornying og utbedring av driftsbygningene. forskrift til dyrevernloven 1995 om "Hold av storfe og svin " er det satt krav bla om tett golv i liggeplass for kalver og forbud mot oppbinding av kalver under 6 mnd. Krava skal være oppfylt innen 2006 og fører til større byggekostnader ved nybygg og ekstra investeringer i de fleste nåværende riøs. I ny dyrevernlov som er under arbeid kan det bli satt ytterligere krav som vil kunne utløse betydelige nye kostnader ved nybygg og utbygginger. 21