Sak 66/06 Ny landbruksplan for Asker. Kommunestyrets vedtak:

Transkript

1

2 Sak 66/6 Ny landbruksplan for Asker Kommunestyrets vedtak: 1. Kommunestyret legger den foreslåtte Landbruksplanen til grunn for Askers landbrukspolitikk. 2. Hovedsatsingsområdet i tiltaksprogrammet skal være et levende landbruk, skogbruk og hagebruk. 3. Målene i Landbruksplanen gir viktige føringer for revisjon av kommuneplanen for Asker Forslag til vernegrense i Vardåsen fremmes gjennom revisjon av kommuneplanen.. Landbruksplanens kapittel 11 tas ut av planen. Oversendelsesforslag fra Elin Heio Kobro (AP) til administrasjonen: Rådmannen bes vurdere samarbeid mellom skolene og landbruket i Asker om skolemat, evt. skolefruktordning. Oversendelsesforslag fra Jan Martin Larsen (AGV) til administrasjonen: Rådmannen bes om å vurdere hvordan oppgaver som friluftsliv og vern om naturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold kan styrkes ved bedre samspill mellom kommunens ressurspersoner i ulike deler av forvaltningen. Oversendelsesforslag fra Per Anders Owren til administrasjonen: Kommunestyret ber om at det i det videre arbeid med Landbruksplan for Asker vurderes tiltak for en mer ambisiøs videreutvikling av hestenæringen i Asker. Side 1

3 Forord Landbruksplanen for Asker har framkommet gjennom et godt samarbeid i Landbruksutvalget og er ført i pennen av landbrukskontoret i Asker og Bærum ved jordbrukssjef Olav Vik og skogbrukssjef Terje Johannessen. Landbruksplanen er en revisjon av landbruksplanen fra Oppstart av revisjonsarbeidet ble forelagt en referansegruppe, bestående av representanter for Asker kommune, landbrukets organisasjoner, Oslo og omlands friluftsråd og landbruksutvalget. Etter at landbruksplanen har vært ute på offentlig høring, vil landbruksutvalget behandle planen med innkomne merknader, og fatte vedtak om å sende planen til kommunestyret for endelig godkjenning. Landbruksutvalget behandlet landbruksplanen med de innkomne merknadene fra den offentlige høringa og vedtok videresending av planen til kommunestyret for godkjenning. Side 2

4 INNHOLD Forord Sammendrag 1. Landbrukets hovedmål 2. Landbrukskartet nye verdier i landbruket 3. Ressursforvaltningen 4. Næringsutvikling. Miljøutfordringene i landbruket 6. Kulturlandskapet 7. Landbruket som næring 7.1 Jordbruk 7.2 Økologisk landbruk 7.3 Skogbruk 7.4 Utmarksressursene 8. Landbruk og friluftsliv 9. Kulturvern og kulturminner 1. Landbruk og skole Vedlegg: 1. Definisjoner 2. Landbruket i Asker, før og nå 3. Lovverk og retningslinjer 4. Landbrukskartet med definisjoner og tabell. Aktuelle kommunale planer som bør ses i sammenheng 6. Notater, plass for egne notater Side 3

5 SAMMENDRAG Askers vakre landskap, bygdas identitet, er et jordbrukslandskap med røtter i en helt annen tid. I dag er primærnæringenes betydning marginalisert. Bøndene får stadig mindre igjen for sin innsats og frafallet av aktive brukere er stort. Kulturlandskapet gror igjen og mye jord har forsvunnet til utbygging. I Asker kan vi gjøre lite med internasjonale trender, men vi kan gjøre mye med fokuset på vårt landbruk lokalt. Askers konkurransefortrinn ligger i nærhet til et stort marked. Det er opp til kreativiteten å skape produkter som kan selges på dette markedet. Grønn omsorg, skolebesøk og opplevelser for hele familien er eksempler på produkter bønder i Asker selger med suksess. Noen eksperimenterer til og med med vin. Det er landbruksutvalgets ønske å legge til rette for et utvidet marked og at våre forslag vil bidra til å sikre Asker aktive brukere som skaper et levende landskap også i framtida. Hovedmålet for landbruket i Asker viser i all tydelighet dette budskapet. Landbruket i Asker skal videreutvikles til en allsidig næring som i tillegg tar vare på natur og de naturgitte ressursene, sikrer arbeidsplassene, verner om kulturlandskapet og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. Hovedutfordringen for landbruket i Asker er å møte kravet om alternativ bruk av arealene til bolig og annen infrastruktur, konkurransen fra alternative sysselsettingsmuligheter og et økende krav om effektivisering. Friluftslivet og allemannsretten har tradisjoner i seg som gjør det vanskelig å oppnå lønnsomhet i tradisjonell utmarksnæring. Balansen mellom bruk og vern er viktig i forhold til biomangfold, kulturlandskap og friluftslivsopplevelser. Sikring av arealer blir et viktig tema. Ny markagrense i Vardåsen er en realitet. Gjennom landbrukskartet er de tradisjonelle hensynene til natur, kultur, landskap og opplevelse snudd til muligheter for landbruksnæringen. Landbrukets verdigrunnlag er endret. Dette kan gi landbruket unike muligheter til å endre holdninger og skape forståelse for landbrukets betydning for Askerlandskapet og de som lever der. Endret verdisetting vil også stimulere til nye måter å bruke arealene på. Økt kunnskap om landbruket i Asker vil være grunnleggende for de holdninger som finnes og som skapes underveis. Landbruk er produksjon av varer og tjenester, men også av opplevelser. Økt satsing på skole, grønn omsorg og inn på tunet-produkter vil stimulere til ytterligere kreativitet. Mye ansvar og myndighet er i dag tillagt den enkelte kommune. Dette gir oss muligheter til å handle lokalt. Gjennom aktiv bruk av landbrukets tilskudd og det nye landbrukskartet, vil det bli utarbeidet retningslinjer som gir landbruket forutsigbarhet. Planen behandler mange sentrale temaer knyttet til landbruksproduksjon. Den beskriver i korthet status og utfordringer, strategier og tiltak knyttet til disse temaene. Åpent kulturlandskap med aktive gårder er viktig for verdiskaping og opplevelse. Side 4

6 1. Landbrukets hovedmål En av landbrukets hovedoppgaver vil alltid være å produsere plante- og dyreprodukter som mat til befolkningen, - trygge matvarer som holder høy kvalitet. I tillegg skal det produseres skogsvirke av god kvalitet til byggemateriale og råstoff til industrien. Landbruket spiller også en viktig rolle for hvordan landskapet rundt oss ser ut. Etter hvert som stadig færre har direkte kontakt med landbruk er det landskapets visuelle innhold som for mange har den største betydningen, både i en travel hverdag og mulighetene det gir oss til rekreasjon på fritida. Etter hvert som inntjeningen i tradisjonelt jordbruk har blitt dårligere, har det heldigvis oppstått interesse for utnyttelse av vårt distrikts markedsmuligheter for andre produksjoner som "produksjon" av opplevelser, overnattinger og serveringer. For disse produktene er et levende og variert kulturlandskap med beitedyr, muligheter for utøvelse av friluftsliv og opplevelse av natur og kulturverdier viktige. Landbruket i Asker skal videreutvikles til en allsidig næring som i tillegg tar vare på natur og de naturgitte ressursene, sikrer arbeidsplassene, verner om kulturlandskapet og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. 2. Landbrukskartet nye verdier i landbruket Status og utfordringer (Landbrukskartet med definisjoner og tabeller er i vedlegg 4). Grønn omsorg, gårdshotell, grønt skoletilbud, småskala matproduksjon, omsorg- og aktivitetssenter, miljø og kulturlandskap er betegnelser som etter hvert har blitt en del av landbruket. Landbruksbegrepet er utvidet i forhold til de jordpolitiske arealvurderingene (JAV) som Akershus fylkeslandbruksstyre gjorde i Den gangen var det arealenes mulighet for matkornproduksjon som var i sentrum. Ved utarbeidelse av nytt Landbrukskart for Asker i forbindelse med denne planen, er det ønskelig å signalisere at landbruket i Asker tenker nytt ved å vektlegge andre verdier utover selve produksjonsevnen. Kulturlandskap, biologisk viktige områder og lignende vil trolig i framtiden bety mer for landbruksinteressene enn de gjør i dag. Et utvidet verdigrunnlag kan på sikt gi økt avkastning av arealene. Matproduksjon, opplevelse, verdiskaping og bevaring av natur og kulturlandskap er sentrale elementer i landbruksforvaltningen. Landbrukskart for Asker er basert på en helhetsvurdering som tar utgangspunkt i det tidligere jordpolitiske arealforvaltningskartet. Landbruket er tillagt hovedvekten, men temaer som kulturlandskap, biomangfold, vilt, friluftsliv, kulturminner og nærhet til skoler er tillagt vekt for å kunne få en mer helhetlig vurdering av verdien på Side

7 områdene ved alternative driftsformer og løsninger i landbruket (salg av opplevelser). Vurderingen tar utgangspunkt i interesser knyttet til ulike områder innenfor LNF-områder i Asker. Den jordpolitiske arealvurderingen vil som sagt danne basisen i det nye Landbrukskartet. I tillegg vil det bli vektlagt: Kulturlandskap Biologisk viktige områder BVO Friluftsinteresser i området Viltinteresser i området Kulturminner i området Nærhet til skole/barnehage Endringer i verdisettingen av landbruksarealene vil skape en mer helhetlig produksjon hvor hensynet til andre interesser vil være mer integrert. Det vil være mer naturlig å ivareta/videreutvikle friluftskvaliteter som vegetasjonssoner og biomangfold hvis kvalitetene i framtiden vil være salgbare eller gjenstand for tilskudd fra myndighetene. Eksempler her kan være grønn omsorg i kombinasjon med ulike opplevelseskvaliteter eller tilskudd til kulturlandskapstiltak. Asker har en sjelden rik og variert Biomangfoldområdene natur med mange biologisk er vanskelige viktige å sikre, områder. men vil de være salgbare som opplevelsesobjekter i framtiden? Landbruket som produsent er avhengig av forbrukernes tillit. Kravet til landbruket om bedre miljøhensyn har blitt større. Det samme gjelder registrering og dokumentasjon av miljøverdiene. I en produksjon hvor et videre spekter av verdier er en del av selve produksjonsgrunnlaget, vil hensynet til andre interesser bli ivaretatt på en mer naturlig måte. Økt kunnskap vil gi større forståelse for de nye verdiene og samtidig skape større interesse for å drive landbruk som næring. Endret verdisetting vil også stimulere til nye måter å bruke arealene på (nisjer). Integrering av interesser som friluftsliv og kulturlandskap, krever ofte tilgang på større sammenhengende områder. Denne utviklingen vil skape et økt behov for samarbeid mellom ulike aktører innenfor selve næringen, men også med frivillige organisasjoner. Resultatet vil bli økt verdiskaping. Det nye landbrukskartet vil være av vesentlig betydning for kommuns øvrige planarbeid. Landbrukskartet er ikke ment å erstatte andre temakarter som viltkart, kart over biomangfold, grønnstrukturkart, kulturminnekart og lignende, men være et supplement til disse temakartene. At temaene er vektlagt på landbrukskartet, betyr at interessene kan ha betydning for produksjon av varer og tjenester. Vi ser for oss at det nye landbrukskartet vil være et godt verktøy i arbeidet med differensierte løsninger vedrørende tilskudd, og omdisponeringer eller delinger etter jordloven. Tilskudd kan brukes for å stimulere utviklingen i enkelte områder av kommunen framfor andre. Omdisponeringer og delinger kan være mer restriktive i noen områder, mindre restriktive i andre. Gode retningslinjer for forvaltningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Side 6

8 Mål Landbrukskartet skal være retningsgivende for bevaring og videreutvikling av de mest verdifulle arealene i Asker og danne grunnlaget for forvaltningen av tilskudd, lover og forskrifter. Strategi landbrukskartet skal være en viktig premissleverandør for arbeidet med arealstrategien i Asker landbrukskartet skal være en premissleverandør når strategiplaner for de ulike tilskuddsordninger i Asker utarbeides forvaltningen av lover og forskrifter skal skje i henhold til verdigrunnlaget i landbrukskartet bidra til økt kunnskap om verdier og muligheter i landbruket Tiltak utarbeide retningslinjer for arealdisponering, bruk av tilskudd og lovforvaltning utarbeide strategi for forvaltning av tilskudd Landbrukskartet med strategier og tiltak vil være et fundament for resten av temaene i denne planen. Det vil i korthet si at alle strategier og tiltak, under beskrivelse av de ulike temaene, vil bygge på dette kartet. 3 Ressursforvaltningen Status og utfordringer Ressursgrunnlaget har vi fått i arv fra tidligere generasjoners slit og foredling av naturen, og det er en viktig oppgave å bevare dette for framtidige generasjoner. I et større perspektiv er naturressursene i Asker av stor betydning for lokal og nasjonal matvaresikkerhet og biomangfold, og som grunnlag for næringsmessig aktivitet. Landbrukets kulturlandskap er befolkningens nærområde og ressurs for friluftslivet. Bærekraftig forvaltning av ressursgrunnlaget har som en grunnleggende forutsetning at totalarealet ikke avtar. Totalarealet har betydning for det nasjonale matproduksjonspotensialet. Et dekar som bygges ned i Asker kan vanskelig erstattes av tilsvarende areal annet sted i landet, dette fordi arealene i Asker er av høyproduktiv kvalitet. Tabellen over viser utviklingen i folketall og antall dekar dyrket mark i Asker i perioden 197 og fram til I denne perioden har antall dekar dyrket jord pr. innbygger i Asker blitt redusert fra 4,6 dekar i 197 til,22 dekar i Markedsnærhet betyr nærhet til store befolkningsgrupper. Dette innebærer et stort press på jord- og skogbruksarealer. Å redusere den store avgangen av dyrket jord til utbygging er et nasjonalt mål. I Norge er det knyttet store verdier til jord-, skog- og utmarksarealer. Disse er et viktig grunnlag for verdiskaping, bosetning og velferd for menneskene. Skog er en sentral faktor for å ta vare på jord- og vannressurser og biomangfold, og den bidrar positivt i arbeidet med å løse klimautfordringene. Samtidig byr skogen også på verdier for friluftsliv og rekreasjon som er viktig for helse og trivsel. I skogen Side 7

9 finner vi også kulturminner, og skog er en viktig del av kulturlandskapsbildet. Redusert lønnsomhet i skogbruket på grunn av synkende tømmerpriser, miljø- og produksjonsmessige krav og alternative sysselsettingsmuligheter for skogeierne, er en stor utfordring for næringen. Ønske om alternativ bruk av arealene til boligformål legger stort press på arealressursene. Store deler av skogarealene i Asker er sikret gjennom den såkalte Markagrensen. Et større sammenhengende område, Vardåsen, har etter forslag fra landbruksutvalget blitt sikret gjennom et enstemmig kommunestyrevedtak den Vern av av dyrka og jord dyrkbar og kulturlandskap jord er en av er hovedpremissene en av hovedpremissene i landbruksforvaltningen. i landbruksforvaltningen. Mål Bevare Askers identitet gjennom et levende landbruk for å sikre areal og mangfold. Vern av dyrka og dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser for arealplanleggingen. Strategi Asker skal føre en streng jord- og skogvernpolitikk. All arealplanlegging skal legge vekt på å beskytte Asker som en grønn bygd. Det er spesielt viktig å vedlikeholde en sammenhengende grønnstruktur det skal legges vekt på en effektiv arealbruk for å redusere nedbyggingen av LNF-områdene i Asker. Dette skal først og fremst skje gjennom en fortetting i byggesonen lovverk og virkemidler skal brukes for å holde jord og skog i produksjon 4 Næringsutvikling Status og utfordringer På grunn av endringer i samfunnet har rammebetingelsene til landbruket endret seg. Det er nødvendig med nyskaping og markedsretting i produksjon av landbruksbaserte varer og tjenester. Det må utvikles et landbruk som tar i bruk nye markedsmuligheter. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å etablere næringsaktiviteter, i og i tilknytning til landbrukseiendommene, som representerer noe nytt i forhold til det tradisjonelle landbruket. Utvikling av ny næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser er derfor et satsingsområde som kan gis støtte ved hjelp av bygdeutviklingsmidler. Bygdeutviklingsmidler er midler avsatt over jordbruksavtalen. Det pekes spesielt på muligheter for næringsutvikling innenfor sektorene: - Mat, produksjon og foredling - Bioenergi og trevirke - Grønt vertskap (omfatter Inn på tunet/grønn omsorg og landbruksbasert reiseliv) I tillegg er kompetanse og rekruttering fokusområder som kan støttes. Her kan nevnes ordninger som praktikantordning, etterutdanningskurs for bønder, ungt entreprenørskap med siktemål elever og studenter, kompetanseoppbygging for kommunene og etablererstipend. En stor utfordring i Askerlandbruket er konkurransedyktighet i forhold til alternativt arbeid, særlig med tanke på inntekt, for å sikre rekruttering. Side 8

10 En av hovedutfordringene skogbruket møter i dag er først og fremst å få til en økt verdiskaping. Skog er også en arena for opplevelse, trivsel og helse. Allemannsretten og Markaforskriften sikrer bruken og kvaliteten på opplevelsene. Uten å uthule allemannsretten kan riktig tilrettelegging skape produkter som det er betalingsvillighet for. Det tette bosettingsmønsteret i Asker gir et godt grunnlag for utnyttelse av fjernvarme med bioenergi i våre områder. Kvalifisert arbeidskraft en mangelvare i framtiden? Realprisen på tømmer er mer enn halvert fra 19 til 2. Lav egeninnsats, fallende priser, endrede produksjons- og miljøkrav, har gitt skogeierne reduserte inntekter fra skogen. Reduserte inntekter fra skogen har ført til at skogeierne har fått mindre interesse for de langsiktige investeringene i skogen. Aktivitetsnivået for både planting og ungskogpleie har de seinere årene vært dalende. Nye forskrifter for forynging av skog og ungskogpleie vil sikre en viss kvalitetsproduksjon på sikt. Mål Landbruket i Asker skal utvikles slik at arealenes totale ressurser bidrar positivt til verdiskapning og sysselsetting, samtidig som næringen tar vare på og utvikler arealenes miljø, kultur- og opplevelseskvaliteter. Strategi arealdelen i kommuneplanen utformes med tanke på å gi langsiktige signaler til de næringsdrivende slik at det skapes trygghet og vilje til å foreta nødvendige investeringer i landbruket stimulere til bevaring av hagebruksog veksthusproduksjon, øke grovforbasert husdyrhold, legge til rette for flere kvinner i landbruket, satse på utmarksprodukter og gårdsturisme og næringsmessig utnytting av ledig bygningsmasse stimulere til sysselsetting basert på lokale ressurser stimulere til satsing på kvalitetsproduksjon øke andre brukergruppers bevissthet om landbrukets ulike verdier stimulere til økt andel av gårdsbruk med tilleggsnæringer innen landbruket videreutvikle et godt samarbeid med de lokale næringsinteressene stimulere til målrettet bruk av bygdeutviklingsmidlene (BU), etablererveiledning og oppfølging stimulere til aktiv bruk av Kvalitetssystemer i landbruket (KSL), kvalitetsforbedrende tiltak stimulere til økt bruk av bioenergi stimulere til økt satsing på foryngelse av skog og ungskogpleie redusere lokale konflikter mellom landbruk og naboer Miljøutfordringene i landbruket Status og utfordringer Det er viktig å opprettholde kvaliteten på de natur- og menneskeskapte ressurser som danner grunnlaget for landbruksproduksjonen, samtidig som en søker å minske uheldige miljøkonsekvenser av landbrukets aktiviteter. I Side 9

11 en større sammenheng må en også ta hensyn til helsemessige konsekvenser av produkter og tjenester fra landbruket. Hovedutfordringen på miljøområdet vil være å benytte produksjonsmetoder og tilpasse produksjonsnivået slik at det ikke fører til reduksjon i biomangfoldet eller medfører forurensning av luft og vann, samtidig som landbruket skal produsere varer, tjenester og opplevelser som bidrar positivt til folks helse. Matvarekvalitet, kulturverdier og trivsel er sentrale begreper. Befolkningens generelle kunnskap om landbruket må økes via informasjon blant annet til skolene. Holdningsskapende arbeid er nødvendig for å synliggjøre og opprettholde respekten for de verdier landbruket representerer. Det gis miljøtilskudd både gjennom RMP (Regionalt miljøprogram), SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) og NMSK (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket), se vedlegg 3. Alle gårdbrukere som disponerer jordbruksareal skal dyrke etter en miljøplan som skal bidra til mer miljøvennlig jordbruksproduksjon. Planen skal også medvirke til økt verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets miljøeffekter, samt synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket. Husdyrbrukerne må oppfylle krav til lagring og bruk av husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla skal inngå i pålagt gjødslingsplan for hver virksomhet. Planen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Brukere av plantevernmidler i landbruket må føre sprøytejournal med opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting. Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Skogbrukets bidrag til den globale og internasjonale miljøutfordringen er først og fremst knyttet til bevaring av biomangfold i skogen. Mye av utfordringen ligger i avveining mellom verdiskapningen og miljøutfordringene der hensynet til kulturlandskap, biomangfold, kulturminner, friluftsliv og rekreasjon har stor betydning. Det artsmangfoldet vi i dag finner i skogen, er et resultat av en utvikling gjennom millioner av år. Menneskelig aktivitet kan skape raske og dramatiske endringer og føre til at artsmangfoldet reduseres. Våre kunnskaper er begrenset om hvilke økologiske konsekvenser dette kan ha. Skogeierne har derfor også et ansvar for å bidra til at artsmangfoldet opprettholdes. Hensynet til naturmiljø, biomangfold, kulturminner og friluftsliv er godt innarbeidet hos skogeierne i Asker. I forbindelse med utarbeidelsen av skogbruksplanene i 2, er hele skogarealet registrert etter MiS-metodikk (miljøregistrering i skog) og biologisk viktige områder er kartfestet og delvis sikret gjennom avtaler med skogeierne og skognæringens miljøsertifisering. I Asker er det gjennom vern og andre avtaler med grunneiere, sikret ca 4 dekar eller mellom 8-1 % av skogarealet. Side 1

12 Stort biomangfold er en av forutsetningene for gode opplevelseskvaliteter i skog. Høy andel gammelskog, Markaforskriften som sikrer hensyn ved skogbrukstiltak og dyktige skogeiere, gjør at våre skogområder er unike i friluftslivssammenheng. Mål Landbruksproduksjonen skal være bærekraftig og innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Forvaltningen av landbruksressursene skal skje på en slik måte at det sikrer biomangfoldet, tar hensyn til landskapsbildet, friluftslivet og kulturverdiene. Landbruksproduksjonen i form av varer, tjenester og opplevelser skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. Strategi redusere avrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka jord redusere landbrukets totale belastninger på miljøet gjennom en målrettet bruk av virkemidler obligatorisk gjødselplanlegging, redusert bruk av plantevernmidler, dyrehelsetiltak, redusert jordarbeiding og økt bruk av organisk avfall sikre å utvikle kulturlandskapsverdier, kulturminner og opplevelseskvaliteter gjennom positiv informasjon skal det bidras til økt kunnskap om biomangfold, kulturminner og friluftskvaliteter sikre gode rutiner for oppdatering og rapportering av biologisk viktige områder/viltområder sikre skogarealenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr, samt ivareta skogens kulturverdier lokaliteter som har særlig betydning for biomangfold, såkalt biologisk viktige områder, skal sikres gjennom regulering og frivillige avtaler med berørte skogeiere. Spesielt viktig er de artsrike blomsterengene Tiltak ajourholde tiltaksstrategien for miljø og kulturlandskapet i landbruket. Prioritere bruk av økonomiske virkemidler til miljøtiltak utarbeide skogbruksplaner med miljøregistreringer 6 Kulturlandskapet Status og utfordringer Kulturlandskapet kan defineres som alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet. Kulturlandskapet formes i samspillet mellom mennesker, dyr og natur gjennom generasjoner. Hvis beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med ny skog. Kulturlandskapet er i stadig forandring og skifter med naturgrunnlag, årstider og driftsformer. Uten landbruksdrift vil arealene gro igjen på få år. Landbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealer, gammel kulturmark, kulturminner knyttet til jordbruksdrift Side 11

13 (automatisk fredete og nyere tids kulturminner), arealer med spor etter jordbruksdrift i innmark, utmark og skog, udyrka mark som skogsbryn, åkerholmer, våtmark og vannløp. Aktiv landbruksdrift er en viktig forutsetning for å holde kulturlandskapet i hevd. Skjøtsel av kulturlandskapet krever innsats fra grunneiere, men også fra lokalsamfunnet og forvaltningen. Kulturlandskapet er et landskap i utvikling. I nyere tid og fram mot 196 var Asker preget av landbruksdrift. Etter hvert som befolkningen økte, ble en del arealer tatt til boligutbygging, det meste arealer fra landbruksområdene. Aktiv landbruksdrift innbefatter også husdyrhold. Nedgang i husdyrholdet forårsaker gjengroing i kulturlandskapet. Samtidig er det viktig med sammenhengende grønne korridorer gjennom kulturlandskapet, ikke bare for menneskene, men også for ville dyr. Det er lite ønskelig med landbruksfremmed bebyggelse som øyer og/eller kiler inn i landbrukets kulturlandskap. Riktig forvaltning av kulturlandskapet stimuleres gjennom tilskuddordningene. Mål Landbruket i Asker skal opprettholdes på et nivå som sikrer et mangfoldig, aktivt og opplevelsesrikt kultur- og skoglandskap. Strategi Asker kommune skal bidra til et mangfoldig og opplevelsesrikt kulturlandskap sikre drift og videreutvikle kulturlandskapskvaliteter gjennom målrettet bruk av tilskuddsordninger sikre høy kvalitet på kulturlandskapet ved en restriktiv holdning til nedbygging av kulturlandskapet med landbruksfremmed bebyggelse stimulere til en positiv debatt om landbrukets verdi for befolkningen Tiltak utarbeide en strategiplan som sikrer og videreutvikler dagens kulturlandskap gjennom tilskuddsordninger 7 Landbruket som næring 7.1 Jordbruk Status og utfordringer På de 282 registrerte landbrukseiendommene i Asker er det, i følge landbrukstellingen i 1999, 9 bønder som selv aktivt driver gården. I august 2 søkte aktive gårdbrukere om produksjonstillegg. Dette betyr at mye av den dyrkede jorda er bortleid, hele 47 % (67 dekar i 1999) av totalarealet på dekar dyrket jord i drift. Det er fortsatt noen allsidig drevne gårdsbruk igjen i Asker. Vi har 6 melkeprodusenter, 4 ammekuprodusenter, og noen reine storfekjøtt- og sauekjøttprodusenter. Det er lite grise- og hønsehold i Asker. Kjøttproduksjon er god ressursutnyttelse og bidrar til at landbruksarealene holdes åpne. Side 12

14 Det er hest på mange av gårdene, som ridesenter og/eller rideskole. Asker har en stor urte- og krydderprodusent i veksthus for salg av friske urte- og krydderplanter. I tillegg er det 16 veksthusprodusenter med blomsterproduksjon. Gartneri og hagebruk har lange tradisjoner i Asker og står for en vesentlig del av omsatt verdi og sysselsetting. Mål Sikre produksjonsgrunnlaget i jordbruket samtidig som det tas vare på naturmiljø, kulturminner og opplevelseskvaliteter. Øke antall beitedyr. Strategi stimulere til samarbeid mellom gårdsbrukene stimulere til lange, gode og forutsigbare leieavtaler for leiejord prioritere kommunale tilskudd til de mest viktige landbruksområdene i Asker 7.2 Økologisk landbruk Status og utfordringer Økologisk landbruk er et prioritert område i den nasjonale landbrukspolitikken. Dette ut fra to hovedbegrunnelser: 1. Det er en miljøvennlig produksjon der hvert bruk i det alt vesentlige baserer driften på egne ressurser, uten tilført kunstgjødsel eller plantevernmidler. Asker har en allsidig landbruksproduksjon. Det er kornproduksjon på de fleste gårdene i Asker. Frukt og bær med selvplukk har vi på 169 dekar i Asker. Vi har 3 gartnere som driver stort med intensiv grønnsaksproduksjon på friland, og disse kombinerer dette med en stor grønnsaksproduksjon også i veksthus. 2. Det er økende etterspørsel etter økologiske landbruksprodukter. Det er ønske om mest mulig norskproduserte varer som det er naturgitte forutsetninger for å produsere her i landet. I dag er det to mjølkeprodusenter og to sauekjøttprodusenter som driver økologisk i Asker. Dette utgjør 1,9 % av produksjonen. Side 13

15 Det nasjonale målet er at minst 1 % av produksjonen er økologisk drift og forbruk innen 21. Mål Av Askers samlede jordbruksproduksjon skal 1 % være økologisk produksjon innen 21. Strategi gjennom informasjon til produsenter og marked, stimulere til økt økologisk produksjon og forbruk av økologiske produkter stimulere til samarbeid mellom økologiske produsenter stimulere til økt økologisk produksjon gjennom aktiv bruk av tilskudd bidra til økt kunnskap om økologisk produksjon, regelverk og tilskuddsordninger i økologisk landbruk Tiltak styre kommunale tilskudd mot økologisk landbruk gi informasjon om regelverk og tilskuddsordninger i økologisk landbruk 7.3 Skogbruk Status og utfordringer Skogarealene i Asker kjennetegnes av sentral beliggenhet med kort vei til industri og markeder, stor betydning som rekreasjonskilde for allmennheten, godt utbygd privat- og offentlig vegnett og gunstige klimatiske- og jordbunnsmessige forhold. Og ikke minst sterkt press på bruken av arealene til formål som utbygging. I de siste årene er det avvirket mellom - 7 m 3 virke i skogene i Asker. Dette kvantumet er under halvparten av kommunens beregnede balansekvantum. I tall er tilveksten i skogene i Asker i størrelsesorden 18 m 3. Redusert "gammelskogandel", stor andel produksjonsskog og redusert skogareal (biologiske områder) er noen av årsakene til den lave avvirkningen. Lav avvirkning over tid vil føre til en økning i kubikkmassen i skogene. På sikt vil det gi muligheter til en relativ stor økning i hogstkvantum (om 2 år og framover). Høy andel gammelskog er imidlertid gunstig for biomangfold og naturopplevelser. Sluttavvirkningen i Asker er relativ stabil. Nivået ligger i størrelsesorden ca. % av tilveksten i skogene. Synkende inntekter fra skogen demper skogeiernes interesse for de langsiktige investeringene som planting, ungskogpleie og tynning. Den samme tendensen ser vi også for investeringer i skogsbilveinettet (vesentlig vedlikehold). Gjeninnføringen av kommunale tilskudd til skogkultur i 24 har hatt en positiv effekt på aktiviteten. Økonomiske virkemidler gjeninnført i 24 har hatt god effekt på aktivitetsnivået i skogen Side 14

16 Strategi landbrukskartet skal brukes aktivt for å sikre skogarealene gjennom informasjon øke forståelsen av skogbruk som næring stimulere til økt satsing på foryngelse av skog og ungskogpleie fremme kvalitetsskog ved å øke tynningsarealet opprettholde dagens veistandard og begrense bruken til nyttekjøring Tiltak ajourholde strategiplan (tiltaksstrategier) for skogbruket i Asker 7.4 Utmarksressursene Ressursutnyttelse, opplevelse og vern er viktige byggesteiner i Askerskogbruket. Virkesproduksjon Årlig avvirkning i Asker ligger på ca 6 m 3. Asker har et godt utbygd skogsbil- og traktorveisystem. Vei betyr kortere terrengtransport, mindre terrengkjøring og mindre skader på marka. Veien gjør det også mulig å benytte barmarksdrifter i større utstrekning enn i områder uten veg og lange terrengtransporter. Dette er gunstig for markas turgåere sommerstid og for skifolket som ønsker å bruke veinettet som løypetraséer om vinteren. Riktig avveining mellom bruk og vern vil alltid være en utfordring i skogbruket. Mål Utnyttelsen av skogene skal sikre en langsiktig og bærekraftig virkesproduksjon samtidig som det tas vare på naturmiljø, kulturminner og opplevelseskvaliteter. Status og utfordringer Dyrket mark og kulturmark gror igjen hvis landbruket opphører. For å beholde et åpent landskapspreg i utmark, og lette tilgjengeligheten for fri ferdsel, er det helt nødvendig at husdyr beiter der. Vi har flere eksempler på at det ikke tar mange år før krattskog overtar der husdyra er borte. Dyr i marka gir rike opplevelser for friluftslivet. På utmarksbeite utnytter både sau og storfe fôret godt, og de er flinke til å holde krattet nede. Folk flest synes det er trivelig med beitedyr, og i tillegg produseres det flere tonn med kjøtt på dette fôret. Det gis tilskudd til dyr på utmarksbeite for å stimulere til bruk og pleie av kulturlandskapet i utmarka. Side 1

17 En optimal utnyttelse av beiteområdene er avhengig av intakte gjerder. Gjerdekostnadene er store og noe tilskudd gis for å holde denne ressursutnyttinga oppe. I tillegg til frilufts- og naturopplevelsene kan utmarka også tilby både sopp og bær. Det produseres betydelige mengder hvert år, en god del blir plukket, men på langt nær alt. I Norge er jakt og fangst en grunneierrett som kan selges eller leies ut for et avgrenset tidsrom, men det er viltforvaltningen i kommunen som gir fellingstillatelse på et bestemt antall elg og rådyr. Det er arealene og biotopkvaliteter som avgjør antallet for det enkelte jaktområde. I store deler av landet er de store hjorteviltbestander en trussel for annet biomangfold. Det er indikasjoner på at dette også gjelder for Asker. Fellingsprosenten av elg i Asker er meget høy, mens den er betydelig lavere for rådyr. Jakt og fiske er høsting av et produksjonsoverskudd i naturen. Aktivitetene har rike tradisjoner og gir utøverne spenning og fine naturopplevelser. Asker har en god bestand av både hare og skogsfugl, spesielt jerpe og orrfugl. Det jaktes en del etter disse artene, men potensialet er neppe stort i næringsøyemed. Landbruket i Asker har tidvis problemer med beitende gjess og det er utarbeidet en forvaltningsplan for arten i 24. Av 42 ferksvannsfiskarter i Norge, er 24 av dem registrert i Asker (ifølge fisketiltaksplanen for Asker, 2). Asker har vassdrag. Et klekkeri- og settefiskanlegg i Svartdalen administreres av Asker jeger- og fiskeforening. I fjorden ved Asker kan en fiske etter saltvannsfisk i sjøen hele året uten å betale fiskeavgift. Med unntak av fredningssonene ved utløpa av Neselva og Askerelva, kan en også fiske gratis med stang etter laks og sjøørret både fra land og fra båt hele året. Dette er spesielt for Oslo og Akershus. Oslofjorden er det viktigste rekreasjonsområdet for alle med fiskestang hele året. Kreps er også en ressurs i Askers utmark. Krepsing vil bli tillatt i Sandungen når vannet opphører som reservevannkilde for Asker kommune i 27 (får da reservevann fra Glitrevann). En av hovedutfordringene for utmarksnæringen i dag er først og fremst å få til en økt verdiskaping. Utmark og allemannsrett er nøye knyttet sammen, og betalingsvilligheten i dag er sterkt begrenset. Riktig tilrettelegging kan imidlertid skape produkter som det i fremtiden vil være betalingsvillighet for. Mål Utmarka skal drives på en slik måte at viltet og dets leveområder sikres, at beiteressursene videreutvikles, og at de totale ressursene benyttes, samt at opplevelseskvalitetene i utmarka opprettholdes. Strategi stimulere til økt utnyttelse av utmarksressursene stimulere til at det oppnås gode løsninger for beiting i utmark samt bidra til å etablere gode slipp- og sankeplasser Side 16

18 bidra til et godt samarbeid mellom viltmyndigheter vedrørende innsamling av viltdata for revidering av digitale viltkart stimulere til at det kan etableres et permanent slaktemottak sammen med grunneiere styre kvotene og fellingsprosentene av elg og rådyr etter beitenes bæreevne. stimulere til organisert fjerning av åkerelgen stimulere til å holde bestanden nede på åkerskadende canada- og grågås bidra til at viltmyndighetene utarbeider gode og realistiske avskytingsplaner for hjortevilt, gås og annen fugl for å oppnå minimalt med skader på jord og skog bidra til at tiltaksprogrammet i fisketiltaksplanen for Asker blir gjennomført stimulere til å lage flerbruksplan for Asker kommunes skoger Tiltak etablere en god beiteordning i Vestmarka prioritere tilskudd til gjerding foreta beitetakseringer for å vurdere hjorteviltbestandene i forhold til beitegrunnlaget 8 Landbruk og friluftsliv Status og utfordringer Allmennhetens rett til å ferdes i skog og mark er en del av vår kulturarv. Den frie ferdselsretten er en hevdvunnen rett fra en tid hvor folks utnytting av utmarksressursene var en del av livsgrunnlaget. Gjennom Friluftsloven er allmennheten sikret tilgang til norsk natur. Dette skal skje på en skånsom måte, og retten sikrer både eiers og brukers interesser. Det er viktig med planlagt tilrettelegging for å unngå konflikter. Økt urbanisering og turisme skaper et friluftsfolk med til dels manglende kjennskap til landbruksdrift og til ansvaret i ferdselsretten. Allemannsretten strekkes i blant i lengste laget i forhold til ferdsel på tun, innmark, i skogplantefelt og beiteområder. På den annen side kan den moderne landbruksdrift ha slettet gamle tråkk og ferdselsårer som i dag kunne vært brukt som turveier og forbindelser ut i marka. Et annet potensielt konfliktområde er driftsformer innen skogbruket. De seinere årene er det imidlertid lagt større vekt på innarbeiding av flerbrukshensyn i skogbruket. Miljøregistrering i skog og ulike sertifiseringsordninger har også bidratt positivt. Landbrukspolitikken og virkemidlene i landbruket legger opp til å innarbeide friluftsaspektene som en viktig rammebetingelse for næringsutøvelse i primærnæringene. Allemannsretten sikrer tilgang til marka, men innebærer også plikter. Samtidig er skogen en fin arena for lek og trening. Grønnstrukturanalyse er foretatt i Asker og den skal ende opp i en grønnstrukturplan som blant annet vil inneholde en oversikt over turveiforbindelser fra tettbygde strøk i byggesonen og ut i marka. Side 17

19 En del stier og turveier i bebyggelsen og i marka er mye brukt både til turgåing og ridning. Enkelte steder kan det oppstå konfliktsituasjoner fordi det er kryssende interesser. Interessekonflikter kan også oppstå der gjerder i utmark krysser ferdselsårer. Friluftsloven gir rett til å sykle og ri på stier og veier i utmarka, men loven åpner for at kommunen kan sette begrensninger i visse områder dersom det oppstår interessekonflikter. Det er ferdselsrett, men det må også utøves ferdselsvett. Mål Jord- og skogbruk skal drives slik at det tar hensyn til tilgjengelighet og gir opplevelse knyttet til kulturlandskap, kulturminner og naturmiljø. Strategi sikre og videreutvikle opplevelsesrike ferdselsårer fra sjøen og til marka gjennom all arealplanlegging. Ferdselsårer må legges slik at de ikke deler opp eller på annen måte hindrer effektiv drift av landbrukseiendommer gjennom informasjon bevisstgjøre kommunens innbyggere om allemannsrettens rettigheter og plikter bidra til å løse konflikter mellom landbruk og friluftsliv der det er uforenlige interesser, eks. ved å kanalisere ridning og friluftsliv i et sti/veisystem i kulturlandskapet generell info og holdningsskapende arbeid rettet mot skole, ridesentre og allmennheten støtte tiltak innenfor gitte rammer som forbedrer fremkommeligheten i friluftsområdene stimulere til kontakt med frivillige organisasjoner Tiltak utarbeide kommunal forskrift til beitelova for å sikre ferdselsårer godkjenne ridehaller 9 Kulturvern og kulturminner Status og utfordringer Kulturminner defineres som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Etter kulturminneloven er alle faste kulturminner fra før reformasjonen i 137 automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid kan fredes av Riksantikvaren ved enkeltvedtak. Solli Gård har et flott og innbydende kulturlandskap med mye historie og mange spennende kulturminner vel verdt et besøk. Restaurering av eldre gårdsbebyggelse er kostbart. Bevaringen er også i storsamfunnets interesse, og derfor bør det offentlige komme inn og dekke noe av kostnadene ved restaureringen. Mål Jord- og skogbruk skal drives slik at det tar hensyn til kulturminner og opplevelser knyttet til kulturmiljøet. Side 18

20 Strategi stimulere til tiltak som sikrer kulturminner og kulturmiljøer gjennom aktiv bruk av tilskudd bidra til en kartlegging av kulturminner for å hindre ødeleggelser bidra til at kulturminner gjøres synlige og åpnes for publikum bidra til å sikre bevaringsverdige landbruksbygninger og gårdstun gjennom mulige tilskudd Tiltak utarbeide en strategiplan for landbruket i Asker som også ivaretar kulturminner og kulturmiljøer 1 Landbruk og skole Status og utfordringer Det er veldig få av den oppvoksende slekt i Asker som kommer fra gård. For å øke forståelsen for landbruket, som drives rett utenfor stuedøra, bør mer informasjon inn i undervisningsplanene for skolene og barnehagene. Viktige samarbeidspartnere for skolene og barnehagene er Skogselskapet, Hageselskapet og bondeorganisasjonene. Landbruket tilbyr Åpen Gård arrangement og undervisningsopplegget Lære med Skogen. Kommunen har både jordbruks- og skogbruksareal som kan disponeres til undervisning. Gårder i kommunen kan motta skoleklasser og barnehager for omvisning og opplevelser. Skolene leier inn kåsører som forteller lokalhistorie iblandet landbruksstoff, men dette er kanskje mest om historiejordbruket. Læringsmiljøet på gårdsbruk viser seg å være gunstig for mange elever. Skolen benytter allsidig drevne gårdsbruk med husdyr for enkelte elever med tilrettelagt undervisning. Høgås barnegård (Høgås gård) er en barnehage hvor barna deltar aktivt i stell av ulike typer husdyr. I nabokommunen Bærum ligger Stabæk videregående skole med naturbrukslinje. Gjennom samarbeid kan det gis undervisning i naturbruk med landbruk i barne- og ungdomsskolen, men også i barnehagene. Norske 4H er en ideell barne- og ungdomsorganisasjon som har til formål å utvikle en arbeidsglad og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for de naturressurser som danner grunnlaget for våre livsvilkår. Norske 4H organiserer også 4H-gårder. I Asker har vi en 4H-gård som gir tilbud til alle barn og unge. Skogholtet i nærmiljøet må ikke fjernes. Her har barna mulighet til å være ute i naturen i sin "egen fantasiverden", og bygge hytta i fred fra de voksne. "Hundremeterskogen" må finnes i alle barnehage- og skolekretsene. Aktiv bruk av Hundremeterskogen og naturen som skolearena er viktig for neste generasjons syn på våre naturverdier. Mål Øke kunnskapen og forståelsen for landbruk og natur gjennom positive opplevelser. Side 19

21 Strategi stimulere næring og forbruker til flere gårdsbesøk stimulere til mer tilrettelagt undervisning på allsidig drevet gårdsbruk stimulere til flere skolehager bidra til at hver barnehage og skole skal ha en "hundremeterskog" i nærmiljøet bidra til samarbeid med videregående skoler i naturbruk om undervisningsopplegg innen landbruk bidra til at skolene kan opprette kontakt mot 4H for samarbeid om ulike landbruksprosjekter for barn og ungdom stille arena til disposisjon for skole og barnehage til ulike aktiviteter Tiltak minst 2 besøk i barneskolen og et besøk i ungdomskolen til gårdsbruk med allsidig husdyrhold (besøksgårder) kommunen tilby hver skolekrets skolehageareal Side 2

22 Vedlegg 1 Definisjoner Landbruk brukes som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk og hagebruk. - En landbrukseiendom er en enhet som er nytta eller kan nyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som hører til samme eier i en kommune, hører til samme landbrukseiendom. - En driftsenhet defineres som en virksomhet (bedrift, foretak) med jordbruksdrift. Driftsenheten skal omfatte alt som drives sammen, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. - En bruker er den som eier eller leier en landbrukseiendom og driver den. Jordbruk - en næringsgrein som omfatter en eller flere av de virksomheter som naturlig knytter seg til et gårdsbruk og hvor hensikten er å dyrke og stelle jorda for å skaffe fram produkter fra planter og dyr. Jordloven av 12. mai 199 skal tjene som en lov for disponering av landbruksareal, og gir regler om bruk og vern av arealressursene til gagn for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Virkemidlene i loven skal tilpasset hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger og fremme en miljømessig forsvarlig forvaltning av arealressursene. Jordbruksareal er inndelt i: Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Areal som blir benyttet som beite eller blir høstet på annen måte, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst % av arealet på innmarksbeite skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset av gjerde eller naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende (krav i tilskuddsammenheng). Hagebruk - det å dyrke frukt, bær, grønnsaker, urter og blomster i veksthus eller på friland. Skogbruk - en næringsgrein hvor det settes i verk tiltak med tanke på å utnytte skog (naturskog, kulturskog) på beste måte. Skogbruksloven av 27. mai 2 har som formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på verdiskaping, og å sikre biomangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. - Ekstensivt skogbruk blir drevet med små utgifter i forhold til den naturlige produksjonsevnen. - Intensivt skogbruk blir drevet med høy kostnad i forhold til den naturlige produksjonsevnen. Økologisk landbruk er et landbruk som baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Det er et siktemål å være mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel. Det skal ikke nyttes kjemisk/syntetiske stoffer verken i fôr eller i bekjempingsmidler. Det er også et mål at alle ledd i matproduksjonen skjer etter økologiske prinsipper. Kulturlandskap - alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet. Kulturlandskapet formes i samspillet mellom mennesker, dyr og natur gjennom generasjoner. Hvis beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med ny skog. Kulturlandskapet er i stadig forandring og skifter med naturgrunnlag, årstider og driftsformer. Side 21

23 Biomangfold - et artsrikt plante- og dyreliv og deres naturlige leveområder. Landbrukets kulturlandskap er svært viktig for å bevare det biologiske mangfold fordi det fungerer som et nettverk av leveområder og spredningsveier for ville dyr og planter. Blanding av tørre og fuktige restarealer øker artsvariasjon og mangfold. Bærekraftig utvikling - en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. En bærekraftig utvikling setter særlige krav til forvaltningen av ressurser som jord, vann, luft og biomangfold, og er en utfordring som kombinerer miljø- og ressurshensyn med fordelingshensyn. Side 22

24 Vedlegg 2 Landbruket i Asker før og nå Grunnlaget for landbruk i Asker - geologi og klima Geologi Asker kan deles inn i tre jordbunnsområder: - I nederste delen av bygda har forvitringsjord fra skifer- og kalksteinsbergartene (dvs. silurjord) gitt gode vekstbetingelser. Jorda er lett og varm, utsatt for tørke, men gir utmerkede vekstforhold. Denne jordarten er grunnlaget for det frodige og varierte plantelivet ved fjorden og på øyene. Frukthagene og gartneriene som ligger på rekke og rad langs Slemmestadveien er anlagt på silurgrunn. - "De maritime avleiringene" er leire og sand som ble avsatt i havet under issmeltingen etter siste istid. Områdene rundt Oslofjorden har fått mye av denne jordtypen fordi landhevingene etter istiden var større her enn mange andre steder. Den marine grensen ligger ca. 22 meter over dagens havnivå, og på de store flatene oppe i bygda består jorda hovedsakelig av havavsetninger. Den dypeste leirjorda er å finne her hvor det var dypt og stille vann under isavsmeltingen. - Det tredje jordbunnsområdet ligger i de høyere delene av bygda, over den marine grensen. Her er det hovedsakelig skogen som trives og brer seg pga. lava- og dypbergarter som forvitrer langsomt og gjør oppdyrking vanskelig. Innimellom fins det morenejord som kan gi gode avlinger. Undersøkelser fra enkeltgårder viser at det ofte fins innslag av flere jordarter på en og samme gård. Klima På samme måte som jordsmonnet varierer fra sted til sted, er heller ikke klimaet det samme over hele bygda: Lavlandet rundt Oslofjorden hører med til de få strøk i landet som har mer enn 1 2 døgngrader, dvs summen av døgnmiddeltemperaturen. I de høyereliggende delene av bygda kan klimaet variere mer. Enkelte steder kan forskjellen utgjøre inntil 14 vekstdøgn fra en "tidlig" til en "sein" gård. En tidlig gård betyr at man kan komme i gang med våronna tidligere fordi jorda er tilstrekkelig opptørket for at traktor med redskap kan komme utpå. De laveste delene av bygda tilhører klimasone 1 og 2. I sone 1 er matkorndyrking godt egnet og i sone 2 egnet for matkorndyrking. Dette er viktig i arealressurssammenheng. Den mest dyrebare jorda vi har er den hvor det kan foretas matkorndyrking. Historie om landbruket i Asker De første spor etter mennesker i Asker er fra den eldre steinalder, dvs 6-7 år tilbake, da det var varme og løvskog og havet sto -6 meter høyere enn nå. For ca. 2 år siden ble været kjøligere, og etter hvert ble det gran og furu blandet med hardfør løvskog (bl.a. ask) som preget landskapet. I steinalderen ble fangstfolk kjent med jordbrukskulturen, men omlegging fra fangstsamfunn til jordbrukssamfunn gikk langsomt. Først i slutten av steinalderen og ut i bronsealderen (år 18- f.kr.) slo åkerbruket med korndyrking igjennom for alvor. Steinalderbøndene drev flyttjordbruk. En oppryddet åker kunne ikke brukes mange år på rad, da gjødsling var ukjent og redskapene bare var brukelige til enkel bearbeiding av jorda. Åkrene ble fort utpint og nye skogstykker måtte svies av. Etter Kristi fødsel ble det fart i den hjemlige jernutvinningen, og jernredskapene fikk betydning for jordbruket. Dette hadde stor betydning for Side 23

25 bosetningsøkningen som fant sted de følgende hundreårene. Bøndene ble bofaste, og gården ble til (bonde kommer av buandi, den fastboende). I middelalderen ble det ryddet mange nye gårder med navn som ender på -rud, som betyr rydning. Første halvdel av 13-tallet var bosettingen på det største. Det var blitt flere mennesker, flere gårder og mer dyrket jord. Men etter Svartedauen i 1349 ble mange gårder liggende øde. I ødetiden (13 - ca. 1) holdt ulike epidemier folketallet nede i 1-2 år. Pest, klimaforverring og en mulig "ressurskrise" på grunn av sterkt press på næringsgrunnlaget kan forklare nedgangen. Utkantområdene ble særlig hardt rammet. Det er ikke tegn til ny oppgang før etter år 1, og det tok ytterligere 2 år før bygda nådde samme folketall som før 13. Rundt år 1 var det 4 kjente gårder i Asker, og på midten av 16-tallet cirka 8 gårder, men en gård kunne allerede på den tida være delt i flere bruk slik at det var mer enn en bonde på gården. Det var cirka 3 personer i Asker rundt år 1, og cirka 6 personer i 166. I første halvdel av 16-tallet begynte andre bosettingsenheter, de tidligste husmannsplassene og strandsitterstedene. Selvforsyningsevnen for korn bedret seg fra 16-tallet og begynnelsen av 17- tallet. Men de klarte ikke å avle fram hele kornavlingen selv. De måtte få kornet utenfra. Svaret på hvordan de hadde råd til å kjøpe kornet, lå i sagbrukene. Oppgangssaga var kjent på 1-tallet, og det var flest små sagbruk rundt 16, så ble det regulert og ikke helt fri igjen før i 186. I 182-årene var det bare 9 sagbruk i hele prestegjeldet (omfattet både Asker og Bærum), av disse var det bygdesager kun for det lokale marked, og 4 kvantumssager som også kunne eksportere trelast. 16-tallets bondesamfunn virket som det sosialt sett var enkelt og oversiktlig, mens på 17-tallet kom det flere nye sosiale grupper, og det ble større forskjell på fattig og rik. Like etter 17 var det igjen like mange mennesker og bosteder som det hadde vært i høymiddelalderen, men arealene var annerledes fordelt og bygdesamfunnet hadde endret seg. Mange av de største gårdene var blitt enda større og mektigere i areal og rikdom ved at de hadde lagt ødegårder under seg. Det var også forholdsvis flere mennesker som bodde på småplasser og i stuer uten jord, og som levde av å arbeide for andre. Husmannsplassene økte, disse drev med nydyrking og var god arbeidshjelp på hovedgården, sesonghjelp på gårdene varierte. Ikke alle husmenn drev jordbruk, de var snekkere, skredder, skomaker og smed for gårdbrukerne. Jernverksdriften trakk folk til bygdene i 16- og 17-årene, ringvirkningene berørte alle familiene i prestegjeldet. Samfunnsendringene foregikk ikke så fort i 16- og 17-årene som vi er vant til fra vår egen samtid, men vi kan konstatere at det var veldige forandringer fra 1- tallets Asker til ti-årene etter 18: Veiene var blitt mye bedre slik at det ble brukt hest og karjol istedenfor å ri. Der skogen var drevet tilbake, var det kommet mye ny bebyggelse. Befolkningen var nesten femdoblet på disse 3 år. Prestene begynte allerede fra begynnelsen av 17-tallet å ta med seg kunnskapen om frukt- og bærdyrking fra studietiden i København. Prost J. Chr. Vogelius reiste fra 179-årene rundt i bygda og podet frukttrær. Asker har gode naturlige betingelser for fruktavl, særlig i områdene ned mot sjøen. Side 24