Sak 66/06 Ny landbruksplan for Asker. Kommunestyrets vedtak:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak 66/06 Ny landbruksplan for Asker. Kommunestyrets vedtak:"

Transkript

1

2 Sak 66/6 Ny landbruksplan for Asker Kommunestyrets vedtak: 1. Kommunestyret legger den foreslåtte Landbruksplanen til grunn for Askers landbrukspolitikk. 2. Hovedsatsingsområdet i tiltaksprogrammet skal være et levende landbruk, skogbruk og hagebruk. 3. Målene i Landbruksplanen gir viktige føringer for revisjon av kommuneplanen for Asker Forslag til vernegrense i Vardåsen fremmes gjennom revisjon av kommuneplanen.. Landbruksplanens kapittel 11 tas ut av planen. Oversendelsesforslag fra Elin Heio Kobro (AP) til administrasjonen: Rådmannen bes vurdere samarbeid mellom skolene og landbruket i Asker om skolemat, evt. skolefruktordning. Oversendelsesforslag fra Jan Martin Larsen (AGV) til administrasjonen: Rådmannen bes om å vurdere hvordan oppgaver som friluftsliv og vern om naturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold kan styrkes ved bedre samspill mellom kommunens ressurspersoner i ulike deler av forvaltningen. Oversendelsesforslag fra Per Anders Owren til administrasjonen: Kommunestyret ber om at det i det videre arbeid med Landbruksplan for Asker vurderes tiltak for en mer ambisiøs videreutvikling av hestenæringen i Asker. Side 1

3 Forord Landbruksplanen for Asker har framkommet gjennom et godt samarbeid i Landbruksutvalget og er ført i pennen av landbrukskontoret i Asker og Bærum ved jordbrukssjef Olav Vik og skogbrukssjef Terje Johannessen. Landbruksplanen er en revisjon av landbruksplanen fra Oppstart av revisjonsarbeidet ble forelagt en referansegruppe, bestående av representanter for Asker kommune, landbrukets organisasjoner, Oslo og omlands friluftsråd og landbruksutvalget. Etter at landbruksplanen har vært ute på offentlig høring, vil landbruksutvalget behandle planen med innkomne merknader, og fatte vedtak om å sende planen til kommunestyret for endelig godkjenning. Landbruksutvalget behandlet landbruksplanen med de innkomne merknadene fra den offentlige høringa og vedtok videresending av planen til kommunestyret for godkjenning. Side 2

4 INNHOLD Forord Sammendrag 1. Landbrukets hovedmål 2. Landbrukskartet nye verdier i landbruket 3. Ressursforvaltningen 4. Næringsutvikling. Miljøutfordringene i landbruket 6. Kulturlandskapet 7. Landbruket som næring 7.1 Jordbruk 7.2 Økologisk landbruk 7.3 Skogbruk 7.4 Utmarksressursene 8. Landbruk og friluftsliv 9. Kulturvern og kulturminner 1. Landbruk og skole Vedlegg: 1. Definisjoner 2. Landbruket i Asker, før og nå 3. Lovverk og retningslinjer 4. Landbrukskartet med definisjoner og tabell. Aktuelle kommunale planer som bør ses i sammenheng 6. Notater, plass for egne notater Side 3

5 SAMMENDRAG Askers vakre landskap, bygdas identitet, er et jordbrukslandskap med røtter i en helt annen tid. I dag er primærnæringenes betydning marginalisert. Bøndene får stadig mindre igjen for sin innsats og frafallet av aktive brukere er stort. Kulturlandskapet gror igjen og mye jord har forsvunnet til utbygging. I Asker kan vi gjøre lite med internasjonale trender, men vi kan gjøre mye med fokuset på vårt landbruk lokalt. Askers konkurransefortrinn ligger i nærhet til et stort marked. Det er opp til kreativiteten å skape produkter som kan selges på dette markedet. Grønn omsorg, skolebesøk og opplevelser for hele familien er eksempler på produkter bønder i Asker selger med suksess. Noen eksperimenterer til og med med vin. Det er landbruksutvalgets ønske å legge til rette for et utvidet marked og at våre forslag vil bidra til å sikre Asker aktive brukere som skaper et levende landskap også i framtida. Hovedmålet for landbruket i Asker viser i all tydelighet dette budskapet. Landbruket i Asker skal videreutvikles til en allsidig næring som i tillegg tar vare på natur og de naturgitte ressursene, sikrer arbeidsplassene, verner om kulturlandskapet og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. Hovedutfordringen for landbruket i Asker er å møte kravet om alternativ bruk av arealene til bolig og annen infrastruktur, konkurransen fra alternative sysselsettingsmuligheter og et økende krav om effektivisering. Friluftslivet og allemannsretten har tradisjoner i seg som gjør det vanskelig å oppnå lønnsomhet i tradisjonell utmarksnæring. Balansen mellom bruk og vern er viktig i forhold til biomangfold, kulturlandskap og friluftslivsopplevelser. Sikring av arealer blir et viktig tema. Ny markagrense i Vardåsen er en realitet. Gjennom landbrukskartet er de tradisjonelle hensynene til natur, kultur, landskap og opplevelse snudd til muligheter for landbruksnæringen. Landbrukets verdigrunnlag er endret. Dette kan gi landbruket unike muligheter til å endre holdninger og skape forståelse for landbrukets betydning for Askerlandskapet og de som lever der. Endret verdisetting vil også stimulere til nye måter å bruke arealene på. Økt kunnskap om landbruket i Asker vil være grunnleggende for de holdninger som finnes og som skapes underveis. Landbruk er produksjon av varer og tjenester, men også av opplevelser. Økt satsing på skole, grønn omsorg og inn på tunet-produkter vil stimulere til ytterligere kreativitet. Mye ansvar og myndighet er i dag tillagt den enkelte kommune. Dette gir oss muligheter til å handle lokalt. Gjennom aktiv bruk av landbrukets tilskudd og det nye landbrukskartet, vil det bli utarbeidet retningslinjer som gir landbruket forutsigbarhet. Planen behandler mange sentrale temaer knyttet til landbruksproduksjon. Den beskriver i korthet status og utfordringer, strategier og tiltak knyttet til disse temaene. Åpent kulturlandskap med aktive gårder er viktig for verdiskaping og opplevelse. Side 4

6 1. Landbrukets hovedmål En av landbrukets hovedoppgaver vil alltid være å produsere plante- og dyreprodukter som mat til befolkningen, - trygge matvarer som holder høy kvalitet. I tillegg skal det produseres skogsvirke av god kvalitet til byggemateriale og råstoff til industrien. Landbruket spiller også en viktig rolle for hvordan landskapet rundt oss ser ut. Etter hvert som stadig færre har direkte kontakt med landbruk er det landskapets visuelle innhold som for mange har den største betydningen, både i en travel hverdag og mulighetene det gir oss til rekreasjon på fritida. Etter hvert som inntjeningen i tradisjonelt jordbruk har blitt dårligere, har det heldigvis oppstått interesse for utnyttelse av vårt distrikts markedsmuligheter for andre produksjoner som "produksjon" av opplevelser, overnattinger og serveringer. For disse produktene er et levende og variert kulturlandskap med beitedyr, muligheter for utøvelse av friluftsliv og opplevelse av natur og kulturverdier viktige. Landbruket i Asker skal videreutvikles til en allsidig næring som i tillegg tar vare på natur og de naturgitte ressursene, sikrer arbeidsplassene, verner om kulturlandskapet og gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. 2. Landbrukskartet nye verdier i landbruket Status og utfordringer (Landbrukskartet med definisjoner og tabeller er i vedlegg 4). Grønn omsorg, gårdshotell, grønt skoletilbud, småskala matproduksjon, omsorg- og aktivitetssenter, miljø og kulturlandskap er betegnelser som etter hvert har blitt en del av landbruket. Landbruksbegrepet er utvidet i forhold til de jordpolitiske arealvurderingene (JAV) som Akershus fylkeslandbruksstyre gjorde i Den gangen var det arealenes mulighet for matkornproduksjon som var i sentrum. Ved utarbeidelse av nytt Landbrukskart for Asker i forbindelse med denne planen, er det ønskelig å signalisere at landbruket i Asker tenker nytt ved å vektlegge andre verdier utover selve produksjonsevnen. Kulturlandskap, biologisk viktige områder og lignende vil trolig i framtiden bety mer for landbruksinteressene enn de gjør i dag. Et utvidet verdigrunnlag kan på sikt gi økt avkastning av arealene. Matproduksjon, opplevelse, verdiskaping og bevaring av natur og kulturlandskap er sentrale elementer i landbruksforvaltningen. Landbrukskart for Asker er basert på en helhetsvurdering som tar utgangspunkt i det tidligere jordpolitiske arealforvaltningskartet. Landbruket er tillagt hovedvekten, men temaer som kulturlandskap, biomangfold, vilt, friluftsliv, kulturminner og nærhet til skoler er tillagt vekt for å kunne få en mer helhetlig vurdering av verdien på Side

7 områdene ved alternative driftsformer og løsninger i landbruket (salg av opplevelser). Vurderingen tar utgangspunkt i interesser knyttet til ulike områder innenfor LNF-områder i Asker. Den jordpolitiske arealvurderingen vil som sagt danne basisen i det nye Landbrukskartet. I tillegg vil det bli vektlagt: Kulturlandskap Biologisk viktige områder BVO Friluftsinteresser i området Viltinteresser i området Kulturminner i området Nærhet til skole/barnehage Endringer i verdisettingen av landbruksarealene vil skape en mer helhetlig produksjon hvor hensynet til andre interesser vil være mer integrert. Det vil være mer naturlig å ivareta/videreutvikle friluftskvaliteter som vegetasjonssoner og biomangfold hvis kvalitetene i framtiden vil være salgbare eller gjenstand for tilskudd fra myndighetene. Eksempler her kan være grønn omsorg i kombinasjon med ulike opplevelseskvaliteter eller tilskudd til kulturlandskapstiltak. Asker har en sjelden rik og variert Biomangfoldområdene natur med mange biologisk er vanskelige viktige å sikre, områder. men vil de være salgbare som opplevelsesobjekter i framtiden? Landbruket som produsent er avhengig av forbrukernes tillit. Kravet til landbruket om bedre miljøhensyn har blitt større. Det samme gjelder registrering og dokumentasjon av miljøverdiene. I en produksjon hvor et videre spekter av verdier er en del av selve produksjonsgrunnlaget, vil hensynet til andre interesser bli ivaretatt på en mer naturlig måte. Økt kunnskap vil gi større forståelse for de nye verdiene og samtidig skape større interesse for å drive landbruk som næring. Endret verdisetting vil også stimulere til nye måter å bruke arealene på (nisjer). Integrering av interesser som friluftsliv og kulturlandskap, krever ofte tilgang på større sammenhengende områder. Denne utviklingen vil skape et økt behov for samarbeid mellom ulike aktører innenfor selve næringen, men også med frivillige organisasjoner. Resultatet vil bli økt verdiskaping. Det nye landbrukskartet vil være av vesentlig betydning for kommuns øvrige planarbeid. Landbrukskartet er ikke ment å erstatte andre temakarter som viltkart, kart over biomangfold, grønnstrukturkart, kulturminnekart og lignende, men være et supplement til disse temakartene. At temaene er vektlagt på landbrukskartet, betyr at interessene kan ha betydning for produksjon av varer og tjenester. Vi ser for oss at det nye landbrukskartet vil være et godt verktøy i arbeidet med differensierte løsninger vedrørende tilskudd, og omdisponeringer eller delinger etter jordloven. Tilskudd kan brukes for å stimulere utviklingen i enkelte områder av kommunen framfor andre. Omdisponeringer og delinger kan være mer restriktive i noen områder, mindre restriktive i andre. Gode retningslinjer for forvaltningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Side 6

8 Mål Landbrukskartet skal være retningsgivende for bevaring og videreutvikling av de mest verdifulle arealene i Asker og danne grunnlaget for forvaltningen av tilskudd, lover og forskrifter. Strategi landbrukskartet skal være en viktig premissleverandør for arbeidet med arealstrategien i Asker landbrukskartet skal være en premissleverandør når strategiplaner for de ulike tilskuddsordninger i Asker utarbeides forvaltningen av lover og forskrifter skal skje i henhold til verdigrunnlaget i landbrukskartet bidra til økt kunnskap om verdier og muligheter i landbruket Tiltak utarbeide retningslinjer for arealdisponering, bruk av tilskudd og lovforvaltning utarbeide strategi for forvaltning av tilskudd Landbrukskartet med strategier og tiltak vil være et fundament for resten av temaene i denne planen. Det vil i korthet si at alle strategier og tiltak, under beskrivelse av de ulike temaene, vil bygge på dette kartet. 3 Ressursforvaltningen Status og utfordringer Ressursgrunnlaget har vi fått i arv fra tidligere generasjoners slit og foredling av naturen, og det er en viktig oppgave å bevare dette for framtidige generasjoner. I et større perspektiv er naturressursene i Asker av stor betydning for lokal og nasjonal matvaresikkerhet og biomangfold, og som grunnlag for næringsmessig aktivitet. Landbrukets kulturlandskap er befolkningens nærområde og ressurs for friluftslivet. Bærekraftig forvaltning av ressursgrunnlaget har som en grunnleggende forutsetning at totalarealet ikke avtar. Totalarealet har betydning for det nasjonale matproduksjonspotensialet. Et dekar som bygges ned i Asker kan vanskelig erstattes av tilsvarende areal annet sted i landet, dette fordi arealene i Asker er av høyproduktiv kvalitet. Tabellen over viser utviklingen i folketall og antall dekar dyrket mark i Asker i perioden 197 og fram til I denne perioden har antall dekar dyrket jord pr. innbygger i Asker blitt redusert fra 4,6 dekar i 197 til,22 dekar i Markedsnærhet betyr nærhet til store befolkningsgrupper. Dette innebærer et stort press på jord- og skogbruksarealer. Å redusere den store avgangen av dyrket jord til utbygging er et nasjonalt mål. I Norge er det knyttet store verdier til jord-, skog- og utmarksarealer. Disse er et viktig grunnlag for verdiskaping, bosetning og velferd for menneskene. Skog er en sentral faktor for å ta vare på jord- og vannressurser og biomangfold, og den bidrar positivt i arbeidet med å løse klimautfordringene. Samtidig byr skogen også på verdier for friluftsliv og rekreasjon som er viktig for helse og trivsel. I skogen Side 7

9 finner vi også kulturminner, og skog er en viktig del av kulturlandskapsbildet. Redusert lønnsomhet i skogbruket på grunn av synkende tømmerpriser, miljø- og produksjonsmessige krav og alternative sysselsettingsmuligheter for skogeierne, er en stor utfordring for næringen. Ønske om alternativ bruk av arealene til boligformål legger stort press på arealressursene. Store deler av skogarealene i Asker er sikret gjennom den såkalte Markagrensen. Et større sammenhengende område, Vardåsen, har etter forslag fra landbruksutvalget blitt sikret gjennom et enstemmig kommunestyrevedtak den Vern av av dyrka og jord dyrkbar og kulturlandskap jord er en av er hovedpremissene en av hovedpremissene i landbruksforvaltningen. i landbruksforvaltningen. Mål Bevare Askers identitet gjennom et levende landbruk for å sikre areal og mangfold. Vern av dyrka og dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser for arealplanleggingen. Strategi Asker skal føre en streng jord- og skogvernpolitikk. All arealplanlegging skal legge vekt på å beskytte Asker som en grønn bygd. Det er spesielt viktig å vedlikeholde en sammenhengende grønnstruktur det skal legges vekt på en effektiv arealbruk for å redusere nedbyggingen av LNF-områdene i Asker. Dette skal først og fremst skje gjennom en fortetting i byggesonen lovverk og virkemidler skal brukes for å holde jord og skog i produksjon 4 Næringsutvikling Status og utfordringer På grunn av endringer i samfunnet har rammebetingelsene til landbruket endret seg. Det er nødvendig med nyskaping og markedsretting i produksjon av landbruksbaserte varer og tjenester. Det må utvikles et landbruk som tar i bruk nye markedsmuligheter. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å etablere næringsaktiviteter, i og i tilknytning til landbrukseiendommene, som representerer noe nytt i forhold til det tradisjonelle landbruket. Utvikling av ny næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser er derfor et satsingsområde som kan gis støtte ved hjelp av bygdeutviklingsmidler. Bygdeutviklingsmidler er midler avsatt over jordbruksavtalen. Det pekes spesielt på muligheter for næringsutvikling innenfor sektorene: - Mat, produksjon og foredling - Bioenergi og trevirke - Grønt vertskap (omfatter Inn på tunet/grønn omsorg og landbruksbasert reiseliv) I tillegg er kompetanse og rekruttering fokusområder som kan støttes. Her kan nevnes ordninger som praktikantordning, etterutdanningskurs for bønder, ungt entreprenørskap med siktemål elever og studenter, kompetanseoppbygging for kommunene og etablererstipend. En stor utfordring i Askerlandbruket er konkurransedyktighet i forhold til alternativt arbeid, særlig med tanke på inntekt, for å sikre rekruttering. Side 8

10 En av hovedutfordringene skogbruket møter i dag er først og fremst å få til en økt verdiskaping. Skog er også en arena for opplevelse, trivsel og helse. Allemannsretten og Markaforskriften sikrer bruken og kvaliteten på opplevelsene. Uten å uthule allemannsretten kan riktig tilrettelegging skape produkter som det er betalingsvillighet for. Det tette bosettingsmønsteret i Asker gir et godt grunnlag for utnyttelse av fjernvarme med bioenergi i våre områder. Kvalifisert arbeidskraft en mangelvare i framtiden? Realprisen på tømmer er mer enn halvert fra 19 til 2. Lav egeninnsats, fallende priser, endrede produksjons- og miljøkrav, har gitt skogeierne reduserte inntekter fra skogen. Reduserte inntekter fra skogen har ført til at skogeierne har fått mindre interesse for de langsiktige investeringene i skogen. Aktivitetsnivået for både planting og ungskogpleie har de seinere årene vært dalende. Nye forskrifter for forynging av skog og ungskogpleie vil sikre en viss kvalitetsproduksjon på sikt. Mål Landbruket i Asker skal utvikles slik at arealenes totale ressurser bidrar positivt til verdiskapning og sysselsetting, samtidig som næringen tar vare på og utvikler arealenes miljø, kultur- og opplevelseskvaliteter. Strategi arealdelen i kommuneplanen utformes med tanke på å gi langsiktige signaler til de næringsdrivende slik at det skapes trygghet og vilje til å foreta nødvendige investeringer i landbruket stimulere til bevaring av hagebruksog veksthusproduksjon, øke grovforbasert husdyrhold, legge til rette for flere kvinner i landbruket, satse på utmarksprodukter og gårdsturisme og næringsmessig utnytting av ledig bygningsmasse stimulere til sysselsetting basert på lokale ressurser stimulere til satsing på kvalitetsproduksjon øke andre brukergruppers bevissthet om landbrukets ulike verdier stimulere til økt andel av gårdsbruk med tilleggsnæringer innen landbruket videreutvikle et godt samarbeid med de lokale næringsinteressene stimulere til målrettet bruk av bygdeutviklingsmidlene (BU), etablererveiledning og oppfølging stimulere til aktiv bruk av Kvalitetssystemer i landbruket (KSL), kvalitetsforbedrende tiltak stimulere til økt bruk av bioenergi stimulere til økt satsing på foryngelse av skog og ungskogpleie redusere lokale konflikter mellom landbruk og naboer Miljøutfordringene i landbruket Status og utfordringer Det er viktig å opprettholde kvaliteten på de natur- og menneskeskapte ressurser som danner grunnlaget for landbruksproduksjonen, samtidig som en søker å minske uheldige miljøkonsekvenser av landbrukets aktiviteter. I Side 9

11 en større sammenheng må en også ta hensyn til helsemessige konsekvenser av produkter og tjenester fra landbruket. Hovedutfordringen på miljøområdet vil være å benytte produksjonsmetoder og tilpasse produksjonsnivået slik at det ikke fører til reduksjon i biomangfoldet eller medfører forurensning av luft og vann, samtidig som landbruket skal produsere varer, tjenester og opplevelser som bidrar positivt til folks helse. Matvarekvalitet, kulturverdier og trivsel er sentrale begreper. Befolkningens generelle kunnskap om landbruket må økes via informasjon blant annet til skolene. Holdningsskapende arbeid er nødvendig for å synliggjøre og opprettholde respekten for de verdier landbruket representerer. Det gis miljøtilskudd både gjennom RMP (Regionalt miljøprogram), SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) og NMSK (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket), se vedlegg 3. Alle gårdbrukere som disponerer jordbruksareal skal dyrke etter en miljøplan som skal bidra til mer miljøvennlig jordbruksproduksjon. Planen skal også medvirke til økt verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets miljøeffekter, samt synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket. Husdyrbrukerne må oppfylle krav til lagring og bruk av husdyrgjødsel. Husdyrgjødsla skal inngå i pålagt gjødslingsplan for hver virksomhet. Planen har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Brukere av plantevernmidler i landbruket må føre sprøytejournal med opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting. Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Skogbrukets bidrag til den globale og internasjonale miljøutfordringen er først og fremst knyttet til bevaring av biomangfold i skogen. Mye av utfordringen ligger i avveining mellom verdiskapningen og miljøutfordringene der hensynet til kulturlandskap, biomangfold, kulturminner, friluftsliv og rekreasjon har stor betydning. Det artsmangfoldet vi i dag finner i skogen, er et resultat av en utvikling gjennom millioner av år. Menneskelig aktivitet kan skape raske og dramatiske endringer og føre til at artsmangfoldet reduseres. Våre kunnskaper er begrenset om hvilke økologiske konsekvenser dette kan ha. Skogeierne har derfor også et ansvar for å bidra til at artsmangfoldet opprettholdes. Hensynet til naturmiljø, biomangfold, kulturminner og friluftsliv er godt innarbeidet hos skogeierne i Asker. I forbindelse med utarbeidelsen av skogbruksplanene i 2, er hele skogarealet registrert etter MiS-metodikk (miljøregistrering i skog) og biologisk viktige områder er kartfestet og delvis sikret gjennom avtaler med skogeierne og skognæringens miljøsertifisering. I Asker er det gjennom vern og andre avtaler med grunneiere, sikret ca 4 dekar eller mellom 8-1 % av skogarealet. Side 1

12 Stort biomangfold er en av forutsetningene for gode opplevelseskvaliteter i skog. Høy andel gammelskog, Markaforskriften som sikrer hensyn ved skogbrukstiltak og dyktige skogeiere, gjør at våre skogområder er unike i friluftslivssammenheng. Mål Landbruksproduksjonen skal være bærekraftig og innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Forvaltningen av landbruksressursene skal skje på en slik måte at det sikrer biomangfoldet, tar hensyn til landskapsbildet, friluftslivet og kulturverdiene. Landbruksproduksjonen i form av varer, tjenester og opplevelser skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. Strategi redusere avrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka jord redusere landbrukets totale belastninger på miljøet gjennom en målrettet bruk av virkemidler obligatorisk gjødselplanlegging, redusert bruk av plantevernmidler, dyrehelsetiltak, redusert jordarbeiding og økt bruk av organisk avfall sikre å utvikle kulturlandskapsverdier, kulturminner og opplevelseskvaliteter gjennom positiv informasjon skal det bidras til økt kunnskap om biomangfold, kulturminner og friluftskvaliteter sikre gode rutiner for oppdatering og rapportering av biologisk viktige områder/viltområder sikre skogarealenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr, samt ivareta skogens kulturverdier lokaliteter som har særlig betydning for biomangfold, såkalt biologisk viktige områder, skal sikres gjennom regulering og frivillige avtaler med berørte skogeiere. Spesielt viktig er de artsrike blomsterengene Tiltak ajourholde tiltaksstrategien for miljø og kulturlandskapet i landbruket. Prioritere bruk av økonomiske virkemidler til miljøtiltak utarbeide skogbruksplaner med miljøregistreringer 6 Kulturlandskapet Status og utfordringer Kulturlandskapet kan defineres som alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet. Kulturlandskapet formes i samspillet mellom mennesker, dyr og natur gjennom generasjoner. Hvis beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med ny skog. Kulturlandskapet er i stadig forandring og skifter med naturgrunnlag, årstider og driftsformer. Uten landbruksdrift vil arealene gro igjen på få år. Landbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealer, gammel kulturmark, kulturminner knyttet til jordbruksdrift Side 11

13 (automatisk fredete og nyere tids kulturminner), arealer med spor etter jordbruksdrift i innmark, utmark og skog, udyrka mark som skogsbryn, åkerholmer, våtmark og vannløp. Aktiv landbruksdrift er en viktig forutsetning for å holde kulturlandskapet i hevd. Skjøtsel av kulturlandskapet krever innsats fra grunneiere, men også fra lokalsamfunnet og forvaltningen. Kulturlandskapet er et landskap i utvikling. I nyere tid og fram mot 196 var Asker preget av landbruksdrift. Etter hvert som befolkningen økte, ble en del arealer tatt til boligutbygging, det meste arealer fra landbruksområdene. Aktiv landbruksdrift innbefatter også husdyrhold. Nedgang i husdyrholdet forårsaker gjengroing i kulturlandskapet. Samtidig er det viktig med sammenhengende grønne korridorer gjennom kulturlandskapet, ikke bare for menneskene, men også for ville dyr. Det er lite ønskelig med landbruksfremmed bebyggelse som øyer og/eller kiler inn i landbrukets kulturlandskap. Riktig forvaltning av kulturlandskapet stimuleres gjennom tilskuddordningene. Mål Landbruket i Asker skal opprettholdes på et nivå som sikrer et mangfoldig, aktivt og opplevelsesrikt kultur- og skoglandskap. Strategi Asker kommune skal bidra til et mangfoldig og opplevelsesrikt kulturlandskap sikre drift og videreutvikle kulturlandskapskvaliteter gjennom målrettet bruk av tilskuddsordninger sikre høy kvalitet på kulturlandskapet ved en restriktiv holdning til nedbygging av kulturlandskapet med landbruksfremmed bebyggelse stimulere til en positiv debatt om landbrukets verdi for befolkningen Tiltak utarbeide en strategiplan som sikrer og videreutvikler dagens kulturlandskap gjennom tilskuddsordninger 7 Landbruket som næring 7.1 Jordbruk Status og utfordringer På de 282 registrerte landbrukseiendommene i Asker er det, i følge landbrukstellingen i 1999, 9 bønder som selv aktivt driver gården. I august 2 søkte aktive gårdbrukere om produksjonstillegg. Dette betyr at mye av den dyrkede jorda er bortleid, hele 47 % (67 dekar i 1999) av totalarealet på dekar dyrket jord i drift. Det er fortsatt noen allsidig drevne gårdsbruk igjen i Asker. Vi har 6 melkeprodusenter, 4 ammekuprodusenter, og noen reine storfekjøtt- og sauekjøttprodusenter. Det er lite grise- og hønsehold i Asker. Kjøttproduksjon er god ressursutnyttelse og bidrar til at landbruksarealene holdes åpne. Side 12

14 Det er hest på mange av gårdene, som ridesenter og/eller rideskole. Asker har en stor urte- og krydderprodusent i veksthus for salg av friske urte- og krydderplanter. I tillegg er det 16 veksthusprodusenter med blomsterproduksjon. Gartneri og hagebruk har lange tradisjoner i Asker og står for en vesentlig del av omsatt verdi og sysselsetting. Mål Sikre produksjonsgrunnlaget i jordbruket samtidig som det tas vare på naturmiljø, kulturminner og opplevelseskvaliteter. Øke antall beitedyr. Strategi stimulere til samarbeid mellom gårdsbrukene stimulere til lange, gode og forutsigbare leieavtaler for leiejord prioritere kommunale tilskudd til de mest viktige landbruksområdene i Asker 7.2 Økologisk landbruk Status og utfordringer Økologisk landbruk er et prioritert område i den nasjonale landbrukspolitikken. Dette ut fra to hovedbegrunnelser: 1. Det er en miljøvennlig produksjon der hvert bruk i det alt vesentlige baserer driften på egne ressurser, uten tilført kunstgjødsel eller plantevernmidler. Asker har en allsidig landbruksproduksjon. Det er kornproduksjon på de fleste gårdene i Asker. Frukt og bær med selvplukk har vi på 169 dekar i Asker. Vi har 3 gartnere som driver stort med intensiv grønnsaksproduksjon på friland, og disse kombinerer dette med en stor grønnsaksproduksjon også i veksthus. 2. Det er økende etterspørsel etter økologiske landbruksprodukter. Det er ønske om mest mulig norskproduserte varer som det er naturgitte forutsetninger for å produsere her i landet. I dag er det to mjølkeprodusenter og to sauekjøttprodusenter som driver økologisk i Asker. Dette utgjør 1,9 % av produksjonen. Side 13

15 Det nasjonale målet er at minst 1 % av produksjonen er økologisk drift og forbruk innen 21. Mål Av Askers samlede jordbruksproduksjon skal 1 % være økologisk produksjon innen 21. Strategi gjennom informasjon til produsenter og marked, stimulere til økt økologisk produksjon og forbruk av økologiske produkter stimulere til samarbeid mellom økologiske produsenter stimulere til økt økologisk produksjon gjennom aktiv bruk av tilskudd bidra til økt kunnskap om økologisk produksjon, regelverk og tilskuddsordninger i økologisk landbruk Tiltak styre kommunale tilskudd mot økologisk landbruk gi informasjon om regelverk og tilskuddsordninger i økologisk landbruk 7.3 Skogbruk Status og utfordringer Skogarealene i Asker kjennetegnes av sentral beliggenhet med kort vei til industri og markeder, stor betydning som rekreasjonskilde for allmennheten, godt utbygd privat- og offentlig vegnett og gunstige klimatiske- og jordbunnsmessige forhold. Og ikke minst sterkt press på bruken av arealene til formål som utbygging. I de siste årene er det avvirket mellom - 7 m 3 virke i skogene i Asker. Dette kvantumet er under halvparten av kommunens beregnede balansekvantum. I tall er tilveksten i skogene i Asker i størrelsesorden 18 m 3. Redusert "gammelskogandel", stor andel produksjonsskog og redusert skogareal (biologiske områder) er noen av årsakene til den lave avvirkningen. Lav avvirkning over tid vil føre til en økning i kubikkmassen i skogene. På sikt vil det gi muligheter til en relativ stor økning i hogstkvantum (om 2 år og framover). Høy andel gammelskog er imidlertid gunstig for biomangfold og naturopplevelser. Sluttavvirkningen i Asker er relativ stabil. Nivået ligger i størrelsesorden ca. % av tilveksten i skogene. Synkende inntekter fra skogen demper skogeiernes interesse for de langsiktige investeringene som planting, ungskogpleie og tynning. Den samme tendensen ser vi også for investeringer i skogsbilveinettet (vesentlig vedlikehold). Gjeninnføringen av kommunale tilskudd til skogkultur i 24 har hatt en positiv effekt på aktiviteten. Økonomiske virkemidler gjeninnført i 24 har hatt god effekt på aktivitetsnivået i skogen Side 14

16 Strategi landbrukskartet skal brukes aktivt for å sikre skogarealene gjennom informasjon øke forståelsen av skogbruk som næring stimulere til økt satsing på foryngelse av skog og ungskogpleie fremme kvalitetsskog ved å øke tynningsarealet opprettholde dagens veistandard og begrense bruken til nyttekjøring Tiltak ajourholde strategiplan (tiltaksstrategier) for skogbruket i Asker 7.4 Utmarksressursene Ressursutnyttelse, opplevelse og vern er viktige byggesteiner i Askerskogbruket. Virkesproduksjon Årlig avvirkning i Asker ligger på ca 6 m 3. Asker har et godt utbygd skogsbil- og traktorveisystem. Vei betyr kortere terrengtransport, mindre terrengkjøring og mindre skader på marka. Veien gjør det også mulig å benytte barmarksdrifter i større utstrekning enn i områder uten veg og lange terrengtransporter. Dette er gunstig for markas turgåere sommerstid og for skifolket som ønsker å bruke veinettet som løypetraséer om vinteren. Riktig avveining mellom bruk og vern vil alltid være en utfordring i skogbruket. Mål Utnyttelsen av skogene skal sikre en langsiktig og bærekraftig virkesproduksjon samtidig som det tas vare på naturmiljø, kulturminner og opplevelseskvaliteter. Status og utfordringer Dyrket mark og kulturmark gror igjen hvis landbruket opphører. For å beholde et åpent landskapspreg i utmark, og lette tilgjengeligheten for fri ferdsel, er det helt nødvendig at husdyr beiter der. Vi har flere eksempler på at det ikke tar mange år før krattskog overtar der husdyra er borte. Dyr i marka gir rike opplevelser for friluftslivet. På utmarksbeite utnytter både sau og storfe fôret godt, og de er flinke til å holde krattet nede. Folk flest synes det er trivelig med beitedyr, og i tillegg produseres det flere tonn med kjøtt på dette fôret. Det gis tilskudd til dyr på utmarksbeite for å stimulere til bruk og pleie av kulturlandskapet i utmarka. Side 1

17 En optimal utnyttelse av beiteområdene er avhengig av intakte gjerder. Gjerdekostnadene er store og noe tilskudd gis for å holde denne ressursutnyttinga oppe. I tillegg til frilufts- og naturopplevelsene kan utmarka også tilby både sopp og bær. Det produseres betydelige mengder hvert år, en god del blir plukket, men på langt nær alt. I Norge er jakt og fangst en grunneierrett som kan selges eller leies ut for et avgrenset tidsrom, men det er viltforvaltningen i kommunen som gir fellingstillatelse på et bestemt antall elg og rådyr. Det er arealene og biotopkvaliteter som avgjør antallet for det enkelte jaktområde. I store deler av landet er de store hjorteviltbestander en trussel for annet biomangfold. Det er indikasjoner på at dette også gjelder for Asker. Fellingsprosenten av elg i Asker er meget høy, mens den er betydelig lavere for rådyr. Jakt og fiske er høsting av et produksjonsoverskudd i naturen. Aktivitetene har rike tradisjoner og gir utøverne spenning og fine naturopplevelser. Asker har en god bestand av både hare og skogsfugl, spesielt jerpe og orrfugl. Det jaktes en del etter disse artene, men potensialet er neppe stort i næringsøyemed. Landbruket i Asker har tidvis problemer med beitende gjess og det er utarbeidet en forvaltningsplan for arten i 24. Av 42 ferksvannsfiskarter i Norge, er 24 av dem registrert i Asker (ifølge fisketiltaksplanen for Asker, 2). Asker har vassdrag. Et klekkeri- og settefiskanlegg i Svartdalen administreres av Asker jeger- og fiskeforening. I fjorden ved Asker kan en fiske etter saltvannsfisk i sjøen hele året uten å betale fiskeavgift. Med unntak av fredningssonene ved utløpa av Neselva og Askerelva, kan en også fiske gratis med stang etter laks og sjøørret både fra land og fra båt hele året. Dette er spesielt for Oslo og Akershus. Oslofjorden er det viktigste rekreasjonsområdet for alle med fiskestang hele året. Kreps er også en ressurs i Askers utmark. Krepsing vil bli tillatt i Sandungen når vannet opphører som reservevannkilde for Asker kommune i 27 (får da reservevann fra Glitrevann). En av hovedutfordringene for utmarksnæringen i dag er først og fremst å få til en økt verdiskaping. Utmark og allemannsrett er nøye knyttet sammen, og betalingsvilligheten i dag er sterkt begrenset. Riktig tilrettelegging kan imidlertid skape produkter som det i fremtiden vil være betalingsvillighet for. Mål Utmarka skal drives på en slik måte at viltet og dets leveområder sikres, at beiteressursene videreutvikles, og at de totale ressursene benyttes, samt at opplevelseskvalitetene i utmarka opprettholdes. Strategi stimulere til økt utnyttelse av utmarksressursene stimulere til at det oppnås gode løsninger for beiting i utmark samt bidra til å etablere gode slipp- og sankeplasser Side 16

18 bidra til et godt samarbeid mellom viltmyndigheter vedrørende innsamling av viltdata for revidering av digitale viltkart stimulere til at det kan etableres et permanent slaktemottak sammen med grunneiere styre kvotene og fellingsprosentene av elg og rådyr etter beitenes bæreevne. stimulere til organisert fjerning av åkerelgen stimulere til å holde bestanden nede på åkerskadende canada- og grågås bidra til at viltmyndighetene utarbeider gode og realistiske avskytingsplaner for hjortevilt, gås og annen fugl for å oppnå minimalt med skader på jord og skog bidra til at tiltaksprogrammet i fisketiltaksplanen for Asker blir gjennomført stimulere til å lage flerbruksplan for Asker kommunes skoger Tiltak etablere en god beiteordning i Vestmarka prioritere tilskudd til gjerding foreta beitetakseringer for å vurdere hjorteviltbestandene i forhold til beitegrunnlaget 8 Landbruk og friluftsliv Status og utfordringer Allmennhetens rett til å ferdes i skog og mark er en del av vår kulturarv. Den frie ferdselsretten er en hevdvunnen rett fra en tid hvor folks utnytting av utmarksressursene var en del av livsgrunnlaget. Gjennom Friluftsloven er allmennheten sikret tilgang til norsk natur. Dette skal skje på en skånsom måte, og retten sikrer både eiers og brukers interesser. Det er viktig med planlagt tilrettelegging for å unngå konflikter. Økt urbanisering og turisme skaper et friluftsfolk med til dels manglende kjennskap til landbruksdrift og til ansvaret i ferdselsretten. Allemannsretten strekkes i blant i lengste laget i forhold til ferdsel på tun, innmark, i skogplantefelt og beiteområder. På den annen side kan den moderne landbruksdrift ha slettet gamle tråkk og ferdselsårer som i dag kunne vært brukt som turveier og forbindelser ut i marka. Et annet potensielt konfliktområde er driftsformer innen skogbruket. De seinere årene er det imidlertid lagt større vekt på innarbeiding av flerbrukshensyn i skogbruket. Miljøregistrering i skog og ulike sertifiseringsordninger har også bidratt positivt. Landbrukspolitikken og virkemidlene i landbruket legger opp til å innarbeide friluftsaspektene som en viktig rammebetingelse for næringsutøvelse i primærnæringene. Allemannsretten sikrer tilgang til marka, men innebærer også plikter. Samtidig er skogen en fin arena for lek og trening. Grønnstrukturanalyse er foretatt i Asker og den skal ende opp i en grønnstrukturplan som blant annet vil inneholde en oversikt over turveiforbindelser fra tettbygde strøk i byggesonen og ut i marka. Side 17

19 En del stier og turveier i bebyggelsen og i marka er mye brukt både til turgåing og ridning. Enkelte steder kan det oppstå konfliktsituasjoner fordi det er kryssende interesser. Interessekonflikter kan også oppstå der gjerder i utmark krysser ferdselsårer. Friluftsloven gir rett til å sykle og ri på stier og veier i utmarka, men loven åpner for at kommunen kan sette begrensninger i visse områder dersom det oppstår interessekonflikter. Det er ferdselsrett, men det må også utøves ferdselsvett. Mål Jord- og skogbruk skal drives slik at det tar hensyn til tilgjengelighet og gir opplevelse knyttet til kulturlandskap, kulturminner og naturmiljø. Strategi sikre og videreutvikle opplevelsesrike ferdselsårer fra sjøen og til marka gjennom all arealplanlegging. Ferdselsårer må legges slik at de ikke deler opp eller på annen måte hindrer effektiv drift av landbrukseiendommer gjennom informasjon bevisstgjøre kommunens innbyggere om allemannsrettens rettigheter og plikter bidra til å løse konflikter mellom landbruk og friluftsliv der det er uforenlige interesser, eks. ved å kanalisere ridning og friluftsliv i et sti/veisystem i kulturlandskapet generell info og holdningsskapende arbeid rettet mot skole, ridesentre og allmennheten støtte tiltak innenfor gitte rammer som forbedrer fremkommeligheten i friluftsområdene stimulere til kontakt med frivillige organisasjoner Tiltak utarbeide kommunal forskrift til beitelova for å sikre ferdselsårer godkjenne ridehaller 9 Kulturvern og kulturminner Status og utfordringer Kulturminner defineres som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Etter kulturminneloven er alle faste kulturminner fra før reformasjonen i 137 automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid kan fredes av Riksantikvaren ved enkeltvedtak. Solli Gård har et flott og innbydende kulturlandskap med mye historie og mange spennende kulturminner vel verdt et besøk. Restaurering av eldre gårdsbebyggelse er kostbart. Bevaringen er også i storsamfunnets interesse, og derfor bør det offentlige komme inn og dekke noe av kostnadene ved restaureringen. Mål Jord- og skogbruk skal drives slik at det tar hensyn til kulturminner og opplevelser knyttet til kulturmiljøet. Side 18

20 Strategi stimulere til tiltak som sikrer kulturminner og kulturmiljøer gjennom aktiv bruk av tilskudd bidra til en kartlegging av kulturminner for å hindre ødeleggelser bidra til at kulturminner gjøres synlige og åpnes for publikum bidra til å sikre bevaringsverdige landbruksbygninger og gårdstun gjennom mulige tilskudd Tiltak utarbeide en strategiplan for landbruket i Asker som også ivaretar kulturminner og kulturmiljøer 1 Landbruk og skole Status og utfordringer Det er veldig få av den oppvoksende slekt i Asker som kommer fra gård. For å øke forståelsen for landbruket, som drives rett utenfor stuedøra, bør mer informasjon inn i undervisningsplanene for skolene og barnehagene. Viktige samarbeidspartnere for skolene og barnehagene er Skogselskapet, Hageselskapet og bondeorganisasjonene. Landbruket tilbyr Åpen Gård arrangement og undervisningsopplegget Lære med Skogen. Kommunen har både jordbruks- og skogbruksareal som kan disponeres til undervisning. Gårder i kommunen kan motta skoleklasser og barnehager for omvisning og opplevelser. Skolene leier inn kåsører som forteller lokalhistorie iblandet landbruksstoff, men dette er kanskje mest om historiejordbruket. Læringsmiljøet på gårdsbruk viser seg å være gunstig for mange elever. Skolen benytter allsidig drevne gårdsbruk med husdyr for enkelte elever med tilrettelagt undervisning. Høgås barnegård (Høgås gård) er en barnehage hvor barna deltar aktivt i stell av ulike typer husdyr. I nabokommunen Bærum ligger Stabæk videregående skole med naturbrukslinje. Gjennom samarbeid kan det gis undervisning i naturbruk med landbruk i barne- og ungdomsskolen, men også i barnehagene. Norske 4H er en ideell barne- og ungdomsorganisasjon som har til formål å utvikle en arbeidsglad og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for de naturressurser som danner grunnlaget for våre livsvilkår. Norske 4H organiserer også 4H-gårder. I Asker har vi en 4H-gård som gir tilbud til alle barn og unge. Skogholtet i nærmiljøet må ikke fjernes. Her har barna mulighet til å være ute i naturen i sin "egen fantasiverden", og bygge hytta i fred fra de voksne. "Hundremeterskogen" må finnes i alle barnehage- og skolekretsene. Aktiv bruk av Hundremeterskogen og naturen som skolearena er viktig for neste generasjons syn på våre naturverdier. Mål Øke kunnskapen og forståelsen for landbruk og natur gjennom positive opplevelser. Side 19

21 Strategi stimulere næring og forbruker til flere gårdsbesøk stimulere til mer tilrettelagt undervisning på allsidig drevet gårdsbruk stimulere til flere skolehager bidra til at hver barnehage og skole skal ha en "hundremeterskog" i nærmiljøet bidra til samarbeid med videregående skoler i naturbruk om undervisningsopplegg innen landbruk bidra til at skolene kan opprette kontakt mot 4H for samarbeid om ulike landbruksprosjekter for barn og ungdom stille arena til disposisjon for skole og barnehage til ulike aktiviteter Tiltak minst 2 besøk i barneskolen og et besøk i ungdomskolen til gårdsbruk med allsidig husdyrhold (besøksgårder) kommunen tilby hver skolekrets skolehageareal Side 2

22 Vedlegg 1 Definisjoner Landbruk brukes som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk og hagebruk. - En landbrukseiendom er en enhet som er nytta eller kan nyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som hører til samme eier i en kommune, hører til samme landbrukseiendom. - En driftsenhet defineres som en virksomhet (bedrift, foretak) med jordbruksdrift. Driftsenheten skal omfatte alt som drives sammen, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. - En bruker er den som eier eller leier en landbrukseiendom og driver den. Jordbruk - en næringsgrein som omfatter en eller flere av de virksomheter som naturlig knytter seg til et gårdsbruk og hvor hensikten er å dyrke og stelle jorda for å skaffe fram produkter fra planter og dyr. Jordloven av 12. mai 199 skal tjene som en lov for disponering av landbruksareal, og gir regler om bruk og vern av arealressursene til gagn for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Virkemidlene i loven skal tilpasset hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger og fremme en miljømessig forsvarlig forvaltning av arealressursene. Jordbruksareal er inndelt i: Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Areal som blir benyttet som beite eller blir høstet på annen måte, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst % av arealet på innmarksbeite skal være dekket av grasarter. Arealet skal være avgrenset av gjerde eller naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende (krav i tilskuddsammenheng). Hagebruk - det å dyrke frukt, bær, grønnsaker, urter og blomster i veksthus eller på friland. Skogbruk - en næringsgrein hvor det settes i verk tiltak med tanke på å utnytte skog (naturskog, kulturskog) på beste måte. Skogbruksloven av 27. mai 2 har som formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på verdiskaping, og å sikre biomangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. - Ekstensivt skogbruk blir drevet med små utgifter i forhold til den naturlige produksjonsevnen. - Intensivt skogbruk blir drevet med høy kostnad i forhold til den naturlige produksjonsevnen. Økologisk landbruk er et landbruk som baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Det er et siktemål å være mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel. Det skal ikke nyttes kjemisk/syntetiske stoffer verken i fôr eller i bekjempingsmidler. Det er også et mål at alle ledd i matproduksjonen skjer etter økologiske prinsipper. Kulturlandskap - alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet. Kulturlandskapet formes i samspillet mellom mennesker, dyr og natur gjennom generasjoner. Hvis beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med ny skog. Kulturlandskapet er i stadig forandring og skifter med naturgrunnlag, årstider og driftsformer. Side 21

23 Biomangfold - et artsrikt plante- og dyreliv og deres naturlige leveområder. Landbrukets kulturlandskap er svært viktig for å bevare det biologiske mangfold fordi det fungerer som et nettverk av leveområder og spredningsveier for ville dyr og planter. Blanding av tørre og fuktige restarealer øker artsvariasjon og mangfold. Bærekraftig utvikling - en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. En bærekraftig utvikling setter særlige krav til forvaltningen av ressurser som jord, vann, luft og biomangfold, og er en utfordring som kombinerer miljø- og ressurshensyn med fordelingshensyn. Side 22

24 Vedlegg 2 Landbruket i Asker før og nå Grunnlaget for landbruk i Asker - geologi og klima Geologi Asker kan deles inn i tre jordbunnsområder: - I nederste delen av bygda har forvitringsjord fra skifer- og kalksteinsbergartene (dvs. silurjord) gitt gode vekstbetingelser. Jorda er lett og varm, utsatt for tørke, men gir utmerkede vekstforhold. Denne jordarten er grunnlaget for det frodige og varierte plantelivet ved fjorden og på øyene. Frukthagene og gartneriene som ligger på rekke og rad langs Slemmestadveien er anlagt på silurgrunn. - "De maritime avleiringene" er leire og sand som ble avsatt i havet under issmeltingen etter siste istid. Områdene rundt Oslofjorden har fått mye av denne jordtypen fordi landhevingene etter istiden var større her enn mange andre steder. Den marine grensen ligger ca. 22 meter over dagens havnivå, og på de store flatene oppe i bygda består jorda hovedsakelig av havavsetninger. Den dypeste leirjorda er å finne her hvor det var dypt og stille vann under isavsmeltingen. - Det tredje jordbunnsområdet ligger i de høyere delene av bygda, over den marine grensen. Her er det hovedsakelig skogen som trives og brer seg pga. lava- og dypbergarter som forvitrer langsomt og gjør oppdyrking vanskelig. Innimellom fins det morenejord som kan gi gode avlinger. Undersøkelser fra enkeltgårder viser at det ofte fins innslag av flere jordarter på en og samme gård. Klima På samme måte som jordsmonnet varierer fra sted til sted, er heller ikke klimaet det samme over hele bygda: Lavlandet rundt Oslofjorden hører med til de få strøk i landet som har mer enn 1 2 døgngrader, dvs summen av døgnmiddeltemperaturen. I de høyereliggende delene av bygda kan klimaet variere mer. Enkelte steder kan forskjellen utgjøre inntil 14 vekstdøgn fra en "tidlig" til en "sein" gård. En tidlig gård betyr at man kan komme i gang med våronna tidligere fordi jorda er tilstrekkelig opptørket for at traktor med redskap kan komme utpå. De laveste delene av bygda tilhører klimasone 1 og 2. I sone 1 er matkorndyrking godt egnet og i sone 2 egnet for matkorndyrking. Dette er viktig i arealressurssammenheng. Den mest dyrebare jorda vi har er den hvor det kan foretas matkorndyrking. Historie om landbruket i Asker De første spor etter mennesker i Asker er fra den eldre steinalder, dvs 6-7 år tilbake, da det var varme og løvskog og havet sto -6 meter høyere enn nå. For ca. 2 år siden ble været kjøligere, og etter hvert ble det gran og furu blandet med hardfør løvskog (bl.a. ask) som preget landskapet. I steinalderen ble fangstfolk kjent med jordbrukskulturen, men omlegging fra fangstsamfunn til jordbrukssamfunn gikk langsomt. Først i slutten av steinalderen og ut i bronsealderen (år 18- f.kr.) slo åkerbruket med korndyrking igjennom for alvor. Steinalderbøndene drev flyttjordbruk. En oppryddet åker kunne ikke brukes mange år på rad, da gjødsling var ukjent og redskapene bare var brukelige til enkel bearbeiding av jorda. Åkrene ble fort utpint og nye skogstykker måtte svies av. Etter Kristi fødsel ble det fart i den hjemlige jernutvinningen, og jernredskapene fikk betydning for jordbruket. Dette hadde stor betydning for Side 23

25 bosetningsøkningen som fant sted de følgende hundreårene. Bøndene ble bofaste, og gården ble til (bonde kommer av buandi, den fastboende). I middelalderen ble det ryddet mange nye gårder med navn som ender på -rud, som betyr rydning. Første halvdel av 13-tallet var bosettingen på det største. Det var blitt flere mennesker, flere gårder og mer dyrket jord. Men etter Svartedauen i 1349 ble mange gårder liggende øde. I ødetiden (13 - ca. 1) holdt ulike epidemier folketallet nede i 1-2 år. Pest, klimaforverring og en mulig "ressurskrise" på grunn av sterkt press på næringsgrunnlaget kan forklare nedgangen. Utkantområdene ble særlig hardt rammet. Det er ikke tegn til ny oppgang før etter år 1, og det tok ytterligere 2 år før bygda nådde samme folketall som før 13. Rundt år 1 var det 4 kjente gårder i Asker, og på midten av 16-tallet cirka 8 gårder, men en gård kunne allerede på den tida være delt i flere bruk slik at det var mer enn en bonde på gården. Det var cirka 3 personer i Asker rundt år 1, og cirka 6 personer i 166. I første halvdel av 16-tallet begynte andre bosettingsenheter, de tidligste husmannsplassene og strandsitterstedene. Selvforsyningsevnen for korn bedret seg fra 16-tallet og begynnelsen av 17- tallet. Men de klarte ikke å avle fram hele kornavlingen selv. De måtte få kornet utenfra. Svaret på hvordan de hadde råd til å kjøpe kornet, lå i sagbrukene. Oppgangssaga var kjent på 1-tallet, og det var flest små sagbruk rundt 16, så ble det regulert og ikke helt fri igjen før i 186. I 182-årene var det bare 9 sagbruk i hele prestegjeldet (omfattet både Asker og Bærum), av disse var det bygdesager kun for det lokale marked, og 4 kvantumssager som også kunne eksportere trelast. 16-tallets bondesamfunn virket som det sosialt sett var enkelt og oversiktlig, mens på 17-tallet kom det flere nye sosiale grupper, og det ble større forskjell på fattig og rik. Like etter 17 var det igjen like mange mennesker og bosteder som det hadde vært i høymiddelalderen, men arealene var annerledes fordelt og bygdesamfunnet hadde endret seg. Mange av de største gårdene var blitt enda større og mektigere i areal og rikdom ved at de hadde lagt ødegårder under seg. Det var også forholdsvis flere mennesker som bodde på småplasser og i stuer uten jord, og som levde av å arbeide for andre. Husmannsplassene økte, disse drev med nydyrking og var god arbeidshjelp på hovedgården, sesonghjelp på gårdene varierte. Ikke alle husmenn drev jordbruk, de var snekkere, skredder, skomaker og smed for gårdbrukerne. Jernverksdriften trakk folk til bygdene i 16- og 17-årene, ringvirkningene berørte alle familiene i prestegjeldet. Samfunnsendringene foregikk ikke så fort i 16- og 17-årene som vi er vant til fra vår egen samtid, men vi kan konstatere at det var veldige forandringer fra 1- tallets Asker til ti-årene etter 18: Veiene var blitt mye bedre slik at det ble brukt hest og karjol istedenfor å ri. Der skogen var drevet tilbake, var det kommet mye ny bebyggelse. Befolkningen var nesten femdoblet på disse 3 år. Prestene begynte allerede fra begynnelsen av 17-tallet å ta med seg kunnskapen om frukt- og bærdyrking fra studietiden i København. Prost J. Chr. Vogelius reiste fra 179-årene rundt i bygda og podet frukttrær. Asker har gode naturlige betingelser for fruktavl, særlig i områdene ned mot sjøen. Side 24

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK OG UTMARK. Landbruket i Bærum Historikk Status Utfordringer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK OG UTMARK. Landbruket i Bærum Historikk Status Utfordringer BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK OG UTMARK Landbruket i Bærum Historikk Status Utfordringer 1 Denne informasjonen er utgitt av landbruksforvaltningen i Bærum kommune, Natur og Idrett, avd. for landbruk, kultur og

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Landbruk Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning

ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning Landbruks- og Matdepartementet Boks 8007 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: 2005/1051/ANNE Arkivkode: V61 Dato: 15.11.2005 Jordloven - forslag til diverse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016

Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1 1. Innledning:

Detaljer

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune

Søknad om oppføring av stall og garasje - gnr 91 bnr 9 og 10 - Grina i Rælingen kommune RÆLINGEN KOMMUNE Landbrukskontoret - Regionkontor Landbruk Saksbehandler: Ida Marie Gjersem Styre, Råd Saksnr. Møtedato LN 14/22 LANDBRUKSNEMNDA 2014/3228 02.12.2014 Søknad om oppføring av stall og garasje

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015

Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015 Strategidokument for tilskuddsordningen (SMIL, NMSK, SKPMR) for landbruket i Nannestad kommune 2012-2015 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune SØKNADSSKJEMA Primærnæringsfond landbruk Deanu gielda Tana kommune År Etternavn Fornavn Adresse Poststed Tel. Nr. Bruksopplysninger: Gnr: Bnr: Areal dyrket eget leid I alt daa Dyretall Antall Melkekvote

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest

Detaljer