1. OVERSKRIFT TITTEL DETTE ER KAPITLET

Transkript

1 INGØYA 1. OVERSKRIFT TITTEL DETTE ER KAPITLET MÅSØYA ROLVSØYA HJELMSØYA Exerspel ist et laborate eum, et quides eos ditat. Offic tem cor ad quo delitat aturiant lam, ad moluptatesto eaqui ute prepro consequiatur as doluptaqui bero dolut aspediatur raestes mod untorio nsecus eliciaspedi arum rem esequas pitiusae reped ea ne estem qui doloribus dolupta turiam, ut apist odipsame eium rehenih icillat endictium ulpa inciis que nonsedi omnihit esequun tionsequae corerum verum et quas modipsunt expliquia quamus ex etur mi, ad ut lacipsa voluptat. Tem fugia sectae conest, nimus. Inciam, quis aliquuntiae nus mo beaque quae volorestibus audandipsum quidunti adiantibus dero ea vent, sumque laudipiction coreptas restibea quunto ellitiae rem quosand eserspedi officitaque landempellia int vidis excerior secus estruntus inturiam, sam, tendae eat utatiuntia accumqui dolenis et, quo eatenia voluptatibus di cullit maximus cimilite dolupta qui aut alitio inverum nossi di consectature pore con pero voluptibusam rerest, sapid mos am quam sunt ant aut et elibea ipsa doluptus, voles prem facepernatus quid erovit aut quis aut ut lit de con nonsed qui consedi dolendit occusanis dio. Ita con porianimi, quiduntur, am dellign ihillab ipsa sinimpedis deribeaquis aut vere pro od utenet, ut odisquate perum qui bea volupta testrum veliquid quasper spienducime nullesc iduntium nobitate volum et quas magnis es adition sequis rectur audam, si atisto volori vitatem vercia verati tecto odipsam, aboreri rem vidi officat offictur? Unt, sumquidis mi, coratur? Lenis et ut volorios sed quam ipid mosti reruptati conse porepud ignissit occaes ent quo et atur? Erunt.5 Strategisk Es ut odistia nobit aut laboriti blaut faccus, comnihicitas sundus seque estrum quamusame volo ipsa HAVØYSUND sinciisit dolum am re cus volorro viditat emporiti con plandi que sam voluptas iunte sedisitatem is est, torios si tem renis maxim etur, sus, conem. Itatur?6 Etur? Volorib usdae. Nemquaecusam inctem eostorit acidem demporeperum rest omnis quidit idi is rem esequatio. Ut maximax impelese si dipidusam aut et exped minctem. Ximo idebis aut eatur anti dolore di sam inis ius simporentiam quia dus mil ipsunt perio beatio et voloribusae ex elit pores es elluptatur? Quis quos ium essimillabo. Iquiam nieniscimin pra quia quia voluptioriam haribus sinulparum que ratibus cianis dit lant, sed minullati optas quam et od quisqua epellaboria sus dolore nosa que doluptas endi doloris tibeatur, eosanis imincim aximus. Am, solut ommolor estrum est, con pro evelit quis mintias soluptas excerit, vellit re dit, corepudist moluptatis re conem quatem apellore officium ium vernatestium erum faccum que core num aut faccatibus excepra quamus. Untempe ommoluptatur aliquis dolest, aut asi nonsecto tem que enimaxi minciat urerum ut officidelit, ut aliaepe ruptatis dollore henisti uritati nullici magnat et quatur, cus denitat emolorr orepratius nienestrum vit exerferro quis vero experrum il modicatum nonsed etum et alit, ilit, soloris ventotas erum dis sa idus consedipiet unt. Lut vel ellam qui dolupta cus ulpa veles autae samusda erepern atius. Parit officia spiciate pratibusam, a UTVIKLINGSANALYSE Måsøy kommune 5 mosti reruptati conse porepud ignissit occaes ent quo et atur? Erunt. 1 6 dollore henisti uritati nullici magnat et quatur, cus denitat emolorr orepratius nienestrum vit exerferro quis vero experrum il modicatum nonsed etum et alit, ilit, soloris ventotas erum dis sa idus consedipiet unt. doluptiatis raecea consequi corro omnimin pliciis iusaece rumquas pellacc uptaeperchit quia ea cullum et, num sinum dis nem faccus venit earcipit, untet hillorr ovitaturiate pro erovide nus. Nonse se nobit es doluptatem volumquatem am, cum quos sed quas aut am, sequos eate idignis audaeperisi re corepudae remquos sundunt paruptat fugia veribea tempos dem ius volorem que verum, aut omnimpos soluptas in rehenda ndempores ad quias et re consenis expelist, cus, net acium dolestis sentium repta ant imuscias as dolupic tem iumque la cuptat quaepres volorpos dolorecatis minullit dolorum voloremperero invellabo. Sum repero di totate volorro tenit hit ipidunt iorerit incimusdae coneser untecto in re occus quidus corrum event vel molor a dolenecearia exceste molenec turitae venditassit, omnis doluptaturit quid maximporro qui occus si consect uriorro ommolore pe laccus necuscitius qui quisi ut aut apidus elibusande officim usaperciis cor aute officienia ad et luat alia quae ventium quasi alis utem voluptas et aut ium quo voluptas es SNEFJORD eos eri ad molorem pellaccupta es mo venis nimporetem ent quam fugiae premporitem evelibuscias solor res eos aut odiassimilit quat assitiusant7 7 o di totate volorro tenit hit ipidunt iorerit incimusdae coneser untecto in re occus quidus corrum event vel molor a dolenec av

2 SAMMENDRAG De to viktigste faktorene som hadde betydning for at Måsøy fikk status som omstillingskommune for perioden , er sårbarhet på grunn av et ensidig næringsliv, og negativ befolkningsutvikling over tid. Innbyggertallet har sunket med nesten 30 prosent de siste 20 årene, og i perioden 2000 til 2011 forsvant 30 prosent av arbeidsplassene i privat sektor. Mange av de tapte arbeidsplassene er tilknyttet fiskeriene. Kommunen er også blant de svakeste kommunene i Norge på nyetableringer, og det er behov for flere arbeidsplasser som kan trekke kvinner og unge voksne til kommunen. I arbeidet med denne strategiske utviklingsanalysen, som er gjennomført i perioden september til november 2013, har vi gjort flere interessante funn med tanke på potensiale for vekst, både innen næringer som allerede er sterke i Måsøy, og for nye næringer. Det er mange innbyggere med entreprenørånd i kommunen, og et hovedfunn er at de fleste som uttrykker ønske om å utvikle bedriften sin, eller starte nye virksomheter, sier at de gjerne skulle hatt tilgang på flere formelle lokale og regionale nettverk, samt en enkeltperson å henvende seg til i kommunen, som kan hjelpe dem videre. Kommunen har foretatt en SWOTanalyse med bakgrunn i innspill fra folkemøter. Analysen er gjengitt i kommuneplan for Alle punktene som fremkommer av kommunens egen SWOT-analyse bekreftes helt eller delvis av våre funn. Rapporten fokuserer hovedsakelig på de faktorene som er tilknyttet mulighetene for næringsutvikling, og konkluderer med fire hovedområder som kan bidra til vekst: Åpne og aktive næringsnettverk Ungdom og utdanning Tilrettelegging av næringsareal Økt gründervirksomhet I kapittel seks gis det forslag til tiltak innen disse fire områdene, i tillegg til noen anbefalinger med tanke på prioriteringer for omstillingsprogrammet. Tusen takk til alle som har bidratt til arbeidet! Vi ønsker næringsliv, organisasjoner, gründere og kommuneorganisasjonen i Måsøy lykke til med omstillingsprosessen. STRATEGISK UTVIKLINGSANALYSE MÅSØY KOMMUNE 2

3 SWOT-ANALYSE Kommunen har foretatt en SWOT analyse med bakgrunn i innspill fra folkemøter. Analysen er gjengitt i kommuneplan for Styrker - S Sterk industrikultur og maritim kompetanse Nærhet til viktige fiskefelt Gode fritids- og kulturtilbud - mange ildsjeler Kort vei fra idé til realisering - god oppfølging fra kommunen Folk bryr seg - positivt Godt omdømme Gode kommunale tjenester Svaktherer - W Høyt fokus på befolkningsnedgang - forsterker avmakt- og negativitetsfølelsen Dårlig korrespondering mellom offentlige kommunikasjonsmidler som båt, buss og fly Forgubbing i politikk og samfunnsliv - ungdommen slipper ikke til Handelslekkasjer som kan føre til butikkdød Boliger gjøres om til fritidsboliger Liten grad av samarbeid i næringslivet og mellom kommune og næringsliv Muligheter - O Reiseliv - Nasjonal turistveg Vindkraft Produkt- og tjenesteleveranser til olje- og gassnæringa, og maritim sektor Havøysund havn som attraktiv for etablering av maritime virksomheter Videreforedling og utnyttelse av biprodukter fra fisk Godt utbygd infrastruktur og god kommuneøkonomi Trusler - T Utstrakt bruk av sesongarbeidskraft i næringslivet Manglende kapitaltilgang, spesielt til nyetableringer Olje- og gassnæring som forsterker sentraliseringa - ungdommen flytter ut For mange er mett og fornøyd - liten vilje til nyskaping Firskerinæring som oppleves som lite attraktiv blant ungdom - forgubbing og tap av kvoter Manglende evne til å glede seg over at folk fra kommunen lykkes 3 STRATEGISK UTVIKLINGSANALYSE MÅSØY KOMMUNE

4 INNHOLD SAMMENDRAG...2 SWOT-ANALYSE FORMÅL OG GJENNOMFØRING...5 DEFINISJONER...6 BAKGRUNN FOR OMSTILLINGSBEHOVET I ET REGIONALT PERSPEKTIV...8 REGIONALE FAKTORER...9 NÆRINGSNM...9 KOMMUNENM...9 SENTRALE UTVIKLINGS- TREKK REGIONALT...10 BEFOLKNINGSUTVIKLING..10 SYSSELSETTING...12 LOSA, LÆREBEDRIFTER OG LÆREPLASSER...12 PETROLEUM...13 SWOT-ANALYSE...13 VURDERINGER KOMPARATIVE FORTRINN...15 RÅSTOFF OG NATURRESSURSER...15 ARBEIDSKRAFT OG NÆRINGSKOMPETANSE...16 LOKAL KAPITALTILGANG...17 NÆRHET TIL MARKED...17 VURDERINGER UTVIKLINGS- MULIGHETER...19 FISKERI OG MEKANISK INDUSTRI...19 HANDEL OG TJENESTEYTING...19 VINDKRAFT...20 OPPDRETT...20 REISELIV...21 LOKAL GRÜNDER- KULTUR...21 VURDERINGER...22 PROSJEKTIDÉER KOMMUNENS ROLLE SOM TILRETTELEGGER...26 UTVIKLINGSBEHOV I DET KOMMUNALE SERVICETILBUDET...26 BOLIGTILBUD...26 BARNEHAGER OG SKOLETILBUD...27 UNGDOM...27 STRATEGISK PLAN FOR UNGDOMSSATSING - UNG I MÅSØY...28 NÆRINGSAREALER STRATEGISKE VALG OG SATSINGSOMRÅDER...30 ANBEFALINGER FRA KREATIV INDUSTRI...30 ÅPNE OG AKTIVE NETTVERK...30 UNGDOM OG UTDANNING...30 TILRETTELEGGING AV NÆRINGSAREAL...31 ØKT GRÜNDER- VIRKSOMHET OG NÆRINGSKOMPETANSE...32 PRIORITERINGER...33 REFERANSELISTE...35 STRATEGISK UTVIKLINGSANALYSE MÅSØY KOMMUNE 4

5 1. FORMÅL OG GJENNOMFØRING Formålet med denne strategiske utviklingsanalysen er å skaffe Måsøy i vekst et godt verktøy for planlegging av omstillingsperioden. Analysen gir en kartlegging av omstillingsområdet, omstillingsbehov, næringslivets og samfunnets konkurransefortrinn, samt kompetanse og utviklingsmuligheter i Måsøy kommune. De mest sentrale skriftlige kildene er kommunens eksisterende planverk, forskning på omstillingsarbeid, samt annen relevant statistikk og analyse av befolknings- og næringsutvikling i Norge. Innspill fra interimstyret og styreleder i det nye styret har vært viktig hjelp i arbeidet med kartlegging og analyse. Det er gjennomført to åpne innspillsmøter i Havøysund og 29 intervjuer med representanter fra Måsøy kommune, næringsliv, foreninger og enkeltpersoner. Vi har også mottatt innspill gjennom facebooksiden Omstilling Måsøy, blant annet via en spørreundersøkelse som var åpen fra 4.oktober til 25.november Funn og innspill fra intervjuene og spørreundersøkelsen er innarbeidet i rapporten, og satt i sammenheng med det øvrige materialet. Det har vært et mål å gjøre rapporten tilgjengelig og brukervennlig, slik at Måsøy i vekst kan ha god praktisk nytte av den som utgangspunkt for utarbeidelse av handlingsplan og strategiplan. Innbyggerne i Måsøy har vist stort engasjement for prosessen, og innspillene de har gitt har vært uvurderlige for arbeidet med å skaffe et helhetlig bilde av nærings- og samfunnslivet i kommunen. Dersom dette engasjementet opprettholdes, vil omstillingsorganisasjonen ha et godt utgangspunkt for å lykkes med prosjektene og aktivitetene som skal gjennomføres. Prosjektansvarlig har vært ordfører Anne Karin Olli fra Måsøy kommune. Involverte konsulenter fra Kreativ Industri har vært Lone S. Hegg, Marit M. Vambheim, Tommy Sarilla og Tom Hugstmyr. 5 FORMÅL OG GJENNOMFØRING 1

6 DEFINISJONER I forskningslitteraturen benyttes det enkelte faguttrykk som er gode til å beskrive kjerneproblematikk innen omstilling. Da det kan være en utfordring at betydningen av disse begrepene ikke er allment kjent, gis det her definisjoner på de mest sentrale. SÅRBARHET Sårbarhet måles vanligvis ved bruk av tre indikatorer: Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift Avhengighet av en enkelt bransje Kontakt med arbeidsmarked utenfor Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre, og det er særlig sårbarhet knyttet til bransjespesialisering som har økt i norske kommuner. Suksesskommuner har stor risiko for økt sårbarhet. Dette henger sammen med at når et sted lykkes med næringsutvikling, skjer det ofte som resultat av at man lykkes innenfor et avgrenset næringsområde. Lokalsamfunnet blir dermed ofte svært utsatt for svingninger innen dette næringsområdet, og sårbarheten blir stor. 1 Dette er viktig å være oppmerksom på i en omstillingsprosess. Ofte må slike prosesser veie mulighetene for å bygge på kompetanse og næringsliv man allerede lykkes med, mot mulighetene som kan finnes ved å stimulere til gründer-virksomhet innen andre områder. 1 Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner, s. 9. Kobro, Vareide og Hatling, Telemarksforskning EGENBASERT UTVIKLING Fokus på utvikling av eksisterende næringsliv/lokale gründere. 2 AKKVISISJON Fokus på å trekke til seg eksterne bedrifter/-institusjoner. 3 BEDRIFTSATTRAKTIVITET Steder med høy bedriftsattraktivitet er steder som har en høy andel sysselsetting knyttet til næringsvirksomhet som handler om produksjon av varer og tjenester som kan selges ut av regionen. Dette er typisk varer fra landbruk, fiske, all form for industri og teknologiske tjenester. Det som er felles for disse produktene, er at de selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked. De produseres med andre ord på stedet, men selges i all hovedsak utenfor stedet. 4 BESØKSATTRAKTIVITET Besøksattraktivitet på sin side, handler om alle former for besøksnæringer. Felles for besøksnæringene er at de krever at kunden må møte opp personlig til stedet. En by eller bygds innbyggere representerer omtrent den samme omsettingen og dermed sysselsettingen knyttet til slike frammøtebaserte næringer som andre byer og bygder. Folk som bor i Lyngdal handler ikke systematisk mer per hode enn folk som bor i Lyngen. Variasjonen i besøksnæringer har 2 SNF-rapport nr 01/09, Kritisk suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s SNF-rapport nr 01/09, Kritisk suksessfaktorer for omstillingsarbeidet, s Telemarksforsking, rapport nr 303, 2012, suksessrike distriktskommuner derfor sin årsak hovedsakelig i stedets evne til å tiltrekke seg import av kjøpekraft. Steder som trekker til seg mange besøkende får dermed et overskudd i arbeidsplasser i besøksnæringene. Dette omfatter sysselsetting i butikker, overnattingsvirksomheter, serveringssteder, kultur-virksomheter, annen underholdning og aktivitetsbedrifter. 5 BOSTEDSATTRAKTIVITET Steders bostedsattraktivitet er avgjørende for at veksten i arbeidsplasser på stedet skal gi seg utslag i økt innflytting med påfølgende befolkningsvekst. Mens bedrifts- og besøksattraktivitet gir vekstimpulser gjennom arbeidsplassvekst, gir bostedsattraktivitet vekstimpulser gjennom økt netto innflytting, som inkluderer redusert fraflytting. Økt innflytting gir på sin side grobunn for vekst i bostedsnæringer. Bostedsnæringer inkluderer sysselsetting knyttet til kommunale tjenester, slik som barnehager, primærhelsetjenester, grunnskoler, osv. Med andre ord alle tjenester som er direkte rettet mot stedets egne innbyggere. 6 Bedrift Bosetting Utvikling Besøk 5 Telemarksforsking, rapport nr 303, 2012, suksessrike distriktskommuner 6 Telemarksforsking, rapport nr 303, 2012, suksessrike distriktskommuner 1 FORMÅL OG GJENNOMFØRING 6

7 BAKGRUNN FOR OMSTILLINGSBEHOVET I sin vurdering av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark, fant Telemarksforskning i 2012 at den største utfordringen i kommune- Finnmark er lav bostedsattraktivitet. Måsøy scorer svakt på denne indikatoren, og rangeres for 2011 på 416.plass blant alle Norges 429 kommuner. 7 Den grafiske modellen av finnmarkskommunenes plassering i forhold til resten av landet i perioden viser dette. Bare tre av kommunene i fylket hadde i denne perioden høyere tilflytting enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Måsøy rangeres på 428.plass, bare bedre enn Kvalsund. Totalt rangeres Måsøy på 406. plass i landet for sårbarhet, og på 425.plass for samlet omstillingsbehov. Hovedårsaken er lav bostedsattraktivitet og sterk befolkningsnedgang. I perioden 2001 til 2011 tapte kommunen nesten 30 prosent av arbeidsplassene i privat sektor. Mange av de tapte arbeidsplassene kom innen fiskeriene. I tillegg scorer kommunens næringsliv lavt på lønnsomhet, det er få nyetableringer, og sårbarheten har økt. Når det gjelder indikatorene befolkningsvekst og flytting, hadde Måsøy en dempet nedgang i Dette kom av innvandring, men var dessverre ikke en varig utvikling. I 2012 var kommunen tilbake på nedre del av rankingen, med 390.plass for befolkningsvekst og 370.plass for flytting. Det er altså behov for å 7 Omstillingsbehov i kommuner i Finnmark, s.38. Knut Vareide, Telemarksforskning, Rapport 24/2012. Nettoinnflytting i % av folketall styrke lønnsomheten i eksisterende næringsliv, redusere sårbarheten og øke bostedsattraktiviteten. Dette er behov som krever innsats innen flere områder parallelt. Overordnet ser vi at det var en negativ utvikling i perioden 2000 til De viktigste forklaringsfaktorene er: Fiskeri: Færre fartøyer og derav fiskere. Økt bruk av utenlandsk sesongarbeidskraft. Offentlig: Sentralisering av tjenestetilbud og nedgang i folketall Prosentvis vekst i arbeidsplasser Kommunene i Norge, plassert etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og netto innflytting i perioden Finnmarkskommunene er merket i egen farge. Med bakgrunn i denne utviklinga har Måsøy kommune fått omstillingsstatus for perioden Det overordnede målet kommunen har satt, er formulert slik: Målet er å utvikle et bredere og mer robust næringsliv, økt verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser og økt kompetanse i kommunen. Dette vil føre til vekst og utvikling i hele Måsøysamfunnet no/regioner/masoy/ 7 FORMÅL OG GJENNOMFØRING 1

8 2. I ET REGIONALT PERSPEKTIV For å oppnå vekst i et lokalsamfunn må det arbeides på flere fronter parallelt. Forskning viser at det er summen av samfunnets bostedsattraktivitet, bedriftsattraktivitet og besøksattraktivitet som avgjør om man lykkes med å stimulere til vekst. 9 Alle disse faktorene er avhengige av regionale forhold, som avstander til regionale sentra, samferdsel, veksten i tilgrensende kommuner, samt hvilke bransjer og bedrifter som dominerer lokalt og regionalt. I Måsøy kommunes strategiske næringsplan for perioden pekes det ut noen hovedutfordringer for kommunen, som med bakgrunn i omstillingsbehovet synes å gjelde fortsatt: Sterk kamp om fiskeråstoff, der økonomiske muskler brukes aktivt Opprettholde og helst øke kommunens fiskeflåte og kvotegrunnlag Sviktende rekruttering til fiskeflåten lokalt For få antall kompetansearbeidsplasser, spesielt rettet mot yngre kvinner Sentraliseringstrend som fører til flytting av arbeidsplasser og mennesker fra distrikt til byer sterk konkurranse om de sterkeste hodene Vedvarende effektivisering og strukturering i fiskeindustri og fangstledd færre 9 Hva gjør et sted attraktivt? Knut Vareide, Telemarksforskning. Foredrag på kommunesamling mars arbeidsplasser For få mennesker med kompetanse og gründerånd som kan bidra positivt til etablering av nye arbeidsplasser Evne til å utnytte potensialet som eksisterer for økt satsing innen fiskeri, oppdrett, vindkraft, olje/gass og reiseliv 10 Flertallet av punktene dreier seg naturlig nok om fiskerinæringa, men det er verd å legge merke til at befolkningsstruktur, gründervirksomhet og høykompetansearbeidsplasser også nevnes. Oppdrett, vindkraft, petroleum og reiseliv er næringsområder som er i vekst i Finnmark, og blant Måsøys nabokommuner er det pågående satsinger innenfor flere av dem. Den strategiske næringsplanen fokuserer på at kommunen må arbeide for å posisjonere seg i konkurransen 10 Strategisk næringsplan Måsøy kommune, , s. 6. om kompetent arbeidskraft, og stimulere til økt etablerervirksomhet. Utfordringen med at ungdom velger bort fiskerinæringa til fordel for andre næringer, som for eksempel petroleum, fremheves også som en utfordring. Dette skaper økt avhengighet av sesongarbeidskraft i næringslivet i Måsøy, noe som gir samfunnsmessige konsekvenser også utover næringsutvikling og sysselsetting. På tross av disse utfordringene er Måsøy største landingskommune i Finnmark på mottak av hvitfisk, og tredje størst i Norge. 11 Nærhet til fiskefelt og konkurransedyktig fiskeindustri er den viktigste forklaringen. Utbygde havner og lokalsamfunn som tilrettelegger for fremmedflåte bidrar til å styrke dette konkurransefortrinnet. 11 Fiskeridirektoratet 2 I ET REGIONALT PERSPEKTIV 8

9 REGIONALE FAKTORER Årlig utarbeider Telemarksforskning to rapporter for NHO som sammenlikner de Norske kommunene med hverandre. NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Rangeringen gir uttrykk for hvilke steder næringslivet gjør det best, målt på næringslivets egne premisser. KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. 12 NÆRINGSNM I 2012 ble Stavangerregionen kåret til beste region, og Sandnes ble beste kommune. Stavangerregionen har blitt beste region i åtte år på rad. Rogaland er beste fylke. 13 I NæringsNM er Måsøy kommune en del av region Vest-Finnmark, sammen med Loppa, Hasvik, Alta, Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Samlet sett kommer regionen på en 15. plass blant 83 regioner. Individuelt kommer Måsøy kommune samlet på en 371. plass, med Hasvik på 423. plass, Kvalsund på 363. plass, Loppa på 151. plass, Nordkapp på 145. plass, Hammerfest på 61. plass og Alta på 30. plass blant Norges 429 kommuner. På de enkelte kriteriene ble Måsøy målt til 426. plass innen nyetableringer, 390. plass etter lønnsomhet i bedrifter, 139. plass 12 Statistikken og resultatene er søkbare, og tilgjengelig på nett: nho.no/kommunekaringer/ 13 Resultatene fra NæringsNM 2012 bygger på regnskapsbaserte tall fra etter vekst, og 237. plass etter størrelse. Indikatorer som måles er: nyetablering etableringsfrekvens, antall og vekst i antall nyregistrerte foretak lønnsomhet andel foretak med positivt resultat før skatt og andel foretak med positiv egenkapital vekst andel foretak med vekst i omsetning større enn konsumprisindeksen og andel foretak med vekst i verdiskaping næringslivets størrelse - antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av folketallet KOMMUNENM I KommuneNM 2013 rangeres Osloregionen, Akershus Vest og Stavangerregionen høyest, fulgt av Bergensregionen og Kongsberg, med sitt teknologimiljø. 14 Med unntak av Kongsberg/Numedal, Lillehammer og Romerike er det et fellestrekk at regionene som kommer best ut ligger langs kysten. Et annet fellestrekk er at disse regionene ligger relativt nær de store økonomiske sentrene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I perioden har region Vest- Finnmark flyttet seg opp 21 plasser, til 50. plass. Hovedårsaken ligger i økt aktivitet i petroleumsnæringen. Hammerfest alene flytter 158 plasser opp på lista fra 2007 til De store utslagene ligger i de økonomiske indikatorene ( lokal bærekraft ), der Hammerfest ligger på 42. plass. Arbeidsmarkedet ble betydeligere sterkere og langs denne indikatoren flyttet Hammerfest fra 125. til 85. plass. Også demografien ble betydelig forbedret. I KommuneNM er region Vest- 14 Tallgrunnlaget er hentet fra offentlig statistikk for 2012, og for perioden I ET REGIONALT PERSPEKTIV 2

10 Finnmark rangert som nummer 71 av totalt 83 regioner. Måsøy er rangert som nummer 419 av 329 kommuner. De øvrige i regionen er Loppa som 426, Kvalsund som 423, Nordkapp som 384, Hasvik som nummer 375, Hammerfest som 91 og Alta som 64. På de individuelle kriteriene rangeres Måsøy på arbeids-marked som nummer 394, på demografi som nummer 405, på kompetanse som 400, innen lokal bærekraft som nummer 417, og attraktivitet isolert som nummer 368 av 428. Fem hovedområder er valgt til å beskrive utsiktene til vekstkraftig utvikling som barometeret settes etter: 15 Arbeidsmarkedet andel yrkesaktive i befolkningen. Demografi befolkningsvekst og aldersprofil, inkludert fraflytting. Kompetanse i form av faglærte og høyere utdanning som setter preg på kvaliteten av næringslivets konkurranseevne. Lokal bærekraft kommunens inntekter kommer fra et variert lokalt grunnlag og andelen gjeld og framtidig aldring i befolkningen forespeiler virkninger for lokal bærekraft som siste kriteriet. Kommunal attraktivitet Kommunenes utgifter og skatter, samt bruk av private markedsaktører som vil ha betydning for næringslivets vekstvilkår. 15 NHOs KommuneNM 2013, s Rapport av Annegrethe Bruvoll og Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS. SENTRALE UTVIKLINGS- TREKK REGIONALT 16 Måsøy kommune trekker i sin kommune-plan frem fire sentrale regionale utviklingstrekk som kan være med på å belyse utviklingen og mulighetene for kommunen: Sentralisering i Finnmark 60 % i de fire største byene. Nedgang i kommunens folketall. Redusert med 234 innbyggere (16%) bosatte per 1.juli Økning på 24 personer fra Den lille økningen skyldes utenlandsk arbeidskraft, i likhet med andre kystkommuner. Undersøkelser viser at mange innbyggere i større byer kunne tenke seg å flytte til mindre steder. Dette gjelder for eksempel 4 av 10 i Oslo, og 1 av 3 i norske byer med over innbyggere. 16 Kommuneplan Måsøy BEFOLKNINGSUTVIKLING Over hele verden skjer det en trend av urbanisering og en sentralisering av folk, arbeidsplasser og infrastruktur til områder som vokser, fra en utkant som krymper. Det skjer som resultat av endringer i næring fra primær til sekundær og tertiærproduksjon, og individuelle valg der arbeidsplassene og framvekst av utdannings- og kulturtilbud styrer folkestrømmen til større og større steder. På lokalt nivå erfarer man at særlig ungdom og kvinner flytter. De som søker utdanning og karriere flytter til regionsentra og store byer og utfordringen til utflyttingskommunene er å trekke folk tilbake. 2 I ET REGIONALT PERSPEKTIV 10

11 En god del av denne flyttingen skjer derimot ikke utelukkende til større byer utenfor Finnmark, men består i stor grad av flytting innad i fylket. 17 Ut i fra tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser befolkningsutviklingen i Måsøy en tydelig reduksjon i folketall, som likevel viser å ha blitt begrenset i en rekordlang 2,5 års periode siden Folketallet Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Den lengste perioden med begrenset fraflytting skjedde fire år tidligere - da varte veksten i to år før den sank i enda større grad enn tidligere. Fra 3. kvartal i 2003 til 4. kvartal samme år, skjedde en 2,2 prosent reduksjon i befolkningen (32 personer). Vi ser av statistikken at summen av inn- og utflytting har hatt en positiv utvikling siden Det er fortsatt stor utflytting til andre kommuner fra Måsøy, men effekten av denne utflyttingen har blitt dempet, med en jevnt høyere nettoinnvandring. 18 Utflyttingen skyldes ikke dårlig arbeidsplassvekst alene, men også en svært lav bostedsattraktivitet ut i fra NæringsNM. Dersom den høye innvandringen fortsetter de neste årene, kan det bety at kommunen blir mer attraktiv som bosted, noe som kan være begynnelsen på et trendskifte. Måsøy hadde på 1990-tallet et flertall unge voksne, men på 2000-tallet blir det derimot et flertall eldre i befolkningen Folkemengde, kjønn etter alder, Menn 0-12 år år år år år eller eldre Kvinner 0-12 år år år år år eller eldre Vi investerer i opplevelser : En analyse av innflytteres fortellinger om mobilitet, flerstedstilknytning og hverdagstrivsel på to steder i Finnmark. Mai Camilla Munkejord og Kjell Olsen, Norsk antropologisk tidsskrift vol.22, nr.1, s Universitetsforlaget SSB 11 I ET REGIONALT PERSPEKTIV 2

12 I 1993 flytter mange kvinner fra Måsøy etter fire år med vekst. To år etter, i 1995, begynner en akselerert nedadgående kurve av fraflytting også blant menn i samme aldersgruppe (20-44 år) å prege statistikken. Med kvinnene, dro også mange ungdommer, og det er ingen tegn til økning før i Det er også en skjevhet i kjønnsfordeling i aldersgruppen år. Der det stabilt er rundt 250 menn i denne gruppen, er det kun rundt 200 kvinner. Det er derimot i aldersgruppen år blitt en utjevning i skjevheten i antall innbyggere av hvert kjønn. Fra 2005 er fordelingen bortimot lik. 20 SYSSELSETTING Som tabellen under viser, er helse- og sosialtjenester og fiskeri de største sysselsetterne i Måsøy. 21 Innen helse- og sosialtjenester er det et solid flertall kvinner, med totalt 117 sysselsatte, hvorav 93 kvinner og 24 menn. I kategorien Jordbruk, skogbruk, fiske, er det i all hovedsak fiske det er snakk om, og her finner vi totalt 103 personer, hvorav 96 er menn og 7 er kvinner. Industri er også en stor sysselsetter, med totalt 94 sysselsatte. Også her er det mannsdominans, med 65 menn og 29 kvinner. Kategorien Varehandel, reparasjon av motorvogner er den fjerde største sysselsetteren, med totalt 61 ansatte. Her er kjønnsbalansen jevnere, med 26 menn og 35 kvinner. Innen offentlig administrasjon og forvaltning er det 19 SSB 20 SSB 21 SSB totalt 43 sysselsatte, hvorav 15 er menn og 28 er kvinner. I kategorien Undervisning finner vi 41 sysselsatte, og av disse er 8 menn og 33 kvinner. Overnattingsog serveringsvirksomheter i Måsøy sysselsetter 27 personer, hvorav er 8 menn og 19 kvinner. LOSA, LÆREBEDRIFTER OG LÆREPLASSER Lokale utdanningstilbud kan være nøkkelen til en type kompetanseheving for lokalbefolkningen som kan bidra til at flere flytter til kommunen, og at flere av innbyggerne kan skaffe seg utdanning som er relevant for det lokale arbeidsmarkedet, og slik slipper å utdanne seg ut av kommunen. Forskning viser at lokale opplæringstilbud er et effektivt virkemiddel for å sørge for stabil lokal arbeidskraft. Måsøy kommune har skoleåret totalt 6 elever på Vg1 LOSA. 22 Det er 12 elever med bostedsadresse i Måsøy kommune, som har læreplass i bedrift, de fleste i andre kommune enn Måsøy. I tillegg har kommunen 4 elever som har lærekontrakt i lokale bedrifter. Følgende lokale bedrifter er registrert som godkjente lærebedrifter: ElektroData Benita Salong Maryllas Salong Havøysund Patentslipp (fire godkjente lærefag) Havøysund hotell (tre godkjente lærefag) 22 Tall fra Opplæringasvdelingen ved Finnmark fylkeskommune, oppdatert per Detaljene bak disse tallene er unntatt offentlighet, men opplysningene kan gis til kommunen på forespørsel, for intern, konfidensiell bruk. 2 I ET REGIONALT PERSPEKTIV 12

13 Repvåg kraftlag AL, avdeling Havøysund I tillegg er Måsøy kommune godkjent lærebedrift for fire lærefag. PETROLEUM Det er utarbeidet tre tenkelige utfall for olje og gassrelatert industri i Nord-Norge i Basisanslaget, det mest sannsynlige, anslår hele 8 feltsentre i Nord-Norge. Disse samlede feltsentrene er anslått til å innebære, i tillegg til eksisterende prosjekter, at: Tog 2 blir bygget ved Hammerfest LNG-anlegg. Nok gass blir funnet på østområdet av Lopparyggen til å føre det til Hammerfest LNG i rør. Det etableres en flytende produksjon av olje i Barentshavet sørøst. I det Nordøstlige Norskehavet blir et subsearør til Lofoten strekt, for olje. Flytende produksjonsanlegg for olje i Gohta og Hoop-området. 23 En nedgang i produksjonen i Nordsjøen, samtidig som det anslås at det vil gjøres større funn og produseres mer olje og gass i Nord- Norge, vil samlet sett føre til at Barentshavet og Norskehavet nord kan bli en større bidragsyter til oljeog gass produksjon enn Nordsjøen og sydlige Norskehavet mot slutten av Det forventes en mangedobling av aktiviteten i regionen fremover, basert på funn som allerede er gjort, og nye funn på lengre sikt. Det ligger 23 Petro Foresight 2030, Rystad Energi 2013 an til permanent høy boreaktivitet i Barentshavet. Det forventes at økt boreaktivitet og utbygginger i Barentshavet ved Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2 vil bidra til at regionale leveranser vil bli kjøpt og omsatt for i overkant av 8 milliarder kroner årlig, fra 2017, mot ca 4 milliarder i dag. 24 Det vil i juni 2014 bli ferdigstilt et planlagt depot for beredskapsutstyr i regi av kystberedskapen rundt Goliatetableringen i Havøysund. Depotet er ett av to depot for kystberedskapen i Vest-Finnmark, der det andre depotet ligger i Hasvik kommune. 25 SWOT-ANALYSE Kommunen har foretatt en SWOT analyse med bakgrunn i innspill fra folkemøter. Analysen er gjengitt i kommuneplan for Styrker - S Sterk industrikultur og maritim kompetanse Nærhet til viktige fiskefelt Gode fritids- og kulturtilbud - mange ildsjeler Kort vei fra idé til realisering - god oppfølging fra kommunen Folk bryr seg - positivt Godt omdømme Gode kommunale tjenester Svaktherer - W Høyt fokus på befolkningsnedgang - forsterker avmakt- og negativitetsfølelsen Dårlig korrespondering mellom offentlige 24 Petro Foresight 2030, Rystad Energi Arctic Protection AS, direktør Harald Karlstrøm kommunikasjonsmidler som båt, buss og fly Forgubbing i politikk og samfunnsliv - ungdommen slipper ikke til Handelslekkasjer som kan føre til butikkdød Boliger gjøres om til fritidsboliger Liten grad av samarbeid i næringslivet og mellom kommune og næringsliv Muligheter - O Reiseliv - Nasjonal turistveg Vindkraft Produkt- og tjenesteleveranser til olje- og gassnæringa, og maritim sektor Havøysund havn som attraktiv for etablering av maritime virksomheter Videreforedling og utnyttelse av biprodukter fra fisk Godt utbygd infrastruktur og god kommuneøkonomi Trusler - T Utstrakt bruk av sesongarbeidskraft i næringslivet Manglende kapitaltilgang, spesielt til nyetableringer Olje- og gassnæring som forsterker sentraliseringa - ungdommen flytter ut For mange er mett og fornøyd - liten vilje til nyskaping Firskerinæring som oppleves som lite attraktiv blant ungdom - forgubbing og tap av kvoter Manglende evne til å glede seg over at folk fra kommunen lykkes Som denne rapporten og den avsluttende analysen vil vise, bekreftes alle punktene som fremkommer av kommunens egen 13 I ET REGIONALT PERSPEKTIV 2

14 SWOT-analyse helt eller delvis av våre funn. Rapporten fokuserer hovedsakelig på de faktorene som er tilknyttet mulighetene for næringsutvikling. VURDERINGER Befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn henger nøye sammen med arbeidsplassutviklingen, og i Måsøy er det et behov for å finne nye næringsområder det kan være attraktivt og lønnsomt å satse innenfor. Det kan være risikabelt å være avhengig av få hjørnesteinsbedrifter og uforutsigbare næringsområder, og kommunen har behov for flere bein å stå på for å øke sin attraktivitet som bostedskommune. Samtidig er det viktig å ikke miste av syne de store mulighetene som kan ligge i styrking og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Bak solide bedrifter står det ofte dyktige og kreative pådrivere, som bidrar på mange måter til samfunnet, og som kan være gode utgangspunkt for utviklingsprosjekter og samarbeid. For petroleumsbransjen kan regional beliggenhet være et fortrinn. Værmessige utfordringer gjør imidlertid tilgjengeligheten til en kritisk faktor i vinterhalvåret. Samtidig er skipstrafikken i Barentshavet forventet å øke. 26 Størst økning forventes for store gasstankere og oljetankere. Dette gjør at Måsøys beliggenhet kan fungere som en del av tjeneste- og forsyningstilbudet langs kysten i Finnmark innenfor de voksende energibransjene i regionen. Måsøy kommune har flere utfordringer når det gjelder næringsutvikling, sysselsetting og demografi. Næringsmessig er kommunen sårbar, og preget av et noe ensidig næringsliv. Sysselsetting og økonomisk utvikling avhenger i stor grad av utviklingen innen fiskerinæringa, og også denne næringa står overfor utfordringer som resultat av strukturendringer. Kommunen har de siste 20 årene hatt en befolkningsnedgang på 30 prosent, og mistet i perioden 2000 til prosent av arbeidsplassene i privat sektor. Mange av de tapte arbeidsplassene er tilknyttet fiskeriene. Nå er det mye jobb og lite inntekt. Dessverre er det nasjonale reguleringer som legger disse føringene, og ikke noe kommunen kan gjøre noe med. Men det kan jo snu! Det vet vi ikke. Men det som holder på å skje nå, må vi følge med på. Sitat, fisker i Måsøy kommune 26 Skipstrafikk i norske havområder, Risikogruppa, Kystverket 2010 og Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst, Det Norske Veritas og Kystverket I ET REGIONALT PERSPEKTIV 14

15 3. KOMPARATIVE FORTRINN I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvilke fortrinn Måsøy kommune har for nærings-utvikling i forhold til andre kommuner. Når man skal vurdere slike komparative fortrinn, tar man utgangspunkt i viktige ressurser for næringsutvikling, såkalt produksjonsfaktortilgang. Man deler produksjonsfaktorene inn i: Råstoff/naturressurser Arbeidskraft og næringskompetanse Lokal kapitaltilgang Nærhet til marked I analysen av produksjons-faktortilgangen, vil vi fokusere på å vurdere Måsøys tilgang sammenliknet med nabokommuner og nærregioner, for å undersøke mulige konkurransefortrinn. Vi vurderer videre produksjonsfaktorene i perspektiv fra følgende seks næringer: FISKERI Måsøy er en fiskerikommune. Som følge av nærhet til gode fiskefelt og konkurransedyktig fiskeindustri, er Måsøy Finnmarks største landingskommune av hvitfisk, og den tredje største i Norge. Strukturen består av enkelte store og etablerte mottaks- og foredlingsbedrifter, med et til dels innovativt tilsnitt. Kommunen har en allsidig fiskeflåte, med et stort antall sjarker, havgående fartøy, samt flere kombinasjonsbåter for trål, garn og line. I tillegg leveres råstoff fra fremmedflåten. Det er i senere tid etablert oppdrettslokasjoner i kommunen, med grunnlag for videre utvikling og flere lokasjoner, forutsatt samspill, kapital og kompetanse. MEKANISK INDUSTRI Denne industrien er i hovedsak tilknyttet én etablert bedrift i Havøysund, som har slipp, tørrdokk og mekanisk verksted. REISELIV Dette er en næring i vekst som har utviklingspotensial, blant annet fordi rike og tilgjengelige fiskefelt, sammen med særpreget kystnatur gir et godt grunnlag for turistfiske. Det eksisterer også muligheter tilknyttet etableringen av FV 889 mellom Kokelv og Havøysund som nasjonal turistveg. HANDEL/TJENESTER Denne gruppen inneholder tradisjonelle bedrifter innen handel og tjenesteyting, inkludert transport, finans, eiendom og annet. VINDKRAFT I 2002 ble det åpnet 16 vindkraftenheter på Havøygavlen, og bedriften Arctic Wind ønsker å bruke lokale underleverandører i større grad. Det eksisterer muligheter for etablering av flere enheter, avhengig av at man klarer å etablere et samarbeid med reindriftsnæringa, samt sikre tilstrekkelig nettkapasitet. REINDRIFT/LANDBRUK Reindriften har lange tradisjoner i kommunen gjennom sommerbeiteområder på fastlandet. I kommunen er det fire siidaer som inngår i Reinbeteitedistrikt 16 Karasjok Vest. med over 400 reineiere. 27 Det har tradisjonelt vært noe landbruk i kommunen, dog lite omfang i dag. Det pågår initiativ for nye landbruksprosjekter på Rolvsøya. Omstillingsarbeidet har allerede fått folk til å se muligheter. Vi må tenke hvordan vi vil ha det, ikke bare hvordan det har vært. Malin S. Wulvik kultur- og næringskonsulent, Måsøy kommune RÅSTOFF OG NATURRESSURSER Tilgangen på råstoff er god for fiskeindustrien. Hovedårsaken til dette er nærhet til rike fiskefelt, som er å anse som et viktig fortrinn for kommunen. 27 Kommuneplan Måsøy Kommune KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 3

16 De senere år har også vind blitt benyttet som kraftressurs. Måsøy har her egnede lokaliteter for utnyttelse og videre utvikling av denne fornybare ressursen. Måsøy kommune kan skilte med flott kystnatur. Sammen med kommunesenteret Havøysund på Havøya, gir de bebodde øyene Måsøya, Ingøya og Rolvsøya og den fraflyttede øya Hjelmsøya kommunen særpreg, som gjennom sine naturressurser og -kvaliteter gir et godt grunnlag for å skape unike opplevelsesprodukter. Det er også kommet innspill tilknyttet jordbruksmuligheter på Rolvsøya. Det pekes på potensial tilknyttet forsøksgård, inn på tunet og småskala matproduksjon. I forhold til sistnevnte er det allerede etablert en aktør med vekstpotensial, som har klart å få produktene anerkjent i markedet. ARBEIDSKRAFT OG NÆRINGSKOMPETANSE Virksomhetene som vi har hatt samtaler med gir uttrykk for at de har flinke medarbeidere med god realkompetanse. Likefullt uttrykker flere at det er vanskelig å rekruttere nye medarbeidere. Selv om det er høy aktivitet i fiskerinæringa pekes det på utfordringer tilknyttet sesongarbeid, og at lønns- og arbeidsbetingelser ikke er konkurransedyktige med alternative arbeidsplasser. Dette resulterer i at næringa får økt avhengighet av sesongarbeidskraft som ikke ønsker, og/eller ikke kan bosette seg i kommunen grunnet uforutsigbar privatøkonomi. Samtidig velger lokal ungdom bort næringa til fordel for andre næringer Kommuneplan Måsøy Kommune Det anses at næringslivet i Måsøy har høy kompetanse innen både fiskeri, fiskeindustri, vindkraft og mekanisk industri. I tillegg er det flere som driver med turistfiske, hvor det er opparbeidet viktig markedskompetanse. Det vil i framtiden være viktig å fortsette å ta i bruk denne kompetansen i nye innovasjonsprosesser. Like viktig er det imidlertid å støtte opp under innovasjonsprosesser og prosjekter som allerede foregår innen disse næringene i kommunen. Dersom kommunen skal lykkes i å ivareta en slik rolle, vil det være en sentral faktor at kommunen sørger for øker sin næringskompetanse. Både næringslivet og kommunen selv påpeker at det er mangel på slik kompetanse i kommunens organisasjon i dag. Innspill vi har fått, viser til at det i senere år har vært en tilbakegang i leveranser fra fremmedflåten. Det anses som viktig å arbeide for å gjøre seg attraktiv for disse, slik at industrien får tilgang til råstoff, samtidig som også øvrig næringsliv som havn, mekanisk verksted og handelsnæring kan tjene på en stabil fremmedflåte under sesongen. Struktureringen av fiskeriene er en tematikk som ofte leder til engasjerte og heftige debatter blant fiskere og andre næringsaktører i Måsøy. De nasjonale strukturordningene ligger ikke under kommunens ansvarsområde, men det har i prosessene og samtalene våre kommet frem forslag til aktiviteter og tiltak kommunen og næringslivet kan samarbeide om, for å legge bedre til rette for fiskeriene. Et forslag som har kommet gjennom våre intervjuer med næringsaktører i kommunen, er å opprette et investeringsfond for kvoter, med leveringsplikt. Kommunen har en utfordring med å utvikle nye kompetansearbeidsplasser, spesielt rettet mot yngre kvinner. Dette gir klare signaler om behovet for tilflytting av nye næringer og utvikling av eksisterende næringer for å tiltrekke seg og holde på personer med høyere utdanning. Næringslivet i Måsøy har god kompetanse i kommunens tradisjonelt sterke bransjer. Man er likevel avhengig av en ny giv i flere av disse bransjene, for å videreutvikle denne kompetansen. Spesielt viktig anses det å videreføre fagkompetansen til de yngre innbyggerne i kommunen, som er framtidens næringsutøvere. En viktig faktor for å utnytte utviklingsog innovasjonspotensialet i det lokale næringslivet, er å sørge for at kommunen øker sin næringskompetanse, slik at det blir mulig å legge til rette for et bedre samarbeid mellom næringslivet og kommunen. Kan kommunen få en krabbekvote til båtene? Det tror jeg hadde hjulpet! Da hadde vi fått en fot til å stå på. Det finnes nesten ikke unge aktive fiskere igjen i kommunen, med egen båt. Sitat, informant fra fiskerinæringa i Måsøy kommune 3 KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 16

17 LOKAL KAPITALTILGANG Det er flere kilder til kapital i næringslivet. En naturlig inndeling kan være at: bedriftene går med overskudd. bedriftene får tilført egenkapital gjennom innskudd fra investorer. bedriftene får tilført midler gjennom kommunenes næringsfond og andre tilskuddskjeder. bedriftene får tilført fremmedkapital fra finansinstitusjoner. Flere virksomheter i kommunen går med overskudd og har god soliditet. 29 Dette omfatter blant annet større virksomheter tilknyttet fiskeindustrien. Samtidig er disse eksponert mot endringer, både i nasjonal og internasjonal etterspørsel og reguleringer, gjennom store varelagre, og er i så måte avhengig av en viss soliditet for å drive langsiktig. Det er viktig for slike virksomheter med kontinuerlig utvikling for å redusere sin sårbarhet mot overnevnte faktorer. Det er også flere mindre bedrifter som sliter med lønnsomhet og soliditet. Vi kan derfor ikke si at næringslivet i kommunen driver mer lønnsomt enn i andre kommuner/regioner. Dette vises også i NHOs NæringsNM. Det har kommet innspill fra intervjuene på at manglende tilgang på kapital virker hemmende for rekrutteringen til fiskeflåten. Et fåtall har tilstrekkelig egenkapital for å sikre finansiering av båt og kvote. Innspill viser til at finansinstitusjoner stiller strengere egenkapitalkrav, som følge av reguleringer tilknyttet kvoter hjemmehørende i Finnmark ikke kan 29 Definisjon, soliditet: Bedriftens evne til å tåle tap. selges til fartøy utenfor fylket. Måsøy har enkelte velstående innbyggere, og det finnes således noe privat kapital i kommunen. Vi har ikke funnet noe som tilsier at en høyere andel av privat kapital investeres i det næringslivet her, enn i andre distriktskommuner. Dette har trolig også en sammenheng med mangel på lønnsomme prosjekter. Kommunen har et eget næringsfond som kan brukes til mindre investeringer og prosjekter. Dette næringsfondet består av midler kommunen årlig mottar fra fylkeskommunen. Kommunen har i tillegg opprettet et næringsutviklingsfond som kalles Framtid Måsøy. Fondsmidlene skal inspirere ungdom opp til 30 år til å satse på ei framtid i Måsøy kommune. Prioriterte satsningsområder er nyrekruttering til fiskeyrket og turisme. 30 NÆRHET TIL MARKED Måsøy kommune har en utfordring ved relativt lang reisevei fra de nærmeste vekstsentrene i fylket. Fra kommunesenteret Havøysund er det 167 km kjørelengde til Hammerfest og omkring 196 km kjørelengde til Alta. Til Hammerfest går det også Hurtigbåt, som tar omtrent 2,5 timer. 31 Til nærmeste flyplass, Lakselv lufthavn Banak, er det 154 km. Lakselv er storflyplass, men med relativt begrenset rutetilbud. Til storflyplassen i Alta er det 193,5 km kjørelengde. Alta lufthavn har et godt utbygd rutetilbud, med daglige 30 Måsøy Kommunes nettsider. 31 For ruter og rutetider, se 177finnmark.no/Rutetabeller avganger til Oslo og Tromsø. Til Hammerfest lufthavn er avstanden fra Havøysund 170,3 km kjørelengde. Kommunen har sør- og nordgående hurtigruteforbindelse om morgenen hver dag og er viktig for både personog godstransport, der Nor-Lines Havøysund er ekspeditør. For å nå øyene Rolvsøy, Ingøy og Måsøy er man avhengig av hurtigbåt. Også her er været et en utfordring. Det er viktig å opprettholde en tilfredsstillende regularitet i rutetilbudet til øyene, slik at samfunnene der på enklest mulig måte kan opprettholde kontakt med kommunesenteret. Dette gjelder også for korresponderende trafikk videre fra Havøysund til vekstsentrene Alta og Hammerfest. Videre er kommunesenteret Havøysund, der mye av kommunens industri og handelsnæring ligger, lokalisert i enden av FV 889. Denne veien er værutsatt, og er vinterstid utsatt for varierende regularitet. Dette er en utfordring for blant annet fiskeindustrien, som er avhengig av logistikk over vei for å nå sine markeder. Gode logistikkløsning er derfor viktige elementer i næringsutviklingen i kommunen. For reiselivsnæringa kan beliggenheten være en utfordring, og samtidig et fortrinn. Værmessige utfordringer gjør tilgjengeligheten til en kritisk faktor i vinterhalvåret. Samtidig er reisevanene i viktige internasjonale markeder preget av trender. som gjør at Måsøys beliggenhet kan fungere som et attraktivt reisemål. Turistene søker i stadig større grad heller opplevelser enn destinasjoner, de ønsker å utforske naturen i stedet for å være passiv tilskuer, de henter og deler informasjon på nett og 17 KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 3

18 gjennom sosiale medier, og de stiller stadig høyere krav til tilgjengelighet og tilrettelegging når de velger reiseopplevelser. De rike fiskeressursene og nærheten til dem gir gode forutsetninger for turistfiske. I dag er det flere etablerte aktører, både i Havøysund og øynene. Potensialet for vekst i denne næringen er tilstede. Kvalitet og helhetlig samspill er her viktige faktorer som vi omtaler i kapittel fire. Jeg er helt avhengig av buss, og det er mye der som ikke stemmer, det gjør livet her mye vanskeligere. Sitat, informant bosatt i et av distriktene i Måsøy kommune VURDERINGER Vår vurdering er at kommunen har følgende komparative fortrinn som man kan satse på i utviklingsarbeidet: NÆRHET TIL RIKE FISKEFELT I tillegg til god tilgang på råstoff, gir dette muligheter for kystfiskerne å være yrkesfisker, som samtidig har en arbeidstid som lar seg kombinere med familieliv og tid til fritid. Dette er noe som bør kommuniseres i forbindelse med rekrutteringsarbeidet til fiskeflåten. Tilgangen på råstoff, sammen med flott og særpreget natur, gir godt grunnlag for eksklusivt turistfiske og andre naturbaserte opplevelsesprodukter. INDUSTRI OG PRIMÆRNÆRING Innenfor industri og primærnæring, har kommunen høy næringskompetanse som man bør benytte seg av i videre utviklingsarbeid. Utfordringen ligger i å etablere kompetansearbeidsplasser, spesielt rettet mot yngre kvinner. REISELIV Det er allerede en del aktører som har opparbeidet seg god kompetanse på reiseliv, da særlig innen segmentet turistfiske. Blant prosjektidéene vi har kartlagt er det mange innen kategorien reiseliv, også rettet mot andre segmenter enn turistfiske. Her er det sannsynligvis et potensiale som i dag ikke er utnyttet. SAMISK KULTUR Måsøy er en samisk kommune, og innen dette segmentet er det potensial for å utvikle reiselivsprodukter med stort markedspotensial. LOKALT ENGASJEMENT Måsøy er en kommune med særskilte utfordringer knyttet til spredt bosetting og svært små lokalsamfunn. Dette er trolig med på å skape lokalt engasjement på alle de små stedene, noe som kan utnyttes positivt i omstillingsperioden. VINDKRAFT Utvikling av leverandørindustri, mot vindkraftsatsingen som Arctic Wind gjør i Måsøy, har potensiale, men innen nye prosjekter er det i dag usikkerhet knyttet til at en vindkraftutbygging er avhengig av enighet med reindriften om berørte beiteområder. 3 KOMPARATIVE FORTRINN FOR NÆRINGSUTVIKLING 18

19 4. UTVIKLINGS- MULIGHETER Dette kapitlet drøfter lokale næringsmiljøer i kommunen, og gir en analyse av utviklingsmulighetene. Til slutt gis det noen eksempler på prosjektidéer som har fremkommet i samtaler og intervjuer. FISKERI OG MEKANISK INDUSTRI I Havøysund ligger det næringsklynge med bedrifter innen fiskeindustri og mekanisk industri. Bedriftene har ikke noe formalisert næringssamarbeid via ei forening eller næringsselskap. Det kommer frem i intervjuene at flere savner en profesjonell møteplass for erfaringsutveksling og nettverk. Blant fiskerne er det flere som er med i organiserte lag og foreninger, som for eksempel Fiskarlaget. Men det er potensiale for et helhetlig tilbud på tvers av næringer med tanke på faglig input og erfaringsutveksling. Gjennom intervjuene har det kommet frem at det i liten grad er samarbeid mellom bedriftene i kommunen. Det er nærliggende at det i en såpass liten kommune eksisterer noe uformalisert samarbeid, eksempelvis blant reiselivsbedriftene. Det generelle inntrykket er i midlertidig at det i mindre grad fokuseres på samarbeid mellom bedriftene. En profesjonell møteplass blant næringsaktører kan være grobunn for nye samarbeidsprosjekter innad og på tvers av næringer, som eksempelvis fiskeri, fiskeindustri, mekanisk industri, reiseliv, logistikk og handel. Måsøy er en liten kommune, og det er ikke robuste fagmiljø i hver bedrift. De bedriftene som ønsker faglig utvikling trekker ofte ut av kommunen, og etablerer nettverk på regionalt eller nasjonalt nivå. Vi hadde et mantra før, at vi skulle ta vare på folk og fesk og det må gjelde videre. Sitat, Bjørnar Moe Lions Club og tidligere banksjef HANDEL OG TJENESTEYTING Det fleste virksomhetene innen handel i Måsøy kommune er lokalisert i Havøysund. I denne kategorien finner vi tradisjonelle virksomhetene som matvarer, byggevarer, kiosk, bensinstasjon med flere. I tillegg har SpareBank1 Nord-Norge en filial i Havøysund. Kundegrunnlaget består i hovedsak av lokalbefolkningen. I tillegg kommer besøkende, i form av turister og fremmedflåten. Utfordringer tilknyttet befolkningsnedgang og mindre innslag av fremmedflåte påvirker naturlig nok handelsnæringen. Vi har også fått innspill på at næringa nå opplever handelslekkasjer til regionsentrene i større grad enn tidligere. Grunnet Havøysunds geografiske plassering er det utfordrende å tiltrekke seg kunder fra nabokommuner, da det ikke er noe gjennomgangstrafikk og det er andre handelssentrum for nabokommunene som ligger nærmere. En satsing på turister og fremmedflåten vil derfor være viktig for å gi positive effekter gjennom et større kundegrunnlag. Et samspill med næringsaktører innen eksempelvis fiskeri og reiseliv vil være viktig for å gi disse kundegruppene et mest mulig helhetlig tilbud. Det er i dag et lite omfang i tjenesteytende bedrifter i kommunen. Her ligger det et vekstpotensiale, først og fremst siden det innen en slik næring er muligheter for å skape kompetansearbeidsplasser som er mindre avhengige av lokalisering. Et eksempel på slike arbeidsplasser kan være regnskapskontor, hvor medarbeiderne kan jobbe med både lokale, regionale og nasjonale kunder. I Hasvik har man klart å etablere 19 UTVIKLINGSMULIGHETER RUNDT EKSISTERENDE NÆRINGSLIV 4

20 et avdelingskontor for VSK AS med tre ansatte. Behov for IT-teknisk kompetanse er også økende innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Slike arbeidsplasser er det også rom for i Måsøy. Hvis butikken blir lagt ned, blir det vanskelig å bo her. Et år uten butikk, det var et helsikas styr.. Sitat, Steve Jensen fisker på Måsøya VINDKRAFT Havøygavlen vindpark i Måsøy kommune eies av Arctic Wind AS, som igjen eies av Finnmark Kraft AS. Vindparken er verdens nordligste, og har en årlig produksjon på rundt 85 GWH. 32 Det tyske selskapet Nordex har hatt ansvaret for parkens drift frem til nå, men i 2014 vil Arctic Wind overta ansvaret for driften. På nettsiden til Finnmark Kraft kan vi lese at Finnmark Kraft vil (...) jobbe for å få en lokal driftsorganisasjon stasjonert i Havøysund. 33 Arctic Wind ble etablert i 1997, og er registrert i Måsøy kommune. I dag har selskapet to ansatte, og de omsatte for i overkant av 34 MNOK i 2012, 38 MNOK i 2011 og 35 MNOK i Selskapet er 100 % eid av Finnmark Kraft. De har ambisjoner om å bli en stor aktør innen vindkraftdrift i Finnmark. Fra oppstarten har Arctic Wind og Finnmark Kraft benyttet seg av tjenester og produkter i Måsøy kommune. De stipulerer selv at det er lagt igjen 50 MNOK i Måsøy kommune i løpet av ti år. Gjennom intervju med Arctic Wind, fremkommer det at de ønsker å benytte seg av lokale underleverandører i større grad enn de har muligheten til i dag. Det finnes, i følge Arctic Wind og Finnmark Kraft, store utviklingsmuligheter for bedrifter i Måsøy og Finnmark som ønsker å utvikle seg til å bli et underleverandører til vindkraft. De har erfart at bedrifter fra Finnmark har fått forespørsler fra vindkraftaktører i Europa, etter leveranser til Arctic Wind. Arctic Wind vil i årene fremover ha behov for tjenester fra innen blant annet områdene mekanisk, elektrisk, kontroll, glassfiber, hydraulikk, anleggsentreprenører, overnatting og service. De ønsker seg et sterkt leverandørnettverk, bedrifter som satser og lokale partnere i Måsøy, og de har behov for flere tjenester enn det som kan tilbys i kommunen i dag. Arctic Wind vil ha drift og ansatte i Måsøy i fremtiden, men størrelsen på virksomheten vil avgjøres av tilgjengeligheten av underleverandører og tilrettelegging i Måsøy kommune. Det kan bli inntil 25 ansatte i deres egen organisasjon i Måsøy i et positivt utviklingsscenario. Direkte økonomisk bidrag fra Arctic Wind i Måsøy kommune, estimat 34 : Totalt fra NOK Totalt u/nett NOK Årlig totalt Årlig totalt - u/nett OPPDRETT NRS Finnmark AS, som er et datterselskap av Norway Royal Salmon ASA, etablerte seg i Måsøy kommune i 2010 og har hatt aktivitet siden Selskapet har to lokasjoner i Snefjord Fartøyvika og Petternes. Sistnevnte er en midlertidig lokasjon, og selskapet har ønske om en langsiktig etablering her for å skape forutsigbarhet i deres produksjonskjede. Selskapet er på utkikk etter nye lokaliteter, også i Måsøy. Mulighetene er i midlertidig mer begrenset jo lenger ut mot havet man kommer, slik at det per i dag ikke foreligger noen åpenbare muligheter for nye lokasjoner. Næringen er i stadig endring, og kontinuerlig tilpasning av driftsform er nødvendig. Eksempelvis kan det ligge muligheter i form av settefiskanlegg og slakteri som følge av nye reguleringer hvor hele produksjonskjeden fra settefisk til slakt må foregå innenfor bestemte områder. 34 Estimatene er hentet fra Arctic Wind 4 UTVIKLINGSMULIGHETER RUNDT EKSISTERENDE NÆRINGSLIV 20