Lykkelig som liten? Om vekst i aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lykkelig som liten? Om vekst i aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter"

Transkript

1 Rapport 2007:1 Lykkelig som liten? Om vekst i aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter Birgit Abelsen Eva J.B. Jørgensen og Knut A. Korsnes

2

3 Tittel : Lykkelig som liten? Om vekst i aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter Forfatter : Birgit Abelsen, Eva J. B. Jørgensen og Knut A. Korsnes Norut NIBR rapport : 2007:1 ISBN : Oppdragsgiver : Origo Nord AS Prosjektleder : Birgit Abelsen Oppsummering : Denne rapporten dokumenterer en intervjuundersøkelse gjennomført blant 11 aktivitetsbaserte reiselivsforetak i Finnmark høsten Undersøkelsen ble gjennomført i som en del av Arena-prosjektet ReiselivsArena Finnmark. Spørsmålene som belyses i undersøkelsen er hvilke vekstønsker og hvilke vekststrategier som finnes blant disse bedriftene, samt hva som hemmer og fremmer vekst. Vekst betraktes som økning av finansiell, human og sosial kapital i bedriftene. På bakgrunn av vekstønsker identifiserer vi to typer bedrifter flyvere og slitere. Flyverne kjennetegnes ved de klareste vekstønsker og en solid kapitalbase. Sliterne kjennetegnes ved uklare vekstønsker og klare mangler i sin kapitalbase. Emneord : reiseliv, vekst, finansiell kapital, humankapital, sosial kapital Dato : 19. mars 2007 Antall sider : 37 Pris : kr 75.- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Norut NIBR Finnmark as 2007

4

5 FORORD Undersøkelsen som dokumenteres i denne rapporten, er initiert og finansiert gjennom prosjektet ReiselivsArena Finnmark. Arbeidet med undersøkelsen ble ledet av seniorforsker Birgit Abelsen ved Norut NIBR Finnmark. Høgskolelektorene Eva J. B. Jørgensen og Knut A. Korsnes ved Høgskolen i Finnmark har vært prosjektmedarbeidere. Datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen er samlet inn, bearbeidet og analysert av Abelsen, Jørgensen og Korsnes i fellesskap. Vi har også skrevet denne rapporten sammen. Alle svakheter, feil og mangler er forfatternes ansvar. Denne undersøkelsen hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten informantene i 11 aktivitetsbaserte bedrifter i Finnmark som viste oss stor velvilje, åpenhet og tillit ved å la seg intervjue om ulike forhold i sin egen bedrift. Vi retter en stor takk til dere alle! Arbeidet med undersøkelsen har vært svært lærerikt for oss i prosjektteamet. Vi håper at vi gjennom denne rapporten klarer å formidle noe av det vi har lært. Alta, 19. mars 2007 Birgit Abelsen, Eva J. B. Jørgensen og Knut A. Korsnes

6

7 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER RAPPORTENS OPPBYGNING METODE OG DATAGRUNNLAG DATAINNSAMLINGEN DATAANALYSE BEDRIFTENE I UTVALGET VEKST VEKSTØNSKER Bedrifter med et klart vekstpotensial; flyverne Bedrifter med et uklart vekstpotensial; sliterne VEKSTSTRATEGIER Industrialisering Resortutvikling Eierskifte helt eller delvis Kapasitetsutnyttelse FORHOLD SOM FREMMER OG HEMMER VEKST FINANSIELL KAPITAL HUMANKAPITAL SOSIAL KAPITAL Strukturell kapital Relasjonell kapital Kognitiv kapital OPPSUMMERING LITTERATUR VEDLEGG... 37

8

9 SAMMENDRAG Denne undersøkelsen retter fokus mot aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark. Mange aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark driver i dag en marginal virksomhet, hvor både verdiskapingen og sysselsettingseffekten er begrenset. Det å utvikle gode opplevelsesmuligheter krever ressurser og stabilitet som er vanskelig å oppnå i små bedrifter. Det er derfor naturlig å tenke at i alle fall noen av disse bedriftene bør vokse. Problemstillingene som søkes belyst i denne rapporten er: Hvilke vekstønsker og vekststrategier finnes blant aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark? Hva fremmer og hemmer ønsket vekst? Problemstillingene belyses gjennom strukturerte dybdeintervju med representanter for 11 aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark. Bedriftene ble plukket ut fordi de lå på topp med hensyn til omsetning og/eller fordi de på annen måte ble vurdert å ha et potensial for vekst. Intervjuene ble gjennomført i oktober, november og desember i Vi betrakter vekst som økning av bedriftenes finansielle, humane og sosiale kapital. For analyseformål har det vist seg fruktbart å dele sosial kapital inn i tre dimensjoner; strukturell, relasjonell og kognitiv kapital. Med vekstønsker mener vi om og i hvilken grad bedriftene vil vokse. Med tanke på hva de selv sa om sine vekstønsker og med bakgrunn i en vurdering av bedriftenes kapitalbase, har vi delt bedriftene i to kategorier: flyverne og sliterne. Det som kjennetegner flyverne er at de har klare vekstønsker. Ellers har de etter vår vurdering, i all hovedsak, den nødvendige kapitalen på plass for å kunne få til vekst. Denne typen bedrifter er de som kan gi et signifikant bidrag til økt sysselsetting, verdiskaping, konkurransedyktighet og stabilitet. Sliterne kjennetegnes for det første ved at ønskene om vekst er mer uklare enn blant flyverne. For det andre, har de også etter vår vurdering vesentlige mangler i bedriftenes kapitalbase. Sliterne vil antakelig ikke komme til å bidra vesentlig til økt sysselsetting. Vi fant ulike vekststrategier blant bedriftene. Den sterkeste trenden var knyttet til vekst gjennom det vi har valgt å kalle resortutvikling. Disse bedriftene ønsker ikke lenger kun å være aktivitetsleverandører, men vil vokse organisk slik at de kan dekke flere av kundens behov. Andre vekststrategier som var representert i utvalget, var vekst gjennom industrialisering og vekst gjennom helt eller delvis eierskifte. Vekststrategiene industrialisering og eierskifte fant vi kun blant flyverne i utvalget. Blant sliterne var 1

10 kapasitetsutnyttelse en svært utbredt vekststrategi. Ofte var det den eneste de hadde klart for seg. De fleste sliterne syntes å være fornøyd med å fortsette å være del-leverandører. Vi har identifisert følgende elementer knyttet til bedriftenes finansielle kapital som kan hemme vekst i bedriftene: mangel på fysisk utstyr og bygg; mangel på egen eiendom; mangel på egenkapital; stor skepsis til å få inn fremmedkapital gjennom investorer; offentlige støtteordninger som undergraver nødvendig soliditet. Når det gjelder humankapitalen, har vi identifisert følgende elementer som kan hemme vekst i bedriftene: ingen/få ansatte; vanskelig å rekruttere de rette folkene; mangel på administrativ støtte; mangel på kunnskap om bedriftsledelse, markedsføring og salg; manglende evne til å se behov for kompetanseutvikling. Når det gjelder den strukturelle kapitalen, har vi identifisert følgende hemmere for vekst: mangel på system og rutiner for salgsarbeidet; mangel på kunnskap og teknologi i bookinga; mangel på kvalitet og regi i produksjonen; regler og offentlige forordninger som hindrer eller vanskeliggjør produksjonen. Vi fant følgende fremmere for vekst i forbindelse med den relasjonelle kapitalen: vilje til utvikling av gode kunderelasjoner, hvor bant annet kommunikasjon med kunden på kundens språk vektlegges; gode relasjoner til sentrale samarbeidspartnere som hotellkjeden Rica, Finnmark Reiseliv, kommunen og Innovasjon Norge. Følgende hemmere knyttet til den kognitive kapitalen ble identifisert: omgivelsene oppfatter ikke virksomheten som ordentlig arbeid; omgivelsene ser ikke reiseliv som en viktig næring; det drives på dispensasjoner. En vekststrategi som vi ikke fant blant bedriftene i utvalget var utforskningsstrategier (exploration) eller innovasjonsstrategier. Bedriftene syntes i liten grad å prioritere produktutvikling. Det tas i stor grad for gitt at de aktivitetene som tilbys er unike, først og fremst fordi de tilbys i Finnmark. 2

11 1 INNLEDNING Denne rapporten dokumenterer en undersøkelse initiert av prosjektet ReiselivsArena Finnmark. Et av hovedmålene med ReiselivsArena er å bidra til økt innovasjon og lønnsomhet i natur- og kulturbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark. Det snakkes ofte om at reiselivsbedrifter produserer, markedsfører og selger opplevelser. Mossberg (2007) stiller seg undrende til en slik framstilling. Hun mener at man må betrakte det slik at bedriftene tilbyr kunder opplevelsesmuligheter. En opplevelse er, slik Mossberg ser det, en individuell tilstand og det er kunden som skaper sin egen opplevelse. Opplevelser handler i stor grad om kundens følelser, velbehag og lek (ibid). Perspektivet i denne rapporten er i utgangspunktet ikke på kunden, men på reiselivsbedrifter og deres forutsetninger for å skape opplevelsesmuligheter for kunder. Undersøkelser med et foretaksperspektiv på reiseliv og turisme, legger ofte an et småbedrifts- eller familieperspektiv (Getz & Carlsen 2000; Getz & Petersen 2005). Sett i lys av at de aller fleste reiselivsbedrifter verden over er små med hensyn til omsetning og sysselsetting, og ofte eies og drives i en familiesetting, er dette ikke unaturlig. Reichel og Haber (2005) mener imidlertid at det å betrakte alle under ett som småbedrifter gir begrenset kunnskap. De anser det mer fruktbart i enkelte sammenhenger å klassifisere bedrifter avhengig av hvilken type aktivitet de tilbyr. De skiller mellom overnattingsbedrifter, turistattraksjoner og bedrifter som tilbyr aktiv rekreasjon. Selv om denne klassifiseringen ikke omfatter alle bedrifter man i Norge tradisjonelt kategoriserer som reiselivsbedrifter, gir den en innfallsvinkel til de bedriftene som er fokus for vår undersøkelse. Denne undersøkelsen er avgrenset til aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter (bedrifter som tilbyr aktiv rekreasjon). Med aktivitetsbaserte bedrifter mener vi bedrifter som på kommersiell basis primært tilbyr opplevelsesmuligheter som innebærer at kunden er i fysisk aktivitet i naturen eller er aktive i en kulturell setting. Dette utelukker bedrifter som primært tilbyr overnatting og/eller bespisning, hvor aktiviteter kan inngå som et supplement. Vi anser de aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene som viktig å studere, for det første fordi man har lite kunnskap om denne typen bedrifter; for det andre fordi det finnes mange slike bedrifter i Finnmark; for det tredje fordi mye av satsingen på reiseliv i Finnmark er knyttet til eksistensen av denne typen bedrifter (jfr. for eksempel Finnmark Reiselivs Vinterprosjekt). En hovedgrunn til at for eksempel det offentlige virkemiddelapparatet bør være opptatt av innovasjon og lønnsomhet i aktivitetsbasert reiselivsbedrifter, er de mulighetene for verdiskaping og stabil sysselsetting økt aktivitet i denne delen av næringslivet gir. I en 3

12 sammenheng hvor man har interesse av å støtte opp om økt aktivitet, vil det blant annet være nyttig å identifisere vekstorienterte foretak. Getz og Pedersen (2005) har studert turismeforetak i Canada og Danmark med sikte på å identifisere vekst- og lønnsomhetsorienterte foretak. Basert på en litteraturstudie slo de fast at vekst ofte knyttes til lønnsomhet og jobbskaping. Innenfor turisme måles vekst ofte i form av økt etterspørsel eller økt avkastning per turist (yield). Små og familieeide turismeforetak har som regel ingen ambisjon om å vokse. Vekst er ofte ikke mulig på grunn av mangel på finansiell kapital, ønske om å unngå gjeld, at det betyr mer arbeid og større risiko. Jobbskapende virksomhet synes å være mer vanlig blant entreprenører som har etablert bedrifter flere ganger, spesielt i utkantområder, enn blant noviseentreprenører. Litteraturen støtter en antagelse om at noen foretakseiere synes å være mer vekst- og profittorientert enn andre. Hvor stor andel disse utgjør av det totale antallet reiselivsbedrifter er uklart, og det er også uklart hvordan man skal identifisere potensialet for vekst. I Getz og Petersens eget datamateriale (ibid) ble livsstils- og autonomimål identifisert som grunn for etableringen av de fleste bedriftene de undersøkte, bare en minoritet hadde noe ønske om vekst. Mange av foretakseierne passet inn i craftsmen beskrivelsen hvor aversjon mot risiko og fokus på det gode liv er viktige kjennetegn. Imidlertid ønsket nesten alle økt lønnsomhet. Et ønske om økt lønnsomhet er derfor ikke noe godt mål for å differensiere foretak. Getz og Petersen konkluderte med at ressurser fra det offentliges side bør rettes mot foretak som ønsker og kan skape arbeidsplasser. En kultivering av livsstils- og autonomiorienterte foretak vil ikke skape arbeidsplasser, og heller ikke nødvendigvis skape konkurransedyktighet eller lokal stabilitet. Vekst og lønnsomhet er to begrep som til en viss grad står i motsetning til hverandre, - i den forstand at det kan være vanskelig å oppnå begge deler samtidig. Lønnsomhet er nødvendig for å overleve i lengden, men en bedrift kan velge å ikke vokse. Lønnsomheten kan økes ved å effektivisere driften gjennom å kutte kostnader, men dersom driften i utgangspunktet er marginal er det kanskje først og fremst vekst i form av for eksempel nye produkter og/eller mer effektivt salgs- og markedsarbeid som må til for på sikt å skape en lønnsom bedrift med interessante jobber som gir stabil sysselsetting. Med bakgrunn i dette har vi i denne undersøkelsen valgt å fokusere på vekst. Vekst måles gjerne kvantitativt ved økning i 4

13 omsetning eller antall årsverk, men også ved de ressurser som foretaket kontrollerer. Vekst kan skje organisk (internt i bedriften) eller ikke-organisk (ve oppkjøp eller fusjon). Interessen for småbedrifters rolle i økonomien er av relativt ny dato. Det er først etter 1980 at den akademiske litteraturen om småbedrifters rolle i økonomien har vokst fram (Spilling 1998). Den akademiske interessen knyttet til vekst i denne typen foretak, oppsto på tallet (Spilling 2001). Spilling (1998) hevder at det finnes tendenser i retning av enkle generaliseringer og romantisering knyttet til forestillinger om en ny æra av småbedrifter som skal skape økonomisk vekst i rurale strøk. Både i Finnmark og i landet for øvrig finnes det tendenser til denne typen romantisering knyttet til reiselivsbedrifters potensial. Storey (1994) skiller mellom tre typer småbedrifter; failures, trundlers og flyers. Failures er de bedriftene som går over ende. Kategorien omfatter over halvparten av alle bedrifter som etableres. Trundlers er de bedriftene som overlever men som ikke bidrar signifikant til å skape sysselsetting. Flyers er bedrifter som vokser med hensyn til sysselsetting. I følge Storey vil det i et utvalg på 100 småbedrifter, være fire som har skapt halvparten av all sysselsetting i utvalget etter 10 år. Vi har i vår analyse benyttet Storeys typologi. Vi identifiserer to typer bedrifter flyvere (jfr. Storeys flyers) og slitere (jfr. Storeys trundlers). 1.1 Problemstillinger Til internt bruk i prosjektet, er det laget en oversikt over omsetningen i de 28 aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene i Finnmark som var aksjeselskap i 2005 (og dermed hadde tilgjengelige regnskap). Oversikten viser at 10 av dem omsatte for over én million kroner, mens 13 av dem omsatte for under en halv million kroner. I tillegg til aksjeselskapene, finnes det i Finnmark, en rekke aktivitetsbaserte enkeltpersonforetak og noen få med annen selskapsform. Selv om regnskapstall for disse ikke er tilgjengelig, er det all grunn til å anta at omsetningen i disse er vesentlig lavere enn i aksjeselskapene. Dette gir samlet sett en indikasjon om at mange aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark i dag driver en marginal virksomhet, hvor både verdiskapingen og sysselsettingseffekten er begrenset. Det å utvikle gode opplevelsesmuligheter krever ressurser og stabilitet som er vanskelig å oppnå i små bedrifter. Det er derfor naturlig å tenke at i alle fall noen av disse bedriftene bør vokse. Det vi spesielt har fokusert på er om - og i hvilken grad - bedriftene vil vokse, hvordan de i tilfelle ser for seg at veksten skal skje, samt hva som kan fremme og hemme vekst. 5

14 Problemstillingene som søkes belyst i denne rapporten er: Hvilke vekstønsker og vekststrategier finnes blant aktivitetsbaserte reiselivsbedrifter i Finnmark? Hva fremmer og hemmer ønsket vekst? 1.2 Rapportens oppbygning I kapittel 2 gjør vi rede for de metodiske valg i undersøkelsen og hvordan datainnsamlingen og dataanalysen er gjennomført. I kapittel 3 gir vi en kort presentasjon av kjennetegn ved de 11 aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene som inngår i undersøkelsen. Kapittel 4 handler om bedriftenes vekstønsker og vekststrategier. I dette kapitlet gjør vi rede for vårt perspektiv på vekst. Vi identifiserer to typer bedrifter flyvere og slitere, samt fire ulike vekststrategier. I kapittel 5 drøfter vi hvordan bedriftens finansielle, humane og sosiale kapital utgjør fremmere og hemmere for vekst. Studiens funn oppsummeres i kapittel 6. 6

15 2 METODE OG DATAGRUNNLAG Problemstillingenes eksplorative karakter og det faktum at det så vidt vi vet ikke tidligere har vært gjort studier på dette området, gjorde at vi fant det hensiktsmessig å gjøre en kvalitativ studie. Data ble samlet inn gjennom strukturerte dybdeintervju. Vårt analysenivå har først og fremst vært den aktivitetsbaserte bedriften. 2.1 Datainnsamlingen Utgangspunktet for valget av bedrifter var en liste over samtlige bedrifter i Finnmark som annonserte sin virksomhet i Finnmark Ferieguide i Finnmark Ferieguide er en brosjyre som trykkes opp årlig på flere språk, og har som mål å markedsføre all reiselivsaktivitet i Finnmark for det nasjonale og internasjonale turistmarkedet. Fra denne listen, ble bedrifter som hadde produksjon og salg av aktiviteter som sin kjernevirksomhet vurdert som mulige intervjuobjekter. De 11 bedriftene som ble inkludert i undersøkelsen, ble først og fremst valgt fordi vi vurderte at det i disse var store sjanser for å finne et godt empirisk materiale til å belyse de fenomen vi ville studere. Dette gjaldt i første rekke bedriftenes vekstønsker. Bedriftene ble plukket ut fordi de lå på topp med hensyn til omsetning og/eller fordi de på annen måte ble vurdert å ha et potensiale for vekst. Hovedtyngden av bedriftene var aksjeselskap, men det var også eksempler på ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak. I forkant av intervjuene hadde vi tilgang til aksjeselskapenes regnskap. Dette ga oss en viss innsikt i deres økonomiske situasjon og var en del av vår forforståelse før møtet med dem. Bedriftene var lokalisert i ulike deler av fylket. Både øst, vest, kyst og innland var representert. Bedriftenes alder varierte fra de med lang levetid (mer enn 10 år), til de med kort levetid (mindre enn 2 år). Den første henvendelsen til bedriftene skjedde per telefon. Hensikten med telefonsamtalen var å etablere en første kontakt som innga tillit til undersøkelsens seriøsitet. Alle de 11 bedriftene som ble kontaktet, ønsket å delta i undersøkelsen. Etter at dette samtykket var innhentet, fikk de tilsendt mer utfyllende skriftlig informasjon om hensikten med undersøkelsen samt en intervjuguide (se vedlegg) slik at de hadde mulighet til å stille forberedt til intervjuet. Intervjuene handlet om dagens situasjon i bedriften, bedriftens historie og bedriftens framtid. I brevet forsikret vi at den informasjonen som blir oss til del gjennom intervjuene, ville bli behandlet fortrolig. 7

16 Tabell 1 Kjennetegn ved de 11 bedriftene i utvalget. Kjennetegn Kategori Antall Organisasjonsform Aksjeselskap 9 Ansvarlig selskap 1 Enkeltpersonforetak 1 Geografi Vest 3 Øst 3 Innland 2 Kyst 3 Levetid Lang (mer enn 10 år) 4 Mellomlang (2-10 år) 5 Kort (mindre enn 2 år) 2 Datainnsamlingen ble gjennomført i oktober, november og desember i Vi ba i utgangspunktet om et intervju med bedriftens daglige leder. Dersom daglig leder ønsket at andre ansatte også skulle delta, ble det åpnet for dette. Fire intervju ble gjennomført med daglig leder og en av bedriftens øvrige ansatte, mens ett intervju ble gjennomført med en av bedriftens eiere (ikke daglig leder). De øvrige ble gjennomført kun med daglig leder. I alle tilfeller, bortsett fra for én bedrifts vedkommende, var daglig leder også eier/medeier av bedriften. Intervjuguiden ble i all hovedsak fulgt gjennom intervjuene. Men det ble lagt stor vekt på å la intervjuobjektene få snakke så fritt som mulig. Dette gjorde at vi ofte berørte tema utenom intervjuguiden. Det var også tilfeller hvor spørsmål/tema i intervjuguiden ikke ble tatt opp i intervjuet. Dette gjaldt for det første i de tilfeller hvor bedriftens framtidsplaner var usikre. For å unngå å påvirke intervjuobjektenes svar, ble oppfølgingsspørsmål knyttet til vekstplaner ikke stilt, når intervjuobjektet ga uttrykk for stor usikkerhet med hensyn til om man ønsket vekst eller ikke. Det andre eksemplet på avvik fra intervjuguiden, gjaldt en relativt nystartet bedrift hvor spørsmålene om bedriftens historie ikke passet helt til sammenhengen. Intervjuene ble utført av forfatterne av denne rapporten. Kun ett av intervjuene ble gjennomført med bare én intervjuer til stede. Ved de resterende var minst to av oss med. Alle intervju ble i sin helhet gjennomført ansikt til ansikt, bortsett fra ett hvor siste del av intervjuet ble sluttført på telefon. I alle tilfeller, bortsett fra intervjuet som ble avsluttet på telefon, ble intervjuet gjennomført der bedriften var lokalisert. Alle intervju ble tatt opp på bånd og skrevet ut i sin helhet. Utskriften av intervjuene var utgangspunktet for dataanalysen. 8

17 2.2 Dataanalyse De 11 bedriftene i undersøkelsen var lokalisert relativt spredt i Finnmark. Siden intervjuene i all hovedsak ble gjennomført der bedriften var lokalisert, innebar dette en del lange bilturer for intervjuerne. På disse bilturene foregikk en viktig del av analysearbeidet underveis. Både i forkant og etterkant av intervjuene, ble intervjumaterialet diskutert og sammenliknet med hensyn på å finne forskjeller, likheter og sammenhenger. Når alle intervjuene var gjennomført og skrevet ut, startet en mer systematisk analyse av den skriftlige dokumentasjonen av intervjuene. Hovedfokus for denne analysen var å studere bedriftenes vekstønsker, deres vekststrategier og hva som kan fremme og hemme vekst. Vi tok derfor i startfasen av den mer systematiske analysen, utgangspunkt i den delen av intervjuutskriften som handlet om bedriftens framtid. Brokker av tekst som handlet om vekst ble plukket ut og kodet fra indikatorer til konsepter og kategorier. I de neste fasene ble de øvrige delene av intervjuutskriftene gjennomgått for å finne andre utsagn som kunne knyttes til bedriftenes vekstønsker og vekststrategier. Det ble ikke brukt elektronisk verktøy i dataanalysen. Analysearbeidet er gjennomført som et teamarbeid hvor alle de tre involverte forskerne deltok. Forskerne jobbet både hver for seg og sammen med kodingen og den videre analysen av datamaterialet. En slik forskertriangulering bidrar forhåpentligvis til å øke troverdigheten til fortolkningen og analysen av datamaterialet (Mehmetoglu 2004). Vi har i den videre teksten valgt å gjengi sitater fra intervjuene for å få fram hva som faktisk ble sagt og for å illustrere de poengene vi vil ha fram. 9

18 3 BEDRIFTENE I UTVALGET De 11 reiselivsbedriftene som ble intervjuet i forbindelse med denne undersøkelsen tilbyr et variert spekter av aktiviteter. Aktivitetene er i hovedsak naturbaserte. To bedrifter tilbyr mer kulturelle aktiviteter basert på samisk kultur. Bedriftene driver i all hovedsak helårig virksomhet, hvor aktivitetstilbudet naturlig nok varierer mellom sommer og vinter. Vi har valgt å beskrive bedriftenes aktivitetstilbud i relativt generelle termer for å søke å unngå å identifisere dem. Aktivitetene omfatter blant annet snøscootersafari, reinsdyrsafari, skiturer, havfiske, havrafting, turer med ATV (firhjuling) og turer med elvebåt. Turene går i noen grad til spesielle attraksjoner. Is og snø danner også utgangspunkt for andre aktiviteter enn ski og scooterkjøring. En del av bedriftene tilbyr bading i stamp og/eller badstuebading. Aktivitetstilbudet omfatter også skreddersydde turer (jakt, fiske og annet) og spesielle events. Flere av aktivitetene suppleres med måltider. Det var også noen bedrifter som har begrenset overnattingskapasitet. Det finnes flere eksempler på at enkelte aktører syr sammen og selger aktivitetspakker som inkluderer aktiviteter fra andre leverandører enn dem selv. Det finnes også eksempel på at ansatte i disse aktivitetsbedriftene selger seg selv som guide til andre aktivitetsbedrifter både innenlands og utenlands. Det er vanskelig å finne noe riktig særegent i bedriftenes produktspekter. Flere bedrifter tilbyr opplevelsesmuligheter som i alle fall på avstand kan virke temmelig like. En nærmere studie vil trolig avdekke forskjeller med hensyn til blant annet vertskap, regi og omgivelser. Til tross for åpenbare likheter i produktene, hadde de fleste vi intervjuet selv en oppfatning av at deres tilbud var unikt. Det at produktet ble tilbudt i Finnmark ble av mange sett på som unikt i seg selv. En av informantene omtalte imidlertid produktspekteret som de aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene i Finnmark tilbyr, på følgende måte: Vi har jo ikke klart å finne noe særlig nytt i forhold til det de har i Finland, det er jo reindrift, samefamilier, samekulturen, snøscootersafari, ishotellet. Det er ikke noe voldsomt mye krutt vi har funnet opp. Bedriftene i utvalget er små og varierte i størrelse fra den største med en samlet sysselsetting på 8 årsverk til de minste som ikke hadde noen ansatte. Det er følgelig også svært stor forskjell i omsetning i disse bedriftene. Flere av bedriftene er etablert med utgangspunkt i eiernes hobby og kan sies å være livsstilsbedrifter. Andre har sin basis i familieforetak med en 10

19 lengre historie. Utvalget omfatter også bedrifter etablert på basis av forutgående nærmest vitenskapelige undersøkelser om hva det vil være lønnsomt å tilby av aktiviteter. Alle som ble intervjuet, ble bedt om å vurdere dagens økonomiske situasjon i bedriften. Svarene tyder på at situasjonen var ganske forskjellig fra bedrift til bedrift. En av informantene ordla seg slik: Der kan vi være ærlig å si at vi har ikke noen økonomiske problemer. Det har vi ikke. Bedriften går bra. Det går bedre enn forventet. En annen informant fortalte om at økonomien i bedriften var bra, men at det ville sett langt verre ut dersom man skulle tatt ut lønn for arbeidet. Informanten sa følgende: Det går greit så lenge vi ikke skal ta ut lønn. Vi har grei økonomi egentlig. Men skulle man begynt å ta ut lønn for det man har jobbet, så tror jeg ikke den hadde vært så rar. En tredje ordla seg slik: Det har vel egentlig vært i fra dag en fra hånd til munn. Det er vel så enkelt. Hensikten med å ta med sitatene som karakteriserer økonomien i bedriftene, er å illustrere ulikhetene bedriftene i mellom. Noen er i en relativt komfortabel økonomisk situasjon hvor de både har fast ansatte som får utbetalt lønn samtidig som bedriften tjener penger. Andre har aldri tatt ut lønn, men vurderer likevel økonomien som grei. Atter andre sliter økonomisk og har egentlig aldri tjent noe særlig penger på virksomheten. Blant disse, fant vi bedrifter som hadde vanskeligheter med å beskrive for oss hvilke produkter/aktiviteter de selger. 11

20 4 VEKST Vi tror at det er kritisk for reiselivsnæringen i Finnmark at i alle fall noen av aktivitetsbedriftene vokser. Flere ansatte og økt omsetning er det man vanligvis forbinder med vekst i bedrifter, men vi har i denne rapporten valgt å legge an et bredere perspektiv på vekst. Vi betrakter vekst som økning av bedriftenes finansielle, humane og sosiale kapital. Et slikt perspektiv på vekst vil fange langt flere dimensjoner enn de tradisjonelle, noe som vi mener er nødvendig for å kunne forstå og tilrettelegge for utvikling av de aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene i Finnmark. Generelt vil en bedrifts vekstmuligheter påvirkes av både eksterne forhold (jfr. for eksempel Porter 1985)og bedriftens interne ressurser (Penrose 1959/1995). En bedrift kan utelukkende ses som en administrativ eller juridisk enhet, men kan i tillegg betraktes ut fra hvilke ressurser eller kapital den besitter eller har tilgang til. Disse er viktige forutsetninger for å realisere vekst. Penrose (1959/1995) framhevet de fysiske og menneskelige ressursene (humankapitalen) som avgjørende for en bedrifts vekst. Vi har valgt å definere de fysiske ressursene som finansiell kapital, som omfatter anlegg/bygninger, utstyr, eiendom og liknende. Vekst kan forstås som økning av disse ressursene. I tillegg har det selvsagt betydning hvordan disse fysiske ressursene finansieres, slik at tilgang til kapital både i form av egenkapital og fremmedkapital, er viktig for å realisere vekst. Humankapital er en personlig kvalitet som refererer til en persons kunnskaper, ferdigheter og dyktighet, ervervet gjennom både formell utdanning, opplæring og erfaring (Becker 1993). En bedrift vokser enten ved å øke humankapitalen kvantitativt (ansetter flere) eller kvalitativt (kompetanseutvikling). De senere år har også sosial kapital blitt trukket fram som vesentlig for bedrifters vekst (jfr. Liao & Welsch 2003; 2005; jfr. Nahapiet & Ghoshal 1998). Bedriftens sosiale kapital kan defineres som de ressursene som ligger i relasjonene som enkelt individ tilknyttet bedriften har internt (innenfor bedriften) og eksternt (utenfor bedriften); de relasjonene man har i nettverk og i samfunnet for øvrig (Nahapiet & Ghoshal 1998). Sosial kapital er et multidimensjonalt begrep. For analyseformål har det vist seg fruktbart å dele sosial kapital inn i tre dimensjoner; strukturell kapital, relasjonell kapital og kognitiv kapital (Liao & Welsch 2003; Nahapiet & Ghoshal 1998). Strukturell kapital defineres som kapasiteten som finnes i bedriften til å framskaffe informasjon, ressurser og hjelp som er kritisk for utviklingen av bedriften. Relasjonell kapital omfatter personlige forhold som utvikles gjennom en historie med samhandling. Det fokuseres på spesifikke 12

21 mellommenneskelige forhold som respekt, tillit og vennlighet. Kognitiv kapital omfatter de ressurser som gjør at folk ender opp med en felles virkelighetsoppfatning. Den kognitive kapitalen er blant annet avgjørende for om bedriftens virksomhet blir forstått og akseptert i lokalsamfunnet. Størrelsen på den kognitive kapitalen er også med på å bestemme hvor stor takhøyden er for å mislykkes når bedriften utsetter seg for risiko ved å prøve nye ting. I praksis kan det være vanskelig å skille de tre dimensjonene klart fra hverandre. Det vil være glidende overganger hvor forhold like gjerne kan betraktes som del av den strukturelle, som den relasjonelle eller kognitive kapitalen. Vekst kan dermed også forstås som økning av den sosiale kapitalen i bedriften. Med tanke på økning av strukturell kapital kan vekst dreie seg om en forbedring av strategier, strukturer og systemer for produksjon, markedsføring og salg. Med hensyn til relasjonell kapital vil vekst kunne omfatte bygging av flere relasjoner og nettverk eller en kvalitetsforbedring i de eksisterende (økt respekt og tillit). Når det gjelder vekst i form av økning i kognitiv kapital vil en endret (forbedret) oppfatning av egen bedrift og betydningen av næringen for utviklingen av lokalsamfunn og regionen være sentrale. 4.1 Vekstønsker Med vekstønsker mener vi om og i hvilken grad bedriftene vil vokse. Hvilke vekstønsker daglig leder/eier har, fremheves som en av de faktorene som påvirker bedriftens fremtidige vekstmuligheter mest. Dersom det er slik at det er daglig leder/eier som tar avgjørelsen om etablering av bedriften, kan det også antas at det er daglig leder/eier som i stor grad også bestemmer om bedriften skal vokse (Kolvereid 1992; Liao & Welsch 2003). Daglig leders ønske, intensjon eller aspirasjon antas å inneholde de motivasjonsfaktorene som påvirker den faktiske atferden som skal til for å skape vekst (Ajzen 1991). I entreprenørskapsforskningen er det vel dokumentert at ønsker om vekst er en viktig og valid predikator for bedriftens faktiske vekst (Liao & Welsch 2003). For å kartlegge bedriftenes vekstønske, spurte vi ganske åpnet om de hadde intensjoner om å vokse, og i så fall; hvilke planer for vekst de hadde. I noen tilfeller fulgte vi opp med å be dem beskrive situasjonen i bedriften om tre-fem år. Selv om det i tidligere undersøkelser fremheves at mange bedrifter ikke ønsker å vokse (Getz & Carlsen 2000; Getz & Petersen 2005), var det ingen i vårt utvalg som rett ut sa at de ikke hadde noen planer om vekst. Det er 13

22 med andre ord ingenting i vårt datamateriale som tyder på at noen bedrifter syns de er store nok og at de derfor er tilfreds med det nivået de driver på i dag. Alle uttrykte mer eller mindre konkrete og realistiske ønsker om fremtidig vekst. Med tanke på hva de selv sa om sine vekstønsker og med bakgrunn i en vurdering som vi har gjort av bedriftenes kapitalbase, har vi valgt å dele inn bedriftene i to kategorier (jfr. også Storey 1994): flyverne og sliterne Bedrifter med et klart vekstpotensial; flyverne Det som kjennetegner flyverne er at de har klare vekstønsker. Ellers har de etter vår vurdering, i all hovedsak, den nødvendige finansielle, humane og sosiale kapitalen på plass for å kunne få til vekst. Denne typen bedrifter er de som kan gi et signifikant bidrag til økt sysselsetting, verdiskaping, konkurransedyktighet og stabilitet i denne delen av reiselivsnæringa i Finnmark. I vårt utvalg er det 4 bedrifter i denne kategorien. For å illustrere dette har vi plukket ut noen sitater som viser hva flyverne svarte på spørsmål om hvor bedriften er om 5 år. En informant svarte slik: Nei, du kan si det at alt jeg har snakket om nå, har vi bare fått til da. Da har vi fått det til. Det tar kanskje ikke 5 år ikke så lenge håper jeg. Vi bør være mellom 8-12 [ansatte]. I tillegg til en betydelig økning av humankapitalen både i antall ansatte og i kompetanse, har den samme bedriften også konkrete planer for betydelig økning i sin fysiske kapital. En annen av flyverne svarte slik: Det er klart at vi tenker en utbyggingsfase til her med ordentlig overnatting et hotell og større konferansekapasitet. Selv om det er flyverne som i utgangspunktet har den største kapitalbasen av bedriftene i utvalget vårt, så foreligger det hos de fleste av dem relativt konkrete planer om å øke den fysiske kapitalen ytterligere. Det finnes også eksempel på tanker om vekst som handler om en betydelig økning i humankapital. og langt i det fjerne, så hadde det vært en drøm, at jeg kan sitte på et kontor og dirigere guidene mine over hele Finnmark og kanskje være et firma som [skaper] 14

23 opplevelser i hele fylket. Jeg er like godt kjent i Alta som jeg er i Kirkenes, så jeg kan godt kunne klare å administrere et guidekorps på stykker som driver profesjonelt. Som det fremgår av sitatene over, er vekstintensjonene relativt klare, men jevnt over ganske forsiktige. Flyverne tar altså ikke helt av, de heller. Det som kjennetegner alle bedriftene i utvalget vårt, også alle flyverne, er at de ser for seg en langsom utvikling av bedriften steg for steg ettersom forholdene tillater. En av flyverne sa det slik: Ikke vokse for vekstens skyld, for å si det slik. Det er helt meningsløst Bedrifter med et uklart vekstpotensial; sliterne Sliterne kjennetegnes for det første ved at ønskene om vekst er mer uklare enn blant flyverne. For det andre, har de også etter vår vurdering vesentlige mangler i bedriftenes kapitalbase. Sliterne vil antakelig ikke komme til å bidra vesentlig til økt sysselsetting. Blant sliterne fant vi stor variasjon med hensyn til både vekstønsker og kapitalbase. Noen hadde klarere vekstønsker enn de andre, samt relativt færre mangler i kapitalbasen. Det typiske for en sliter finner vi igjen i følgende svar om hvor bedriften er om 3-5 år: Jeg tror at jeg sannsynligvis har en bedrift som er oppe og går og at man kan ha både sommer og vinterprodukter. Jeg håper at man kan ha såpass trafikk at man kan kanskje ha noen ansatt. Kanskje man kan være to stykker, da er det jo dobbelt så stort og vel så det. Her finner vi tro og sannsynligvis i samme setning, samtidig som siste del av sitatet sier noe om at det ikke står særlig bra til med tanke på humankapitalbasen i firmaet. Et svar på samme spørsmål fra en annen sliter, illustrerer det samme poenget: Forhåpentligvis bra stor. Vi satt og tenkte på det her om dagen faktisk, vi satt og skrev forretningsplanen vår og da fant vi ut at hvis ting går som planlagt så ville det være to faste ansatte og kanskje ha tre-fire ekstra på sommeren. På direkte spørsmål om vekstønsker svarer en av sliterne slik: 15

24 Nei, jeg har vel ikke det lengre. Eller både ja og nei. Kanskje litt tvetydig der. Og en annen svarte på denne måten: Det vet jeg ikke. Det vet jeg sannelig ikke, men kanskje jeg har noen rorbuer. 4.2 Vekststrategier Bevisst langsiktig tilpasning kalles ofte for bedriftens strategi. Det finnes mange ulike teorier og modeller med beskrivelser og anbefalinger hvordan bedrifter bør tenke om framtida. En rød tråd i de fleste modeller er at det er viktig å ha en strategi som har et visst innslag av originalitet for å overleve i en konkurranse. Bare på den måten kan man skaffe seg en strategisk posisjon forskjellig fra konkurrentene. Mens vekstønskene gjenspeiler om, og i hvilken grad, bedriftene vil vokse, sier vekststrategiene noe om hvordan bedriftene tenker seg at dette skal skje. Spilling et al (2001) oppsummerer ulike måter å vokse på: Organisk vekst veksten skjer innad og som en naturlig prosess i bedriften Diversifisering deler av eksisterende virksomhet vokser og skilles ut i nye enheter Eksternalisering intern virksomhet skilles ut i et frittstående selskap eller overtas av et bestående selskap som står som underleverandør til det opprinnelige foretaket Akkvisisjon andre bedrifter fusjoneres inn Porteføljevekst entreprenører etablerer flere virksomheter som kontrolleres gjennom eierskap Fordi vekststrategier ofte er forbundet med svært sensitive opplysninger, har vi ikke i våre intervjuer spurt direkte om disse. Analysen nedenfor er derfor i stor grad bygd på fortolkninger av datamaterialet fra intervjuene. Et felles trekk ved det bedriftene sa om vekst, var at det i all hovedsak handlet om organisk vekst. Dette kan forklares enten ved at det faktisk er slik, eller ved at andre veksttyper er for sensitive til at de kommer fram i intervjuene. Vi har identifisert fire forskjellige vekststrategier; industrialisering, resortutvikling, eierskifte og kapasitetsutnyttelse. 16

25 4.2.1 Industrialisering Mens de andre bedriftene ville bevare og videreutvikle unikheten i sine produkter, skilte en av flyverne seg vesentlig fra de andre ved å ha konkrete planer om vekst gjennom noe han selv omtalte som industrialisering (jfr. Porter 1985). Denne bedriften ønsket å selge standardiserte produkter i relativt stor skala en liten opplevelse, eller et trofé, til en rimelig penge. Essensen i opplevelsen skal enten kunne fotograferes eller kunne tas med hjem. Målet er å få et mindre beløp ut av mange turister. Informanten fremhevet at han trodde det å selge billige produkter først også kunne gi en inngangsport til mersalg av dyrere produkter. Han var opptatt av at man ikke trenger å selge sjela si for å vokse og sa at; et fingeravtrykk må være nok. Koblet til økning av ulike kapitaltyper er det her først og fremst den sosiale kapitalen som berøres. For det første gjenspeiler dette en endring av den kognitive kapitalen i form av oppfatninger om hva som er mulig å få til i denne delen av reiselivsbransjen i Finnmark. Mens andre tar det for gitt det er unikheten i produktspekteret som er grunnlag for utvikling og vekst, er det her en økt grad av standardisering og masseproduksjon som har hovedfokus. Dette involverer også den strukturelle kapitalen fordi det må lages effektive strategier og systemer for produksjon, logistikk, markedsføring og salg med større fokus på kostnader og lave priser Resortutvikling En annen vekststrategi som peker seg klart ut, er en vi har valgt å kalle resortutvikling. En resort kan defineres som et sted for avslapping og rekreasjon som tiltrekker seg besøkende for ferie-/fritidsformål (www.wikipedia.org). En resort er et kommersielt foretak som søker å oppfylle alle eller de fleste behov gjesten har under sitt opphold som mat, drikke, overnatting, aktiviteter og underholdning. Gjesten skal med andre ord ikke trenge å forlate resorten under oppholdet. Kvaliteten på overnatting, mat og aktiviteter er som regel høyere på en resort enn det som kan kjøpes enkeltvis andre steder. Resortutvikling innebærer for disse bedriftene at de ønsker å ta inn overnatting og servering som en permanent og integrert del av virksomheten. En av informantene våre sa det slik: 17

26 De vi helst vil ha er grupper som ikke er for store og som er her, ja, gjerne incentivgrupper som betaler godt, som er her to-tre dager, kanskje. Og som bor her, spiser her og er med på aktivitetene. Noen vil også utvikle en eller flere attraksjoner i tilknytning resorten. Mange drives av et ønske om å forbedre bedriftens økonomiske situasjon. Og så ser vi jo at fra [nevner en periode på 6 måneder] gjør vi [en liten andel] av omsetningen vår. Det er jo katastrofalt. Her må vi gjøre noen ting. Det tror vi at vi kan gjøre med en utvidelse på kurs/konferansemarkedet og på overnattingssiden. Men også andre ikke-økonomiske motiver trekkes fram som begrunnelser for en slik utvikling: Men den beste kontakten får du når folk er her to-tre dager. Og da har du da føler jeg i hvert fall selv at du har mer igjen for det, for man møter mye spennende folk. Det er jo mange spennende folk som kommer og da blir du bedre kjent med folk. Det gir mer. Karakteristisk for disse bedriftene er at de også vil ha bedre grep om markedsførings- og salgsarbeidet selv... så vi slenger oss på de store og det har båret litt frukter, men det går litt tregt i og med at det går [gjennom] så mange ledd. Så hvis du hadde hatt kapasitet og ressurser for å gjøre en innsats selv,, så hadde nok resultatene vært atskillig bedre. Andre sa at personlig markedsføring og direkte kontakt med markedet er best. En bedrift var involvert i et prosjekt som handlet om å utvikle effektive måter å nå helt spesifikke kundegrupper, noe de selv betegnet som geriljamarkedsføring. Noen fremhevet at dette ikke bare gjaldt markedsføring, men også kvalitetsarbeidet generelt: Det at vi selv gjør det greit i bedriften, det er det aller viktigste for oss. Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på at andre skal gjøre jobben for oss.. [ ] Vi kan ikke basere oss på det andre gjør. Det er kjempebra med økt fokus på Finnmark det er veldig bra 18

27 alt det der og det er viktig for oss fordi det nyter vi godt av. Men vi er helt nødt til å være der det skjer sjøl. Vi er nødt til å være de fremste til å tenke produktutvikling. Vi er nødt til å gjøre de tankene sjøl. Vi er nødt til å tjene pengene her sjøl for å få handlefrihet til å gjøre det vi vil. Vi ser at det vi får aller best effekt av, er den jobben vi gjør sjøl. Det er det vi konkluderer med hver dag. Når det gjelder resortutvikling som vekststrategi, dreier dette seg først og fremst om økning av den finansielle kapitalen i form av investeringer i overnattings- og serveringskapasitet. Dette fordrer imidlertid også en økning i humankapitalen både i kvantitativ og i kvalitativ forstand. Strukturkapitalen vil også påvirkes i form av utvikling av nye systemer for overnatting og servering. Når det gjelder resortutvikling i forhold til relasjonell kapital, vil det trolig bli en endring også her. En resortutvikling betyr antakelig at antall relasjoner til underleverandører bygges ned. Man er ikke lengre så avhengig av andre for å kunne tilby turistene gode mat og sovemuligheter. Dersom man også i stor grad vil ha hånd om markedsførings- og salgsarbeidet selv, vil disse bedriftene trolig ikke være så avhengig av relasjonene til aktører som har dette som sitt spesialområde. På den andre siden vil kunderelasjonene måtte styrkes både kvantitativt og kvalitativt Eierskifte helt eller delvis En av flyverne mente at veien til vekst i bedriften går via helt eller delvis eierskifte. hvis jeg finner en friskus med masse penger som kan tenke seg å videreutvikle og videreføre dette, så kanskje jeg vurderer å avhende hele bedriften. Det kan være løsningen for meg Av og til trenger man å fornye en bedrift med at man kanskje drar inn nye eiere, nye ledere som ser ting med nye øyne, som har pågangsmot, Det kan være en mulig utvikling Men det er et alternativ. Det andre alternativet er selvfølgelig å drive det og etter hvert få andre samarbeidspartnere inn i bildet. Slik slipper du å sitte med hele ansvaret selv. Et eierskifte kan utgjøre et betydelig vekstpotensial for en bedrift fordi en ny eier kan bidra til å øke alle de tre kapitaltypene som er viktig for vekst: finansiell kapital, humankapital og sosial kapital. Siden disse bedriftene er så små, vil en ny eier få en sentral utviklingsrolle. En ny eier bidrar med ny egenkapital (øke finansiell kapital), kan tilføre ny kompetanse (øke 19

28 humankapitalen), utvikle nye strukturerer og systemer (øke strukturell kapital) og har med seg relasjoner og nettverk som kan være viktig for bedriftens videre utvikling (øke relasjonell kapital). Man skal heller ikke se bort fra at en ny eier har en del å si for økningen av den kognitive kapitalen - i form av nye tanker og perspektiver om hva som er mulig å få til og verdien av bedriften og arbeidet som legges ned her. Bedriftene i utvalget vårt er generelt skeptiske til å få inn nye eiere Kapasitetsutnyttelse Alle bedriftene sa at de ønsker å utnytte den kapasiteten de allerede har på en bedre måte. Dette var jevnt over den eneste vekststrategien blant sliterne. De ønsker ikke vekst i form av kapitaløkninger, men i form av bedre utnyttelse av den eksisterende fysiske, humane og sosiale kapitalen. Følgende svar på spørsmål om bedriften ønsket vekst oppsummerer dette i et nøtteskall:...ikke nødvendigvis flere ansatte, men økt omsetning, ja takk!.. Også bedre organisering av virksomheten ble trukket fram som et element her: Men det som jeg kommer fram til spesielt er, på grunn av sånn som det har vært her det siste året.. så har jeg bestemt meg for at man må prøve å få organisert det bedre enn jeg hadde det tidligere, fremfor å øke kapasiteten. I tråd med hva March (1991) har omtalt som utnyttende læringsstrategier, kaller vi dette for en strategi for kapasitesutnytting. Slik utnyttelse av ressurser som man allerede har (exploitation) karakteriserer en form for vekst som står i relativt sterk kontrast til de mer utforskende strategier (exploration). March hevder at både utnyttende og utforskende eller innovative strategier er viktige for bedrifter, men at de konkurrerer om begrensede ressurser i bedriftene. Ofte er det derfor slik at bedrifter gjør eksplisitte eller implisitte valg mellom de to. I vår studie er det forbausende mange som sa at de ønsker bedre kapasitesutnyttelse, mens de mer utforskende strategiene ikke var å finne. 20

29 5 FORHOLD SOM FREMMER OG HEMMER VEKST Forhold som fremmer og hemmer vekst finnes både i det interne miljøet i den enkelte bedrift og i bedriftens eksterne omgivelser. Rammeverket med de tre ulike hovedformene for kapital; finansiell, human og sosial kapital, er også brukt for å analysere hva som hemmer og fremmer vekst i de 11 aktivitetsbaserte reiselivsbedriftene som inngår i undersøkelsen. Et generelt funn i denne analysen er at de bedriftene som har de klareste vekstønskene (flyverne) stort sett skårer høyt i forhold til alle kapitaltypene, kanskje med unntak av finansiell kapital. De øvrige bedriftene har klare begrensninger i forhold til en eller flere kapitaltyper. I det videre analyseres bedriftene i forhold til tilgangen på de ulike kapitaltypene. Det er lagt vekt på å få fram forskjellene mellom de bedriftene som besitter mye og de som besitter lite av den aktuelle kapitalen. 5.1 Finansiell kapital Bedriftene i undersøkelsen er veldig forskjellige med hensyn til hva de besitter av fysisk kapital. Noen bedrifter eier en rekke bygninger som er spesielt tilrettelagt for virksomheten, de har mye utstyr og har også eiendom som er godt tilpasset for de aktivitetene de driver og som er tilgjengelig for videre utbygging. Dette gjelder i stor grad flyverne. Blant disse finner man også planer om ytterligere oppbygging av fysisk kapital, spesielt i form av bygningsmasse. Dette må ses i sammenheng med at resortutvikling er en vekststrategi blant disse. Andre bedrifter har mye utstyr, men mangler bygninger og eiendom. Det finnes eksempel på at mangel på eiendom setter begrensninger for vekst. Det finnes også bedrifter i utvalget som nesten ikke besitter fysisk kapital i den hele tatt. Bedriften er avhengig av å leie utstyr i forbindelse med de fleste aktiviteter. Dette er selvsagt også en klar hemmer både i forhold til daglig drift og ikke minst i forhold til vekst. Slik dagens situasjon er i bedriftene i utvalget, er det trolig svært få, om noen, som selv besitter finansiell egenkapital som er tilstrekkelig for å realisere de vekstplanene de har. Selv med all mulig hjelp fra offentlige virkemidler, vil vekstplanene trolig være vanskelig å realisere. Bedriftene er bygget opp langsomt og mange har uttalte ønsker om å klare seg selv og unngå stor gjeld. I flere sliterbedrifter er det aldri tatt ut en krone i lønn. Det man har tjent er reinvestert i bedriften. Det finnes flere eksempler på at inntekt fra annet lønnsarbeid er en av få finansielle kapitalbaser man har hatt til rådighet for å utvikle bedriften. Generelt er det 21

30 stor skepsis til å få inn investorer på eiersiden for å realisere vekst. Hvor interessant det vil være for en investor å bidra med kapital er en annen side av saken, som vi ikke går nærmere inn på her. Skepsisen til investorer synes imidlertid å være noe mindre blant enkelte av flyverne enn det som generelt er tilfelle. I en av flyverbedriftene ble det sagt følgende om investorer: Nei, altså Hvorfor i all verden skal jeg hente inn investorer når bedriften går såpass bra at jeg ikke trenger å gjøre det? Det har også med ønsket om å beholde kontrollen selv. Det er klart det har jo det. Jeg er jo ikke interessert i å få fremmede hit. Dette er jo liksom hjertebarnet vårt. Vi har jo heller aldri tatt ut utbytte for eksempel, men hele tiden bare styrket bedriften og hele tiden bygd opp den ikke sant. Jeg tror ikke at så mange utenforstående investorer hadde hatt den samme tanken. [ ] Men vi utelukker jo heller ikke at det kan bli aktuelt med noen utenforstående investorer i en eventuell videre utvikling av bedriften. Det kommer jo litt an på hvor mange millioner vi skal investere. Det får vi se på. Det får vi ta etter hvert. Flere hadde en oppfatning om at de skulle klare å realisere sine vekstplaner uten ekstern innblanding. Det vil bare ta lenger tid enn om man hadde hatt investorer med på laget. To av informantene ordla seg slik om dette: Jeg har forbannet meg på at vi skal klare det. Det har sett svart ut mange ganger, men vi skal nok komme dit at vi tjener noen kroner. Synd at det skal ta så jævla lang tid. Men jeg har jo investert forsiktig, og hadde man gått ut hardere og slått på stortromma og revet løs investorer og slikt men målsetningen er at jeg skal hele tiden klare å kontrollere det, ikke risikere hus og hjem. Bygge det rolig opp. Vi har snakket flere gang om vi skulle fått en investor kanskje som hadde skutt inn penger for å komme fortere i gang Men så er vi litt sta og egen, vi vil greie det selv. Det ser ut som at det skal gå bra. En av sliterne ordla seg slik om mulighetene for å realisere sine egne noe urealistiske vekstplaner: Man har jo drømmer, men man har ikke råd. 22

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje

Optimalisering av bedriftens kundeportefølje Optimalisering av bedriftens kundeportefølje DM Huset 25. mai 2005 Professor Fred Selnes Handelshøyskolen BI Bakgrunn På 90 tallet vokste det frem en bred forståelse for verdien av fornøyde og lojale kunder

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1

Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1 Vedlegg: Internanalyse - Intervjuguide for cerealbransjen 15.04.2011 1 Utarbeidet av: Camilla og Stine, april 2010 Hvorfor gjør vi dette? Målet med internkartlegging er å kartlegge visjon, forretningside

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Dialogen i revisjonsprosessen

Dialogen i revisjonsprosessen Dialogen i revisjonsprosessen Ved avdelingsdirektør Lars Normann Mikkelsen i Oslo Om gode og mindre gode grep for å håndtere roller, frykt, autistiske trekk og andre utfordringer i revisjonsdialogen «s

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere Etiske Retningslinjer For Ledere Side 1 av 7 Oppgave 1....3 Etiskedilemma...3 Eksempler....3 Forholdmellomvirksomhetogsamfunn:...3 Andredilemmakanknyttestilfølgendemomentliste:...3 Oppgave 2....3 Oppgave

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ

PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ Innledning PROSJEKTBESKRIVELSE - FORPROSJEKT - ENERGI & MILJØ (HR) har bl.a. gjennom politiske signaler samt nedskjæringer i budsjett kommet i en situasjon der vf må utvikle våre "produkter" til reiselivsmarkedet.

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Suksessrike distriktskommuner

Suksessrike distriktskommuner Suksessrike distriktskommuner En planlagt lekkasjer fra en studie av 15 casekommuner - Noen fakta, figurer og fortellinger fra en temmelig lang reise Lars Ueland Kobro Forsker Tankeløser Hytteieer 31.05.2012

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Reiseliv (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014

HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 HANDLINGSPLAN FOR ØKONOMISKE AVGJØRELSER FOR AKTIVE STUDENTERS FORENING 2014 For å lede økonomien tilbake til et forsvarlig punkt for drift, ser Aktive Studenters Forening seg nødt til å legge strengere

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Konkurransekriterier Oppdatert 3.desember 2012 Generell informasjon: Navn: NM for Studentbedrifter 2013 Dato: 5. - 6. juni

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer