Effektiviseringsgjennomgang av administrasjonen i Levanger kommune

Transkript

1 Levanger kommune PROSJEKTRAPPORT Effektiviseringsgjennomgang av administrasjonen i Levanger kommune - Administrasjon - Inntekter - Selskapsstruktur

2 1. BAKGRUNN OG MANDAT Bakgrunn Mandat for prosjektet 4 2. ORGANISERING 5 3. KORT OPPSUMMERING AV ARBEIDET I PROSJEKTGRUPPA Inntektspotensial Administrasjon Selskapsstruktur 6 4. INNTEKTSPOTENSIALER I LEVANGER KOMMUNE Eiendomsskatt Andre inntekter Felles Pleie- og omsorg Skole- og barnehager: Kulturtjenesten: Plan og byggesak: Teknisk drift: Andre inntektsområder: Oppsummering: KARTLEGGING AV LEVANGER KOMMUNES ADMINISTRASJONSKOSTNADER Kostrasammenligning Sammenlignbare kommuners organisering Kartleggingsskjema SELSKAPSSTRUKTUREN I LEVANGER KOMMUNE Selskaper i Levanger kommune Styrets sammensetning kommende regelendringer: AS Levanger Tomteselskap: Organisasjonsform aksjeselskap Selvkostprinsipp Utbyggingsavtaler Andre kommuners organisering 25 2 av 43

3 6.3.5 Tidligere endringsforslag Mulig samordning av administrasjonen i Levanger Tomteselskap AS og Levanger Levanger Næringsselskap AS: Levanger Rådhus AS: Levanger Boligforvaltning KF Samarbeid med Verdal kommune: Oppsummering: Matrise for selskapene 33 VEDLEGG Årsverk på Funksjon 120 i forskjellige kommuner Eksempel på Kartleggingsskjema Oppsummering kartleggingsskjema 40 3 av 43

4 1. Bakgrunn og Mandat Delprosjekt 1 Effektiviseringsgjennomgang, er en del av et større omstillingsprosjekt i Levanger kommune. De andre delprosjektene tar for seg deler av de store utgiftspostene innen oppvekst og pleie og omsorg. Delprosjekt 1 ser på inntektspotensial, selskapsstruktur, og administrasjon. Administrasjonen i Levanger kommune er hovedsaklig i Innherred samkommune. Det er derfor naturlig for prosjektgruppa å berøre Innherred samkommune også. 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for hele omstillingsprosjektet er økonomiske framtidsutsikter. I årene som kommer er det ventet betydelig økte utgiftsposter, særlig innen pleie og omsorg. Hele organisasjonen må tilpasses dette. Dette omstillingsprosjektet utføres etter politisk bestilling fra budsjettbehandlingen høsten Politisk vedtak: Budsjett 2009: Av budsjettheftet (s 6) framgår at det er nødvendig å gjennomføre et organisasjonsutviklingsprosjekt i Ved kommunestyrebehandlingen av budsjettet ble det gitt føringer for dette arbeidet (punkt 7 og 8 i budsjettvedtaket): 7. Med bakgrunn i en bebudet gjennomgang av organisasjonsmessige endringer legges følgende føringer inn i budsjettet: Rådmannens stab inkl. fellesområder reduseres med ett årsverk. Kultur/Festiviteten reduseres med ett årsverk. 8. Med henvisning til foranstående iverksettes det, i samarbeidet med de tillitsvalgte, en effektiviseringsgjennomgang av den kommunale administrasjon. Det kan engasjeres eksterne ressurser til å bistå i dette arbeidet. Det framlegges en rapport for formannskapet før første budsjettjustering. 1.2 Mandat for prosjektet Mandatet for prosjektet er formulert som følger: Gjennomfør e en sammenligning av administrasjonskostnader med andre kommuner ved hjelp av Kostra-analyser og andre tilgjengelige data for om mulig å finne områder Levanger kommune er mindre effektive enn andre kommuner. Foreslå endringer dersom det er noen kommune som har bedre ressursutnyttelse. Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen 2008, analysere arbeidsoppgavene knyttet til de kommunale foretakene Levanger Næringsselskap as, Levanger Tomteselskap as, Levanger 4 av 43

5 Rådhus as og Levanger Boligforvaltning KF for å se om det kan oppnås effektivisering ved felles forvaltning av ulike foretak. Foreslå endringer. Analysere kommunens inntektsside og foreslå tiltak for å øke inntektene, herunder: Eiendomsskatt Kommunale gebyrer Mulige salgsgevinster ved kommunal eiendom, inkludert kommunale selskaper 2. Organisering Delprosjekt 1 har hatt følgende organisering: OPPDRAGSGIVER Kommunestyret PROSJEKTANSVARLIG Ola Stene PROSJEKTLEDER Jon Marius Vaag Iversen PROSJEKTGRUPPE Meier Hallan Sølvi Melvold Grete Ludvigsen Odd-Leif Sesseng Øystein Lunnan Tove Randi Olsen 3. Kort oppsummering av arbeidet i prosjektgruppa Denne rapporten beskriver mye av arbeidet i prosjektgruppa. Kort oppsummert er hovedfunnene som beskrevet her. Gruppa har behandlet og diskutert flere muligheter og forslag enn det som konkluderes med. Det forsøkes også å gi et bilde av dette i denne rapporten. 3.1 Inntektspotensial Levanger kommune hadde i 2008 et inntektsbudsjett på ca. 929 millioner kroner. 77,2 prosent av dette kom fra statlige tilskudd, eller andeler av inntektskatten. Den siste fjerdedelen fordelte seg mellom eiendomskatt, brukerbetalinger, refusjoner og finansinntekter. Disse tallene viser at kommunen har svært liten innvirkning på inntektssiden. I all hovedsak er det endringer i eiendomsskatt som gjør utslag på inntektssiden, men heller ikke her står kommunen fritt i å gjøre endringer. Enkelte gebyrsatser kan teoretisk sett endres, men her er det sterke statlige føringer. 5 av 43

6 3.2 Administrasjon I kostrasammenligninger med andre kommuner kommer Levanger kommune svært godt ut. Prosjektgruppa har imidlertid gått i en dypere sammenligning med andre kommuner, og det er i dette arbeidet avdekket ulik praksis når det gjelder føring på kostrafunksjoner. Kostratallene som presenteres her må derfor tolkes deretter. Tallene sammen med andre sammenligninger viser likevel at Levanger kommunes administrasjon drives effektivt, og det er ingenting som tyder på at de sammenlignbare kommunene har bedre ressursutnyttelse. Prosjektgruppa mener likevel at det er forbedringspotensial i organisasjonen og kommer med et innspill på ny organisering av Innherred samkommune. Dette innspillet er beskrevet i et eget notat som medfølger denne rapporten. Innspillet går i hovedsak ut på etablering av en utviklingsenhet med kompetanse innen budsjett/analyse, internkontroll personal, kvalitetsarbeid, HMS, advokat m.m. Dette medfører også endringer for andre enheter. Det understrekes at dette ikke er et endringsforslag fra prosjektgruppas side, men en oppsummering av arbeidet i gruppa på dette området, med en oppfordring om en videre prosess i Innherred samkommune. 3.3 Selskapsstruktur Levanger kommune har flere selskaper. Eierskapsmeldingen 2008 beskriver disse. I tillegg til mindre eierandeler i aksjeselskap og interkommunale selskap, har Levanger kommune flere heleide aksjeselskap. Mandatet til delprosjekt 1 omfatter selskapene Levanger rådhus AS, Levanger Næringsselskap AS, Levanger Tomteselskap AS og Levanger boligforvaltning KF. Selskapene er relativt lite bemannet, slik at effektiviseringsgevinster i form av redusert personalressurs er vanskelig å se for seg. Denne rapporten diskuterer fordeler og ulemper ved ulik organisering og gruppa kommer med noen forslag. Dette gjelder Levanger boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS. Levanger boligforvaltning KF foreslås å føre tilbake til Levanger kommune enhet bygg og eiendom. Når det gjelder Levanger rådhus AS ser ikke gruppa noen effektiviseringsgevinst ved ny organisering. Men når ny forvaltningslov trer i kraft, vil fordelene med å ha rådhuset i et eget selskap bli vesentlig mindre. Gruppa foreslår derfor å legge selskapet inn under Levanger kommune. Dette blir diskutert i kapittel Inntektspotensialer i Levanger kommune De store inntektskildene til Levanger kommune, er områder kommunen ikke kan påvirke direkte. Over tre fjerdedeler inntektsbudsjettet kommer fra skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning. Den siste fjerdedelen fordeles på brukerbetaling, eiendomsskatt, finansinntekter og refusjoner. 6 av 43

7 Inntektsmuligheter på resultatområdene Ut fra regnskapstall for 2008 kan inntektene grupperes i følgende oversikt: regnskap 2008 %- fordeling Brukerbetaling ,4 Skatter ,6 E-skatt ,1 Statstilskudd ,6 Finansinntekter ,0 Refusjoner ,3 SUM INNTEKTER ,0 % fordeling inntekter regnskap ,0 % 6,3 % 11,4 % 45,6 % 31,6 % Brukerbetaling Skatter E-skatt Statstilskudd Finansinntekter Refusjoner 3,1 % Svært mye av dette er inntekter kommunen ikke kan påvirke gjennom egne vedtak. De områder der kommunen har størst påvirkningsmulighet, er brukerbetalinger og eiendomsskatt. Dette gjelder også i noen grad refusjoner og finansinntekter, mens skatter og statstilskudd kun i svært liten grad. Vi har derfor i det videre arbeidet kun satt fokus på brukerbetalingene og eiendomsskatten. 4.1 Eiendomsskatt Det er på eiendomsskatt Levanger kommune har størst mulighet til å øke inntektene. Mer enn 2 av 3 norske kommuner har i dag eiendomsskatt på vanlige tomter og/eller verker og bruk, og tallet øker. Fra 2007 til 2008 hadde antallet kommuner med innført eiendomsskatt økt med 7,7 %. For Levanger kommune utgjør eiendomsskatten i 2009 omtrent 29 millioner kroner. I prosent av brutto driftsinntekter utgjorde eiendomsskatten i Levanger kommune 3,1 % i Dette er omtrent på nivå med sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 8 i Kostra), og 7 av 43

8 litt over gjennomsnittsnivået i Nord Trøndelag og landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor gir noe statistikk på eiendomsskatt. Variabelnavn Prosentvis endring Antall kommuner med eiendomsskatt Antall kommuner med eiendomsskatt kun på verker og bruk Antall kommuner med eiendomsskatt både på verker og bruk og områder utbygd på byvis Antall kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen Gjennomsnittlig generelle skattesats, alle kommuner med eiendomsskatt Antall kommuner med differensiert skattesats Antall kommuner med bunnfradrag Antall kommuner med fritak for nye boliger Gjennomsnittlig eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvm beliggende nært kommunesenteret , , , ,9 6,1 5,9-2, , , ,9 Vi ser at det er en klar tendens til mer bruk av eiendomsskatt i kommunene. Og tendensen går både i retning av økt eiendomsskatt i flere kommuner og at skatten skal gjelde for hele kommunen. Gjennomsnittlig eiendomsskatt på en enebolig på 120 kvm har økt med 10 % det siste året. Antall kommuner som benytter ordningen med eiendomsskatt har økt med 7,7 %. Prosjektgruppa har sett på omsetningen av eiendommer i Levanger kommune i mars og april Resultatet fra denne gjennomgangen må ses i sammenheng med vedtaket om eiendomsskatt i Levanger kommune. 8 av 43

9 Levanger kommune innførte eiendomsskatt i Dagens ordning er 3,5 promille av takstverdi. Potensielt kan denne promillesatsen være på 7. Levanger kommune har en ordning med en promillesats av 100 % av omsetningsverdien. Dette varierer mellom kommuner. Det er i 2010 gått 10 år siden takseringen av Levanger Kommunes eiendommer. Boligmarkedet har utviklet seg mye siden den gang. I tabellene under illustreres boligmarkedet i form av omsetningstall, som igjen ses i sammenheng med den taksten som ble fastsatt i år Lov om eiendomsskatt til kommunene Lov nr 19 sier at kommunene kan foreta ny taksering hvert tiende år. Mars 2009: Nummer Takst Omsetning Takst i % av omsetning % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Sum % April 2009: Nr Takst Omsetning Takst i % av omsetning % % % % % 9 av 43

10 % % % % % % Sum , 2 % Det vi ser av tabellene er at takstverdien kun utgjør omtrent halvparten av omsetningsverdien. Nummer 5 og 11 i den siste tabellen er jordbrukseiendommer, og å ta med disse i beregningene kan derfor være misvisende. Likevel kan det være potensial for dobling av takstene. Med tanke på at eiendomsskatten utgjør 29 millioner i dag vil en dobling av takstene på dagens eiendommer gi en inntekstsøkning på nye 29 millioner. Denne endringen i omsetningsverdi er også i tråd med utviklingen i boligprisindeksen i samme periode. I følge tall fra Norges eiendomsmeglerforbund (NEF), har gjennomsnittlig kvadratmeterpris i trøndelagsfylkene hatt en endring fra kroner i 4.kvartal 2000, til i juni Dette er en endring på over 90 %. Dersom vi trekker Trondheim kommune ut fra denne statistikken har faktisk endringen vært på hele 96,6 %. Prosjektgruppa mener at det derfor er realistisk å tro at en retaksering av eiendommene i Levanger kommune vil gi økte inntekter på over 20 millioner kroner. Promillesatsen kan også økes. Dette kan potensielt doble inntektene ytterligere. Denne endringen må skje over minst 2 år. Prosjektgruppa vil ikke anbefale dette i denne omgang. I tillegg kan takstene oppjusteres med 10 % årlig jf. LOV nr 82. Levanger kommune har også en regel som sier at nyetablerte slipper eiendomsskatt i 3 år dersom de bygger nytt hus. Prosjektgruppa foreslår denne fjernet, da det er ingen grunn til å tro at denne regelen har noen virkning på nyetablering. Prosjektgruppa tror ikke en fjerning av denne regelen vil være et hinder for nyetablering. Veldig mange unge nyetablerer seg ved å kjøpe brukt bolig og vil uansett ikke nyte godt av denne ordningen. Ordningen treffer derfor feil gruppe av befolkningen. Dette grepet vil gi en inntektsøkning på omtrent 1 million kroner, avhengig av antall nybygg. De ulike modellene kan oppsummeres som følger, og kan naturligvis kombineres: A: Dagens ordning, med dagens takster, 3-årsregel og promillesats Inntekt fra eiendomsskatte på 29 millioner kroner B: Retaksering av eiendommer, til dagens promillesats, og 3 årsregel. Inntekt fra eiendomsskatt: Omtrent 50 millioner kroner 10 av 43

11 C: Økning av promillesatsen på inntil 3,5 promille. Inntekt fra eiendomsskatt: inntil 58 millioner kroner D: Oppjustering av takstene med 10 % årlig Inntekt fra eiendomsskatt: 32 millioner første år. Overkant av 35 millioner kroner andre år. E: Fjerning av 3-årsregel Inntekt fra eiendomsskatt: Omtrent 30 millioner kroner. F: Økning av promillesats, retaksering og fjerning av 3årsregel Inntekt fra eiendomsskatt: Mellom 100 og 120 millinoner kroner. Potensialet for eiendomsskatten er på mellom 100 og 120 millioner kroner i Levanger kommune. Prosjektgruppa foreslår en retaksering i tillegg til fjerning av treårsregelen. Dette vil gi en inntekt fra eiendomsskatt på omtrent 50 millioner og inntil 60 millioner kroner. I påvente av retaksering foreslås en oppjustering av takstene på 10 % i 2010 og Dette vil gi en inntektsøkning på omtrent 3 millioner kroner årlig. 4.2 Andre inntekter Når det gjelder brukerbetalingen så er den i stor grad upåvirkelig, av forskjellige årsaker. En tabell og et diagram over brukerbetalingene pr. hovedområde og beløpsandel som kan være påvirkelig er satt opp her: påvirkbare Regnskap- BRUKERBETALINGER 2008 beløp 2008 Felles Helse/pleie Innvandrertj Kultur Næring Oppvekst Teknisk Totalt av 43

12 BRUKERBETALINGER Regnskap-2008 påvirkbare beløp Felles Helse/pleie Innvandrertj. Kultur Næring Oppvekst Teknisk Det som er utelatt i tabellen overfor (upåvirkelige beløp), er brukerbetalingene fra selvkostkapitlene vann, avløp og feiing, samt inntekter vedr det statlige asylmottaket som også er et eget regnskap. Heller ikke alle øvrige brukerbetalinger er påvirkelige. Årsakene til det er beskrevet nedenfor, og kan eksempelvis gjelde betalinger som har statlig vedtatte maksimalpriser Felles. En gjennomgang av inntektspostene innen fellesområdet, viser at dette i hovedsak gjelder inntekter i form av salgs- og skjenkeavgifter samt festeavgifter og leieinntekter. Disse justeres i budsjettprosessen, og det antas at det ikke vil være mulig å endre disse avgiftene ut over dette Pleie- og omsorg. Ved en gjennomgang av inntektspotensialet innen pleie- og omsorgssektoren, viser det seg at handlingsrommet på dette området i praksis er minimalt. Samlet inntekt på egenandeler for 2008 er på ca. 26,2 mill kroner, men de fleste av egenandelene er styrt av statlige forskrifter eller maksimalsatser vedtatt av Stortinget. Dette gjelder følgende betalingssatser/ egenandeler: Vederlag for langtidsopphold ved sykeheim forskrift for opphold i institusjon. Egenandel for korttidsopphold ved sykeheim max. sats på 121 kr vedtatt av Stortinget. Egenandel for hjemmehjelp max. sats for bruker med inntekter under 2 G på 155 kr pr måned vedtatt av Stortinget. 12 av 43

13 Egenandel på middagsmat til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede med inntekter under 2 G Kostpris (33 kr pr middagsporsjon) Når det gjelder de øvrige satsene for hjemmehjelp over 2 G, så er de for 2009 økt med ca. 6 % fra 2008, og utgjør for 2009 følgende betalingssatser: Husstandens nettoinntekt: 2 3 G = 950 kr pr måned Husstandens nettoinntekt: 3 4 G = 1360 kr pr måned Husstandens nettoinntekt: 4 5 G = 1770 kr pr måned Husstandens nettoinntekt: Over 5 G = 2310 kr pr måned Når det gjelder egenandel for trygghetsalarm så er den økt fra 500 kr pr kvartal i 2008 til 530 kr pr kvartal i Egenandel for aktivitetstilbudet er økt relativt kraftig fra 130 kr pr dag til 225 kr pr dag. Dette var da gjort som et alternativ til nedlegging av aktivitetstilbudet i forbindelse med budsjettet for 2009, men faren med en såpass kraftig økning av egenandelen er at etterspørselen etter tilbudet blant brukerne vil gå ned, og at den samlede inntekt ikke vil øke vesentlig. Konklusjonen for egenandeler for pleie- og omsorgstjenester, er at det er relativt marginalt hva kommunen kan hente inn i form av økte inntekter, ved å øke de frie egenandelssatsene i pleie- og omsorg. Maksimalt kan det dreie seg en økning av de samlede egenandelene i samsvar med lønns- og prisstigningen på ca. 4 5 % pr år Skole- og barnehager: I grunnskolen er det ingen egenandeler, mens egenandelen for fulltids barnehageplass ligger på max.beløp på kr pr måned. Betaling ved SFO i Levanger kommune ligger på 1400 kr/ mnd for deltidsplass (under 10 timer/ uke) og 2000 kr/ mnd for heltidsplass (10 timer pr uke og mer). På nåværende tidspunkt vil det være høyst usikkert hva en ekstra økning ut over prisstigning for egenandelene for SFO, vil bety for de samlede inntekter for SFO-ordningen Kulturtjenesten: Elevavgiften ved Musikk- og kulturskolen er for 2009 vedtatt til 2100 kr pr år, en økning med 100 kr fra Inntektsposten for elevavgifta er budsjettert med kr, og en ekstra økning av elevavgifta med f.eks. 10 % utgjør da en merinntekt på kr. 13 av 43

14 Billettsatsene ved svømmehallen er for 2009 vedtatt til 55 kr for voksen og 35 kr for barn/pensjonister og 40 kr. for studenter pr. enkeltbading. Lag og foreninger betaler kr. 250,- pr time. Inntektsposten for billettinntekter/utleie ved svømmehallen er budsjettert med kr, og en ekstra økning av billettinntektene med f.eks. 10 %, vil gi en merinntekt på kr. Alle disse eksemplene forutsetter at etterspørselen etter bading og andre kulturtjenester holder seg selv om prisen øker Plan og byggesak: Plan- og byggesak (ISK) har for 2009 budsjettet med ca. 9,3 mill kroner i form av gebyrer. Det gjelder gebyrer for byggesaksbehandling, oppmåling og planarbeid. Det er i dag felles gebyrer for Levanger og Verdal kommune, slik at Levangers andel av gebyrinntektene utgjør ca. 57 % av 9,3 mill kroner, dvs. 5,3 mill kroner. Gebyrinntektene vil også i stor grad være avhengig av byggeaktiviteten i kommunen. Levanger og Verdal ligger i dag på toppen i Nord-Trøndelag når det gjelder gebyrsatser, og det vil være lite aktuelt å øke gebyrsatsene ut over normal prisstigning fra og med For likevel å synliggjøre en økning av gebyrsatsene på f.eks. 4 % ekstra i 2010, så vil dette gi en merinntekt for Levanger kommunes andel på ca kr. Dette forutsetter også samme aktivitetsnivå på byggeaktiviteten i kommunen som i Teknisk drift: Når det gjelder avgifter på tekniske enheter, som omfatter vannavgift og kloakkavgift, så skal disse områdene resultatmessig gå ut i 0 for hvert regnskapsår, og evt. overskudd skal settes av til fond for bruk i løpet av avgiftsperioden. En økning av gebyrsatsene for vann, kloakk og feiing vil derfor ikke gi økte inntekter til kommunen i det enkelte regnskapsår. Øvrige inntekter innenfor tekniske enheter er parkering og drift anlegg. Her kan det være et visst rom for ekstra økninger, men sannsynligvis vil dette kunne gå ut over inntektsvolumet, slik at det ikke nødvendigvis blir et positivt resultatbidrag. Slike vurderinger gjøres ved hver budsjettbehandling og det antas at det tas ut maksimal pris for disse varer og tjenester Andre inntektsområder: Momsrefusjon investering skal gradvis over fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet med 1/5 fra og med Dette innebærer en inntektssvikt i driftsregnskapet fra 2010 på ca. 10 mill. kroner, og en tilsvarende lettelse i finansieringen av investeringer. 14 av 43

15 Endringen innføres gradvis over en 5års-periode med hhv. 20/40/60/80/100% virkning i årene Barnehager alle øremerkede tilskudd vil inngå i rammetilskuddet fra og med Problemstillingen her er den samme. Det er på nåværende tidspunkt høyst uklart om kommunene får kompensert det øremerkede barnehagetilskuddet med tilsvarende økt rammeoverføring fra staten. Ressurskrevende brukere. Fra og med 2007 er det innført en bedre finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Kommunen vil få statlig tilskudd på 85 % av utgiftene ut over en kommunal egenandel på kr pr bruker. Ordningen vil nå gjelde for samme år som tjenesten til en ressurskrevende bruker settes i verk. Diverse refusjonskrav: Levanger kommune sender årlig ut en rekke refusjonskrav til andre kommuner, private, Fylkeskommunen og ulike statlige organer. Dette er krav som sendes ut både av resultatsområdene selv, økonomiavdelingen og organisasjonsenheten. Den største refusjonsgruppen er refusjon av sykepenger, som sendes fra organisasjonssenheten til NAV i slutten av hver måned. For 2008 hadde Levanger kommune en samlet inntekt på sykelønnsrefusjoner på 22 mill kroner. Nettoeffekten av en endring av sykelønnsrefusjonen vil kunne slå ut på forskjellig vis, og det jobbes innenfor IA-samarbeidet kontinuerlig for å redusere sykefraværet. Videre kan nevnes følgende andre refusjonskrav: Helsesektoren (fastlønnstilskudd fysioterapeuter og turnusleger). Sosialtjenesten refusjonskrav på forskudd på trygdeytelser NAV. Barnevernet refusjonskrav til BUF-etat (staten). Øvingslærere refusjonskrav til HINT. Tillitsvalgte i skolen refusjonskrav til diverse instanser. Tilretteleggingstilskudd NAV Lønnstilskudd for utplasserte arbeidstakere NAV. Diverse krav i forbindelse med ulike prosjektarbeid Staten og andre instanser. For øvrig har vi inntrykk av at kommunen har gode rutiner når det gjelder innkreving av de ulike refusjonskravene. 15 av 43

16 4.3 Oppsummering: Dette delkapitlet har tatt for seg inntektssiden til Levanger kommune. Mulighetene for økte inntekter er diskutert. Endringer i brukerbetalinger og gebyrsatser vil ikke gi vesentlige inntektsøkninger, og effekten er usikker. Prosjektgruppa vil ikke komme med konkrete forslag på dette. Eiendomsskatt er imidlertid et område hvor mulighetene er større. Prosjektgruppas forslag: Retaksering av eiendommene i Levanger kommune Gir en inntektsøkning på mellom 20 og 30 millioner kroner. Oppjustering av takstene med 10 % årlig i påvente av at retakseringen blir klar. Gjør at deler av inntektene ovenfor kommer tidligere. Omtrent 3 millioner kroner årlig. Fjerne 3-årsregelen for fritak av eiendomsskatt Gir en inntektsøkning på omtrent 1 million kroner 5. Kartlegging av Levanger kommunes administrasjonskostnader Mandatet til gruppa bestod i å gjøre en sammenligning med andre kommuner av administrasjonskostnader ved hjelp av kostra-analyser og andre datakilder. Gruppa skulle foreslå endringer dersom noen av sammenligningskommunene hadde bedre ressursutnyttelse. Det har blitt gjennomført sammenligningen ved hjelp av tall fra Kostra, og en dypere sammenligning av enkelte kommuner. Det ble gjort et utvalg av kommuner, basert på geografi og størrelse. Dette er nabokommuner, samarbeidskommuner og kommuner nærmest Levanger kommune i folketall og nærmest Innherred samkommune i folketall. Disse kommunene er Verdal, Steinkjer, Stjørdal, Orkdal, Narvik, Nes, Alta, Røyken, Porsgrunn, Haugesund, Lørenskog og Ringsaker. Det har i tillegg blitt gjort en kartlegging i egen organisasjon. Et kartleggingsskjema ble sendt ut til enhetslederne i Innherred samkommune og til rådmannen. Kartleggingsskjemaet ligger vedlagt og vil bli diskutert i kapittel Kostrasammenligning Som sammenligningsgrunnlag i KOSTRA ble følgende tre variabler benyttet: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Lønn, adm, styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter Tabellen viser tallene for Levanger og de andre sammenligningskommunene: 16 av 43

17 Netto driftsutgifter til adminstrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. LEVANGER ,9 VERDAL 10, ,9 STEINKJER ,7 STJØRDAL 11, ,7 ORKDAL 10, ,7 NARVIK 8, ,5 NES 10, ,6 ALTA 10, ,6 RØYKEN 8, ,9 PORSGRUNN 7, ,6 HAUGESUND 9, ,3 LØRENSKOG 11, ,1 RINGSAKER 8, ,6 Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutgifter Vi ser at Levanger kommune kommer ut med lavest utgift til administrasjon og styring for to av de tre variablene ovenfor. På den tredje, lønnskostnader, er Levanger kommune også blant de laveste. Disse tallene taler derfor isolert sett for at Levanger kommunes administrasjon drives effektivt sammenlignet med andre. Vi ser imidlertid at det er unaturlig stor variasjon, mellom relativt like kommuner. Sammen med grundigere sammenligninger med andre kommuner, viser dette at det er ulik praksis rundt føring i KOSTRA, slik at sammenligningsgrunnlaget ikke blir så godt som ønskelig. Derfor har gruppa valgt å gå inn i en sammenligning med noen av kommunene skissert ovenfor. Det har vært kontakt med nabokommuner som Steinkjer og Orkdal. I tillegg mailkorrespondanse med noen av de andre kommunene. 5.2 Sammenlignbare kommuners organisering Sammenligningsmaterialet er bearbeidet og ligger som vedlegg. Vi har der sett på hvordan kommunene er organisert, og hvor mye ressurser som brukes i de ulike enhetene. Organiseringen er interessant. Men sammenligningen på ressursbruk blir vanskelig på dette nivået. Grensesnittet mellom enhetene er forskjellig i ulike kommuner. Enhetene har ulike arbeidsoppgaver på tvers av kommunegrensene og tildeles derfor ulike ressurser. Men denne sammenligningen sammen med kostratallene kan gi en indikasjon på hvordan Levanger kommune ligger an. Det som kompliserer denne studien noe er at brorparten av administrasjonen i Levanger ligger i Innherred samkommune. Utgiftene her deles 43 % Verdal og 57 % Levanger. Sammenligningen med årsverk i andre kommuner er vanskelig å tolke. I noen kommuner har de enkelte enhetene færre årsverk enn Levanger, men i flere kommuner har også enhetene 17 av 43

18 flere årsverk. Ansvar og arbeidsoppgaver innenfor hver enhet varierer imidlertid og er derfor ikke direkte sammenlignbar. Kjernen av oppgaver er imidlertid relativt lik, og totaliteten er noenlunde lik. Ut fra kostratallene og denne sammenligningen er det ingenting som tyder på at det er kommuner som driver mer effektivt enn Levanger kommune. Tvert i mot. Det tas imidlertid forbehold om datagrunnlaget. Fordeling av ressurser mellom enhetene er vanskelig å vurdere, da vi ikke eksakt har kjennskap til fordelingen av oppgaver mellom enhetene. Totaliteten kan imidlertid vurderes dit hen. Prosjektgruppa har ikke slått seg til ro med denne konklusjonen. Selv om administrasjonen driver effektivt, finnes det forbedringspotensial, særlig på organisering av administrasjonen. Nesten all administrasjonen ligger i Innherred samkommune, så hovedvurderingen vil ligge her. Vi har forsøkt å peke på områder hvor organiseringen kan forbedres. Gruppa har ikke detaljkunnskap om arbeidet innenfor enhetene, men har forsøkt å skaffe seg en oversikt. Det er derfor vanskelig å peke på en bestemt enhet som skal ta bestemte kutt. Sammenligningsanalysene indikerer heller ikke at Levanger kommunes administrasjon drives ineffektivt. Gruppa er imidlertid av den oppfatning at ny organisering kan medføre effektiviseringsgevinster, som kan hentes ut i penger eller økt kvalitet. Det er flere steder i organisasjonen hvor samhandlingen mellom enhetene kan bedres. Prosjektgruppa vil derfor komme med en generell oppfordring til overordnet ledelse i kommunen og til enhetsledere om økt samhandling mellom enhetene. Særlig ser vi behovene i samkommunen. Økt samhandling mellom samkommuneenhetene vi gi klare effektiviseringsgevinster. Prosjektgruppa mener at dagens organisering av Innherred samkommune ikke bidrar nok til økt samhandling. Mandatet til prosjektgruppa har begrenset seg til å diskutere ny organisering innenfor dagens rammer i Innherred samkommune, og har i utgangspunktet ikke tenkt å diskutere endringer inn og ut av samkommunen. I noen tilfeller har vi derimot sett det som nødvendig å diskutere mindre endringer også på dette området. Vi mener at det fortsatt er stort potensial i å legge nye enheter inn under Innherred samkommune. Vurderingen av ny organisering er litt på siden av mandatet og prosjektgruppa føler at en slik vurdering bør inkludere begge kommuner, og berørte parter i kommunene og samkommunen. Prosjektgruppa kommer likevel med et notat med et innspill på ny organisering. Det er ønskelig at dette notatet utløser en ny prosess i samkommunen som imøtekommer innspillet. 18 av 43

19 5.3 Kartleggingsskjema Selv om de fleste forslagene fra kartleggingsskjemaene var på et detaljnivå, kom det flere forslag på små ting som kan være med på å gjøre hverdagen lettere. Alt dette ligger i sin helhet som vedlegg til denne rapporten, sortert på enheter. Der ligger også en oppsummering over hva som var generelle tilbakemeldinger på hele organisasjonen. Slike tiltak kan være: Bedre tilgjengelighet hos IKT Kompetanseheving i form av opplæring i dataverktøy Bedre samhandling mellom servicekontor i Levanger og Verdal på telefonmottak Mer effektiv postflyt og journalføring Mer sentralisering av journalføring Bedre utnyttelse av superbrukere på ulike fagsystem Ledere bør få bedre kjennskap til refusjonsordninger Tettere samarbeid mellom økonomienheten og organisasjonsenheten på årsverksrapportering Frikjøp av tillitsvalgte Bedre koordinering av kommunale biler (samkjøring) Felles bestilling av reiser Enhetene kan selv bringe og hente sin egen post Oppfølging av sykmeldinger. Leder børe ha god kjennskap til tiltak og virkemidler Felles kontorrekvisitalager Forholde seg til frister for å unngå tilleggsannonsering Pålegge politikere å få tilsendt sakspapirer på e-post Mer effektiv bruk av kalender i Outlook Redusere antall og omfang av kaffepauser på enhetene og dermed øke tilgjengeligheten hos saksbehandlere. Disse tiltakene sammen med flere står skissert i vedlegget. 19 av 43

20 6. Selskapsstrukturen i Levanger kommune AS Levanger Tomteselskap Levanger Næringsselskap AS Levanger Boligforvaltning KF Levanger Rådhus AS Kartlegging av Levanger kommunes selskaper for om mulig finne effektiviseringsgevinster ved felles forvaltning. Samtidig gjennomgang av mulig inntektspotensial i selskapene. Utarbeidet av Grete Ludvigsen Beskrivelse av selskapene med utgangspunkt i Eierskapsmeldingen 2008 av Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mer aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. Formålet kan deles inn i ulike kategorier. 1. Finansielt eierskap Hovedmålsetningen med finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger derfor til grunn for selskapets arbeid. Et aksjeselskap vil være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap. 20 av 43

21 2. Politisk eierskap Dersom virksomheten utfører sentrale kommunale kjerneoppgaver, bør eierskapet defineres som politisk og valg av organisasjonsform må skje deretter. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsetninger. For offentlige eiere kan den samfunnsmessige verdiskapningen være formålet bak investeringen. Dette innebærer at den samfunnsøkonomiske nytten skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten. I motsetning til bedriftsøkonomisk nyttemaksimering tas ikke bare egne inntekter og kostnader med i dette regnestykket. Det samfunnsøkonomiske perspektivet representerer det politiske elementet i regnestykket. 3. Blandingsformål I mange tilfeller vil kommunale eierskap ha både en finansiell og en politisk dimensjon. Det vil variere fra selskap til selskap hvilket formål som er det viktigste for kommunen. Det er derfor særlig i virksomheter hvor formålet både er av politisk og finansiell karakter at valget av organisasjonsform er krevende. Eieren bør derfor i slike tilfeller gi selskapet så klare styringssignaler som mulig. 4. Andre formål Effektivisering er ofte et nøkkelord i omorganisering av kommunal tjenesteproduksjon. Ofte er formålet med å skille ut tjenesteproduksjonen å oppnå en mer kostnadseffektiv tjeneste med bedre kvalitet. En sentral målsetning vil gjennom effektivisering å oppnå bedre tjenester for lavere eller uendrede kostnader. Interkommunale samarbeid er ofte opprettet med effektivisering som hovedformål. Utskilling av kommunal tjenesteproduksjon kan også ha sitt utspring i en mer samfunnsøkonomisk effektiv tjenesteproduksjon. Dette er ikke sammenfallende med hva som menes med bedriftsøkonomisk effektivitet. Et selskap med formål om å oppnå samfunnsøkonomiske resultater krever mer offentlig engasjement og styring. En kommune kan også ønske å etablere et selskap som er motivert i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonalt. 6.1 Selskaper i Levanger kommune Mandatet består i å vurdere følgende selskaper: 21 av 43

22 Aksjeselskaper: AS Levanger Tomteselskap: Levanger Næringsselskap AS: Levanger Rådhus AS: Kommunalt foretak: Levanger Boligforvaltning KF Mulige gevinster ved sammenslåing av selskaper: Oppnå bedre utnyttelse av ressurser ved fleksibilitet mellom oppgaver Rett person på rett sted Bedre lønnsomhet Mulighet for avkastning I den sammenheng kartlegges de viktigste arbeidsoppgavene med den hensikt å finne synergier og mulige gevinster ved endring i organisering. 6.2 Styrets sammensetning kommende regelendringer: a) Kommuneloven 65 nr 2. Fra vil ikke lenger administrasjonssjefen, administrasjonssjefens stedfortreder og medlem av kommune råd og fylkesråd kunne velges til styret i kommunalt foretak innen kommunen. I de tilfeller hvor lovendringen medfører at et styremedlem ikke lenger kan sitte i styret i et kommunalt foretak, foretas nyvalg av styret, jf 66. nr3. b) Endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper. Etter gjeldende rett er en tjenestemann eller folkevalgt inhabil til å behandle saker hvis hun eller han er leder eller har ledende stilling, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen for et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke hvis selskapet eies helt ut av stat eller kommune1 (offentlig heleide selskaper). Fra etter valget i 2011 vil ikke politikere kunne behandle saker som gjelder kommunalt eide selskaper hvor de sitter i styret. Generelt anbefales det at man ved denne gjennomgangen av selskaper innretter seg til kommende lovending. 22 av 43

23 6.3 AS Levanger Tomteselskap: Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Erverve arealer/områder som i plansammenheng skal disponeres til boligformål, sørge for å få disse planlagt/regulert, foreta en økonomisk grunnkalkulasjon, sørge for teknisk prosjektering, forestå anbudsprosedyrer og gjennomføring av anleggsentrepriser med kommunaltekniske/tomtetekniske anlegg, avhende byggeklare boligtomter til enkeltbyggherrer eller utbyggingsfirma, samt etterkalkulere og foreta en økonomisk sluttføring. Virksomhet: Tomteselskapets virksomhet er begrenset til Levanger og har i følge vedtektene i prinsipp til oppgave å effektuere kommunens boligpolitikk Organisasjonsform aksjeselskap. Tilgangen på boligområder og tilrettelegging av byggeklare boligtomter var for svært mange kommuner en flaskehals for boligproduksjonen. Investeringer i infrastruktur ble ofte en salderingspost i budsjett-sammenheng. Videre var det restreksjoner på kommunenes lånemuligheter og lånevilkår, og med en svært lav boligproduksjon som konsekvens. Kommuner, herunder også Levanger kommune, som hadde som politisk målsetting å drive en aktiv boligpolitikk, og etter initiativ fra NBBL og Kommunaldepartementet ble modellen med kommunale aksjeselskaper lansert og etablert i svært mange kommuner. Man så at denne organisasjonsformen hadde en rekke fordeler som administrasjon. Et aksjeselskap har en effektiv beslutningsprosess, og hvor styret på kort varsel kan beslutte og forplikte selskapet. økonomi/finansiering. Et aksjeselskap står fritt til å gå ut og lånefinansiere sine investeringer og er ikke underlagt/avhengig av kommunale prosedyrer eller restriksjoner. Ingen sammenblanding av kommunale driftsbudsjetter og investeringer i kommunalteknisk infrastruktur i boligfelt. Adskilt, ryddig og forutsigbar økonomi. Kommunens boligpolitikk, forankret i et politisk behandlet boligbyggeprogram, var selskapets handlingsplan og selskapet var eiers/kommunens redskap for å effektuere boligpolitikken. 23 av 43

24 6.3.2 Selvkostprinsipp. Uten at selvkost er vedtektsbestemt er prinsippet fra etablering nedfelt i selskapets drift. Videre på bakgrunn av dette er selskapet fritatt for oppgaveplikt og er følgelig ikke et skatteobjekt. Dette ble fastslått av fylkesskattesjef og riksskattestyret i 1976/77, og er i ettertid ikke overprøvd. Dersom selskapet går med overskudd på et prosjekt/boligfelt, skal dette tilbakeføres til tomtekjøperne/boligfeltet. Dette praktiseres ved at overskytende disponeres til standardhevning av de kommunaltekniske anlegg, samt at midler også kan stilles til disposisjon for velforening, og som i samarbeid med Tomteselskapet disponer midlene til miljøtiltak i boligfeltet. Selvkostprinsipp er pr. definisjon lave tomtekostnader. Hvem nyter godt av dette? Tilnærmet 100% av eneboligtomtene omsettes til den vanlige boligsøker. I enkelte tilfeller blir problemtomter liggende igjen uten at den vanlige søker finner boligtomten bebyggbar. For å få slike boligtomter bebygd og for å få avsluttet byggeaktiviteten i boliggatene tilbys disse til utbyggingsfirma på de samme økonomiske vilkår. Tomteselskapet har med den praksis klart å fylle opp og tette enkelte hull i en tomterekke som p.g.a. topografi m.m. vil forekomme i en reguleringsplan. Har selvkostprinsippet og rimelige kommunale boligtomter andre effekter? Ja så avgjort. Med en aktiv boligpolitikk og et aktivt tomteselskap vil det for andre utbyggere med kommersielle målsettinger være svært vanskelig å drive prisnivået opp. Markedstilpassing av tomtekostnadene dvs. påslag/fortjeneste innebærer kun at etableringskostnadene/lånebehovet for den vanlige boligsøker øker og med dette kanskje også behovet for sosiale støtteordninger. Regnskapsåret 2008 viser imidlertid et overskudd på 2,6 mill kr og i sin revisorberetning påpeker Trøndelag Kommunerevisjon AS at selskapet i 2008 har gått bort fra prinsippet om selvkost, noe som bl.a. kan medføre skatteplikt for selskapet. Avgjørelsen om prinsippendringen bør tas av eieren Utbyggingsavtaler. Med hjemmel i Plan og Bygningslov og vedtak i kommunestyret, praktiseres nå utbyggingsavtaler. Dette gir kommunen utstrakt mulighet til å overføre kostnader med nødvendige kommunale grunnlags-investeringer, samt også innløsning av off. friområder - til boligfeltet. 24 av 43

25 Kommunale kostnader med fremføring av infrastruktur til boligfeltene og innløsning av off. friområder er med praktisering av utbyggingsavtaler dermed redusert. Tidligere var dette en uomtvistet kommunal kostnad i forbindelse med tilrettelegging for boligbygging Andre kommuners organisering Verdal kommune. Kommunen var organisert med kommunalt tomteselskap, men selskapet ble nedlagt, og i den grad kommunal opparbeidelse av boligfelt forekommer er dette lagt til tekn.avd. og administreres av et tomtekontor. Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har et kommunalt aksjeselskap som er aktivt og forestår tilrettelegging av boligfelt. Stjørdal kommune. Stjørdal hadde et tomteselskap som ble administrert av NBBL s tomteavdeling. Administrasjonen ble svært tungvint og dyr og selskapet ble nedlagt. Kommunen v/tekn.avd. og tomtekontoret administrerer nå tilrettelegging av boligområder, da spesielt utenfor sentrumssonen. Kommunen har den senere tid praktisert en form for markedstilpasning av tomtekostnadene og for på denne måten å bremse en uttalt for stor vekst i kommunen. Storparten av boligtomtene i det siste feltet ligger ledige. Dette må samtidig sees i lys av landets finansielle situasjon Tidligere endringsforslag Tabellen under viser den økonomiske situasjonen for Levanger tomteselskap AS. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital av 43

26 Eneboligtomter selges til private utbyggere. Gjennomsnitt pris på enebolig i Levanger i 2009 er i underkant av inklusiv veg/vann/kloakk og ervervet friområde. Til sammenligning kan opplyses at tomter på Nordlijordet utviklet i privat regi selges for ca pr tomt. Det ble foreslått følgende strakstiltak for Formannskapet : Foreta en politisk beslutning om å legge påslag i pris på boligtomter. 1) Boligfeltet Kjønstadmarka løftes ut av Tomteselskapet og over i kommunal regi for kostpris. 2) Kommunestyret fastsetter tomteprisen ved salg. 3) Daglig leder i Tomteselskapet foretar salget på vegne av kommunen Dette ble formulert i følgende forslag til vedtak: Levanger kommune overtar ervervet areal i Kjønstadmarka til kostpris fra Levanger Tomteselskap as Ved salg av tomtearealer beregner kommunen seg en avanse på inntil 30%. Overskuddet skal anvendes til investeringer i infrastruktur. Salg organiseres av Levanger Tomteselskap as som får fullmakt til å fastsette endelig pris på den enkelte tomt. Dette forslaget ble nedstemt i Formannskapet og også nedstemt i kommunestyret Prosjektgruppa vurderte det dithen at det var en mulighet til å gjøre endringen straks pga Kjønstadmarka som var klar for salg. Dersom en mener at Levanger Tomteselskap AS skal drives med profitt i fremtiden vil det være hensiktsmessig å legge det under kommunen. Dette vil imidlertid være avhengig av politisk vedtak Mulig samordning av administrasjonen i Levanger Tomteselskap AS og Levanger Næringsselskap AS: Levanger Næringsselskap AS er beskrevet under. En samordning av disse to selskaper er en mulighet. En kan se for seg i prinsippet mindre sårbarhet i Levanger Tomteselskap AS som i dag har kun 1 person ansatt. Imidlertid er dette personavhengig og fremstår likevel ikke som sårbart i dag, da daglig leder har god kompetanse og utfører arbeidet til tilfredshet. Dette ville samtidig medføre behov for å øke kompetanse for medarbeidere i Levanger Næringsselskap AS. Det er ikke overlapping av arbeidsoppgaver i dag og målgruppen til de to selskapene er forskjellig. En ser ikke for seg at dette vil kunne utgjøre en økonomisk besparelse. 26 av 43

27 6.4 Levanger Næringsselskap AS: Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Levanger Næringsselskap as skal være kommunens utøvende organ i næringssaker, med unntak av forvaltningen av BU-midlene og veiledningstjenesten overfor landbruksnæringen. Organisasjon/Historie: Kommunestyret fattet en prinsipiell beslutning om at Levanger Næringsselskap as skal være kommunens utøvende organ i næringssaker Virksomhet: Levanger Næringsselskap AS har sin virksomhet i Levanger kommune. Levanger Næringsselskap AS er kommunens redskap for anskaffelse, opparbeidelse, forvaltning og salg av næringsarealer. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Selskapet har hatt tidligere års underskudd å dekke opp før det er anledning til å ta utbytte fra selskapet. Resultatet for 2008 går til fremføring av udekket tap som pr står til rest med Daglig leder og næringskonsulent stilles til disposisjon i selskapet fra Levanger kommunes side. Selskapet fører den praksis at prosjekter som ikke er vedtatt utbygd kostnadsføres i regnskapet. Det medfører at ev. gevinst og overskudd vil komme når næringsareal selges. Dette vil igjen framkomme som økt egenkapital som kan tas ut i utbytte. 27 av 43

28 I Levanger kommune for øvrig vil gevinsten ved salg av kommunale arealer være bundet mot fremtidige investeringer og ikke mot kommunens driftsbudsjett. Selskapet står foran store kostnader med utvikling av næringsarealer. Mulighet for eier å ta ut gevinst i form av utbytte vil først komme når regnskapet etter Aksjelovens 8 tillater det. En ser ikke for seg økonomiske gevinst ved omorganisering av selskapet. Muligheten for samordning av administrasjonen i selskapene er drøftet ovenfor. Dette medfører både fordeler og ulemper. 6.5 Levanger Rådhus AS: Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Levanger Rådhus AS skal bygge og eie et forretnings- og kontorbygg i Levanger. Organisasjon/Historie: Levanger Rådhus ble stiftet som en følge av fusjonen mellom Utleiebygg AS og Kontorbygget AS i Begge var eid i helhet av Levanger kommune. I sin tid var det en begrunnelse i Kommuneloven som ga maks lånetid 20 år til kommuner. Derfor opprettet eget AS. Rådhuset ble tatt i bruk i Virksomhet: Levanger Rådhus AS er beliggende i Levanger, og Levanger Kommune er selskapets største leietaker. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Beskrivelse av de viktigste arbeidsoppgavene: 1. Løpende kontakt med regnskapskontor 28 av 43

29 2. Løpende kontakt med driftsleder 3. Oppfølging av leiekontrakter 4. Forsikringer 5. Styrearbeid 6. Forsøke å utvikle huset 7. Husleiekontrakter 8. Optimalisering av låneporteføljen på rådhuset Daglig leder er Finn Christiansen som ellers har sitt arbeid i rådmannens stab. Han tjenester stilles vederlagsfritt til Levanger Rådhus AS. Han anslår at denne virksomhetens andel av hel stilling er 10-15%. Denne andelen er minimum og slik det utføres i dag pga stort annet arbeidspress med andre oppgaver. Nødvendig bakgrunn: kontraktsforståelse, økonomi, samkvem med leietakere, ryddighet i arbeidet. Den viktigste element for resultatet utgjøres av rentenivået. Argumenter FOR og MOT en sammenslåing med annet selskap. FOR MOT Brukerperspektiv Ingen endring Ingen endring Oppgaver/organisasjon Ingen endring Ingen endring Styring Ordførers/rådmanns inhabilitet i henh til ny forvaltningslov Argumenter FOR og MOT å legge inn under Levanger kommune: FOR MOT Brukerperspektiv Ingen endring Ingen endring Oppgaver/organisasjon Ingen endring Ingen endring Styring Politisk medbestemmelse ved større beslutninger Muligens lenger saksbehandling. Konklusjon: Når nytt regelverk i forhold til valgbarhet trer i kraft fra vil ikke lenger administrasjonssjef ha mulighet til å velges til styret. Se avsnitt om sammensetning av styret pkt b. 29 av 43