SAK LR 04/01: ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2000

Transkript

1 SAK LR 04/01: ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2000 Saksbehandler: Betty Haga Årsrapporten tar utgangspunkt i KA s strategiplan og virksomhetsplan for I denne er formulert følgende 4 hovedoppgaver for KA s engasjement og virksomhet: Et aktivt, mål- og resultatrettet lokalt kirkelig selvstyre. Gode rammebetingelser, avtaler og effektiv styring og ledelse i den lokale kirke. En målrettet arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hjelp til utvikling av virksomheten hos medlemmene Med kursiv er tatt med de målformuleringer som ligger i strategiplanen knyttet til hvert område. 1. ET AKTIVT, MÅL- OG RESULTATRETTET LOKALT KIRKELIG SELVSTYRE 1.1 Styrke rekruttering til og valg av menighetsråd arbeide for at menighetsråd og fellesråd gjør deltakelse i menighetsarbeid mer attraktivt bidra til at menighetsråd og fellesråd skaper oppmerksomhet om lokale prioriteringer i det kirkelige arbeid arbeide for sterkere engasjement knyttet til valg av menighetsråd Øke gjenvalgsprosenten ved menighetsrådsvalg fra 22 % til 32 % ved valget i 2001 Bidra til en gjennomgang / revisjon av reglene for valg av menighetsråd. KA har deltatt sammen med Kirkerådet i en arbeidsgruppe for å forberede menighetsrådsvalget i KUF har bedt Kirkerådet om å utarbeide en tiltaksplan i forbindelse med valget. KA og Kirkerådet har i fellesskap utarbeid denne. KA har tatt hovedansvar for kurs og opplæring i forbindelse med valget og for en trivsels- og motivasjons- undersøkelse blant menighetsrådsmedlemmer. Kirkerådet har ansvar for alt regelverk vedr. valget, samt for informasjon og veiledning knyttet til dette. Det skal i fellesskap utvikles håndbøker for menighetsråd og for fellesråd. KA skal også utvikle materiell til kursing bade i 2001 og Heftet «Kirken trenger gode råd» blir ferdigstilt på nyåret i Feil! Tallet kan ikke representeres i det angitte formatet.

2 2 1.2 Menighetsrådets og fellesrådets ansvar og myndighet styrke bevisstheten i menighetsråd og fellesråd om deres myndighet og ansvar, og forpliktelse profesjonalisere den administrative ledelse slik at den gjennom utredning, saksbehandling og møtevirksomhet tilrettelegger arbeidet i menighetsråd og fellesråd. KA har gjennom rådgiving på telefon, informasjon i rundskriv og KA-forum, kursvirksomhet og produksjon av bøker søkt å nå målsettingen på dette området. Det er arrangert en landskonferanse for menighets- og fellesrådsledere i forbindelse med Kirke I forbindelse med denne konferansen ble det etablert en arbeidsgruppe som har som oppgave å etablere / legge til rette for utvikling av nettverk mellom rådsledere. KA er sekretariat for arbeidsgruppen og har fått tilsagn om kr fra Kirkens Landsfond til dekning av reisekostnader. Med gjennomføring av arrangementet «Kirke 2000» ble tradisjonen med kirkefagmesser annenhvert år, videreført etter et avbrudd i Det faglige innhold på seminardelen fikk svært mange positive tilbakemeldinger. En del mer praktiske forhold kunne vært bedre tilrettelagt. Den nye samarbeidspartneren Exporama a/s er nyetablert på Hellerudsletta, Skedsmo, og vil i løpet av de nærmeste årene tilrettelegge bedre for gjennomføringen av slike arrangement. Det har vært arrangert 1 3-dagers i kurs for menighetsråds- og fellesrådsledere med fokus på lederollen med 15 deltakere. Et tilsvarende kurs på høsten ble avlyst pga. lavt deltakerantall. Det har også vært gjennomført grunnkurs for kirkeverger - med to 3-dagers samlinger - der ca.20 kirkeverger som var ansatt i løpet av de 2 siste årene, deltok. KA har selv arrangert og har deltatt på en rekke kurs og samlinger med formålet å styrke kompetansen hos den administrative ledelse. Dette er nærmere omtalt under pkt KA har også deltatt på kurs/samlinger for menighetsråd og fellesråd der formålet har vært å gjennomdrøfte ansvarsdeling og samarbeid mellom menighetsråd og fellesråd. Sekretariatet har også bidratt med faglige foredrag og artikler i ulike sammenhenger. Det er særlig grunn til å fremheve Harald Askelands doktorgrad på innføring av ny kirkelig lovgivning og prøveforelesning knyttet til rådenes legitimitet. 2. GODE RAMMEBETINGELSER, AVTALER OG EFFEKTIV STYRING OG LEDELSE I DEN LOKALE KIRKE 2.1 Virksomhet og økonomi arbeide for økte tilskudd til den lokale kirke i planperioden. arbeide for økte rammer til undervisning, diakoni og kirkemusikk over KUF's budsjett arbeide for sentrale bevilgninger til kompetanseutvikling

3 3 i kontakt med kommunene og Kommunenes Sentralforbund arbeide systematisk med å skape forståelse for den lokale kirkes behov og gi medlemmene hjelp til å dokumentere resultater dokumentere eventuelle manglende sammenhenger mellom tjenester som forespeiles og tilgjengelige ressurser utrede og utprøve ulike organisatoriske modeller i forholdet mellom menighetsråd, fellesråd og prostienheten utvikle og følge opp budsjett og regnskapsmodeller bidra til at kirken lokalt kan frigjøre ressurser ved å ta i bruk informasjonsteknologi gi råd, veiledning og bistand i inngåelse av avtaler, bl.a. tjenesteytingsavtaler KA har også i 2000 gjennomført en økonomiundersøkelse blant fellesrådene. Resultatene fra denne blir bl.a. lagt til grunn i arbeidet rettet mot kirkedepartementet og stortingspolitikere for å dokumentere den lokale kirkes økonomiske situasjon. Særlig i forbindelse med behandlingene av Statsbudsjettet har KA bidratt med dokumentasjon av hvordan fellesrådenes ressurs - og arbeidssituasjon utvikles. Her har opplysninger om utviklingen i bruken av tjenesteytingsavtaler vært et nyttig element. Da Stortingsmelding nr. 14 «Børs og katedral» forelå i begynnelsen av desember, startet arbeidet med å dokumentere økonomiske forhold som blir lite omtalt i meldingen. Dette arbeidet bygger på tal fra Statistisk Sentralbyrå kombinert med opplysninger framkommet i KA s økonomiundersøkelser. KA har på vegne av 4 fellesråd gjennomført økonomiutredninger for bl.a. å vurdere nivået på kommunens økonomiske tilskudd til disse fellesrådene. Erfaringene viser at dokumentasjon gjennomført i samarbeid med kommune og fellesråd skaper en enklere kommunikasjon om økonomiske forhold. I noen tilfeller har det også ført til positiv utvikling i størrelsen på de kommunale tilskudd. KA har vært representert i en arbeidsgruppe nedsatt av KUF og Statistisk Sentralbyrå for å vurdere om / hvordan rapportering fra kirkelig virksomhet kan integreres i KOSTRAsystemet, dvs den nye rapporteringsverktøyet som utvikles mellom stat og kommune. KA har startet et arbeid med tanke på å evt. opprette et regnskapskontor som kan tilby tjeneser til fellesråd og menighetsråd. Opplysninger fra årets økonomiundersøkelse viser at dette er et område der mange ønsker å utvikle et nærmere samarbeid med andre. KA s sekretariat har levert bidrag på oppdrag av stat/kirke utvalget knyttet til evaluering av kirkelige reformer og kirkens økonomiske rammebetingelser. Det er også levert innspill til fremtidige kirkemodeller. Dette vil bli fulgt opp i KA s direktør har deltatt i regjeringens dåpsopplæringsutvalg og har i den sammenheng arbeidet med en rekke problemstillinger bl.a. knyttet til. konsekvensberegning av lovfestet dåpsopplæring. Utvalget avgav sin innstilling NOU 2000:26 «..til et åpent liv i tro og tillit» i september Innstillingen foreslår bl.a. rett til lovfestet dåpsopplæring og blir sendt på høring i Som en del av Helse- kirke prosjektet har KA levert innspill til arbeidet med Stortingsmelding : Om verdiar i den norske helsetenesta. Det er også gjennomført samtaler med statsråden i helsedepartementet med tanke på diakoniens og diakonale institusjoners rolle.

4 4 Prosjektet «Menighetsbarnehagen - identitet og rolle ved årtusenskiftet» har i en 2-års periode vært et samarbeidstiltak mellom IKO og KA. Et veiledningshefte til hjelp for lokalt arbeid med å videreutvikle menighetsbarnehagene ble ferdigstilt på nyåret KA er også oppnevnt til å delta i en arbeidsgruppe som på vegne av barne- og familiedepartementet skal utarbeide et forslag til rammeavtale mellom kommune og private barnehageeiere vedr. drift av barnehager. Hovedmålet er å bidra til likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Dette anses som avgjørende ettersom en rekke menigheter har vært nødt til å avvikle sitt barnehagetilbud av økonomiske grunner. 2.2 Kirke- og kirkegårdsdrift bistå medlemmene i forhold til godkjenningsinstansene (bispedømmeråd, antikvariske myndigheter, kirkegårdskonsulent) gi råd og veiledning i driftsformer og avtaleinngåelse bidra til erfaringsutveksling vedr. service og forvaltning utvikle samarbeidet med Norsk forening for kirkegårdskultur. KA leder styringsgruppen og er med i prosjektgruppen for Kirkerådets MEKON- prosjekt som har som formål å utvikle miljøriktig og effektiv kirkeoppvarming. Sentralt i arbeidet står avveining av bruker- og verneinteresser. KUF har gitt tilskudd på kr til et prosjektet vedr. forvaltning, drift og vedlikehold av kirker i tilknytning til et doktorgradsarbeid ved NTNU. KA er sekretariat for prosjektet. Prosjektet «Kirketjenerskolen I» er gjennomført i en første runde med ca 60 deltakere. Det er sendt ut invitasjon til ny kursrunde i Undervisningen foregår dels som fjernundervisning i regi av NKI, dels supplert med lokal støtteundervisning i regi av lokale Folkeuniversitet og AOF-kontorer. KA har mottatt støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet til videreutvikling av prosjektet. Arbeidet foregår i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene (NKF og KFO) og med fagmiljøene (KR, Riksantikvaren og Liturgisk senter). KA har deltatt med foredrag på kurs arrangert av Norsk forening for kirkegårdskultur. En har ellers drevet rådgivning ved å svare på innkomne forespørsler og har deltatt på 2 konsultasjoner med KUF og styret i NKF møter med styret i foreningen for å drøfte arbeids- og ansvarsfordeling i forhold til rådgiving og utviklingsarbeid knyttet til kirkegårdsdrift. Kirkegårdspolitikk var tema på et av seminaene på Kirke 2000 og NFK s kurs for 2001 er innarbeidet i KA s kurskatalog. KA har tatt initiativet til en arbeidsgruppe med medlemmer fra KA, KUF og Oslo fellesråd knyttet til prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til overføring av kirkelige eiendommer fra kommune til kirke. En felles veileder forventes å være klar våren 2001.

5 5 2.3 Avtaleinngåelse for medlemmer utvikle forsikringsordninger / avtaler følge opp avtalen med Kopinor inngå eventuelle rammeavtaler der dette gir medlemmene fordeler I samarbeid med KNIF har det vært arbeidet for å utarbeide en ny forsikringsordning for kirkebygg. Pga. av ulike forhold har det vært vanskelig å få stor nok tilslutning til den eksisterende kirkebyggforsikringen. Denne forsikringsavtalen er ikke fornyet utover år Fellesrådene opplever ved utgangen av året en stor premieøkning og det vil være svært viktig å få til en ny avtale / ordning fra Det er inngått fornyet avtale med Gjesidige om ansvarsforsikring og KUF har i løpet av året bekreftet at ansvarsforsikringen kan dekkes av det statlige tilskuddet til fellesrådene. I 2000 er det forberedt en statistisk undersøkelse blant 300 fellesråd / menighetsråd for å dokumentere det faktiske kopieringsvolumet. Undersøkelsen vil bli gjennomført i Resultatet fra denne vil danne grunnlag for det våre medlemmer faktisk skal betale til Kopinor. Det er videre startet et arbeid vedr. rettighetsavklaring til allerede kopierte kornoter. KA s medlemmer representerer den nest største brukergruppen i Kristen Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF). KA har derfor fast representant i styret. KNIF har inngått en rekke innkjøps- og forsikringsavtaler som antas være fordelaktige for de aller fleste av KA s medlemmer. KA bidrar derfor til informasjon om disse. 3. EN MÅLRETTET ARBEIDSGIVER OG PERSONALPOLITIKK 3.1 Avtaler og forhandlinger utvikle en enhetlig tariffpolitikk for KA s tariffområde sette spørsmålet om arbeidsgiveransvaret for prester på den kirkelige dagsorden arbeide for å gi KA forhandlingsposisjon knyttet til prioritering av stillinger drive rådgivning og erfaringsformidling formidle advokatbistand til medlemmer i prinsippsaker Hovedavtalen ble reforhandlet pr med prolongering for ny 2-års periode. I begynnelsen av året ble det gjennomført 17 arbeidsgiverkonferanser med til sammen 450 deltakere, som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret pr Det har også pågått arbeid i en rekke partssammensatte utvalg og arbeidsgrupper. Ved hovedtariffrevisjonen pr kom partene til enighet ved ordinære forhandlinger. Tydeligere enn tidligere markerte partene en selvstendighet i forhold til KS-området ved egne prioriteringer av kirkelige stillinger ved sentrale lønnsjusteringer, og ved å fastsette andre

6 6 tidspunkter og volum for de lokale forhandlingene. Den samlede økonomiske rammen for den to-årige avtaleperioden ble lik som i KS-området. Det har vært gjennomført kurs i lokale forhandlinger i forbindelse med «Kirke 2000», og grunnleggende opplæring i avtaleverket ble gitt på Grunnkurs for nye kirkeverger. Det pågår også en omfattende skriftlig og muntlig rådgiving i arbeidsgiverspørsmål. KA har også noe reisevirksomhet i forbindelse med personalsaker. KA s medlemmer har et betydelig behov for slik bistand, men saken må være av en viss alvorsgrad før KA prioriterer at en rådgiver reiser ut. På slutten av året ble det ført en arbeidsrettssak, der fem fellesråd og KA ble saksøkt av Norsk kantor- og organistforbund / Landsorganisasjonen i Norge vedr. fortolkningen av en bestemmelse i HTA om kvelds- og nattillegg. Saken ble innskrenket til å gjelde Ålesund kirkelige fellesråd og KA, og de saksøkte ble frifunnet av en enstemmig arbeidsrett. Forhandlingene om overføring av arbeidsgiveransvaret for kateketer fra stat til fellesråd har vært en arbeidskrevende sak som ble sluttført i Overføringen vil skje pr Som representanter for bedriftsmedlemmene i KLP deltar nå KA i selskapets organer slik: Generalforsamlingen: Kirkeverge Odd Andersen og Ingar Samset Representantskapet: Kirkeverge Odd Andersen. Kontrollkomiteen: Ingar Samset (nestleder) Valgstyret: Steinar Moen (leder) 3.2 Strategisk kompetansestyring Bidra til analyse og prioritering av områder for kompetanseutvikling i Den norske kirke. Initiere forskning knyttet til styring, ledelse og rammebetingelser knyttet til ny kirkelov. Styrke informasjon og rådgivning overfor medlemmene i spørsmål som angår strategisk kompetansestyring. Videreføre kompetanseutviklende kurs for daglige ledere. Utvikle og gjennomføre et opplæringsprogram for folkevalgte. Bygge ut et tettere nettverk mellom KA som arbeidsgiverorganisasjon og de kirkelige utdanningsinstitusjoner. Avklare prinsipper og modeller for finansiering av kompetanseutvikling for kirkelig tillitsvalgte og ansatte. Følge opp utfordringene fra EVU-reformen på kirkelig sektor. I løpet av året har KA vært med på å videreutvikle nettverk blant utdanningsinstitusjoner knyttet til kirkelig administrasjon og ledelse (FOLK). Nettverket fungerer dels som faglige samlinger der fagnotater til organisering og ledelse presenteres og drøftes, og dels drøftes muligheten for utvikling av et felles utdanningsløp i en Kirkelederutdanning. Høsten 2000 trakk KA i gang et pilotprosjekt der de praktisk-kirkelige utdanningsinstitusjonene i Oslo gjennomførte 3 felles fagdager, med økonomisk støtte fra kirkedepartementet. Erfaringene med prosjektet var såvidt positive at det blir videreført også i 2001, med KA som prosjektsekretariat.

7 7 Det er opprettet et partssammensatt «Etter- og videreutdanningsutvalg» som skal følge opp intensjonene i EVU-reformen innen KA-sektoren samt forvalte midlene (kr ) som ble avtalt avsatt til EVU-tiltak ved tariffoppgjøret i Det ble i august arrangert en konferanse med 45 deltakere fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden der utfordringene fra EVU - reformen ble drøftet. I tariffoppgjøret i 2000 ble det avtalt avsatt kr. 150 pr. ansatt, dvs. i underkant av 1 million kroner, til EVU-tiltak i 2001 og EVU- utvalget har startet arbeidet med å planlegge bruken av midlene, og KA regner med at en vesentlig del av arbeidstiden knyttet til en nyopprettet stilling i 2001, vil måtte brukes for å gjennomføre disse tiltakene. Våren 2000 ble to omfattende lederutviklingsprogrammer avsluttet, lederkurs for kvinnelige kirkeverger og for kirkeverger i de største kommunene. Lederutviklingsprogrammene har vært evaluert eksternt og får gjennomgående god evaluering. Svakheter er dels knyttet til kvalitet i gjennomføring og det har vært vanskelig å fange inn tematisk alle i ett program. Særlig positivt omtales den veiledning på egen lederrolle som inngikk i kurset. Høsten 2000 startet et felles lederutviklingsprogram for daglige ledere og sokneprester. KA arrangerer kurset, som gjennomføres i samforståelse med bispedømmerådene som arbeidsgiver og med deltakelse fra PF i kursledelsen. Kurset sikter bla mot utvikling av klarhet om de ulike lederroller lokalt og utvikle ledernes evne til å inngå i teamledelse. I et samarbeid med Lederforum i NKVL ble det satt i gang et arbeid med å utforme en utdanning i arbeidsveiledning for kirkeverger. Etter en anbudsrunde gikk oppdraget til Diakonhjemmets videre- og etterutdanningsavdeling. Utdanningen ble utlyst på høsten, men det meldte seg ikke nok deltakere til at det kunne settes i gang. Arbeidet i det sentrale kontaktmøte for kompetanse- og ledelsesutvikling med KUF og KR der KA har sekretariatsfunksjonene er videreført. 3.3 Personalpolitikk Ta initiativ til gjennomføring av prosjekt "personalpolitikk i kirken" i samarbeid med KUF som arbeidsgiver for prestene og med arbeidstakerorganisasjonene Initiere prosjekt knyttet til arbeidsmiljø. Initiere og gjennomføre prosjekt knyttet til samarbeid og konfliktspørsmål innenfor de rammer som avtaleverket gir. Tilby assistanse i konflikter. Det har i løpet av året vært arbeidet med å utvelge faglig samarbeidspartner til Arbeidsmiljøprosjektet og med å sikre finansieringen. Stortingets kommunalkomite uttalte i forbindelse med årets budsjettbehandling at dette var et prosjekt de ønsket gjennomført. Det ligger derfor til rette for en oppstart i 2001, men det gjenstår en intern avklaringsrunde mellom departement-ene før finansieringen er helt på plass.

8 8 Gjennom rådgivningen kommer KA i kontakt med en rekke personalsaker av mer alvorlig karakter. I løpet av året har KA gitt aktiv bistand i ca. 15 saker der oppsigelse har vært et aktuelt alternativ. For å heve kompetansen vedr. konfliktforståelse og konfliktløsning blant våre medlemmer, har det i løpet av året vært gjennomført et kurs over 2 x 3 dager der KA engasjerte organisasjons-psykolog Jan Atle Andersen som kursleder. KA har videre inngått et samarbeid om et større prosjekt innenfor dette temaområdet med Institutt for Sjelesorg. Prosjektet er støttet av KUF og det vil i 2001 bli gjennomført 2 kurs over 2 x 3 dager. 4. HJELP TIL UTVIKLING AV VIRKSOMHETEN HOS MEDLEMMENE Motivere medlemmene til å utvikle visjoner for egen virksomhet. Utvikle hjelpemidler for medlemmene slik at kirkelovens intensjoner kan virkeliggjøres. Arbeide med problematikken lønnede/frivillige medarbeider i menigheten. Initiere samarbeidstiltak mellom kirke og kommune innenfor kultur/musikk, helse/diakoni og forebyggende arbeid. Utvikle arenaer for erfaringsutveksling KA deltar i fellesarbeidsgruppe med KR og BDR der målsettingen er å utarbeide en kortfattet hjelp til å utvikle lokale planer og prioriteringer. Det er et mål at dette også skal bidra til en mer samlet planprosess i Den norske kirke. Sekretariatet har deltatt på ulike kurs lokalt der «planprosessen» og forholdet mellom menighetsråd og fellesråd har stått sentralt. KA har kartlagt lokale samarbeidstiltak mellom kommune og kirke både generelt og innenfor diakoni i lokalsamfunnet. Dette er fulgt opp med prosjektsøknader til helse- og sosialdepartementet og kontaktmøter med KR og diakonale institusjoner. 5. KA'S ORGANISASJON OG RESSURSER 5.1 KA som demokratisk organisasjon Løpende vurdere oppbygning av organisasjonen Gjennomføre brukerundersøkelser knyttet til KA's tjenester Alle - unntatt 1 - fellesråd og menighetsråd i kommuner med 1 sokn, dvs. 434 stk., har også i 2000 vært medlemmer i KA. Antallet B- medlemmer har i løpet av året ligget stabilt på 105 (4 innmeldte og 4 utmeldte) og antallet C- medlemmer er redusert fra 68 til 57. Reduksjonen i medlemstallet har i det vesentlige sammenhang med at menighetsråd anser at deres behov for kontakt med KA og informasjon fra KA er blitt dekket opp gjennom fellesrådets medlemsskap

9 9 og tilgangen til informasjon dekkes opp gjennom abonnement på KA-forum og rundskrivsendinger, samt ved bruk av KAs hjemmesider. Vedtektene ble i 2000 endret slik at også andre medlemmer enn menighetsråd og fellesråd skal bli representert i landsrådet. Det har vært gjennomført samtaler med potensielle nye medlemmer. Dette gjelder kristne organisasjoner og institusjoner (diakonale institusjoner og undervisningsinstitusjoner). Aktiviteten fra KA s side på dette området har skapt reaksjoner i Handels- og Serviceorganisasjonenes Hovedorganisasjon som har en rekke kristne institusjoner og organisasjoner som medlemmer. Det er avholdt kontaktmøter med HSH med tanke på samarbeid der dette er naturlig. KA avholdt i juni «storkommunekonferanse» for de 13 største fellesråd. Målsettingen er å kunne fokusere spesielle utfordringer for de største kommunene. 5.2 Styring og prioritering tillegge arbeidsgiverspørsmål og tariffspørsmål større vekt for å sikre kvaliteten på disse områdene vurdere hvordan fag- og ressurspersoner plassert desentralt kan utvide KA's nærvær og styrke kontakten med medlemmene arbeide med intern kvalitet og effektivitet Et forsøksprosjekt med tanke på å utvikle et regionalt organ i KA er igangsatt i Hamar og Sør- Hålogaland. KA s landsrådsrepresenter i de respektive bispedømmer samt 3 representanter fra de regionale kirkevergelagsstyrer utgjør regionalleddet. En vesentlig del av prosjektet består i å utvikle gode samhandlings- og kommunikasjonsrutiner med bispedømmerådene. Prosjektet avsluttes i Norges kirkevergelag har fra 1999 vært en integrert del av KA. Det vesentlige i lagets virksomhet skjer i de 11 regionallaget som er organisert med et styre. I underkant av kr overføres fra KA til støtte for virksomheten. Lagene tilrettelegger samlinger og møtepunkt for kirkevergene der faglige spørsmål tas opp. KA har deltatt på en del slike samlinger i løpet av året. Lederne i regionallagene utgjør NKVL s lederforum som møtes 3 ganger pr. år. KA s ledelse deltar som regel på disse samlingene. 5.3 Ressursbruk utvikle samarbeid med Kommunenes Sentralforbund utvikle samarbeid med Kirkerådet Samarbeidet med KS har vært videreført i samsvar med den inngåtte samarbeidsavtalen. Det er regelmessig kontakt i tilknytning til et bredt spekter av arbeidsgiverspørsmål. Også i forbindelse med arbeidsrettssaken knyttet til bruk av det store kveldstillegget har det vært en fruktbar kommunikasjon.

10 10 Det har i løpet av året vært et nært samarbeid med Kirkerådet på en rekke områder. KA s styre hadde i juni et fellesmøte med Kirkerådets arbeidsutvalget. Reaksjonen etter dette møtet var at det måtte legges mer arbeid ned i møteformen og forberedelsene. Det virket som om det fra KA s side var andre forventninger til møte enn fra Kirkerådets side. Det har videre vært gjennomført 2 kontaktmøter mellom de 2 styrelederne og de 2 direktørene. Dette har vært nyttige fora for utveksling av synspunkt og informasjon. KA s sekretariat samarbeider med Kirkerådet i en rekke prosjekter og enkeltsaker. Stort sett fungerer samarbeidet godt. KA har regelmessige møter med kirkeavdelingen i KUF. Det har vært gjennomført møter med statsråd Trond Giske og statsråd Tore Tønne. 5.4 Informasjon, medlems- og samfunnskontakt vurdere informasjonskonsekvenser av organisatoriske endringer, etablere KA-forum som et månedsmagasin fra 2001, videreutvikle rundskriv til medlemmene, arbeide systematisk med pressemeldinger og samfunnskontakt, legge til rette for og initiere ny teknologi i informasjonsarbeidet Konsekvensene av de organisatoriske endringer er at man fortsatt har en informasjonsansvarlig som melder til direktøren. Informasjon forstått som kommunikasjon, er et totalansvar for alle medarbeiderne i organisasjonen. Det er derfor lagt vekt på samhandlingen mellom informa-sjonsansvarlig og avdelingene. Etter en vurdering av ressursbruk i forhold til satsingsområdet nettbasert informasjon, har man også i 2000 bare gitt ut 6 nummer av KA-forum. Det sendes 2 eks til hvert medlem. I tillegg er det 250 abonnement på KA-forum. Det ble sendt ut 31 rundskriv i Rundskriv er definert som informasjon som medlemmene trenger for å kunne drive virksomheten på en forsvarlig måte. Sammen med rundskriv sendes annen informasjon om kurs, konferanser mm. KAs sekretariat er seg bevisst at medlemmene opplevere økt informasjonsmengde (les: papirmengde) som et problem. Samtidig kommer man ikke bort fra det faktum at informasjon og kommunikasjon innefor vårt felt, på det nivået vi opererer, vil måtte skje via papir. KAs nettside leses imidlertid av stadig flere, men bare 100 av medlemmene har avbestilt papirversjonen. De laster istedet ned rundskriv og annen informasjon fra KAs nettside. Dette burde flere kunne gjøre, og det arbeides med ordninger som kan få flere av medlemmene til å ta i bruk internett som informasjonskanal.

11 11 Samlet oversikt over publikasjoner og rundskriv KA utgav i 2000 følgende publikasjoner: Lønns- og personalstatistikk pr Hovedtariffavtale Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Medarbeidersamtale for prester Strategisk kompetanseplanlegging i kirken Kompetanse 2000 Kurs, konferanser og lederuviklingsprogrammer nr. av KA - forum 31 rundskriv Diverse kursinvitasjoner 5.5 Styre og sekretariat Styret har i 2000 vært sammensatt slik: Olav Dag Hauge, valgt på fritt grunnlag Kristin Nilsen, Oslo Ove Johnny Velle, Borg Harald Eikrem Tusvik, Hamar Elin Saltrøe, Agder Geir Sørebø, Bjørgvin Arne Lerheim, Møre Oddgeir Stenersen, Nord-Hålogaland Øyvind Drangsland, valgt på fritt grunnlag Varamedlemmer har vært: Benita Christensen Aud Halle Brynjulf Hernes Åshild Orheim Haga Olav Dag Hauge var leder fram til landsrådsmøtet i april Arne Lerheim overtok som leder fra april Kristin Nilsen har vært nestleder hele året. Det har vært avholdt 6 styremøter. Siste styremøte i 2000 var lagt til Sverige, der styret ble orientert om situasjonen i den svenske kirke etter endringene i stat-kirke relasjonene.

12 Regnskap 1. Regnskapet er ført i samsvar med de grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven av Regnskapet for 2000 viser at KA har et årsresultat etter finansposter på. kr De samlede driftsinntekter i 2000 har vært kr Kostnadene har vært kr Resultatet er kr ,- under det budsjetterte. Reduserte inntekter ved salg av materiell og økte reisekostnader er de viktigste enkeltfaktorene som har gitt dårligere resultat enn budsjettert. Nedenforstående tabell viser utviklingen i omsetningen fra Inntekter kr. 7,1 mill kr. 8,5 mill kr. 9,8 mill. kr.11,4 mill kr. 11,3 mill Utgifter kr. 6,9 mill kr. 8,4 mill kr. 9,4 mill kr.11,2 mill kr. 11,4 mill Resultat +kr. 0,2 mill + kr.0,1 mill + kr 0,4 mill +kr. 0,2 mill -kr. 0,1 mill Egenkapitalen er pr kr tillegg kommer fondsavsetningen Nkvl på kr og til kompetanseutvikling for styret kr Konto 1810 Datautstyr, 1811 Datautstyr mva. og 1821 Utstyr / inventar mva. Verdien av datautstyr og annet inventar og utstyr er kr ,-. Alt utstyr som er kjøpt inn før 1998 er nedskrevet i Utstyr som er som er innkjøpt i 1998 eller senere blir avskrevet med 33,3 % pr. år med unntak av telefonsentralen som blir avskrevet med 20 % pr. år. Utstyr som er innkjøpt midt i, eller på slutten av et regnskapsår, får redusert avskriving første året. Det vises ellers til vedlegg Konto 1210 Kundefordringer. Dette er reelle kortsiktige fordringer som er påløpt siste halvåret Varebeholdning. Verdien av varebeholdningen vart første gang ført i regnskapet i Beholdningen er litt redusert i løpet av Varene er bøker og rettleiingshefter som er produsert av KA. Verdien er fastsatt i forhold til trykkerikostnadene og ekstraordinære lønnskostnader som er påløpt. Ordinære lønnskostnader er ikke medtatt. Det er foretatt vurdering av hvor stor del av opplaget som vil bli solgt NKVL fond.

13 13 Dette er overskuddet av driften av Norges Kirkevergelag i perioden Fondetskal benyttes til etterutdanningstiltak for kirkeverger EVU fond. Dette er midler som i 1999 dels ble trekt fra abeidstakere hos KA s medlemmer og dels ble avsatt av KA i samsvar med inngått avtale under tariffoppgjeret i Midlene er i løpet av 2000 disponert av det partssammensatte EVU-utvalget. 7. Driftsinntekter. Inntektene samsvarer i stor grad med budsjettet med unntak av konto 3110 Salg av materiell. Bakgrunnen for dette er at en del av de planlagte produksjonene ikke er blitt ferdigstilt i Tilskuddet fra KUF er kr større enn budsjettert. Dette skyldest at søknad om tilskudd til prosjekt vedr. forvaltning, drift og vedlikehold av kirker og tilskudd til et pilotprosjekt vedr. samarbeid mellom KA og utdanningsinstitusjoner i Oslo er blitt innvilget i løpet av året. 8. Varekostnader. Varekostnadene er noe høyere enn forventet til tross for at en del planlagte produksjoner ikke er blitt ferdigstilt. Reduksjon av lagerbeholdningen er ført som kostnad på konto Personalkostnader. KA har i 2000 hatt 15 ansatte i til sammen 13,06 årsverk. Utgiftene er ca. kr mindre enn budsjettert. Dette korresponderer med styrehonoraret som ikke er uttatt, jf. kommentar nedenfor. Godtgjørelser til ledende stillinger: Styret i KA består av 9 personer. Styret har fastsatt at de ikke ønsker å ta ut den vedtatte møtegodtgjørelsen på kr pr. møte. Styreleder har fått utbetalt kr. 725 pr. møte. Varamedlemmer som møter, får kr pr. møte. Et beløp tilsvarende det styrehonorar som ikke er tatt ut, er avsatt til kompetanseutvikling for styret Direktør Frank Grimstad får i tillegg til lønn i ltr.62 dekka kostnader til privattelefon og mobiltelefon. 10. Salgs-/administrasjonskostnader. Utgiftene her er kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes primært merkostnader til reiseutgifter.