Lavere sysselsetting. CP i arbeidslivet. eller i levekårsundersøkelsen. Levekårsundersøkelsen slår fast at under halvparten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lavere sysselsetting. CP i arbeidslivet. eller i levekårsundersøkelsen. Levekårsundersøkelsen slår fast at under halvparten"

Transkript

1 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Lavere sysselsetting enn i levekårsundersøkelsen Levekårsundersøkelsen slår fast at under halvparten av funksjonshemmede er i arbeid, men tallene for personer med CP er enda lavere. To undersøkelser står sentralt når det gjelder statistikk over sysselsettingen i Norge. For det første gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) årlige arbeidskraftsundersøkelser (AKU). Tallene fra 2008 viser at sysselsettingsraten i den generelle befolkningen mellom år var på 77,3 prosent. I andre kvartal 2008 gjennomførte også SSB en tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede. Denne inngikk i en større levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne. Levekårs undersøkelsen var på oppdrag og i samarbeid med en rekke forskningsinstitutter 1, og viste på en rekke områder store forskjeller i levekår mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen. Tall derfra viser at andelen funksjonshemmede i arbeid har vært stabil på rundt 45 prosent de siste ti årene. Hvordan forskerne definerer «å være funksjonshemmet» varierer imidlertid mye, noe som gir store utslag. Avhengig av hvor bred eller hvor smal definisjonen er, vil andelen funksjonshemmede i den norske befolkningen variere fra åtte prosent (de som svarer at de har varig sykdom/nedsatt funksjonsevne og opplever store begrensninger) til 28 prosent av befolkningen (de som svarer at de har varig sykdom og/eller nedsatt funksjonsevne). Tallene må ikke ses som absolutter, men er avhengig av måten en måler på, sier forsker ved NTNU, Jan Tøssebro. Han påpeker likevel at jo smalere en avgrenser nedsatt funksjonsevne, desto færre er i jobb. Eller: Jo mindre funksjonshemningen er, jo større er sjansen for deltagelse i. Hva vet vi om arbeid og CP? Verken i SSBs arbeidsmarkedsundersøkelser eller i levekårsundersøkelsen oppgis noen spesifikke tall for andelen unge og voksne med ordinært arbeidsliv, men i Reidun Jahnsens doktorgrad Being adult with a «childhood disease» a survey on adults with cerebral palsy in Norway fra 2004 er den typiske yrkesaktive med CP en ung person med høyere utdannelse og få funksjonsproblemer. Blant hennes totalt 406 voksne med CP er alle grader representert, men med en viss overvekt på lettere grad av CP. Utviklingshemmede var ikke inkludert. Likevel hadde kun en drøy tredjedel av deltakerne lønnet arbeid (fra 20 prosent til 100 prosent stilling). Med utgangspunkt i Reidun Jahnsens doktorgrad skrev ergoterapeut Lisbeth Villien (bildet) hovedfagsoppgaven «Idealer og realiteter en kartleggingsundersøkelse av yrkesaktivitet hos voksne med cerebral parese». Der sammenlignet hun gruppene «yrkesaktive med CP» (134 personer) med dem i undersøkelsen som var 100 prosent uføre trygdet (188 personer). Villien ønsket å finne nærmere ut hvilke faktorer som kjennetegner dem som er i lønnet arbeid sammenlignet med dem som er uføretrygdet. Noen sentrale funn her er: Majoriteten av de yrkes aktive hadde mild og moderat grad av CP, mens det var flest personer med moderat grad av CP blant de uføretrygdede. Begge kjønn var representert i utvalget, men blant de yrkesaktive var det 16,4 prosent flere menn, mens det var 8,6 prosent flere kvinner blant de uføretrygdede. Majoriteten av mennene jobbet 100 prosent, mens halvparten av kvinnene jobbet 100 prosent og litt under halvparten var 50 prosent yrkesaktive i kombinasjon med 50 prosent trygd. Gjennomsnittsalder for både yrkesaktive og uføretrygdede var år. Det var få yrkesaktive over 50 år. Fysisk trøtthet steg lineært med alder og alvorlighetsgrad av CP hos de yrkesaktive, mens dette ikke var tilfelle hos uføretrygdede. Yrkesaktive hadde mindre smerter enn de uføretrygdede. Blant de yrkesaktive økte trøttheten med alderen og alvorlighetsgrad av CP, mens dette ikke var tilfelle blant de uføretrygdede. På spørsmål vedrørende «vitalitet» fremgikk det at de yrkesaktive hadde mindre overskudd/tiltakslyst enn de uføretrygdede, noe som ifølge Villien kan ha sin årsak i en kombinasjon av at jobben var energikrevende og at få av de yrkesaktive hadde avlastning i hjemmet. Lærings- og kommunikasjonsproblemer hadde stor betydning for yrkesaktiviteten. Blant yrkesaktive hadde 8,4 prosent læringsproblemer og 13 prosent kommunikasjonsproblemer mot 45,6 prosent og 39,6 prosent av de uføretrygdede. Av de yrkesaktive brukte 83,6 prosent aldri rullestol, versus 34,4 prosent blant de uføretrygdede. Utdannelse viktig Et markant funn var hvor mye skolegang og utdannelse har å si for yrkesdeltagelsen. 81 prosent av de yrkes aktive mot 41,9 prosent av de uføretrygdede hadde gått på vanlig skole. 40,3 prosent av de yrkesaktive hadde høyskole/ universitetsutdannelse som høyeste utdannelsesnivå, mot ni prosent av de trygdede. Til sammenligning er det 29 prosent i den yrkesaktive befolkningen som har høyskoleutdanning, noe som faktisk kan tilsi at yrkesaktive personer med CP ofte kan være overkvalifiserte, påpeker Lisbeth Villien. Hun viser til at det i samsvar med andre funn helt åpenbart er de med lett grad av CP og spastisitet som er mest representert i og at det «alltid har vært sånn». Det har vært liten utvikling i forhold til å få flere personer med moderat og alvorlig grad av CP ut i jobb. Utviklingen fra doktorgraden ble utarbeidet og frem til i dag tilsier heller ikke noen form for økning i denne sysselsettingsraten. Ja, det er vanskelig å få seg jobb som funksjonshemmet. Og det overrasker meg ikke at tallene for CP er lavere enn tallene som gjelder kategori «funksjonshemmet» totalt, for den gruppen inkluderer jo rubbel og bit av problemer og plager mennesker har. Mange med CP har jo sammensatte problemer og en varig funksjonshemning, sier fag politisk rådgiver for levekår og arbeidsliv i FFO, Stian Oen. Han bekrefter at både utestenging og utstøting av er høyst tilstedeværende også i dagens arbeidsliv og at det har skjedd liten utvikling de siste årene. Stort mangfold I SINTEF-rapporten «De sa at CP en min ikke ville bli verre» utført av Marit Hoem Kvam i 2000, ble de 37 voksne med alderen år også spurt om tilknytning til. Av dem var kun 14 i ordinært arbeid, mens 41 prosent ikke hadde noen form for arbeid, kun uføretrygd og/eller andre offentlige ytelser. Noen av uttalelsene fra disse 37 viser mangfoldet: «Det er nesten det eneste jeg savner å gå på jobb. Tjene penger. Jeg hadde nok klart det,» sier en av dem som aldri har vært i arbeid. Mens en annen sier: «Jeg har hatt en fin jobb. Men jeg jobbet nesten vettet av meg for å få alt til, og det har gått utover helsa. Nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke vil ha noen jobb som sliter meg helt ut.» 1)SSBs levekårsundersøkelse ble gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (nå nedlagt), helsedirektoratet og forskningsinstituttene NTNU Samfunnsforskning og NOVA

2 Inkludering, men også et verdig liv på trygd Mens en tredje sier: «Jeg kunne hatt en mer ansvarsfull jobb. Men de tror visst at jeg tenker bekostning av arbeid for funksjonshemmede, sier Oen. Han mener trainee-ordninger og at det er en relativt omfattende jobb å tilrettelegge for arbeidstakere som allerede er i arbeid, og ikke vil binde «de gode eksemplene» er noe av det seg til å ta inn personer med varig like dårlig som jeg går.» som må til. nedsatt funksjonsevne, fordi de er Et slikt mangfold innen Det eneste virkelig suksessfulle redd for å stå alene med utfordringene rundt tilrettelegging og opp CP-gruppen illustrerer godt I levekårsundersøkelsen oppgir 30 prosent av funksjonshemmede som ikke har jobb at de ønsker seg en. Til tross for jeg har sett er trainee-ordningene i hvor vanskelig det er å si noe departement og direktoratene. Her læring. generelt om problemer og mest har det vært ganger så mange Det positive er at arbeidsgiverne mulig effektive løsninger, kommenterer CP-foreningens gene Og forslagene til tiltak er mange. ikke er gjort nok for å få frem traineeretteleggingsplikten innebærer i prak avtaler om inkluderende arbeidsliv har utviklingen stått stille. søkere som plasser. Han mener det har fått mer kompetanse om hva tilralsekretær, Eva Buschmann: ordninger. sis, og føler seg tryggere i å utøve Dette er helt klart et vanskelig Voksne med Jahnsens studie skriver hun og påpeker at det finnes I FFO er vi ikke veldig glade i den. Jeg tror at det på sikt kan ned felt for oss, fordi vi har forteller at de problemene som et utviklingspotensial både i forhold til særtiltak, men på dette feltet ser vi at bryte barrierene for å ta inn personer medlemmer som varierer så hadde størst betydning i forhold til å ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler i bedriften og tilrettelegge for bruk å rulle». I dag er det altfor vanskelig dringen er fortsatt å få til et smidig det trengs noe som kan «få ballen til med nedsatt funksjonsevne. Utfor som i følge Villien foreløpig er mest arbeids livet, var læringsproblemer, sterkt i funksjonsnivå og som brukt blant arbeidstakere som har et kommunikasjonsproblemer, forflytningsproblemer og problemer med at undersøkelsen viser at det er behov sted. For mange funksjonshemmede og arbeids plassen. Blant annet i an av dem i hjemmet. Hun påpeker også for funksjonshemmede å begynne et samarbeid mellom ulike aktører i NAV stiller med vidt forskjellige utgangspunkt. Noen klarer seg ne ordning også blir kjent som en arbeidsforhold. Det er viktig at den blærekontroll. Av disse fire områdene for å sette i gang holdningsskapende er på uføretrygd, for mange funksjonshemmede med utdannelse er riktig matsj mellom arbeidstakers settelsesprosessen for å sikre at det helt fint i, andre mulighet til å rekruttere personer skapte lærevansker størst problemer. arbeid, for eks i forhold til å ansette trenger litt hjelp og tilrettelegging, mens andre igjen kanskje. med nedsatt funksjonsevne inn i I SINTEF-rapporten går det frem personer som bruker rullestol. Den gir opp på veien, sier Stian Oen. Han kompetanse og arbeids oppgavene at det er en tydelig sammenheng fysiske integreringen av funksjonshemmede i samfunnet gjennom ned en måte å synliggjøre de gode eksem nødvendig tilrettelegging for å utføre mener slike ordninger også kan være som vedkommende skal gjøre, at aldri har eller blir gitt en reell Denne ordningen skal bidra til å mellom informantenes evne til å øke mulighetene for ordinært arbeid mulighet for å delta i ordinært artikulere seg godt og deres mulighet bygging av institusjoner har i stor plene. arbeidsoppgavene er raskt på plass, blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne samt bidra arbeidsliv. I CP-foreningen vet for arbeid. I tillegg påvises en sammenheng mellom forflytning og fokuseres på sosial inkludering. og ved å få frem eksemplene vil vi får rask hjelp både ved reparasjon av grad vært vellykket, men nå bør det Vi må helt klart bryte barrierer, og at arbeidsgiver og arbeidstaker vi at samfunnets forventninger til å forebygge utstøting og uførepensjonering. Som ansatt får du om yrkesdeltagelse påfører arbeid: Jo dårligere forflytningsmulighet, jo mindre sannsynlighet sjonshemmede personer i andre funksjonshemmede at dette ved utskifting til nytt ustyr, men også Den sosiale integreringen av funk synliggjøre overfor arbeidsgivere og utstyr, opplæring i bruk av utstyret og mange av våre medlemmer vonde opplevelser. Arbeid, verken feriepenger og pensjonspoeng og ordinær lønn med opptjening av for ordinært eller vernet arbeid. er vanskeligst å få til, fordi utvikling faktisk går an. ved behov for oppklaringer. En arbeidsgiver som har hatt negativ erfa av sosial kompetanse og holdningsendringer ikke primært styres gjen Mer vanlig med tilrettelegging ring med ovenstående utfordringer 20 prosent eller 100 prosent er fast ansettelse i hel- eller deltidsstilling. Arbeidsgiver får et tilskudd til Nedbygging av sosiale barrierer en reell mulighet for alle, og da og basislønn nom lovgiving, men må utvikles gjennom sosial relasjoner og samhandling, Lisbeth Villien som i 2001 skrev nedsatt funksjonsevne igjen. Derfor på arbeidsplassen blir redd for å ansette personer med blir det desto viktigere at de blir lønnen din fra NAV og ordningen Lisbeth Villien påpeker i sin hovedfagsoppgave at det trengs en generell skriver Villien i sin oppsummering. hovedfagsoppgaven sin om personer må vi sammen få de positive erfarin møtt med respekt og tilbud om evalueres hvert halvår, hvor det evt. gode tilpassede ordninger, slik gjøres justeringer. Hun påpeker likevel at denne ordningen ikke vil «løse politisk debatt om hvilke virkemidler med CP, jobber i dag ved NAVs gene gjort kjent, sier Lisbeth Villien. at de kan leve meningsfulle liv som bør settes i verk overfor s parter hvis målet er å få flere eksempler IA-avtalen har bidratt til at det er blitt Særordninger Trainee-ordninger og gode arbeidslivssenter i Oslo. Hun sier problemet» for alle. utenfor ordinært arbeidsliv. Det Dette er en ordning som vil er dessverre ikke situasjonen i personer med funksjonshemning ut Én vei å gå for å endre holdningene mer vanlig med tilrettelegging på I Danmark har de økt andelen funksjonshemmede i arbeid. Yrkesdelta passe for noen, men ikke for alle, dag. Mens andre igjen forteller i. Løsninger som foreslås i samfunnet er å vise frem de gode arbeidsplassen for å forebygge sykdom og tilbakeføre arbeidstakere gelsen steg fra 53 til 56 prosent i sier Lisbeth Villien. n at de føler seg «stemplet» fordi er å senke arbeidsmarkedets krav til eksemplene, mener fagpolitisk rådgiver innen arbeid og levekår i Funk som allerede er i arbeid. Eksempler løpet av tre år. I følge forsker Steen arbeidstakerne, eller å finne annen de har en medfødt diagnose og meningsfull sysselsetting til dem sjonshemmedes fellesorganisasjon er bruk av hjelpemidler, fleksibel Bengtsson ved Det nationale forskningcenter for velfærd i København, «Voksen med cerebral ikke får anledning til å slippe til Kilder som faller utenfor det vanlige (FFO), Stian Oen. arbeidstid, endrede arbeidsoppgaver selv om de så gjerne vil. Dessverre har vi mange eksempler pub forlag 2006 arbeids markedet. For eksempel å gi Han mener avtalen om inkluderende arbeidsliv i liten grad har hatt utviklingen gått fremover i forhold En stor andel av de nye jobbene er i og hjemmekontor. Likevel har ikke handler dette mye om særordninger. parese», Reidun Jahnsen, uni økonomisk støtte til et aktivt fritidsliv. «Idealer og realiteter», Lisbeth på at verdifulle ressurser går til «Et alternativ til debatten er å innføre betydning for funksjonshemmede til å øke andelen av personer med form av såkalte «fleksjobs». En gan Villien, hovedfagsoppgave basislønn til personer med funk i arbeid. nedsatt funksjonsevne i. ske lik ordning som den danske er 2001, spille for samfunnet fordi mange gir opp å kjempe og heller resignerer, sier Eva Buschmann. n aktive, men som ikke får anledning», har hatt mye fokus på sykefravær på kan være at arbeidsgivere opplever ble innført i hele Norge i 2008, men «De sa at CPen min ikke ville seksjon for helsefag, Det medisinske fakultet, UIO sjonshemning som ønsker å bli yrkes Inntrykket vårt er at IA-avtalen Lisbeth Villien mener en forklaring «tidsubestemt lønnstilskudd», som bli verre», Marit Hoem Kvam, SINTEF-rapport

3 Foto: Monica-Helen Emilsen Telenors program førte meg inn i Jeg heter Ann-Inger Emilsen, er 30 år og bor i Sandnessjøen. Jeg har spastisk diplegi og er gående. Da jeg var yngre hadde jeg lyst å jobbe i barnehage eller helsevesenet. Jeg søkte råd hos en rådgiver på ungdomsskolen. Der fikk jeg klar beskjed om at det eneste jeg kunne gå på var allmennfag, slik at jeg kunne arbeide på kontor. I ettertid har jeg jo sett at jeg kunne ha valgt andre linjer. Det handler jo tross alt om å se mulighetene ikke bare begrensningene. Jeg er utdannet innen økonomi, og har gått to år på økonomi og administrasjon med regnskap og et år på revisjon. Studietida var ei fin tid. Jeg fikk mange gode venner. I tillegg var høyskolen flink til å tilrettelegge slik at jeg brukte pc og fikk lengre tid på eksamen. Da jeg var ferdig med høyskolen, fikk jeg sommerjobb på trygde kontoret på hjemplassen min, Dønna. Jeg har også jobbet som lærer, saksbehandler i Bodø kommune og på et lønningskontor i Lødingen. En dag jeg satt på trygdekontoret og ventet på mamma, leste jeg et blad der det stod om Telenors handikapprogram (nå Telenor Open Mind). Siden jeg hadde slitt med å få jobb, tenkte jeg at det var verdt å søke. Jeg fikk positivt svar fra Telenor og tenkte at det måtte være en enkel sak å få penger fra NAV til å være med på dette. Der tok jeg imidlertid feil. Saken min måtte helt til trygderetten før jeg fikk medhold i at attføring kunne innvilges. Det tok derfor ni måneder før jeg kunne reise til Oslo og starte kursperioden. Etter tre måneder med kurs kunne jeg starte på praksisperioden, som kunne vare i inntil 21 måneder. Jeg har veldig mye positivt å si om denne tiden. Den største ut fordringen var å finne en løsning på de store gangavstandene i Telenor. Løsningen ble til slutt å bruke rullestol som avlastning. Det var en lang vei å gå for å akseptere rullestol, men jeg er overbevist om at det var det som gjorde at jeg kunne være i jobb der. Jeg har vært på mange jobbintervjuer. Fra første intervju har jeg valgt å være åpen om at jeg har CP. Jeg har aldri opplevd at en arbeids giver synes det er negativt at jeg er funksjonshemmet. Jeg tror nok imidlertid at det er sånn at dersom en funksjonsfrisk og en funksjonshemmet har de samme kvalifikasjonene, velger arbeidsgiver den funksjonsfriske. Jeg har to intervjuer som jeg spesielt vil nevne. Jeg ble oppringt av en arbeidsgiver som lurte på om jeg satt i rullestol. Arbeidsplassen lå nemlig i andre etasje, og det var ikke heis i bygningen. En annen episode var da jeg var på intervju på praksisplassen min i Telenor. Arbeidsgiveren min og jeg ble til slutt sittende og diskutere elektriske rullestoler. Han så altså ingen problemer med å ha en funksjonshemmet som arbeidstaker. Da jeg jobbet i Telenor, skulle vi på museum og på restaurant. Siden jeg blir fort sliten i beina, foreslo jeg at jeg kunne sitte på kafé, mens de andre var på museum. Sjefen min insisterte på at jeg skulle være med og ringte museet for å høre om det var mulig å låne en rullestol. De hadde rullestol til utlån, så da ble jeg med likevel. Jeg var veldig spent på hvordan jeg ville takle det å sitte i rullestol, men det ble en kjempefin kveld. Mine kollegaer hjalp til med å trille rullestolen og oppmuntret meg til å bruke den. Jeg husker også den gangen jeg skulle fortelle mine kollegaer at jeg skulle bruke rullestol til avlastning. Jeg var veldig nervøs da jeg skulle fortelle det, men det gikk over all forventning, og det var ingen som så annerledes på meg selv om jeg brukte rullestol. Andre i Telenor ble riktignok litt «Jobben og jeg» Ann Inger Emilsen (30) forfjamset, men da bare smilte jeg og forklarte situasjonen. Nå jobber jeg full tid på et regnskapskontor i Sandnessjøen. Jeg har trivelige kollegaer. Sjefen min har sagt at dersom jeg trenger tilrettelegging, er det bare å si ifra. Kontoret mitt ligger nemlig i andre etasje, og jeg må gå opp en bratt trapp. Fysioterapeuten min sier imidlertid at jeg må se på det som trening så lenge jeg ikke får økte smerter. Jeg får også fri til å reise på styremøter i FFO Nordland. Det negative er at jeg må bruke avspasering når jeg skal til fysioterapeut. Dette medfører at jeg må ta deler av treningen etter jobb. Det er ikke alltid like lett å få til dette pga. overtid. Mitt råd til andre er: Ikke gi opp selv om du får avslag på jobbsøknadene. En gang kommer du kanskje til å få den jobben du ønsker. Tenk nøye gjennom om du klarer å jobbe full tid og om du trenger tilrettelegging. n 22 23

4 Foto: Randi Væhle Rodriguez Å være talehemmet i Da jeg var ni måneder gammel, pådro jeg meg en hjernehinnebetennelse, og det var visstnok så vidt jeg ikke sa takk og farvel. Men jeg var vel en stabukk allerede da, så jeg overlevde, men med symptomer ingen leger forsto noe av. En av dem beroliget min mor med at det sikkert ville gå over i løpet av noen uker, hvilket han selvfølgelig hadde rett i. Jeg er bare ikke ferdig med alle de ukene ennå. Om du vil lese hele fore draget, kan du gå inn på Isaacs nettsider Som kjent, jo flere meningokokker jo mere søl, og mine ubudne gjester var såpass mange at de fikk stelt til litt rot i øverste etasje, hvilket ga seg utslag i en nokså ustyrlig motorikk. Beina var og er verst, men også armene, åndedrett og hode- og ansiktsmuskulatur var påvirket. Tre år gammel fikk jeg omsider diagnosen CP og kom til Rikshospitalet for behandling. Etter hvert fikk jeg skikkelig skolegang og tok artium i Så kom jeg til Oslo igjen, denne gang for å studere. Jeg studerte matematikk, fysikk og filosofi og tok hovedfag i matematikk i Min talehemning kan ikke ha vært så stor de første årene, men ble nok mer fremtredende i løpet av studietiden. Det siste semesteret på hovedfag begynte jeg å jobbe som hjelpelærer. Normalt skulle en hjelpelærer ta seg av gruppeundervisningen i begynnerkursene, som stort sett besto i gjennomgang av ukeoppgavene med grupper av studenter. Dette var vanskelig for meg, både på grunn av talevanskene og fordi mine tavlehieroglyfer ikke var vesentlig mer tydbare enn papirutgavene. Så jeg ble satt til å plukke ut og delvis lage ukeoppgavene, og rette skriftlige besvarelser. Da satte jeg ganske enkelt røde streker og tall i besvarelsen (hvis jeg tar det helt med ro, blir tallene mine faktisk relativt forståelige), og maskinskrev mine nummererte kommentarer på et eget ark. Samme metode brukte jeg også da jeg en kort periode var logikklærer ved NKS (Norsk Korrespondanseskole). Både hjelpelærerjobben og jobben ved NKS var interessante og givende, men jeg så sjelden de studentene jeg jobbet for. En hjelpelærerjobb var i utgangspunktet treårig, og jeg avsluttet mitt første engasjement da jeg høsten 1975 dro til Århus som NAVF-stipendiat. (NAVF, Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd, finnes ikke lengre.) Etter året i Århus (no pun intended) var jeg arbeidsledig et halvt års tid, til jeg våren 1977 fikk en ordning med 80 prosent uføretrygd og en slags permanent hjelpelærerstilling som instituttet på en eller annen måte fikk til. Denne ordningen har nå vart i 32 år, bortsett fra at stillingen på et eller annet tidspunkt skiftet navn til «konsulent», uten at det hadde noen praktisk betydning. Jeg har gjort det klart at de ikke blir kvitt meg før de enten tar meg i nakkeskinnet og bakhjula og kaster meg loddrett ut eller bærer meg ut i permanent horisontal stilling med hodet først. Ankomsten av Internett og mail tidlig på 1990-tallet var intet mindre enn en revolusjon i min arbeidssituasjon og mine arbeidsmuligheter, utover tekstbehandlingens mange fordeler. Fra høsten 1995 har jeg vært «elektronisk orakel» ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det betyr at jeg svarer på spørsmål fra studentene på begynnerkursene i matematikk via mail. Internett og mail har naturligvis også betydd langt større muligheter for kommunikasjon med kolleger i alle fag. Samarbeidsprosjekter er lettere å gjennomføre ved å sende filer i ulike versjoner fram og tilbake. Personlig korrespondanse er også betydelig enklere. Så disse allmenne nyvinningene, som ikke på noen måte er tenkt som ASKhjelpemidler, kan nok på mange måter likevel sies å være mine viktigste ASK-hjelpemidler. Jeg har hatt noen erfaringer hva vedrører tekniske duppeditter. Da jeg i 2001 holdt to prøveforelesninger og disputerte i doktorgraden i filosofi, hadde jeg nettopp fått vedtak på en ToughTalker, en ombygd bærbar PC med et talesystem som egentlig var basert på innlest vokabular. Det var imidlertid tidlig klart for meg at mitt vokabular var altfor stort for innlesing, så jeg valgte i stedet å bruke syntetisk tale. Fordi den er ganske maskinaktig og flat, la jeg opp til å bruke projektor, så teksten kunne leses på en skjerm samtidig som maskinen leste den. På grunn av tekniske problemer fikk jeg maskinen bare noen uker før disputasen. På begge prøveforelesningene og på selve disputasen streiket maskinen, og det endte med utskrifter fra forelesninger, bruk av projektor samt opplesning fra min gode venn og hjelper Arnt. I dag bruker jeg en helt vanlig bærbar PC med syntetisk tale. Å holde foredrag tar mye tid, jeg kan ikke som andre sette opp noen stikkord og prate i vei ut fra det, jeg må skrive alt i minste detalj på forhånd og høre igjennom det, både for å vite at jeg bruker omtrent så mye tid som jeg skal og for å korrigere uttalen. Noen ganger må jeg avvike fra korrekt ortografi for å få noenlunde riktig uttale, selv om alt er på samme språk. Enkeltord på engelsk i en ellers norsk tekst vil få norsk uttale, som selvsagt er helt gal. Jeg savner en enkel mulighet til å kunne veksle mellom ulike språk i samme foredrag. Det vil jo ofte f.eks. være aktuelt med sitater på et annet språk enn det selve foredraget er på. Men: Jeg har vært heldig (og sta). Jeg hadde rimelig godt forståelig talespråk som barn, jeg «Jobben og jeg» Thor Sandmel (62) har en fingermotorikk som gjør det mulig, om enn ikke problemfritt, å bruke et vanlig tastatur, jeg møtte mennesker som så meg og trodde på meg, og jeg fikk anledning til å bruke meg selv og «gjøre en forskjell» for andre. Minnet om dem som ikke har tale og ikke gis mulighet for å kommunisere, er en sorg jeg kommer til å ha med meg til min dødsdag. Jeg avsluttet derfor takketalen etter min disputas med å minnes alle disse navnløse som ble latt i stikken, sikkert ikke så ofte av ond vilje, men mer av uvitenhet og hjelpeløshet. Min lille minnetavle over dem er et vers av Arne Garborg: Eg kjenner deg, eg kjenner deg som ikkje vann. Eg såg din strid, eg veit din veg i skuggeland. n (begivenheter, isaac- 24 konferansen 2009). 25

5 Foto: Ann-Elin Wang Ut i med mer ballast enn de fleste Våren 2003 var jeg ferdig med bachelorgraden i sosialantropologi og sosiologi og jeg kom inn på den nye mastergraden i sosialantroplogi samme høst. Å komme inn på dette studiet betydde at jeg nådde et mål og en drøm jeg Jeg begynte i stedet på Funkweb Utdanning (nå: Ut i jobb) i Oslo. De kunne tilby Grunnkurs i IKT, der jeg kunne få formalisert og videreutviklet datakunnskapene mine. Det ville gjøre meg bedre rustet til å komme i arbeid, fordi der tid og krefter. Det gjelder å ikke legge seg selv i bakken med sin egen selvstendighet, men la egeninnsats og assistanse fra omgivelsene utfylle hverandre. Denne balansegangen tror jeg er viktig for at jeg ikke skal bli utslitt hadde hatt i mange år. Det var en min funksjonsnedsettelse gjør etter to måneder, slik at jeg må stor personlig seier. Jeg startet med friskt mot og skulle lese til eksamener, lage prosjektbeskrivelse og forberede at det er foran PC jeg best kan utføre en jobb. NAV ble med på planen, og jeg fikk datakortet med fordypning i to emner. Og begynne prosessen på nytt. I jobb «Jobben og jeg» Mari Liljenstrøm (32) feltarbeid. Tanken på å bli sosial jeg deltok på et jobbsøkekurs, Størstedelen av denne artikkelen antropolog, med funksjonshem som tok opp temaer som å skrive ble skrevet for to år siden, mens ning og kultur som spesialfelt, CV og gå på intervju. Deretter jeg var midt i jobbsøkerproses var veldig spennende. begynte jeg i en ordning som sen, en prosess som munnet ut Hadde gapt for høyt kalles Arbeid med bistand (AB). Der blir en regnet som arbeidssø i en 40-prosentstilling i ULOBA, et andelslag for borgerstyrt per kere på alle samfunnsnivåer og Likevel gikk jeg rundt med en ker, men får egen jobbkonsulent sonlig assistanse. Jeg er fornøyd at en slik deltakelse dermed blir konstant følelse av å yte for lite. som kan hjelpe til i prosessen. med arbeidsmengden, miljøet og mer og mer naturlig og selvfølge Etter halvannet semester var jeg Å ha funksjonsbegrensinger stillingsstørrelsen. lig for folk. sliten. Jeg hadde ennå ikke fått og stå på terskelen ut i arbeids Jeg har også funksjonsassi I jungelen av tilbud og støtte tatt noen eksamener eller funnet livet kan by på en rekke utfor stent, som selvfølgelig ikke gjør tiltak er det ofte lett å glemme at ut hvor jeg skulle på feltarbeid. dringer. Hvor mye kan jeg yte? jobben for meg, men som utfører disse tiltakene kun er midler og Så etter en tids overveielse be Hvor stor stilling skal jeg ha? de praktiske oppgavene rundt ikke mål i seg selv. Mange tiltak stemte jeg meg for å slutte. Det Hvor mye assistanse får jeg be jobben, sånn at jeg kan konsen er nødvendig for meg, som assis føltes veldig godt. Jeg var faktisk hov for? Spørsmålene er mange, trere meg fullt og helt om det tenter hjemme og på jobb, trans ganske stolt av meg selv over å og de er viktige. Én ting er å fin jeg skal. Dette kan være alt fra port, hjelpemidler osv. Men det er ha klart å gi opp. Jeg forstår at ne en jobb. En annen lete seg tilberedelse av måltider til notat ikke disse tiltakene som er målet. det kan høres rart ut, men jeg frem til riktig ytelsesnivå, sånn skriving. Jeg veksler ofte mellom Målet er å leve, målet er venner, har stått i ganske mange kamper at jeg kan bli værende i jobben. å bruke datamaskinen selv og kolleger, familie, å få brukt de som jeg har kommet seirende ut Det innebærer å ikke gape for å la assistenten skrive mens jeg evnene man har og så uendelig Jeg prøver å la mine muligheter stå i fokus og holde be grensningene i bakgrunnen. De er viktige å være klar over, men de får ikke ta overhånd. Jeg har levd med betydelig fysisk funksjonsnedsettelse hele livet. Nå er hovedmålet mitt å skape en hverdag der arbeid og fritid kan få plass side om side, uten at jeg blir for sliten. av. Det er vel og bra, men å gi seg selv stemplet «vellykka funksjonshemma» kan fort bli en byrde, og jeg fant ut at nå hadde jeg gapt for høyt. Jeg kutta ut hele mastergraden og følte umiddelbart at krefter jeg ikke hadde hatt på lenge, kom tilbake. høyt når jeg setter meg mål. Da jeg studerte, prøvde jeg hele tiden å presse på så mye jeg kunne i forhold til egne prestasjoner. Det kan gå an i studietiden, men det å være i arbeid angår et langt større tidsrom, og da må en tenke økonomisering både når det gjel sier hva som skal stå. Funksjonsassistanse er et godt hjelpemiddel til å være yrkesaktiv når alternativet er full uførepensjon. Ordningen, som finansieres av NAV, er også viktig i forhold til et overordnet mål om at funksjonshemmede bør og skal være delta mye mer av det som inngår i å være en aktiv samfunnsborger. n (Saken er en redigert versjon av en artikkel som sto på trykk i Magasinet for arbeid, velferd og helse nr. 3/4 2008) 26 27

6 Tekst: Eva Buschmann og Solveig Espeland Ertresvaag «En brukerreform» På nettsiden finner Enklere for brukerne og til vante også i jobbsammenheng, du oversikt over hvilke kontorer passet brukernes situasjon påpeker Buschmann. som allerede er etablert, og hvilke som er under etablering. Prosessen med å samordne Aetat, trygde etaten og kommunale sosial tjenester startet i Da ble det vedtatt å utrede hvordan brukerne i framtiden kunne møte et mer samordnet tilbud En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning CP-foreningens generalsekretær Eva Buschmann viser til at dette er intensjoner som brukerorganisasjonene slutter opp om. I 2010 skal NAV-kontorene Hvis du har vansker med å komme i jobb, kan NAV tilby tiltak også uavhengig av rettigheter til yrkesrettet attføring, for eksempel praksisplass eller kurs. NAV kan også hjelpe deg med å legge en plan for nødvendig kvalifisering som fører til arbeid en handlingsplan. Ar som fokuserer på arbeidsmulig være etablert, og brukerne skal beidsrettede tiltak inkluderer: heter og funksjonsevne og mulig kunne merke virkningene av re Arbeid med bistand heter for deltakelse i samfunnet. formen. Fra CP-foreningens side Arbeidspraksis ordinær Tor Saglie, direktør i Arbeids- og er det viktig å få fram at det er Arbeidspraksis skjermet velferdsdirektoratet beskriver i det individuelle behovet som må Arbeidsrettet rehabilitering boken «Brukermedvirkning i NAV» reformen som en bruker være utslagsgivende for den hjelpen NAV gir, sier Buschmann. Avklaring Jobbklubb Hvordan komme i kontakt med NAV? reform. «Et av hovedmålene er Noen situasjoner er likevel Oppfølging NAV-kontoret skal være bruker å skape en forvaltning som legger spesielt typiske for CP-forenin Opplæring (AMO) nes kontaktsted for alle arbeids- vekt på at brukeren skal ha større gens medlemmer. Dette gjelder Tidsbegrenset lønnstilskudd og velferdsforvaltningens tjenes grad av selvbestemmelse og inn eksempelvis voksne medlemmer Tidsubestemt lønnstilskudd ter som tilbys lokalt. I tillegg vil flytelse på beslutninger som gjel som tar kontakt fordi de merker Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift NAV kunne kontaktes via ulike der egen livssituasjon», står det senvirkningene av å ha levd et liv Varig tilrettelagt arbeid selvbetjeningsløsninger på eksempelvis i boka. med cerebral parese, de er slitne Brukerorganisasjonene har og trenger tilpasninger i arbeids fulgt endringsprosessen, og også situasjonen. medlemmer i CP-foreningen del Her må NAV må være villig Tor Saglie er direktør i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Foto: Thomas Bjørnflaten. tar i brukerutvalg i NAV. Det er til å sette seg inn i hva det inne gjennom Funksjonshemmedes bærer. Vi håper medlemmene Fellesorganisasjon (FFO) at bru som leser CP-bladet og som kan NAV-reformen: «En brukerreform,» sier direktør Tor Saglie kerrepresentanter til NAV blir oppnevnt. I reformperioden har saksbehandlingstiden i NAV økt, og brukere har opplevd at tilbudet er blitt dårligere. Brukerundersøkelser som gjennomføres jevnlig blant brukere i NAV, har dokumentert dette. FFO har reist skje synes noen av artiklene i bladet godt beskriver egen situasjon, kan få tips til en beskrivelse av seg selv i møte med lokal kontaktperson i NAV, sier Buschmann. En annen typisk situasjon er unge medlemmer som ønsker seg en jobb de kan mestre. Målet krav om et eget NAV-ombud. er at de skal møte et NAV som er Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli Den nye statlige etaten skal i samarbeid med kommunene etablere NAV-kontor i alle kommuner innen Stortingets intensjoner med reformen er: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad villig til å forsøke alle sine virkemidler for å gi muligheter. Kompetanse er så mangt, kanskje er noen av fritidsinteressene rele Eva Buschmann er generalsekretær i CP-foreningen

7 (Kilde: Her kan du se etter ledige stillinger, registrere deg som arbeidssøker, sende meldekort, endre fastlege, bestille europeiske helsetrygdekort eller finne informasjon om NAVs tjenester. Du kan kontakte NAV via telefon om for eksempel ytelser, saksbehandlingstid eller utbetalinger. Du kan sende søknad eller andre skriftlige henvendelser. «NAV har plikt til å veilede om deres tilbud og tjenester og følge opp brukere for å beholde, komme tilbake til, eller skaffe seg arbeid eller en meningsfull aktivitet.» Dette uttaler Cecilie Schnell-Larsen, leder ved NAV Gjøvik i boken «Brukermedvirkning i NAV». FFO: Markant økning i NAV-relaterte saker FFOs rettighetssenter blir kontaktet av funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende, myndigheter, tjenesteapparat og andre. Fra 2007 til 2008 økte antallet henvendelser med 33 prosent og den aller største økningen var NAV-relatert. Det forteller Anne Therese Sortebekk, juridisk rådgiver ved Rettighetssenteret. Innenfor dette området økte antallet saker ved senteret med nesten 50 prosent. Antallet trygdesaker utgjorde i fjor over førti prosent av alle henvendelser Rettighetssenteret fikk. Dette er desidert mest etterspurt av alle saker senteret fikk, forteller Sortebekk. De 120 sakene om arbeid/ yrkesrettet attføring var jevnt fordelt mellom tilsetting/oppsigelser, tilrettelegging av arbeidsplass, attføringstiltak, attføringspenger og andre attføringsspørsmål. Ved senteret spør de ikke om diagnose når en person kontakter dem, så det er tilfeldig om det blir registrert. Av alle saker som senteret har hatt siden 2003, er 46 registrert å gjelde en person med CP. Anne Therese Sortebekk gir to eksempler som gjelder arbeid: I en sak fra 2004 gjelder saken en lærer som har CP. Rektor ved skolen har bestemt at alle lærere også skal være klasse styrere, noe læreren ikke kan pga funksjonshemningen og ekstrabelastningen det vil med Frykter dobling av langtidsledige Prognoser gjort av Attføringsbedriftene i NHO viser at antall langtidsledige skal opp i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener det ikke er helt urealistisk at antall langtidsledige kan komme opp i i løpet av neste år. Og det vil være de svakeste i som er mest utsatt. føre. Personen har fått beskjed Ledigheten rammer først og biter seg fast på et høyt nivå ved Oppfølging fra en fast kontaktperson om at han må slutte dersom han ikke går med på dette. I den fremst de med lav formell utdannelse, sier Roger Bjørnstad, at folk blir skjøvet ut av. Flere langtidsledige vil kunne I boken beskriver hun to saken har skolen en klar tilrette forskningsleder i Statistisk sen føre til at vi får flere over på ulike viktige prinsipper for organi leggingsplikt for læreren, og vi tralbyrå. trygdeordninger, og flere lang seringen i NAV-reformen: rådet læreren til å søke hjelp fra Et svakere arbeidsmarked tidsledige går ofte sammen med NAV-kontoret har to hoved sin fagorganisasjon. vil trolig også gjøre det vanske uheldige sosiale utfall, som at roller for brukerrettet kontakt: Et annet eksempel var en som ligere for dem som har en yr kriminaliteten øker, oppløsning Det ene er rollen som veileder ringte fordi hun opplevde at hun keshemning som gjør at de av familieforhold og svekket i publikumsmottaket og den ikke lenger klarte å jobbe i 100 trenger tilrettelegging i arbeids helsetilstand. På kort sikt vil andre er veilederoppfølging. prosent stilling. Arbeidsgiver livet. Da kan arbeidsgivere i flere langtidsledige føre til større Brukere med behov for oppføl ønsket å beholde henne og hadde større grad velge arbeidskraft inntektsforskjeller i samfunnet, ging over tid har rett til å få en bedt henne om å undersøke hvilke som er fullt funksjonelle fremfor sier Bjørnstad. kontaktperson ved kontoret støtteordninger som finnes. Anne dem som ikke er det. De som er Det er viktig å ha fokus på en som skal koordinere tjeneste Therese Sortebekk forteller at i midlertidige stillinger og vika generell økonomisk politikk for tilbudet og som skal forenkle Rettighetssenteret med sine riater vil også være mer utsatt å begrense ledigheten, men brukers kontakt med kontoret. tre ansatte i 1,7 stillinger for det for ledighet. I tillegg vil unge generelle tiltak kan ikke hjelpe Det skal altså være bare én meste bidrar med generell infor med kort fartstid i alle og blir fort dyrt. Derfor bør dør inn til NAVs tjenester. n masjon og veiledning, definerer slite. Under lavkonjunkturen på det også kombineres med mer rettigheter og tipser om hva man 1990-tallet økte ledigheten målrettet tiltak mot utsatte bør vektlegge i klagesaker. blant unge kraftig, og blant de grupper, mener han. Vi har dessverre ingen mulig mellom år kom den opp i Arbeidsmarkedstiltak kan het til å gå inn som fullmektig for 14 prosent, sier Bjørnstad. være et viktig virkemiddel, sier noen, sier Sortebekk. n Vi må unngå at ledigheten Bjørnstad. n 30 FFOs jurister får stadig flere henvendelser. F.v. Anne Therese Sortebekk, Heidi Sørlie-Rogne og Maren Anna Dam. (Foto: Anette Skomsøy, informasjonsrådgiver i FFO) 31

8 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Enklere å si at det er en gammel skade enn å si at jeg har CP Jeg fikk diagnosen CP da jeg var ti måneder, men den er ikke særlig synlig. Hele høyre side er rammet, og talen min blir litt vanskeligere når jeg for eksempel snakker høyt eller blir engasjert. Bevegelsene i høyresiden er sier at hadde de lagt sammen venstre og høyresiden, ville summen blitt normal. Jeg har brukt mye tid på å trene opp høyresiden. Det vil si; jeg begynte på helsestudio da jeg var år, før det trente jeg ikke noe som studiet i Trondheim og hadde praksis på en fritidsklubb og i utekontakten på Manglerud i Oslo. Der drev vi både oppsøkende virksomhet og inneaktiviteter for ungdom i alderen år. Mange av dem var såkalt «ung fikk økonomisk støtte og oppbakking fra arbeidsgiver. Fra 15. august 2007 var jeg arbeidsledig og jeg registrerte meg hos flere bemanningsselskaper. I oktober var jeg på meg å si at jeg hadde et beinbrudd som aldri grodde enn å si at jeg har CP. Til folk jeg kanskje treffer én gang og aldri skal møte igjen, hender det at jeg sier mye annet, andre forklaringer som ligger langt unna det å ha CP. mindre koordinerte enn venstre helst. Jeg hadde jo fysio terapi dom i drift», uten tilholdssted første intervju hos bemannings Men folk jeg er i relasjon med siden, men de som kjenner meg siden jeg var ti måneder, men da jeg ble overført fra Blindernveien og med liten tillit til voksne etter å ha blitt sviktet gang på gang. selskapet Xtra, og det første oppdraget var hos Lindorff. Der over lengre tid, kan jeg forklare og bruke tid på å snakke med «Jobben og jeg» til habiliterings tjenesten ved Ullevål, fikk jeg bare beskjed om st Jeg jobbet tett med en skikkelig ildsjel som nøt stor respekt i startet jeg 1. desember 2007 og nå har jeg nettopp fått fornyet dem om det. Det er også ganske fint å snakke med andre med Dag Amundsen (32) jeg skulle si ifra om jeg trengte miljøet. Jeg husker godt en oppdrag her til ut november. ganske lik diagnose for de noe. Sikkert fordi jeg har en såpass lett CP. På videregående skole var jeg den eneste gutten i episode hvor han på egen hånd klarte å roe ned to grupper med ungdommer som slåss. Bare ved I jobben min får jeg bruk for begge utdannelsene. Jeg får innblikk forstår så mye uten at jeg trenger å forklare noe. gere. Men da tenker jeg; heller det. klassen som ikke drev med idrett på fritiden. Gymtimene var veldig prestasjonsorienterte og det var ingen god opplevelse. Jeg fikk karakteren fire i gym, men læreren ville ikke gi meg høyere fordi å snakke med dem. Det var en flott og lærerik tid. I 2000 kom jeg tilbake til Oslo, og den sommeren hadde jeg tre jobber; museumsvakt i Oslo kom i mange skjebner når jeg snakker med folk som har havnet i økonomisk uføre. Dette er siste mulighet de får til å gjøre opp for seg, og de fleste blir veldig lettet. Nå slipper de å være redd for å gå til Egentlig er det vanskelig å fortelle så mye mer om CP, dersom folk spør. Annet enn at det er en skade i hjernen som kan påvirke ulike deler av kroppen. Min er mild og påvirker meg ikke Jeg føler vel også et ansvar for at ikke all tilrettelegging legges over på arbeidsgiver, jeg jobber hardt for å ta vare på kroppen min. jeg ikke presterte like bra som de andre i klassen. I ungdomstiden økte aktivitetsnivået, og forskjellene mellom en selv og de andre økte dramatisk. Det sugde skikkelig å sitte på sidelinjen når du ikke kunne gjøre noe med det i en tid hvor alt handlet om å være kul. Men når du er over 20 år, da teller de indre kvalifikasjonene igjen! Da jeg var 16 år bestemte jeg meg for å bli barnevernspedagog. Jeg vokste opp i Oslo og så mune, en lagerjobb og ekstrahjelp i en Narvesenkiosk. Da jeg jobbet i kiosken prøvde jeg å være veldig bevisst på hvordan jeg sto, for jeg er ganske svai i ryggen. Men jeg har faktisk aldri vært bedre enn da jeg jobbet der. Ved siden av lagerjobben tok jeg en bachelor i økonomi og administrasjon på BI. Jeg hadde søkt en del jobber og ville ha flere bein å stå på. BI var knallbra, men det var tøft å studere på kveldstid og i helger, og jeg vet ikke om jeg vil postkassen, de får sove igjen om natta etc etc. Det er en meningsfull jobb, fordi jeg ser at jeg gjør en forskjell i folks liv. Når jeg er på intervju forteller jeg at jeg har CP der det er naturlig. Jeg pleier ikke å legge skjul på at jeg har CP, men jeg fronter det ikke heller. Da sier jeg «høyresiden av kroppen min fungerer litt dårligere enn den venstre, og det er fordi jeg har CP». Min erfaring er at de fleste vet hva CP er, de har i hvertfall hørt om det, så mye. Mer enn det vet jeg faktisk ikke selv, jeg har aldri vært så veldig opptatt av at jeg har CP, mer om hvordan kroppen min fungerer. Selv om du har krav på spesialtilpasning på arbeidsplassen så sier jeg at det jeg har, ikke kommer til å kreve noe annet enn at num ped på dataen flyttes over på venstre side. Jeg bruker også venstrestyrt mus. Jeg har imidlertid fått med meg dette med å porsjonere ut kreftene sine som voksen med CP. Jeg vet at det at jeg er i I jobben min er jeg bevisst på å sitte stille ved pulten når jeg snakker i telefonen, ikke gå rundt med høyttalerne, for jeg trenger all pusten for at talen min skal være best mulig. Jeg tar mikken og legger den i munnviken, da blir stemmen best. Men det er lett å gire seg opp når man er engasjert. Jo høyere hastighet jo mindre kontroll har jeg. I lunsjen står alltid drikken på venstre side av brettet fordi venstresiden min er raskere til å respondere. en del ungdommer i familier med sosiale problemer. Jeg tok anbefale andre å gjøre det samme. Men det gikk på et vis, og jeg spesielt etter Jesper Odelberg. Likevel ville det vært lettere for full jobb kanskje vil innebære at jeg må gå ut av tidli Vi funksjonshemmede må kan 32 33

9 skje være ekstra bevisste på ut gjør at talen kan bli litt utydelig Slike episoder er en del av grun Var aldri meningen at jeg skulle få så høyt lån, men jeg danning og jobbvalg, for man må og bevegelsene litt «klossete». nen til at jeg nå ligger i hardtre streve mer enn andre. Man MÅ ha en utdannelse, alt er innrettet på det i samfunnet. Jeg tror vi ikke noen gang blir kvitt diskriminering. Døyve den ja, men den blir ikke borte. Jeg har flere ganger selv opplevd det jeg vil kalle for diskriminering, men ikke i. CPen min Det har skapt noen episoder når jeg er ute på byen, for dørvakter er jo fininnstilt på slike bevegelser. Misforståelser har jeg forståelse for, men det er vondt å ikke bli trodd. Og ikke alltid har man lyst å fortelle fremmede at man har CP. ning for å delta i Birkebeinerløpet til høsten. Jeg kaller det et galskapens prosjekt; jeg har jo ikke akkurat den beste balansen. Men jeg skal løpe Halv-Birken på vegne av CP-foreningen for å være et forbilde og for å bevise for meg selv at jeg kan. Da må jeg konsentrere meg godt, spesielt hvor jeg setter høyrefoten min. n visste ikke om ordningene som fantes Dags arbeidsgiver: Utdannelse viser at man kan tilegne seg kunnskap «Jobben og jeg» David Heyerdahl (25) Dag Amundsen jobber for bemanningsselskapet Xtra Personell. Selskapet har lokalkontor i åtte byer og engasjerer cirka 1200 vikarer pr uke. Kundeansvarlig/rådgiver i Xtra Personell Ronny Jiri Tulka er Dag Amundsens jobbkonsulent. Dag fikk akkurat forlenget sitt engasjement her hos oss til ut november. Det er i en annen avdeling i Lindorff enn der han er nå, men han har jobbet med mange ulike oppgaver allerede, så jeg regner med at også dette vil gå veldig bra. At Dag har CP kan jeg ikke huske har vært et tema for oss. Jeg opplever Dag som veldig avslappet og åpen om at han har CP, noe som nok er lønnsomt for ham. Han står på og gjør jobben sin godt. I Xtra jobber vi hovedsakelig med stillinger innenfor IT, administrasjon, økonomi og informasjonsforvaltning. Om noen har fysiske handikap er ikke avgjørende for oss, det vi ser etter er om personen har riktig form for kompetanse og erfaringsbakgrunn. Når folk har tatt høyere utdannelse viser det oss at de klarer å fullføre noe og tilegne seg kompetanse. Kompetanse og relevant erfaring i kombinasjon med gode referanser er avgjørende i vår bransje. Å kunne vise til referanser utenfor familie/venner er kjempeviktig. For et bemanningsbyrå er det nok ekstra viktig, fordi vi anbefaler folk videre overfor kundene våre. Man kan si vi jobber litt omvendt av NAV: vi prøver å finne riktig type arbeidskraft til kundene våre (oppdragsgiverne), mens NAV jobber med å finne riktig jobb til arbeidstakere. Har du ikke arbeidserfaring fra før, er det en fordel å kunne vise til noen verv eller andre erfaringer fra noe du har gjort eller oppgi noen som kjenner deg, for eksempel studie veileder etc. Oppdragsgiverne våre ønsker som oftest flere kandidater å velge mellom, og dersom det er en persons funksjonshemning som gjør at kunden ikke velger ham eller henne, vil de antagelig la være å si noe om det til oss. Der kan du si at vi er litt prisgitt hva kundene våre ønsker og trenger av arbeidskraft. Og det er klart: Det er ofte slik at våre oppdragsgivere ønsker vikarer i et kortere tidsrom og de ønsker gjerne noen som kan gå rett inn i jobben med en gang. Da kan det være lettere å velge en som kan sette i gang med det samme fremfor en som trenger mer tilrettelegging. I så måte er nok ikke et bemanningsselskap som oss for alle. n Jeg studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har tidligere tatt sammenlignende politikk i Bergen, med et innlagt halvår i USA. Nå tar jeg en master. Jeg har alltid vært politisk interessert og glad i å følge med i samfunnet, og jeg håper på en jobb i et direktorat eller et depar Finans- eller Utenriksdepartementet, eller tilsvarende. Jeg har en CP som påvirker talen min, og jeg har litt treg motorikk. Jeg får ekstra tid på eksamen og bruker PC, men ellers følger jeg vanlig studieprogresjon. Ofte føler jeg at jeg faller mellom to ikke orker like mye som alle andre, men likevel har mulighet og lyst og evne til å skaffe meg en utdannelse og komme meg i jobb. Den første tiden tok jeg studielån som alle andre. Som student på studielån forventes det at man livnærer seg ved å jobbe ved siden av, og det var vanskelig, både det å få en ekstrajobb og det å ha kreftene både til studier og jobb. Tilfeldigvis fikk jeg et tips fra en annen i CP-foreningen om at det fantes en ordning jeg burde søke på, nemlig yrkesrettet attføring. Det har jeg fått innvilget fra NAV. Nå behøver jeg ikke å jobbe ved siden av studiene. Jeg er usikker på om jeg kommer til å jobbe i full stilling når jeg er ferdig neste år, kanskje 80 prosent ville være aller best. Jeg håper nå kunne få innpass hos en arbeidsgiver i løpet av mitt siste tement. Drømmen er en jobb i stoler, med en CP som gjør at jeg år som student. n 34 35

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men

Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men Jovisst er det både praktisk og økonomisk mulig, men Norske arbeidsgiveres synspunkter på medarbeidere med funksjonsnedsettelser Steinar Widding Sysselsetting funksjonshemmede 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Att: Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat v/juridisk seksjon

Att: Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat v/juridisk seksjon Sivilombudsmannen Besøksadresse Akersgata 8, inngang Tollbugata Postadresse Postboks 3 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 82 85 00 Grønt nummer 800 80 039 Telefaks 22 82 85 11 postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer