Kapitalforvaltning i skadeforsikring. Åge Sætrevik adm. direktør i Gjensidige

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kapitalforvaltning i skadeforsikring. Åge Sætrevik adm. direktør i Gjensidige"

Anne-Lise Bø
6 år siden
Visninger:

1 Kapitalforvaltning i skadeforsikring Åge Sætrevik adm. direktør i Gjensidige Investeringsrådgivning ASA

2 Agenda 1. Kapitalforvaltning i Skadeforsikring 2. Endringer i regulering/diskontering av forpliktelse 2

3 1.1 Finansielle målsetninger Finansielle målsetninger Egenkapitalavkastning Rating Utbytte Krav >15% før skatt Opprettholde singel A-rating 50-80% av årets resultat 3

4 1.2 Egenkapitalkrav Egenkapitalavkastning 15% Forsikringsresultat Finansavkastning 4

5 1.3 Styringsstruktur Kapitalstyringspolicy Kapitalforvaltningspolicy Investeringsstrategi Kapitalstyringspolicy p y Strategi for å maksimere konsernets verdi gjennom kapitalstruktur i konsernet, herunder aktiva allokering og risikotoleranse. Kapitalforvaltningspolicy Overordnede retningslinjer for selskapets forvaltning av finansielle aktiva; organisering, rapportering, uavhengig kontroll, stresstesting, derivatbruk, instrumentlister og finansfullmakter Investeringsstrategi Fastsetter årets målsettinger for finansavkastning, selskapets markedssyn og operativ risikostyring gjennom året. 5

6 6 1.4 Legalstruktur

7 1.5 Investment center (IC) Aksjer Oslo Areal (eiendom) IC Renter Alternative investeringer Oppgaver; Markedssyn Makro Porteføljekonstruksjon t k j Forvalterseleksjon Risikostyring Implementering Oppfølging TAA M&A aktiviteter Investeringsstrategi. g 7

8 1.6 Investeringsstrategi Konsernets investeringsstrategi g Investeringene har som primær oppgave å dekke forsikringstekniske avsetninger. Alle daterselskapene hedger sine forpliktelser og finansiell risiko ut over hedgene tas sentralt av IC. Konsernets kapitalsituasjon gjør at det kan investeres ut i fra et mål om maksimalavkastning ggitt selskapets risikotoleranse. Den strategiske allokeringen søker en diversifisert portefølje for å oppnå best mulig risikojustert avkastning over tid. Styret setter krav om en minimumsavkastning som skal nås med en definert sannsynlighet. Styret setter årlig minimums- og maksimalgrenser for hver aktivaklasse, grenser for rente-, likviditets- og valutarisiko. Allokeringen og individuelle investeringer må være innenfor grensene til enhver tid. Faktisk allokering varierer gjennom årets innenfor frihetsgrader. Implementering skjer gjennom bruk at interne ressurser og eksterne forvaltere. 8

Gjensidige Arbeidsskade (Danmark) sine forpliktelser er CF-mappet og rente og inflasjonsrisikoen er

9 1.7 ALM Forskjellig regime i ulike land vedrørende regnskapsføring av forpliktelsene. I Danmark er forpliktelsene diskontert. I Norge, Sverige og Baltikum er de ikke diskontert. Gjensidige Arbeidsskade (Danmark) sine forpliktelser er CF-mappet og rente og inflasjonsrisikoen er hedget med rente- og inflasjonsswapper. I Norge er forsikringsforpliktelsene hedget med pengemarkedsinstrumenter og obligasjoner i HTF og L&R. 9

10 1.8 Investeringsprosessen Investeringsprosessen har tre hovedsteg; 1. ALM, Risikorammeverk og mål for investeringsporteføljen 2. Taktisk allokering: signalisering, risikostyring og forvalterseleksjon. Styrer etter absolutt avkastning. 3. Verdipapirseleksjon: enkelt papir, fond og eiendom. Aktiv versus passiv forvaltning Når ALM rammeverket er vedtatt av styret vil administrasjonen gjennom IC implementere investeringsstrategien. 10

11 Kapitalallokering

12 1.9.1 Risikoindikatorer oktober 2010 % vis avvik fra historisk gjennomsnitt Siste Gjennomsnitt % avvik fra gj.sn Tidsserie 30 dagers vol S&P ,55 19, dagers vol MSCI World 11,32 15, dagers vol OSEBX 11,66 22, dagers vol S&P dagers vol MSCI World Impl. vol VIX 21,23 22, dagers vol OSEBX Impl. Vol USDNOK 15,22 15, Impl. vol VIX Impl. Vol EURNOK 8,56 7, Impl. Vol USDNOK 5års CDS Norge 21,96 25, Impl. Vol EURNOK 5års CDS Danmark 30,04 44, års CDS Norge 5års CDS Danmark 5års CDS Sverige 28,37 65, års CDS Sverige 5års CDS Latvia 279,52 505, års CDS Latvia 10 2 år USA 2,17 1, år USA 10 2 år Norge 1,16 0, år Norge 30 dagers vol ST4X 2,01 2, dagers vol ST4X Realrente 10 år Norge 1,50 2, Realrente 10 år Norge Realrente 3 mnd Norge Realrente 3 mnd Norge 0,52 2, Risikoindikator Siste Δ 1 dag Δ 5 dgr Δ 1 mnd Δ 3mnd 30 dagers vol S&P ,55 2, , , , dagers vol MSCI World 11,32 0,02 2,30 3,85 6,40 30 dagers vol OSEBX 11,66 0,69 2,47 8,32 8,56 Impl. vol VIX 21,23 1,35 0,33 0,87 3,91 Impl. Vol USDNOK 15,22 0,29 0,49 1,66 0,94 Impl. Vol EURNOK 856 8, , , , ,52 5års CDS Norge 21,96 0,00 1,06 1,93 3,45 5års CDS Danmark 30,04 0,00 3,06 7,00 8,14 5års CDS Sverige 28,37 0,00 4,36 7,40 8,45 5års CDS Latvia 279,52 0,00 27,27 49,11 69,80 Ted Spread 15,42 0,00 2,03, 0,82 22,35, 10 2 år USA 2,17 0,04 0,12 0,07 0, år Norge 1,16 0,00 0,05 0,31 0,25 30 dagers vol ST4X 2,01 0,42 0,34 0,43 0,81 Realrente 10 år Norge 1,50 0,00 0,05 0,11 0,05 Realrente 3 mnd Norge 0,52 0,00 0,01 0,17 0,24

13 1.9.2 Risikoscore Risikoscore 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0,50 jan. 06 jul. 06 jan. 07 jul. 07 jan. 08 jul. 08 jan. 09 jul. 09 jan. 10 jul. 10 1, ,08 13

14 Aksjepremie og aksjekredittpremie -ekstremverdier skyldes i stor grad historisk lave realrenter

15 1.9.4 Verdiscore 0,8 0,6 0,4 Verdiscore: 25% 3m NOK realrente 25% 10Y NOK realrente 25% P/E S&P 25% P/B S&P 0,2 0 0,2 02 januar 06 januar 07 januar 08 januar 09 januar 10 0,4 0,6 0,8 1 1,2 15

16 2. Risikostyringsfunksjonen Avdeling for risiko- og kapitalstyring ledes av Chief Risk Officer (CRO) og er ansvarlig for overvåking av den totale risikosituasjonen og rammeverket for risikostyring, herunder internkontroll samt kvantifisering og aggregering av risiko. 16

17 2.1 Internmodell Intern simuleringsmodell er basert på avansert modelleringsteknologi. Modellen, ofte benevnt ALM- ( Asset Liability Management ) eller DFA- ( Dynamic Financial Analysis ) modell, er utviklet over flere år. Modellen er individuelt tilpasset Gjensidiges risikoprofil og simulerer stokastisk både forsikrings- og investeringssiden. Modellen er et nøkkelverktøy for den aggregerte risikomålingen og kapitalstyringen siden den gir oversikt over den totale risikoen. I evalueringen av ulike aktivaallokeringer eller reassuransestrukturer tas det hensyn til kapitalkostnaden, og hovedfokuset er å optimalisere den økonomiske verdien for selskapet. De viktigste anvendelsesområdene for modellen er; Totalrisiko og kapitalbehov Kapitalallokering Kapitalkonsekvenser av aktivaallokering Behov for og optimalisering av gjenforsikring (reassuranse) 17

18 Allokering av økonomisk kapital NOK mrd

19 Solvency II

20 Solvency II QIS 5 SCR Oppbygging g

21 2.5 Diskontering av forsikringstekniske avsetninger konserntallntall 21

22 2.6 Endringer i regulering Endringer fremover Solvency II vil medføre endringer Standard modell eller intern modell vil beregne kapitalkravet. Intern modell; Lavere eller høyere krav enn standard modellen. Bør ha sikringsinstrumenter i samme valuta og rente som forpliktelsene. Hvordan måle markedsrisiko i porteføljer med derivater ift. stresstest? MTM av passivasiden. Generelt strengere kapitalkrav til bransjen (mer kapital eller tilpasse balansen) Aktivaklasser Obligasjoner med pant i næringseiendom gunstig behandling versus direkte eid eiendom. Infrastruktur og eiendom i internmodell som matcher durasjonen til forpliktelsene? 22

23 2.7 Endringer i regulering Størst utfordringer innenfor liv Utfordringer med tilbudet av durasjon i små markeder I Norge (rik stat) ikke nok tilbud for å dekke etterspørselen. Svensk modell? Den lange enden av diskonteringskurven er teknisk beregnet og ikke markedsmessig. I Norge vil prising av rentegarantien transformerer problemet med lang durasjon til et årlig gproblem hvor prisen av rentegarantien prises årlig og betales av kunden. Utfordring; reell markedspris av garantien samt store endringer i rentenivået på kort sikt. Opsjonsprising er basert på et replikeringsagrument og livselskapene har en balanse som ikke kan hedges og dermed finnes det heller ikke en riktig pris. Mer kapitalintensivt å sitte på PE,HF, kreditt og eiendom. Selskapene kan tilpasse balansen eller hente egenkapital. Kun et spørsmål om relativ prising i markedet. 23

24 2.8 Endringer i regulering Norske skadeforsikringsselskap vil kunne møte Solvens II med begrensede utfordringer. For norske livsforsikringsselskap skaper blant annet kravene om verdsettelse av forpliktelsene etter markedsverdi (med renteendringer) flere utfordringer. Kilde: Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Sparebankforeningens medlemsmøte, Molde

Like dokumenter

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen