INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 6/2014 Godkjenning av protokoll 7/2014 Meldinger 3/2014 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 8/ /1 Lier - Søknad om fritak fra boplikt 9/ /9 Grøttegata 29- søknad om fradeling av bolighus 10/2014 Godtgjøring av Lier kommunale fallviltgruppe.

3 6/2014Godkjenningavprotokoll

4 7/2014Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/38 Saksbehandler: Janne Eide 3/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Protokoll fra møte i Miljøutvalget Protokoll fra møte

6 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5244 Arkiv: 62/1/V63 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2014 Miljøutvalget /2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /1 Lier - Søknad om fritak fra boplikt Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 11 gis det utsatt boplikt frem til 1. august 2023 på gbnr. 62/1 i Lier med følgende vilkår: Eiendommen skal være bebodd i perioden frem til hjemmelshaver tilflytter eiendommen for å oppfylle sin boplikt. Utsatt boplikt innvilges av hensyn til at sønnen skal få fortsette på skolen han har begynt på. Det vektlegges også at gården drives av eier, at kårfolket fortsatt bor på eiendommen, tar del i driften og at det er kun en boenhet på eiendommen. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes til neste møte i fagutvalget den Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Marit Waaler (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes for å få avklart nærmere spørsmål knyttet til handlingsrommet ved behandling av bopliktsaker. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak:

7 Med hjemmel i konsesjonsloven 11 gis det utsatt boplikt frem til 1. august 2023 på gbnr. 62/1 i Lier med følgende vilkår: Eiendommen skal være bebodd i perioden frem til hjemmelshaver tilflytter eiendommen for å oppfylle sin boplikt. Utsatt boplikt innvilges av hensyn til at sønnen skal få fortsette på skolen han har begynt på. Det vektlegges også at gården drives av eier, at kårfolket fortsatt bor på eiendommen, tar del i driften og at det er kun en boenhet på eiendommen. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Grethe Bergflødt Sylling med adresse; Syllingbakken 23, 3410 Sylling, søker konsesjon på landbrukseiendommen Landfald gård gbnr. 62/1, 62/6, (62/25), 61/16 og (61/19) i Lier kommune med den hensikt å søke utsettelse av boplikten frem til Eiendommen Landfald gbnr. 62/1 m.fl. er på totalt 325 dekar hvorav 125 dekar fulldyrka jord, 4 dekar innmarksbeite og 79 dekar produktiv skog og 10 dekar annet areal. Forrige eiere av eiendommen var hennes foreldre Alf Gunnar og Britt Bergflødt, som kjøpte eiendommen i Alf Gunnar og Britt Bergflødt bor fortsatt på eiendommen og har livslangt kår i våningshuset. Det er ikke kårbolig på eiendommen. Grethe Bergflødt Sylling ønsker å drive med epleproduksjon på ca. 65 dekar samt kornproduksjon. Grethe Bergflødt Sylling bor i dag i Sylling med mann og sønn på 6 år. Hun søker om utsettelse av boplikt da de ønsker å fortsette å bo i Sylling til sønnen er ferdig på skolen i Utsettelse av boplikt anses ikke til å ha noen negative konsekvenser for driften av gården eller bosetningen på gården da søkers foreldre bor på kår og deltar i driften. Rådmannen anser hensynet til familien som viktig samtidig som driften på gården blir videreført og at det bor noen i våningshuset. Rådmannen er positiv til utsatt boplikt frem til 1. august Vedlegg: Gårdskart Søknad Utredning: Bakgrunn: Grethe Bergflødt Sylling med adresse; Syllingbakken 23, 3410 Sylling, søker konsesjon på landbrukseiendommen Landfald gård gbnr. 62/1, 62/6, (62/25), 61/16 og (61/19) i Lier kommune for utsettelse av boplikten frem til 2023.

8 I matrikkelen står gbnr. 61/19 og 62/25 fortsatt oppført på tidligere eier Anstein Foss som er død. Dette er noe regnskapsfører holder på å rydde opp i. Disse teigene er ikke oppført i landbruksregisteret, men følger egentlig eiendommen. Grethe Bergflødt Sylling overtok gården 1. januar 2013 og står som hjemmelshaver på eiendommen fra 25. april Eiendommen Landfald gbnr. 62/1 m.fl. er på totalt 324 dekar hvorav 125 dekar fulldyrka jord, 4 dekar innmarksbeite, 185 dekar produktiv skog, se tabell 1. Tabell 1. Viser arealfordeling pr gbnr og markslag. Gbnr 32/16 og 32/19 står fortsatt på tidligere avdød eier og vises ikke å gårdskartet. Gbnr Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Annet markslag Bebygd, vann m.m 62 / 1 119,8 0,0 3,4 32,6 7,0 3, / 6 5,0 0,0 0,1 1,9 0,3 0, / 25 0,1 0 32/16 og 61/19 150,0 150 Sum Sum Forrige eiere av eiendommen var hennes foreldre Alf Gunnar og Britt Bergflødt, som kjøpte eiendommen i Alf Gunnar og Britt Bergflødt bor fortsatt på eiendommen og har livslangt kår i våningshuset. Det er ikke kårbolig på eiendommen. Grethe Bergflødt Sylling ønsker å drive med epleproduksjon på ca. 65 dekar samt kornproduksjon. Hun har en master i plantefag fra universitetet i Ås fra 1995, og har erfaring fra grønnsaksproduksjon på Skaugen gård i Tranby i perioden Grethe Bergflødt Sylling bor i dag i Sylling med mann og sønn på 6 år. Hun søker om fritak fra boplikt da de ønsker å fortsette å bo i Sylling til sønnen er ferdig på skolen i Det er Grethe Bergflødt Sylling som driver gården Landfald, men hennes foreldre tar stor del i driften av gården. Regelverk: Konsesjonsloven: 11, om vilkår for konsesjon; Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier. Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i 8 til 12 under; 8. Kunnskapsgrunnlaget

9 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: KONSESJONSLOVEN: Når det gjelder boplikt på landbrukseiendommer inntrer dette for nære slektninger når det er minst 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog (jf. 5). Eier av eiendommen, Grethe Bergflødt Sylling, bor i dag i Sylling med mann og sønn på 6 år. Hun overtok gården av sine foreldre 1. januar 2013 og ønsker å drive gården slik som i dag. Hennes foreldre bor på gården, har kårrett livet ut og vil ta del i driften av gården. Det er ikke kårbolig på eiendommen og det er kun en boenhet. Det søkes derfor om utsettelse av boplikt til sønnen er ferdig på skolen i Utsettelse av boplikt anses ikke til å ha noen negative konsekvenser for driften av gården eller bosetningen på gården da søkers foreldre bor på kår og deltar i driften. Rådmannen anser hensynet til familien som viktig samtidig som driften på gården blir videreført og at det bor noen i våningshuset. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldsloven.

10 Konklusjon: Etter en total vurdering av søknaden mener rådmannen at det gis utsatt boplikt frem til 1. august Utsatt boplikt gis av hensyn til at sønnen skal få fortsette på skolen han har begynt på. Det vektlegges også at gården drives av eier, at kårfolket fortsatt bor på eiendommen, tar del i driften og at det er kun en boenhet på eiendommen.

11 m Målestokk 1 : 5000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 62/6-62/1-61/16 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 34.5 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 5.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.9 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/4838 Arkiv: 65/9 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /9 Grøttegata 29- søknad om fradeling av bolighus på landbrukseiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av omsøkt bolighus på gbnr 65/9. Vedtaket begrunnes med at det med dagens drift ikke er behov for to bolighus på eiendommen. Det kan ikke påregnes å få føre opp en ny kårbolig på eiendommen. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om å få fradelt et bolighus med tomt på ca 1 daa fra landbrukseiendommen gbnr 65/9, Grøttegata 29. Eiendommen har to selvstendige boenheter i dag. I følge gårdskart har omsøkt eiendom et totalareal på 381 daa, bestående av 2,7 daa fulldyrket mark, 369,4 daa skogsareal og 8,8 daa annet areal. Bygningsmassen på eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning. Hjemmelshaver og ektefelle skal skilles og ønsker å bosette seg i hvert sitt bolighus på eiendommen. Ut fra eiendommens størrelse, boligens beliggenhet og dagens drift, vurderer rådmannen at fradelingen er forsvarlig. Rådmannen kan ikke se at omsøkt fradeling vil kunne medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området. Vedlegg: - Søknad om fradeling - Situasjonskart - Gårdskart - Fullmakt

14 Utredning: Det søkes om fradeling av et bolighus med tilliggende tomt på 1027 m2 fra landbrukseiendommen med gbnr. 65/9 i Lier kommune. Søker og eier av landbrukseiendommen gbnr 65/9, er Thea Marie Mørk med adresse; Grøttegata 29, 3404 Lier. I kommuneplanen ligger eiendommen i LNF område. Eiendommen har to selvstendige boenheter i dag. I følge gårdskart består eiendommen av to teiger med et totalareal på 381 daa, bestående av 2,7 daa fulldyrket mark, 369,4 daa skogsareal og 8,8 daa annet areal. Bygningsmassen på eiendommen består av to bolighus og en driftsbygning. Hjemmelshaver og ektefelle skal nå skilles og ønsker å bosette seg i hvert sitt bolighus på eiendommen. Huset som ønskes fradelt ligger mellom driftsbygning og Grøttegata og grenser mot Lierelva. Omsøkt fradelingsareal er på 1027 m2. Regelverk: Jordloven: 1. Formål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå fremtidige generasjonar sine behov Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.

15 Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. I vurderingen av fradelingssøknaden skal også prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 ligge til grunn ved forvaltning av fast eiendom. Dette følger av naturmangfoldloven 7. Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Jordloven: Omsøkt fradelingsareal ligger i et område som er avsatt til LNF i kommuneplanen, og tiltaket må derfor behandles etter jordloven. I jordlovens 12 annet ledd, står det at før deling etter jordloven kan gis, må det foreligge omdisponeringstillatelse etter lovens 9 dersom fradelingen fører til at dyrka eller dyrkbar mark skal brukes til annet formål enn jordbruk. I denne saken består fradelingsarealet ikke av

16 dyrka eller dyrkbar mark. Av denne grunn er det ikke nødvendig med omdisponeringstillatelse etter jordloven 9 før behandling av delingssøknaden etter jordloven 12. I vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det tas utgangspunkt i blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Disse vurderingene drøftes nedenfor. Vern av arealressurser/driftsmessig god løsning: Omsøkt eiendom har et svært begrenset dyrket areal og en skogteig som ligger i Finnemarka, langs veien mot Eiksetra før man kommer til Garsjø. Så langt landbruksmyndighetene kjenner til, tilsier ikke dagens landbruksdrift at man trenger to boenheter på eiendommen. Fradelingen medfører ikke fradeling av dyrket mark. Drifts- og miljømessige ulemper. Fradelingen av boligen vil ikke medføre spesielle drifts- og miljømessige ulemper for eiendommen eller landbruket i området. Naturmangfoldloven: 8. om kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdatabasen Kilden til Skog og Landskap har blitt brukt til å søke i naturbasen, artsdatabanken og MiS basen. Det ble ikke funnet spesielle forekomster av naturverdier eller registrerte arter etter søk i MiS basen, naturbasen og artsdatabanken. Rådmannen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter lovens Føre-var-prinsippet. Rådmannen mener kunnskapsgrunnlaget etter lovens 8 er tilfredsstillende, slik at vurderingen etter 9 ikke kommer inn. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Omsøkt fradeling vil ikke føre til bruksendring av arealet. Rådmannen vurderer at fradelingen ikke vil belaste økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge fradelingen ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller MiS figurer, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Fradeling som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avslåes. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt fradeling i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Fradeling som omsøkt på gbnr. 65/9 m. fl. vurderes til å ikke ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Konklusjon: Etter en helhetsvurdering vurderes det slik at fradelingen ikke medfører spesielle drifts- eller miljømessige ulempene for landbrukseiendommen. Det kan imidlertid ikke påregnes å få føre opp noen ny «kårbolig» på eiendommen.

17 Lier Kommune - Byplankontoret Postboks LIER Att. Hans Furuvold Arkivfienesten OKT,2013 Vår dato 1. oktober 2013 Vår referanse /can Fradeling av bolighus på eiendommen - Grøttegata 29, gnr. 65, bnr. 9 i Lier kommune I forbindelse med oppdrag på fradeling av bolighus på ovennevnte eiendom har vi oversendt søknad elektronisk. Vedlagt er følgende: Situasjonskart med nye grenser på fradelte eiendom Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Rekvisisjon om oppmåling - Kvittering på nabovarsler - Opplysninger gitt i nabovarsel - Fullmakt fra hjemmelshaver til undertegnede - Søknad om dispensasjon fra arealdel i Kommuneplan Alle spørsmål kan besvares av undertegnede, men fakturamottaker er hjemmelshaver og oppdragsgiver Thea Marie Mørk, Grøttegata 29, 3404 Lier I nabovarselet har ikke Lier Kommune signert, da jeg tenkte at det ville gjøres av dere ved mottak. Gi meg beskjed om dette må gjøres ved oppmøte, så kommer jeg utom og gjør det. Ser frem til å høre fra dere når søknaden er mottatt. Med vennlig hilsen EiendomsMegler 1 -hrisssdkeris'zill I Eiendo smegler MNEF (a:) (m:) can@eml.no EiendomsMegler 1 Buskerud Vestfold AS avd. Drammen Postboks 303, Bragernes 3001 DRAMMEN Telefon Telefaks

18 Utskrift Veckto (.3Jc Lier kommune Arkivfienesten - 1OKT,2013 Page 1 of 1 SITUASJONS Gnr: 65 Bnr: 9 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse: Grøttegata 29, 3404 LIER Hjemmelshaver: Fradeling av bolig rti LIER Dato: 2/ Sign: Målestokk KOMMUNE 1:500 65/9 y 65/9F1 \-)7 '?? til cl 0 Tegnforklaring Vannledning - Avløp, felles Spillvannsledning Eiendomsgrense Overvannsledning Usikre eiendomsgrenser Godkjent tiltak Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

19 m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 65/2-65/9 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 34.3 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 6.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 2.1 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

20

21 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5615 Arkiv: K00 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godtgjøring av Lier kommunale fallviltgruppe. Rådmannens forslag til vedtak: Fra og med 1. januar 2014 gjelder følgende satser for Lier kommunale ettersøksgruppe: Variabel godtgjøring - Utrykninger godtgjøres med en grunnsats på kr 270,- pr time. For arbeid utført i tidsrommet 17:00-21:00 gis et tillegg på 50%, mens arbeid i tiden 21:00-06:00, samt helger og helligdager, gis et tillegg på 100%. - Godtgjøring for bruk av egne klær og eget utstyr: Kr 75,- pr utrykning. - Godgjøring for bruk av eget gevær og ammunisjon: Kr 110,- pr utrykning. - Godtgjøring for bruk av godkjent ettersøkshund: Kr 210,- pr utrykning. Godtgjøringssatsene justeres årlig i tråd med gjennomsnittlig lønnsvekst for kommunalt ansatte. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det foreslåes å øke godtgjøringssatsene for Lier kommunale fallviltgruppe for at godtgjøringene i større grad skal gjenspeile den økonomiske utviklingen i samfunnet. Det foreslås at satsene fastsettes på samme nivå som i nabokommunen Røyken. Også i Hurum kommune arbeider man for å få godtgjøringssatsene opp på samme nivå, slik at alle ettersøksgruppene i samme distrikt avlønnes tilnærmet likt. Med utgangspunkt i nedlagt timeforbruk de seinere årene bør viltfondet ikke tappes i nevneverdig grad med en slik endring i satsene. Utredning: Kommunene er pålagt å ha en beredskap knyttet til håndtering av skadet og dødt vilt. I Lier utføres disse oppgavene av den kommunale fallviltgruppa. Fem medlemmer ble i sin tid oppnevnt av Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiskesaker (Fagutvalget), og disse har personlige arbeidsavtaler med kommunen. Èn av disse har trukket seg, og gruppa består i dag formelt av fire personer. Virksomheten blir finansiert gjennom det kommunale viltfondet.

22 Om viltfondet Viltfondet er et bundet driftsfond hvor innbetalte fellingsavgifter på elg (og hjort) utgjør den sikreste inntektskilden. Kommunene overtok driften av viltfondet, som til da hadde vært statlig, i Statens målsetning var at fondet skulle utgjøre en pott hvor organisasjoner og enkeltpersoner kunne søke om tilskudd til viltrelaterte prosjekter. Viltfondet reguleres i en egen forskrift, og her står det at man også kan bruke fondet til finansiering av kommunens lovpålagte ettersøksarbeid (innbefatter også bl.a. arbeid med påkjørt hjortevilt). Ettersom kommunens ettersøksarbeid før 2001 ble dekket av det sentrale viltfondet, har de fleste kommuner sett det som naturlig at fondet fortsatt skulle brukes til å dekke disse utgiftene. Godtgjøringssatsene for ettersøk og fallviltarbeid har tradisjonelt ligget meget lavt i alle av landbrukskontorets kommuner. Da kommunene ble pålagt å opprette egne viltfond ble det i flere kommuner klart at utgiftene til fallviltarbeidet oversteg inntektene til fondet. I Røyken ble finansieringen av ettersøksarbeidet formalisert gjennom opprettelse av en egen post i kommunens driftsbudsjett i Samtidig ble grunnsatsen for godtgjøring løftet opp til kr 250,-/time sammen med en pasus om at godtgjøringen årlig skulle justeres i tråd med gjennomsnittlig lønnsvekst for øvrige kommunalt ansatte. I tråd med lønnsoppgjør er satsen i ettertid justert til kr 265,-/time. I tillegg har de i Røyken en årlig fastgodtgjøring på kr 5.000,-. Også i Hurum er det igangsatt en prosess for å få godtgjøringssatsene løftet opp til Røykens nivå, og også her vil en økning i satsene kreve at det i løpet av få år blir avsatt midler i kommunens driftsbudsjett. I Lier lykkes man de første årene med å bygge opp et funksjonelt viltfond. Dette skyldes både at det etter søknad ble innvilget «påfyll» til viltfondet fra Fylkesmannen de første årene etter at kommunen overtok driften av dette, men først og fremst at godtgjøringssatsene for fallviltarbeidet tradisjonelt har vært lave: Frem til 2005 var timesatsen på kr 88,50,-. Fra september 2005 ble satsen justert til kr 120,-/t, og medio 2008 ble satsen justert til kr 150,-/t hvor den har ligget siden. Mens arbeid i ukedager kl 06:00-17:00 godtgjøres etter grunnsatsen, økes satsen med 50% for arbeid i tidsrommet kl 17:00-21:00 og med 100% i perioden kl 21:00-06:00 og i helger og helligdager. I tillegg får medlemmene godtgjort for bruk av egne klær (kr 70,- pr utrykning) og for bruk av eget våpen når dette er i bruk (kr 100,- pr gang). Regnskapskontoret opplyser at det ved inngangen til 2013 står kr ,- på viltfondet, men at det er oppdaget en feilpostering som sannsynligvis vil bety at fondet i realiteten står i ca kr ,- pr i dag (dette ble ikke bekreftet før saken var ferdig skrevet). I forskrift om kommunale viltfond ( ) står det at årlige fellingsavgifter for elg og hjort skal føres inn på det kommunale viltfondet. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning) setter makssatser for hva kommunene kan kreve inn av fellingsavgifter for felte dyr, og i Lier kommune er fellingsavgiften satt tilsvarende makssatsen: Fellingsavgift for voksen elg er pr i dag kr 496,- og for elgkalv kr 292,-. For hjort er avgiften noe lavere. Det blir årlig krevd inn ca ,- i fellingsavgifter i kommunen (tabell 1). Også fondets årlige avkastning skal regnes som inntekt til fondet, noe som de seinere årene har beløpet seg til kr 2.500,- årlig. I enkelte tilfeller kan man selge kjøtt fra påkjørsler. Ved salg av viltkjøtt fra fallvilt har kommunen de siste årene tatt kr 50,-/kg inkl mva. Antall slakt som helt eller delvis kan nyttes som menneskeføde varierer fra år til år, men i perioden ble det årlig i snitt solgt

23 kjøtt for ca kr ,- (tabell 1). Disse inntektene kan kommunen disponere fritt, men dette har i Lier vært ført som inntekt til viltfondet for å styrke finansieringen av fallviltarbeidet. Også hjortevilt felt som skadedyr omsettes på denne måten. Tabell 1: Hovedinntektskildene til Lier kommunale viltfond (avrundet til nærmeste 100) Totalt inntekter , , , ,- Hvorav Salg av fallvilt* , , , ,- Fellingsavgifter** , , , ,- Totalt utgifter , , , ,- *) Eks. moms **) Ikke momsbelagt Effekter av endring i godtgjøringssatsene Fallviltgruppas medlemmer er knyttet til kommunen gjennom kontrakter som tilkallingsvikarer. Dette betyr at de når som helst kan bli kontaktet, for eksempel ved viltpåkjørsler, og at de først får godtgjøring når det rykkes ut. I realiteten svinger arbeidsmengden markant fra år til år. Dette skyldes bl.a. at snømengden påvirker forflytninger innad i hjorteviltstammene ved mye snø trekker normalt mange dyr ned i dalbunnen hvor vi også finner de trafikkerte veiene. Dette medfører gjerne flere påkjørsler, selv om påkjørsler kan inntreffe når som helst også ellers i året. Nøyaktig hvor mange timer som vil bli nedlagt i forbindelse med ettersøk og håndtering av fallvilt de kommende årene er derfor meget vanskelig å si. De seinere årene er elgstammen derimot senket i distriktet, og man ser at antall nedlagte timer har sunket i takt med dette. I snitt har det de siste tre årene vært nedlagt om lag halvparten så mange timer årlig som i de to første årene i referanseperioden (tabell 2). Tabell 2: Nedlagte timer fordelt på ordinær sats, kveldssats og natt-/helligdagssats Ordinære timer (hverdager kl 06:00-17:00) 50% tillegg (hverdager kl 17:00-21:00) Timeforbruk 100% tillegg (hverdager kl 21:00-06:00 og helger/helligdager) SUM timer Kjøring (km) Når man ser på tidspunkt for utrykning over hele perioden har ca 50% vært nedlagt på hverdager i ordinær arbeidstid, 15% er nedlagt i perioder med 50% tillegg og 35% er nedlagt på natterstid og i helger/helligdager med 100% tillegg. Hvis man tar utgangspunktet i hele perioden er det i gjennomsnitt nedlagt 135 timer årlig. Hvis vi kun ser på godtgjøring for et gjennomsnittsår i referanseperioden finner vi at dette, med dagens sats, beløper seg til snaue kr ,- årlig (tabell 3). Andre utgifter, som arbeidsgiveravgift, er ikke tatt med i regnestykket. Tabell 3: Beregnet kostnad til godtgjøring i et gjennomsnittsår ( ) med dagens sats (kr 150,-/t) og med foreslått sats f.o.m (kr 270,-/t). Timeforbruk gjennomsnittsår ( )

24 Grunnsats kr 150,-/t Grunnsats kr 270,-/t Timer godtgjort med ordinær sats (69,4 t) Timer godtgjort med 50% tillegg (17,3 t) Timer godtgjort med 100% tillegg (48,4 t) SUM Kr ,- Kr 3.893,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr 7.007,- Kr ,- Kr ,- Som man ser av tabell 3 vil utgiftene til timesgodtgjøring i et gjennomsnittsår ( ) øke med kr ,- ved å øke grunnsatsen til kr 270,-/time. Sammenligner man med tallene i tabell 1 ser man at, selv om timeforbruket i et gjennomsnittsår i perioden ligger markant over det reelle timeforbruket siste tre år, vil en økning i godtgjøringssatsene ikke tappe fondet. Hvis arbeidsmengden skulle øke, eller antall elg som kan selges til inntekt for fondet synker, vil en økning i satsene tappe fondet. Hvis så skulle skje, mener rådmannen det vil være naturlig både å se om inntektene kan økes noe (bl.a. gjennom en økning i pris ved salg av fallvilt) og å vurdere å avsette egne midler til ettersøks- og fallviltarbeidet. Fallviltarbeidet har i en årrekke vært langt dårligere betalt enn sammenlignbare jobber i andre fagfelt alt for at kommunene har vært redde for å tømme viltfondet. Mens andre kommuner har måttet gå over til annen finansiering av dette arbeidet, synes tallene fra Lier viltfond å gi rom for en økning i godtgjøringssatsene. Rådmannen velger her å foreslå satsene justert i tråd med godtgjøringssatsene i Røyken, og med satsene som nå foreslåes innført i Hurum.