Målretta samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Ole Helge Haugen Kjersti Hasselø Torbjørn Digernes Jakobsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Målretta samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Ole Helge Haugen Kjersti Hasselø Torbjørn Digernes Jakobsen"

Asle Jensen
6 år siden
Visninger:

1 Målretta samfunnsutvikling i Møre og Romsdal Ole Helge Haugen Kjersti Hasselø Torbjørn Digernes Jakobsen 1

2 Agenda Frå foresightanalyse til konkrete handlingar - involvering i samfunnsutviklinga v/kjersti Hasselø, prosjektleiar Byen som regional motor Frå kunnskapsutvikling til samfunnsutvikling v/ole Helge Haugen, fylkesplansjef Styrkeanalysen - eit årleg tilstandsbarometer for landets kommunar v/torbjørn Digernes Jakobsen, rådgivar statistikk 2

3 Frå foresightanalyse til konkrete handlingar - Korleis få involvering og medverknad i samfunnsutviklinga? Kjersti Hasselø Prosjektleiar Byen som regional motor 3

Måloppnåing Undervegs må ein ikkje gløyme suksessfaktorane

4 Foresightanalyse Fleire fasar: Før oppstart Kva utfordringar har vi? Mobilisere Val av scenario og mål Frå scenario til tiltak Måloppnåing Undervegs må ein ikkje gløyme suksessfaktorane Foresightanalysane: Sunnmøre i framtida Nordmøre og Romsdal saman om framtida 4

5 Steg 1: Før oppstart Behov for ei endring? Finansiering Velge metode Finne den beste prosessleiaren Tidsplan Planlegge fysiske møter mellom folk Triple, kvadruppel, penta Helix 5

Kunnskap, handling og finansiering påvirker hverandre og er avhengig av

6 Steg 2: Mobilisering Trippel, kvadruppel eller penta helix: måte å organisere arbeidet på. Kunnskap, handling og finansiering påvirker hverandre og er avhengig av hverandre for å skape innovasjon. Forskning og innovasjon Privat sektor Kommune og offentleg sektor Maktpersonar og eldsjeler Frivillig sektor og samfunn 6

Nordmøre og Romsdal - saman om framtida På leiting Full fart I

7 Steg 3: Val av scenario og mål Definer aktuelle scenarier og ønska mål Sunnmøre i framtida: Sunnmøre filleristes Sunnmøre overbeviser Nordmøre og Romsdal - saman om framtida På leiting Full fart I skyttargrava Ny verdsorden Scenario: Frå nosituasjon til ønska situasjon 7

Steg 4: Frå scenario til tiltak Foreslå tiltak for å få ei utvikling mot det mest positive scenariet Foreslå tiltak for å hindre å hamne i det dårlegaste scenariet Velge kven som kan gjere kva Lage

8 Steg 4: Frå scenario til tiltak Foreslå tiltak for å få ei utvikling mot det mest positive scenariet Foreslå tiltak for å hindre å hamne i det dårlegaste scenariet Velge kven som kan gjere kva Lage tiltaksplanar med milepælar For å nå målet, må vi.. Fastsette dato for ferdigstilling av rapport Utarbeid ei kommunikasjonsplan for å vise kva som som skjer Korleis går vi frå ord til handling? Slik vil vi ha det! 8

9 Suksessfaktorar Tydeleg og felles mål for arbeidet Kva er dei felles utfordringane? Skape eigarskap og forankring Resultata av idefasen skal brukast til gjennomføring av konkrete tiltak Det skal vere attraktivt å delta Skape begeistring og aktivt vedlikehalde ho gjennom heile prosessen Bruke oppdatert statistikk som kunnskapsgrunnlag for arbeidet Godt samarbeid mellom prosjekt- og prosessleiinga Skap begeistring gjennom heile prosessen! 9

10 Suksessfaktorar forts. Realistisk tidsplan Skap ny glød Restarte Endre kurs Inviter gjerne fleire inn som har lyst til å delta Evaluer kontinuerleg, munnleg og skriftleg Koplingar mellom tiltak, synergieffektar Avslutt etter planen Felles målretta innsats! 10

11 Frå kunnskapsutvikling til samfunnsutvikling - Statistikk og samfunnsanalyse som planstøtte Ole Helge Haugen Fylkesplansjef 11

12 Plan- og analyseavdelinga Felles kunnskapsgrunnlag for Planlegging Samfunnsdebatt Politikkutforming Statistikk og analyser Fylkesstatistikk Kommunestatistikk RISS Folkehelsestatstikk Konjunkturbarometer TEMP Utviklingstrekk Møre og Romsdal Styrkeanalysen 12

13 Fylkesstatistikk Vert lagt fram på fylkestinget i oktober kvart år Vart starta på 90-talet 10 år i den forma Fylkesstatistikken har i dag Media brukar Fylkesstatistikken aktivt gjennom heile året 13

14 Fylkesstatistikken

15 Fylkesstatistikken 2016 forts. 15

16 Fylkesstatistikken 2016 forts. 16

17 Fylkesstatistikken 2016 forts. 17

18 18

19 Et årlig tilstandsbarometer for kommunene - Styrkeanalysen Torbjørn Digernes Jakobsen Rådgivar statistikk 19

20 Bakgrunn Styrkeanalysen er en indikatoranalyse utarbeidet for å overvåke tilstanden i kommuner og regioner årlig Utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med, og forankret i, Byregion Molde I tråd med Byregion Molde sitt hovedmål og strategi for å oppnå hovedmålet Sikre at potensialet for næringsutvikling og utvikling av boligtilbud utnyttes maksimalt på en slik måte at byen og omlandskommunene kompenserer for hverandres svakheter og utnytter hverandres styrker Måloppnåelse skal oppnås ved Å etablere et system bestående av viktige indikatorer for styrker og svakheter i næringsstrukturen og boligtilbudet i regionen. Systemet skal kunne «overvåke» styrker og svakheter over tid, slik at kommunene i regionen vil være i stand til å sette inn motvirkende og/eller forsterkende tiltak Strukturert analyseverktøy, ikke eksakt vitenskap 20

aggregere kommuner til regioner etter eget ønske Krever dataserier i absolutte tall Årlig

21 Bakgrunn Relevant for kommunale beslutningsorgan Analyseresultatene skal kunne spores tilbake til offentlig tilgjengelige dataserier Minste geografiske nivå skal være kommune Mulighet til å aggregere kommuner til regioner etter eget ønske Krever dataserier i absolutte tall Årlig oppdatering Lite ressurskrevende å oppdatere Både med tanke på økonomi og arbeidstid Kilde figurer: Rauma kommune 21

Styrkeanalysen Strukturert analyseverktøy, ikke eksakt vitenskap Et kvantitativt indikatorverktøy for å vise styrker og svakheter i regionen Belyser noen få, utvalgte trekk i samfunnet Må brukes

22 Styrkeanalysen Strukturert analyseverktøy, ikke eksakt vitenskap Et kvantitativt indikatorverktøy for å vise styrker og svakheter i regionen Belyser noen få, utvalgte trekk i samfunnet Må brukes sammen med annen kunnskap Krav til datakvalitet begrenser valg av indikatorer Flere indikatorer utelatt. Eksmepel: Lokalt eierskap Krever kjøp av data og analyser Nærhet til regionssenter Regionsenter finnes på flere nivå, så vanskelig å lage en entydig definisjon 22

23 Modellen Styrkeanalysen: 15 målevariabler 15 måleindikatorer 3 tema Én felles Styrkeindikator Lett matematikk Rangering Uvektet Vanlig gjennomsnitt Full åpenhet Kun offentlige data Transparent modell gjør det enkelt å følge tallenes vandring gjennom analysen 23

Omfang og forståelse Geografiske analyseområder Fullstendige analyser Kommuner (428) Bo- og arbeidsmarkedsregioner (160 BA-regioner, NIBR) Sammenlignende analyse Alle byregionprogram sammenlignet med

24 Omfang og forståelse Geografiske analyseområder Fullstendige analyser Kommuner (428) Bo- og arbeidsmarkedsregioner (160 BA-regioner, NIBR) Sammenlignende analyse Alle byregionprogram sammenlignet med resultatene for BAregioner Ikke alle kommuner er omfattet av et byregionprogram Indikatorverdier på alle analysenivå Den enkelte kommunes (regions) relative rangering blant alle kommuner (regioner) i Norge i prosent Lav verdi er best, høy verdi er dårlig (100%) Tema- og styrkeindikatorer er «i gjennomsnitt» Data er fra SSB og offentliggjøres i første halvår 24

Tallenes vandring Kommuner Byregion BA-regioner Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Molde Molde Ålesund Kristiansund Rauma Arbeidsplassdekning 125 % 88 % 91 % 60 % 87 % 86 % 69 % 68 %

1,9 % 1,3 % 1,8 % 0,2 % -6,3 % Sysselsettingsutvikling 2,4 % -1,4 % -3,6 % -4,4 % -0,6 % 1,4 % 1,3 % -2,5 % 0,8 % 0,5 % 2,9 % -1,1 % -3,6 % Virksomhetsstørrelse 6,6 % 4,6 % 2,8 % 1,0 % 3,8 % 5,9 %

89,6 80,3 97,7 91,9 88,7 94,2 91,7 90,1 90,2 88,3 89,6 Forsørgerbyrde for eldre 3,9 3,6 3,1 3,1 2,9 3,4 4,0 3,9 3,7 3,7 4,3 3,8 3,1 Nettoinnflytting 9,2-14,4 7,9-0,7 4,3 14,2-9,9 0,0 5,0 2,0 5,6 1,1

innvandrerbefolkninga 2,9-14,1 4,4-11,1 4,3-1,1-12,8-2,9-0,4-3,2-1,2-1,5 4,4 Andel barn i barnehage 94,4 % 91,5 % 92,4 % 82,8 % 86,3 % 89,8 % 86,5 % 91,4 % 91,8 % 91,3 % 92,5 % 92,4 % 92,4 %

25 Tallenes vandring Kommuner Byregion BA-regioner Molde Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Molde Molde Ålesund Kristiansund Rauma Arbeidsplassdekning 125 % 88 % 91 % 60 % 87 % 86 % 69 % 68 % 102 % 98 % 97 % 93 % 91 % Næringsstrukturbredde 4,9 % 7,4 % 4,7 % 7,3 % 7,1 % 6,5 % 5,5 % 6,4 % 4,3 % 4,4 % 4,2 % 4,2 % 4,7 % Arbeidsplassutvikling 3,1 % 0,9 % -6,3 % -7,6 % 5,1 % 16,1 % 0,1 % -3,0 % 1,9 % 1,3 % 1,8 % 0,2 % -6,3 % Sysselsettingsutvikling 2,4 % -1,4 % -3,6 % -4,4 % -0,6 % 1,4 % 1,3 % -2,5 % 0,8 % 0,5 % 2,9 % -1,1 % -3,6 % Virksomhetsstørrelse 6,6 % 4,6 % 2,8 % 1,0 % 3,8 % 5,9 % 4,3 % 0,0 % 5,1 % 5,1 % 4,3 Styrkeindikator % 3,6 % 2,8 % Folketallsutvikling 6,5 % 1,6 % 1,2 % -0,6 % 6,1 % 8,3 % 4,2 % 0,8 % 5,0 % 4,6 % 7,2 % 4,0 % 1,2 % Kvinner per 100 menn, år 92,5 80,9 89,6 80,3 97,7 91,9 88,7 94,2 91,7 90,1 90,2 88,3 89,6 Forsørgerbyrde for eldre 3,9 3,6 3,1 3,1 2,9 3,4 4,0 3,9 3,7 3,7 4,3 3,8 3,1 Nettoinnflytting 9,2-14,4 7,9-0,7 4,3 14,2-9,9 0,0 5,0 2,0 5,6 1,1 7,9 Nettoinnflytting, eks. innvandrerbefolkninga 2,9-14,1 4,4-11,1 4,3-1,1-12,8-2,9-0,4-3,2-1,2-1,5 4,4 Andel barn i barnehage 94,4 % 91,5 % 92,4 % 82,8 % 86,3 % 89,8 % 86,5 % 91,4 % 91,8 % 91,3 % 92,5 % 92,4 % 92,4 % Eneboligpriser ,1 % 128,1 % 125,4 % 96,7 % 79,2 % Utdanningsnivå 35,8 % 20,1 % 21,3 % 16,8 % 19,9 % 24,4 % 19,6 % 20,0 % 28,4 % 27,5 % 29,4 % 24,8 % 21,3 % Kommuneøkonomi 3,1 % -0,8 % -1,5 % 1,2 % 0,9 % 17,7 % 4,4 % 1,2 % 4,1 % 4,1 % 1,3 % 0,9 % -1,5 % Nyetableringsgrad 12,7 % 8,6 % 8,6 % 10,8 % 4,4 % 15,6 % 9,8 % 9,2 % 11,1 % 11,1 % 12,0 % 14,2 % 8,6 % Best Dårligst Arbeidsmarked og næringsliv Demografi Bosted Molde 21 % 13 % 28 % 22 % Vestnes 62 % 46 % 74 % 66 % Rauma 54 % 51 % 48 % 63 % Nesset 79 % 82 % 79 % 76 % Midsund 51 % 43 % 36 % 76 % Aukra 29 % 27 % 35 % 25 % Fræna 53 % 40 % 62 % 56 % Eide 60 % 69 % 50 % 62 % Byreg Molde 25 % 16 % 30 % 29 % BA Molde 30 % 19 % 41 % 31 % BA Ålesund 26 % 19 % 28 % 33 % BA Kristiansund 38 % 34 % 42 % 38 % BA Rauma 53 % 56 % 41 % 63 % 25

Byregion Molde - resultat Molde 21 % (15) Aukra 29 % (48) Midsund 51 % (219) Fræna 53 % (235) Rauma 54 % (247) Eide 60 % (310) Vestnes 62 % (324) Topp 20 1 Ullensaker 12 % 2 Bærum 14 % 3 Oslo kommune

26 Byregion Molde - resultat Molde 21 % (15) Aukra 29 % (48) Midsund 51 % (219) Fræna 53 % (235) Rauma 54 % (247) Eide 60 % (310) Vestnes 62 % (324) Topp 20 1 Ullensaker 12 % 2 Bærum 14 % 3 Oslo kommune 15 % 4 Trondheim 16 % 5 Lier 17 % 6 Vestby 17 % 7 Ås 17 % 8 Lørenskog 18 % 9 Sola 19 % 10 Skedsmo 19 % 11 Drammen 20 % 12 Sogndal 20 % 13 Stjørdal 21 % 14 Asker 21 % 15 Molde 21 % 16 Bergen 21 % 17 Hamar 22 % 18 Tromsø 22 % 19 Fjell 23 % 20 Kristiansand 23 % Nesset 79 % (424) 26

27 Alle byregionprogram - resultat 27

28 Spørsmål Takk for oss 28

Like dokumenter

Styrkeanalysen Eiendomskonferansen i Molde

Styrkeanalysen Eiendomskonferansen i Molde Kjelde: nrk.no, foto Gunnar Sandvik Styrkeanalysen 2017 - Eiendomskonferansen i Molde 2.11.2017 Møre og Romsdal fylkeskommune Ole Helge Haugen fylkesplansjef Utvikling folketal - utvalde BA region, fylket