KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK

Transkript

1 FROLAND KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK

2 FORORD Landbruksplanen for Froland omhandler landbruket på bred basis; hvor jord, skog, utmark, vilt, fisk, friluftsliv, hytter og bosetting inngår. Landbruket i Norge/Froland er i stor grad styrt av overordna landbrukspolitiske mål og gjeldende lovverk. Lokale mål og strategier må utformes innenfor de gitte rammene, men også slik at det lokale handlingsrommet utnyttes i størst mulig grad. Det må ventes ytterligere effektivisering og nedgang i antall bruk for at akseptable inntektsvilkår skal kunne opprettholdes. Mulighetene for økt verdiskapning ligger trolig i nisjeproduksjon, økt lokal foredling, direktesalg til forbruker, tjenesteproduksjon og salg av opplevelser som jakt, fiske mv. Det er viktig at eiere av utmarksareal byr fram og foredler fellesgoder som gjør det attraktivt å bo i, ha hytte i, eller besøke kommunen. Fellesgoder knyttet til jakt, fiske og friluftsliv er ofte avhengige av store arealer. Samarbeid mellom grunneiere vil derfor ofte være en forutsetning. Størstedelen av kommunen ligger i et område hvor mulighetene for alternativ sysselsetting og inntektsmuligheter er relativt gode. Dette lokker mange ut av næringen og demper i mange tilfeller utnyttingen av gårdens ressurser. Når eiendommer omsettes er virkningen positiv fordi mange ønsker de bo- og opplevelseskvalitetene gårdsbruk i Froland kan gi. Generelt er det slik at eierfamilienes samlede inntekter i økende grad kommer utenfor bruket, og at gårdenes betydning som bosted har blitt viktigere. Fra fikk kommunen i hovedsak myndighet til å avgjøre alle saker etter odelslov, konsesjonslov, jordlov og skoglov samt å forvalte statlige tilskuddsmidler tilsvarende ca. 1 million kroner årlig. Med denne bakgrunn, og som oppfølging av gjeldende kommuneplan har virksomheten for Areal og natur engasjert kommunens landbruksbefolkning og politikere i forbindelse med utarbeiding av en landbruksplan. Kommunedelplanen for landbruk i Froland foreligger som et dokument hvor rammebetingelser, statusbeskrivelse og detaljerte tiltaksbeskrivelser ligger som vedlegg. Vi oppfordrer leserne til å studere vedleggene for å finne bakgrunn og begrunnelse for analyse og handlingsplan. Styringsgruppa har presisert at kommunedelplanen ikke skal være et hinder for gjennomføring av tiltak som ikke finnes i handlingsplanen. Planen ble vedtatt i kommunestyret Forsidebilde: Hurv med Nidelva

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 I ANALYSE AV LANDBRUKET I FROLAND... 6 II HVILKEN UTVIKLING SKAL VI PLANLEGGE FOR?... 6 III HANDLINGSPLAN TILTAKSDEL... 8 A HOVEDMÅLSETTING I PLANEN... 8 B HOVEDTEMA, UNDERTEMA OG DELMÅL... 8 C OPPSUMMERING AV HANDLINGPLANEN... 8 VEDLEGG I: RAMMEBETINGELSER VIKTIGE PLANDOKUMENTER VEDLEGG II: STATUS OG UTVIKLING FOR LANDBRUKET I KOMMUNEN VEDLEGG III BESKRIVELSER AV TILTAKENE I HANDLINGSPLANEN B 1. JORD/SKOG/HUSDYR/KULTURLANDSKAP B 2. NYSKAPNING TILRETTELEGGING B 3. UTMARK B 4. BOSETTING VEDLEGG IV IDEBANK (TILTAK SOM IKKE ER PRIORITERT INN I HANDLINGSPLANEN)

4 Sammendrag Kommunedelplan for landbruk i Froland har sin bakgrunn i at kommunen har fått betydelig større myndighet på landbruksområdet fra Landbruksplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe på 9 medlemmer. Formannskapet har vært styringsgruppe for arbeidet. Planens hovedmålsetting er at landbruket i Froland skal utnytte sitt potensiale for økt verdiskapning, og medvirke til levende bygder med høy produksjon av fellesgoder. Planen har en fyldig statusdel (vedlegg II) som beskriver naturgrunnlag og utviklingen for landbruket i Froland på bred basis. Et typisk gårdsbruk har 1000 dekar produktiv skog, 500 dekar annen utmark og 20 dekar jord. Jordbruksarealet i drift er 6732 dekar og domineres av grasproduksjon. I 1999 var det 52 husdyrbrukere. Antall storfe avtar, mens antall sau og hest øker. Produktivt skogareal er dekar. Årlig avvirkning for salg siste 50 år har vært kbm.. Det er 439 km private skogsbilveier, 2/3 er av så dårlig standard at de medfører begrensninger for tømmertransporten. Det er anslått en årlig verdiskapning for landbruket på 52 millioner kr og sysselsettingen er anslått til 100 årsverk. Landbruket står for 4% av BNP i kommunen. Det er anslått at det årlig gror til ca. 100 dekar dyrka mark med skog, og bygges ned ca. 70 dekar hovedsakelig skrinn skogsmark. Vedlegg I gir en oversikt over noen plandokumenter og sektorlover som danner rammer for landbruket. Nasjonal landbrukspolitikk har vært dominerende som premissgiver for det lokale landbruket. Årlige overføringer til landbruket i Froland (gjennomsnitt for årene ) var 7,2 millioner kroner. Det pågår en betydelig overføring av myndighet til kommunene slik at lokal landbrukspolitikk etter hvert får større betydning for landbruket. En enkel analyse av landbruket i kommunen peker på skog og utmark som sterke sider og lite husdyrmiljø som svake sider. Arbeidsgruppa har lagt til grunn for planleggingen et scenario som viser reduksjon i antall bruk og gjengroing, men at husdyrtallet opprettholdes, delvis på grunn av økende antall hester. På skogbrukssiden antas det at skogarealene pleies mer ekstensivt, men med større innsats for vilt og fiskeressurser. Handlingsplanen er inndelt i 4 hovedtema. Det er utarbeidet mål og tiltak for hvert tema: Jord/skog/husdyr/kulturlandskap, 9 tiltak Nyskapning/tilrettelegging, 1 tiltak Utmark, 10 tiltak Bosetting, 5 tiltak Vedlegg 3 viser bakgrunn, mål, aktiviteter, prosjektleder, prosjektgruppe, finansiering og tidsplan for hvert tiltak. Vedlegg 4 viser tiltak som ikke er tatt med i handlingsplanen, men ligger som en idebank. 4

5 og forarbeide I kommunestyret ble det vedtatt at Froland kommune skulle utarbeide en kommunedelplan for landbruket. Dette er i henhold til gjeldende kommuneplan, og samfunnsmessige mål i styringskort 2003 for virksomheten Areal og Natur. Formålet med planen er at den skal tjene som et forvaltnings- og styringsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet og som et viktig beslutningsgrunnlag for utviklingen av landbruket og bygdene i kommunen. Planen skal være med på å synliggjøre landbrukets interesser, verdier og samfunnsansvar og sette landbruket på dagsordenen i kommunepolitikken. Landbruksplan kan bidra med å heve landbrukets status som i igjen kan spre optimisme og større interesse for rekruttering til en næring som vil ha stor nytte av å ha gode alliansepartnere. Kommunestyret oppnevnte i april 2003 formannskapet som styringsgruppe for landbruksplanen. Styringsgruppa oppnevnte arbeidsgruppa for planarbeidet. Alle medlemmene i arbeidsgruppa har hatt likeverdig medbestemmelse i utarbeidingen av planen. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter, idedugnad ble benyttet på 3 av møtene for å komme fram til planens hovedtemaer, undertemaer og tiltak.. Med unntak for jordbruksrådgivers permisjonstid har gruppa vært fulltallig på hvert møte. Følgende har deltatt med faglige innspill på arbeidsgruppemøtene: Petter Utklev (fylkesskogmester), Arne Lemme (landbruksdirektør), Lisbeth Kismul (fylkesagronom), Håvard Thomassen (SND), Ingunn Hellerdal (fylkeskommunen), Eli Bjorvatn (A-T Skog) og Ole Morten og Birgit Vegusdal (Vegusdal Hestefarm). Styringsgruppa har hatt 4 møter. De har oppnevnt arbeidsgruppe, godkjent tematisk avgrensning av planen, godkjente planforslag utlagt til offentlig ettersyn og endelig plan for behandling i kommunestyret. Planen ble vedtatt av kommunestyret I planens innspillsfase ble, det arrangert ett folkemøte med idedugnad, samt orientert om landbruksplanen i andre fora for til sammen ca.160 deltakere. I høringsfasen ble det arrandert et høringsmøte i regi av Froland bondelag og Froland skogeierlag, samt orientert på 4 ulike årsmøter med til sammen 150 deltakere. Videre ble planforslaget lagt ut på kommunens hjemmeside. Alle aktuelle lag og foreninger ble tilskrevet. Kommunen fikk 7 tilbakemeldinger på planutkastet. Kort presentasjon av arbeidsgruppa: Øyvin Froland, leder for viltnemnda og sentral i Froland Jeger- og fiskeforening. Irene Hågensen, gårdbruker, nyetablerer innen hestenæring. Kristoffer Askland, gårdbruker med sau og skog, driver som byggmester. Odd Espeland, formann i skogeierlaget, yrkesaktiv skogeier, tidligere melkeprodusent. Kåre Usterud, skogeier og utvikler av hyttenæring. Solfrid Mykland, jordbruksrådgiver og sekretær for planarbeidet (1.del). Hans Fløystad, skogbruksansvarlig, leder for gruppas arbeid, sekretær for planarbeidet (2.del). Morten Foss, landbruksveileder, bonde og politiker i Tvedestrand Robert Svendsen, plan- og miljørådgiver, arbeidsgruppas prosessveileder 5

6 Rullering av plan: Handlingsplan for landbruk skal rulleres hvert fjerde år, neste gang i Kommunens landbruksansvarlige skal gjøre årlige status/resultatvurderinger av tiltaksdelen, og gjøre denne kjent for formannskap og landbruksforum. er definert for hvert tiltak og har ansvaret for oppfølgingen av tiltaket. I Analyse av landbruket i Froland Sterke sider: + Sterke fagmiljø innen skogbruk og viltforvaltning + Kort veg til store befolkningssentra når det gjelder salg av varer og tjenester + Kort vei til utskipningshavn for tømmer og viktige skurtømmerkjøpere + Store utmarksressurser +Godt arbeidsmarked i området gir gode muligheter for å drive deltidsjordbruk +Gårdsbrukene i området er attraktive bosted Svake sider: - 80 % av jordbruksarealet blir brukt til ekstensivt (grasdyrking). - Små miljø for husdyrproduksjon, sårbar mjølkeproduksjon med små kvoter. -Liten produksjon av grønnsaker og frukt. - Få som er engasjert i landbruk på heltid. - Lite foredling lokalt av produkter fra jordbruk og utmark. - Lite samarbeid mellom grunneiere/ utmarksorganisasjoner og reiselivsbedriftene. - Lang transportavstand til foredlingsanlegg for melk, slaktedyr og massevirketømmer. II Hvilken utvikling skal vi planlegge for? A Scenario for jordbruk -nasjonalt Professor ved institutt for bygdeforskning Reidar Almås beskrev i en artikkel i Aftenposten følgende utvikling for jordbruket: Trend scenariet : Et offentlig regulert landbruk med Norge utenfor EU Antall bruk halveres innen 20 år Produksjonen konstant Arealer legges brakk i utkantene og fjellbygdene Byene vokser flere fritidseiendommer Konstant selvbergingsgrad Grensevernet faller: Avregulert landbruk med Norge i EU Antall bruk halveres på 10 år Sterk nedgang i pris på mat Noe nedgang i produksjonen Sterk konsentrasjon av matproduksjonen til de beste jordbruksområdene AS og samdrifter overtar Lav selvbergingsgrad 6

7 Matvarekrise: Internasjonale matskandaler Streng regulering og prisøkning på landbruksprodukter Økt produksjon og selvbergingsgrad Nedgangen i antall bruk flates ut Mer intensivert og industrielt landbruk B Scenario for skogbruk -nasjonalt ECON forutsetter i sine scenarier for skogsektoren med at tømmerverdien fortsatt vil falle, mens rekreativ bruk av skogarealene vil få økt verdi. Sentrale politiske myndigheter vil sette grenser for hva den enkelte grunneier kan gjøre seg av inntekter på allmenhetens bruk av utmarka, men det vil i minst like stor grad avhenge av den enkelte grunneiers tilrettelegging av omsettbare produkter. Kilde: ECON Senter for økonomisk analyse 2001: Scenarier for skogsektoren: tømmer, rekreasjon eller kapital. Skogbrand Forsikring. C Scenario for Frolandslandbruket Hvilket scenario som er mest sannsynlig er vanskelig å spå. Landbruksminister Lars Sponheim skisserte på et møte på Holt landbruksskole i september 2003 at vi med dagens overføringer til landbruket, sammen med grensevern og en normal utvikling i bøndenes inntekter, så vil antall gårdsbruk i drift bli halvert innen 10 år. For skog og utmark er ikke utsiktene like dystre, og det gjør at arbeidsgruppa er noe mer optimistisk enn disse scenariene tilsier. Landbruksplanen er preget av bidragsyternes forhold seg til realiteter i dagens landbruket og det som antas å bli realiteter i fremtiden. Arbeidsgruppa har lagt følgende scenario til grunn for landbruksplanen: -antall bruk reduseres, tungdrevet jord går ut av produksjon -antall husdyrbruk reduseres, hester til rekreasjonsformål oppveier til dels reduksjon i antall sau og storfe. -en del bruk har suksess med satsing på stordrift, lokal foredling, direktesalg til forbruker (gårdsbutikk), gårdsturisme, grønn omsorg, hyttenæring, hestenæring, jaktnæring og fiskenæring. -juletreproduksjon, bioenergi og ny treanvendelse kompenserer for generell prisreduksjon på tømmer. -skogarealene pleies mer ekstensivt dvs. mindre planting, mindre skogkultur på lav bonitet og mer lukket hogst. -vilt- og fiskeressursene pleies bedre og gjøres mer tilgjengelig til beste for vekst innen utmarksnæring og reiseliv med ringvirkninger til hyttenæring, byggebransje og varehandel. -Endringer i odels- og konsesjonsloven fører til økt omsetning av landbrukseiendommer. Dette kan medføre at flere landbrukseiendommer blir fritidseiendommer, at eksisterende bruk kan styrke sitt ressursgrunnlag og vi kan få nye eiere med kapital og utradisjonelle ideer som gir positive ringvirkninger. 7

8 III A Handlingsplan tiltaksdel Hovedmålsetting i planen Landbruket i Froland utnytter sitt potensiale for økt verdiskapning og medvirker til levende bygder med høy produksjon av fellesgoder. B Hovedtema, undertema og delmål Gjennom planprosessen ble det valgt ut 4 hovedtema for tiltaksplanen. Disse spente svært vidt, men avgrenset i noen grad hvilke deler av landbruket tiltaksplanen skulle omhandle. Det ble blant annet valgt å se bort fra landbrukspolitiske og landbruksbyråkratiske tema, og andre tema som lokalplanet har liten påvirkningskraft på. Her kan nevnes forvaltningen av store rovdyr. Jordvern er et annet viktig tema som ikke er vektlagt i handlingsplanen fordi arealpresset på viktige jordbruksarealer er lite i kommunen (se statusdelen). Det ble valgt ut undertema for hvert hovedtema. Bosetting og utmark fikk generelt mye oppmerksomhet, mens dagens tradisjonelle landbruksvirksomhet var mindre i fokus. Tabell 1 viser utvalgte hovedtema med delmål og undertema. Antall tiltak for hvert tema er oppgitt i parantes: Hovedtema Delmål Undertema Jord/ skog/ husdyr/ kulturlandskap (9 tiltak) Gjennomføre statens landbrukspolitikk på en måte som tjener Froland. Virkemidler skal gi størst mulig positiv effekt for brukerne og bygdesamfunnet. Arbeide for et mer robust landbruk og for å skape økt aktivitet basert Kulturlandskap (4) Nyskapning (1) Samarbeid (1) Tilskuddsforvaltning (1) Skogbruk (2) Nyskapning/ Tilrettelegging (1 tiltak) Utmark (10 tiltak) Bosetting (5 tiltak) på lokale ressurser. I samarbeid med andre etater og organisasjoner delta aktivt i utviklingen av kommunens landbruksnæring. Bidra til at skogarealene og utmarksressursene i større grad gir grunnlag for å tilby et variert tilbud av varer og tjenester. Øke det økonomiske bidraget til den enkelte eiendom og gjøre kommunen mer attraktiv som bosted og besøksmål. Styrke landbruket i utkantene ved å bidra til økt bosetting. Øke kommunal innsats til infrastruktur og for å få mer motiverte eiere av landbrukseiendommer. Gårdsturisme (0) Lokal foredling (1) Tilrettelegging for fiskenæring (3) Tilrettelegging for jaktnæring (4) Tilrettelegge for friluftsliv (2) Utnytte vann/vassdrag (1) Kommunalt veiansvar (1) Håndheving av boplikten (1) Stimulere boligbygging (0) Stimulere eiendomsomsetning (3) C Oppsummering av handlingplanen Tabellene nedenfor oppsummer handlingsplanen. Bare prioriterte tiltak vises, øvrige tiltak finnes i vedlegg 4 som en idebank. Tltakene i handlingsplanen er presentert i vedlegg III. i tabellen henspeiler på når i perioden tiltaket er planlagt gjennomført. 8

9 Tabell 2 viser tiltak under hovedtema Jord/skog/husdyr/kulturlandskap : Tiltak Undertema Melkeproduksjon Kulturlandskap Landbruksrådgiver Seint Gjengroing Kulturlandskap Landbruksrådgiver Tidlig Hest Kulturlandskap Landbruksrådgiver Midt Sauehold Kulturlandskap Landbruksrådgiver Tidlig Honningproduksjon Nyskapning Jordbruksrådgiver Seint Nettverksbygging Samarbeid Areal og natur Seint Effektiv tilskuddsforvaltning Tilskuddsforvaltning Areal og natur Tidlig Ombygging av skogsbilveier Skogbruk Areal og natur Seint Bioenergi Skogbruk Areal og natur Midt Skripeland sør i Mykland. Årlig gjengroing i Froland er anslått til 100 dekar. Tabell 3 viser tiltak under hovedtema Nyskapning/Tilrettelegging : Tiltak Undertema Slakteri Lokal foredling Kommunen Tidlig 9

10 Tabell 4 viser tiltak under hovedtema Utmark : Tiltak Undertema Tilrettelegging for Plan- og miljørådgiver Tidlig Styrke FROFA fiskenæring Spredning av organismer Tilrettelegging for FJFF Tidlig fiskenæring Reetablering av laks i Tilrettelegging for Kommunen Tidlig Nidelva fiskenæring Bedre elgforvaltning Tilrettelegging for Skogeierlaget Midt jaktnæring Beiteregistrering Tilrettelegging for Areal og natur Tidlig jaktnæring Elgjakt i Froland Tilrettelegging for A-T Skog, utmark Tidlig jaktnæring Kortsalg for jakt Tilrettelegging for Kommunen Midt jaktnæring Hest og opplevelser Tilrettelegging for Froland kommune Midt friluftsliv Allmannavegen Tilrettelegging for Kommunen Tidlig Kunnskap om mini og mikrokraftverk friluftsliv Tilrettelegging for friluftsliv Areal og natur Midt Tabell 5 viser tiltak under hovedtema Bosetting : Tiltak Undertema Holde kommunale veier og øke Kommunalt veiansvar Areal og natur Seint tilskuddet til private veier Kommunale retningslinjer for Håndheving av boplikten Jordbruksrådgiver Tidlig boplikt Direkte henvendelse til aktuelle Stimulere Areal og natur Seint selgere eiendomsomsetning Landbrukseiendommer ønskes Stimulere Areal og natur Midt kjøpt Kjøp og salg av landbrukseiendommer på hjemmesiden eiendomsomsetning Stimulere eiendomsomsetning Kommunen Det er mange forhold som også vil påvirke gjennomføringsfasen. Vi vil nevne : Kommunens administrative og økonomiske ressurser og prioriteringer. Formannskapets oppfølging av planen. Landbruksforumet og andre brukergruppers oppfølging av planen. Mulighetene for ekstern finansiering. Samarbeid med lag og foreninger Samarbeid med SND, Fylkesmann og Fylkeskommune. Påtrykk og innspill fra enkeltbrukere. Midt 10

11 VEDLEGG I: Rammebetingelser viktige plandokumenter A NASJONALE LANDBRUKSPOLITISKE MÅL A 1. Landbruk Utviklingen nasjonalt og internasjonalt fører til stadige endringer av landbrukspolitikken. Flere meldinger ligger til grunn for den politikk som blir ført. Bl. annet: St.prp.nr. 8 ( ) Landbruk i utvikling, St.melding nr. 40 ( ) Matkvalitet og forbrukertrygghet og St.meld. nr. 17 ( ) Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren. St.melding nr.19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon legger opp til å styrke eksisterende bruk der jordbruksproduksjonen gir et viktig bidrag til inntekt og sysselsetting. Dette er fulgt opp i de senere jordbruksavtalene som har lagt opp til en sterk strukturrasjonalisering med omfordeling av produksjonstilskudd retta mot større bruk. Videre står det at matprisene skal ned for å sikre avsetningen av norske varer og trygge næringsmiddelindustrien. Dette ble fulgt opp da matmomsen ble halvert i Meldingen la videre opp til at statens forkjøpsrett skulle oppheves og at grensen for konsesjonsplikt skulle heves. Arealgrensen for odelsjord var også foreslått hevet, og at boplikta skulle styrkes. Forkjøpsretten ble opphevet i Konsesjonsplikt for bebygd eiendom ble i 2003 hevet til 100 da, hvorav maksimalt 20 da dyrka areal. 138 eiendommer i Froland ble dermed gjort fritt omsettelige (dersom alle hadde vært bebygd), bare 10 av disse ligger i Mykland. (Jordregisteret i Froland). Grensen for en odelseiendom ble hevet til 20 da i 2002 (jordbruksareal). Odelslovutvalgets innstilling NOU 2003:26 om odels- og åsetesretten som skal vedtas i 2004 foreslås det at grensen for odelseiendom heves til 50 dekar jord og 1000 dekar skog. St.prp. nr.1 ( ) har følgende hovedmål for mat- og landbrukspolitikken: Sikre trygge matvarer og fremme mangfald og forbrukaromsyn med grunnlag i eit berekraftig, utviklingsorientert og marknadsbasert landbruk, som utnytter potensialet for auka verdiskapning og som medverkar til levende bygder med høg produksjon av fellesgode. I meldingen heter det at en realistisk landbrukspolitikk må ta utgangspunkt i at det er nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til bruker. For primærproduksjonen vil endringene være: Skape robuste framtidsretta gardsbruk med gode inntjeningsmulighet. Økt innsats for å skape alternative sysselsettings- og inntektsmuligheter. Skape attraktive bosteder gjennom en aktiv eiendomspolitikk. Desentralisere landbrukspolitikken for å gjøre det mulig med regionale og lokale tilpassninger. A 2. Utmark I 1996 gav Stortinget forvaltningen i oppdraget å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltningen i regi av kommuner og rettighetshavere. (St prp nr ). Utgangspunktet for dette var at det skulle utvikles en forvaltning basert på driftsplaner utarbeidet av rettighetshaverne i samarbeid med kommuner og brukere. Driftsplanene skulle gi rettighetshaverne større ansvar for utnytting av vilt- og fiskeressursene og bidra til klarere rolle- og ansvarsfordeling mellom 11

12 den offentlige og den private delen av vilt- og fiskeforvaltninga. Formålet med omlegginga var å komme nærmare politiske mål på tre område: 1) Miljøpolitiske mål Høsting av vilt- og fiskeressursene skal skje innenfor ei bærekraftig ramme og det biologiske mangfoldet skal bevares. 2) Næringspolitiske mål Innenfor ramma av de miljøpolitiske målsettingene skal høstinga av vilt- og fiskeressursene gi verdiskaping og sysselsetting for rettighetshaverne og lokalsamfunnet. 3) Fordelingspolitiske mål Innenfor ramma av de miljøpolitiske målsetningene skal innbyggerne ha et godt og variert jakt og fisketilbud. Både på nasjonalt nivå og på regionalt nivå har det vært gjennomført prosjekter som har arbeidet for å nå de mål som er nevnt over. Erfaringen så langt har vært at dette er et svært krevende arbeid, ikke minst fordi det krever et utstrakt samarbeid mellom grunneierne. For elg og laks har vi i Froland kommet langt med den biologiske delen av driftsplanene som først og fremst tar sikte på å løse de miljøpolitiske mål. Utfordringen framover er å komme videre mot de næringspolitiske og fordelingspolitiske målene. Samtidig er det viktig at det utarbeides biologiske planer som omfatter større deler av fiskeressursene, samt rådyr, bever, hjort og småvilt.. St.meld. nr. 15 ( ): Rovvilt i norsk natur legger ikke opp til at det skal aksepteres familiegrupper av ulv eller bjørn i regionen. Fortsatt må vi belage oss på besøk av streifdyr. Antallet er i stor grad opp til svenskene. Rovviltmeldingen legger opp å bruke mer penger på forebyggende tiltak mot rovdyrskader enn på erstatning for rovviltskader. A 3. Friluftsliv Areal for friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopplevelser og økt miljøkunnskap og er et viktig bidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- og kulturarven. Hvilke aktiviteter drives? Det er stor og til dels økende oppslutning om fotturer (81 prosent av de spurte) og skiturer. Jakt har i lengre tid hatt stabil oppslutning (ca. 10 prosent av de spurte), mens særlig fiske (47 prosent av de spurte) og til dels bærplukking (38 prosent av de spurte) har hatt en svakt synkende tendens de siste 10 årene. Båtaktiviteter har også hatt en noe synkende utvikling (34 prosent av de spurte). Veksten i bruken av sykkel til turformål ser imidlertid ut til å fortsette. Noen av regjeringens mål for friluftsliv: Bedre de grønne oppvekstvilkår for barn og unge Bedre vilkårene for friluftslivets organisasjoner gjennom å øke driftsstøtten Styrke samarbeidet med helse- og kulturmyndighetene om stimulering til økt fysisk aktivitet i befolkningen Øke andelen spillemidler til friluftslivsformål i tråd med vedtak (Dok. 8:16) om ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra spillemidlene Starte forberedelsene til «Friluftslivets år 2005» Kilde: St.meld.nr.25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv 12

13 A 4. Fisk og fiske Begrepet fritidsfiske omfatter alt fiske som er motivert ut fra rekreasjon uavhengig av hva slag redskap som blir nytta. Fritidsfiske er, til forskjell fra næringsfiske, er ikke formålet omsetning av fangsten. Fiskeressursene er rike og varierte, og gir grunnlag for ett breitt spekter av fisketilbud. Fritidsfiske og fiskeressursene representerer allerede i dag store biologiske, kulturelle, økonomiske og rekreasjonsvise verdier, og har et stort potensial for videre utvikling. Fritidsfiske har blitt en stadig viktigere form for rekreasjon de siste tiåra. Opplevelser, avkopling, mestring og en sterkere spesialisering i ulike former for sportsfiske har blitt viktigere, mens høsting av fisk for å dekke matbehov har komme mer i bakgrunnen. Det er i dag knyttet store verdier til fritidsfiske. Potensialet for økt næringsutvikling og lokal verdiskaping er i dag størst innen sportsfiske og fisketurisme. I tillegg er det fokusert på næringsfiske etter innlandsfisk som ei nisjenæring i landbruket. Inntektene av fiskekort for innlandsfiske var i 1995 stipulert til 40 mill. kroner, og ringvirkningene ca ganger høyere I årene etter den forrige friluftslivsmeldingen har hovedmål for forvaltningen vært å bedre tilgjengeligheten til fiske og å holde et lavt prisnivå på fiskekort. Dette er gjort gjennom tiltak som: Organisere grunneierlag, samordne fiskekortområde og sal av fiskekort Fremme fiskeinteresser gjennom ulike planverktøy som for eksempel fisketiltaksplaner, kommuneplaner og driftsplaner Fysisk tilrettelegging, informasjon, veiledning og opplæring om fritidsfiske, spesielt mot urbant miljø, mot barn og unge og funksjonshemma Ta vare på og utvikle fiskeressursene gjennom kalking og andre tiltak Kilde: St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv B REGIONAL POLITIKK Strategi for skogbruket i Aust-Agder (Fylkesmannens landbruksavdeling): Skog- og utmarksressursene skal fremdeles være en viktig ressurs for bygdene som gjør det mulig å opprettholde levedyktige gardsbruk og aktive bygdesamfunn, og som gir råstoff til sagbruks- og treforedlingsindustrien. Miljøverdiene i skogen skal tas vare på. Skog og utmark skal fortsatt være attraktive områder for ulike friluftsaktiviteter. C KOMMUNALE MÅL FOR LANDBRUKET I kommuneplanen for Froland ( ) peker følgende formuleringer spesielt på landbruksrelatert virksomhet: 1. Vi vil tilrettelegge for knoppskyting omkring eksisterende virksomheter for å vedlikeholde optimisme og styrke den samlede kompetansen innen ulike fagmiljø. 2. Et aktivt landbruk er fortsatt viktig for å opprettholde spredt bosetting og utnytte ressursgrunnlaget. Det vil også være basis for etablering av attåtnæringer i distriktene. For å kompensere for nedgang i sysselsetting og inntektsmuligheter innen tradisjonelt landbruk bør kommunen blant annet bidra til å utvikle næringsvirksomhet basert på utmarksressursene, herunder opplevelser knyttet til jakt, fiske og friluftsliv. D et er derfor 13

14 behov for å utarbeide en egen kommunedelplan for landbruket for å gå grundigere inn i muligheter og begrensinger og framtidige prioriteringer av tiltak av hensyn til primærnæringene isolert men og i forhold til avledede virksomheter. 3. Satsingsområder innen småskala næringsvirksomhet som skal vies spesiell oppmerksomhet i tiltaksarbeidet i Froland: 1. Natur- og Kulturbasert småskala reiseliv 2. Servicenæringen 3. Nye småbedrifter D VIRKEMIDLER D1. Juridiske virkemidler Kommunen har ansvaret for å forvalte statlige tilskuddsordninger og håndheve lover og forskrifter knyttet til landbruk og miljø. Virksomheten Areal og Natur har det administrative ansvaret, mens viltnemnda og kommunestyret har det politiske ansvaret. Arbeidsoppgavene til de som behandler landbrukssaker i kommunen har endra seg i retning mot mer forvaltning og mindre veiledning og planarbeid i de 10 åra som har gått siden det var et statlig landbrukskontor i kommunen. Landbruket har mange andre som kan gi faglige råd. Dette er produksjonsrådgivere innen meieri og kjøttsamvirke, veterinærtjenesten, forsøksringen, regnskapskontor, skogbruksleder osv. Felles for alle instansene er at det avsettes mindre tid til gratis veiledning og planutarbeiding. Areal og Natur behandler saker etter landbrukets særlover, viltloven, naturvernloven, vassdragsloven, plan- og bygningsloven mv.. Fra fikk kommunen overført i hovedsak all myndighet etter jordlov, skoglov, konsesjonslov og odelslov, samt de fleste statlige tilskuddsmidlene til landbruket bortsett fra jordbrukets produksjonstilskudd. Utstrakt delegasjon av myndighet til kommunen innen landbruk- og viltforvaltning er et uttrykk for at sentrale myndigheter ønsker videre rammer for skjønnsmessige vurderinger ut fra lokale forhold. Det er ønskelig at forskjellene i praktisering av lovverket skal bli større (munt.med. Ivar Ekanger, Landbruksdepartementet ). Vedtaksmyndigheten i kommunen er i stor grad delegert til administrasjonen. En del sakstyper og saker av prinsipiell betydning avgjøres av viltnemnd eller kommunestyret. Ved handtering av enkeltsaker er det i lovverket gitt rammer for den skjønnsmessige vurderinga. Praktiseringen av de viktigste sakene etter loverket er presentert på kommunens hjemmeside under TJENESTEBESKRIVELSER. Se D2. Økonomiske virkemidler Tabell 1 viser bruki hele 1000kr av økonomiske virkemidler som kommunen rår over: skilde Markberedning Statsbudsjettet Ungskogpleie Statsbudsjettet Tynning Statsbudsjettet Skogsveier Statsbudsjettet Miljøtiltak i skog Statsbudsjettet STILK-bygninger/kulturlandskap Landbruksoppgjøret 14

15 STILK-områdetiltak Landbruksoppgjøret Tilskudd til kalking mv Statsbudsjettet Mykland jordbruksfond Kraftfond Froland næringsfond (utbetalinger til Kraftfond landbrukstiltak) Froland viltfond 0 68 Fellingsavgifter, mv. Bruk av lokale rentemidler Skogavgiftsordningen (anslår 50% brukes lokalt) Kommunal delfinansiering av landbruksvikar Kommunen Støtte til Aust-Agder forsøksring Kommunen Sum Tilskudd til private veier og kommunens utgifter til landbruksforvaltning er ikke tatt med. Ordningene kalking og til dels STILK og rentemidler stimulerer i stor grad produksjon av fellesgoder, mens de øvrige virker direkte inn på landbruksproduksjonen. Andelen av midlene som kommunen rår over økte pr fra 5% til 21% (forutsatt de samme beløpene). Tabell 2 viser bruk av økonomiske virkemidler i hele 1000kr til beste for landbruket i kommunen, og som kommunen ikke rår over: skilde/myndighet Rovvilterstatning Statsbudsjett/FMVA Avlingsskadeerstatning Statsbudsjett/FMLA Produksjonstillegg Landbruksoppgjøret/FMLA SND-næringsstøtte til Statsbudsjett/SND landbruksvirksomhet Diverse statlige tilskudd Statsbudsjettet Avløsertilskudd Landbruksvikar, statlig andel til Statsbudsjettet/FMLA Froland Skogbruksplanlegging (MIS) Statsbudsjettet/FMLA Sum Ordninger som fullkalking av Tovdalselva og fullkalking av fiskevann er innrettet på produksjon av fellesgoder og ikke tatt med i oversikten. Diverse statlige tilskudd til miljønatur- og kulturminnetiltak er ikke tatt med, heller ikke fellestiltak på tvers av kommunegrenser (Prosjektarbeid innen utmark, treutvikling mv.). 15

16 VEDLEGG II: Status og utvikling for landbruket i kommunen A NATURGRUNNLAGET AREALGRUNNLAGET A 1. Areal og klima Froland kommune har et areal på 645 km 2, hvorav 523 km 2 er skog, 54 km 2 vann og vassdrag, 37 km 2 myr, 18 km 2 grunnlendt og fjell i dagen, 10 km 2 dyrka mark og 3 km 2 annet areal. (Kilder: Statens kartverk (N50 kommunegrenser) og Jordregister 1995). Den marine grense i Froland er på ca. 66 m (Vevstad 1995). Klimaet i sørlige deler av kommunen er mer preget av nærhet til kysten enn de nordlige arealene. Gjennomsnittstemperaturen i året ligger på 6,6 C. For vekstmånedene mai - september er gjennomsnittelig temperatur ca 13,6 C. Årsnedbør varierer i kommunen fra 1310 millimeter for Bøylefoss til 1139 millimeter for Mykland. Naturgeografisk ligger Froland kommune i den sørøstnorske lavtliggende blandingsskogsregionen. A 2. Berggrunn, topografi og landskap I grove trekk består Froland og Aust-Agder av betydelige grunnfjellsarealer med næringsfattige gneisser og granitter, og det er lite kalkholdig berggrunn. Landskapet i Mykland er småkupert med skogkledde åser og mange daler som følger berggrunnens struktur. I nordvest av Mykland (Risdal, Vatne) er det mer kupert med store åser og fjell med bratte vegger. Om lag 30 km fra kysten og parallelt med denne (Hynnekleiv- Heldal) går en forkastningssone. Tovdalsvassdraget følger nettopp den forkastningssonen- /breksja fra Hynnekleiv til utløpet ved Kjevik. Breksja variere fra 50 m til 300 m i bredde. Utenfor denne sonen (Kongsberg-Bamble formasjonen) finner man områder med innslag av kalkholdig berggrunn og annen næringsholdig berggrunn som gir grunnlag for rikere jordsmonn. Her er landskapet svært oppdelt og uryddig med mange smådaler, de fleste går nordøst/sørvest. Mange koller har bratte lisider, med innslag av rikere skog i dalbunnene og oppover liene. På nordvestsiden av Hynnekleiv, dvs. i mesteparten av Mykland, ligger det sørnorske grunnfjellsområdet med gneiser og granitter. Dette er sure bergarter som forvitrer sent, og gir lite plantenæring. Området er dominert av fattige furuskog- og myrområder. Dette skiftet i landskapsformer, geologi og naturforhold registrerer man når man passerer Hynnekleiv. I nord og vest dominerer furuskogen, i sør og øst er det mer variert og frodig vegetasjon, med gran og løvskog som mer dominerende treslag. Det relativt kuperte terrenget med lite sammenhengende dyrkingsareal og næringsfattig berggrunn gir dårlige betingelser for jordbruk mange steder. Forholdene er best på elveavsetninger i Risdal, på Svenes, på Jomås og langs Nidelva fra Messel til Espeland. Kulturmark med artsfattig engkultur og gjødsla beiter er typisk for regionen. A 3. Myr I Froland er det hele dekar myrareal, spesielt i midtre- og indre deler av kommunen. Dette er stort sett næringsfattige myrer med nøysom vegetasjon. Froland er en av de 16

17 kommunene i Norge med mest drenering av myr fram til i dag daa myr er tørrlagt eller drenert etter siste verdenskrig (Froland kommune 1999), hvorav daa i perioden (Fylkesmannen 1980). Drenering av snaumyrer, ofte næringsfattige torvmosemyrer, har i ettertid vist seg å gi lite tilfredsstillende skogproduksjon. Drenering foregår nærmest ikke i dag, blant annet fordi landbrukets tilskuddsforvaltning er lagt om. Drenering er dessuten i strid med Levende skog- standarden som skogeierforeningen har forpliktet seg til å følge i henhold til sin ISO-sertifisering. A 4. Ferskvann/våtmark På grunn av et kupert skoglandskap, spesielt i de nedre deler av kommunen, er det lite sammenhengende våtmarker i kommunen. Større vann og vannsystemer finnes, men på grunn av lite løsmasser og næringsfattig berggrunn er mange av disse områdene relativt homogene og lite varierte. Mange vann og vassdrag er dessuten påvirket av vassdragsreguleringer med store vannmagasin, kanaliserte elvestrekninger etc. B JORD- OG HUSDYRBRUK B 1. Jordbruksareal Jordbruksareal defineres som fulldyrka mark, overflatedyrka mark og innmarksbeite. Tabell X viser at det er en nedgang i jordbruksareal i drift på 471 daa (6,5%) fra 1989 til Tabell1 viser jordbruksareal i drift i dekar: Vekstslag Fulldyrka eng Overflatedyrka jord/innmarksbeite 527* 578* 615 Korn Poteter Annet åker og hageareal Sum Kilde: Jordbrukstellingen i 1989 og 1999, og søknad om produksjonstilskudd sommer Tabellen viser at antall dekar fulldyrka eng har holdt seg ganske stabilt, mens annet åker og hageareal er redusert. En betydelig årsak til denne reduksjonen er nedgangen i grønnsaksproduksjonen. Ca. 400 dekar potet- og gulrotareal i Froland leies av brukere i andre kommuner og inngår ikke i statistikken. I henhold til jordregisteret for Froland (1995) er det dekar dyrka mark i kommunen. Dette er basert på flyfoto fra , og er identisk med hva som markert som dyrka mark på økonomisk kartverk. Ut fra dette kan vi slutte at vi pr hadde 3700 dekar i en eller annen fase for gjengroing. Noe av den dyrka jorda er etter hvert gått over til skogsmark, og tilgrodd med osp og bjørk eller med grasarter og bregner m.v. Jord ute av drift består oftest av mindre arealenheter lite egnet som maskinjord eller jord som ligger til fraflytta og avsidesliggende bruk. B 2. Husdyrbruk Generelt er antall driftsenheter med husdyrproduksjon redusert de siste 20 årene. 17

18 Tabell 2. Antall driftsenheter med husdyrproduksjon Antall driftsenheter Melkekyr Sau Avlssvin 4 0 Verpehøner Kilde: Jordbrukstellingen i 1979, 1989 og Tabell 3 viser at det totale antall husdyr ikke er redusert tilvarende i samme periode. Tabell 3. Oversikt over dyretall ved jordbrukstellingene Antall husdyr Melkekyr Ungdyr/andre storfe Sau Avlssvin 67 0 Verpehøner Kilde: Jordbrukstellingen i 1979, 1989 og Siden det allerede er 4 år siden forrige jordbrukstelling fanger ikke denne oversikten opp de store reduksjonene innen melkeproduksjonen de senere år. Tabell 4. Oversikt over dyretall, data fra søknad om produksjonstilskudd 1995 ( ) 2002( ) Dyreslag Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Melkekyr Ammekyr Øvrig storfe Vinterfora sau* Slaktegris* Verpehøner Slaktekyllinger Voksne hester Rev * Produksjonstilskudd og Av tabellen ser en at melkeproduksjonen har gått drastisk tilbake. Per juli 2002 har kommunen kun 6 melkeprodusenter igjen med 74 dyr med en melkekvote på liter. Ved årskiftet 2002/2003 har enda en melkeprodusent gitt seg. Det er også en reduksjon i antall øvrige storfe, mens antall ammekyr er økende. Det har blitt færre som driver med sau og verpehøns på de 7 årene, men antallet av disse dyreslagene har økt i samme periode. Som tabellen viser er svineholdet svært beskjedent i 18

19 kommunen. Hesteantallet er mer en fordoblet i perioden og i tillegg er det et betydelig antall hester på hobbybasis i kommunen (anslagsvis er det ca 150 hester totalt i Froland). På 80-tallet var det en del bønder som drev med rev, i 1995 viser tabell 4 at det var 6 gårdbrukere som drev med pelsdyrproduksjon. I 2002 var det bare 2 som drev denne produksjonen med i alt 263 dyr. Ungdyr på beite på Reiersøl. Nidelva og Blakstad bru i bakgrunnen. Utmarksbeiteressursene i kommunen er ikke kartlagt direkte. Det er etablert følgende beite/ sankelag (areal): Myklandshagen, dekar og 600 beitende sauer og lam Lauvrak/Stølemarka 15000dekar og 450 beitende sauer og lam. Ca. 30% av sauene i Froland går på utmarksbeite i andre kommuner, mens Froland bare i beskjedent omfang er vert for beitedyr fra nabokommuner. B 3. Bruksstruktur Bruksstrukturen har generelt endret seg mye de siste årene. I etterkrigstiden har det skjedd store strukturelle endringer i jordbruket. Statistisk sentralbyrå (2000) viser til 3 trender for utviklingen: Jordbruksarealet er fordelt på færre og større bruk, dvs større driftsenheter, med mer leiejord Spesialisering, hvert bruk har færre produksjoner Spesialisering på regionnivå 19

20 Disse trendene er også tydelige i Froland kommune. Tabell 5 viser hvordan størrelsen på driftsenhetene (både eid og leid areal) har endret seg de siste 20 årene. Antall driftsenheter under 50 daa er kraftig redusert, mens de større driftsenhetene har økt i antall. Tabell 5. Fordeling av driftsenheter etter størrelse på jordbruksareal i drift: Jordbruksareal (daa) Over Sum Kilde: Jordbrukstellingen i 1979, 1989 og Godt arbeidsmarked i regionen legger grunnlag for deltidslandbruk. Bokvalitetene på gårdsbruka verdsettes. Gårdsbrukene i Froland er små, og mange drives i kombinasjon med andre næringer og yrker. I 2002 var det totalt 78 brukere som var berettiget produksjonstilskudd. I snitt driver hver av disse brukerne et jordbruksareal på 86 daa inkludert leiejord. I tillegg er det en del arealer som blir drevet av gårdbrukere fra nabokommunene (Svenes og Gjømle). C SKOGBRUK C 1. Skogareal og eierforhold Det er dekar produktiv skog fordelt på 376 eiendommer større enn 25 dekar. Ved landbrukstellingen i 1989 var det i Froland i alt 376 eiendommer med mer enn 25 da produktiv skog. Det var 9 eiendommer med over da skog, og 69 eiendommer mellom 2 og da. Tallet på landbrukseiendommer er redusert til ca. 371 eiendommer pr En middels skogeiendom i Froland har godt og vel 1000 da produktiv skog, 500 dekar anna areal og 1 km skogsbilvei. De aller fleste skogeiendommene har noe dyrka jord (ca. 20 dekar) i tillegg. Ved skogbrukstellingen i 1967 var 68 eiendommer av i alt 360 på utenbygds hender, det utgjør 19 %. Ved at Dalen krets ble overført til kommunen i 1991 ble det overført 22 skogeiendommer. I følge skogavgiftsregnskapet er det nå 371 skogeiendommer i kommunen, 20

21 Pr. år i 1000 kbm. av disse er 22 % eiet av utenbygdsboende. Det er således en svak tendens til reduksjon i antall bruk og til utenbygds eierskap. C 2. Tilvekst, avvirkning og alderssammensetning Balansekvantumet defineres som det største kvantum trevirke en i dag kan ta ut under gitte investeringsforutsetninger, uten at kvantumet senere må reduseres. Balansekvantumet for Froland er beregnet til m3 (Områdetakst for Mykland 1997 og for Froland 1995). Tallet inkluderer også topp og avfall og virke som dør i skogen. Ved beregningen av brutto balansekvantum for Froland ble bare drivverdige områder regnet med. Siden beregningen ble gjort i 1998 har tømmerprisen sunket og krav til biologiske hensyn har økt. Det vil derfor være riktig å redusere balansekvantumet noe. Vehushea skogsdrift (bildet) og Steffen Kile & Sønner bidrar til at det tynnes langt mer enn i andre kommuner i fylket. Som det framgår av figuren nedenfor har avvirkningen i Froland vært bemerkelsesverdig stabil i etterkrigstiden. Det har gjennomsnittlig blitt avvirket kbm. årlig for salg i de 54 årene diagrammet omfatter. Ved dagens driftsforutsetninger antar en at det kan avvirkes m3 tømmer for salg, og at dette kvantumet kan økes med ca m3 under gitte forutsetninger. Dette vil si at det i Froland er rom for å heve hogstkvantumet noe i forhold til dagens avvirkningsnivå, men at dette avhenger av større skogkulturinnsats enn dagens nivå. Figur 1: Avvirkningen av tømmer og ved for salg i 5 - årsperioder fra 1950 til 2003 (siste perioden er 4 år): Avvirkning i 5 års perioder fra 1950 til

22 Årlig tilvekst er beregnet til kbm. Kvantum tømmer som står på rot i Froland er beregnet til 2,74 mill m3. Det har aldri tidligere stått så mye trevirke i skogen, det antas at det er omlag dobbelt så mye skog nå som for 50 år siden. Årsaken til en så positiv utvikling er overgang til bestandsskogbruk, bedre skogbehandling og skogskjøtsel og høyt investeringsnivå når det gjelder skogkultur. Skogens fordeling på aldersklasser eller hogstklasser er nå preget av bestandskogbruket. Ungskogarealet øker. Det er spesielt arealet i hkl. III - yngre produksjonsskog, som gir utslag på tilveksten. En høy andel skog i hkl. III gir høy tilvekst. Etter hvert som flere av ungskogarealene går over i hkl. III (alder fra år), vil dermed tilveksten heves ytterligere. Gammelskog - andelen (hkl. V) i Froland er høy, men består for en stor del av lavproduktiv furuskog og lite tilgjengelige arealer. Tabell 6 viser fordelingen på hogstklasser i 1995: Hkl. I Snau skogsmark 2 % Hkl II Ungskog 29 % Hkl. III Yngre produksjonsskog 20 % Hkl IV Eldre produksjonsskog 15 % Hkl V Hogstmoden skog 34 % C 3. Skogsbilveinettet Bygging av skogsbilveier skjøt fart etter at fløtingen ble nedlagt på og 60 - tallet,og da det etter hvert ble utviklet teknisk utstyr som gjorde maskinell veibygging mulig. Det vesentlige av skogsbilveinettet er derfor bygget i løpet av de siste år. Froland har et forholdsvis vel utbygget skogsbilveinett.vi har i alt omlag 440 km skogsbilveier i tillegg til 233 km offentlige veier. Samlet veilengde utgjør 16,6 m pr. ha produktiv skog. Dette er en meget god dekning sett i forhold til mange andre distrikter, og nær opp til nivået som anses som optimalt. En stor del av veiene er bygget i en tidsperiode da forutsetningene var annerledes med hensyn til transportutstyr og veikvalitet. I dag skal veiene transporteres med store vogntog med høyt marktrykk og større krav til bæreevne og veibredde m.v. Deler av veinettet tilfredsstiller derfor ikke dagens kvalitetskrav. C 3.1. Tilstandsvurdering På slutten av tallet gjennomførte Fylkeslandbrukskontoret, skogbruksetaten, en registrering av tilstanden på samtlige skogsbilveier i kommunen. Registreringen er senere ajourført ut fra kjente endringer, senest i Faktorer som ble registrert var veibredde, stigningsforhold, snuplassforhold, veiens bæreevne, topplag, kantrydding og grøfter/stikkrenner m.v. Veiene ble tilstandsmessig gruppert i 3 klasser med avtakende standard: Vedlikeholdsveier: Veier med god standard og tilstand. Vanlige vedlikeholdskostnader ligger i størrelsesorden 2-5 kr. pr. m vei i året. 22

23 Opprustingsveier: Veier med svikt i det årlige vedlikeholdet som medfører behov for mer omfattende opprustingsarbeider. Kostnadene til opprusting kan variere mye, men vil som oftest ligge i området kr/m, og de er ikke tilskottsberettiget. Ombyggingsveier: Veier som er bygget i en tid med andre krav til skogsbilveier, og som derfor ikke er tilfredsstillende for tidens vogntog. Erfaringsmessig er kostnadene til ombygging av veiene i denne veiklassen forholdsvis høye, ofte langt på vei like høye som å bygge ny vei. (Vanlige kostnader for bygging av ny skogsbilvei ligger i dag på 500kr/m eller mer.) Tabell 7: Resultat fra tilstandsvurdering av skogsbilveinettet. Vedlikeholdsvei Opprustingsvei Ombyggingsvei Sum i alt Antall km. Antall km Antall km Antall km (Kilde: Tiltaksplan for skogbruk 1999, Froland kommune). På bakgrunn av registreringen i 1989 må en regne med at omlag 65 % av veilengden er veier med såvidt dårlig standard at de medfører transportbegrensninger når det gjelder tømmertransport. Omlag 30 % av veilengden kan ikke nyttes for tømmertransport uten at veiene blir utbedret. Av det offentlige veinettet på 233 km er 42 veier på i alt 80 km kommunale veier. Bru på veien til Ytre Lauvrak er det største hinderet for tømmertransporten. Av de 18 fylkesveiene på til sammen 89 km som finnes i Froland er aksellastbegrensninger på strekningen Langemyr - Grimstad grense(skiftenes) de største transporthindrene. Kilde: Flaskehalsanalyser for tømmertransporten på det offentlige veinett i Aust-Agder i Transportbrukernes fellesorganisasjon. Utbedring/ombygging av eksisterende private veinettet er en stor oppgave som krever høy prioritet i årene framover. Veier med størst transportbehov må prioriteres. Det er veier med mye gammelskog i dekningsområdet, og det er ofte de lengste veiene. De fleste er fellesveier med til dels mange eiere. I forbindelse med tiltaksplan for skogbruket i 1999 ble behovet for nye veier vurdert å være 16,8 km. Som en følge av den tekniske og økonomiske utviklingen i skogbruket og at noen av veiene nå er bygd vurderes behovet nå å være redusert til ca. 10 km. C 4. Investeringer. De fleste investeringene i skogbruket er av en meget langsiktig karakter. Skogbruksplanene gjelder for en periode på år, skogsbilveiene regnes gjerne å ha en nyttetid på omlag år, og skogkulturarbeider som planting, drenering, etterarbeider og stammekvisting m.v. har en langsiktighet på år eller mer. Statlige myndigheter tok på bakgrunn av tidligere tiders rene høstningsskogbruk, i skogloven av 1932 inn bestemmelser om tvungen avsetning til tiltak for å sikre ny skog (kulturavgift). 23

24 Planter årlig x1000 Denne ordningen er senere utvidet, og i dag er det plikt til å sette av mellom 4 og 40 % av virkets bruttobeløp til varige investeringer. Skogeierne kan velge prosentsats innen dette intervallet Skogavgiftsordningen er en hovedgrunn til at investeringsnivået er høyt i skogbruket, ordningen har vært en suksess og en bærebjelke i den statlige styringen av investeringene i skogbruket. Det har i tillegg vært gitt statlige tilskudd til en del av de langsiktige investeringene. De viktigste investeringsformålene er skogkultur (rydding av flater etter hogst og før foryngelse, planting, rydding/regulering/sprøyting i ungskog, kunstig kvisting, gjødsling), veibygging/veivedlikehold og diverse annet som skogbruksplanlegging, skogbrukskurs m.v. Investeringsnivået har de senere årene vært av størrelsesorden 2,5-3,0 mill kr. eller omlag kr. pr avvirket m3 tømmer. Til de fleste av disse arbeidene yter staten tilskudd, og i gjennomsnitt har tilskuddene vært omlag 30 %, slik at skogeiernes egenandel dreier seg om bortimot 40 kr. pr. m3. Det vesentligste av disse investeringene dekkes av trukket og innbetalt skogavgift. Investeringene fordeler seg noenlunde likt på veier og skogkultur, og disse to formålene utgjør 90 % av alle investeringer. C 4.1 Foryngelse av skog Antall utsatte planter siste 50 år framgår av figuren nedenfor. Tilplantet areal er i alt omlag da, eller omlag 30 % av flatehogd areal i samme periode. Som det framgår av tabellen har planteaktiviteten sunket dramatisk de senere år samtidig som avvirkningen er opprettholdt på normalt nivå. Dagens plantenivå gir ikke grunnlag for at skogarealene utnytter sitt produksjonspotensiale. Figur 2. Utsatte planter pr. år i 10 - årsperioder. ( = 6 år og er 4 år) De viktigste årsakene til at det plantes etter hogst i skogen er at et nytt skogbestand etableres raskt, uten eller med svært kort ventetid, at foryngelsen blir tilstrekkelig tett med passe antall trær på arealet og at ønsket treslag kan nyttes. Foryngelse kan også skje på naturlig måte. Naturlig foryngelse passer best på furumark. I utgangspunktet må derfor mark hvor det skal satses på gran plantes til. Med utgangspunkt i areal og bonitet ved foryngelseshogst ble det i tiltaksplan for skogbruk (1999) konkludert med at omlag 1500 da ( planter) burde tilplantes årlig. Forutsetningen for denne beregningen er endret på 5 år. Tømmerprisene og forventningene til framtidig pris er redusert og kostnadene med planting har økt, særlig ved at statstilskuddet er tatt bort. Vi antar nå at 24