BioFokus-notat Kartlegging i forbindelse med planforslag for omregulering av Gnr 95, Bnr 131 og Gnr 95, Bnr 140 til boligformål

Transkript

1 Kartlegging i forbindelse med planforslag for omregulering av Gnr 95, Bnr 131 og Gnr 95, Bnr 140 til boligformål John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas ved Tine Aagesen kartlagt biologiske verdier innenfor Gnr 95, Bnr 131 og Gnr 95, Bnr 140 i forbindelse med planforslag for omregulering til boligformål. Det er ikke gjort funn av prioriterte naturtyper, utvalgte naturtyper eller sjeldne og truete arter innenfor planområdet. En rekke svartelistede arter med høy trusselvurdering finnes innenfor planområdet. Notatet inneholder forslag til skjøtsel og tiltak for å heve naturverdiene på området. NøkkelordBuskerud Lier Lier sykehus Naturtyper Forvaltning Rødliste Fremmede arter Karplanter BioFokus-notat Tittel Kartlegging i forbindelse med planforslag for omregulering av Gnr 95, Bnr 131 og Gnr 95, Bnr 140 til boligformål Forfattere John Gunnar Brynjulvsrud Dato 29. oktober 2015 Antall sider 13 sider Refereres som Brynjulvsrud, J.G Kartlegging i forbindelse med planforslag for omregulering av Gnr 95, Bnr 131 og Gnr 95, Bnr 140 til boligformål. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Omslag Fra Stokkeveien Foto: J.G. Brynjulvsrud Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. ISSN: ISBN: Oppdragsgiver Civitas ved Tine Aagesen Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no, Web:

3 Innhold Innledning... 4 Metode... 4 Naturmangfoldloven... 4 Kartlegging... 5 Tidligere registreringer... 5 Resultater... 6 Beskrivelse av naturkvaliteter... 6 Parklandskap i hevd sone Preget av gjengroing sone Frukthage og jorde sone Skogsområde sone Oppsummering / konklusjon Fremmede arter Diskusjon Forslag til tiltak og skjøtsel Skogsområdet Boligbebyggelse og parklandskap Referanser... 15

4 Innledning BioFokus ved John Gunnar Brynjulvsrud har på oppdrag fra Civitas ved Tine Aagesen kartlagt biologiske verdier på et område innenfor GNR 95, BNR 131 og GNR 95, BNR 140 i Lier, Buskerud. Området foreslås omregulert til boligformål (figur 1). Hensikten med denne kartleggingen har vært å kartlegge arter og naturtyper og vurdere naturverdier på området. Dette notatet tar opp forslag til skjøtsel samt andre tiltak for å heve naturverdiene i planområdet. Figur 1: Bildet viser området som foreslås regulert til boligformål og omfatter delområdene B1, B2, B3, B4 og I (skravert) Kartet er hentet fra gjeldende arealplan for området (Lier kommune 2015). Planområdet omfatter delområdene B1-B4 og I som alle foreslås regulert til boligformål. For delområde B1, B2 og B4 er det foreslått småhusbebyggelse, mens for delområde B3 blir bebyggelsen stående, men ombygget, samt at området fortsetter å ha parklandskap. Metode Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten

5 for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2010) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2013). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tileggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. Kartlegging Området ble befart og vegetasjonen kartlagt i løpet av 6,5 timer. Alle vurderinger er gjort i henhold til verdivurderingskriterier i DN-Håndbok 2013 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås et.al. 2010). Fremmede arter er kategorisert etter Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste (Gerderaas et.al. 2012). Det har ved denne befaringen ikke vært særlig fokus på moser og lav da det ville kreve en ekstra dag dedikert til dette, men karplantefloraen vurderes som godt undersøkt. Tidligere registreringer Ifølge Artskart er det fra før registrert et stort antall insekter på området. I tillegg er svartrødstjert (VU) registrert på området (Artsdatabanken 2015). Store deler av området er tidligere kartlagt i 2002 og i 2009 som naturtype parklandskap (ID: BN ) og vurdert som viktig B-verdi (figur 2).

6 Figur 2: Eksisterende avgrensing med grønn skravur for naturtype (ID: BN ) på området (Miljødirektoratet 2015). Resultater Beskrivelse av naturkvaliteter Undersøkelsesområdet er nedenfor delt inn i 4 områder med hensyn til hvilke karakteristikker som dominerer i disse partiene (figur 3). Dette er grove inndelinger hvilket innebærer flytende overganger, samt at de forskjellige sonene også innehar andre elementer.

7 4. Figur 3: Bildet viser planområde grovt inndelt fra 1-4 etter dominerende karakteristikker. Punkt 5 viser grov lind. Bygninger er merket med bokstaver etter gjeldende arealplan for området. Parklandskap i hevd sone 1 Dette området hevdes i dag og består av større plenområder og en del større trær bl.a. en del lind og bjørk. Område B3 i plantegningen (figur 1) skal etter planen fortsatt være parklandskap. Dette området henger sammen med P1 på utsiden av selve planområdet som er satt av til grønnstruktur i reguleringsbestemmelsene for området. Sone 1 består i hovedsak av parkanlegg i hevd og aktiv bruk. Det er større arealer gressplen, en stor andel prydbusker, noen store trær hovedsakelig av lind og bjørk, hengebjørk og en del mellomstore trær fins spredt på området. Av andre treslag fins bl.a. blodbøk, hestekastanje, spisslønn, tuja, edelgran og lerk. Ved nordvestre hjørne av bygning F står en grov lind med stor krone, sprekkebark på opp mot 2 cm og en omkrets på ca. 300 cm i brysthøyde (figur 4). På østsiden av denne bygningen står mellomstore lindetrær på rekke, mens det på flaten sør for bygning C står noen grove bjørketrær. Sørover mot bygning G er det mye av det samme hva angår treslagssammensetning, men andelen og tettheten av fremmede arter som bl.a. parkslirekne øker mot sørenden. Langs Stokkeveien står treslag som bl.a. lind, bjørk, hestekastanje og et pæretre helt i nordenden av planområdet. I kantsoner fins engvegetasjon med arter som bl.a. stankstorkenebb, blåkoll, hundekjeks og skogsalat. Det er også innslag av fremmede arter som høstberberis og kanadagullris.

8 Figur 4: Bildet viser grov lind i område B3 ved bygg F. Foto: J.G. Brynjulvsrud Preget av gjengroing sone 2 Dette området er per i dag i stor grad preget av gjengroing og mangel på skjøtsel. Langs Fossveien ved svingen i sør og øst er det et parti med dominans av skvallerkål med innslag av rogn, markjordbær, hundegras, hundekjeks, rødhyll og kanadagullris (figur 5). Veien er bygd opp med en steinkant. I skråningen mot bygning G vokser bl.a. spisslønn, bjørk, ask, selje, lind og parkslirekne. Lenger ut mot skråningen i sørøst fins et lite skogsområde med dominans av lind og en del grove lerketrær. I skråningen her er det noe død ved og bl.a. en lønn med flere hakkespetthull. Stien som går ned til Stokkeveien i sør, mellom bygning G og E, fremstår som en allé dominert av kjempeslirekne på vestsiden. I sone 2 står også to forfalne bygninger (bygning B og E) og området rundt disse og langs stiene/veiene gror igjen av arter som stornesle, høstberberis, parkslirekne, rødhyll, kanadagullris og skogstorkenebb. I skråningen nedenfor bygningene dominerer høstberberis busksjiktet (figur 6). I nordøstre del av avgrensingen står noen hasselkratt, og området rundt bygningen her gror igjen av bl.a. kanadagullris og hagtorn (figur 7). Det står noe gullregn lenger ned i skråningen. Resten av området langs nordlig avgrensning av denne sonen går over i et skogsområde, med tettvokst kronedekke dominert av lind. Her er det i tillegg innslag av platanlønn og edelgran. Skogsområdet henger sammen med det som blir beskrevet under sone 4.

9 Figur 5: Bildet viser parti i sørøstre del av området som gror igjen med skvallerkål. Foto: J.G. Brynjulvsrud. Figur 6: Bildet viser gjengroing av i hovedsak høstberberis. Foto: J.G. Brynjulvsrud.

10 Figur 7: Bildet viser gjengroing og høyt innslag av kanadagullris. Foto: J.G. Brynjulvsrud. Frukthage og jorde sone 3 Denne sonen består i hovedsak av et jorde med en frukthage i søndre del (figur 8). Det dominerende treslaget i kantsonene er rogn med innslag av andre arter som hagtorn, bjørk, lind, selje, kanadagullris, bringebær, timotei og sølvbunke. Figur 8: Bildet viser jorde i sørvestre del av planområdet. Foto: J.G. Brynjulvsrud

11 Skogsområde sone 4 Sone fire består i hovedsak av uskjøttet skog med dominans av lind, med et relativt høyt innslag av lerketrær og en betydelig andel ung hassel. Det vokser også noe ask i dette området og spesielt mot avgrensingen i øst vokser noen grove individer. Skogsområdet er per i dag preget av gjengroing, og i en del partier er skogen preget av tett ungskog dominert av lind og hassel (figur 9). Kronedekket i er i tillegg veldig tett i store deler, hvilket medfører utskygging og et fattig feltsjikt som i stor grad er dominert av skvallerkål. Lerketrærne som står spredt rundt i området etterlater seg mye humus på bakken som resulterer i et praktisk talt dødt bunn- og feltsjikt. Det er en del læger og noe gadd spredt rundt i skogen. I søndre hjørne av sone 4 rundt parkeringsplassen ovenfor bygning D vokser arter som edelgran, lind, bjørk, snøbær, tuja, blankmispel, blodbøk og buskmure. Gjennom skogsområdet går en sti med belysning. Figur 9: Viser tett ungskog med dominans av skvallerkål i feltsjiktet. Foto: J.G. Brynjulvsrud. Oppsummering / konklusjon Det ble ikke registrert spesielle naturverdier som utmerker seg i noen av sonene i området, hverken i form av rødlistede arter eller prioriterte naturtyper. Etter befaringen i 2015 anses tidligere registrerte naturtype å ikke lenger inneha særskilt viktige naturverdier. Dette skyldes en kombinasjon av gjengroing, oppblomstring av fremmede arter og fysiske inngrep innenfor avgrensningen til naturtypen. Denne avgrensningen bør derfor slettes fra Naturbase.

12 Undersøkelsen som er utført tilfredsstiller etter vår mening Naturmangfoldlovens krav om at et området skal være tilfredsstillende undersøkt og dokumentert ( 8). Vurderingene av kvaliteter, og konklusjoner knyttet til avgrensning av naturtyper, er i henhold til de krav som stilles i Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009). Fremmede arter Om lag halvparten av Norges 2320 fremmede arter har en økologisk risiko for stedegne arter ifølge Artsdatabanken. Av disse er 217 arter på svartelista og utgjør en særlig stor risiko da de har stort spredningspotensial og stort potensial for å fortrenge stedegen vegetasjon. Disse artene er vurdert å ha en høy (HI) eller svært høy (SE) økologisk risiko og med det en potensielt sterk negativ effekt på norsk natur (Gerderaas et.al 2012). Innenfor planområdet vokser en rekke fremmede arter, deriblant snøbær, buskmure, tuja, lerketre, parkslirekne, kjempeslirekne, rynkerose, blankmispel, høstberberis, gullregn, kanadagullris og platanlønn hvorav de åtte siste er vurdert til å ha svært høy (SE) risiko for spredning og fortrengning av stedegen vegetasjon. Så å si hele området rundt de gamle bygningene i sørøst (bygg B og E) er gjengrodd med dominans av forskjellige fremmede arter. Diskusjon Skjøtsel som forvaltningsverktøy brukes i hovedsak om kulturmarkstyper som er avhengige av kontinuerlig skjøtsel for bevaring av artsmangfoldet, og for å opprettholde en gitt naturtype over tid. Fokus for enhver form for skjøtsel i naturforvaltningen vil være å fremme det biologiske mangfoldet og naturverdiene. Ved en eventuell utbygging bør det gjøres tiltak for å fremme biologiske verdier på gjenværende areal. Slik planområdet fremstår i dag er det et relativt stort potensiale for å heve artsmangfoldet og naturverdiene på området, og samtidig gjøre det mer attraktivt som boligområde. Hovedfokuset for skjøtsel og tiltak bør være å bevare en så stor del som praktisk mulig av de store gamle trærne, forsvarlig fjerning/destruering av fremmede arter, samt tynning av trær for å få inn mer lys i skogsområdet. Store gamle trær i kulturlandskapet er verdifulle habitater for mange organismer. Disse representerer kontinuitet og er viktige levesteder for en rekke rødlistede arter innen organismegruppene lav, sopp, mose og insekter, og kan være meget artsrike. I tillegg kan de være viktige for flaggermus og fugl, samt at kant- og engvegetasjon gjerne finner egnede habitater innimellom trærne. Særlig frittstående edelløvstrær har høy verdi. I planområdet og spesielt i parklandskapet, men også stedvis i skogsområdene, vokser noen grove edelløvstrær som ved rett skjøtsel kan bli viktige for enkeltelementer for

13 biologisk mangfold på sikt. Av de grove trærne er flest lind, men med innslag av ask og noe spisslønn. Det vokser i tillegg en del grove bjørk og hengebjørk på området. Forslag til tiltak og skjøtsel Skogsområdet Dersom det er mulig å ivareta sone 4 som et skogområde kan noe skjøtsel bidra til en raskere utvikling av skogen i ønsket retning. Selektiv tynning av yngre krattskog for å få mer lys ned til bakken og få frem enkelttrær som kan utvikle seg vil begunstige artsmangfoldet. Målsettingen for skogen bør være å skape en flersjiktet skogbestand som på sikt kan skjøtte seg selv ved fri utvikling. Dette området grenser mot det større skogsområdet merket FL1 i arealplanen (figur 1). Unge individer av hassel og lind bør tynnes ut. Annen kratt- og buskvekst bør tynnes ut. Kvist, stammer og annet avfall må fjernes fra området. All flis ved evt. bruk av flisemaskin bør fjernes. Ved kanten av planområdet i nordøst står noen grove asketrær og spredt rundt i skogsområdet står noe grov lind. Slike grove trær er verdifulle habitater for insekter og epifytter dersom de får stå lyseksponert og bør derfor prioriteres gjensatt. Det bør etterlates noen stående døde trær, samt alle liggende grove stokker (diameter >20 cm). Det er mange arter som er direkte tilknyttet til død ved i forskjellige stadier av nedbrytning. Utvalgte hasselkratt kan stå igjen i skogkanten. Hassel blir kun 5-8 m høye og vil skape en lavere skogkant som vil slippe gjennom lys til boligbebyggelsen. Boligbebyggelse og parklandskap De høyeste naturverdiene i denne type parklandskap vil sannsynligvis være knyttet til store gamle trær. I tillegg til å være verdifulle habitat for mange arter, vil slike trær bidra til å skape et trivelig uteområde i en boligbebyggelse. Fremmede arter med høy risiko for spredning bør generelt fjernes fra området særlig med tanke på faren for spredning til nærliggende naturområder. Fjerning av fremmede arter bør prioriteres. Disse må fjernes og destrueres på en forsvarlig måte, leveres på kommunens mottak for denne typen masser, evt. legges under bygningsmasse. Det er et stort problem med spredning av fremmede arter fra hager. Det bør derfor ikke plantes inn arter på eiendommene som kan spre seg til de omkringliggende naturområdene. Det bør vurderes å opprette en felles kompost for hageavfall på eiendommen for å unngå problematikk med fremmede arter i fremtiden. Det bør velges ut et antall store løvtrær som får stå. Lindetrær bør prioriteres. Særlig lindetreet ved nordenden av bygg F bør tas hensyn til. Områdene rundt trærne må holdes åpne. Ved en eventuell nyplanting av trær bør naturlig forekommende treslag som eik, alm, ask, lind og spisslønn velges.

14 Etablere blomsterrik vegetasjon i parklandskapet i form av blomsterbed, kantslått og evt. etablere et område med blomstereng. I tillegg til å skape trivsel vil en blomsterrik vegetasjon være verdifullt for pollen- og nektarspisende insekter.

15 Referanser Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lier kommune Kartportal. 3&vwr=asv Miljødirektoratet Naturbase. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven).

16 ISSN ISBN BioFokus-notat