Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste se neste side. Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 Høring - Nytt inntektssystem for kommunene Kommunereformen - videre prosess Vest-Finnmark Regionråd - ny strategiplan - høring PS 4/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden PS 5/16 PS 6/16 PS 7/16 PS 8/16 PS 9/16 PS 10/16 Nye Hammerfest sykehus - et tredje tomtealternativ Mulighetsstudien - Nye Campus Hammerfest Finansiering av infrastruktur - Storsvingen vest Høringssvar - forslag til innretning av havbruksfond Orientering Reisemålsutviklingsprosjektet for Hammerfest og Kvalsund kommuner Godkjenning av protokoll PS 11/16 Interpellasjon Et felles, kommunalt fyrverkeri på nyttårsaften - forbud mot oppskyting av fyrverkeri for privatpersoner PS 12/16 Interpellasjon - Bruk av dyr i sirkusforestillinger Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Av hensyn til allergikere ber vi om at det ikke benyttes parfyme eller andre produkter med sterk lukt under politiske møter. På forhånd tusen takk.

3 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2 Høringsnotat forslag til nytt inntektssystem for kommunene (L)(281603) 3 NOTAT til hovedstyre KS vedrørende nytt inntektssystem 4 Virkningstabell Finnmark Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring - Nytt inntektssystem for kommunene Saken gjelder I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslaget til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for Regjeringene har sendt forslag til endringer ut på høring. I høringsnotatet presenteres: Nye kostnadsnøkler for kommunene herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Endinger i de regionalpolitiske tilskuddene En oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet KS skriver i sitt notat: «Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag, KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdatering av kostnadsnøklene er godt faglig fundert.» Denne delen vil derfor ikke bli vurdert i denne saksutredningen. Regjeringen begrunner sine forslag til endringer med at inntektssystemet skal være mer nøytralt i forhold til endringer i kommunestrukturen. Høringsutkastet presenterer et forslag for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Frivillige smådriftsulemper vil for eksempel være administrasjonskostnader dersom små kommuner velger å ikke slå seg sammen til større enheter. Disse kostnadene vil ikke lengre bli kompensert i inntektssystemet. Det foreslås at det skal gis kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå. Her vil smådriftsulempene kompenseres fullt ut. Eksempel her er at spredt bosetning medfører flere små skoler og barnehager. Høringsutkastet presenterer et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måles

4 reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte innbyggere. (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum. Det foretas justeringer for andre forhold som blant annet ferger og båtruter) Gjennomsnittet for alle kommunenes innbyggere blir kommunens verdi. KS skriver i sitt notat: Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Regionalpolitiske tilskudd: Småkommunetilskudd, Nord-Norge- og Namdalentilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd. Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norge tilskudd. Kommentarer fra KS: I høringsnotatet foreslås at småkommunetilskudd, Nord-Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samlet i to nye tilskudd; Nord-Norge-tilskudd og Sør-Norgetilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå. Skatteelementene i Inntektssystemet: Det fremmes ingen konkrete forslag til endinger i dagens modell.

5 Foreløpig beregning fra KS viser dette resultatet for Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Porsanger og Nordkapp på nye kostnadsnøkler og strukturkriteriet. Utslag ny kostnadsnøkkel Strukturkriteriet Samlet utslag Kommune Totalt kr.per innb Totalt kr.per innb Totalt kr.per innb Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Totalt le Kommuner med spredt befolkning kommer styrket ut av forslaget, og dette gjelder mange av kommunene i Finnmark, men omleggingen av de regionalpolitiske tilskuddene er ikke med her. En omlegging av inntektssystemet vil være uavhengig av fremtidig kommunestruktur noe som medfører at kommunene ved en sammenslåing ikke vi få den reduksjonen i rammetilskuddet etter 15 år som dagens inntektssystem vil gi. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre har følgende innspill til høringsutkastet: Administrasjonen vil komme tilbake til forslag til svar på høringsuttalelsen. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Rådmannens innstilling i saken ble ettersendt: Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre har følgende innspill til høringsutkastet: Kommunestyret i Hammerfest viser til Kommunal- og regionaldepartementets høring på forslag til nytt inntektssystem i kommunene. Høringsfristen er satt til 1.mars Inntektssystemet baserer seg i hovedsak på;

6 kostnadsnøkler for kommunene regionalpolitiske tilskudd skatteelementene i inntektssystemet I høringsforslaget er blant annet kostnadsnøklene som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk revidert og oppdatert. Disse er etter kommunens oppfatning godt faglig vurdert. I Finnmark kommer 13 av 19 kommuner positivt ut. Hammerfest kommer positivt ut med en økning på 1,4 millioner kr. (KS beregninger) Basistilskuddet til kommunene er foreslått endret. Opplegg baserer seg også på et strukturkriterium basert på reiseavstand. Basistilskuddet er i 2016 på 13,2 millioner kr pr kommune. I forslaget vil tilskuddet variere og enkelte kommuner vil få 0. KS har beregnet effekten ved flere alternativer blant annet ved et strukturkriterium med en reiseavstand på 25,4 km. Fire av Finnmarks kommuner kommer negativt ut, deriblant Hammerfest med 7,1 millioner kr. Oppsummert vil det overnevnte bety at seks av Finnmarks kommuner komme negativt ut, også Hammerfest med 5,7 millioner kroner. På landsbasis vil det være negative økonomiske konsekvenser for nærmere 2 av 3 kommuner. Departementet antyder endring av småkommunetilskuddet. Småkommunetilskuddet gis i hovedsak til kommuner med færre innbyggere enn Satsen for 2016 er 11,9 millioner kr. I Finnmark får 13 av 19 kommuner småkommunetilskudd i Det vurderes at tilskuddet skal graderes etter innbyggertall. Dette forholdet er heller ikke tallfestet av departementet. På grunn av gradering etter innbyggertall, er det grunn til å tro at kommunene i Finnmark vil få store negative effekter av forslaget. De minste kommunene vil få forholdsvis lite i småkommunetilskudd. Systemet for skatt og inntektsutjevning foreslås ikke endret, men skal fastsettes hvert år i kommuneopplegget i statsbudsjettet. Totalt sette er det grunn til å tro at 16 av Finnmarks 19 kommuner vil komme negativt ut på bakgrunn av de endringer som departementet foreslår. Det virker som om Porsanger, Nordkapp og Karasjok kommuner kommer positivt ut. Kommunestyret i Hammerfest er enig at inntektssystemet skal være et gjennomvurdert og rettferdig system basert på objektive kriterier. Høringsdokumentet er til dels vanskelig å forholde seg til da det i all hovedsak baserer seg på prinsipper. Departementet ønsker i større grad å basere seg på antall innbyggere i en kommune. Det framkommer derfor ikke gode nok beregninger for konsekvensene for kommunene. Sett i forhold til kommunereformen, blir endringene svært vanskelige å forholde seg til. Kommuneopplegget blir lagt fram i mai 2016, samtidig som kommunene skal ta stilling til kommunereformen i juni. Basistilskuddet er etter Hammerfest kommunens oppfatning et «grunntilskudd» for å drifte en kommune og bør derfor ikke endres. Effekten av gradering av småkommunetilskuddet vil mest sannsynlig være negativ for kommunene i Finnmark. Hammerfest kommune vil foreslå at høringsdokumentet med svarfrist 1. mars utsettes inntil departementet kan vise til beregninger med konsekvenser for den enkelte kommune.

7 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Hammerfest kommunestyre har følgende innspill til høringsutkastet: Kommunestyret i Hammerfest viser til Kommunal- og regionaldepartementets høring på forslag til nytt inntektssystem i kommunene. Høringsfristen er satt til 1.mars Inntektssystemet baserer seg i hovedsak på; kostnadsnøkler for kommunene regionalpolitiske tilskudd skatteelementene i inntektssystemet I høringsforslaget er blant annet kostnadsnøklene som grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk revidert og oppdatert. Disse er etter kommunens oppfatning godt faglig vurdert. I Finnmark kommer 13 av 19 kommuner positivt ut. Hammerfest kommer positivt ut med en økning på 1,4 millioner kr. (KS beregninger) Basistilskuddet til kommunene er foreslått endret. Opplegg baserer seg også på et strukturkriterium basert på reiseavstand. Basistilskuddet er i 2016 på 13,2 millioner kr pr kommune. I forslaget vil tilskuddet variere og enkelte kommuner vil få 0. KS har beregnet effekten ved flere alternativer blant annet ved et strukturkriterium med en reiseavstand på 25,4 km. Fire av Finnmarks kommuner kommer negativt ut, deriblant Hammerfest med 7,1 millioner kr. Oppsummert vil det overnevnte bety at seks av Finnmarks kommuner komme negativt ut, også Hammerfest med 5,7 millioner kroner. På landsbasis vil det være negative økonomiske konsekvenser for nærmere 2 av 3 kommuner. Departementet antyder endring av småkommunetilskuddet. Småkommunetilskuddet gis i hovedsak til kommuner med færre innbyggere enn Satsen for 2016 er 11,9 millioner kr. I Finnmark får 13 av 19 kommuner småkommunetilskudd i Det vurderes at tilskuddet skal graderes etter innbyggertall. Dette forholdet er heller ikke tallfestet av departementet. På grunn av gradering etter innbyggertall, er det grunn til å tro at kommunene i Finnmark vil få store negative effekter av forslaget. De minste kommunene vil få forholdsvis lite i småkommunetilskudd. Systemet for skatt og inntektsutjevning foreslås ikke endret, men skal fastsettes hvert år i kommuneopplegget i statsbudsjettet. Totalt sette er det grunn til å tro at 16 av Finnmarks 19 kommuner vil komme negativt ut på bakgrunn av de endringer som departementet foreslår. Det virker som om Porsanger, Nordkapp og Karasjok kommuner kommer positivt ut. Kommunestyret i Hammerfest er enig at inntektssystemet skal være et gjennomvurdert og rettferdig system basert på objektive kriterier. Høringsdokumentet er til dels vanskelig å forholde seg til da det i all hovedsak baserer seg på prinsipper. Departementet ønsker i større grad å basere seg på antall innbyggere i en kommune. Det framkommer derfor ikke gode nok beregninger for konsekvensene for kommunene.

8 Sett i forhold til kommunereformen, blir endringene svært vanskelige å forholde seg til. Kommuneopplegget blir lagt fram i mai 2016, samtidig som kommunene skal ta stilling til kommunereformen i juni. Basistilskuddet er etter Hammerfest kommunens oppfatning et «grunntilskudd» for å drifte en kommune og bør derfor ikke endres. Effekten av gradering av småkommunetilskuddet vil mest sannsynlig være negativ for kommunene i Finnmark. Hammerfest kommune vil foreslå at høringsdokumentet med svarfrist 1. mars utsettes inntil departementet kan vise til beregninger med konsekvenser for den enkelte kommune.

9 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Statusbilde Hammerfest Rapport - Hammerfest og Kvalsund ver Rapport - Kommunereformen HaKvaMåNoPo ver Rapport- Kommunereformen - innspill fra ungdomsrådene 5 Kommunereformen - innspill fra folkemøtene Kommunereformen - videre prosess Saken gjelder Saken er tidligere behandlet i kommunestyret og Saken har omfattende vedlegg. Vedleggene vil følge saken videre og vil være sentrale i behandlingen i kommunestyret i juni Rådmannen anbefaler at; arbeidsgruppa som arbeider med saken endres til gjeldende situasjon i kommunestyret det utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Sakens bakgrunn og fakta Prosessen så langt

10 Kommunestyret vedtok følgende i møte : 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ) 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre. Kommunestyrets vedtak : 1. Kommunestyret vedtar å nedsette følgende arbeidsgruppe i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune: 1.) Ordfører Alf E. Jakobsen 2.) Gruppeleder Arbeiderpartiet Berit Hågensen 3.) Høyre Gunnar Bolle 4.) Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti Reidar Johansen 5.) Gruppeleder Fremskrittspartiet Mia Hansen 6.) Rådmann Leif Vidar Olsen 2. Gruppas mandat er å utarbeide en enkelt utredning om muligheter og utfordringer ved; - Kvalsund og Hammerfest som en kommune - Hammerfest og flere omkringliggende kommuner som en kommune 3. Arbeidsgruppa skal lage to kommunebilder som kan presenteres på «Kommunereformkonferansen» Arbeidsgruppa legger fram sin utredning, samt anbefaling for videre prosess og prosessorganisering, for kommunestyret i mars. 5. Administrasjonen bes søke fylkesmannen om skjønnsmidler til kommunereformprosjektet. Prosessen startet da det ble avholdt møte med nabokommunene. Dette møte var kommet i stand med bakgrunn i invitasjon fra ordføreren i Hammerfest. Nordkapp, Porsanger, Måsøy og Kvalsund møtte. Prosessbakgrunnen er også i et brev fra Hammerfest Arbeiderparti vedrørende utredning om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommuner. Arbeiderpartiene i kommunene har drøftet saken. Følgende skisseres i dokumentet: De største utfordringene for Hammerfest er følgende: Behov for fortsatt tilrettelegging av boligtomter Mangel på industriarealer Behov for ny flyplass Opprusting av innfartsårer og gjennomkjøring utenom sentrum Revitalisering av fiskeindustrien Bevare og bygge ut sykehuset, Meget høy gjeld som kan begrense investeringsgraden De største utfordringene for Kvalsund er følgende: Behov for å demme opp mot en forgubbing av samfunnet Svakt bemannet planavdeling Behov for sterkere pådrivingsarbeid innenfor gruvedrift

11 Delvis manglende kompetanse for nye oppgaver som pålegges kommunene Utredningen må blant annet klarlegge og baseres på følgende forhold: Økonomiske konsekvenser Hovedkontor i Hammerfest (rådhus) og eget lokalkontor i Kvalsund som er servicekontor og sekretariat for et stedsutvalg Mulig funksjonsfordeling av administrative oppgaver mellom Hammerfest og Kvalsund Ingen oppsigelser som følge av kommunesammenslutning, men mulig omplassering og naturlig avgang Beholde nåværende vedtatte skolestruktur Utredningen bør skje i tett dialog mellom politisk/administrativt nivå og ansattes organisasjoner I perioden etter dette er følgende gjort: Interne diskusjoner / arbeidsgruppa Statusbilder av kommunene er utarbeidet Rapport om «Storkommunen Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest» er utarbeidet Folkemøter Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp Ungdomsrådsmøte Hammerfest, Måsøy og Kvalsund Fellesmøter Siste møte var Hammerfest, Kvalsund, Porsanger, Nordkapp og Måsøy deltok. Loppa var med som observatør. Rapporten om «Storkommunen» ble lagt fram og diskutert. Prosessen videre ble drøftet. Kort om kommunereformen Kommunal- og moderniseringsdepartementet la fram «Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur». Nedenfor følger utvalgets konklusjoner. (Det er en omfattende rapport, så beskrivelsen er ikke av uttømmende karakter.) Utvalgets mandat for delrapporten om kriterier for en god kommunestruktur var på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte utvalget følgende ti kriterier rettet mot kommunene og to mot staten: Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

12 Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. De to første anbefalingene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen, spesielt når det gjelder spesialiserte tjenester (barnevern, PPT og helse). Gevinster kan også oppnås innenfor de større tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg. Den andre anbefalingen, bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle samfunnsutviklingsområder, legger til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Med en minstestørrelse på innbyggere vil samsvaret i mange områder bli bedre. Anbefalingen gjelder imidlertid alle kommuner. Uavhengig av størrelsen bør kommunene gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Utvalget pekte i den forbindelse særlig på behovet for kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder bestående av oppsplittede tettsteder og/eller bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene. Den tredje anbefalingen er dels rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Gjennom at staten reduserer detaljstyringen og øker kommunenes handlefrihet vil kommunesammenslåinger kunne gi større samfunnsmessige gevinster. I delrapporten har utvalget også pekt på forhold som kan påvirke relasjonen mellom representant og velger. Utvalget tilrår at det gjennomføres tiltak for å redusere noen av de effektene kommunesammenslåinger kan få for politisk deltakelse. I delrapporten viser utvalget til at kommuner med svært store avstander vil kunne få utfordringer spesielt med politisk representativitet i kommunale organ. Delrapporten peker på at en god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene slike avstander vil gi for lokaldemokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. Dersom konklusjonen blir at kommunesammenslåing ikke er løsningen i disse tilfellene, er det utvalgets oppfatning at forpliktende samarbeid må inngås for å imøtekomme de kravene til oppgaveløsningen som er forutsatt i kriteriene. Samtidig med overlevering av delrapporten fikk utvalget et tilleggsmandat for arbeidet med sluttrapporten. Tilleggsmandatet omhandler overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget er spesielt bedt om å vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justering av kriteriene fra delutredningen, for å kunne overføre nye oppgaver til kommunene. Videre skal utvalget på faglig grunnlag analysere og vurdere eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene.

13 Retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, som ble lagt fram av oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, ligger til grunn for utvalgets valg av oppgaver. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor flere av de ti områdene utvalget har vurdert. Dette er: habiliterings og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder.324 En overføring av oppgaver kun til storkommuner innebærer imidlertid oppgavedifferensiering, og reiser praktiske og prinsipielle spørsmål som diskuteres i det følgende. Gjennomgangen av oppgavene viser etter utvalgets oppfatning at kriteriene fra delrapporten fungerer godt med hensyn til å vurdere ivaretakelse av oppgaver i kommuner av ulik størrelse. På den bakgrunn mener utvalget at det ikke er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier. Utvalget har imidlertid funnet det nødvendig å presisere kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utvalget har ikke funnet grunnlag for noe nytt eller justert kriterium tilknyttet kommunen som demokratisk arena. Utvalget peker på at et styrket lokaldemokrati vil avhenge av at nasjonale myndigheter reduserer det totale omfanget og detaljeringen i utforming av statlige styringsvirkemidler. Behovet for rådgivning, veiledning og statlig tilsyn må antas å bli mindre når kommunene blir større. Bedre forutsetninger for å levere gode tjenester og drive samfunnsplanlegging samt styre og kontrollere egen virksomhet, vil gjøre behovet for interkommunalt samarbeid om myndighetsutøvelse og kjerneoppgaver betydelig mindre. Utvalget legger likevel til grunn at større kommuner ikke vil avskaffe alle behov for samarbeid. Utvalget oppfatter at det er en prinsipiell forskjell mellom kommuner på minimum innbyggere som inngår i samarbeid om administrative og tekniske tjenester og kommuner som er avhengig av slikt samarbeid for å drifte kjerneoppgavene. Utvalget mener at kommuner med en minste størrelse på mellom og innbyggere vil gi større likeverdighet mellom stat og kommune, og danne grunnlag for en generell styrket tillit til lokalt folkevalgtes prioriteringer. Dette vil kunne bidra til å styrke lokaldemokratiet. Utvalget anbefalte i første delrapport at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dette ble særlig aktualisert ved administrativ oppsplitting der byområder består av flere kommuner. Den primære begrunnelsen for etablering av storkommuner i dagens flerkommunale byområder er hensynet til helhetlig areal- og transportplanlegging, men utvalget er i delrapporten også klar på at funksjonelt avgrensede

14 kommuner gir gevinster i alle deler av landet for ivaretakelse av kommunens andre roller, og spesielt for tjenesteytingen. Funksjonelt avgrensede kommuner kan se arbeidsplasser, boliger, tjenester og transport i sammenheng. Som i delrapporten viser utvalget til at det i dag eksisterer flere gode regionale og interkommunale planer for flerkommunale byområder, men at disse ikke er fullgode erstatninger for kommunesammenslåing, fordi planene må vedtas i det enkelte kommunestyre. Med bakgrunn i diskusjonen i etterkant av delrapporten og foreliggende gjennomgang av ti eksempler på potensielt nye oppgaver til kommunene, ser utvalget behov for å tydeliggjøre kriteriet og anbefalingen om geografisk funksjonalitet. Blant oppgavene som er vurdert i rapporten har utvalget pekt på at overføring av ansvar knyttet til kollektivtransport og videregående opplæring må forutsette at kommunene er funksjonelt avgrenset. I delrapporten diskuterer utvalget ulike grader av administrativ oppsplitting som er uheldig (se kapittel 1.6). I forlengelsen av dette vil utvalget tydeliggjøre følgende: Et tettsted (slik dette er definert i SSBs tettstedsdefinisjon) bør i sin helhet ligge i én kommune. Dette inkluderer både tilfeller der tettsteder har vokst ut over sine kommunegrenser, samt der to tettsteder har vokst sammen. For mindre tettsteder kan dette kriteriet i noen tilfeller løses ved grensejustering, men i hovedsak må dette løses ved kommunesammenslåing. Det eneste unntaket fra dette kriteriet er Oslo tettsted, som kommenteres under. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne. Oppfyllelsen enten av kriteriet ett tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune eller kriteriet ett tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune, vil føre til nye storkommuner i flere større og mindre byområder. I tråd med første delrapport mener utvalget at størrelsen på kommunene blant annet i hovedstadsområdet må balanseres med hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Hovedstadsområdet bør derfor fortsatt bestå av flere kommuner. Men også i hovedstadsområdet bør kommunene så langt som mulig utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder, slik dette er definert over. Med sammenslåinger av kommuner rundt Oslo vil det bli færre aktører i hovedstadsområdet som må samarbeide. Oslo kommune kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Delrapporten peker på at dette også skaper en mer oversiktlig og enhetlig forvaltning for innbyggere, næringsliv, andre kommuner, samt statlige og regionale aktører. Utvalget har tatt utgangspunkt i relevante kriterier fra delrapporten i vurderingen av eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Utvalget har derfor ikke gjort en fullstendig vurdering av alle samfunnsmessige forhold knyttet til oppgavene, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle oppgaveendringer.

15 Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, slik gjennomgangen av eksemplene viser, finner utvalget det nærliggende å skissere konsekvensene av tre ulike kommunemodeller. Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region. Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag. Det er teoretisk mulig å tenke seg modeller med mer omfattende oppgavedifferensiering enn modell 2 og 3. Det kan legges inn flere terskler for innbyggertall ( trappetrinn ) hvor kommunene tilføres nye oppgaver etter hvert som de overstiger et visst innbyggertall. Utvalget finner imidlertid at en slik trappetrinnsmodell vil øke kompleksiteten i forvaltningssystemet og skape en uoversiktlig situasjon for innbyggerne både som velgere og brukere av tiltak og tjenester. Utvalget har derfor ikke vurdert slike modeller nærmere. Rådmannens vurdering Det er gjennomført en grundig prosess i forbindelse med kommunereformarbeidet. Det er utarbeidet et statusbilde av Hammerfest (og alle de andre kommunene) som beskriver situasjonen i kommunen per i dag. Videre er det utarbeidet en rapport om Hammerfest og Kvalsund som en kommune hvor følgende bilde skisseres: Hammerfest og Kvalsund er naturlige samarbeidspartnere, der det allerede i dag er omfattende samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er en stor grad av pendling mellom kommunene og man har et felles arbeidsmarked. Kommunen vil være avhengig av å omstrukturere den daglige driften for å klare bortfallet av 25 millioner kroner i tilskudd etter 20 år. Grunnet geografisk nærhet og at man beholder tilskudd i 20 år, vil man ha mulighet til klare bortfallet av tilskudd gjennom effektivisering. Det er naturlig at den nye kommunen styres fra Hammerfest. Fagmiljøene og kompetansen i de mindre sektorene vil bli noe styrket ved en sammenslåing, som vil sikre alle innbyggerne et stabilt og godt tjenestetilbud. De tunge tjeneste innenfor helse- og omsorg og utdanning vil mest sannsynlig opprettholdes som i dag, med mindre endringer på administrativt nivå. Det er også lagd en rapport om Hammerfest, Porsanger, Nordkapp, Måsøy og Kvalsund som en kommune. Følgende bilde av den nye kommunen er beskrevet: En ny storkommune vil bli en av landets mest spennende kommuner med et aktivt og robust næringsliv. Kommunen vil driftes med en sentralisert ledelse og administrasjon, men med et desentralisert tjenestetilbud. Kommunen vil ha store geografiske avstander, noe som vil skape utfordringer med tanke på kommunikasjon og samferdsel. Fagmiljøene

16 og den generelle kompetansen til kommunen vil bli styrket. Kommunen vil opprettholde dagens tjenestetilbud, og vil i større grad sikre alle innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud. Kommunen vil trenge tid på å omstrukturere driften, men gjennom å beholde tilskudd i 20 år, vil kommunen ha gode muligheter for gjøre nødvendige endringer av driften i tråd med nye økonomiske hverdagen. Økonomisk i denne «storkommunen» er et bortfall av inntekter i størrelsesorden 75 millioner kroner rapportert. Følgende må endres / prosess må gjennomføres. Rådmannen mener at arbeidsgruppa må endres til gjeldende situasjon i kommunestyret. Gruppelederne for Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bør være representert. Det må utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest. Intensjonsavtalene må beskrive sentrale forhold som tjenestetilbudet, folkestyret, administrasjon, ansatte, økonomi og andre avtalte områder. På bakgrunn av intensjonsavtaler må det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. Det må informeres gjennom ulike medier. Rådmannen mener det er sentralt at det utarbeides en avis eller et hefte som distribueres som beskriver hvordan framtida blir i en eventuelt ny kommune. Det bør gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Avstemningen gjennomføres som elektronisk valg med muligheter for manuell stemmeavgivning. Det anbefales at folkeavstemningen gjennomføres administrativt. Saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen bør inneholde ulike alternativer i forbindelse med saken; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer kan vurderes. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å endre arbeidsgruppa sammensetning i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune til: Ordfører Gruppeleder Arbeiderpartiet Gruppeleder Høyre Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti Rådmann Det skal utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest. Intensjonsavtalene må beskrive sentrale forhold som tjenestetilbud, folkestyre, administrasjon, ansatte, økonomi og andre avtalte områder.

17 På bakgrunn av intensjonsavtaler må det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Avstemningen gjennomføres som elektronisk valg med muligheter for manuell stemmeavgivning. Folkeavstemningen organiseres og gjennomføres administrativt. Saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Administrasjonen la inn et nytt punkt om at arbeidstakerorganisasjonen Fagforbundet skal være med i arbeidsgruppa i tillegg til en observatør fra de øvrige arbeidstakerorganisasjonene Votering: Som innstillingen m/tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar å endre arbeidsgruppa sammensetning i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune til: Ordfører Gruppeleder Arbeiderpartiet Gruppeleder Høyre Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti Representant fra Fagforbundet og en observatør fra de øvrige arbeidstakerorganisasjonene Rådmann Det skal utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest. Intensjonsavtalene må beskrive sentrale forhold som tjenestetilbud, folkestyre, administrasjon, ansatte, økonomi og andre avtalte områder. På bakgrunn av intensjonsavtaler må det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Avstemningen gjennomføres som elektronisk valg med muligheter for manuell stemmeavgivning. Folkeavstemningen organiseres og gjennomføres administrativt. Saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune

18 Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer.

19 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2016/100-9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Ståstedsoversikt Vest-Finnmark regionråd Strategiplan uten forside Saksdokumenter ikke vedlagt: Vest-Finnmark Regionråd - ny strategiplan - høring Saken gjelder Vest-Finnmark regionråd startet arbeidet med å lage ny strategiplan i 2014, og dette arbeidet skulle være forankret i kommunestyrene til eierkommunene. Kreativ Industri ble engasjert til å lage en ståstedsoversikt for Vest-Finnmark regionråd pr 2015, som skal danne grunnlag for det videre arbeid med ny strategi. I denne prosessen ble det utført mange intervjuer med aktører i medlemskommunene, samt eksterne aktører. I tillegg er det gjort en sammenligning av hvordan Vest-Finnmark regionråd arbeider i forhold til andre regionråd i landet. Regionrådet behandlet i sak 16/15 Ny strategiplan - 1.gangs behandling. Regionrådet vedtok enstemmig følgende: 1. Vest-Finnmark regionråd vedtar vedlagte strategiplan, og saksunderlag. 2. Vest-Finnmark regionråd sender saken med tilhørende dokument på høring til medlemskommunene 3. Høringsfristen settes til 15.mars Regionting 2015, avholdes april 2016 i Alta. Rådmannen mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene, for å forsvare ressursbruken. Rådmannen er prinsipielt enig i mål, strategier og organisering av Vest-Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter. Samtidig ønsker rådmannen å få vurdert om andre sammenslutninger, eventuelt sammen med flere nye kommuner, kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater. Rådmannen ønsker derfor at samarbeidende kommuner / regiontinget vurderer en oppløsning av regionrådet i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner.

20 Sakens bakgrunn og fakta Gjeldende strategiplan for Vest-Finnmark regionråd har sin virkeperiode fra Som følge av at denne utløper i 2015, er det nå utarbeidet forslag til ny strategiplan for perioden Kreativ Industri AS har vært innleid for å gjøre en innledende situasjonsbeskrivelse av Vest-Finnmark regionråd, og i del to av prosjektet, for å være sekretær for utkast til ny plan. Utkastet baserer seg på innspill fra de 26 intervjuene som ble gjennomført i alle kommunene og med eksterne, møtene daglig leder i Vest-Finnmark regionråd gjennomførte i kommunestyrene, innspill fra styringsgruppen i prosjektet, innspill på møte med Vest-Finnmark regionråd og kommunale planer. Prosjektansvarlig og daglig leder i Vest-Finnmark regionråd har vært aktiv i arbeidet, gjennom tilbakemeldinger og innspill til Kreativ Industri. Innhold Grunntanken for ny strategiplan er at Vest-Finnmark regionråd eksisterer for å styrke medlemskommunene og Vest-Finnmark som region. Det foreslås å satse på tre strategiske hovedområder i planperioden: kommunale tjenester, næringsvekst og politikk. Det foreslås en prosentvis fordeling mellom strategiområdene, for å ha en føring på hvor mye tid og ressurser regionrådet totalt sett skal bruke på hvert av områdene. De fleste informantene fra kommunene, som ble intervjuet i forbindelse med situasjonsanalysen, påpeker at arbeidet man skal gjøre i regionrådet må være konkret og målbart for å forsvare ressursbruken. Prosjektene som settes i gang i planperioden må være relevante, og derfor foreslås det at alle tiltak som igangsettes skal være relevante for så mange i samarbeidet som mulig. Blant eksterne aktører er det gjennomgående positive tilbakemeldinger om Vest-Finnmark regionråds funksjon og rolle. Internt er det imidlertid et tilbakevendende tema at en del representanter er i tvil om forholdet mellom kost og nytte, og verdien de får igjen av deltakelse i regionrådet. Med grunnlag i dette anbefales det at regionrådet i tiden fremover er enda tydeligere på å legge opp til aktiviteter som kan vise til konkrete resultater. Arbeidet må også være godt forankret i medlemskommunene. Antall områder regionrådet jobber med må mest sannsynlig bli færre, og områdene må spisses. Rollen til Vest-Finnmark regionråd må være nyttig og tydelig for deltakerkommunene. Politikere, rådmenn og medlemmer av regionrådet bør være bevisste på hvilket ansvar de har ovenfor andre kommuner og regionen, når de har forpliktet seg til å inngå i samarbeidet Vest- Finnmark regionråd. Ideelt sett bør kommunene yte mer og få mer ut av samarbeidet, og det bør legges stor vekt på at prosjektene som igangsettes har nytteverdi for så mange kommuner som mulig. Dette vil i praksis bety at kommunene må innstille seg på å involvere flere ressurspersoner og investere mer tid i VFR-prosjekter. Det foreslås at rådmennene fungerer som styringsgrupper for de to strategiske hovedområdene næringsvekst og kommunale tjenester. I tillegg foreslås det at prosjektgruppene for tiltakene innen disse områdene blir satt sammen av fagpersoner fra kommunene. For eksempel kan dette være havnesjefer i et prosjekt som dreier seg om sjørettet næringsutvikling, eller fagledere i barnevernet i et prosjekt som dreier seg om kvalitetsheving i barnevernet. En kritisk suksessfaktor her er at kommunene må innstille seg på å investere mer tid og flere ressurspersoner i VFR-aktiviteter, samtidig som de får flere konkrete resultater å vise til som resultat av deltakelsen i regionrådet. De to største kommunene, Alta og Hammerfest, har på mange områder gitt mer enn de har fått. Flere av de største prosjektene i regionrådet har ikke disse to kommunene deltatt aktivt i. Selv om de ser en gevinst i det politiske samarbeidet, og verdien i å kunne bidra til de mindre kommunene, bør de også selv få en direkte gevinst gjennom tiltakene, når de bruker ressurser på Vest-Finnmark regionråd. I vedtektene til Vest-Finnmark regionråd heter det:

21 «Vest-Finnmark regionråd skal være en organisasjon som dynamisk og proaktivt arbeider for å utvikle medlemskommunenes evne til å tilpasse seg skiftende utfordringer, gjennom samarbeid, allianser og nettverk, horisontalt så vel som vertikalt.» Dersom kommunene i Vest-Finnmark skal etablere seg i front innen tjenester og næringsutvikling, må kommuneorganisasjonene skape en kultur som understøtter og påskynder forbedring og nytenkning. Ledere og medarbeidere i kommunene bør ha fagkompetanse innen innovasjonsledelse og utviklingsarbeid. Dette området ligger innenfor regionrådets vedtektsfestede visjon og mål. Felles kartlegginger og årskonferanser vil også være av verdi for alle kommunene. Faglige møteplasser bør legges opp slik at det i tillegg til å være en erfaringsutekslingsarena, blir en arena for kompetanseheving og utvikling. Kommunale tjenester Mange av respondentene i forarbeidet til strategiplanen trekker frem behovet for å igangsette samarbeid innen tjenester og lovpålagte oppgaver. Det har i flere omganger, også gjennom utredning, blitt avdekket behov innen tjenestesamarbeid, men man har ikke lyktes med å realisere dette gjennom regionrådet til nå. Det foreslås derfor at tilrettelegging for samarbeid om prosjekter for kvalitetsheving og effektiv bruk av ressurser i kommunene skal være et strategisk hovedområde for Vest-Finnmark regionråd i planperioden. Dette innebærer at Vest-Finnmark regionråd skal være en organisatorisk og faglig pådriver og støttespiller i arbeidet for nytenkning for kvalitetsheving i kommunale tjenester, i henhold til vedtektene. Regionrådet avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Ved å involvere medarbeidere, fagledere og enhetsledere i hele prosessen, fra idéprosess til praktiske samarbeidsprosjekter, kan man finne og utvikle nødvendige forbedringstiltak som kan forbedre kvaliteten på tjenestene til befolkningen, og samtidig bidra til optimalisert bruk av ressurser. Ved å øke fagledere og medarbeidere i kommunene sin kompetanse innen prosjektarbeid og nytenkning, kan Vest-Finnmark regionråd dessuten bidra til at kommunene settes bedre i stand til å se verdien og nytten av samarbeid. I forarbeidet til strategiplanen ble informantene spurt om behov for samarbeid på tjenester. Disse områdene ble da nevnt særskilt: Barnevern PPT og psykiatri Merkantile, lønn, regnskap, offentlige innkjøp IT Teknisk, brannforebyggende Planarbeid Juridisk kompetanse, forvaltningsrett, jus Svært mange nevnte også kunnskap og kompetanse som viktige områder for utvikling av regionen. For å komme i gang med et samarbeid innen tjenester, som kommunene vil ha nytte av i det daglige, og se en effekt av, anbefaler vi at det ikke velges mer enn ett område om gangen. Slik kan man lettere holde fokus, og det er større sannsynlighet for at prosjektet vil lykkes, og gi håndfaste resultater i kommunene. Det bør drøftes i regionrådet om samarbeid innen tjenester gjennom regionrådet skal være på et driftsnivå, der man samarbeider om tjenester gjennom formelle avtaler, og at store miljøer tilbyr tjenester til mindre miljøer. Dersom det fører til at noen kommuner mister funksjoner eller stillinger som følge av dette, risikerer man misnøye, og at man ikke kommer i gang med samarbeidet. Gevinsten kan være bedre faglige tilbud i kommunene og konkrete samarbeid som fungerer. En annen, og mindre forpliktende, retning innen tjenestesamarbeid, er innen utvikling

22 og kompetanseheving. Denne formen er imidlertid mindre forpliktende, og man risikerer å få færre konkrete resultater. Næringsvekst Et stort potensial i regional utvikling ligger i at man klarer å etablere en felles helhetstenking om at næringsvekst i Vest-Finnmark er avhengig av et klima, der kommunene trekker i samme retning og gjør hverandre gode. Et eksempel på en lovende prosess som er godt i gang på dette området, er arbeidet med Fiskeristrategien. Kartlegging av omstillingskommuner viser at satsing på etablert næringsliv gir størst resultater i offentlig tilrettelegging av næringsutvikling. Det anbefales derfor som en retning i det felles strategiske næringsarbeidet i Vest-Finnmark. Næringsområder som blir nevnt som viktige for flere kommuner er energi-, mineral- og maritime næringer. Disse er også relevante som mulige vekstnæringer. Transport og infrastruktur blir også trukket frem som viktige tema. Det anbefales at Vest-Finnmark regionråd i neste planperiode konsentrerer arbeidet sitt på ett eller noen få prosjekter om gangen, av samme årsak som oppgitt for tjenesteområdet. Forarbeidene til strategiplanen viser at det er behov for å tydeliggjøre nytteverdien av regionrådet overfor medlemskommunene. Dette vil bli en lettere jobb dersom regionrådet satser tyngre skyts på færre prosjekter, i stedet for å spre midlene på flere mindre prosjekter. Arealplanlegging er et område der alle kommunene har utfordringer. Det er mulig å se til andre regioner for eksempler på hvordan prosjekter innen dette området har blitt utviklet og drevet. Et eksempel på et prosjekt man kan vurdere, er arbeid for en felles kystplan for regionen. God regulering av sjønære områder kan løse opp i mange hindre som i dag står i veien for næringsvekst i kommunene, og det vil treffe svært tett på utfordringene i en rekke av bransjene som i dag er nøkkelbransjer i eksisterende næringsliv i kommunene. Gode planer er god næringspolitikk. Samarbeidsprosjekter innen planområdet vil kunne gi verdier for alle kommunene i Vest-Finnmark regionråd. Det vil i tillegg til å legge til rette for næringsutvikling, også fremme samarbeid og kompetanse innen areal og planlegging for næringsutvikling. Dette blir trukket fram som utfordringer som alle kommunene kjenner på i dag, i større eller mindre grad. Politikk Det er enighet om at det er potensial og viktighet i en arena der politiske krefter i Vest-Finnmark møtes, men at den kan fungere bedre og bør vise til flere konkrete resultater. Den politiske rollen til Vest-Finnmark regionråd har til nå fungert godt, men situasjonsanalysen viser at den bør bli mer synlig. Vest-Finnmark regionråd bør i større grad utnytte fordelene ved prosjektorganisering, også i det politiske arbeidet. Et eksempel på et vellykket arbeid utført etter slik modell, er arbeidet med infrastrukturutredningen i Det savnes mer kunnskap om Vest-Finnmark. Dette gjelder både tallgrunnlag og generell faktakunnskap, og kunnskap om næringsutvikling og arbeidsliv. Kommunene har ikke ressurser selv til å kjøpe inn/organisere slik kunnskapsinnhenting. Det oppleves som tilfeldig hvilke vekstfaktorer hver kommune prioriterer øverst, og hvilke prosjekter de løfter deretter. Dette gjelder både utvikling av tettsteder, næring og infrastruktur. For at kommunene i Vest-Finnmark skal kunne jobbe etter en regional tenkning og planlegging, trenger de kunnskap om egen region, om næringer og om fagfelt. Slik kunnskap vil gi regionrådets rolle som bistand i offentlige høringer og pådriver for viktige regionale politiske saker mer faglig tyngde. Det vil også gjøre det lettere for regionrådet å tale med en felles stemme, til det beste for alle kommunene. Dette foreslås som en rolle for Vest-Finnmark regionråd. Det er stor enighet om at Fiskeri- og havbrukskonferansen i november 2014 var en vellykket arena. Et strategisk grep som foreslås er derfor at Vest-Finnmark regionråd på fast basis planlegger og gjennomfører møteplasser for politikere og næringsutøvere i regi av Vest- Finnmark regionråd, for eksempel etter form av Fiskeri- og havbrukskonferansen. Det er viktig

23 at det gjøres en godt grunnlagsarbeid, med god planlegging hvert år, for å peke ut et tema som er tidsaktuelt og relevant for politikere og næringsutøvere i alle kommunene, slik at nytteverdien blir størst mulig for flest mulig. Arenaen kan også benyttes til å forsterke og konsolidere regionrådets rolle som felles stemme for regional og nasjonal politikkutvikling. Organisering Det bør fortsatt utarbeides årlige tiltaksplaner, og disse bør gjelde alle de strategiske hovedområdene i Vest-Finnmark regionråd. Det er det politiske sekretariatet som har det overordnete ansvar for utforming av disse plandokumentene, gjennom bidrag og innspill fra styringsgruppene under de tre hovedområdene. Rådmenn har en aktiv rolle, definert av hvilke prosjekter som i tiltaksperioden er valgt, og vil være styringsgruppe under to av hovedområdene. Prosjektorganiseringen gjør at det vil veksle mellom hvilke arbeids- og styringsgrupper som har aktive roller. I følge situasjonsanalysen bør medlemskommunene jobbe med å sikre en enda bedre forankring i sine rekker. Her bør regionrådet sammen foreslå konkrete tiltak for å bedre forankringen ut i de ulike kommunene. Dette er man avhengig av, for å sikre en enda bedre og mer effektiv bruk av ressurser, samt korte ned saksbehandlingstid og heve gjennomslagskraften av de sakene som blir tatt opp i regionrådet. Det trekkes også frem et ønske om enda mer engasjement fra de ulike kommunene, blant annet gjennom bedre forberedelser og oppmøte på regionrådsmøter. Det oppfordres til tettere dialog, eventuelt et formalisert samarbeid, med andre nærliggende regionråd, for å styrke gjennomslagskraften fra Finnmark og nord. Det anbefales, på grunnlag av situasjonsanalysen, at Regiontinget utgår. Årsaken er at den ønskede effekten av Regiontinget har uteblitt. Ressursbruken er høy for kommunene i forhold til effekten de får igjen. En årlig konferanse med spesifikk faglig/ næringsmessig fokus, som beskrevet under hovedområdet Politikk, foreslås som en type erstatning for dette. Det anbefales også at næringsnettverket i nåværende form utgår. Dette erstattes av en organisering som ivaretar de faglige områdene kommunene ser største behov for å jobbe med i tiltaksperioden, og en mer helhetlig tilnærming til mål og satsingsområder i Vest-Finnmark regionråd. Organiseringen av faglige grupper og møteplasser vil henge sterkt sammen med mål, strategier, tiltak og prosjekter i gjeldende periode, og kunne bidra til kompetanseheving, effektivisering og erfaringsutveksling. Det bør gjennomføres evaluering av måloppnåelse når planperiodens slutt nærmer seg. Tiltaksplanene og valgte satsingsområder/ prosjekter vil avgjøre hvilke arbeidsgrupper som bør settes sammen og være aktive. Næringssjefer vil fortsatt være sentrale under næring, men i tillegg vil plansjefer og havnesjefer (eventuelt ansvarlige for havn/sjønære områder) involveres, og rådmenn vil være styringsgruppe for dette området. Sammenhengen mellom næring og arealplanlegging bør synliggjøres, og kommunene bør ideelt sett kunne jobbe med deler av lovpålagt planarbeid sammen gjennom regionrådet. Det vil si at planer utarbeidet gjennom regionrådet i stedet for å komme i tillegg til egne kommunale planer, bør kunne styrke eller være en del av kommunalt planverk. Dersom arbeid gjennom regionrådet kan styrke det kommunale planverket, og ikke være ekstraarbeid innen et allerede oppdekket område for kommunene, vil det bli mer attraktivt og aktuelt for kommuner. Rådmenn vil også være styringsgruppe innen prosjekter under hovedområdet kommunale tjenester. Faglederne i kommunene vil være arbeidsgruppe, og således utførende i prosjekter. Arbeidet vil måtte starte med behovskartlegging og planlegging av fremdrift, ansvars- og rolleavklaringer og definering av kvalitetsindikatorer. Det anbefales at det legges opp til faste møtearenaer for faglederne og medarbeidere innen det valgte feltet/prosjektet. Grad og type involvering av medarbeiderne bør også vurderes som en del av prosessen. Dersom de foreslåtte endringene innen organisering skal gjøres, må vedtektene for Vest- Finnmark regionråd endres. Verktøy som blir brukt i prosjekter i regi av Vest-Finnmark regionråd, bør også kunne brukes i kommunene. Det er mulig for kommunene å få store synergieffekter av deltakelsen i Vest- Finnmark regionråd, dersom det legges inn mer tid og ressurser. For eksempel er det et stort

24 potensial for intern kompetanseheving innen prosjekt- og innovasjonsarbeid, dersom arbeidet struktureres godt og man bruker tid på å lære seg gode prosjektverktøy. Ved å øke prosjektkompetansen kan man få konkrete og målbare resultater i de områder man ønsker å satse innenfor, både i regionrådet og i kommunene. Finansiering Hvordan skal Vest-Finnmark regionråd finansieres i framtida? Når enkelte kommuner i dag trekker frem at de mener det er misforhold mellom kost og nytte av deltakelsen i regionrådet, må dette tas på alvor. Dette er et spørsmål både om faktiske kostnader og resultater, og om formidling av hva ressursene brukes på, og hvilke resultater regionrådet oppnår på vegne av kommunene. Det vil være helt nødvendig med en fortsatt grunnfinansiering av regionrådet. Uten grunnfinansiering vil driften bli svært uforutsigbar, og den verdifulle rollen som pådriver og utviklingsaktør som regionrådet skal ha vil ikke kunne fungere etter hensikten. Dagens finansieringsmodell er todelt: Grunnfinansiering som går til drift, og utviklingsmidler som går til utviklingsprosjekter. Det er ikke alltid et naturlig skille mellom disse oppgavetypene, og en mulig endring som kan drøftes er om finansieringsmodellen i fremtiden skal legge alle midlene i en felles pott. I tillegg vil det søkes ekstra ekstern prosjektfinansiering til valgte prosjekter. Som eksempel på en lignende tilnærming, er Salten regionråds finansieringsmodell. Denne er i all hovedsak basert på tilskudd fra kommunene. Grunnfinansieringen er lik for alle kommunene, og i tillegg kommer en differensiert, folketallsbasert finansiering. Enkelte av Salten regionråds aktiviteter, som for eksempel enkelte av Friluftsrådets prosjekter, har ekstern finansiering i tillegg til kommunenes midler. Av Salten regionråds driftsbudsjett for 2015 fremkommer beregningen de benytter, samt fordelingen mellom kommunene. Det er sannsynlig at det for Vest-Finnmark regionråd vil være behov for fortsatt prosjektfinansiering av enkelte prosjekter. Dersom tiltakene innenfor de tre strategiske satsingsområdene skal prosjektorganiseres, slik det foreslås i vedlagte strategidokument, vil prosjektskisser, budsjetter og fremdriftsplaner kunne benyttes til å søke om eksterne midler til prosjektene. Egenandelen kommunene legger i et prosjekt som ønskes gjennomført, vil kunne få dobbel verdi når Vest-Finnmark regionråd søker om eksterne midler. Samtidig er det et ofte undervurdert element at å utvikle gode prosjekter krever tid, penger og kompetanse. Det anbefales derfor at styringsgruppa tar høyde for dette i diskusjonene om mulige finansieringsmodeller: Økt grad av prosjektorganisering og -finansiering vil også kreve økt ressursinnsats mot prosjektutvikling og søknadsarbeid. Samtidig vil prosjektorganisering være et nyttig verktøy for målstyring, nytenkning, kompetanseheving og konkrete, målbare resultater. Økonomisk, politisk og ressursmessig, bør det uansett valg av finansieringsmodell vektlegges å formidle faktiske kostnader og resultater. En god finansieringsmodell kan i seg selv fungere som et verktøy for å tydeliggjøre kommunenes utgifter knyttet direkte opp mot resultater. Dette kan bidra til å styrke Vest-Finnmark regionråds posisjon blant medlemskommunene. Rådmannens vurdering Rådmannen er i all hovedsak enig i de vurderinger og forslag til endringer som forslag til ny strategiplan for Vest-Finnmark Regionråd legger opp til. Det må gjøres noe for å få et regionråd som er mere handlekraftig. Det er vanskelig å se gode resultater av det arbeidet som er gjort, spesielt i forhold til ressursbruken. Spørsmålet nå er om de endringene som foreslåes vil gi bedre effekt eller om det bør gjøres andre vesentlige forandringer.

25 Hovedmålet foreslås til «Økt tjenestekvalitet og næringsvekst i kommunene i Vest-Finnmark». Hovedstrategien er «Nytenkning i kommunene drive fram resultater gjennom konkrete samarbeidsprosjekter og ved å fokusere på etablert næringsliv». Det heter i planen at det skal satses på tre strategiske hovedområder i planperioden: kommunale tjenester 25 %, næringsvekst 25 % politikk 50 %. Det foreslås en prosentvis fordeling mellom strategiområdene for å ha en føring på hvor mye tid og ressurser regionrådet totalt sett skal bruke på hvert av områdene. De tre hovedområdene er ikke å forstå som nye siden dette er de hovedområdene det allerede jobbes med i dag. Mål og strategier sammen med de tre hovedområdene synes fornuftige. Hovedområdene er tenkt spisset for å oppnå synlige resultater. Til nå er det ikke oppnådd nevneverdige resultater vedrørende kommunale tjenester. Det samarbeides på flere områder mellom kommunene, men ikke som et resultat av regionrådet. Næringssamarbeidet har nærmest levd sitt eget liv. Det arbeides med prosjekter som kan vurderes har liten nytteverdi for kommunene. Politikkområdet har fungert dersom en ser bort fra de mest sentrale områdene blant annet samferdsel og helse. Rådmannen viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd ». Se kapittel 3 erfaringer og nåsituasjonen. I forarbeidet til planen ble det gjennomført intervju med informanter fra kommunene. Det påpekes at arbeidet man skal gjøre i regionrådet må være konkret og målbart for å forsvare ressursbruken. Prosjektene som settes i gang i planperioden må være relevante, og derfor foreslås det at alle tiltak som igangsettes skal være relevante for så mange i samarbeidet som mulig. Det er et tilbakevendende tema at en del representanter er i tvil om forholdet mellom kost og nytte, og verdien de får igjen av deltakelse i regionrådet. Eksterne aktører er i all hovedsak positiv om Vest-Finnmark regionråds funksjon og rolle. Rapporten anbefaler at det i regionrådet i tiden fremover er enda tydeligere på å legge opp til aktiviteter som kan vise til konkrete resultater. Arbeidet må også være godt forankret i medlemskommunene. Antall områder regionrådet jobber med må mest sannsynlig bli færre, og områdene må spisses. Rollen til Vest-Finnmark regionråd må være nyttig og tydelig for deltakerkommunene. Det er mange forhold som kunne ha vært vurdert nærmere i forhold til ny strategiplan og det meste er beskrevet i «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd ». Det er tre forhold som rådmannen ønsker vurdert nærmere i forhold til ny strategiplan: Kommunereformarbeidet. Det arbeides i dag med å vurdere ulike kommunesammenslutninger. Arbeidet deler regionrådskommunene i to og i tillegg vurderes nye kommuner som Kautokeino, Kvænangen og Porsanger. Rådmannen mener at det er naturlig å se dette i forhold til hvilke kommuner som i dag samarbeider i regionrådet. Det bør vurderes om regionrådet skal deles slik som reformarbeidet har utviklet seg. Porsanger ønsker medlemskap i regionrådet. Regionrådet består i dag av syv kommuner. Antall kommuner har betydning for hvordan samarbeidet skal kunne fungere. Dersom Porsanger skal være en del av Vest-Finnmark Regionråd, kan et effektivt samarbeid bli utfordrende. Samtidig bør Porsanger delta i et regionsamarbeid på de områdene som er skissert som Vest-Finnmark Regionråds hovedområder; tjenester, politikk og næring. Dette for at kommunen skal få tyngde og støtte for sine saker.

26 I dag har regionrådet et budsjett på 1,2 millioner kroner. Dette er en kostnad som fordeles mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel. I tillegg kommer prosjekt som gjennomføres i regi av rådet. Det antydes i «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » at ressursbruken bør økes for å få til et bedre og effektivt regionråd. Økte utgifter for kommunene til regionrådarbeid mener rådmannen kan være utfordrende. Dette begrunnes med den oppfatning mange har av resultatene som regionrådet har oppnådd. På bakgrunn av dette ønsker rådmannen en politisk vurdering om Vest-Finnmark Regionråd oppnår ønskelige resultater sett i forhold til ressursbruk og samarbeidende kommuner. Spørsmålet er om andre sammenslutninger, eventuelt sammen med flere kommuner, kunne oppnå bedre resultater. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Kommunestyret mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene for å forsvare ressursbruken. Kommunestyret gir prinsipielt sin tilslutning til mål, strategier og organisering av Vest- Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter. Samtidig ønsker kommunestyret å få vurdert om andre sammenslutninger kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater, eventuelt sammen med flere nye kommuner. Kommunestyret ber derfor samarbeidende kommuner / regiontinget vurdere en oppløsning av regionrådet i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret viser til «Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd » og forslag til ny strategiplan og organisering av Vest-Finnmark Regionråd. Kommunestyret mener at arbeidet i regionrådet må være mere konkret og målbart, samt relevant for kommunene for å forsvare ressursbruken. Kommunestyret gir prinsipielt sin tilslutning til mål, strategier og organisering av Vest- Finnmark Regionråd slik det framkommer i vedlagte dokumenter.

27 Samtidig ønsker kommunestyret å få vurdert om andre sammenslutninger kunne arbeide mere effektivt og oppnå bedre resultater, eventuelt sammen med flere nye kommuner. Kommunestyret ber derfor samarbeidende kommuner / regiontinget vurdere en oppløsning av regionrådet i sin nåværende form i den hensikt å etablere andre konstellasjoner.

28 Saksbehandler: Linda Karlstad Saksnr.: 2016/113-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden Saksdokumenter ikke vedlagt: Alkoholpolitiske retningslinjer : Alkoholforskriften med nytt kapittel 10: Alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden Saken gjelder Kommunen er etter alkoholloven (lov av nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.) forpliktet til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jf. lovens 1-7 d. De alkoholpolitiske retningslinjene er en del av denne planen. De alkoholpolitiske retningslinjene skal revideres i forkant av ny bevillingsperiode. Det er gjort sentrale endringer i alkoholloven med ikrafttredelse Lovendringene gjør det nødvendig å fastsette nye alkoholpolitiske retningslinjer så snart som mulig. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunes alkoholpolitiske retningslinjer gir sammen med lovverket rammer for alkoholpolitikken i kommende bevillingsperiode. De alkoholpolitiske retningslinjene gir blant annet føringer for utøving av salgs- og skjenkebevillinger, saksbehandling i bevillingssaker og inndragning av bevillinger. Bevillingsmyndighetens ansvar og arbeidsoppgaver fremgår også av retningslinjene. I forbindelse med kommende bevillingsperiode er det utarbeidet et forslag til nye alkoholpolitiske retningslinjer. Forslaget er i det vesentlige sammenfallende med alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden Det er imidlertid foreslått enkelte større endringer, blant annet på grunn av lov- og forskriftsendring som trådte i kraft I tillegg er det også gjort mindre språklige endringer. Endring av regler om inndragning: Fra og med gjelder nye regler om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen var tidligere gitt et forholdsvis vidt skjønn til å vurdere hvorvidt bevilling skulle inndras. Med ny lovgivning er dette skjønnet minimalt. Inndragning av salgs- og

29 skjenkebevilling skal nå skje på grunnlag av prikktildeling, jf. alkoholforskriften kapittel 10. Det kan tildeles 1, 2, 4 eller 8 prikker, avhengig av overtredelse. Tildelte prikker har en løpende foreldelsesfrist på 2 år. Dersom bevillingshaver tildeles 12 prikker innenfor en periode på 2 år, skal bevillingen inndras i én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal lengden på inndragningen økes tilsvarende. Det er i særlige tilfeller adgang til å tildele flere eller færre prikker for den enkelte overtredelse enn angitt i forskriften. Hammerfest kommunes alkoholpolitiske retningslinjer må endres slik at det er i tråd med alkoholforskriften kapittel 10 om inndragning. Det må i forbindelse med innføring av prikktildelingssystemet, også gjøres mindre endringer i retningslinjene under pkt. 13 om klage og pkt. 14 om bevillingsmyndigheten. Vedtak om tildeling av prikker er et enkeltvedtak, og kan påklages etter forvaltningslovens regler. Dersom klageadgangen ikke benyttes, er det likevel mulig å klage på den enkelte tildeling i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag, jf. alkoholforskriften Denne særlige klageadgangen er foreslått inntatt i retningslinjene. I retningslinjene pkt. 14 om bevillingsmyndigheten er det foreslått at Formannskapet i treffer vedtak om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger samt vedtak om tildeling av prikker i de tilfeller tildeling vil medføre inndragning. Det er også foreslått at Formannskapet i tvilstilfeller skal avgjøre om det skal tildeles flere eller færre prikker enn forskriften angir, slik det gis hjemmel til i alkoholforskriften Det foreslås at rådmannen treffer enkeltvedtak om tildeling av prikker i de tilfeller tildelingen ikke medfører inndragning. Det foreslås også at rådmannen avgjør om det skal tildeles flere eller færre prikker enn forskriften angir, dersom spørsmålet ikke er tvilsomt. Endring av regler om bevillingsperioden Regler om bevillingsperioden fremgår av alkoholloven 1-6. Etter at endringer i denne bestemmelsen trådte i kraft , er det åpnet for at kommunen kan bestemme at bevilling ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny bevillingsperiode på inntil fire år. Det følger av den nye bestemmelsen at kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse om. En forutsetning for å benytte adgangen til å videreføre bevillinger, er at alkoholpolitikken gjennomgås etter kommunevalget. På bakgrunn av lovendringen er det de alkoholpolitiske retningslinjene foreslått at Hammerfest kommune så langt det lar seg gjøre skal benytte denne adgangen. Det er foreslått som vilkår for videreføring at bevillingshaver ikke har fått eller vært i nærheten av å få bevilling inndratt i inneværende bevillingsperiode. Innskrenking av skjenketid Det er foreslått at skjenketiden innskrenkes fra kl til kl på fredager og lørdager samt dagene 26.12, og Bakgrunn for dette forslaget er et ønske om å begrense voldstilfeller i sentrum i dette tidsrommet ytterligere. En undersøkelse gjort av SIRIUS viser at lengre skjenketider medfører mer vold. Studien viser at det registreres 17 prosent flere voldstilfeller for hver time skjenketiden økes etter kl Tilsvarende viser undersøkelsen 17 prosent færre voldstilfeller ved en times reduksjon i skjenketiden. Det må tas stilling til om skjenketiden skal innskrenkes som foreslått. Trygt uteliv Hammerfest Hammerfest kommune, politiet og utelivet i Hammerfest har startet et organisert samarbeid, der formålet er å skape et trygt uteliv og en ansvarlig alkoholhåndtering. Det foreslås at dette samarbeidet nedfelles som forpliktende i de alkoholpolitiske retningslinjene. Kommunen forplikter seg med dette til å avholde møter og sikre en god dialog med politi og uteliv.

30 Øvrige endringer - I forslag til nye retningslinjer er begrepet «arrangement» tatt med under pkt. 3 om definisjoner. Praksis har vist at begrepet «arrangement» ikke har vært tilstrekkelig klart, og at det dermed har vært nærliggende å gi utvidet bevilling eller bevilling for én enkelt anledning på feil grunnlag. - Som følge av lovendring trådt i kraft , er det nå opp til kommunene å avgjøre om salg av alkoholholdig drikk på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal tillates. Det er foreslått at dette forbudet fjernes fra retningslinjene og at det dermed åpnes for å selge alkohol på valgdagen i Hammerfest kommune. - Det er i de nåværende retningslinjene et krav til 20-års aldersgrense på hele arrangementet for bevilling for én enkelt anledning der det skjenkes innenfor alkoholgruppe 3. Kravet har vist seg upraktisk og er på dette grunnlag foreslått fjernet. For å ivareta de hensyn som lå bak kravet, er det foreslått klarere retningslinjer for hvilke vilkår som kan stilles ved bevilling for én enkelt anledning. For øvrig er det kun gjort mindre språklige endringer i de någjeldende retningslinjene, som ellers foreslås videreført. Rådmannens vurdering Forslaget til alkoholpolitiske retningslinjer er sendt på høring til politiet, rus- og psykiatritjenesten samt bevillingshavere i kommunen. Høringsfristen er satt til , og innkomne svar vil følge med innkallingen til Kommunestyret den Endring på grunnlag av nytt system for inndragning Innføring av prikktildeling som grunnlag for inndragning har medført behov for endringer i de kommunale retningslinjene. Avgjørelse av om bevilling skal inndras er ikke lenger skjønnsmessig. Dersom overtredelse av alkoholloven avdekkes, skal det gis prikker i samsvar med alkoholforskriften kapittel 10. Rådmannen foreslår derfor at deler av alkoholforskriften tas inn i retningslinjene, slik at man på denne måten får oversikt over hvor mange prikker den enkelte overtredelse medfører. Innføring av prikksystemet medfører også enkelte endringer i reglene om klage. Rådmannen foreslår at særreglene om klage som fremgår av alkoholforskriften 10-5, i sin helhet tas inn i de alkoholpolitiske retningslinjene. Dette fordi reglene fraviker forvaltningslovens system, og det derfor er grunn til å opplyse bevillingshaverne særskilt om denne klageadgangen. Som følge av prikksystemet, foreslås også enkelte tilpasninger under retningslinjene pkt. 14 om bevillingsmyndigheten, selv om de ulike oppgavene i realiteten fortsatt vil være de samme. Rådmannen vurderer at myndighet til å inndra bevillinger fortsatt skal ligge til Formannskapet. Fordi 12 prikker innenfor en toårsperiode medfører inndragning, vurderes det derfor som naturlig at det er Formannskapet som treffer vedtak om tildeling av prikker i de tilfeller tildelingen vil medføre at bevillingshaver får 12 prikker eller mer. I de tilfeller det er tvil om hvorvidt en overtredelse skal medføre flere eller færre prikker enn angitt i alkoholforskriften, foreslås det at Formannskapet avgjør spørsmålet. Dette er en av de få skjønnsmessige vurderinger som gjenstår etter lovendring og innføring av prikksystemet. Rådmannen er av den oppfatning at en slik skjønnsvurdering bør tilligge Formannskapet, slik at de gis mulighet til å forme praksisen og politikken på dette området. Det vurderes som hensiktsmessig og tidsbesparende at rådmannen treffer enkeltvedtak om prikktildeling dersom overtredelsen ikke medfører inndragning. Dette er i det vesentlige den samme myndighet som tilligger rådmannen etter någjeldende retningslinjer. Da det anses som

31 viktig at Formannskapet har kontroll med utøvelsen av bevillingsmyndigheten, foreslås det tatt inn i retningslinjene at tildeling av prikker skal refereres for Formannskapet to ganger årlig. Det foreslås også at rådmannen tildeles myndigheten til å tildele flere eller færre prikker enn angitt i alkoholforskriften, dersom saken ikke er tvilsom eller prinsipiell. Endring av regler om bevillingsperiode Som følge av at det nå er åpnet for å videreføre gjeldende bevillinger i inntil fire nye år, må det tas stilling til hvordan Hammerfest kommune skal forholde seg til denne adgangen. Rådmannen vurderer at videreføring av bevillinger på nærmere bestemte vilkår, i mange tilfeller vil være svært hensiktsmessig og forenklende. Det vil være tidsbesparende både for bevillingsmyndighet, bevillingssøker og høringsinstansene. På dette grunnlag foreslås det at Hammerfest kommune så langt det lar seg gjøre, benytter seg av adgangen. Det foreslås som vilkår for videreføring av bevillingen at bevillingshaver ikke har fått bevillingen inndratt eller stått i fare for å få den inndratt i inneværende bevillingsperiode. Det må da søkes på vanlig måte. Etter rådmannens syn bør kommunen ha en vid adgang til å vurdere hvorvidt bevillingen kan videreføres eller om det må søkes om ny bevilling. Det foreslås derfor at momentene i 1-7a som legges til grunn ved vurdering av om bevilling skal gis, også benyttes i vurdering av om bevilling skal videreføres. Innskrenket skjenketid Det foreslås endring av skjenketiden fredager og lørdager samt dagene 26.12, og Skjenketiden foreslås innskrenket med en time, fra kl til kl Det vurderes at en slik innskrenking vil være med på å begrense voldstilfeller i sentrum i dette tidsrommet. Forslaget er også i samsvar med råd og forskning fra folkehelseinstituttet. I en studie fra 2011 gjennomført i 18 norske byer, er det funnet en klar sammenheng mellom små endringer i skjenketiden og antall voldstilfeller. Undersøkelsen viser også at økningen i voldstilfeller ved utvidet skjenketid er nesten identisk med nedgangen i vold ved tilsvarende innskrenket skjenketid. Med bakgrunn i det overordnede mål om en ansvarlig alkoholhåndtering og å begrense de skadevirkninger alkohol kan medføre, vurderer rådmannen at skjenketiden bør innskrenkes som foreslått. Trygt uteliv Hammerfest Samarbeidet som er startet opp mellom kommunen, politiet og utelivet fungerer hittil svært godt, og er med på å skape en bedre og tettere dialog mellom de ulike aktørene. En god og tett dialog forenkler kommunens oppgaver som bevillingsmyndighet. Samarbeidet er også et ledd i arbeidet mot det overordnede målet for alkoholpolitikken i Hammerfest kommune begrense de samfunnsmessige og individuelle skader alkoholbruk kan medføre. Rådmannen vurderer samarbeidet som verdifullt og nyttig. På dette grunnlag foreslås det at samarbeidet gjøres forpliktende gjennom de alkoholpolitiske retningslinjene. Det vil sikre at samarbeidet består og videreutvikles. Øvrige endringer - Det foreslås at forbud mot salg av alkoholholdig drikk på valgdagen, fjernes. Etter det ble åpnet for at kommunene kunne avgjøre dette selv, har flere kommuner fjernet forbudet. Rådmannen vurderer at en fjerning av forbudet ikke vil ha større alkoholpolitiske konsekvenser. Skjenking av alkoholholdig drikk er allerede tillatt på valgdagen, og det vurderes at det i dette tilfellet ikke er noen grunn til at det skal gjelde andre regler for salg av alkoholholdig drikk. - I forbindelse med skjenkebevilling for én enkelt anledning kreves det etter någjeldende retningslinjer at hele arrangementet har 20-års aldersgrense i de tilfeller det gis bevilling til å skjenke alkoholgruppe 3. Dette kravet har i løpet av inneværende bevillingsperiode skapt vanskelige

32 vurderinger, og vilkåret vurderes i enkelte tilfeller å være for strengt. Det bemerkes også at ingen utesteder er pålagt å ha 20-års aldersgrense selv om det skjenkes innenfor alkoholgruppe 3. På dette grunnlag foreslås det at kravet fjernes fra de alkoholpolitiske retningslinjene. Det vil fortsatt være behov for 20-års aldersgrense ved enkelte arrangementer, men i disse tilfellene kan aldersgrense settes som vilkår for bevillingen. Da vil fortsatt hensynet bak vilkåret om 20-års aldersgrense ivaretas der det vurderes nødvendig. - I forbindelse med bevilling for én enkelt anledning/utvidet bevilling for én enkelt anledning, kreves det etter någjeldende retningslinjer pkt. 5 at bevillingen må knyttes til et bestemt arrangement. Da det i inneværende bevillingsperiode har vært uklart hva som kan betegnes som et arrangement, vurderes det som hensiktsmessig å tilføye kommunens definisjon av «arrangement» i retningslinjene. Det vurderes at dette vil medføre en mer riktig anvendelse av utvidet bevilling for én bestemt anledning, fordi det fremgår mer tydelig hva som medfører at noe er et arrangement og det dermed kan søkes slik bevilling. Ut over de foreslåtte endringene er de alkoholpolitiske retningslinjene for perioden i det vesentlige videreført i det nye forslaget, med mindre språklige utbedringer. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Tarjei Jensen Bech (AP) fremmet følgende forslag til kapittel 8: 8. Skjenketider Skjenking av alkoholholdig drikk kan foregå innenfor følgende tidsrom: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: * Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute kl * Fredag og lørdag inne og ute fra kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: * Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute kl * Fredag og lørdag inne og ute kl For dagene 26.12, 30.04, og gjelder skjenketider som for fredag og lørdag for alle alkoholgrupper. Ved overgang fra sommer- og vintertid skal skjenkestedene i Hammerfest kommune følge «gammel tid» ut natten. Ved overgang til sommertid skal klokken stilles frem en time klokken Skjenkestedene kan likevel holde åpent som vanlig en time til. Ved overgang til vintertid

33 stilles klokken tilbake en time kl Skjenkestedene kan da ikke holde åpent en time lengre Tom- Kristian Tommen Hermo (AP) fremmet følgende forslag: Punkt. 1. Hammerfest kommunestyre foreslår at skjenketiden innskrenkes fra kl til kl på fredager og lørdager samt dagene 26.12, og Dette blir gjort i en prøveperiode på 1 år. På slutten av året 2016 og starten av 2017, så skal denne innskrenkinga evalueres av utelivsbransjen sammen med kommunen og politiet. Også kommer den opp til ny politisk behadling i kommunestyret februar Punkt april, altså natt til 1 mai kommer under samme katogori som fredag og lørdager samt dagene 26.12, og Punkt.3. Hammerfest kommune bevilger kroner til hjelp av kursing av dørvakter det neste året. Disse pengene legges inn i budsjettreguleringa i juni Skal evalueres og komme opp til ny politisk behadling i kommunestyret februar Hvor man da kan se og avgjøre om dette har vært en syksess, og om Hammerfest kommune ønsker å forlenge dette med 3 år til før den på nytt skal opp til ny politisk behadling i februar I Så fall legges det inn kommunens budsjett fram til Elin Mølmann Holmgren (AP) fremmet følgende forslag: Endring i pkt. 5.3 i alkoholpolitiske retningslinjer: Under Hammerfestdagene, Mørketidsfestival og arrangement som kan karakteriseres som byfest, kan det gis bevilgning som for enkelt anledning. Søkes det om mer enn 1 dag i en slik periode, forutsettes det at halvparten av dagene skal knyttes til en bestemt begivenhet ved skjenkestedet. Endring i pkt. 3 i alkoholpolitiske retningslinjer vedrørende unntak arrangement: Under Hammerfestdager, Mørketidsfestival og store by arrangementer, kan det søkes om skjenkebevilging som for enkeltanledning. Søkes det om fler enn 1 dag må halvparten knyttes til ett bestemt arrangement. Votering: Pkt. 1 i forslag fra Tom- Kristian Tommen Hermo (AP) mot forslag fra Tarjei Jensen Bech (AP): 10 stemmer for Tarjei Jensen Bechs forslag - Tom- Kristian Tommen Hermos forslag falt med 1 stemme. Pkt. 3 i forslag fra Tom- Kristian Tommen Hermo (AP): Forslaget falt med 10 stemmer mot og 1 stemme for. Forslag fra Elin Mølmann Holmgren (AP): Endring i pkt. 5.3 i alkoholpolitiske retningslinjer - enstemmig vedtatt Endring i pkt. 3 i alkoholpolitiske retningslinjer vedrørende unntak arrangement - enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling med endringer enstemmig vedtatt.

34 Vedtak Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden med følgende endringer: 8. Skjenketider Skjenking av alkoholholdig drikk kan foregå innenfor følgende tidsrom: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: * Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute kl * Fredag og lørdag inne og ute fra kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: * Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute kl * Fredag og lørdag inne og ute kl For dagene 26.12, 30.04, og gjelder skjenketider som for fredag og lørdag for alle alkoholgrupper. Ved overgang fra sommer- og vintertid skal skjenkestedene i Hammerfest kommune følge «gammel tid» ut natten. Ved overgang til sommertid skal klokken stilles frem en time klokken Skjenkestedene kan likevel holde åpent som vanlig en time til. Ved overgang til vintertid stilles klokken tilbake en time kl Skjenkestedene kan da ikke holde åpent en time lengre Endring i pkt. 5.3 i alkoholpolitiske retningslinjer: Under Hammerfestdagene, Mørketidsfestival og arrangement som kan karakteriseres som byfest, kan det gis bevilgning som for enkelt anledning. Søkes det om mer enn 1 dag i en slik periode, forutsettes det at halvparten av dagene skal knyttes til en bestemt begivenhet ved skjenkestedet. Endring i pkt. 3 i alkoholpolitiske retningslinjer vedrørende unntak arrangement: Under Hammerfestdager, Mørketidsfestival og store by arrangementer, kan det søkes om skjenkebevilging som for enkeltanledning. Søkes det om fler enn 1 dag må halvparten knyttes til ett bestemt arrangement. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Tarjei Jensen Beck (AP) fremmet KOU-styrets vedtak. 8. Skjenketider Skjenking av alkoholholdig drikk kan foregå innenfor følgende tidsrom: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: * Fredag og lørdag inne og ute fra kl Votering: 4 stemmer for og 5 stemmer mot

35 Alkoholholdig drikk gruppe 3: * Fredag og lørdag inne og ute kl Votering: 4 stemmer for og 5 stemmer mot For dagene 26.12, og gjelder skjenketider som for fredag og lørdag for alle alkoholgrupper, utvides med Votering: Enstemmig vedtatt. Endring i pkt. 5.3 i alkoholpolitiske retningslinjer: Under Hammerfestdagene, Mørketidsfestival og arrangement som kan karakteriseres som byfest, kan det gis bevilgning som for enkelt anledning. Søkes det om mer enn 1 dag i en slik periode, forutsettes det at halvparten av dagene skal knyttes til en bestemt begivenhet ved skjenkestedet. Votering: 8 stemmer for og 1 stemme mot. Endring i pkt. 3 i alkoholpolitiske retningslinjer vedrørende unntak arrangement: Under Hammerfestdager, Mørketidsfestival og store by arrangementer, kan det søkes om skjenkebevilging som for enkeltanledning. Søkes det om fler enn 1 dag må halvparten knyttes til ett bestemt arrangement. Votering: 8 stemmer for og 1 stemme mot. Harald Knudsen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: Skjenketiden alle dager fra 10:00-03:00. Alle grupper. Tettere samarbeid kommune, politi, utesteder. Votering: Høyres forslag fikk 1 stemme for og 8 stemmer mot. KOU- styrets forslag. Det ble votert under hvert punkt. Innstillingen med endringer enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for bevillingsperioden med følgende endring: Alkoholholdig drikk gruppe 3: For dagene 26.12, 30.04, og gjelder skjenketider som for fredag og lørdag for alle alkoholgrupper. Endring i pkt. 5.3 i alkoholpolitiske retningslinjer: Under Hammerfestdagene, Mørketidsfestival og arrangement som kan karakteriseres som byfest, kan det gis bevilgning som for enkelt anledning. Søkes det om mer enn 1 dag i en slik periode, forutsettes det at halvparten av dagene skal knyttes til en bestemt begivenhet ved skjenkestedet. Endring i pkt. 3 i alkoholpolitiske retningslinjer vedrørende unntak arrangement: Under Hammerfestdager, Mørketidsfestival og store by arrangementer, kan det søkes om skjenkebevilging som for enkeltanledning. Søkes det om fler enn 1 dag må halvparten knyttes til ett bestemt arrangement.

36

37 Saksbehandler: Odd Edvardsen Saksnr.: 2012/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Styret for miljø og utvikling /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Mulighetsstudie lokalisering av Hammerfest sykehus 2 Mulighetsstudie endelig Saksdokumenter ikke vedlagt: Nye Hammerfest sykehus - et tredje tomtealternativ Saken gjelder Finnmarkssykehuset har bedt Hammerfest kommune se på muligheten for et nytt tomtealternativ for nye Hammerfest sykehus. Idefasen for nytt sykehus skal starte i mars 2016, og kommunen er bedt om å gi tilbakemelding innen 1. mars. Sakens bakgrunn og fakta Ratio Arkitekter AS har gjennom dokumentet Mulighetsstudie og grunnlag for idéfase Nye Hammerfest sykehus illustrert alternative utbyggingsmuligheter for Hammerfest sykehus. De la til grunn blant annet Mulighetsstudie Lokalisering av Hammerfest sykehus datert utarbeidet av Hammerfest kommune. Denne mulighetsstudien analyserer 2 mulige lokaliseringer Fuglenes (dagens lokalisering) og ny tomt vis-à-vis Jansvannet og konkluderer med at begge tomtene er velegnet for lokalisering av nytt sykehus. Ratio Arkitekter AS har i sin mulighetsstudie kommet med følgende anbefaling: På tross av konklusjonen i mulighetsstudien av utarbeidet av Hammerfest kommune, der Jansvannet utpekes til et egnet sted for nytt sykehus, viser våre studier at tomten er krevende, spesielt med hensyn til topografi. Vi vil derfor anbefale å be kommunen vurdere om det finnes andre bedre egnede tomter i Hammerfest som kunne vurderes. Suksesskriteriene for en sykehustomt bør blant annet være: tilgjengelighet både for privatbiler og kollektivtrafikk; topografi og størrelse, dvs.at tomten er flatere enn ved Jansvannet; klima, at tomten egner seg for utbygging og opphold uten ekstreme belastninger i form av vind eller snømengder. Finnmarkssykehuset HF sendte et brev til Hammerfest kommune datert 2.november 2015 der de henviser til møte med kommunen samme dag og ber kommunen å se på et nytt tomtealternativ for Nye Hammerfest sykehus i tillegg til nåværende tomt og tomten ved Jansvannet. De ber om tilbakemelding på alternative tomter fra kommunen innen 1.mars.

38 Tidligere forkastede tomtealternativer Mulighetsstudie Lokalisering av Hammerfest sykehus datert utarbeidet av Hammerfest kommune analyserer 2 aktuelle lokaliseringsalternativer - Fuglenes (dagens lokalisering) og ny tomt vis-à-vis Jansvannet. I forkant av mulighetsstudien ble det imidlertid gjort en overordnet vurdering av flere tomtealternativer som ble forkastet i tidlig fase: - Strømsnes/Akkarfjord - Stornes - Indrefjorddalen - Salen Nedenfor redegjøres det kort for de vurderingene som har blitt gjort ift ovennevnte lokaliseringsalternativer. Strømsnes/Akkarfjord Forkastet på grunn av: - For knapt areal som egner seg for utbygging (ca.30 da) - Lang avstand til strategiske funksjoner/brukere/ansattes bosted

39 Indrefjorddalen Forkastet på grunn av: - Vanskelig adkomst gjennom boligområdet, langt fra riksvegen - Krever omlegging av Indrefjordelva - Skredfare Stornes Forkastet på grunn av: - Lang og smal tomt med skrånende terreng - Privateid areal - Forurensning i grunn

40 Salen Forkastet på grunn av: - Vanskelig adkomst gjennom boligområder, langt fra riksvegen - Værhardt (vind og snødrift) Nye tomtealternativer Som følge av forespørsel fra Finnmarkssykehuset HF har Hammerfest kommune pekt ut 2 nye tomtealternativer for Nye Hammerfest sykehus som vurderes nærmere nedenfor på utfyllingen på Rossmolla og øverst i Fuglenesdalen. Begge tomtene eies av Hammerfest kommune. Følgende kriterier legges primært til grunn for vurderingen av disse tomtealternativene med bakgrunn i anbefalingen fra Ratio Arkitekter AS: - topografi og størrelse (tomten skal være flatere enn arealet vis-à-vis Jansvannet) - tilgjengelighet både for privatbiler og kollektivtrafikk - klima Andre forhold tas med i vurderingen hvis de anses som relevante.

41 Rossmolla (Gnr.21 Bnr.863). Kartutsnitt som viser gjeldende reguleringsplan for området og den aktuelle tomten. Topografi og størrelse Tomten ligger på en utfylling i sjø og er helt flat. Dagens utfylling er i underkant av 30 da. Denne vil bli redusert til rundt 22 da pga ny veiframføring (RV94) over eiendommen og areal til kommunens avløpsrensestasjon. Tomten kan imidlertid utvides med ytterligere utfylling i sjø til ca.52 da. Tilgjengelighet Tomten ligger inntil Kransvikveien som er en del av riksvei 94. Veien inngår i dagens bussrute. Gjeldende reguleringsplan tilrettelegger for busslomme inntil tomten og gang-/sykkelveg langs hele tomten. Tilgjengelighet for både for privatbiler, buss og myke trafikanter vurderes som veldig god. Klima Fremherskende vindretning i området er fra sør og sørøst. Det er også noe vind fra sørvest. Klima er ganske fuktig og skiftende siden tomten ligger ved havet. Snødrift er ikke en utfordring her da det er ingen store flater i området som snøen kan samle seg på. Planstatus Tomten inngår i områderegulering for Rossmolla-Meland vedtatt Tomten er regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Formålsendring og utvidelse av utfyllingen forutsetter endring av gjeldende plan, men dette vurderes som uproblematisk. Omgivelsene Tomten ligger i et område som i dag brukes til næringsvirksomhet/lager. Området er regulert til liknende formål i nylig vedtatt områderegulering for Rossmolla-Meland. Dette kan oppleves som uheldige omgivelser for et sykehus. Mulig at dette kan løses med god planlegging av bygget/funksjoner på tomten slik at man utnytter utsikten mot sjø på best mulig måte. Oppsummering

42 Det er ikke avdekket noen spesielle utfordringer ift dette lokaliseringsalternativet. Fuglenesdalen Kartutsnitt som viser gjeldende kommunedelplan og den aktuelle tomten. Topografi og størrelse Tomten et flat/svakt skrånende mot sør og vest og myrlendt. Noe masseutskifting må påregnes. Tilgjengelig areal er på ca 72 da, noe som gir veldig gode utvidelsesmuligheter. Tilgjengelighet Tomten ligger inntil fylkesvei 391. Fylkesveien inngår i dagens bussrute. Det går gang- og sykkelveg langs hele tomten. Tilgjengelighet for både for privatbiler, buss og myke trafikanter vurderes som god. Klima Fremherskende vindretning på vinteren er fra sørøst, mens på sommeren er det den kalde vinden fra nord som dominerer. Området er åpent og utsatt for vind og snødrift. Planstatus Området er ikke regulert og må reguleres før det kan bygges ut. Det er avsatt til boligformål i kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord vedtatt Formålsendring gjennom utarbeidelse av reguleringsplan vurderes som uproblematisk. Restriksjoner ifm Hammerfest lufthavn Området ligger inntil gul støysone ifm Hammerfest lufthavn. Dette bør i utgangspunktet ikke skape spesielle utfordringer, men støy må være et element i evt. videre planlegging. Hele området omfattes av høyderestriksjoner i tilknytning til Hammerfest lufthavn (se bildet nedenfor).

43 De grå feltene viser terreng som bryter rullebanens, inn-, utflyvings- og sirklingsflater, mens de hvite feltene ligger innenfor restriksjonskravene. Tomtens lokalisering vises med rød ellipse. Dagens terreng på tomten er svakt stigende fra sør mot nord, fra ca.kote 105 til ca.kote 118. Høyderestriksjonene for samme området er på ca.kote 110 i sør og litt over kote 120 i nord. Dette gir i praksis byggehøyde mellom 2 og 5 meter over dagens terreng. Det kan også være behov å heve dagens terreng noe som følge av masseutskifting/snødrift. Oppsummering Høyderestriksjoner ifm Hammerfest lufthavn legger svært store begrensninger for utbygging på den aktuelle tomten. Byggehøyde for nye Hammerfest sykehus vil bryte høyderestriksjonene i så stor grad at det ikke vurderes som realistisk å få dispensasjon fra restriksjonskravene. Dette lokaliseringsalternativet vurderes derfor som uaktuelt.

44 Alternative tomter i samme område. I forbindelse med vurdering av tomten øverst i Fuglenesdalen ble det også sett på et område på den andre siden av fylkesveien 391. Den nordlige delen av området er regulert til industri og benyttes per i dag til nærings- og lagerbygg. Den sørlige delen er per i dag ikke utbygd men er nylig regulert til fotballhall. Området ble vurdert som uaktuelt for lokalisering av nytt sykehus av følgende grunner: - Utfordrende å relokalisere dagens næringsvirksomhet/finne ny lokalisering for fotballhall - Skredfare på deler av området - Lang og smal tomt, begrenset fleksibilitet Rådmannens vurdering Tomten på Rossmolla vurderes som et aktuelt lokaliseringsalternativ for nye Hammerfest sykehus. Hammerfest kommune anbefaler at denne tomten utredes videre på lik linje med tomten vis-à-vis Jansvannet og dagens tomt. Dersom idefasen for nytt sykehus skulle konkludere med at det er denne tomta som blir valgt, vil det medføre at det må settes i gang et reguleringsplanarbeid for området for tilpasning til en slik bygging og bruk. I dag er tomta regulert til industriformål. Statoil leier pr. i dag tomta, for plassering av midlertidig bebyggelse (brakker). Disse brukes ordinært som innkvartering i forbindelse med planlagte revisjonsstanser på Snøhvitanlegget. Leiekontraktens varighet er fram til sommeren 2017 (neste revisjonsstans), med mulighet for forlengelse. For tiden brukes også deler av bygningsmassen til akuttmottak for flyktninger. Ved en eventuell bygging av sykehus her, må Statoil fremskaffe nye arealer for sine behov. Dette kan skje lengre nord på Rossmolla, eventuelt på Meland.