Møteinnkalling for Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Råd for funksjonshemmede Møtedato: Møtested: Møtetid: Formannskapssalen, 3. etg. Rådhuset Kl. 12:30-15:00 Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i hver gruppe. Varamedlemmer skal ikke møte uten nærmere varsel. Forfall må meldes til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarest. Forfallsgrunn må oppgis. Saksliste Sak nr. Sakstittel 011/14 Godkjenning av møteprotokoll 012/14 Referatsaker 013/14 Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune 014/14 Økonomimelding II Vågsøy kommune Måløy 6. oktober Linda A. Myhre Larsen tjenesteleder Service Ettersendes

2 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Råd for funksjonshemmede Endelig vedtak i: Råd for funksjonshemmede Møtedato Arkivsaknr.: 14/1245 Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte er utsendt tidligere. Saksnummer 011/14 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Råd for funksjonshemmede Endelig vedtak i: Råd for funksjonshemmede Møtedato Arkivsaknr.: 14/1244 Saksnummer 012/14 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato 1 14/9491 I /8984 I Avsender/Mottaker Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Tittel Samhandlingsnytt for august Samhandlingsreforma oversyn over avtalar og prosjekt i Sogn og Fjordane

4 Samhandlingsnytt august Arbeidet med stortingsmelding om folkehelse Regjeringa tek sikte på å legge fram ei stortingsmelding om folkehelse våren. Det er etablert ei eiga nettside i samband med meldinga, og det er høve til å gi innspel til arbeidet innan Noko av grunnlaget for arbeidet med folkehelsemeldinga er Folkehelseinstituttet sin rapport: «Folkehelserapporten». Etablering av interkommunalt lærings- og meistringstilbod i Sogn Kommunane Leikanger, Luster og Sogndal har i nokre år hatt eit samarbeid om førebygging og folkehelsearbeid. Det har vore gjennomført ei kartleggjing av helsetilstanden og helseutfordringar i kommunane og aktuelle tiltak er vurdert. Vidare er det etablert ein frisklivssentral og det har vore arbeidd med turveg og utstyrssentral. Hausten mottok prosjektet midlar frå Helsedirektorat og fylkesmannen for å vidareutvike frisklivssentralen til også å bli lærings- og meistringssenter for enkelte grupper, jfr eigen rapport. Dette tilbodet vil bli starta opp hausten, og sentralen vil no få namnet Sogn frisklivs- og meistringssenter. Samarbeidet i Sogn har ei eiga heimeside der det vil bli informert vidare om det nye tilbodet. Utskrivingsklare pasientar Tal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar held seg framleis på eit veldig lågt og stabilt nivå. Målt ut frå denne indikatoren fungerer vekslingane mellom sjukehus og kommunehelsetenesta som føresett. Det finst også framleis kommunar som ikkje har betalt for eit einaste liggedøgn sidan reforma starta Oversyn over avtalar og prosjekt Det ligg no føre eit relativt oppdatert oversyn over alle inngåtte samarbeidsavtalar, avtalar som det blir arbeidd med eller som er planlagt, i tillegg til avslutta, pågåande og planlagde samhandlingsprosjekt. Dersom ein ser vesentlege feil eller manglar i oversynet, er det fint om det blir gitt melding om dette til Helse Førde v/samhandlingssjef.

5 Folkehelseavdelinga interkommunalt samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn I eit samarbeid mellom 12 kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn har det vore utgreidd ei felles tverrfagleg teneste i høve til miljøretta helsevern, smittevern og arbeid med folkehelse /førebygging. Fleirtalet av kommunane vart i denne prosessen samde om å etablere ei slik felles teneste, lokalisert til Florø. Denne felles tenesta er kalla «Folkehelseavdelinga» og har i alt 3 årsverk fordelt på 5 stillingar, med legar og annan relevant kompetanse. Balestrand og Hyllestad deltek ikkje i dette samarbeidet. Fellestiltaket har no vore i drift sidan , og meir informasjon går fram av eiga heimeside. Arbeidet med elektroniske pleie- og omsorgsmeldingar er ferdig! I alle kommunane i fylket er ein no i stand til å sende elektroniske meldingar mellom legekontor og pleie- og omsorgstenestene. I tillegg kan det sendast elektroniske meldingar mellom spesialisthelsetenesta og pleie- og omsorgstenesta i alle dei 26 kommunane. Dette er ein milepæl, og det inneber at telefaksen sine dagar er talte. Det som no er utvikla gjeld somatikk. Det skal og arbeidast med tilsvarande innan psykisk helsevern. Eit viktig prosjekt er ferdigstilt, men utviklinga av kommunikasjonen må halde fram. Ei regional arbeidsgruppe innan prosjektet «Vestlandsløftet» skal no vurdere forbetring av kvaliteten i pleie- og omsorgsmeldingane, dvs det faglege innhaldet. Aktuelle møte og konferansar Det neste møte i fagrådet er den Koordineringsrådet sitt neste møte er Brukarutvalet har møte den Nokre aktuelle tema til eitt eller fleire av desse organa er felles prosedyrer for bruk av naudnettet, delavtale om psykisk helse/rus og nettverk innan eldreomsorg og eldremedisin. Det er grunn til å minne om at begge partar må melde inn aktuelle saker til samhandlingsorgana. Den blir det arrangert ein erfaringskonferanse i høve kommunale døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp i Sogn og Fjordane. Stad for konferansen er Førde sentralsjukehus (auditoriet). Det blir også planlagt ein ny nasjonal erfaringskonferanse om same tema. Denne er beramma til i Bergen (Flesland).

6 SOGN OG FJORDANE Samhandlingsreforma Avtalar og prosjekt i Sogn og Fjordane

7 Innhald 1. Innleiing Avtalar Inngåtte avtalar 2.2 Avtalar under arbeid Planlagde avtalar. 2.4 Tabell oversyn over avtalar Prosjekt Avslutta prosjekt Prosjekt under arbeid Planlagde prosjekt Tabell oversyn over prosjekt Oversyn over deltakarar i avtalearbeid Oversyn over deltakarar i prosjektarbeid

8 1. Innleiing Dette dokumentet inneheld eit oversyn over arbeid med avtalar og prosjekt i Sogn og Fjordane som er igangsett i samband med samhandlingsreforma. Oversynet omfattar alle avtalar som er heimla i overordna rammeavtale mellom Helse Førde og kommunane i fylket og såleis ein del av den omforeinte avtalestrukturen. Vidare omfattar oversynet alle samhandlingsrelaterte utviklingsprosjekt igangsett etter Dette gjeld både fylkesdekkande prosjekt og meir lokalt avgrensa prosjekt, og både prosjekt der helseføretaket samarbeider med kommunane og reine interkommunale prosjekt. Prosjekt i enkeltkommunar er ikkje medteke. Oversynet er ikkje heilt fullstendig, det vil vere enkelte prosjekt som det av ulike grunnar ikkje er prioritert å ta med. 2. Avtalar Partane er samde om ein avtalestruktur som vist under: For å oppnå samanheng og oversyn, skal alle delavtalar vere heimla og forankra i den overordna rammeavtalen, og alle felles prosedyrar skal ha sitt utgangspunkt i ein delavtale. Delavtalane vil i hovudsak vere inngått mellom Helse Førde og alle kommunane i fylket og vere like frå kommune til kommune. Særavtalar er oppfølging av ein delavtale med avtaleføresegner som er meir tilpassa enkeltkommunar eller kommunegrupper. Det vil vere samarbeidsavtalar inngått mellom helseføretaket og kommunar som ikkje er med i oversynet. Dette gjeld t.d. avtalar inngått i samband med etablering av øyeblikkeleg hjelp-tilbod, lokalmedisinsk senter o.l. lokalisert til sjukehus. 2.1 Inngåtte avtalar Rammeavtale mellom helseføretaket og kommunane Ny overordna rammeavtale inngått i januar-mars 2012 avklarer føremål og prinsipp for samhandlingsaktiviteten på eit overordna nivå, i tillegg til avklaring av samhandlingsorgan (dialogmøtet, koordineringsrådet og fagrådet), kva område det skal utarbeidast nærare delavtalar på, brukar- og tilsettemedverknad, oppfølgjing av avvik og handtering av usemje. Avtalen skal evaluerast årleg. 3

9 2.1.2 Delavtalar 1. Partane sitt ansvar for helse- og omsorgstenester Delavtalen avklarer det rettslege utgangspunktet for ansvarfordelinga generelt og på viktige område. Den inneber ei forplikting til vidare avklaringar på område der ansvaret kan vere uklart og/eller område der det er kritisk viktig med god samhandling. 2. Pasientar med behov for koordinerte tenester Avtalen omhandlar tiltak overfor pasientar som gjerne har samansette lidingar og/eller har behov for oppfølgjing over tid og av både spesialist- og kommunehelsetenesta. Dette vil i stor grad vere pasientar og brukarar som har rett til individuell plan, koordinator og tenester frå koordinerande eining, jf helse- og omsorgstenestelova kap Tilvising/innleggjing Avtalen skal sikre ansvarsavklaring, god planlegging og god informasjonsoverføring ved tilvising og innlegging i sjukehus. Den gjeldande avtalen frå 2008 vart ikkje endra i samband med nye reglar i helse- og omsorgstenestelova, men vidareført inntil vidare. 4. Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Som eit ledd i samhandlingsreforma blir kommunane sitt ansvar for øyeblikkeleg hjelp utvida til også å omfatte tilbud om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp frå Delavtalen fastlegg ein del prinsipp for etablering av slike tilbod. Det må i tillegg inngåast ein meir konkret «særavtale» med enkeltkommunar/kommunegrupper. 5. Utskriving Ny delavtale for utskriving av pasientar innan somatikk inneheld konkrete føresegner om varslingsprosedyrar, kommunikasjon og utskrivingsrutinar, tilpassa til nye forskrifter om utskrivingsklare pasientar frå Når det gjeld psykisk helse/rus gjeld inntil vidare tidlegare inngått delavtale om tilvising og utskriving. 6. Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Gjensidig kunnskapsoverføring, dialog og informasjonsutveksling er sentrale samhandlingselement og heilt avgjerande for å sikre gode tenester og pasientforløp. Spesialisthelsetenesten har også ei lovpålagt rettleiingsplikt overfor kommunane, jf 6-3 i spesialisthelsetenestelova. 7. Forsking og utdanning Delavtalen skal legge til rette for at det blir utvikla felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell og forsking og innovasjon som understøtter intensjonane i samhandlingsreforma. 8. Svangerskaps-, fødsels-, barselomsorgstenester Delavtalen omhandlar m.a. korleis tilrådingane i Kvalitetskrav til fødselsomsorgen skal innfriast, tverrfagleg samarbeid og utveksling av informasjon mellom nivåa, utviklinga av ei desentralisert og differensiert svangerskaps-, fødsels og barselomsorg og sikring av følgetjenesta, herunder organisering av beredskap for følgetjeneste. 4

10 9. IKT-løysingar lokalt Samarbeid om IKT-løysingar og utviklinga av IKT-system lokalt er svært viktig for å få til god samhandling, og avtalen omhandlar nokre prinsipp for dette samarbeidet og aktuelle tiltak. 10. Førebygging For å møte helse- og omsorgsutfordringane i framtida er det m.a. behov for større innsats for å førebyggje og fremme helse. Avtalen om samarbeid om førebyggjande tiltak skal bidra til å avklare aktuelle satsingsområde og samarbeidstiltak. 11. Den akuttmedisinske kjeda Delavtalen avklarer det rettslege utgangspunktet for ansvarfordelinga og inneber ei forplikting til vidare avklaringar av ansvarfordeling og aktuelle tiltak for å sikre god samhandling på dette viktige området. Det har vore føresett at førebels avtale inngått vinteren 2012 skal konkretiserast i ein revidert avtale. 12. Nettverk innan kreftomsorg/lindrande behandling Avtalen om «drift av nettverk for ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling» inneber etablering og drift av nettverk der m.a. ressurssjukepleiarar i kommunane deltek. Den skal sikre kompetanseoverføring og gode metodar i behandling og omsorg. 13. Psykisk helse Avtalen skal sikre ansvarsavklaring og legge til rette for heilskaplege tenestetilbod innan psykisk helse-området. 14. Møteplassen for habilitering/rehabilitering Ordninga er retta mot koordinerande eining i kommunane, og inneber etablering av nettverk og erfaringsutveksling. Den er kobla til regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest. Eit arbeidsutval med representantar frå kommunane, helseforetaket og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter skal ivareta oppgåver med førebuing og tilrettelegging. Rammeavtalen og delavtale 1-11 er tilgjengelege på Samhandlingsbarometeret. 2.2 Avtalar under arbeid Smittevern Det vart i 2006, med bakgrunn i forskrift om smittevern i helsetenesta, inngått avtale mellom helseføretaket og dei enkelte kommunane om bistand og rådgjeving innan smittevern. I dette inngjekk m.a. utarbeiding av eit infeksjonskontrollprogram. Det er utarbeidd framlegg til delavtale som litt meir generelt omhandlar samarbeid om smittevern. Avtalen vart handsama og godkjent i koordineringsrådet den Den er så langt ikkje teken vidare til slutthandsaming og underskrift hos partane. Ein årsak til dette er at kostnadsfordelinga mellom kommunane ikkje har vore avklart. Vidare oppfølging skjer i løpet av sommaren. 5

11 Gjensidig hospiteringsordning Det har vore arbeidd med ein delavtale som fastset mål, ordning og gjensidige plikter i høve hospitering. Dette har skjedd gjennom eit eige samhandlingsprosjekt («kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospitering»). Skissert ordning vart utprøvd i mars, og på basis av denne utprøvinga vart endeleg framlegg til delavtale lagt fram sommaren og handsama og godkjent i koordineringsrådet den Den er så langt ikkje teken vidare til slutthandsaming og underskrift hos partane, men det vil skje i løpet av sommaren. Turnuslegeordning Nye føresegner føreset at helseføretak og kommunar skal samarbeide om ei ordning for utlysing og tilsetting av turnuslegar, slik at dei kan få høve til å gjennomføre ei samla turnusteneste (12 mndr i helseføretak og 6 mndr i kommune) og slik få fullført si utdanning. Ein samarbeidsavtale vart godkjent av koordineringsrådet den og går i løpet av sommaren til endeleg handsaming og underskrift hos partane. Psykisk helse/rusbehandling Gjeldande avtale om psykisk helse vart inngått i Den er relativt konkret i høve kommunikasjon og samarbeidstiltak. Samhandlingsreforma, og nye mål også for psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, har aktualisert ein grundig revisjon av avtalen. Det finst i dag ingen eigen samarbeidsavtale som gjeld rusfeltet. Det er utarbeidd eit førebels framlegg til delavtale som skal bearbeidast vidare med sikte på handsaming i koordineringsrådet hausten. Lindrande behandling Det eksisterer i dag ein avtale om «drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling» (inngått i 2008). Dette vert vurdert som ein god og konkret avtale som har bidrege til eit godt samarbeid og viktig kompetanseutvikling i kreftomsorga. Det er gjort ei vurdering av at det vil vere tenleg med ein delavtale som meir generelt omhandlar ansvarsavklaring og samarbeid i høve lindrande behandling, avgrensa til palliasjon, men ikkje avgrensa til kreftomsorga. Eit framlegg til delavtale vart handsama i koordineringsrådet den Rådet konkluderte med at det måtte arbeidast vidare med ein meir konkretisert avtale før ny handsaming i koordineringsrådet. Det er førebels ikkje følgd opp. Beredskap Inngått rammeavtale omtalar i kap. 5 samarbeid om beredskap på eit relativt overordna nivå, og det har vore føresett at dette må følgjast opp med ein meir konkret avtale. Arbeidet med ein delavtale om beredskap vart oppstarta vinteren og vil bli ferdigstilt hausten. Den akuttmedisinske kjeda Gjeldande delavtale avklarer i stor grad den formelle ansvarsfordelinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta og inneheld nokre få aktuelle samarbeidstiltak. Dette er eit område der samhandlinga mellom aktørane er viktig og krevjande, og der det er meldt om ein del uønska hendingar og avvik. Partane har difor ønskt å 6

12 vidareføre eit arbeid med konkretisering og utfylling av avtalen. Arbeidet med ein delavtale vart oppstarta vinteren og vil bli ferdigstilt hausten. Nettverk innan eldreomsorg og eldremedisin Det har i samsvar med fastsette retningsliner vore arbeidd med å utgreie eit fagnettverk innan eldreomsorg og eldremedisin. Dette blir lagt opp etter modell av nettverket innan kreftomsorg/lindrande behandling. Eit framlegg til avtale om dette vart handsama i koordineringsrådet den Rådet ga nokre føringar for eit vidare arbeid med delavtalen, som kjem opp til ny handsaming den Planlagde avtalar Tilvising/innleggjing Denne delavtalen vart inngått for fleire år sidan og treng oppdatering. Ein ser at det er behov for å gå gjennom rutinane i samband med innleggjing, og det er viktig at ein sikrar større grad av informasjonsoverføring i samband med tilvising av pasientar til spesialisthelsetenesta. Det er og svært varierande praksis når det gjeld tilvising. Arbeidsgruppe er etablert og arbeidet vil bli oppstarta sommaren/hausten. Pasienttransport Det finst ingen samarbeidsavtale i høve pasienttransport. Dette er eit område med ein del meldingar om uønska hendingar og avvik og eit opplevd behov for utgreiing og tydeleggjering av ansvarsforhold og avklaring av rutinar. Mandat for arbeidet og arbeidsgruppe er under etablering. Arbeidet kan startast opp hausten. Legemiddelhandtering og legemiddelbruk Kommunane har hatt avtalar med Sjukehusapoteka Vest om farmasøytisk tilsyn og rådgjeving. Partane har ei målsetting om ein avtale der det noko breiare vert vurdert tiltak som kan sikre god og forsvarleg legemiddelhandtering, noko som kan vere kritisk viktig i tilbodet til enkeltpasientar. Mandat for arbeidet og arbeidsgruppe er under etablering. Arbeidet kan startast opp hausten. Lærings- og meistringstilbod Det er ingen eigen delavtale på dette området i dag, men lærings- og meistringstilbod er m.a. omtalt i delavtale om tilbod til pasientar med behov for koordinerte tenester. Utvikling av samarbeid og tilbod på dette området, og i større grad tilbod i kommunane, er eit uttalt mål i samhandlingsreforma. Tilboda bør utviklast saman med pasientar og brukarar. Mandat for arbeidet og arbeidsgruppe er under etablering. Arbeidet kan startast opp hausten. Lærlingplassar for helsefagarbeidarar Delavtale nr 7 om forsking og utdanning har følgjande føresegn: «Kommunen og Helse Førde skal fastsette eigne planar for praksisplassar og læreplassar og korleis ein vil styre og kvalitetssikre oppfølgjing av studentar og lærlingar. Delar av dette arbeidet vil skje i etablerte samarbeidsfora mellom partane og utdanningsintitusjonane.» 7

13 Det er behov for å utfylle denne avtalen for å - avklare nærare kva plikta til å fastsette planar for læreplassar skal bestå i avklare korleis praksisen bør innrettast og i kva grad den bør omfatte praksis i spesialisthelsetenesta, slik at lærlingane kan nå måla i læreplanen avklare eventuelle andre forhold. Det skal ut frå dette utarbeidast ein eigen samarbeidsavtale heimla i delavtale om forsking og utdanning. Koordineringsrådet godkjente mandat for arbeidet og det skal no etablerast ei felles arbeidsgruppe. Arbeidet kan startast opp hausten. 2.2 Tabell oversyn over avtalar Avtale Rammeavtale Partane sitt ansvar for helse- og omsorgstenester Pasientar med behov for koordinerte tenester Tilvising/innleggjing Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Utskriving Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forsking og utdanning Svangerskaps-, fødsels-, barselomsorgstenester IKT-løysingar lokalt Førebygging Den akuttmedisinske kjeda Nettverk innan kreftomsorg/lindrande behandling Psykisk helse Møteplassen for habilitering/rehabilitering Smittevern Gjensidig hospiteringsordning Turnuslegeordning Psykisk helse/rusbehandling Lindrande behandling Beredskap Den akuttmedisinske kjeda Nettverk innan eldreomsorg og eldremedisin Tilvising/innleggjing Pasienttransport Legemiddelhandtering og legemiddelbruk Lærings- og meistringstilbod Lærlingplassar for helsefagarbeidarar Status Inngått Inngått Inngått Inngått, skal reviderast Inngått Inngått Inngått Inngått Inngått Inngått Inngått Inngått, skal reviderast Inngått Inngått, skal reviderast Inngått Godkjent koordineringsrådet Godkjent koordineringsrådet Godkjent koordineringsrådet Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Arbeid blir førebudd Arbeid blir førebudd Arbeid blir førebudd Arbeid blir førebudd Arbeid blir førebudd 8

14 3. Prosjekt 3.1 Avslutta prosjekt Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste Målet med dette prosjektet var m.a. at pasientane skal bli utskrivne til rett tid, at pasientar/tilsette opplever at prosessane er gode og at pasientane får rett omsorg /behandling i kommunen etter utskriving. Alle kommunane gjorde vedtak om tilslutning til prosjektet, men fem kommunar vart inviterte til å delta særskilt. Desse kommunane var Lærdal, Sogndal, Førde, Flora og Gloppen. Prosjektet vart i hovudsak finansiert av Helse Vest/Helse Førde med i alt kr Det vart etablert felles styrings- og prosjektgruppe med deltakarar frå kommunane og Helse Førde m.v. og tre prosjektmedarbeidarar i tilsaman vel 100 % stilling. Prosjektet utarbeidde i ein første fase framlegg til ny delavtale og nye rutinar for utskriving av pasientar for somatikkområdet. Det var semje med kommunane om å praktisere nye rutinar frå årsskiftet 2011/2012, og helseføretaket og alle kommunane har sidan vedteke avtalen. Prosjektet skulle vidare syte for god implementering og oppfølging av fastsette rutinar i helseføretaket og kommunane. Sentralt i prosjektet i den siste fasen var overvaking og evaluering av korleis rutinane fungerte og vurdering av behov for eventuelle endringar. Vidare skulle prosjektet tilrå tiltak for å utvikle kommunikasjonslinene og vurdere dei kommunale rutinane. Ved avslutninga av prosjektet vart det i september 2012 arrangert ein eigen todagars konferanse med god deltaking frå partane, der sentrale tema i høve god utskrivingspraksis vart belyst. Sluttrapport frå prosjektet ligg føre. Telemedisin Sogn og Fjordane forprosjekt (fase 1) Det er eit mål at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremje nye samarbeidsmåtar og nye måtar å levere helse- og omsorgstenester på. Forprosjektet avklarte aktuell bruk av videoutstyr, naudsynte føresetnader for å ta det i bruk og avtalar som kan nyttast. Vidare sytte prosjektet for spreiing av kunnskap og ei forankring hos partane. I tillegg la prosjektet rette for etablering av tenlege telemedisinske løysingar med utgreiing av aktuelt utstyr, formelle krav som må ivaretakast, rutinar som må ligge føre, osv. Retningsliner i høve ansvarstilhøve, personvern og informasjonstryggleik knytt til diagnostikk og pasientoppfølging via videokonferanse vart utarbeidd. Prosjektomtale og søknad om midlar vart utarbeidd i eit samarbeid mellom KS og helseforetaket. Kommunane v/førde kommune fekk kr frå Helsedirektoratet til eit kartleggjings- og tilretteleggjingsarbeid. Kommunane gjorde vedtak om å dekke kr % prosjektleiarstilling vart løyst gjennom at stilling i helseføretaket vart stilt til disposisjon for prosjektet. Kommunane sine deltakarar i prosjektgruppa skulle i utgangspunktet representere forsøka som var i gang i Høyanger/Askvoll og Hyllestad/Gulen. I tillegg vart det lagt opp til representasjon frå samarbeidsprosjekta i Nordfjord og Sogn. 9

15 Det vart gjennomført tre seminar/«workshops», den første for tilsette i helse- og omsorg i kommunane og andre samarbeidspartar som t. d. NAV, den andre for tilsette i spesialisthelsetenesta, og det vart vidare gjennomført eit seminar for alle med god deltaking. Prosjektet peikte på behovet for å etablere eit felles forum som kan sikre vidare utvikling av telemedisinske løysingar innanfor rammene av nasjonale og regionale retningsliner og standardar og sikre naudsynt samarbeid og heilskaplege løysingar i fylket. Sluttrapport frå prosjektet er utarbeidd. Telemedisin Sogn og Fjordane hovudprosjekt (fase 2) Kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde HF gjennomførte i 2011/2012 eit forprosjekt (fase 1) for å kartlegge og vurdere - aktuelle bruksområde for telemedisin - viktige føresetnader for å kunne ta i bruk telemedisinske verktøy på ein effektfull måte. Denne fasen av prosjektet hadde vidare som føremål å spreie kompetanse, gjennomføre ei forankring hos partane og legge grunnlaget for vidareføring av prosjektet i eit hovudprosjekt. I samband med oppstart av hovudprosjektet vart det gjennomført eit innleiande informasjons-, forankrings- og kartleggjingsarbeid, og det vart utarbeidd eit prosjektdirektiv. Ei fellessamling den markerte oppstarten for hovudprosjektet. Det har vore tilsett prosjektleiar i 75 % stilling og IKT-avdelinga i Helse Førde har i tillegg bidrege med ressursar i prosjektet. Seevia, Tromsø Telemedicine Consult og Norsk helsenett har delteke som viktige støttespelarar. Prosjektdirektivet vart endeleg godkjent av styringsgruppa den Det er utarbeidd eit oversyn over kartlagt infrastruktur og utstyr m.v. i fylket, investeringar som vil vere aktuelle for kommunane, tilrådd utstyrspakke og grunnlag for å vurdere kostnadene. Prosjektet bistår med bestilling, oppsett, opplæring og bruk. Prosjektdirektivet og oversynsnotatet vart sendt kommunane den Innhaldet i prosjektet kan skisserast slik: Prosjektet starta med området hud/sår, og utvikla gjennom dette ein metodikk for utprøving og breidding som kan nyttast også på dei andre områda. Prosjektet vart avslutta

16 Prosjektet er finansiert ved midlar frå ulike kjelder (m.a. Helse Vest/Helse Førde, til saman 1 mill kr, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kr, utviklingsprosjektet i Nordfjord 1,5 mill kr ). Alle dei 26 kommunane i fylket gjorde i 2011 vedtak om å gå inn med i alt kr (jfr forprosjektet). I 2012 er det løyvd kr frå Helsedirektoratet, noko som føreset tilsvarande eigeninnsats frå kommunane. Korleis dette skal løysast og fordelast på kommunane vil bli avklara hausten. Det ligg føre sluttrapport frå prosjektet. Pasientforløp for hjerneslagpasientar som treng oppfølging av spesialisthelsetenesta og i kommunen etter akuttfasen I tråd med nasjonale faglege retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (2010) var målet med prosjektet å bidra til å gi lik og god kvalitet til slagpasientar i Sogn og Fjordane. Hjerneslag er og eit satsingsområde i den nasjonale pasienttryggleiksprogrammet I trygge hender. Helse Førde hadde i 2008 eit forbetringsprosjekt i høve akuttbehandling og tidleg rehabilitering, og ein ønskte gjennom prosjektet å vidareføre dette til å gjelde rehabilitering i spesialisthelsetenesta og vidare oppfølging i/med kommunen. I samband med utskriving frå sjukehus etter eit hjerneslag skal det sikrast at all relevant informasjon om pasienten og planer for vidare rehabilitering og oppfølging er på plass, og at neste ledd i behandlingskjeda er klar til å overta. Det er og viktig å sikre god samhandling og samarbeid mellom helseføretak og kommunehelsetenesta rundt denne pasientgruppa. Prosjektet vart for ein stor del finansiert ved at Helse Vest/Helse Førde sette av kr til prosjektet. I samarbeid med KS vart det avklara at to kommunar skulle delta særskilt i prosjektet; Høyanger og Flora. Desse kommunane hadde kvar sin representant i prosjektgruppa. Prosjektet starta i oktober Det vart etablert 10 arbeidsgrupper som arbeider med ulike tema i prosjektet, herunder kartleggjing av dagens rutinar, utvikling av interne rutinar i rehabilitering og poliklinikk, felles tverrfaglege team og hospiteringar i samband med utskriving av pasientar. Sluttrapport ligg føre. Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning Å få til god samhandling og god kvalitet i ei samhengande behandlingskjede føreset aktørar i helsevesenet som kjenner til kvarandre. Leiarar og fagfolk i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta må vite om kvarandre sine oppgåver og rutinar for å forstå heilskapen og derigjennom vere i stand til å samhandle og utvikle kvaliteten. Leiarar har sine samhandlingsarenaer som gir eit visst høve til å skaffe seg denne innsikten. Legane har praksiskonsulentordninga og fora og prosjekt i regi av praksiskonsulentane. Når det gjeld anna helsepersonell, som sjukepleiarar og helsefagarbeidarar, er slike ordningar i mindre grad sett i system i Helse Førde-området. Eitt viktig unnatak er kreftomsorga. 11

17 Partane såg behovet for å etablere ei systematisk gjensidig ordning for hospitering for sjukepleiarar og helsefagarbeidarar og tilsvarande fagpersonale. I tillegg til at dette kan gje verdifull fagleg innsikt og kompetanseutvikling, ser ein at dette kan ha ein positiv kulturskapande effekt. Prosjektomtale og søknad om midlar vart utarbeidd i eit samarbeid mellom KS og helseforetaket. Prosjektet utgreidde ei ordning for hospitering og framlegg til delavtale på området, i tillegg til å syte for utprøving av ordninga. Kommunane v/førde kommune fekk kr frå Helsedirektoratet til eit kartleggjings- og tilretteleggjingsarbeid. Prosjektet hadde ei 50 % prosjektleiarstilling og felles styrings- og prosjektgruppe. Prosjektet vart oppstarta våren Prosjektet gjennomførte ein pilot/utprøvingsfase der Kreftavdelinga og Medisinsk avdeling, gruppe 2 deltok frå Helse Førde. Det var to pilotkommunar (Luster og Flora). I juni låg det føre prosjektrapport og eit framlegg til delavtale med omtale av ordning og prosedyrar. Delavtalen vart godkjent av koordineringsrådet hausten og går sommaren til slutthandsaming i kommunane og helseføretaket. Heilskaplege og koordinerte tenester i pasientforløp for KOLS-pasientar KOLS-pasientar er ei pasientgruppe der det med relativt enkle tiltak vil vere mogeleg å oppnå eit betre pasientforløp enn det som ofte har vore tilfellet. Gjennom prosjektet skulle det samstundes utviklast ein metode for korleis nivåa i lag med brukargruppene kan samarbeide for å utvikle slike heilskaplege pasientforløp i Sogn og Fjordane. Prosjektomtale og søknad om midlar vart utarbeidd i eit samarbeid mellom KS og helseføretaket. Kommunane v/førde kommune fekk kr frå Helsedirektoratet til prosjektet. Kommunane gjorde vedtak om å dekke kr , og av dette var kr i avsette midlar. Prosjektet inviterte tre kommunar i fylket med i eit pilotprosjekt for å finne fram til eit godt pasientforløp og ei rett oppgåvefordeling og gode vekslingar mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Desse kommunane var Årdal, Jølster og Vågsøy. Årdal kommune har hatt eit eige prosjekt relatert til KOLS, og det vart vurdert som viktig å sikre kommunikasjon og utnytting av informasjon og kompetanse på tvers av desse prosjekta. Prosjektleiar vart tilsett frå (80 % stilling). Partane etablerte felles styrings- og prosjektgruppe. Etter ein innleiande kartleggjingsfase vart det arbeidd med utforming av pasientforløp og vurdering av meir konkrete tiltak for pasientar i ulike fasar. Det vart og teke sikte på ei utprøving for enkeltpasientar med utgangspunkt i ein individuell plan, men på grunn av at det var få pasientar i den aktuelle perioden, vart denne delen mindre vellukka. Prosjektet vart avslutta i februar. Det ligg føre sluttrapport og ein kunnskapsbase og eit grunnlag for å arbeide vidare med pasientforløp for denne gruppa ligg føre på Samhandlingsbarometeret. 12

18 Meldingsløftet i Sogn og Fjordane Gjennom prosjektet «Meldingsløftet i Vest» og programmet «Støtte til samhandling» er det utvikla og innført elektronisk meldingsutveksling mellom helseføretaket og legekontora i fylket. Det er no elektronisk utveksling av tilvisingar og epikrisar, røntgen og laboratoriemeldingar mellom Helse Førde og alle legekontora. I høve til gjennomføring av samhandlingsreforma er det og svært viktig å tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og pleie og omsorg i kommunane og mellom pleie og omsorg og helseføretaket. Gjennom prosjektet «Meldingsløftet i kommunane» og Elin-k-prosjektet» vart det utvikla tekniske løysingar for dette, og på Vestlandet er det Stavanger og Bergen som har vore pilotkommunar. Dette har vore teke vidare i det regionale prosjektet «Vestlandsløftet», som skal støtte kommunane i arbeidet med å innføre såkalla pleie- og omsorgsmeldingar (PLO-meldingar). Det har vidare vore etablert eit fellesprosjekt i Sogn og Fjordane med alle kommunane i fylket, IT-forum /Vestlandsforsking og Helse Vest/Helse Førde som deltakarar for å få implementert dette i høve alle kommunane (Meldingsløftet i Sogn og Fjordane). Ein grupperte her kommunane etter kva fagsystem dei nyttar i pleie og omsorg. Prosjektet støtta kommunane i deira arbeid og har gitt eit bidrag til innføring av elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og helse- og omsorgstenestene og meldingar mellom helse- og omsorg og helseføretaket. Prosjektet er no i sluttfasen. Prosjektet fekk eit tilskot på kr frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune (skjønsmidlar og «RUP-midlar»). Vidare har Helse Vest/Helse Førde særskilt sett av kr til Helse Førde sin medverknad. Folkehelseavdelinga interkommunalt samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn I eit samarbeid mellom 12 kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn vart det utgreidd ei felles tverrfagleg teneste i høve til miljøretta helsevern, smittevern og arbeid med folkehelse /førebygging. Sluttrapport låg føre Kommunane vart samde om å etablere ei slik felles teneste, lokalisert til Florø. Denne felles tenesta er kalla «Folkehelseavdelinga» og har i alt 3 årsverk fordelt på 5 stillingar, med legar og annan relevant kompetanse. Balestrand og Hyllestad deltek ikkje i dette samarbeidet. Fellestiltaket starta opp , og har etablert ei eiga heimeside. Folkehelse og førebyggjande arbeid i Sogn Kommunane Sogndal, Luster og Leikanger gjekk saman om eit prosjekt med nemninga Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn. Prosjektet var toårig og skulle styrke eit kunnskapsbasert førebyggjande helsearbeid. Kommunane fekk kr frå Helsedirektoratet og kr i fornyingsmidlar frå fylkesmannen til prosjektet. Prosjektleiar vart tilsett hausten Det har vore gjennomført ei kartleggjing av helsetilstand og helseutfordringar i kommunane og vurdert aktuelle tiltak. Vidare er det etablert/vidareutvikla ein frisklivssentral og det har vore arbeidd med turveg og utstyrssentral. Hausten mottok prosjektet midlar frå Helsedirektorat og fylkesmannen for å vidareutvike frisklivssentralen til og å bli lærings- og 13

19 meistringssenter for enkelte grupper, jfr eigen rapport. Dette tilbodet vil bli starta opp hausten, og sentralen vil no få namnet Sogn frisklivs- og meistringssenter. Les meir om prosjektet på eiga heimeside. Interkommunal teneste innan samfunnsmedisin i Nordfjord I prosjektet vart det gjort ei utgreiing av behov for felles fagstilling(ar) innan samfunnsmedisin. Aktuelle oppgåver: Overvaking av helsetilstanden hos innbyggjarane, styringsinformasjon, førebyggjande tiltak som virker, planarbeid, medisinsk-fagleg rådgjeving i høve til samhandling, undervisning, smittevernplanar, samhandsaming innan miljøretta helsevern. Kommunane fekk fr frå Helsedirektoratet til prosjektet. Prosjektarbeidet er gjennomført, men tiltaket er ikkje oppstarta enno. Bremanger kommune er ikkje med i dette samarbeidet. KOLS-prosjekt i Årdal kommune Årdal kommune fekk i 2010 midlar (kr 1 mill) til oppstart av eit prosjekt som skulle utgreie lokale tilbod til menneske med KOLS. Prosjektet skulle gå i 3 fasar. Prosjektleiinga vart ivareteken av Sogn bedriftshelseteneste, og styringsgruppe/prosjektgruppe vart etablert. Det har vore ei kobling mellom dette prosjektet og fylkesprosjektet som er omtalt tidlegare. Føremåla med prosjektet var: 1. Ein lettare kvardag for menneske med diagnosen KOLS 2. Auka kunnskap om KOLS hos både pasientar, pårørande og fagpersonell 1. Eit styrka tverrfagleg samarbeid internt i kommunen og meir samhandling med spesialisthelsetenesta 2. Eit lokalt og lett tilgjengeleg tenestetilbod der brukarar kan få råd og rettleiing med sikte på heva meistring 3. Ei sterkare brukarrolle 4. Minske tal sjukehusinnleggingar Prosjektarbeidet starta i slutten av januar Det er etablert konkrete tenester overfor KOLS-pasientar i Årdal: Gruppe av ressurs-sjukepleiararar innan KOLS, etablering av brukargruppe, meistringskurs, treningstilbod, hjelp til røykeavvenning m.m. Framtidas lokalsjukehus utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Oppdraget til utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus var å utforme ein modell for Nordfjord sjukehus som er framtidsretta og som gir eit trygt tenestetilbod til befolkninga i Nordfjordregionen, samtidig som modellen har overføringsverdi til andre lokalsjukehus. Modellen skulle ta omsyn til samhandlingsreforma og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-). Prosjektet involverte representantar frå kommunane, og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetenesta var eit viktig tema i prosjektet. Det har vore initiert fleire delprosjekt som gjeld samhandling. Sluttrapport frå utviklingsprosjektet låg føre i mars. 14

20 3.2 Prosjekt under arbeid Samhandlingsbarometeret Spesialist- og kommunehelsetenesta skal samarbeide som likeverdige partar og utvikle tenestene basert på kunnskap. Dette må i større grad enn tidlegare vere tilgjengeleg og felles kunnskap. Det bør samarbeidast om å finne fram til data som er relevante og viktige, korleis dei kan tolkast, korleis dei skal samanstillast og tilgjengeleggjerast og korleis dei kan nyttast. Prosjektet hadde i starten som føremål å få fram gode data for skilnader i tilvisingsrater og forbruk av spesialisthelsetenester. Men fokuset er etter kvart utvida til å omfatte andre data som ein ser som nyttig styringsinformasjon, m.a. annan statistikk i høve helse- og omsorgstenester, undersøkingar, forskingsresultat, omtale av prosjekt og samarbeidsavtalar. Så langt har prosjektet i hovudsak vore finansiert av Helse Vest/Helse Førde med i alt kr 2,270 mill i Vidare er det løyvd kr 0,5 mill til kommunane frå Helsedirektoratet i. Det har vore tilsett prosjektleiar i 50 % stilling frå Frå har det vore prosjektleiar i 100 % stilling. Det er etablert styringsgruppe og prosjektgruppe med representantar frå helseføretaket, kommunane og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det er inngått avtale om bruk av eige publiserings-verktøy, og Helse Vest IKT/Datavarehuset bistår med tilretteleggjing av data som gjeld spesialisthelsetenesta. Prosjektet er godt forankra gjennom ulike kommunikasjonsaktivitetar og bruk av aktuelle fora og nettverk. Det er gjennomført elektroniske spørjeundersøkingar hos partane som evaluering/effektmåling. Partane samarbeider om identifikasjon av aktuelle indikatorar som skal tilgjengeleggjerast på Samhandlingsbarometeret. Ein viktig del av konseptet er tilrettelegging av system for felles analyse og drøfting av tiltak i relevante fora og nettverk. Helse Bergen knyter seg no til Samhandlingsbarometeret og skal nytte verktøyet i høve eigne data. Partane gjennomfører ein prosess i høve overgang til drift av Samhandlingsbarometeret etter prosjektperioden, som i utgangspunktet varte til Styringsgruppa har tilrådd at dei tre partane har eit felles ansvar for Samhandlingsbarometeret som eit permanent opplegg for sikring av relevant styringsinformasjon. Partane er utfordra på å sikre ei finansiering av ein driftsmodell. Det er etablert styringsgruppe og ressursgruppe for drifta. Prosjektleiar var i stillinga til , etter dette er det ein fast tilsett koordinator for Samhandlingsbarometeret. Pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester («storbrukarar») Følgjeforsking i prosjektet «Framtidas lokalsjukehus» viser at sjukehusbruken er svært skeivt fordelt i pasientpopulasjonen. I 2011 og 2012 sto dei 10 % av pasientane som hadde høgast liggedøgnforbruk for heile 44 % av totalforbruket. Rapporten finst på heimesida til utviklingsprosjektet. 15

21 Funna viste at «storbrukargruppa» skil seg tydeleg frå resten, både i form av ulike eigenskapar og ulikt forbruksmønster: Eldre Har fleire ulike (og kroniske) lidingar Har høgare mortalitet Har fleire ø-hjelpsinnleggjingar og fleire reinnleggingar Har i større grad opphald ved fleire ulike typar avdelingar/fagområde Ein kan slutte at det finst ei «storbrukargruppe» som skil seg klart frå resten av pasientane. Gruppa let seg nokså lett avgrense analytisk. Pasientane har i stor grad (multiple) kroniske lidingar og langvarige tilstandar som krev oppfølging frå fleire ledd i behandlings-kjeda. Gruppa utfordrar i høve til å tenkje meir på tvers og meir langsiktig, og til å sikre gode overgangar mellom ulike ledd i kjeda. Heilskaplege samhandlingstiltak kan gi vinst både i form av betra kvalitet i den langsiktige oppfølgjinga og færre øybelikkeleg hjelp-innleggjingar. Med bakgrunn i vedtak i koordineringsrådet er det under etablering eit prosjekt som kan gi tilgang til denne metodikken for identifikasjon av den aktuelle brukargruppa i heile fylket. Samhandling for betre pasienttryggleik Prosjektet er ei oppfølging av nasjonal pasienttryggleikskampanje. Målet er å utvikle ein metodikk for samhandling og kunnskapsoverføring med utgangspunkt i ein pilot der Helse Førde samarbeidde med Aurland kommune. Dette pilotprosjektet hadde førebygging av kateterassosierte urinvegsinfeksjonar som fokusområde. Føremålet med prosjektet er å gjennomføre ei breidding av denne typen samhandling for å unngå infeksjonar og seinare annan kvalitetsutvikling. Vidare vil prosjektet omfatte gode rutinar i høve legemiddelbruk i sjukeheimane. Rettleiing frå spesialisthelsetenesta skal støttast v/telemedisin. Deltakarar i prosjektet er Helse Førde, Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane og kommunar som ønskjer å delta. Det er no 12 kommunar i Sogn og Fjordane som deltek. Folkehelse og forsking/»active Smarter Kids» Det er oppstarta eit fellesprosjekt i høve folkehelse og forsking som skal inkludere alle kommunane i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane (v/geir Kåre Resaland) er den mest sentrale aktøren, men der også Helse Førde og Senter for helseforsking bidreg. Ideen for prosjektet er ein intervensjonsstudie med utvida fysisk aktivitet i grunnskulen med oppfølgjing av resultat i høve helse og læring for elevane. 58 skular i Sogn og Fjordane er involverte. På 28 av desse skal elevar i 5. klasse ha ein time fysisk aktivitet kvar dag. Den andre halvparten er kontrollgruppe som held på dagens nivå to gonger 45 minutt med fysisk aktivitet i veka. 16

22 Det blir gjennomført omfattande målingar av elevane før og etter prosjektet. Dei skal følgjast opp i høve til m.a. skuleprestasjonar, trivsel, fysisk aktivitet, blodverdiar, muskelstyrke og motorikk. Intervensjonsstudien starter hausten. Les omtale på heimesida til Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane. Det er og tankar om etablering av eit eige metabolsk senter og ein biobank til forskingsføremål. Det er så langt løyvd midlar frå forskingsrådet til prosjektet. KAD Nordfjord Dette har vore eit relativt omfattande prosjekt over tre år. Kommunane Bremanger og Gloppen er ikkje med i dette samarbeidet. Målet har vore å avklare kva nye oppgåver som i dag blir utført av spesialisthelsetenesta som etter intensjonane i samhandlingsreforma skal overtakast av kommunane, og kva dette krev av samarbeidsløysingar. Noko av dette vil vere døgnopphald med tilbod før, i staden for og etter sjukehusopphald. Helsedirektoratet løyvde kr til prosjektet i Funksjonen som prosjektleiar vart i forstudiet løyst ved avtale med Ressurssenter for omstilling i kommunene, i forprosjektet og hovudprosjektet har prosjektleiinga vore ivareteken av Eid kommune. Det er gjennomført ei kartlegging av ressursar, kompetanse og utfordringar i kommunane som danner eit grunnlag for å vurdere val av framtidige løysingar. Sluttrapport frå forstudiet låg føre i juli 2012, og vart handsama i kommunane saman med plan for forprosjektfasen hausten Helsedirektoratet har løyvd kr til forprosjektet, og prosjektet har netto hatt kr til disposisjon for denne fasen. Forprosjektet og tilhøyrande avtalar vart godtkjent av kommunane våren/hausten og har fått tilsegn om midlar til etablering av døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp. Tiltaket starta med 5 felles senger for øyeblikkeleg hjelp lokalisert i tilknyting til medisinsk sengepost ved Nordfjord sjukehus, og med tilknyting til og samarbeid med interkommunal legevakt og legevaktsentral i 1. etasje ved sjukehuset. Sogn lokalmedisinske senter Lærdal kommune tok initiativ til eit prosjekt som hadde nemninga Etablering av distriktsmedisinsk senter som eit tillegg til lokalsjukehuset i Lærdal DMS Sogn. Tittelen er seinare endra til Sogn lokalmedisinske senter. Prosjektet er delt opp i tre fasar over tre år: Forstudium, forprosjekt og hovudprosjekt. Det er løyvd kr frå Helsedirektoratet til dette arbeidet. I tillegg har fylkesmannen bidrege med kr Utover dette har regjeringa særskilt løyvd 5 mill kr til utvikling av eit lokalmedisinsk senter ved Lærdal sjukehus, 2,5 mill kr til kommunane og kr 2,5 mill til helseforetaket. Prosjektet starta med oppstartseminar Det vart ikkje tilsett prosjektleiar i samband med forstudiet, men det vart gjort avtale om prosjektstøtte frå konsulentfirma (PwC). Kommunane i Sogn har delteke i arbeidet med forstudiet som vart sluttført ved sluttrapport 17

23 av (Balestrand har hatt observatørstatus). Etter dette var det lagt opp til eit avgjerdspunkt i høve til vidare deltaking. Saka vart handsama i deltakarkommunane innan sommaren Her slutta kommunane seg til eit vidare arbeid med forprosjekt, men kommunane Sogndal og Luster ønskte ikkje å delta i høve delutgreiing som gjaldt interkommunale senger ved Lærdal sjukehus. På bakgrunn av forstudien har det vore arbeidd med eit forprosjekt som omfatta: 1) legevakt, akuttsenger og intermediære senger, 2) fagnettverk og 3) pasientforløp. Eit oppstartseminar vart arrangert i Lærdal den Forprosjektet vart avslutta i november og handsama i dei aktuelle deltakarkommunane og Helse Førde innan starten av mars. Det er etter dette avklara at partane tek sikte på slikt samarbeid: Interkommunal legevakt for kommunane Lærdal, Årdal og Aurland Interkommunal legevakttelefonsentral for kommunane Lærdal, Årdal, Aurland, Luster, Sogndal, Leikanger og Vik Døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp for kommunane Lærdal, Årdal, Aurland og Leikanger (5 sengeplassar) Kreftkoordinator for kommunane Lærdal, Årdal og Aurland Funksjonane vil vere lokalisert til Lærdal sjukehus (etter modell frå Nordfjord). I prosjektet blir det og utgreidd samarbeid om kompetanseutvikling og fagnettverk og etablering av heilskaplege pasientforløp. Det skal vidare vurderast om samarbeidet skal omfatte rehabilitering i institusjon og tilbod innanfor psykisk helsearbeid og rusbehandling. Det har vore planlagt oppstart av senteret Av ulike årsaker kan oppstarten bli litt utsett. Dette vil bli avgjort i september. Samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn Samarbeidet omfattar i alt 12 kommunar. Gulen kommune er ikkje med i dette samarbeidet. Kommunane starta opp eit samarbeid som i utgangspunktet hadde desse føremåla: Bistå deltakarkommunane på generell basis med arbeidet i høve til samhandlingsreforma Utvikle nye tilbod og god samhandling i høve til førebygging Utvikle nye tilbod og god samhandling i høve til habilitering/rehabilitering Ein har tidlegare (2010) fått kr frå Helsedirektoratet og kr frå fylkesmannen til dette arbeidet. Det vart vinteren/våren 2011 tilsett tre prosjektmedarbeidarar i til saman 250 % stilling. I den første fasen vart det lagt stor vekt på informasjon og forankring av prosjektet i kommunane. Det vart gjennomført ei kartlegging av ressursar, kompetanse og utfordringar i kommunane som danner eit grunnlag for å vurdere val av framtidige løysingar. Det er utgreidd og etablert ei felles tverrfagleg teneste i høve til miljøretta helsevern, smittevern og arbeid med folkehelse/førebyggjing, sjå omtale over. Kommunane har vidare utgreidd eit samarbeid om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp/lokalmedisinske tenester og rehabilitering m.v.. Det vart søkt om eit tilskot på kr 4 mill frå Helsedirektoratet til prosjektet. Det vart i 2011 løyvd kr frå direktoratet. Sluttrapport frå fase 1 låg føre Helsedirektoratet har løyvd kr til vidare 18

24 arbeid. Prosjektet har hatt to prosjektstillingar som har bistått kommunane i vidare vurderingar og bistand i høve samhandlingsreforma. Kommunane har meldt inn stipulert arealbehov i høve etablering av kommunale funksjonar ved sentralsjukehuset, slik at dette kunne bli vurdert i samband med Helse Førde sin arealplan. Ein har konkludert med at det ikkje vil vere rom for dei kommunale funksjonane i sjukehus-bygget, og at det såleis må investerast i eit nybygg. Kommunane har gjort intensjonsvedtak om lokalisering av aktuelle fellesfunksjonar i Førde, og det vart frå hausten gjort ei nærare utgreiing av lokaliseringa i Førde. Valet sto mellom tilknyting til Førde helsetun (ombygging/utbygging av Røde Kors-bygget) og nybygg ved Førde sentralsjukehus. Etter den politiske handsaminga av saka i desember vart det gjennom dialog mellom prosjektet og Helse Førde utgreidd eit nytt alternativ for sjukehusnær løysing som ved den politiske handsaminga i kommunane i juni har fått tilslutning. Kommunane tek sikte på å etablere desse interkommunale funksjonane lokalisert til Førde: Legevakt (truleg 9 kommunar) Legevaktsentral (truleg 13 kommunar på kveld/natt og 12 kommunar på dagtid) Døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp/observasjonssenger (truleg 11 kommunar) Overgrepsmottak (tilbod for heile fylket) I tillegg har 5 kommunar vedteke å samarbeide om ein felles støtte- og utviklingskoordinator, som skal bistå kommunane i høve vidare utgreiingar og tiltak relatert til samhandlingsreforma, m.a. på området rehabilitering. Betre akutthjelp i psykisk helsevern og rusbehandling Prosjektet omfattar Helse Førde og kommunane i Nordfjord (Stryn, Hornindal, Eid, Selje og Vågsøy), og er igangsett som ein del av utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus». Målet er å etablere døgnkontinuerleg tilbod lokalt som kan gje psykiatrisk og rusfagleg akutthjelp til dei som treng det og hindre unødvendige innleggjingar. Prosjektet skal avklare ansvarsforhold og syte for at pasientane kan vende seg til ein stad når dei treng hjelp. I prosjektet skal det avklarast korleis legevakta på Nordfjord sjukehus og ambulant team ved Nordfjord psykiatrisenter skal delta i dette, det skal etablerast av kriseplassar ved psykiatrisenteret og det medisinske ansvaret gjennom døgnet skal avklarast. Prosjektet starta hausten. Det vart avsett 2 mill kr til prosjektet i utviklingsprosjektet. Beste praksis for legemiddelbehandling ved Nordfjord sjukehus og i kommunene Vågsøy, Selje, Hornindal, Eid og Stryn Prosjektet omfattar Helse Førde og kommunane i Nordfjord (Vågsøy, Selje, Hornindal, Eid og Stryn), og er igangsett som ein del av utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus». Sjukehusapoteka Vest deltek. 19

25 Målet med prosjektet er å kvalitetssikre og betre legemiddelbehandling av pasienter i Nordfjordregionen ved å pilotere og etablere delar av IMM-metodikken («Integrated Medicines Managment»): - Legemiddelgjennomgangar og kompetansetiltak i kommunene Vågsøy, Selje, Hornindal, Eid og Stryn - Legemiddelsamstemming og legemiddelsamtaler ved utskriving ved Nordfjord sjukehus Det vart avsett 1,5 mill kr til prosjektet i utviklingsprosjektet og Sjukehusapoteka Vest bidreg med kr. Prosjektet er i gang. Samhandling under same tak i Florø Under mottoet «Ja, du er komen rett» skal dette prosjektet legge til rette for ytterlegare samling og samordning av tenester i lokala til Sunnfjord medisinske senter i Florø. Eitt utgangspunkt for prosjektet var ein stor dialogkonferanse den Tabellen under gir eit oversyn over kva tilbod som i utgangspunktet har vore tilgjengelege ved Sunnfjord medisinske senter, kva som kjem i tillegg av kommunale tenester og kva Helse Førde tek sikte på ut frå inngått intensjonsavtale. Funksjonane lokalisert til sjukehuset i Florø vart flytt over til senteret i juni. SMS i utg.punktet Flora kommune (nytt) Helse Førde Apotek Kreftkoordinator Ambulansestasjon Helsestasjon Psykolog Blodbank Optikar Tiltaksteam rus/psyk Radiologi med skjelettrøntgen Allm.legetenester Tiltaksteam barn/unge Medisinsk poliklinikk Døgnlegevakt Hudpoliklinikk m/lysterapi og amb. legeteneste Augelegespesialistar Psykiatrisk poliklinikk Spes. fysikalsk/rehab BUP Bedr.helseteneste Lærings- og meistringssenter Ergo-/fysioterapi Kiropraktor NAV Prosjektet er organisert med styrings- og prosjektgruppe og det vert etablert arbeidsgrupper i høve til følgjande tema: - Nevrologi Hjerte/lunge Hud Psykiatri 20

26 - LAR legemiddelassistert rehabilitering Revmatologi Nødhjelp Prioritering av samhandlingsprosjekt «horisontalt»: - Barn/unge - Kroniske plager - Samansette problemstillingar Styringsgruppa hadde sitt første møte den og prosjektgruppa kom i gang den Prosjektet har førebels ikkje fått eksterne tilskotsmidlar, partane dekker eigne kostnader. «Co-produksjon» innan psykisk helsevern Målet i prosjektet er å ta vanlege former for brukarmedverknad vidare og etablere eit reelt partnarskap mellom tenestetilbydarar og dei som skal motta tenestene. Desse utformer tenestetilbodet i lag. Co-produksjonsmetoden er basert på ein ideologi om at pasientane sin erfaringsbaserte kompetanse og personellet sin faglege kompetanse er komplementære og likeverdige i teneste- og kvalitetsutvikling Hovudtiltak/-aktivitetar i prosjektet er 1. Å tilrettelegge for kvalitetsheving av tenestene innan psykisk helsevern /rusbehandling ved å implementere «co-produksjonsmetoden». Konkret skjer dette ved ein kompetanse- og organisasjonsutviklingsprosess der eit tilretteleggings- og undervisningsteam («TUTeam») bistår verksemda. 2. Å utvikle kunnskap og fagkompetanse innan co-produksjon og dermed etablere eit regionalt kompetansesenter for co-produksjon. Deltakarar i prosjektet er helseføretaket, NAV og primærhelsetenesta. I høve hovudtiltak 1 vil det vere eit samarbeid mellom Helse Førde og NAV/kommunale tenester i kommunane Vågsøy og Høyanger. Helse Vest/Helse Førde har sett av kr til ferdigstilling av prosjektet. Felles elektronisk verktøy for individuell plan For å rasjonalisere arbeidet med individuell plan, forenkle oppdatering og legge betre til rette for samhandling, skal det utgreiast eit felles web-/ikt-basert system for individuell plan. Prosjektet blir eit samarbeid mellom kommunane i fylket og Helse Førde. Fylkesmannen har løyvd kr til prosjektet. Flora kommune er prosjektansvarleg, og øvrige deltakarar i eit pilotprosjekt blir truleg kommunane Sogndal, Luster, Årdal, Gloppen og Førde og Helse Førde. Eit strategimøte om temaet vart halde på Skei hotell den

27 Det er fastsett slikt mandat for arbeidet: Prosjektet skal: 1. Evaluere felles mal for individuell plan i Sogn og Fjordane og eventuelt tilrå endringar. 2. Utgreie og tilrettelegge for felles elektronisk løysing for individuell plan i kommunane i fylket og Helse Førde HF. 3. Arbeidet skal bygge på erfaringar frå arbeidet med utarbeiding av papirbasert mal for individuell plan utført som eit samarbeidsprosjekt i 2004 og Utarbeide kravspesifikasjon for felles elektronisk verktøy. 5. Gjennomføre anbodsprosess og velje elektronisk løysing for individuell plan på vegner av alle kommunane i Sogn og Fjordane. Prosessen må skje i nært samarbeid med andre partar i fylket som nyttar individuell plan. 6. Peike ut pilotkommunar for implementering av elektronisk individuell plan våren. 7. Utarbeide retningsliner og innføre system i pilotkommunane. Det vert etablert felles styrings- og prosjektgruppe med representantar frå kommunesamarbeida og Helse Førde. 3.3 Planlagde prosjekt Barn som pårørande Det manglar i dag gode, omforeinte rutinar for korleis personale skal dokumentere og følgje opp behovet til barn som er pårørande og for naudsynt samhandling mellom nivåa. Prosjektet skal i første omgang tilrettelegge for eit samarbeid mellom Helse Førde, Førde kommune v/førde helsestasjon og Bufetat. Det skal utarbeidast framlegg til samhandlingsrutiner i høve barn som har foreldre med alvorleg sjukdom og som følgje av dette treng ekstra oppfølging. Dersom dette vert vellukka, kan det vidareførast til alle kommunane i Sogn og Fjordane, og forankrast i samarbeidsavtaler. Dette vil, slik ein ser det, vere med å hjelpe risikoutsette barn til betre å meistre sin kvardag og hindre utvikling av vanskar og sjukdom. Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3 I hovudprosjektet er det innanfor definerte område gjennomført tilrettelegging og utprøving av bruk av video/telemedisin. Det har frå starten vore vektlagt at Telemedisin Sogn og Fjordane ikkje berre skal vere pilotforsøk, men og ei breidding av aktuelle løysingar i heile fylket. Resultata frå hovudprosjektet dannar grunnlag for oppfølging i ein fase 3 med vekt på gjennomføring og utrulling av telemedisinske tenester i heile Sogn og Fjordane. I tillegg vil det i fase 3 bli inkludert nokre nye område og det vil vere tett samarbeid med andre tilgrensande prosjekt; t.d. innføring og bruk av velferdsteknologi og digitalt mediearkiv. 22

28 Prosjektperioden går fram til Prosjektet er førebelse finansiert for eitt år ved attståande midlar frå fase 2 ( ), avsette midlar i Helse Vest/Helse Førde ( ) og føresett finansiering frå kommunane ( ). Det er fastsett eit mandat for Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3. Øvrig informasjon finst på prosjektet si heimeside. Betre praksis ved tilvising/innlegging Gjeldande delavtale mellom Helse Førde og kommunane om tilvising/innleggjing skal no reviderast. På same måten som ved utskriving er det viktig at partane har gode omforeinte rutinar og ikkje minst at pasientinformasjon av god kvalitet følgjer pasienten til rett tid. I samband med delavtale om utskriving og nye rutinar som skulle innførast, viste det seg verdifullt at det var etablert eit eige prosjekt med personell som hadde avsett tid til oppgåva. Prosjektet vil m.a. omhandle: - Ordning for å sikre meir lik tilvisingspraksis Oppfølgjing av «den gode tilvising» og overføring av tilstrekkeleg pasientinformasjon ved tilvising Sikre at all tilvising skjer elektronisk Rutinar i høve kommunikasjon mellom tilvisar og vurderande instans i helseføretaket (kobla mot prosjektet IHR «interaktiv henvisning og rekvisisjon») Rutinar for handsaming av tilvisingar og kommunikasjon med pasient i innleggjingsfasen i Helse Førde Delavtale mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane om gjensidige pliktar, rutinar og samarbeidstiltak i samband med tilvising og innleggjing (revisjon av gjeldande avtale) Helse Vest/Helse Førde har sett av kr til prosjektet, som ein tek sikte på å gjennomføre hausten. Kompetanseutvikling i helsepedagogikk Det er eit mål å fremje lærings- og mestringstilbod som ein del av eit heilskapleg tenestetilbod på tvers av spesialist- og kommunehelsetenesta. Pasientar og brukarar som i større grad kan meistre sin situasjon og delta i tilrettelegginga av sine eigne tenester er framheva som viktig i samhandlingsreforma. Det konkrete målet med prosjektet er å tilrettelegge for styrking av kompetansen til alle som arbeider med eller skal starte med lærings- og mestringstilbod. Det er ønskjeleg å få etablert eit tilbod om kompetanseutvikling i helsepedagogikk, der målgruppa vil vere både kommunane og avdelingar i helseføretaket. Prosjektet vil starte med ei kartlegging av kva tilbod som finst i kommunane i dag. Det vil bli gitt tilbod om kurs i helsepedagogikk for aktuelle tilsette i kommunane og helseføretaket, og også brukarrepresentantar kan få tilbodet. Vidare vil det i prosjektet bli utgreidd nettverk innan læring og mestring i 1. og 2. linjetjenesta. 23

29 Helse Vest/Helse Førde har sett av kr til prosjektet. Planlagt kartlegging vil bli gjennomført hausten, medan aktivitetane i prosjektet forøvrig etter planen vil starte ved årsskiftet. Saman om forsking Prosjektet er forankra i ein eigen delavtale mellom Helse Førde og kommunane, der partane har forplikta seg til felles utgreiing av eit fylkesomfattande samarbeid om forsking. Målet er at helse- og omsorgstenestene skal utviklast på grunnlag av god, forskingsbasert kunnskap. Prosjektet skal utgreie kommunal deltaking i Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane. Senteret er no eit samarbeid mellom Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Prosjektet vil gi ei tilknyting til styringsinformasjonen i Samhandlingsbarometeret og siktemålet er her å etablere naudsynt analysekompetanse og -kapasitet. Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vil vere påkobla dette arbeidet. Ein tek sikte på at arbeidet blir delt inn i handterbare arbeidspakkar/delprosjekt. Helse Vest/Helse Førde har sett av kr til prosjektet, som vil starte hausten. Lærings- og fagnettverk som metode Prosjektet bygger på samarbeidsprosjektet «Samhandling for betre pasienttryggleik» som er under gjennomføring. Gjennom det pågåande prosjektet vil ein gjennom bruk av læringsnettverk med samlingar og gjennomførte endringsprosessar skape grunnlaget for å generalisere ein metodikk for samarbeid om kvalitetsforbetring. Prosjektet «lærings- og fagnettverk som metode» skal såleis ut frå erfaringane i prosjektet «samhandling for betre pasienttryggleik» utvikle nettverk som felles metode i Sogn og Fjordane. Deltakarar vil vere Helse Førde, Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester, utvalde kommunar, høgskulen og fylkesmannen. Helse Vest/Helse Førde har sett av kr til prosjektet. 24

30 3.4 Tabell oversyn over prosjekt Prosjekt Deltakarar Status Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialisthelseteneste Helse Førde og alle kommuane i fylket, representert ved kommunane Lærdal, Sogndal, Førde, Flora og Gloppen Helse Førde og alle kommunane i fylket Helse Førde og alle kommunane i fylket Helse Førde og kommunane Høyanger og Flora. Avslutta Helse Førde og alle kommunane i fylket, representert ved tre pilotkommunar; Luster, Selje og Flora Helse Førde og alle kommunane i fylket, representert ved tre kommunar; Luster, Selje og Flora Helse Førde, KS/alle kommunane i fylket 10 kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn (Flora, Naustdal, Førde, Gaular, Jølster, Asvoll, Fjaler, Høyanger, Solund og Bremanger) Kommunane Leikanger, Luster og Sogndal Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen Årdal kommune (Helse Førde har bidrege i prosjektet) Helse Vest, Helse Førde og kommunane i Nordfjord Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane og alle kommunane i fylket Helse Førde og alle kommunane i fylket Helse Førde og (i utgangspunktet) 12 kommunar i fylket Høgskulen i Sogn og Fjordane, alle kommunane i fylket og Helse Førde Kommunar i Nordfjord (Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal og Stryn). Samarbeid med Helse Førde. Kommunar i Sogn (Lærdal, Årdal, Aurland, Luster, Sogndal, Leikanger, Vik). Samarbeid med Helse Førde. Avslutta Telemedisin Sogn og Fjordane forprosjekt (fase 1) Telemedisin Sogn og Fjordane hovudprosjekt (fase 2) Pasientforløp for hjerneslagpasientar som treng oppfølging av spesialisthelsetenesta og i kommunen etter akuttfasen Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning Heilskaplege og koordinerte tenester i pasientforløp for KOLS-pasientar Meldingsløftet i Sogn og Fjordane Folkehelseavdelinga interkommunalt samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn Folkehelse og førebyggjande arbeid i Sogn Interkommunal teneste innan samfunnsmedisin i Nordfjord KOLS-prosjekt i Årdal kommune Framtidas lokalsjukehus utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Samhandlingsbarometeret Pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester («storbrukarar») Samhandling for betre pasienttryggleik Folkehelse og forsking/»active Smarter Kids» KAD (Kommunal akutt døgneining) Nordfjord Sogn lokalmedisinske senter 25 Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Avslutta Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid.

31 Prosjekt Deltakarar Status Samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn Kommunar i Sunnfjord og ytre Sogn (Førde, Flora, Naustdal, Gaular, Jølster, Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund, Høyanger, Balestrand, Bremanger) Helse førde og kommunar i Nordfjord Helse Førde, kommunar i Nordfjord og Sjukehusapoteka Vest Helse Førde og Flora kommune Helse Førde og aktuelle kommunar Alle kommunane i fylket, representert ved kommunane Sogndal, Luster, Årdal, Gloppen og Førde, og Helse Førde Oppdatering følger Alle kommunane i fylket og Helse Førde Alle kommunane i fylket og Helse Førde Alle kommunane i fylket representert ved eit utval kommunar, og Helse Førde Alle kommunane i fylket, representert ved eit utval kommunar, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Helse Førde og Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane Alle kommunane i fylket, representert ved kommunane., Utviklingssenteret, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde Under arbeid Betre akutthjelp i psykisk helsevern Legemiddelhandtering i kommunane Samhandling under same tak i Florø «Co-produksjon» innan psykisk helsevern Felles elektronisk verktøy for individuell plan Barn som pårørande Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3 Betre praksis ved tilvising/innlegging Kompetanseutvikling i helsepedagogikk Saman om forsking Lærings- og fagnettverk som metode 26 Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Under arbeid Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt Planlagt

32 4. Oversyn over deltakarar i avtalearbeid Avtaleutvalet leier arbeidet med alle avtalane (i samråd med fagrådet). I nokre tilfelle deltek utvalet sjøv i arbeidet, evt. supplert med andre representantar, i andre tilfelle er det sett ned eigne arbeidsgrupper. Avtaleutvalet har vore samansett slik fram til juni : Ørjan Raknes Forthun, rådmann Eid kommune/rådmannsutvalet (KS) - leiar Kjell Idar Dvergsdal, helse-og sosialsjef Gaular kommune (KS) Jan Ove Tryti, kommuneoverlege/praksiskonsulent Sogndal kommune (KS/Helse Førde) Hans-Johan Breidablik, fagdirektør (Helse Førde) Vidar Roseth, samhandlingssjef (Helse Førde) Svein Lundevall, brukarrepresentant (brukarutvalet i Helse Førde) I det følgjande blir det gitt eit oversyn over deltakarar i arbeid med delavtalar som det blir arbeidd med. Det er og teke med deltakarar i planlagt avtalearbeid, dersom dette er avklart. Oversyn over deltakarar i arbeid med delavtalar som er inngåtte eller avtalar som er godkjende i koordineringsrådet men ikkje endeleg underskrivne er ikkje medteke. Psykisk helse/rus Tenesteleiar Astri Riiber, Sogndal kommune Kommuneoverlege Arne Bjørnetun, Naustdal kommune Leiande psykiatrisk sjukepleiar Roger Lundekvam, Gaular kommune NAV-leiar Inger Jorunn Årseth, Jølster kommune Avd.sjef NPS Trond Aarre, Helse Førde Seksjonsleiar NPS May Kristin Sæther, Helse Førde Avd.sjef PBU Liv Åse Dybdal, Helse Førde (leiar) Ruskoordinator Harald Munkvold, Helse Førde Lindrande behandling Janne Håskjold, kreftkoordinator for Nordfjord, Eid kommune Avd.sjukepleiar Anita Eide Kvamme, Gaular kommune Leiar ressursnettverket for kreftsj.pleiarar Toril Tysse Sælen, Helse Førde (leiar) Lege v/kreftavdelinga Odd Jarle Kjørstad, Helse Førde Vara: Avd.sjef Kreftavdelinga Geir Andvik Beredskap Jan Birger Moe, Leiar av Adm.avdelinga Førde kommune Knut Cotta Schønberg, Kommuneoverlege Luster kommune Ingebjørg Søreide, Kommunalsjef Gulen kommune Jan Petter Sæbø, beredskapssjef Helse Førde (leiar) Helene Høiset Sæterdal, seksjonsleiar AMK Helse Førde Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Haavard Stensvand, fylkesberedskapssjef, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 27

33 Den akuttmedisinske kjeda Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Avd.sjef AAM Robert Brennersted, Helse Førde Overlege Medisinsk avdeling Torgeir Finjord, Helse Førde Ambulansesjef Stian Sægrov, Helse Førde Avd.sjef Trond Aarre, Helse Førde Allmenlege Normund Svoen, Flora kommune (praksiskonsulent) Kommuneoverlege Trond Inselseth, Vågsøy kommune Kommunalsjef Rune Engeseth, Eid kommune Leiar SYS IKL Helge Ulvestad (leiar) Nettverk innan eldremedisin og eldreomsorg Hildur Thingnes, med. seksjon FSS, Helse Førde (leiar) Marta Strandos, leiar for Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester Sogn og Fjordane.. Tilvising/innlegging Overlege Mona Løvø, Helse Førde Sjukepleiar Bjørn Smelvær, Helse Førde Oversjukepleiar Inghild Mowatt, Helse Førde Seksjonsleiar Gudny Bukve, Helse Førde Ein lege frå Psykisk helsevern (ikkje oppnemnt) Kommunalsjef Norunn Stavø, Flora kommune Tenesteleiar Jarle Helge Skaar, Sogndal kommune Kommuneoverlege Gunnar Engan, Balestrand kommune Vara: Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune 28

34 5. Oversyn over deltakarar i prosjektarbeid 5.1 Avslutta prosjekt Betre praksis for utskrivingsklare pasientar i somatisk spesialistehelseteneste fase 2 Styringsgruppe: Klinikkdirektør Olav Hesjedal Leiar med. avd. Trine Vingsnes Leiar avd. ANRR Signe Nordvik Samhandlingssjef Vidar Roseth Dir. kirurgisk klinikk Tore Dvergsdal Avd.sjef kir. avd. Nils Sletteskog Oppvekst- og omsorgssjef Gunnar Steine, Leikanger Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Prosjektgruppe: Mona Løvø overlege med.avd Helse Førde Marius Dalin, overlege kir.avd., Helse Førde Bjørn Smelvær sjukepleiar ved. ort.avd., Helse Førde Ragnhild Eimhjellen, helse- og omsorgsleiar Gloppen kommune Margun Thue, helse- og omsorgsleiar, Lærdal kommune Gudrun Sigurdadottir, leiar ved Lærdal sjukeheim, Lærdal kommune Jarle Helge Skaar, tenesteleiar pleie og omsorg Sogndal kommune Marita Brandsøy Lystad - fysioterapeut, Førde kommune Jan Helge Dale, kommuneoverlege Flora kommune Norunn Stavø, pleie- og omsorgssjef Flora kommune TV Kjell Nygård - fagforbundet VO Bodil B. Viken med.sengepost Gry Kirkeluten overspl medisinsk avd. frå LS Arnstein Ivesdal - kontituert einingsleiar med avd Frå NS Anne Stubdal, praksiskonsulent Oddveig Birkeland, brukarrepresentant Prosjektleiar: Inghild Mowatt, Helse Førde Prosjekttilretteleggjarar: Ina Myklebust Ørjansen, sjukepleiar kirurgisk sengepost/poliklinikk Helse Førde (til desember 2011) Lena Haveland, fagutviklingssjukepleiar ANRR, Helse Førde (frå desember 2012) Ragnhild Eimhjellen, helse- og omsorgsleiar Gloppen kommune Telemedisin Sogn og Fjordane fase 1 Styringsgruppe Rådmannsutvalet i Sogn og Fjordane Adm. dir. Jon Bolstad, Helse Førde Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Prosjektgruppe Sjukepleiar Sonja Myrekrok, Høyanger kommune Leiar SYS IKL Helge Ulvestad Repr for arbeid med LMS Nordfjord (ikkje i fase 1) Repr for arbeid med LMS Sogn, Jan Ove Tryti, kommunelege Sogndal kommune Leiar MTA Helse Førde Per Arne Flølo 29

35 Avd.leiar Helse Vest IKT Gjertrud Fagerli Seksjonsleiar Innovasjon og arkitektur Helse Vest IKT Geir Granerud Programleiar Helse Vest IKT Anne Bjørlykke Prosjektleiar: Tova Kjæmpenes, Helse Førde Telemedisin Sogn og Fjordane fase 2 Styringsgruppe Adm. direktør Jon Bolstad, Helse Førde Direktør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Avd.sjef AAM Robert Brennersted, Helse Førde Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Rådmann Ørjan Raknes Forthun, KS/Eid kommune Helse- og sosialsjef Kjell Idar Dvergsdal, KS/Gaular kommune Prosjektgruppe Ass. rådmann John Olaf Røhme, Luster kommune Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Dagleg leiar Helge Ulvestad, Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt Representant for Nordfjord interkommunale legevakt Seksjonsleiar Hudavdelinga Trude Lindesteg, Helse Førde Avd.overlege Nevrologisk poliklinikk Stig Hegrestad, Helse Førde Ambulansesjef Stian Sægrov, Helse Førde Prosjektleiar Arnstein Ivesdal, Helse Førde (Nordfjord sjukehus) Seksjonsleiar Albert Olaf Fedje, Helse Førde (Lærdal sjukehus) Prosjektleiar/-medarbeidarar: Jørn Mikalsen, Seevia (prosjektleiar) Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Steinar Pedersen, Tromsø Telemedicine Consult Rådgjevar Jarle Øen, Helse Førde Pasientforløp for hjerneslagpasientar som treng oppfølging av spesialist-helsetenesta og i kommunen etter akuttfasen Styringsgruppe Klinikkrådet ved medisinsk klinikk Helse Førde Prosjektgruppe Magdalena Pietrzak Stankiewicz, nevrolog Helse Førde Tibor Biro, fysikalsk medisinar Helse Førde Anne Rakel Akselsen, koordinerande fysioterapeut nevro. Helse Førde, tillitsvald-repr. i prosjektgruppa Magni Kvile, koordinerande ergoterapeut rehabilitering Helse Førde Rigmor Bjørkedal, logoped Helse Førde Eli- Nora Lundekvam, fagsjukepleiar i rehabilitering Helse Førde Solgunn Systaddal, sjukepleiar v/anrr, slagkoordinator Helse Førde Irene Hjorthol, oversjukepleiar Helse Førde, ansvar for organisering av sengeposten/bemanning Karianne Gudvangen, fysioterapeut, representant frå Høyanger Kommune Evy Aarsheim, ergoterapeut, representant frå Flora Kommune Berit Hornnes, verneombod Helse Førde Prosjektleiar: Signe Nordvik, avd.sjef v/anrr Helse Førde 30

36 Prosjekttilretteleggjar: Tonje Bjørkum Strandos, sjukepleiar v/anrr Helse Førde Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning Styringsgruppe Rådmannsutvalet i Sogn og Fjordane HR-direktør Arne Skjelten, Helse Førde Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Prosjektgruppe Marta Strandos, utviklingskoordinator ved Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, Førde kommune Kirsti Flø, sjukepleiar/konsulent, Hornindal kommune Gudrun Sigurdardottir, sjukepleiar, Lærdal kommune Kari Daltveit, hjelpepleiar, kir.avd. Helse Førde Rune Stormark, HR-avd, Helse Førde Liv Stokkenes Jacobsen, Seniorrådgjevar Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fagutv.sjukepleiar Kathrine Personbråthen, Helse Førde Seniorrådgjevar Lena Haveland, Helse Førde Vara: Seksjonsleiar HR Laila Vilnes Helgheim, Helse Førde Oddgeir Lunde, Norsk Sykepleierforbund/UNIO Eli Østerbø, Fagforbundet/LO Brukarutvalet blir halde løpande orientert og får høve til å gje innspel. Prosjektleiar: Funksjonen vert ivaretaken av prosjektstaben knytt til helsesamarbeidet i Sunnfjord. og ytre Sogn. Kontaktperson/hovudansvarleg er Magni Håvardstun. Heilskaplege og koordinerte tenester i pasientforløp for KOLS-pasientar Styringsgruppe Rådmannsutvalet i Sogn og Fjordane Direktør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Prosjektgruppe Laila Berg, heimetenesta Vågøy kommune Mette Kleiva, heimetenesta Årdal Kommune Linda Klævold Kjempenes, heimetenesta Jølster kommune Gerd Torkildson, brukarutvalet Kari Esaiassen, Lærings og mestringssenteret Helse Førde Grete Berg Grimelid, Helse Førde v/medisinsk klinikk, medisinsk poliklinikk FSS/ KOLS skule Vara: Siri Årdal: medisinsk avdeling FSS Bianka Lamm, lungelege Helse Førde Hildegunn Steindal (fysioterapeut v/kols-skulen), Helse Førde Prosjektleiar: Marit Eikemo Halsnes 31

37 Meldingsløftet i Sogn og Fjordane Styringsgruppe Rådmannsutvalet i Sogn og Fjordane Rådmann Terje Heggheim, Flora kommune Adm. dir. Jon Bolstad, Helse Førde Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Prosjektgruppe Kari Støfringsdal, Flora kommune Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Prosjektleiar Magni Håvardstun, samarbeidsprosjekt i Sunnfjord og ytre Sogn Kommunalsjef Åse Elin Hole, Selje kommune Rådmann marit E. Larssen, Gloppen kommune Fylkeslege Per Stensland, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Spes.kons. Anne Bjørlykke, Helse Vest IKT (leiar program Støtte til samhandling) Rådgjevar Sidsel Sunde Tveit, Bergen kommune (prosjektleiar Vestlandsløftet) Seksjonsleiar senter for kliniske fagsystem Gudny Bukve, Helse Førde Forskingsleiar Ivar Petter Grøtte, Vestlandsforsking Prosjektleiar Funksjonen vert utøvd av Vestlandsforsking sitt sekretariat for IT-forum Folkehelseavdelinga interkommunalt samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn Styringsgruppe Ordførarane og rådmennene i dei deltakande kommunane Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Brukarrepresentasjon FFO v/ Gerd Bjørkedal SAFO v/ Gry Sætre Dahl Pensjonistforbundet v/ Bertel Meek Arbeidstakarrepresentasjon LO v/ Solveig Norevik Unio v/ Oddgeir Lunde YS v/ Marit Solheim Akademikerne v/ Leiv Erik Husabø. Prosjektgruppe Arve Helle, ordførar Fjaler kommune (leiar) Håkon Myrvang, ordførar Naustdal kommune Jan Helge Dale, kommuneoverlege Flora kommune Arve Varden, rådmann Høyanger kommune Arvid Eide, leiande fysioterapeut Fjaler kommune Randi Ytrehus, kommunalsjef Bremanger kommune Trond Ueland, kommunalsjef Førde kommune Øystein Furnes, legevaktsjef i SYS IKL Olav Hesjedal, dir. Medisinsk klinikk Helse Førde Hans-Johan Breidablik, fagdirektør Helse Førde Overlege Torgeir Finjord, Helse Førde Prosjektleiarar: Øystein Høyvik, Førde kommune Elisabeth Aven, Førde kommune Magni Håvardstun, Førde kommune 32

38 Folkehelse og førebyggjande arbeid i Sogn Styringsgruppe Odd Arve Rakstad, rådmann Leikanger kommune Jostein Aanestad, rådmann Sogndal kommune Jarle Skartun, rådmann Luster kommune Prosjektgruppe Jorunn Nyttingnes, folkehelsekoordinator Leikanger kommune Helga Bakken, folkehelsekoordinator Sogndal kommune Britt Veum Hauge, folkehelsekoordinator Luster kommune Prosjektleiar: May Britt Hauge Interkommunal teneste innan samfunnsmedisin i Nordfjord Styringsgruppe Rådmennene i dei deltakande kommunane Prosjektgruppe Kommunalsjefane i Eid, Vågsøy, Selje og Hornindal Kommunelege Anne Stubdal, Stryn kommune Representant tillitsvalde Unni Silden Hennøen, NSF Representant tillitsvalde Arne Spilde, Fagforbundet Brukarrepresentant Gunn Helgesen Prosjektleiar:. KOLS-prosjekt i Årdal kommune Styringsgruppe Kommunalsjef Svein Kåre Senneseth, Årdal kommune Kommunalsjef Rigmor Svanberg, Årdal kommune Avd.leiar Trine Vingsnes, Helse Førde Avd.leiar Stig Igland, Helse Førde Prosjektgruppe Sjukepleiar Minna Strandholm, Årdal kommune Fagkonsulent Anita Sviggum, Årdal kommune Fastlege Magnus Hultgren, Årdal kommune Fysioterapeut Grytsje Kooistra, Årdal kommune Priv.praktiserande fysioterapeut Lars Kristian Fauske, Årdal Sjukepleiar Kari Esaiassen, Helse Førde Bente Ålsberg Nesse, Sogn Bedriftshelseteneste Brukarrepresentant Nina Dolmen Brukarrepresentant Jorunn Kauppi Prosjektleiar: Avtale med Sogn bedriftshelseteneste om prosjektleiarfunksjonen. Prosjektleiar er Tove Sandvoll Vee. Framtidas lokalsjukehus utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Styringsgruppe Tidl. fagdirektør Helse Vest, Odd Søreide, Helse Vest (leiar) 33

39 Adm. dir. Jon Bolstad, Helse Førde Fagdirektør Hans Johan Breidablik, Helse Førde Kommunalsjef Tone Holvik, Vågsøy kommune Rådmann Ørjan Raknes Forthun, Eid kommune Føretakshovudverneombod Guri Handeland, vernetenesta Helse Førde Føretakstillitsvald Wenche Røkenes, Norsk sykepleierforbund Brukarrepresentant Gerd Bjørkedal Prosjektgruppe Utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven, Helse Førde (leiar) Avd.sjef Trond Aarre, Helse Førde Kommunalsjef Kari Krogh, Eid kommune Kommunalsjef Åse-Elin Hole, Selje kommune Verneombod ved NSH Elin Brekke Grinde, Helse Førde (Frå nov. 2012: Lise Karin Sørensen) Tillitsvald Vigdis Hestad Smørdal, Nordfjord sjukehus (Fagforbundet) Tillitsvald Sissel Hafsås, Nordfjord psykiatrisenter (Norsk sykepleierforbund) Brukarrepresentant Solfrid Lillebø Seniorrådgjevar Hilde Rudlang, Helse Vest Prosjektleiar: Utv.direktør Anne Kristin Kleiven, Helse Førde Prosjektstøtte: Kari Kjos, Deloitte, fram til oktober 2012, deretter seniorrådgjevar Lena Haveland, Helse Førde. 5.2 Prosjekt under arbeid Samhandlingsbarometeret Styringsgruppe: Viseadm direktør Vidar Vie, Helse Førde Utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven, Helse Førde Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Økonomidirektør Tom Hansen, Helse Førde IT-sjef Frode Schanke, Helse Førde Rådmann Ørjan Raknes Forthun, Eid kommune Prosjektgruppe/ressursgruppe: Runar Tengel Hovland, Senter for helseforsking Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Knut Ivar Osvoll, seniorrådgjevar IKT Normunn Svoen, praksiskonsulent Kurt Even Andersen, kommunalsjef Førde kommune (Sune Laugesen, kommunelege i Gloppen kommune til sommaren 2012) Analysesjef i Helse Vest, Erik Sverrebo Prosjektleiar/koordinator: Marte Bale, Helse Førde, fram til sommaren Tina Løkke Vie, Helse Førde, frå sommaren Pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester («storbrukarar») Styringsgruppe: Kommunelege/fastlege Håvard Svendal, Gaular kommune Pleie- og omsorgssjef Jarle Helge Skaar, Sogndal kommune 34

40 Instituttleiar Anne-Grethe Halding, HiSF Leiar i brukarutvalet i Sogn og Fjordane Gerd Bjørkedal Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven, Helse Førde Leiar ved senter for helseforsking Marit Solheim Prosjektgruppe: Lege Helge Sårheim, Flora kommune, vara Håvard Svendal (Gaular) Kommunalsjef Ragnhild Eimhjellen, Gloppen kommune Høgskulelektor Irene Valaker, HiSF Brukar: Solfrid Lillebø, vara Gerd Bjørkedal Seniorrådgjevar Tina Løkke Vie, Helse Førde Prosjektleiar, medisinsk klinikk, Nordfjord sj.hus Arnstein Ivesdal, Helse Førde PKO/ fastlege Anne Stubdal, Helse Førde (+Stryn kommune) Samhandling for betre pasienttryggleik Oppdatering følger. Folkehelse og forsking/«active Smarter Kids» Oppdatering følger. KAD Nordfjord Styringsgruppe Rådmennene i dei deltakande kommunane Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Prosjektgruppe Kommunalsjefane i Eid, Vågsøy, Selje og Hornindal Kommunelege Anne Stubdal, Stryn kommune Representant tillitsvalde Unni Silden Hennøen, NSF Representant tillitsvalde Arne Spilde, Fagforbundet Brukarrepresentant Gunn Helgesen Fagdirektør Hans-Johan Breidablik, Helse Førde Seksjonsleiar Laila Haugland, Helse Førde Direktør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Prosjektleiar: Ingvar Rolstad, Ressurssenter for omstilling i kommunene (forstudien) Kommunalsjef Kari Krogh, Eid kommune (forprosjektet og hovudprosjektet) Sogn lokalmedisinske senter Eigarforum Ordførarane i dei deltakande kommunane Adm. dir. Jon Bolstad, Helse Førde Styringsgruppe Rådmennene i dei deltakande kommunane Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde (fram til oktober ) Anne Kristin Kleiven, utviklingsdirektør Helse Førde (frå oktober ) Jarle Vindedal, brukarrepresentant 35

41 Prosjektgruppe Margun Thue, helse- og omsorgsleiar Lærdal kommune (leiar fram til oktober ) Jan Ove Tryti, kommuneoverlege Sogndal kommune Leiv Erik Husabø, kommunelege Leikanger kommune Knut Cotta Schjønberg, helsesjef og kommunelege Luster kommune Frode Myklebust, kommunelege Lærdal kommune Kari Voldum, leiar for pleie, rehabilitering, omsorg, helse og førebygging Aurland kommune Rigmor Svanberg, kommunalsjef Årdal kommune Marit Andersen, pleie- og omsorgssjef Vik kommune Kåre Mentz Lysne, seniorrådgjevar Helse Førde Hans-Johan Breidablik, fagdirektør Helse Førde Albert Olaf Fedje, seksjonsleiar med. seksjon LSH Helse Førde Olav Hesjedal, direktør Medisinsk klinikk Helse Førde Brukarrepresentant John Norman Melheim To tillitsvalde Prosjektleiar: Ingrid Neste, Lærdal kommune (til sommaren ) Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde (frå oktober ) Samarbeid i Sunnfjord og ytre Sogn Styringsgruppe Ordførarane og rådmennene i dei deltakande kommunane Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Brukarrepresentasjon FFO v/ Gerd Bjørkedal SAFO v/ Gry Sætre Dahl Pensjonistforbundet v/ Bertel Meek Arbeidstakarrepresentasjon LO v/ Solveig Norevik Unio v/ Oddgeir Lunde YS v/ Marit Solheim Akademikerne v/ Leiv Erik Husabø. Prosjektgruppe Arve Helle, ordførar Fjaler kommune (leiar) Håkon Myrvang, ordførar Naustdal kommune Jan Helge Dale, kommuneoverlege Flora kommune Arve Varden, rådmann Høyanger kommune Arvid Eide, leiande fysioterapeut Fjaler kommune Randi Ytrehus, kommunalsjef Bremanger kommune Trond Ueland, kommunalsjef Førde kommune Øystein Furnes, legevaktsjef i SYS IKL Olav Hesjedal, dir. Medisinsk klinikk Helse Førde Hans-Johan Breidablik, fagdirektør Helse Førde Overlege Torgeir Finjord, Helse Førde Prosjektleiarar: Øystein Høyvik, Førde kommune Magni Håvardstun, Førde kommune Betre akutthjelp i psykisk helsevern Oppdatering følger 36

42 Legemiddelhandtering i kommunane Prosjekteigar: Fagdirektør Øystein Rune Torgauten, Sjukehusapoteka Vest Styringsgruppe: Adm. direktør Jannicke Tønjum, Sjukehusapoteka Vest Kommunalsjef Jeanette Jensen, Vågsøy kommune Fagdirektør Hans Johan Breidablik, Helse Førde Prosjektgruppe: Sjukehusapotekar Andrea Bornhorst, Sjukehusapoteket i Førde (leiar) Avd.sjukepleiar Heidi Starheim, Eid kommune Sjukepleiar Sissel Hafredal, Selje kommune Fagsjukepleiar Margret Maijer, Vågsøy kommune Sjukepleiar Stine Hole, Hornindal kommune Rådgjevande farmasøyt Randi Nyhammer-Taklo, Sjukehusapoteket i Førde Leiar pasienttryggleiksprogrammet Kari Furevik, Helse Førde Einingsleiar Oddrun Rye, med. avdeling NSH, Helse Førde Klinisk farmasøyt Michal Zukrowski, Sjukehusapoteket i Førde Fastlege/praksiskonsulent Anne Stubdal, Eid kommune/helse Førde Prosjektleiar: Sjukehusapotekar Andrea Bornhorst, Sjukehusapoteket i Førde Samhandling under same tak i Florø Styringsgruppe: Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune (leiar) Fastlege Normund Svoen, Flora kommune Norunn Stavø, Flora kommune Ingeborg Eldevik, Flora kommune Maria Tonheim Bjelkarøy, Flora kommune Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Direktør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Fagdirektør Hans Johan Breidablik, Helse Førde Direktør Psykisk helsevern Ole Christian Reusch, Helse Førde Prosjektgruppe: Fastlege Normund Svoen, Flora kommune (leiar) Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Fastlege Kjartan Olafsson, Flora kommune Kiropraktor Maria Bjelkarøy, Flora kommune Avd.sjef Med. avdeling Trine Vingsnes, Helse Førde Avd.sjef ANRR Signe Nordvik, Helse Førde Avd.sjef DPS dag Carina Skøld, Helse Førde Avd.sjef Førde BUP Are Lillebø, Helse Førde Prosjektleiar: Normund Svoen, Flora kommune «Co-produksjon» innan psykisk helsevern Oppdatering følger 37

43 Felles elektronisk verktøy for individuell plan Oppdatering følger 5.3 Planlagde prosjekt Barn som pårørande Organisering pågår Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3 Deltaking er ikkje endeleg avklara. Styringsgruppe: Adm.dir. Jon Bolstad, Helse Førde (leiar) Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Direktør Med. klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Avdelingssjef AAM Robert Brennersted, Helse Førde Avdelingssjef Ortopedisk avd. Lasse Lesto, Helse Førde Rådmann Terje Heggheim, Flora kommune Helse- og sosialsjef Kjell Idar Dvergsdal, Gaular kommune Tillitsvald Ralf Einar Johannessen, Fagforbundet Tillitsvald Wenche Kristin Røkenes, Norsk Sykepleierforbund Prosjektgruppe: Kommunane, 2 representantar Helse Førde, 2 representantar Høgskulen i Sogn og Fjordane, 1 representant Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester, 1 representant Tillitsvald Arthur Norevik Tillitsvald Randi Aven Prosjektleiing: Prosjektleiar Anne Margrethe Øvsthus Prosjektmedarbeidar Elin Brekke Grinde Prosjektmedarbeidar Jarle Øen Betre praksis ved tilvising/innlegging Organisering pågår. Prosjektgruppe: Overlege Mona Løvø, Helse Førde Sjukepleiar Bjørn Smelvær, Helse Førde Oversjukepleiar Inghild Mowatt, Helse Førde Seksjonsleiar Gudny Bukve, Helse Førde Ein lege frå Psykisk helsevern (ikkje oppnemnt) Kommunalsjef Norunn Stavø, Flora kommune Tenesteleiar Jarle Helge Skaar, Sogndal kommune Kommuneoverlege Gunnar Engan, Balestrand kommune Vara: Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Kompetanseutvikling i helsepedagogikk Organisering pågår. 38

44 Saman om forsking Organisering pågår. Lærings- og fagnettverk som metode Organisering pågår. 39

45 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Oppvekst- og kulturutvalg Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 14/1239 Saksnummer Saksansvarlig: Norvall Bakke Gebyr og betalingssatser Vågsøy kommune Rådmannens innstilling 1. Vågsøy kommunestyre fastsetter husleier som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter utleiesatser for skolelokaler som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap. 2. Rådmannen kan gi dispensasjon fra reglene i kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for barnehagene som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for SFO (skolefritidsordning) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for kulturskolen som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter kinopriser som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for folkebadet som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester for pleie, rehabilitering og omsorg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester, helse og NAV som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter satser for fellingsavgift for hjort som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter avgift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for vann og avløp som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for slamtømming som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for renovasjon som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for konsesjonssaker og delingssaker som vist i

46 dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for oppmålingstjenester som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjenester etter Plan- og bygningsloven (PBL) og lov om eierseksjoner som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for behandling av plansaker og dispensasjonssøknader etter PBL (plan- og bygningsloven) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjeneste etter forskrift om begrensning av forurensning som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for kopiering av kart og andre dokumenter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter skjenkeavgifter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter betalingssatser for salg og aktiviteter på Måløy torg og andre offentlige uterom i Vågsøy kommune som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for norskkurs ved Vaksenopplæringa som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter andre gebyrer som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap. 24. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Lover Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Lov om husleieavtaler (husleieloven) Lov om burettslag (burettslagslova) Lov om barnehager (barnehageloven), 15 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 13-6,7 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasrl, pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1a Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 40 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) Lov om jord (jordlova) Lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om rettsgebyr (rettsgebyrloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), 28 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

47 Forskrifter Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) Forskrift om unntak fra husleieloven 3-5 Forskrift om hvilke kostnader som skal inn i et borettslags driftsbudsjett Forskrift om foreldrebetaling i barnehager Forskrift til opplæringslova Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, særlig 1-24 og kap. 2 Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. kap. 8. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 6 Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Vågsøy kommune (12.12.) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 11-kap.16 Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker (2011) Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. Delegering av myndighet (1988) Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven (2003) Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Forskrift om iverksetting av matrikkelen Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) Delegering av myndighet til Arbeids- og sosialdepartementet etter lov 17. desember 2004 nr. 86 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover del VI nr. 1. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Forskrift om endring i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (26.11., i kraft ) erstattes av ny forskrift ved årsskiftet. Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Plandokumenter Statsbudsjettet RNB Vågsøy kommune: Økonomiplan Vågsøy kommune: Hovedplan vannforsyning Andre dokumenter Merverdiavgiftshåndboken, 10. utg. OECD Economic Outlook: Annex Tables (Annex Table 1. Real GDP inkluderer prognoser for og ) Helse og omsorgsdepartementet: Rundskriv I-6/2006 presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester Arbeidsdepartementet, Rundskriv, , Nr.:A-1/ Miljøverndepartementet: Prop. 1 S (-), Tabell 7.4 Framlegg om jeger- og fellingsavgifter i Økonomireglement, Vågsøy kommune Finansreglement, Vågsøy kommune Statistisk sentralbyrå (SSB): forskjellige tabeller

48 Bakgrunn for saken Som en del av grunnlaget for inntektsbudsjettet påfølgende budsjettår fastsetter kommunestyret hvert år gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune. Etter vedtak i formannskapet ligger forslaget til gebyr og betalingssatser ute til offentlig høring i to uker før endelig vedtak i kommunestyret. Saksopplysninger / fakta / vurdering Rådmannens forslag til «Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune» ligger ved saksutredningen. Dokumentet er inndelt i 24 kapitler hvorav kapittel er nye kapitler. Punktene under samsvarer med kapittel-nummer i Gebyr og betalingssatser Vågsøy kommune rådmannens forslag. 1 HUSLEIE Husleier i de fleste kommunale omsorgs-, trygde- og utleieboliger økes med ca. 2 % i takt med anslag for økning i konsumprisindeks (KPI) for på. Indeksreguleringen er hjemlet i husleieloven 4-2 som fastslår at hver av partene (enten utleier eller leietaker) kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet, så lenge endringen ikke overskrider vekst i KPI. Det kreves at prisjusteringer blir varslet en måned før husleieendringen. Etter husleieloven 4-3 kan utleieren også kreve tilpasning av husleie til «gjengs leie» (gjennomsnitt av husleie på liknende husrom på liknende avtalevilkår) dersom leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn prisindeksreguleringen etter husleieloven 4-2. Tilpasning til gjengs leie skal varsles seks måneder før prisendringen. Kommunale avgifter er inkludert i husleiesatser for Vågsøy kommunes utleieboliger, med unntak av noen få som er spesifisert i gebyrdokumentet. Her kommer kommunale avgifter i tillegg til husleien. Spesielle forhold Omsorgsboliger Bryggja Prisøkning på 2,3 % med bakgrunn i utbedringer som er utført på disse boligene, for eksempel, maling, utskifting av gulvbelegg og noen deler av kjøkkenet Måløy kommunale utleieboliger Nylige oppgraderinger på boliger i Gate 7 76 og Gate 7 80 er grunnen til en prisøkning i overkant av 2 %. Leie for leiligheter i brannstasjonsbygning i Gate 2 får også økning som er vesentlige høyere enn 2 % for å tilpasse husleienivået til markedsleie for tilsvarende boliger. 2 UTLEIE SKOLELOKALER Oppgitte priser inkluderer kostnader for rengjøringstjenester. Skolelokaler kan brukes til kurs og fritidsaktiviteter. Overnatting i forbindelse med kurs og fritidsaktiviteter er gratis for Vågsøy kommunes egne elever, t.o.m. 18 år. Ellers blir det krevd pris per barn/elev (minimum 20 barn/elever) som er inklusiv rengjøringstjenester. Denne prisen økes med ca. 2 % fra kr 55,- for til kr 56,- pr. barn/elev for. Utleie i forbindelse med større arrangement må avtales særskilt.

49 Utleie av skolelokaler til kurs og fritidsaktiviteter (der deltakere er barn/elever t.o.m. 18 år, inkl. leder/voksen), økes med omtrent 2 %, i takt med den generelle prisstigningen, inkludert den generelle økningen i lønn for de som utfører rengjøringsarbeid etter skolelokaler er utleid. Rådmannen kan gi unntak fra reglene under kap. 2 om det er skolekorps og andre sammensatte ungdomsgrupper som skal overnatte i kommunens skolelokaler. Gebyr for bruk av svømmebasseng for grupper fra Vågsøy økes med ca. 2 %. I skoletiden økning på kr 18,- per time og etter skoletid økning på kr 22,- per time. Pris per time per elev ved utleie av svømmebasseng til elever fra andre kommuner økes med ca. 3 % (økning på kr 1,- per time). Gebyr ved utleie av svømmebasseng til kommunens idrettslag er innarbeidet i gebyrregulativet. Satsen er satt til kr 600 per time. Idrettslagene står selv for opplæring av ansvarlige, holder badevakter og tar rengjøring av lokaler etter bruk. 3 FORELDREBETALING BARNEHAGENE Satser for foreldrebetaling i de kommunale barnehagene tar utgangspunkt i maksimum pris fastsatt i årlig budsjettvedtak i Stortinget. Betaling for delvis plass i barnehagene var sist justert i Pris for mat og melkepenger ble sist justert i 2011 og pris for frukt sist justert i Det foreslås å justere disse satsene som vist under. Dagens sats for smøremåltid foreslås holdt uendret. Prisutjevning mellom hel plass og delt barnehageplass I var forskjellen mellom hel plass og delt plass 80% på kr 255,- mens forskjellen mellom hel plass og delt plass 60% var på kr 765,-. For å utjevne disse prisforskjellene økes sats for delt plass 60% fra kr 1 640,- til kr 1 895,- for (15,55%). Pris for delt plass 80% på kr 2 150,- holdes uendret for. Forskjellen mellom hel plass og delt plass 80% blir uendret på kr 255,- mens forskjellen mellom hel plass og delt plass 60% reduseres til kr 510,- i. Mindre prisjustering mat Sats for mat- og melkepenger og frukt foreslås økt med kun kr 1,- fra til for alle barnehageplasser. Dette er for å dekke forventet prisøkninger på matvarene. 4 FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) Kommunene er pålagt å ha et skolefritidstilbud for årstrinn, jf. opplæringsloven Kostnadene kan kreves inndekket gjennom foreldrebetaling. Vågsøy kommune har god dekning av barn i SFO ordningen. Vågsøy kommunes nåværende satser for SFO er fortsatt forholdsvis høye sammenlignet med gjennomsnittet i landet og i Sogn og Fjordane. Satsene for SFO foreslås derfor holdt uendret for. Tabellen nedenfor viser foreldrebetaling for SFO i Vågsøy sammenliknet med Sogn og Fjordane og landet. Foreldrebetaling for SFO per måned, 2012-* Periode (skoleår) Vågsøy Gj.snitt Norge Gj.snitt Sogn og Fjordane

50 Hel plass (20 uketimer) Redusert plass (10 uketimer) * Uten moderasjon og/eller tillegg for mat for en elev Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Kjøp av "tilfeldig enkeltdag" trådte i kraft Intensjonen med tilbudet om kjøp av enkelt dager er å løse "tilfeldig" behov for sikker oppfølging av barnet. Det kan ikke kjøpes "faste" enkeltdager. Det kan maksimalt kjøpes 3 enkeltdager pr måned og inntil 10 dager i ett skoleår. Ordningen er videreført med uendret pris for. 5 FORELDREBETALING KULTURSKOLEN Kommunen er pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud, jf. opplæringsloven Dette blir delvis finansiert med egenbetaling fra deltakere. I ble materialkostnader lagt inn i kontingentkravet for å forenkle fakturering. Prisene var økt slik at satsene for musikk og forming ble like for. Sammenliknet med andre kulturskoler ligger Vågsøy kommunes kontingentkrav under snittet. Søskenmoderasjon 30 % gjelder for både musikk og forming. Elever som er tatt inn i løpet av skoleåret, betaler for resterende uker i gjeldende semester. 5.1 Musikk Kontingentsummen for musikkelever er uten noen form for materialkostnader. Elever holder instrument selv. Musikk kontingenten foreslås økt med om lag 4 %. 5.2 Forming Formingsundervisning foregår i grupper og hver formingselev får mindre tid til direkte undervisning enn en musikkelev. Forming kontingenten foreslås økt med om lag 4 %.

51 Kulturskolen: Årlig sats i Vågsøy og andre kommuner i Nordfjord Vågs øy Eid Foreldrebetaling i kulturs kolen Stryn Foreldrebetaling i kulturs kolen - m us ikk Foreldrebetaling i kulturs kolen - form ing Ins trum entalundervis ning Selje Gloppen Hornindal Brem anger Ins trum entalundervis ning-opplæring Kuns t- og håndverks opplæring (eks. m aterialkos tnader) Dans (6-10 års s teg) "Enkeltundervis ning 1.elevplas s " "Gruppeundervis ning" Foreldrebetaling i kulturs kolen Foreldrebetaling i kulturs kolen - m us ikk 2300 Foreldrebetaling i kulturs kolen - form ing 2300 Ins trum entalundervis ning Ins trum entalundervis ning-opplæring Kuns t- og håndverks opplæring (eks. m aterialkos tnader) Dans (6-10 års s teg) "Enkeltundervis ning 1.elevplas s " "Gruppeundervis ning" Salg av tjenester til det lokale musikklivet (korpstjenester) Kulturskolen tilbyr aspirantundervisning til de lokale korpsene. Graden av subsidiering i pris for aspirantopplæring er blitt mindre, men er fortsatt høy. Litt avhengig av lærerlønn har denne subsidieringen ligget på i overkant av 70 % av kostpris. Prisen for økes med kr 25,- (12,5 %). 6 KINOPRISER Priser ved Måløy kino ble justert opp med kr 5 for barn og kr 5 for voksne for. Pris ligger på samme nivå som kinobillettpriser i Nordfjord. Det foreslås ingen endring i kinopris for. 3D briller selges til innkjøpspris. 7 FOLKEBADET Prisene på folkebadet er sett i forhold til utgiftene med å drifte bassenget de timene dette er åpent. Disse er omtrent på samme nivå som prisene de tar i andre steder i Nordfjord. Besøket tilsier at det ikke er grunnlag for å øke prisene. 8 PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE OG OMSORG Lovhjemler angående helse og omsorgstjenester til innbyggere Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, nr Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

52 Pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl.) 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Forvaltningsloven Tildeles trygghetsalarm eller matombringing utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pasrl 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Hjemmelsgrunnlag for brukerbetaling Helse- og omsorgstjenesteloven Vederlag for helse- og omsorgstjeneste For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen kreve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vederlag for helse- og omsorgstjenester. Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. - sosialtjenesteloven 112 og kommunehelsetjenesteloven 2-3 femte ledd. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 1. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. ( 1-7) Kapittel 2. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon ( 8-10) 8. Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. 10. Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktiske bistand og opplæring Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. 8.1 Praktisk hjelp i hjemmet Kommunen er pålagt å tilby praktisk hjelp til pasienter og brukere, jf. lov om pasient- og brukerrettigheter (pasrl) 2-1 a. Betaling er regulert av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 2.

53 Betaling skal beregnes etter husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, samt eventuell hjelpestønad, jf. forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10. (Husstand er ektefeller/samboer + evt. barn under 18 år.) Dersom husstanden har inntekt under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kr 180,- pr. måned eller kr 2 160,- pr. år. For husstander med inntekt over 2 G kan kommunen selv fastsette regler for betaling og betalingssatser. Vederlaget må ikke overstige selvkost for tjenesten eller være så høyt at tjenestemottaker ikke har nok til å dekke sine personlige behov eller bære sitt ansvar som forsørger. Presisering om maks egenandel (også kalt minstesats): Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10 5.ledd: «Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G.» Hvert år får kommunene melding fra staten om endring i fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester. Endringene vil gjelde fra 01.januar. Samlet inntekt under 2 G: Betaling for praktisk hjelp for husstander som har inntekt under 2 G skal være kr 180,- pr. måned uavhengig av hvor mange timer hjelp vedkommende har. Maks egenandel er kr 180,- fra første time. Samlet inntekt over 2 G: Vederlag for praktisk hjelp for husstander som har over 2 G er gradert etter grunnbeløpet i folketrygden. Betaling er minstesats + diff. mellom selvkost og minstesats - delt i 4 intervaller - kr. 48 per intervall. (Se beregninger nedenfor.) Selvkost fagarbeider Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 9 regulerer selvkost beregning. «Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.» kr : 1846 t/år * * kr : kr : Årslønn fagarbeider 194, t/år 226, t/år 226,10 + Feriepenger 12% 23,32 27,13 27,13 + Pensjon 20% 43,54 50,65 50,65 + Arb.g.avg. 10,6% 27,69 32,21 32,21 SUM 288,92 336,10 336, % adm.utg. 28,89 33,61 33,61 = Selvkost per time 317,81 369,71 369,71 * Selvkost er regnet ut for fagarbeider i turnus (35,5 t/v 1846 t/år) med full ansiennitet i 100% stilling etter gjeldende tariff, + 10% adm. kostnader. Regnestykket for selvkostfagarbeider for : Årslønn for en fagarbeider med full ansiennitet i 100% stilling, uten tillegg for natt og helg, var justert opp fra kr ,til kr ,- etter lønnsoppgjøret i mai. En ansatt med full ansiennitet har kr 2 497,80 i kveldstillegg og kr 1 087,22 i helgetillegg per måned i. Dette betyr et brutto kveldstillegg på kr ,80 og helgetillegg på kr ,42 for 11 måneder. Det er lagt inn 4% generell lønnsøkning fra mai -mai, slik at årslønn blir kr ,-, pluss årlig kveldstillegg kr ,- og årlig helgetillegg kr ,-, eller kr ,- til sammen. Kveldstillegg og helgetillegg var ikke tatt med i beregningen av selvkost for en fagarbeider i årene før. Regnestykket for selvkostfagarbeider for : Årslønn fagarbeider er i dag kr ,-, ikke ca. kr som stipulert i beregningen ovenfor for. Siden minstelønn for fagarbeider fra til er forventet å være kr ,-, brukes også kr 370,- som selvkost per time for. Selvkost per time er ca. kr 370,- for, dvs., kr 369,71 per time rundes opp til kr 370,-.

54 kr 370 kr 180 = 190 : 4 intervaller = 48,- per intervall. Abonnement pr. intervall G = kr Inntekt (Kr.) 88370,- pr under 2 G under over 5 G over Timesats tom.9.time Abonnement (fom 10.time) Timesats tom.9.time Abonnement (fom 10.time) Trygghetsalarmer Trygghetsalarm (eller matombringing) er i utgangspunktet ikke lovpålagte tjenester og er ofte tildelt som praktisk bistand. Tildeles trygghetsalarm (også matombringing) utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pasrl 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunen fastsetter da egenandelen selv, men med selvkostutgifter som et øvre tak. Etter den nye beregningsmåten som inkluderer alle relevante utgifter for en fagarbeider (se del 8.1 ovenfor), blir leie for trygghetsalarm satt til kr 230,- pr. måned i, for alarm tildelt etter pasrl 21 a. til de med inntekt over 2 G. Beregning av selvkost for trygghetsalarm Leie pr alarm pr måned: + 10 % administrasjonskostnad: Vedlikeholdskostnader Selvkost for trygghetsalarm, i norske kroner kr 150 kr 150 kr 150 kr 15 kr 15 kr 15 kr 53 --> 2 timer x kr kr 62 --> 2 timer x kr kr 62 --> 2 timer x kr 320=selvkost 370=selvkost 370=selvkost fagarbeider/ 12mnd fagarbeider/ 12 md. fagarbeider/ 12 md. kr 218,- avrundet til 220,- kr 227,- kr 227,- avrundet til kr 230 * Alamsentralen Sogn og Fjordane IKS, leverandøren av trygghetsalarmer beregner årsavgift (leie) for trygghetsalarmer i Vågsøy kommune for som følger: 128 stk. * kr 150,- * 12 md. = kr ,-. 1* 2* 3 4 Alarm tildelt etter pasrl 2-1 a, med inntekt under 2 G Alarm tildelt etter pasrl 2-1 a + praktisk hjelp, med inntekt under 2G Alarm tildelt etter pasrl 2-1 a, med inntekt over 2G Alarm tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltningsloven kr 180,- md. kr 180,- md. (for begge tjenestene) kr 230,kr 230,- * Satser som gjelder fra brukes når statens satser foreligger. 8.3 Matombringing Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kap 2. regulerer også brukerbetaling for matombringing. Ved beregning av priser for matombringing brukes samme betalingsprinsippet som er benyttet ved praktisk hjelp og trygghetsalarm, med pris gradering ihht. samlet inntekt for husstanden, jf. Rundskriv I-6/2006 presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester.

55 De som har inntekt under 2 G betaler kun de råvarene. Tilrettelegging av måltidet er sett på som praktisk hjelp og går inn i denne tjenesten. Disse er forebyggende tjenester som ikke bør ha for høy egenandel. Følgende er relevante beregninger for Vågsøy kommunes mattilbud for. Råvarepris Råvarer Pris per måltid pr. Pris per måltid pr. Pris per måltid pr. mai 2012 juni mai Kjøtt / fisk (200 g.)* Poteter (300 g.) Grønsaker Saus Dessert Dessertsaus Sum råvarer per måltid 30,64 4,83 3,45 2,50 3,82 3,17 48,31 31,98 4,85 4,57 2,80 4,08 3,20 51,48 26,93 4,87 4,91 4,72 6,97 3,51 51,91 * Kjøtt er gått ned i kostnad på grunn av den nye fylkesavtalen. Vågsøy kommunes sentralkjøkken bruker også mye av de utvalgte billige produktene. Dette kan endre seg når avtalen blir justert eller reforhandlet neste år. Når det gjelder fisk er prisene omtrent det samme som før. Sum råvarepris utgjør kr 52,- per måltid for. Ingen økning fra. Middag Råvarer er beregnet ut fra faktiske utgifter. 1 Middag tildelt etter pasrl 2-1a, inntekt under 2G Middag tildelt etter pasrl 2-1a m/ prakt.hjelp. 2 inntekt under 2G 3 Middag tildelt etter pasrl 2-1a m/ inntekt over 2G Middag tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt 4 uvedkommende), klagerett etter forvaltningsloven* kr.52,- pr. middag kr 52,- pr. middag + tjeneste pr.hj. kr. 180,- pr. mnd. kr 90,- pr. middag kr 100,- pr. middag inkl. mva Tørrvarer Tørrvarer er definert som: alt en bruker, spiser og drikker daglig utenom middag og dessert/suppe. Prisen er satt til 65 % av middag (kr 90,-) = kr 58,50 pr. dag = kr 59, Pris fullkost er tørrmat + selvkost middag: kr 59,- + kr 52,- = kr 111,- for de med inntekt under 2G Pris fullkost er tørrmat + selvkost middag og kr 59,- + kr 90,- = kr 149,-, rundet av til kr 150,for de med inntekt over 2G Fullkost Fullkost tildelt etter pasrl 2-1a u/ 1 praktisk hjelp. Inntekt under 2 G Fullkost tildelt etter pasrl 2-1a u/ 2 praktisk hjelp. Inntekt over 2 G kr 111,- pr dag. (kr 52,- + kr 59,-) kr 150,- pr dag 8.4 Andre tjenester Egenandelen for tjenesten vask av privat tøy holdes uendret for. Leie av sengetøy/handkle økes grunnet økt pris fra leverandør.

56 8.5 Dagsenter og transport Dagsentertilbud er en forebyggende tjeneste. Opphold i dagsenter og transport til og fra dagsenter bør samlet sett ha en rimelig pris. Prisen for opphold i dagsenter for er derfor den samme som i og. Det er startet opp med tilbud om frokost på dagsenter. Dette legges inn fra med en egenandel på kr 20, Korttidsopphold institusjon Etter forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester 1, er korttidsopphold definert som "tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold." Pris for korttidsopphold i institusjon er regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Langtidsopphold på institusjon Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester 1 definerer langtidsopphold som "opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår." Evt. endring i fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon er regulert av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Kurdøgnpris Kurdøgnpris viser hva det koster å drive en institusjonsplass per døgn. Brukerbetaling skal ikke overstige selvkost til å drive en institusjonsplass. Kurdøgnprisen blir regnet ut fra korrigert brutto driftsutgifter institusjon per plass (KOSTRA tall) minus brutto driftsinntekter. Budsjetterte innbetalinger fra beboere holdes utenfor. Kapitalkostnader tas heller ikke med i grunnlaget. Kurdøgnpris for er satt til kr 2 330,- for å dekke forventet vekst i driftsutgifter for. Beregning av selvkost for institusjonsplass: Kulatoppen Antall institusjonsplasser på Kulatoppen omsorgssenter: 43 Antall liggedøgn pr. år = 365 Beløp (kr): Korrigert brutto driftsutgifter institusjon, pr. plass (Oppgitt Kostra tall eksl. barne-/avlastningsbolig* - Budsjetterte brukerbetaling pr. plass for : kr 5,2 million : 43 plasser Netto driftsutgifter pr. plass pr. år (kr kr ) Kurdøgnpris (kr : 365 liggedøgn pr. år) Beløp (kr): Kilde: SSB, Kostra tabell «F. Pleie og omsorg - nivå 2,» ureviderte tall per Kurdøgnpris for er satt til kr 2 330, Telefon og internett til beboere i kommunale omsorgsboliger/institusjon Det blir ingen endring av priser på tjenestene: telefon og internett til beboere i kommunale omsorgsboliger/institusjoner da betalingssatsene dekker de faktiske utgiftene.

57 9 PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV 9.1 Helsestasjon Det er en målsetning at hørselstest og sensor til enuresealarm og engangssett til brystpumpe skal være tilgjengelig for de som trenger dem. Prisene ble justert i og foreslås holdt uendret for. 9.2 Sosialtjenesten NAV Vågsøy Vågsøy kommune følger statens satser for økonomisk sosialhjelp. Økningen fra ett år til ett annet er basert på anslaget for konsumprisindeksen. Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp økes med gjeldende anslag for konsumprisindeksen for på ca. 2%. Statens satser gjeldende fra brukes når disse foreligger. Det er ingen nasjonal norm for hjemmeboende ungdom. Satsen for var fastsatt til kr 3 120,pr mnd. For justeres satsen opp med ca. 2 %, i takt med forventet økning i konsumprisindeksen til kr 3 180,- per måned. 10 FELLINGSAVGIFT FOR HJORT Fellingsavgift er i tråd med viltlova 40, 2.ledd: For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort. For var statlig maksimalsats for voksen hjort kr 379,- og kr 230,- for hjortekalv. Vågsøy kommunes satser har siden 2008 ligget lavere enn statens maksimal sats fordi det kommunale viltfondet har vært positivt disse årene. Fondet utgjør i dag om lag kr ,-. Godtgjøring for arbeid med fallvilt i samsvar med vedtak i viltnemda sak 003/13. Satsene er beholdt uendret: Beredskap: kr 2 000,-/år. Arbeid med fallvilt: kr 300,-/time Utgiftsdekning for telefon, gevær, skudd, osv. kr 100,-/time Utgiftsdekning for hund: kr 100,-/time Viltnemnda har i et møte den , sak 006/14, vedtatt å opprettholde det lave nivået på avgiftene med bakgrunn i at det bundne viltfondet utgjør ca. kr ,-. Fellingsavgifter for er fastsatt til kr 150,-/kalv og kr 310,-/voksne dyr. Viltnemnda sak nr. 006/114 nevnte i saksutredningen at Vågsøy kommune har et forholdsvis høyt nivå for fellingsavgift for kalv sammenliknet med enkelte kommuner. Tabellen nede viser dette. Fellingsavgift for hjort og kalv : Vågsøy og noen Nordfjord kommuner* Fellingsavgift for hjort Fellingsavgift for kalv Vågsøy Eid Stryn Gloppen Selje Bremanger 300 ikke kjent * Maksimal sats benyttes i Eid og Gloppen, ifølge opplysninger som er publisert på hjemmesidene til disse kommunene. Satser for Stryn, Gloppen og Bremanger, unntatt fellingsavgift for hjort, er fra Vågsøy kommunes Viltnemda. På grunnlag av ovennevnte opplysningene foreslås det at Vågsøy kommunes fellingsavgifter for kalv for reduseres fra kr 190,- til kr 150,- (21 %) mens fellingsavgifter for voksne dyr holdes uendret på kr 310,-.

58 11 FEIEAVGIFT Område feiing er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Tabellen nedenfor viser at Vågsøy kommune har svært lav feiegebyr i sammenliknet med kommunene Eid, Stryn, Gloppen, Selje og Bremanger. Feiing og tilsynsgebyr for (eks. mva): Årlig sats i Vågsøy og noen Nordfjord kommuner* Avgift for en pipe Utover 1- en pr eiendom - pr stk Minstegebyr per år for en vanlig husstand (både tilsyn med fyringsanlegg og feiing av pipe) Feiing/brannsyn Tilsynsgebyr pr. tilsyn Vågsøy Eid Stryn Gloppen 320 Selje Bremanger Vågsøy kommune har i løpet av tatt i bruk systemet «Momentum selvkost» for beregning av gebyrene innen selvkostområdene. Foreslåtte gebyr for er med utgangspunkt i disse beregningene. Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område feiing i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området. Kostnads- og inntektsfordeling - Feiing kr *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter For utvikling i selvkostfond vises det til figur under kapittel 12 (vann og avløp). Figuren viser selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet.

59 Feie- og tilsynsgebyret har vært uendret siden 2012 da område feiing har hatt ubrukte bundne fondsmidler. Feiefondet er redusert til ca. kr ,-. per da utgiftene i ble høyere enn forutsatt i budsjett for. Resten av feiefondet blir disponert i, og i og med at det er mindre disponibelt fond til bruk i enn forutsatt i budsjett forventes det at feiing vil komme ut med et underskudd i. For å skape balanse mellom årlige utgifter og inndekking av årets underskudd foreslås feie- og tilsynsgebyret økt fra til. Feie- og tilsynsgebyret for en pipe foreslås økt med ca kroner 194 til kroner 550 inkl. mva og avgiften for pipe ut over en foreslås øket med kroner 100 til ca kroner 313 inkl. mva. 12 GEBYR FOR VANN OG AVLØP Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 (som erstattet lov 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter) samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyr. Område vann og område avløp er selvkostområder. Det betyr at utgifter innen områdene skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Område vann består av både produksjon og distribusjon av rent vann fra kommunale vannverk. Vågsøy kommune får en stor del av sine vann- og avløpsinntekter fra industriforbruk, særlig fra fiskeindustrien. Vann- og avløpsinntektene fra fiskeindustrien varierer mye med årlig aktivitetsnivå, mens inntektene fra husstandene er mer stabilt. Frem til utgangen av har Vågsøy kommune solgt tjenester til Raudeberg vassverk til styring og drift av vassverket mot refusjon. I henhold til vedtak K-sak 017/14 datert har Vågsøy kommune tatt over Raudeberg Vassverk fra I de kommende årene blir det utført planlagte investeringer for å sikre/oppgradere vannanleggene, samt forbedre vann kvalitet, jf. Hovudplan for vassforsyning som vil medføre økning i årlige kapitalutgifter innen området. Kapitalutgiftene vil også være påvirket av utvikling i renten. Område avløp består av avløpsrensing (dvs., rensing av avløpsvann og overvåking av resipient), ledningsnett og pumpestasjoner. Gebyrinntekter innen avløp var lave i 2011 og 2012 da det disse årene er fakturert halvt gebyr 2. halvår for å redusere opparbeidet fond innen området. Det vil si at det er krevd inn ca 25% prosent lavere gebyr. Vågsøy kommune har i løpet av tatt i bruk systemet «Momentum selvkost» for beregning av gebyrene innen selvkostområdene. Foreslåtte gebyr for er med utgangspunkt i disse beregningene.

60 Figuren under viser selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. Selvkostfond kr Selvkostfond Vann 2016 Selvkostfond Avløp Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond Feiing Figuren under viser kapitalkostnader i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan. Det er planlagt med store investeringer særlig innen området vann som gir en kraftig økning i kapitalkostnadene. Kapitalkostnader kr Vann Avløp 2016 Renovasjon Feiing

61 Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») ekskl. mva. i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. For området renovasjon viser figuren kun tilleggsgebyret da øvrig gebyr beregnes av Nomil og fastsettes i egen sak av kommunestyret. Normalgebyr ekskl. mva Hele kr Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») inkl. mva. i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. For området renovasjon viser figuren kun tilleggsgebyret da øvrig gebyr beregnes av Nomil og fastsettes i egen sak av kommunestyret. Normalgebyr inkl. mva Hele kr Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing

62 Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område vann i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på område vann. Kostnads- og inntektsfordeling - Vann kr *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område avløp i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på område avløp. Kostnads- og inntektsfordeling - Avløp kr *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter

63 12.2 Engangsgebyr for tilknytning vann og avløp Kommunes satser ligger lavt i forhold til andre kommuner i fylket. Engangsgebyr for tilknytning av vann økes med ca 4,2 % og avløp økes med ca 5,3 % for. For avløp er det tilbake til samme nivå som i Årsgebyr vann og avløp Abonnementsgebyr for næring, bolig og forbruksgebyr innen område vann foreslås økt med ca 14,5 % fra til, og innen område avløp foreslås de økt med ca 10,8 % fra til. Gebyr vannmålerleie foreslås økt med ca 5 % fra til. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 12 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune rådmannens forslag» Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet.

64 13 GEBYR FOR SLAMTØMMING (privatkum) Område slam (privatkum) er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Gebyrinntekter og tilhørende utgifter innen området "slamtømming privatkummer" må ses i en to års syklus. Det er gebyrinntekter hvert år, men tømmeutgiftene kommer annet hvert år. Det medfører at det i år 1 må avsettes gebyrinntekter til fond slik at samlede gebyrinntekter i år 1 + år 2 dekker tømmeutgiftene i år 2. For å få balanse i økonomien innen området har gebyret blitt økt over noen år for å bygge opp fond slik at sum avsetning til fond år 1 og gebyrinntekter år 2 dekker tømmekostnader i år 2. Det er nå oppnådd slik balanse, og gebyret ble redusert fra til. Det foreslås ytterligere reduksjon i gebyret fra til. Vågsøy kommune har i løpet av tatt i bruk systemet «Momentum selvkost» for beregning av gebyrene innen selvkostområdene. Foreslåtte gebyr for er med utgangspunkt i disse beregningene. Figuren under viser selvkostfond innen område slam (privatkum) pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet. Selvkostfond kr Selvkostfond Slamtømming

65 Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område slam (privatkum) i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området. Kostnads- og inntektsfordeling - Slamtømming kr *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») inkl. mva. i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. Normalgebyr inkl. mva Hele kr Normalgebyr Slamtømming 13.1 Pris slamtømming bolig eks. mva Gebyr for slamtømming - bolig tilrås redusert med ca 5,3 % fra til. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 13 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune rådmannens forslag».

66 13.2 Pris slamtømming fritidsbebyggelse eks. mva Gebyr for slamtømming for fritidsbebyggelse tilrås redusert med ca 5,3 % fra til. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 13 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune rådmannens forslag». 14 GEBYR FOR RENOVASJON Område renovasjon er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Vågsøy kommunestyre vedtok å gå inn i NoMil-samarbeidet når det gjelder renovasjonstjenester fra og med 2012, jf. vedtak i K-sak 11/827. NoMil utarbeider årlig egen gebyrforskrift (vanligvis i november-desember) som vedtas av kommunestyret i Vågsøy. I tillegg til de ordinære NoMil-satsene, må Vågsøy kommune vedta tilleggsgebyr som skal dekke utgiftene knyttet til mellom annet etterdrift av avfallsplass Vedvik og videreføring av ordningen med levering av papir og plast til ASVO. Når det gjelder kapitalutgifter, knytter disse seg i all hovedsak til avfallsplass Vedvik. For utvikling i selvkostfond vises det til figur under kapittel 12 (vann og avløp). Figuren viser selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet. Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område slam (privatkum) i og forventet utvikling i økonomiplanperioden 2018 gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området. Kostnads- og inntektsfordeling - Renovasjon kr *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter

67 14.1 Renovasjonstjenester gjennom NoMil IKS Kommunestyret vedtar disse gebyrene i egen gebyrforskrift, etter forslag fra NoMil IKS Tilleggsgebyr renovasjon Vågsøy kommune Gebyrinntektene i ble for lave til å dekke utgiftene og det ble derfor et underskudd i på ca 376 tnok. For å dekke fremtidige kostnader på området og samtidig dekke inn tidligere års underskudd foreslås tilleggsgebyret økt fra til. Tilleggsgebyr renovasjon til Vågsøy kommune foreslås økt med kroner 150 inkl. mva til kroner 440 inkl. mva. 15 GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 2011 (som endrer FOR ) regulerer gebyrer for dette kapitlet, med hjemmel i jordlova, forvaltningsloven 27a, delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr. 1073, og delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Forskriftens 1 fastsetter: " 1. Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) b) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. Søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995 nr Gebyret kreves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr." Etter 2, 3.ledd av forskriften, kan kommunen fastsette en lavere gebyrsats eller en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Det er presisert at hvis kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i del 15.1 og 15.2 under Konsesjonssaker Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker , 1. ledd fastsetter at det kan kreves et gebyr på inntil kr 5 000,- for behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a). Gebyret for konsesjonssaker er kr 5 000,- i Vågsøy kommune Delingssaker Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker , 2.ledd, fastsetter at det kan kreves et gebyr på inntil kr 2 000,- for behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b). Gebyret for delingssaker etter lov om jord er kr 2 000,- i Vågsøy kommune.

68 16 GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, FORSKRIFTENE 16 I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde over tid. Det vil bli gjort ny vurdering av potensialet for å bli selvkostområde knyttet til arbeidet med budsjett og økonomiplan Gebyrene økes med ca. 2% fra til. Noen gebyr er holdt uendret Oppretting av grunneiendom og festegrunn Priser er i stor grad opprettholdt på nivå. Satser for oppretting av mindre grunneiendommer økes med ca. 2%. Punktfeste uten merking/måling økes med ca. 1% og punktfeste med merking/måling økes med ca. 2% for Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Gebyr for matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn var fakturert etter medgått tid i. For er gebyret endret fra medgått tid til en sats som er forutsigbar for rekvirent. Gebyret er beholdt uendret for Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal på eierseksjon var fakturert etter medgått tid i. For er gebyret endret fra medgått tid til en sats som er forutsigbar for rekvirent. Gebyret er beholdt uendret for Oppretting av anleggseiendom Gebyr for oppretting av anleggseiendom var fakturert etter medgått tid i. For er gebyret endret fra medgått tid til en sats som er forutsigbar for rekvirent. Gebyret er beholdt uendret for Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av jordsameie er fortsatt fakturert etter medgått tid Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Fullt gebyr etter pkt , , og kan innkreves samtidig. Det skal ikke kreves ekstra gebyr for midlertidig forretning dersom forretningen må avholdes av grunner som skyldes kommunens oppmålingsmyndighet. Gebyret økes med ca. 2% for Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Satsene i tilfeller der en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført økes med ca. 2% mens gebyret ved tilbakekalling før forretning er berammet holdes uendret for Oppretting av tilleggsareal eller grensejustering av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Alle gebyrene økes med ca. 2% for, unntatt de for anleggseiendom (volum målt i m3) som holdes uendret Arealoverføring av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg. For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.

69 Gebyrene økes med ca. 1% for, unntatt de for anleggseiendom (volum målt i m3) som holdes uendret Klarlegging av eksisterende grense Nymerking av grensepunkt som tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Satsene økes med ca. 2% for, unntatt gebyret per punkt etter 3 punkt som holdes uendret på kr 2 000, Klarlegging av eksisterende grense som ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter Gebyrene økes med ca. 2%, men følgende avklaringer er oppgitt: Dersom alle grensene rundt eiendommen skal gås opp betales det etter punkt redusert med 25%. Gebyret for flere enn 2 grenselinjer er redusert i tråd med forventet ressursinnsats. Fra er gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid Beregning på grunnlag av anvendt tid Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. Timepris for både kontorarbeid og felt/markarbeid økes med ca. 3% i takt med forventet økning i lønnskostnader Utstedelse av matrikkelbrev Maksimalsatser reguleres av Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16 (4). Dersom disse blir endret vil kommunen benytte de endrede satsene Sammenslåing Tjenesten er ikke gebyrbelagt verken i kommunen eller hos tinglysingen, Kartverket Utskriving av gebyr Alle gebyrer skal betales til kommunen etter en regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Etter matrikkelforskriften 16 (5) kan kommunen kreve gebyr for arbeid etter matrikkellova innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19 i matrikkelforskriften. (Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.) Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev. Behandlingsfristen for oppmålingssaker løper ikke etter lovbestemt frist i perioden 01.desember til 31. mars påfølgende år, på grunn av blant annet snø og mørketid. Ref. Matrikkelforskriftens 18 del 3. Nytt i gebyrregulativ for : «..Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et

70 redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr..» Det presiseres at det må være særlige omstendigheter som gir grunnlag for redusert gebyr. Likhetsprinsippet tilsier at likeartede faktiske omstendigheter skal gi likt gebyr. 17 GEBYR FOR TJENESTE ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde over tid. Det vil bli gjort ny vurdering av potensialet for å bli selvkostområde knyttet til arbeidet med budsjett og økonomiplan Gebyrene økes med ca. 2% fra til. Noen gebyr er holdt uendret Søknadspliktige bygg For delkapitlet 17.1, er tiltakene behandlet etter søknad og PBL Areal beregnes etter tillatt bruksareal iht. NS Øvrige søknadspliktige bygg i tabell 17.1 omfatter t.d. garasje, uthus, produksjonsbygg for verksted og industri, kontor-, forretning- og samferdselsbygg, hotell og restaurantbygg, bygg for offentlig og privat tjeneste, bygg for jordbruk, fiske og fangst samt tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring. Gebyr (pr. m²) etter de første 500 m² for bygg som er 501 m² og større er uendret på De andre gebyrene i tabell 17.1 økes med ca. 2%. kr 30, Øvrige søknadspliktige tiltak Øvrige søknadspliktige tiltak som krever behandling etter plan- og bygningsloven kan være avkjørsel, parkeringsplass, støyskjerm, skiltplan, graving, sprenging, fylling, basseng, brønn, dam, brygger, flytebrygger, molo, massetak, kai, støttemurer, rehabilitering, skilt, riving, sammenføyning av bruksenheter, nettstasjoner, konstruksjoner og anlegg (både sjø og land), tekniske installasjoner, fasadeendring, endring av tidligere vedtak, igangsettingstillatelser ut over den første, registrerte avvik ved tilsyn, mindre veier og bruksendring. Gjeldende sats økes med ca. 2% fra til, Det kan her bli behov for å beregne noen saker etter medgått tid. Timesats for dette økes til kr 770,-, for (økning på kr 20,- eller 2,67%) For søknad uten krav til ansvarsrett etter pbl 20-2 For tiltak etter pbl 20-2 a, c og d (dvs., garasjer og uthus inntil 70 m² bruksareal samt midlertidige bygninger) betales 75 % av gebyret. For søknad uten krav til ansvarsrett etter pbl 20-2 b (dvs. alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 1000 m² bruksareal) betales 50 % av gebyret.

71 17.4 Byggsøk For søknad levert via Byggsøk skal basisgebyret reduseres med 10 % forutsatt at alle vedlegg er skannet og medfølger den elektroniske søknaden Dispensasjoner Gebyret for dispensasjoner i var satt til kr uten at det var gitt kriterier for hvilke dispensasjoner som kostet kr 2 640,- og hvilke som kostet kr 4 730,-. Dispensasjoner (ihht. PBL 19-2) som blir behandlet lokalt får en felles sats på kr 4 600,- per dispensasjon for. Ved dispensasjon etter PBL der andre myndigheter er høringspart betalingssatser er oppgitt pr. dispensasjon. Gebyret økes med ca. 2% for Søknader etter PBL 20-1, bokstav m Gebyret gjelder opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det kommer gebyr i tillegg for behandling etter matrikkelloven. Gebyrene økes med 2% for Fornying av løyve Fornying av løyve for : 15 % i forhold til ordinært gebyr. (For var 15% gebyr i forhold til «opprinnelig gebyr».) 17.8 Opplysninger til megler Ved omsetning av eiendommer er eiendomsmeglere pålagt å hente inn en mengde opplysninger tilknyttet eiendommen ( 3-6 og 3-7 i eiendomsmeglingsloven). Mye av denne informasjonen får megleren fra kommunen, som f.eks. planstatus og avgiftsforhold. I tillegg kan det være forhold som kjøper eller selger ønsker opplysninger om som ikke er lovpålagte. Gebyret til eiendomsmeglere vedtas ikke med hjemmel i noen særlov, men begrunnes utfra at det lages et produkt som overskrider de minstekrav forvaltningslovens 11 setter til veiledning." Avgift per forespørsel er minimum kr 1 700,- som er uendret fra. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats på kr 620,- som er kr 20 høyere enn (ca. 3% økning) Tilsyn Tilsyn blir gjennomført for tilfeldig valgte prosjekt hvert år og blir fakturert etter medgått tid som en tilleggsavgift til ordinært byggesaksgebyr. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning (PBL ledd). Arbeidet faktureres etter medgått tid. Minimum avgift holdes uendret på kr 1 700,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats på kr 765,- som er kr 15,- høyere enn (ca. 2% økning).

72 17.10 Godkjenning av foretak - lokal godkjenning Ved lokal godkjenning må det søkes godkjenning for hvert tiltak. Søknad om ansvarsrett er inkludert i gebyr som blir betalt av tiltakshaver. Godkjenning av foretak med sentral godkjenning er inkludert i behandlingsgebyr. Gebyrene økes med ca. 2% for Frikjøp parkeringsplasser I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredsstille kravene på egen grunn eller på fellesarealer, og tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis frikjøp fra de krav til antall parkeringsplasser som følger av byggetillatelse. Gebyret økes med ca. 11% pr. plass i Måløy og 9% utenfor Måløy. Saksbehandlingsgebyret økes med 2,5% Ulovlig byggearbeid/tilsyn For tiltak som er igangsatt uten formell byggetillatelse og/eller er i strid med PBL skal det betales et gebyr etter den oppfølging kommunen har utført på grunn av ulovligheten (Tilsyn). Ulovlige tiltak vert ilagt overtredelsesgebyr i medhold av kap. 16 i byggesaksforskrifta, jf. og 32-1 i pbl. Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing blir belastet med kr Det skal i tillegg betales dobbelt gebyr for behandling av tiltaket. For andre ulovligheter skal det betales ett gebyr etter den oppfølgingen kommunen har utført. Gebyret blir beregnet etter medgått tid til en timesats på kr. 765,-, en økning på kr 15 fra (ca. 2%) Mangelfull søknad Dersom søknaden åpenbart er mangelfull foreslås det ett gebyr på kr 500,- for arbeid med innhenting av fullstendige opplysninger Utslipp fra mindre utslippsledninger Satser for er anbefalt økt med ca. 2% Eierseksjonering Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom (Maksimalsatsene er bestemt i Lov om eierseksjonering): Sak som krever befaring: 5 rettsgebyr Sak som ikke krever befaring: 3 rettsgebyr Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. Et rettsgebyr utgjør kr. 860,-, jf. rettsgebyrloven 1. Regulering av rettsgebyret blir gjort av Staten. I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. For mer informasjon om rettsgebyr, se domstolens hjemmesider.

73 I grensefastsetting av grunn som inngår i seksjonen der det inngår grunnareal i en seksjon, og det må holdes kartforretning for å fastlegge hvor grensen for seksjonen går, skal det i tillegg til seksjonerings-gebyr betales kartforretningsgebyr etter reglene for det kommunale oppmålingsgebyret. For reseksjonering skal det for kommunen sin behandling betales fullt gebyr i samsvar med punktene overfor. Der en fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fradrag dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for avslag. Kommer det en ny søknad på ett senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr Utskriving av gebyr (ny) Gebyr omfatter saksbehandling, godkjenning av ansvarlige, dokumentkontroll, tilsyn i byggeperioden og nødvendige attester. Gebyr blir skrevet ut til tiltakshaver. Når vedtak i samband med søknad/melding mv. er gitt blir fakturering for gjeldende gebyr utført. Gebyret regnes ut etter det regulativ som gjelder på tidspunktet kommunen har mottatt en tilfredsstillende melding eller søknad. Saker som blir trukket av søker/tiltakshaver etter at saksbehandlingen er startet blir fakturert med 50% av beregnet gebyr for aktuell sak. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Det presiseres at det må være særlige omstendigheter som gir grunnlag for redusert gebyr. Likhetsprinsippet tilsier at likeartede faktiske omstendigheter skal gi likt gebyr.

74 18 BEHANDLING AV PLANSAK OG DISPENSASJONSSØKNAD Betalingssatser Satsene er generelt økt med 2 %. Behandlingsgebyret faktureres når komplett planmateriale er mottatt til behandling. Dersom tiltakshaver trekker plansaken før politisk behandling blir gebyret redusert med 50 %. Dersom utvalg for plansaker vedtar at reguleringsplanen ikke skal legges ut til offentlig ettersyn betales det 75 % av gebyret. Reguleringsplaner fremmet av andre kommunale enheter, stiftelser, selskap og foretak faktureres med samme gebyr som planer fremmet av eksterne tiltakshavere. Gebyr skal dekke arbeidet Vågsøy kommune har med søknaden. Kravet til faglig utredede og fremstilte planer, skal gjelde fullt ut. Tiltakshaver skal dekke utgifter til dette samt kopiering, annonsering og lignende i forkant av søknad, og oppdatering/kopiering under behandling av planer og oppdatering etter endelig planvedtak. I samsvar med Kart- og planforskriften Kartforskriften 7 er det krav til å levere geodata og reguleringsplaner i digital form, både ved offentlig ettersyn og etter endelig vedtak. Planer skal leveres i samsvar med krav i 9 og 10 i nevnte forskrift. Kartdata skal leveres på SOSI-format, siste gjeldende versjon. 19. GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING (NY I ) Hjemmel for gebyrene er gitt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften 1. juni 2004 nr. 931) Kapittelet omhandler gebyr for saksbehandling av eksisterende tillatelser til avløp, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4 og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a. Det er også gebyr for å vurdere om avløpsanlegget er i samsvar med planer kommunen har vedtatt etter plan og bygningsloven (se kapittel 17.13) Søknad om utslippstillatelse etter sentral avløpsforskrift Det beregnes gebyr etter medgått saksbehandlingstid med en timesats på kr. 750,-. Minstesatser for behandling er: 2012 Søknad om utslippstillatelse e tte r se ntral avløpsforskrift Anlegg som ikke overstiger 15 pe (personekvivalent) Anlegg mellom 15 og 50 PE Mindre e ndring av utslippstillatelse Anlegg som ikke overstiger 15 pe Anlegg mellom 15 og 50 PE Behandling av private avløpsplaner Det skal innkreves gebyr for saksbehandling av private avløpsplaner etter følgende satser:

75 2012 a. Inntil 5 tomter b. Over 5 tomter tillegg pr. tomt V ed saksbehandling av avløpsplaner for andre typer utbyggingsområder enn det som er nevnt i pkt. a og b beregnes gebyret ut ifra medgått tid med en timepris på kr. 750,-. Minstesats: kr ,19.3 Utslipp som ikke er godkjent For kommunen sitt arbeid med utslippssøknader som ikke er godkjent, skal det betales gebyr etter medgått tid med en timepris på kr. 750,-. Minstesatsen er satt til: kr 5 500,Gebyret omfatter eventuelle befaringer som blir gjennomført for å avdekke ulovlig utslipp samt oppfølging og videre behandling av pålegg og behandling av søknad om utslipp etter pålegg fra forurensningsmyndigheten. I tillegg kan kommunen kreve å dekke sine kostnader til sakkyndig bistand Kontroll og tilsynsgebyr Der kommunen gjennomfører kontroll og tilsyn blir det krevd et kontrollgebyr, som beregnes ut ifra medgått tid og med en timepris på kr. 750,-. Minstesats er satt til: kr ,Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegg fungerer tilfredsstillende og at krav som følger av de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og vedtak blir fulgt. (Kontroll gjennomført i samsvar med forurensingsloven og 7 fjerde ledd.) 20. KOPIERING Tekniske kart og kart fremstilt digitalt Kap gjelder eiendomskart, adressekart og reguleringsplankart, samt tegninger. Det er foreslått at gebyrer for kopiering økes med ca. 3% for A4-papir, ca. 2% for A3- og A2-papir, 1,56% for A1 papir, 1,32% for A-0 papir og ca. 2% for større papir. Prisendringene avspeiler økning i lønn for de ansatte som kopierer disse dokumentene, samt priser for papir som ikke er vanligvis brukt. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende Salg av digitale kartdata (rådata) Priser er fastlagt i GEOVEKST-samarbeid, veiledningsperm. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. Minimumsgebyr er kr 995,- eks. mva Skanning av dokument (ny ) Arbeidet blir fakturert etter medgått tid med en timesats på kr 765,-. Minimumsgebyr er kr 995,eks. mva.

76 20.4. Kopiering av andre dokumenter Vågsøy kommune tar vanligvis ikke på seg kopieringsoppgaver for publikum. Dersom publikum ber om å få kopiert dokument, skal de betale gebyrer spesifisert i tabell Kopiering av andre dokumentene holdes uendret for. For kopiering av A-3 størrelse, økes priser spesifisert i tabell 19.4 med kr 10,-. Tillegg for stempling og bekreftelse av vitnemål, attester o.l per stk.: kr 5,For antall over 50 henvises til private kopibedrifter. 21. SKJENKEAVGIFTER Avgift for ordinære salgs- og skjenkebevillinger følger statlig forskrift til Alkoholloven, kapittel 6, og blir fastsatt i forhold til omsatt vareliter for ulik type alkohol. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger Ordinære salgs-/skjenkebevillinger Etter Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (FOR ) sist endret ved Forskrift om endring i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (FOR ) 6-2, gjeldende , utgjør bevillingsgebyret pr. år et minimumsbeløp på kr 1 380,for salg og kr 4 100,- for skjenking, jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Kommunen krever at bevillingshaver, innen fastsatt frist, leverer revisorattestert oversikt over volum alkoholholdig drikk som er solgt eller skjenket foregående år, med spesifisering av liter øl, vin og brennevin. Dersom slik dokumentasjon ikke er levert, blir avgiften skjønnsmessig fastsatt. Blir ilagt avgift ikke betalt innen 4 uker etter at kravet er sendt ut, skal bevillingen inndras til betaling skjer. Ny bevillingshaver får avgiften fastsatt ved skjønn første året Ambulerende bevilling Alkoholloven 4-5 regulerer ambulerende skjenkebevilling. Gebyret for ambulerende bevilling er regulert av forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 6-2 som fastsetter maksimalsatsen for til kr 290 pr. gang, jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger For en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning (alkoholloven 1-6) Gebyret beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene. Bevillingsmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller bestemme om gebyret skal settes lavere jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 22. BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGER UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE (NY I ) Vilkår

77 Torgsalg og arrangement kan bare finne sted dersom det er gitt løyve fra Vågsøy kommune og avgift er betalt til kommunen. Torgoppsynet ved Vågsøy Parkering AS gir løyver til salg for inntil 1 dag og krever inn tilhørende avgift. Bestilt plass som ikke skal tas i bruk må avbestilles. Avbestilling mindre enn 3 dager i forveien medfører belastning av 50% av avgifter. Bestilt plass må være tatt i bruk før kl Dersom dette ikke er tilfelle, kan Vågsøy kommune tildele plassen til andre. Torgoppsynet avgjør om det er manglende vedlikehold, og eventuelt bestiller rengjøring og fakturer dette. Torgoppsynet avgjør hvilket arbeid som må utføres for tilfredsstillende renhold. Rådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra betalingssatser fastsatt i dette kapittelet Betalingssatser Priser for justeres opp med utgangspunkt i at disse ikke har vært regulert siden Lokalitet Daglige gebyrer for lokalitet økes med kr 100,- fra 2005 til for både leie av torgplass-salg uten strøm (fra kr 150,- til kr 250,- eller 67% økning) og torgplass-salg med strøm (fra kr 200,- til kr 300,eller 50% økning). Ukentlige gebyrer økes med kr 250,-, både for leie av torgplass-salg uten strøm (fra kr 500,- til kr 750,- eller 50% økning) og torgplass-salg med strøm (fra kr 650,- til kr 900,- eller 38% økning). Leiesats per kvadratmeter økes fra kr 10,- pr. m2 for 2005 til kr 15,- pr. m2 for (50% økning). Månedlige eller årlige priser vil ikke bli tilbudt/oppgitt fra siden det aldri har vært forespørsler etter månedlige eller årlige avtaler om leie av torget. Renhold Oppgitte timepriser for spyling, kosting og rydding har som grunnlag lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Timesatser økes med kr 185,-, dvs., fra kr 200,- i 2005 til kr 385,- i (93% økning). Samlet pris for renhold av hele torget for et lite arrangement økes fra kr 1 000,- i 2005 til kr 2 000,i (100% økning); ved større arrangementer, fra kr 2 000,- i 2005 til kr 3 000,- i (50% økning). 23. PRISER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA (NY I ) Voksenopplæringa tilbyr norskundervisning for voksne innvandrere. Skolen har behovsprøvd undervisning for voksne Nåværende tilbud Antall undervisningstimer per skoledag: 4 timer Antall skoledager per uke: 3 dager Antall skoleuker per semester: 19 uker Antall skoleuker (måneder) per år: 38 uker (ca. 10 måneder) Beregnet undervisningstimer per semester: (4 undervisningstimer per dag) * (3 dager per uke) * (19 uker per semester): 228 timer

78 23.2. Studentbetaling for innvandrere som har rett/plikt til norskundervisning Norskundervisning for innvandrere som har rett/plikt til undervisning er gratis, unntatt for utlegg for bøker som utgjør omtrent kr 680,- per semester Avgifter per student som ikke har rett/plikt til undervisning Pris per måned kr 40,-/time) Beregnet samlet utgifter per semester Begynner august *Forutsetninger: Bøker per semester/termin: ca. kr 680, Beregnet semesteravgifter, eks. bøker: (kr 40,- per time) * (4 timer per dag) * (3 dager per uke) * (19 uker per semester) = kr 9120, Beregnet semesteravgifter, inkl. bøker = kr 9120,- + kr 680 for bøker = kr 9 800, Beregnet timepris, inkl. bøker: kr 9 800/228 timer = ca. kr 43/time, rundet av til kr 40/time Et skoleår (rundt midten av august til midten av juni) består av ca. 10 måneder (ca. 5 måneder per semester/termin) Beregnet pris per måned, inkludert bøker: kr 1 960,- (kr ,- årlig pris delt på 10 måneder) 24. ANDRE GEBYRER (NY I ) Duplikat vitnemål for Grunnskolen Ungdomsskolen skriver hvert år ut en del duplikat av gamle vitnemål for grunnskole. Gebyrsats: kr 75,-

79 Rådmannen tilrår: 1. Vågsøy kommunestyre fastsetter husleier som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter utleiesatser for skolelokaler som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap. 2. Rådmannen kan gi dispensasjon fra reglene i kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for barnehagene som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for SFO (skolefritidsordning) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for kulturskolen som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter kinopriser som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for folkebadet som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester for pleie, rehabilitering og omsorg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester, helse og NAV som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter satser for fellingsavgift for hjort som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter avgift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for vann og avløp som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for slamtømming som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for renovasjon som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for konsesjonssaker og delingssaker som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for oppmålingstjenester som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjenester etter Plan- og bygningsloven (PBL) og lov om eierseksjoner som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for behandling av plansaker og dispensasjonssøknader etter PBL (plan- og bygningsloven) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjeneste etter forskrift om begrensning av forurensning som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for kopiering av kart og andre dokumenter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter skjenkeavgifter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter betalingssatser for salg og aktiviteter på Måløy torg og andre offentlige uterom i Vågsøy kommune som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for norskkurs ved Vaksenopplæringa som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter andre gebyrer som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser, kap. 24. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Gebyr og betalingssatser - rådmannens forslag.pdf

80

81 Vågsøy kommune Gebyr og betalingssatser Vågsøy kommune 29. september Rådmannens forslag