NORGE DÅRLIGST I SKANDINAVIA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGE DÅRLIGST I SKANDINAVIA"

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR 3/2010 Energieffektivisering: NORGE DÅRLIGST I SKANDINAVIA FOTOLIA s. 3 Rapport om energieffektivisering 2 Trondheimsbedrifter lykkes med energieffektivisering 4-5 Lønnsomhet og vekst 6-7 Miljøstandard for bygg 8 Lavenergihus Passivhus Nullutslippshus 21

2 Energieffektivisering Rapport om energieffektivisering overlevert statsråden Rapporten som nylig ble overlevert kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, inneholder forslag til mål og en tidsplan for å øke energieffektiviteten i nye og eksisterende bygg. Fokus på tiltak Norsk Teknologis medlem av arbeidsgruppen, Tore Strandskog, uttrykker tilfredshet med rapporten. Vi har for første gang fått en rapport med fokus på energieffektiviseringstiltak, ikke minst i eksisterende bygningsmasse. Rapporten omtaler en del strukturerte grep, Tore Strandskog blant annet anbefales det at Enova omgjøres til et tilskuddsbasert system. Man erkjenner også at vannbårne systemer ikke er en optimal løsning i passivhus. Det går tydelig frem i rapporten at satsing på tekniske installasjoner er en viktig suksessfaktor for å nå målet om passivhus i 2015 og 0-energihus i 2020, - For å realisere et slikt energieffektivitetsnivå i 2015, er det viktig at regelverket styrkes på de aktive tiltakene; styring, regulering, i tillegg til energieffektivt utstyr, eksempelvis belysning, sier Strandskog. Konkrete mål Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres. Energieffektivisering av bygg er de senere år blitt stadig viktigere i Norge. Det bidrar ikke bare til å møte europeiske og øvrige internasjonale forpliktelser, men også til å bygge nye og fremtidsrettede markeder innenfor byggenæringen. Arbeidsgruppen mener det er avgjørende at regjeringen fastsetter konkrete mål for energieffektivisering i bygg. Dagens energibruk til drift av bygg er 80 TWh per år. Gruppen mener det er realistisk å redusere energibruken til drift av bygg med netto 10 TWh per år innen 2020, dvs. fra 80 TWh per år til 70 TWh per år. Hoveddelen av dette må hentes i eksisterende bygningsmasse, og energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av enøktiltak er derfor avgjørende for å nå målet i Fram mot 2040 vil effekten av energinivå i nybygg slå kraftigere ut. Et nasjonalt løft For å nå målene vil det kreves et kraftig nasjonalt løft både med forskriftsendringer, økonomiske støtteordninger, kompetanseheving og adferdsendringer. Arbeidsgruppen mener blant annet at det er nødvendig med sterke økonomiske incentiver på 1,4 2 milliarder kroner per år i tilskudd. Arbeidsgruppen fremhever seks områder som står helt sentralt i arbeidet med energieffektivisering. 1. Utvikling av trygge og robuste løsninger for å sikre kvaliteten på utførelsen av energitiltak i bygg 2. Tilskuddsordning for eksisterende bygningsmasse 3. Strenge nybyggkrav, passivhusnivå for nybygg innen Nasjonalt måleverktøy for å følge utvikling i energibruk 5. Systematisk etter- og videreutdanning og kompetanse 6. Samordning av virkemiddelapparatet Årelang utredning nå kreves handling Nå har vi utredet i årevis med Energi 21, Energirådet, Lavenergiutvalget, Klimakur 2020 og nå KRDs arbeidsgruppe. Hver gang vi er i nærheten av å få politiske beslutninger, ender det med et nytt utvalg. Det er nå på høy tid at vi får satt nasjonale mål for energieffektivisering. KRDs rapport om energieffektivisering inneholder en god oppskrift på tiltak som er helt nødvendige. Vi er så dårlige på dette området i Norge at vi må få raske tiltak på plass. Vi må glemme månelandingsprosjekter og heller starte med praktiske tiltak. Dette blir på en måte syretesten på politisk vilje. Vi er i et mellomvalgår, og vi må nå begynne presset for å utløse politisk handling. Jeg håper og tror at dette vil gjenspeile seg allerede i Statsbudsjettet for neste år, avslutter Strandskog. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven

3 Energieffektivisering OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen bygger på et tilfeldighetsutvalg av 1800 bedrifter i Skandinavia. Det er benyttet kvoteutvalg på 600 virksomheter i hhv. Norge Sverige og Danmark. 30 % av bedriftene har 5 eller færre ansatte, 30 % har mellom 6 og 20 ansatte. 25 % mellom 21 og 50 ansatte og 15 % har over 50 ansatte. Følgende bransjer er representert; Primærnæringene, Industri, Bygg og anlegg, Varehandel, Transport, Lager, Overnatting og service, Informasjon og kommunikasjon, Finans/forsikring, Omsetning og drift av fast eiendom, Tjenesteytende virksomhet. Norge dårligst på energieffektivisering i Skandinavia - støtteordninger lite kjent Norge er dårligst i klassen på energieffektivisering, kun 40 prosent av bedriftene har gjennomført tiltak og beskjedne 25 prosent planlegger tiltak neste år. Kun seks prosent av de norske bedriftene kjenner svært godt til Enovas støtteordninger. Dette går frem av en undersøkelse blant 1800 bedriftsledere foretatt av Sentio Research på oppdrag fra Norsk Teknologi. Stort potensial Undersøkelsen bekrefter at potensialet for energieffektivisering i bygg er stort, samtidig som det ligger betydelige muligheter for kostnadsreduksjoner og miljøgevinst, sier adm.direktør i Norsk Teknologi, Jostein Skree. Norsk næringsliv er dårligst i klassen, kun 40 prosent har gjennomført tiltak for energieffektivisering. Det er en klar sammenheng med størrelsen på bedriftene, jo større bedrifter, jo større andel har gjennomført tiltak. Dette er for øvrig felles for hele Skandinavia. 63 prosent av de største bedriftene her i landet har gjennomført tiltak. Overnatting/service er best i klassen. Hele 72 % har gjennomført tiltak. Industrien 47 %, Bygg og anlegg 40 %, Omsetning/drift av fast eiendom 35 %, mens Finans og forsikring er dårligst med 17 %. Næringslivet i Midt-Norge er best i Norge, Sørlandet er dårligst. 43 prosent av de norske bedriftene oppgir kostnadskutt som hovedårsak til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Dette er høyest andel i Skandinavia. 11 prosent oppgir miljøet som hovedgrunn og 45 prosent oppgir begge deler. Danmark Best i Skandinavia. 50 prosent har gjennomført tiltak. Den høyeste andelen av alle finner vi blant de største danske bedriftene. Her har hele 78 prosent gjennomført tiltak. gjennomført tiltak. Landet plasserer seg dermed foran Norge og bak Danmark. Her har 72 prosent av de største bedriftene gjennomført tiltak. Kostnadskutt Bedriftene energieffektiviserer hovedsakelig for å kutte kostnader. Når bedriftene blir bedt om å oppgi hvorfor de gjennomfører effektiviseringstiltak, oppgir 37 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen kostnadskutt som hovedårsak, 13 prosent oppgir at det er for å spare miljøet og 49 prosent sier at begge deler teller. Industrien utmerker seg, 45 prosent effektiviserer for å kutte kostnader, mens kun 6 prosent oppgir miljøet. Sverige Lav interesse for tiltak neste år 48 prosent av svensk næringsliv har Kun 26 prosent har planer om energieffektiviseringstiltak neste år. 68 prosent svarer nei. Norge har den laveste interessen. Her sier 25 prosent ja. Miljø vektlegges bare i noen grad når bedriftene kjøper produkter og tjenester i forbindelse med energieffektivisering. Primærnæringene kommer nå best ut. Her svarer 50 % at de planlegger tiltak neste år. Tallet for Industrien er 42 %, Omsetning/drift av fast eiendom 24 %, Bygg og anlegg 20 %, mens Finans/ forsikring ligger lavest med 17 %. Tilskuddsordninger lite kjent Jostein Skree I Norge oppgir kun 6 prosent at de kjenner tilskuddsordninger fra Enova svært godt og 22 prosent i noen grad. Hele 60 prosent har liten eller ingen kjennskap til Enovas støtteprogrammer. 3

4 Energieffektivisering Trondheimsbedrifter lykkes med energieffektivi I en fersk undersøkelse avdekkes at de bedrifter som gjennomfører tiltak innen energieffektivisering, oppnår høyere effekt enn forventningene. Arbeidet med å gjøre Trondheim til verdens smarteste på energieffektivisering skyter fart, og nå blir Trondheim et forbilde for en rekke andre byer i Europa. Det er ett år siden Trondheim SmartCity ble lansert for å gjøre byen til verdens mest energismarte by. Da ble det avdekket at energiforbruket i Trondheim kunne reduseres med 22 prosent ved bruk av moderne eksisterende teknologi og løsninger. Nå viser en fersk undersøkelse blant både husholdninger og næringsliv at byen er på rett vei. Bedre resultater enn forventet 4 - Undersøkelsen viser at bevisstheten rundt energieffektivisering er høy, og at de som foretar konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk faktisk oppnår bedre resultater enn vi hadde forventet. Det er positivt og et viktig signal om at energieffektivisering lønner seg. Men det er fortsatt mye å hente innen energieffektivisering i Trondheim, og det skal vi jobbe videre med de neste årene, sier ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune. Energieffektivisering virker bedre enn ventet Undersøkelsen Trondheim SmartCity har gjennomført i samarbeid med analysebyrået Perduco, viser at de som gjennomfører tiltak oppnår gode energieffektiviseringsresultater allerede etter ett år. Av de 23 eiendomsbedriftene i Trondheim som er spurt, er det 39 prosent som svarer at de har gjennomført ett eller flere energieffektiviseringstiltak. Blant de 20 industribedriftene i Trondheim som er spurt, er det tre virksomheter som har gjennomført tiltak siste året. Og når de bedriftene som har gjort tiltak blir spurt om effekten av energieffektivisering, er resultatene gode. Blant industribedriftene er energiforbruket i snitt redusert med 38 prosent. Til sammenligning så ble det i en rapport som Trondheim SmartCity gjennomførte for ett år siden, avdekket et potensial for industrien på 15 prosent. Med andre ord er effekten høyere enn det avdekkende potensialet. - Til nå er det fokusert mest på energieffektivisering av bygg, og det er positivt at mange allerede har startet arbeidet med å redusere energiforbruket. Samtidig ser vi at det også ligger et uforløst potensial blant industribedriftene, og det vil være spennende å avdekke om flere industribedrifter har et tilsvarende potensial som denne undersøkelsen forteller, sier Otto Frøseth som er plassjef for Siemens i Trondheim. I bygninger ser vi tilsvarende tendens som i industrien. Energieffektivisering gir bedre resultater enn ventet. I de bygninger det er gjennomført tiltak, har

5 I en fersk undersøkelse avdekkes at de bedrifter som gjennomfører tiltak innen energieffektivisering oppnår høyere effekt enn forventningene iseringstiltak man i snitt hatt en reduksjon i energiforbruket på 21 prosent. Potensialet i fjorårets rapport var beregnet til mellom 8 og 20 prosent, litt avhengig av hva bygningen brukes til. Dermed har respondentene fra undersøkelsen fått et resultat som overstiger det potensialet som ble avdekket for ett år siden. - Dette er svært positivt, og faktisk bedre enn vi hadde forventet. Dette er et prosjekt som skal gå over tre år, så at både Trondheims innbyggere og næringslivet allerede har redusert energibruken lover godt for klimaet og økonomien. Men selv om enkelte har fått en god start, så er det fortsatt mye å hente for mange, sier Frøseth. sparepærer. Videre har en av fire senket innetemperaturen hjemme, noe som er et svært viktig tiltak for å redusere energiforbruk. Termostatstyring, skifte til mer energieffektive hvitevarer og montering av sparedusj er også populære tiltak. - Energieffektivisering er et svært effektivt miljøtiltak, fordi det er lett å gjennomføre, går ikke utover livskvalitet Stor vilje også blant husholdninger Blant husholdninger er også bevisstheten rundt energieffektivisering høy. Sparepærer bruker 80 prosent mindre energi enn vanlig glødelampe, og syv av ti husholdninger i Trondheim har byttet til Otto Frøseth, leder i Siemens Trondheim eller komfort, og i tillegg kan både bedrifter og husholdninger spare penger på å redusere energiforbruket sitt, sier Frøseth. Trondheim er den første byen ut. Trondheim SmartCity er et samarbeid mellom Bellona, Trondheim kommune og Siemens. Samarbeidet, som var det første av sitt slag i verden, startet i fjor høst, og er nå blitt et foregangsprosjekt for andre land i Europa. Gøteborg i Sverige, Ljubljana i Slovenia og Yekatarinburg i Russland starter i samarbeid med Siemens opp allerede i høst, og flere andre europeiske byer har kopiert deler av prosjektet. - Byer er fremtidens vekstdrivere, men samtidig står byer for 80 prosent av verdens CO2-utslipp. Derfor er verdens byer en avgjørende faktor for klimaet vårt. Med vår unike miljøportefølje, er Siemens en perfekt partner for bærekraftig utvikling i byer, sa CEO Peter Löscher i Siemens AG på årskonferansen for Trondheim Smart City. 5

6 Økonomi Lønnsomhetsundersøkelsen for 2009 Årlig gjennomføres det en lønnsomhetsundersøkelse for alle elektroentreprenørene i Norsk Teknologi. Undersøkelsen som har vært gjennomførtsiden 60-tallet gir en analyse av den enkelte bedrift, som i tillegg kan benchmarke seg med bransjen. Analysen kan også benyttes i forbindelse med foredrag og undervisning, samt som næringspolitisk verktøy. Spenningen var ganske stor i forbindelse med resultatoppnåelsen for bransjen i 2009 året etter finanskrisen. Medlemmene har hele tiden fryktet det verste, men oppdaget etter som månedene gikk at det fremdeles var mye å gjøre. Samtidig meldte resten av byggebransjen om at det var store nedbemanninger og permitteringer. Vi merket lite til dette. Gode resultater Resultatene for 2009 var overraskende gode. 8,3 prosent ble det oppnådde gjennomsnittlige resultatet. Utgangspunktet her er at alle bedrifter teller likt. Dette representerer et gjennomsnittlig resultat på kr 83,- per time. Dette er ned kr 17,- fra forrige året, men er likevel meget bra. Måler vi det samlede resultatet fra bransjen ut i fra en omsetning på drøye 25 milliarder var resultatet på 6,5 prosent. Dette er også bra. Selvkosten i 2009 ble målt til gjennomsnittlig kr 563,-. Dette innbærer at også her har vi hatt en markant økning. Det som er markant når vi ser på kostnadene i 2009, er at timelønnen har steget med over 30 kroner (inkludert sosiale kostnader). Dette er bekymringsfullt, og årsaken er nok allerede å finne i 2008, da bransjen hadde for lite fagfolk, og hvor lønnstillegget ble høyere enn tariffert. God likviditet Bransjen har god likviditet i 2009, og medfører at kapitalkostnaden er lik 0. Dette fører til svak likviditetsstyring, og resultatet er at kundefordringene er store, og at bransjen i gjennomsnitt har 56 dager for utestående fordringer. I 2009 får vi også opplyst fra SSB at konkursandelen er på vei opp, og det ble registrert 39 konkurser dette året. Mange av disse var heldigvis ikke medlemsbedrifter. Totalt sett styrket medlemsbedriftene soliditeten i 2009 og har nå 39,5 prosent egenkapitalandel. Regionalt finner vi en del forskjeller. Nedgangen i boligbygging og yrkesbyggsektoren var størst i de store byene. Dette er en konsekvens av at det jo her også var størst oppgang under toppårene. Markedet normaliserte seg derfor på mange måter. Konsekvensen er at medlemmene i de store byene også oppnådde relativt sett dårligere resultat. Hvis vi skal trekke frem en vinner i 2009 må det være Rogaland som hadde godt over 10 prosent i resultat uavhengig av hvilken måte vi måler resultatet på. Selv om vi ventet og håpet på en myk landing i 2009 spørs det om vi i det hele tatt har landet! 6 Jens Lysøe FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Regionale forskjeller

7 Økonomi Vekst i byggebransjen Optimismen er tilbake i byggebransjen. I juni ble det igangsatt kvm private næringsbygg i Norge. Igangsettingen av nye boliger er også i sterk vekst. Økningen i årets første seks måneder er på 54 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det er i år ventet en produksjon på nye boliger beregnet ut fra tallene for første halvår. Økning også innenfor rehabilitering Økt tilgang på byggeprosjekter Små endringer i produksjonen Ordretilgangen på byggeprosjekter økte med 30 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal Økningen var størst innenfor boligbygg, men veksten var betydelig også for næringsbygg. Tilgangen på nye boligprosjekter har vært stigende de siste kvartalene, og fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010 økte ordretilgangen med 59 prosent. Ordretilgangen tilknyttet nye næringsbygg økte med 32 prosent i samme periode. Ordrereserven for bygg totalt lå 16 prosent høyere ved utgangen av 2. kvartal 2010 enn ved samme tidspunkt året før. I bygg og anlegg økte produksjonen med 0,9 prosent fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal, ifølge sesongjusterte tall. Produksjonen var i 2. kvartal i år 0,9 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Sesongjusterte tall for 2. kvartal 2010 viser ingen endring i byggevirksomheten sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Anleggsvirksomheten gikk ifølge sesongjusterte tall ned 2,7 prosent fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal i år og var 5,0 prosent lavere enn på samme tid i (SSB august 2010) Ordretilgangen for rehabilitering ombygging, reparasjoner og vedlikehold av boligbygg økte med 33 prosent fra 1. kvartal 2010 og var 28 prosent høyere enn i 2. kvartal For næringsbygg har tilgangen på rehabiliteringsprosjekter holdt seg forholdsvis stabil det siste året. Lysere, men ikke investeringslyst NHOs medlemssom har størst behov bedrifter ser lysere for mer arbeidskraft, på neste år, men men også industrien investeringslysten planlegger å øke er likevel lav, viser bruken av arbeidstall fra Næringslivets kraft neste år. Økonomibarometer. Et flertall av Resultatene fra NHO-bedriftene 3. kvartal, med svar venter redusert fra 1734 bedrifter, investeringsaktivitet viser at markedssitil neste år. Det er tuasjonen oppfattes industri og reiseliv Økonomisk overblikk 3/2010 som noe mer positivt som reduserer sammenlignet med investeringsplanene svarene fra de to sterkest, forretforegående kvartaningsmessig tjeneslene. Det er fortsatt teyting og varerelativt få som handel er fortsatt oppfatter situamoderat positive. sjonen som god, mens andelen som Selv om bedriftene vurderer markedssisvarer uendret er økende. Situasjonen tuasjonen mer positiv, er det færre enn i er svakest i industrien, men andelen foregående kvartal som venter bedring i industribedrifter som er positive er både salgspriser og driftsresultat. økende. Også byggenæringen vurderer Bedriftene i Økonomibarometeret situasjonen noe mer positivt. er spurt hva som særlig begrenser NHO-bedriftene melder om uendret investeringene. Svarene tyder på at lav arbeidskraftsbehov for 2010, slik de kapasitetsutnyttelse og lave salgspriser også anslo i forrige spørreundersøkelse. er viktigst. For konkurranseutsatt Det er industri- og reiselivsbedriftene næringsliv vil det også være av stor som nedbemanner i år, mens servibetydning at den kostnadsmessige cenæringene og varehandelen øker konkurranseevnen opprettholdes eller bemanningen. I løpet av 2011 planlegger helst bedres. NHO-bedriftene å øke bemanningen med ca 1 prosent. Det er byggenæringen Vedlegg: Næringslivets økonomibarometer 7

8 Forsikring Norsk Teknologi Forsikring er etablert Under vignetten Høstjakta starter du er målet har vi nå etablert Norsk Teknologi Forsikring. Et korps på 20 selgere er leid inn fra meklerkontoret Marsh AS for å hjelper oss i startfasen. De skal kontakte alle medlemmene i Norsk Teknologi. Målet er å få med flest mulig, slik at vi kan representere en stor innkjøpsmakt. For å få til dette har man lagt opp et løp hvor man ber om å få dokumentert de nåværende forsikringsdekningene for deretter å gi et godt tilbud som bør kunne konkurrere med de fleste avtalene som eksisterer i dag. Det er nå full anledning til å bytte forsikringsselskap når man ønsker, med en måneds varsel. Dette innebærer at alle vil få en telefon fra vårt nye kontor. Vi har allerede fått mange positive tilbakemeldinger og de fleste medlemmene ønsker å benchmarke sine nåværende avtaler. Det viser seg at det er stor spredning på både premiesetting og forsikringsgivere. Norsk Teknologi Forsikring skal i tillegg til å gi god pris/ytelse også arbeide for at medlemmene er riktig dekket i forhold til sine behov. Det har gjennom årene vært åpenbart at mange ikke er klar over hvilke dekninger de trenger. Dette kan medføre ubehaglige konsekvenser når skade oppstår. I tillegg er det også kjent at mange kan være overforsikret og ha doble dekninger uten å være klar over det. Dette innebærer samtidig at vi har sagt opp avtalen med Sparebank 1 på skadesiden. Formelt sett vil denne bli avsluttet per Vi fortsetter likevel samarbeidet på pensjonssiden hvor Sparebank 1 leverer tilbud både til obligatorisk tjenestestepensjon, innskuddspensjon og ytelsesbasert pensjon. Mange medlemmer har allerede avtaler her i dag. Forsikringsportalen til Norsk Teknologi Forsikring, vil når den kommer i drift, være et godt hjelpemiddel for medlemmene til å sjekke sin nåværende status, samtidig som de til enhver tid vil kunne endre sine dekninger. I første omgang er det likevel viktig at man har en samtale om behov og dekninger. For mange innen bransjen er forsikringsbransjens lingo ikke språk vi vanligvis er vant til. Norwegian Green Building Council NG EN BUILD I NCIL COU FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Norge får miljøstandard for bygg EN BUILD I NG Miljøengasjementet blant Norwegian Green Building norske aktører i bygg- og eiencouncil er stiftet. Organisadomsbransjen er sterkt. Når virksjonen skal tilpasse og forvalte somhetene ønsker å strekke seg ut miljøklassifiseringssystemet over myndighetenes minimumsbreeam i Norge. krav, trengs konkrete og samlende Et sekstitalls av landets løsninger. Etableringen av NGBC er ledende aktører i bygg og eienet viktig skritt i riktig retning. Det domsbransjen, blant dem Norsk er flott at NGBC, alt fra starten, har Teknologi, har tatt initiativet medlemmer fra hele verdikjeden til å etablere Norwegian Green og mange landsdeler, sier prosjektleder Building Council (NGBC). NGBC skal Sverre Tiltnes. En samlet bransje har jobbe for at norske bygg skal få høy valgt BREEAM for tilpasning til norske miljøstandard. Ved å tilpasse klassifiseringsverktøyet forhold. Grønn Byggallianse har, i samarbreeam til norske forhold, skal bransjen beid med en bredt sammensatt gruppe bygg- og eiendomsvirksomheter, hatt bygge kunnskap, og jobbe for at miljøvennlige bygg blir etterspurt og verdsatt regien for arbeidet så langt. Grønn Byggninger og miljøfeel. Tekstoppsett basert løst på klimatoppmøte i Kjøbenhavn og USGBC i større grad enn i dag. BREEAM, utviklet allianse er et miljønettverk bestående av landets ledende utbyggere og forvaltere. av Building Research Establishment i Norwegian Green Building Council er Storbritannia, dokumenterer egenskaper en landsdekkende forening for store og som helse og komfort, energi, materialvalg, arealplan, transport, avfall, vann og små virksomheter og prosjekter fra alle forurensning. deler av bygg- og eiendomssektoren. 8 NCIL COU Virksomheten skal nyttegjøre seg medlemmenes engasjement og kompetanse. I løpet av kort tid skal Norwegian Green Building Council bli en drivkraft for frivillig og markedsdrevet satsing på miljø. De mange viktige små stegene skal berømmes på samme måte som de store foregangsprosjektene. Vi har et godt samarbeid med myndighetene, samtidig som vi forventer at også offentlige leietagere og byggeiere satser på bygg med god energi- og miljøstandard, sier Halvard Bergby styreleder i NGBC og direktør i Vital Eiendom. NGBC eier de norske rettighetene, gitt av BRE Global, til BREEAM (Building, Research, Establishment Environment Assessment Method) og skal sertifisere bygg i Norge. Anders Bredesen fra YIT er en av syv styremedlemmer.

9 HMS Bransjespesifikke krav til bedriftshelsetjenesten for arbeidstakere som har For å møte de nye kravene midlertidig redusert funkom bedriftshelsetjeneste som gjelder fra 1. januar sjonsevne. Aktiv sykmel2010, har NHO utarbeidet ding avvikles fra en ny veiledning. Samarbeid om Veiledningen inneholder løsninger sjekklister som Arbeidstakeren selv har bedrifplikt til å medvirke aktivt tene kan for å finne løsninger i bruke som samarbeid med arbeidsunderlag giveren. Sammen kan når de arbeidstaker og arbeidseirik Remo skal velge giver vurdere alternativer bedriftshelsetjeneste, og før en arbeidstaker blir syk. for å gjennomgå bedriftsen arbeidstaker som har helsetjenestens oppgaver med seg en slik vurdering og rutiner. NHOs veiledfør legen skriver sykmelning med sjekklister er ding, bør få en sykmelding elektronisk og nedlastbar, mer tilpasset den enkeltes slik at bedriftene raskt kan funksjonsevne og arbeidsplassens muligheter og ta den i bruk i kontakten begrensninger. med bedriftshelsetjenytt i IA-avtalen er nesten. Hver bransje har Bransjespesifikke krav til bedriftshelsetjenesten blant annet tettere kobling sine utfordringer. Det er En veiledning for arbeidsgivere mellom arbeidsplass og derfor utarbeidet egne sykmelder. Arbeidsgiver risikobaserte sjekklister for skal nå sende oppfølmedlemsbedriftene i Norsk gingsplanen til sykmelteknologi. Elektrikere er dende lege og holde legen utsatt for strømeksponering, mens de som jobber oppdatert når oppfølgingsplanen justeres. Legen med ventilasjon kan støte vil da ha arbeidsplassens på døde dyr i ventilasjonsvurderinger med seg i sin anlegget, sier Eirik Remo, vurdering av gradering og HMS-ansvarlig i Norsk lengde på sykmelding. Teknologi. Verktøyet vil Når en arbeidstaker er blitt syk, er det bli oppdatert etter hvert som man får bedriftshelsetjenesteordning tilpasset brukererfaring. Veiledningen kan lastes bedriftens behov. Målgruppen er arbeids- regler for arbeidsgivers oppfølging, hva som skal gjøres og når. NHO har utarned på givere som gjennom lov, forskrift eller beidet en veiviser for bedriftene som som en frivillig ordning, har ansvaret for Mangel på kompetanse kan brukes som utgangspunkt for eget at bedriften har en kompetent bedriftssystem i den enkelte medlemsbedrift. Det er mangel på kompetanse i mange helsetjeneste, sier Eirik Remo. av medlemsbedriftene når det gjelder Økt bruk av graderte sykmeldinger kjøp av bedriftshelsetjeneste. Mange er I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. usikre på hvilke tjenester som skal vektmars 2010 til og med 31. desember legges. Veiledningen er derfor et viktig verktøy som kan benyttes for å sikre økt 2013) forventes det økt bruk av graderte sykmeldinger. Det innebærer at det i bestillerkompetanse og danne et bedre større grad må tilrettelegges i bedriften grunnlag for å velge en god og riktig OPPFØLGING AV SYKMELDTE NYTT VERKTØY NHO har utarbeidet en veileder for arbeidsgivers oppfølging av sykmeldte. Veilederen har tatt utgangspunkt i ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv og de regelendringene som vil følge av denne. Veilederen er laget for å forenkle små virksomheters oppfølging av sykmeldte og inneholder en oversikt over hva arbeidsgiver må gjøre steg for steg i et sykefraværsløp, og hva som forventes av dokumentasjon. Skjemaene i veilederen kan benyttes slik de foreligger eller kan tilpasses etter eget behov. Skjemaene kan lastes ned på Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars desember

10 BIM Enkle tips Enkle tips hvordan komme i gang ti enkle tips for å komme i gang med Bim: praktisk tilnærming Søk etter informasjon om buildingsmart og BIM på relevante nettsider. Ett bra sted å starte kan være på sidene: og Ikke sett i gang med store utredninger og prosessanalyser, prøv heller i praksis. Lag en enkel oversikt over programvarene dere benytter til å løse de ulike oppgavene. Sjekk om dine verktøy allerede er buildingsmart-kompatible. Det er stor sannsynlighet for at du allerede har de verktøyene som trengs, eller at det kun er en liten oppdatering som er nødvendig. a avklar Bedriftens rolle og Behov velg et enkelt prosjekt søk informasjon Hva er behovet og hvor komplisert må det egentlig gjøres? Avklar hvilken rolle du har i prosjektet. Det enkleste er å lese modeller andre har laget. Det bør også være overkommelig å sammenstille flere modeller og gjøre enkle kontroller som for eksempel en kollisjonssjekk. Alt dette kan gjøres med enkle og rimelige verktøy. Dersom du har behov for å endre eller tilføye informasjon i eksisterende modeller, må du benytte mer avanserte verktøy. Senere kan du muligens få behov for å lage egne modeller, men vi anbefaler at du starter med det enkleste først. Start i det små. Velg et lite, oversiktlig prosjekt og hent inn tilgjengelig underlag (f. eks. tegninger, skjema, dokumentasjon etc.). Hvis det allerede finnes elektronisk underlag, er muligheten stor for at du kan få tilgang til selve modellen. Ta kontakt med den som har utarbeidet dokumentasjonen og be om modellfiler i et åpent format f.eks. IFC. kartlegg mulighetene dokumenter resultatet Sjekk hvilke BIM og buildingsmart-funksjoner som er tilgjentilgjen gelig i de ulike verktøyene. Lek deg med eksport og import av IFC-filer. Bruk gjerne et enkelt visningsprogram (f. Eks DDS-CAD Viewer) for å gjøre deg kjent med modellen. Dokumenter framgangsmåten trinn for trinn underveis. Dette gjør det enklere å finne den best egnede metoden for dine behov. Slike notater er et veldig godt utgangspunkt for å utarbeide din bedrifts BIM-rutiner. ta kontakt med dine ta programvareleverandører risikabelt å neglisjere utviklingen De fleste programvareleverandører har allerede støtte for digitale samarbeidsformer med bruk av BIM og buildingsmart. Ta kontakt med dine leverandører for å få oversikt over eksistereksister ende funksjonalitet og muligheter, samt evt. begrensninger eller kommende oppdateringer. De fleste leverandørene tilbyr også veiledning eller kurs ved behov. Dersom din faste programvareprogramvare leverandør ikke kan hjelpe deg, finnes det ganske sikkert andre som er interessert i å levere tilsvarende eller kanskje også bedre verktøy. jo obb sammen Ta kontakt med dine samarbeidspartnere. Det er store muligheter for at flere ønsker å benytte de mulighetene som finnes, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Kartlegg felles behov og evt. utfordringer. BIM og buildingsmart handler om å dele infor masjon, og det er en forutsetning at både avsender og mottaker er enige om hvordan samarbeidet kan fungere. BIM-krav stilles i stadig flere byggeprosjekter. Å beherske buildingsmart-teknologien og de nye arbeidsprosessene vil derfor være en forutsetning for å kunne delta i kappløpet om oppdrag og kontrakter. Det er derfor av avgjørende betydning for bedriftens konkurransekraft, produktivitet og vekstmuligheter at buildingsmartteknologien så raskt som mulig blir en naturlig og integrert del av bedriftens kompetanse. På samme måte som bedriften kan ta skritt for skritt inn i BIM-verdenen, har buildingsmart utviklet seg gradvis og stadig raskere uten at alle ideelle forutsetninger har vært på plass. en ser Ie MeD fak tah eft er fr a nor sk tek nol ogi nr 13 Det gjelder for eksempel varedatabaser hef og te produktdata for sikker og presis informasjon om alle detaljer i et bygg. Derfor trenger Digitale bbliryg flere varedatabaser tilrettelagt ningsliks-at de generiske informstadig objektbibliotekene er programvareavhengige, men asjonsmikke odlenger eller BIM Løs èn oppgave av gangen. Det er selvfølgelig nyttig å velge en konsentrer deg om èn enkel oppgave oppgave som flere av aktørene i prosjektet kan gjøre seg nytte av, samt å utveksle erfaringer med de andre aktørene underveis. Eksempelvis kan kollisjonssjekk eller en enkel beregning være en god start. søk råd Ta kontakt med kompetansemiljøer i ditt lokalområde. Flere ledende høyskoler, ingeniørskoler og fagskoler har opparbeidet seg god kompetanse i bruk av buildingsmart og BIM. Det finnes også kurstilbud og utdanningsprogrammer. Din egen bransje organisasjon kan også hjelpe deg med informasjon om teknologi, kompetanse og programvare. Nyttige linker: FEBDOK og ELdata er allerede BIM-kompatible. Norsk Teknologi arbeider målbevisst i samarbeid med andre engasjerte buildingsmart-aktører for å gjøre alle varedatabaser for de Det pågår et utviklingsprosjekt mellom varedatabaseeiere og Innovasjon Norge for å gjøre varedatabasene uavhengig av programvare og dermed BIM-kompatible. Man antar at en Dette vil i neste omgang danne grunnlaget for innkjøps- 6 faktahefte nr 13 faktahefte nr 13 7 Nytt faktahefte Norsk Teknologi er en pådriver for at de tekniske entreprenørene, både store, små og mellomstore bedrifter, skal få kunnskap om hvordan effektiviseringsgevinstene gjennom riktig BIM-bruk skal utløses. Som et ledd i dette arbeidet har vi laget dette faktaheftet. Målsettingen er å vise hvordan man enkelt kan ta i bruk de mulighetene denne teknologien åpner for i den nye hverdagen for de tekniske entreprenørene. Ikke bare for de store 10 fra byggherrer gjort sitt inntog og vinner stadig større terreng. Vi ser nå en utvikling der stadig flere mindre prosjekter kreves gjennomført basert på BIM, fordi byggherrene ser klare fordeler av å bruke denne modellen. Krever ikke store investeringer Man trenger ikke å frykte at en tilpasning til den nye BIM-hverdagen krever store investeringer. De aller fleste dataverktøyene som de tekniske entreprenørene bruker i dag, er kompatible med IFC-standarden, lagringsformatet i BIM. Det er heller ingen forutsetning at man benytter de dyreste tegne- og konstruksjonsverktøyene. De aller fleste har sannsynligvis allerede de dataløsningene som trengs for å komme i gang. Det er heller ikke behov for å kaste om på alt i bedriften for å være kvalifisert til å konkurrere om oppdrag, der BIM er en forutsetning for prosjektet. Denne omstillingen kan tas skritt for skritt uten store kostnader. buildingsmart-teknologien ble først introdusert i større byggeprosjekter, men er meget velegnet også for mindre prosjekter. De samme gevinster og fordeler kan hentes ut i form av høyere kvalitet, kostnadskontroll og bedre produktivitet. Derfor er BIM viktig for både store og små tekniske entreprenører. Statsbygg har fra 1. januar 2010 fastlagt at BIM skal være et krav i alle deres prosjekter. Forsvarsbygg har vært en annen toneangivende pådriver og stiller krav om BIM i stadig flere av sine prosjekter. Også i de andre Agnar Holen nordiske landene har BIM-krav Enkelt å lære Innføringen av BIM-teknologien i byggeprosjektene har imidlertid medført helt nye samarbeidsformer i et digitalt samspill. Prosjekteringsmetodene, slik de har vært hittil, endres betydelig. Det er likevel ikke nødvendig å ansette dataspesialister for å prosjektere eller sende alle ansatte på kurs. Systemleverandørene arrangerer for eksempel korte kurs for å gi nødvendig innføring i buildingsmart, både den prosessmessige siden og konsekvensen for måten å drive forretning på. Disse kursene passer så vel for daglige ledere, prosjektledere og ansatte som daglig prosjekterer med dataverktøyene. Man vil raskt oppdage at det ikke er komplisert å prøve BIM. Det finnes også utdanningstilbud av lengre varighet, men lang etterutdanning er slett ikke en forutsetning for å kunne beherske de nye arbeidsprosessene og metodikken i disse. Hvordan komme i gang Ref Teknologica 02/10 s. 6; Ti enkle tips for å komme i gang med BIM. Faktaheftet kan lastes ned på eller bestill hefter på epost;

11 BIM BIM fyrtårn-prosjektet ruller videre Fyrtårn Vest består nå av 17 bedrifter og Fyrtårn Øst av 18 bedrifter. Miljøene er basert på reelle prosjekter, henholdsvis Forsvarsbyggs BIM-prosjekter på Haakonsvern og Sessvollmoen. Hensikten med disse miljøene er å gi bedriftene tilgang på relevant informasjon slik at de selv kan vurdere hvordan de effektivt kan ta i bruk buildingsmart og BIM i tillegg til erfaringsutveksling og kompetansebygging. Interessen for disse prosjektene er stor og vi planlegger oppstart av nye BIM Fyrtårn i flere regioner, forteller Agnar Holen i Norsk Teknologi. Vi har dessuten et tett samarbeid med skoleverk og andre utdanningsinstitusjoner for å sikre et helhetlig kompetansetilbud innen området BIM og buildingsmart til de tekniske entreprenørene. I tillegg jobber vi for å inkludere BIM og buildingsmart i eksisterende og nye utdanningstilbud innenfor tekniske fag og sikre at Norsk Teknologis applikasjoner og tjenester er tilpasset nye muligheter og behov i forbindelse med BIM og buildingsmart, forteller Holen. Stor søking til fagskolen i Oslo Etter to år med utdanningstilbudet BIM-tekniker ved Fagskolen i Oslo, har antall søkere eksplodert. Selv etter at skolen utvidet antall studieplasser fra 20 til 40, er ikke dette på langt nær tilstrekkelig til å ta i mot de 84 søkerne. Oslo Fagskole har i flere år tilbudt en kort og yrkesrettet utdanning som bygger videre på svenne- eller fagbrev. Det er også mulig å ta utdanningen med autorisasjon innen et fag eller minst fem års yrkespraksis. Flere yrkesgrupper Blant BIM søkerne finner vi alt fra tømrere og elektrikere til rørleggere og ventilasjonsmontører forteller Ingolf Sundfør, koordinator for studiet ved Fagskolen. Vi har i år to klasser med BIM-teknikere. Den ene vil lære å modellere tekniske installasjoner som rør, ventilasjon og elektro, mens den andre vil konsentrere seg om selve bygningskroppen. For å sikre en best mulig realistisk læreprosess, utveksler klassene data seg i mellom på IFCformat, avslutter Sundfør. Tilbud flere steder i landet Det er gledelig å se at dette utdanningstilbudet ved Fagskolen i Oslo har blitt så populært. Vi har nå innledet samtaler med Fagskolen i Gjøvik om et tilsvarende tilbud. Høyskolen i Vestfold har kommet et skritt lenger og har innarbeidet BIM i fagplaner og åpnet for BIM-prosjektoppgaver, forteller Knut Christensen, kompetansedirektør i Norsk Teknologi. BIM-TEKNIKERE. Martin Andersen, Florian Winter, Irfan Ul Haq og Odd Arvid Bjørnstad har tatt BIM-studium ved fagskolen i Oslo 11

12 Allmenngjøring Allmenngjøringsforskrifter på høring Krav til allmenngjøringsvedtak Forutsetningen fra lovgivers side er at allmenngjøringsvedtaket ikke må bli permanent. Dette innebærer at Tariffnemnda må gjøre en reell vurdering av om behovet for allmenngjøring fortsatt foreligger basert på dagens situasjon. Det må i så fall påvises uryddige forhold som må dokumenteres. Det er ikke tilstrekkelig at LO hevder at forholdene fortsatt krever en forlengelse uten ytterligere argumentasjon. Det kan heller ikke anføres som tilstrekkelig begrunnelse at forholdene vil bli verre dersom forskriften bortfaller. En saksbehandling basert på antagelser vil være i strid med forvaltningsloven. Dersom risikoen for en forverring av forholdene til enhver tid skal begrunne en videreføring av forskriften, vil allmenngjøring bli en permanent ordning hvis det først er foretatt. Dette har aldri vært lovgivers hensikt. Forholdene i bransjen generelt 12 Landsoverenskomsten for elektrofagene under tariffoppgjøret ble justert til kr 172,64 per time. Dette er en sats som benyttes av alle som laveste lønnsats så vel overfor innleide som fast ansatte arbeidstakere og uavhengig om man er organisert. Tidligere var denne satsen kr 159,14 per time. Petroleumsanleggene Vi presiserer videre at det ikke vil være i samsvar med loven å videreføre en allmenngjøring innenfor denne sektoren basert på antakelser om fremtiden. Det må foretas en reell vurdering av behovet for en fortsatt allmenngjøring basert på en vurdering av dagens situasjon. Det har ikke fremkommet noen ny dokumentasjon i begjæringen om fortsatt allmenngjøring. Forholdene på anleggene fremstår som ryddige og det er nedlagt et betydelig arbeid i å sikre gode lønnsog arbeidsvilkår og det er gode rutiner for dette på samtlige anlegg. Byggeplasser i Osloregionen Begjæringen gjelder Elektrofagoverenskomsten som har vært allmenngjort de siste fem årene og som dermed er i ferd med å bli permanent. I 2008 kom Tariffnemnda til at det ikke var grunnlag for allmenngjøring for hele landet. Det ble begrunnet i begrenset og motstridende dokumentasjon på uryddige forhold. Også innenfor Osloregionen foreligger meget ordnede forhold innenfor de områder som omfattes av LOK. Vi finner grunn til å påpeke at Arbeidstilsynets notat av mai 2010, som begjæringen viser til, er utarbeidet som en generell vurdering av byggebransjen og vil hevde at en samlet vurdering av byggenæringen ikke uten videre kan omfatte elektrobransjen. (Ref streng kontroll og godkjenning). Det er derfor ikke et relevant argument for en forlengelse av forskriften om allmenngjøring av LOK at LO påstår at tendensen på byggeplassene er den samme for alle faggrupper. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at det i elektrobransjen er ordnede lønns- og arbeidsforhold. Dessuten er bransjen strengt regulert. Alle elektrikere må være godkjent av Skips- og verftsindustrien Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap for i det hele tatt å Norsk Teknologi slutter seg til kunne virke i Norge. Dette er NHOs syn at det ikke er grunnlag et selvstendig argument for at for fortsatt allmenngjøring bransjen er underkastet streng innenfor dette området. Det kontroll som nødvendigvis må pågår en sak om dette mellom medføre høy seriøsitet. verftene/nho/norsk Industri og Et forhold av betydning er Tariffnemnda/LO. Erik Markussen også at den laveste satsen i FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN LO ønsker å videreføre allmenngjøringsforskriftene for en rekke overenskomster. Tariffnemnda har sendt samtlige på høring med frist 3. september. Norsk Teknologi og NHO har sendt høringsuttalelse. Det er fra LO begjært videreført forskriften om allmenngjøring av Fellesoverenskomsten for byggfag for byggeplasser i Norge, forskriften om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land (Fellesoverenskomsten for byggfag, Verkstedsoverenskomsten og Landsoverenskomsten for Elektrofagene ), forskrift om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien, samt forskrift om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for Elektrofagene for byggeplasser i Osloregionen

13 Temaveiledning Temaveiledningen til forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff høring DSB har utviklet en temaveiledning til forskriftens del 2. Saken ble sendt ut på høring med svarfrist 1. august i år. Norsk Teknologi har konsentrert seg kun om Kapittel 1 - Kulde- og varmepumpeanlegg. Her er noen av de viktigste synspunktene i vårt høringssvar: Det er særdeles viktig at det ansvaret som nå hviler på anleggseier er kommet klart frem ( 3). Likeledes er det avgjørende viktig at veiledningen ( 7) klargjør kravet til nødvendig kompetanse i alle aktuelle ledd og arbeidsoperasjoner og knytter dette opp til intern-kontrollen i bedriftene. Temaveiledningen bør tydeliggjøre bedre at syntetiske arbeidsmedier er omfattet av regelverket, selv om de viktigste av disse er nevnt i Vedlegg 1-1. F-gass Den såkalte F-gassforordningen (EF nr 842/2006) blir nå gjennomført direkte i norsk rett. Det henvises til Produktforskriften i medhold av Produktkontrolloven og Forurensingsloven (Forskrift av 1. juni 2004 nr 992 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter). Forordningen krever bl.a at alt personell og bedrifter som arbeider med fluorerte klimagasser skal være offentlig sertifisert for dette. Dette kravet bør, etter vår mening, inn i Temaveiledningens 7.1. Vi anbefaler at man tar inn en henvisning til Norsk kulde- og varmepumpenorm som også omfatter forholdet til arbeidsmedier i anlegg. Under 9.1 bør kravet om at alle anlegg som skal CE-merkes og hvor det skal utføres hardlodding på slike, skal utførende fagpersonell for dette være offentlig sertifisert. Krav til kompetanse Vi finner det uheldig / forvirrende at både forskrift og temaveiledning opererer med mengdeangivelse i volum (liter/m3). En angivelse av mengde i kun kg/tonn vil i praksis være entydig og i samsvar med bransjens egne rutiner. Risikovurdering Definisjoner av risikoanalyse og risikovurdering bør være sammenfallende med definisjonene i NS-EN 5418, som også benytter omgrepet risikoevaluering. Det er kanskje ikke oppgaven for en offentlig tilsynsetat å foreslå tekniske løsninger (kanskje unntaksvis på helt overordnet nivå). Tekniske løsninger vil hele tiden være i utvikling og regelverket kommer gjerne på etterskudd. Anlegg i kat. 3 eller 4 med mindre enn 400 l giftig eller brennbar gass er ikke nevnt. Bransjen mener at kontrollkravene til disse bør konkretiseres. Det bør benyttes et uavhengig, kompetent (kulde)firma for kontrollen og ikke nødvendigvis teknisk kontrollorgan. Større anlegg Tilsvarende gjelder for større anlegg med ikke giftig/brennbar gass, for eks. CO2. Her kommer det mange anlegg med relativt store fyllinger, som vil kunne danne farlig atmosfære om større deler av fyllingen skulle lekke ut. Det samme gjelder i noen grad HFK (for det meste små fyllinger, men med unntak). Alle anlegg med stor nok fylling til at mennesker kommer i fare om alt lekker ut, bør tilstandskontrolleres av uavhengig firma, relevante paragrafer i trykkforskriften og forskrift om bruk av farlig stoff. Informasjon Så snart DSB har fastsatt og offentliggjort temaveiledningen, ser vi det som hensiktsmessig å tilby bedriftene og aktuelle anleggseiere en nødvendig informasjons-/kursrunde om regelverket. Kulde- og varmepumpebransjens organisasjoner vil ta initiativet til dette og forutsetter at tilsynsmyndigheten kan være delaktig i opplegg og gjennomføring. Når man spesifiserer detaljert krav til kompetanse for operatør på anlegg med høyt risikopotensial, bør man også utdype hva man legger i det mer ulne begrepet "lang erfaring". Kravet bør eksempelvis være minimum 10 års operatøransvar fra tilsvarende anleggsper Vemork størrelse og kompleksitet. 13

14 F-gassforordningen F-gassforordningen ut på anbud Med tilbudsfrist 15. oktober har Klif sendt ut oppgaven som sertifiserings- og evalueringsorgan på anbud, som er en svært omfattende og ressurskrevende oppgave. Norsk Teknologi har foreslått et aktivt samarbeid mellom myndighetene og bransjen i henhold til løsningsmodellen i alle andre EU-land hvor man har fulgt Kommisjonens oppfordring om maksimalt samarper Vemork beid mellom myndighetene og de berørte bransjene. Basert på erfaringene man har fra blant annet Sverige og Danmark, er det ikke gjort i en håndvending å få sertifiserings- og opplæringsregimet etablert og operativt på så kort tid som norske myndigheter åpenbart ser for seg. Gledelig at ordningen kommer på plass Det er gledelig at ordningen nå endelig ser ut til å komme på plass også i Norge. Klif opplyser at man er ute etter å implementere F-gassforordningen i sin helhet. I tillegg ønsker man ett felles organ på sertifisering og evaluering og én leverandør av tjenestene. Norsk Teknologi har vurdert konkurransegrunnlaget og ønsker ikke å gå inn i en anbudsprosess. Vi har derimot sendt Klif et brev med våre kommentarer og spørsmål i tilknytning til konkurransegrunnlaget: Det er etter vår mening rasjonelt at Staten følger F-gassforordningen når det gjelder å opprette et felles organ (en leverandør) for sertifisering og evaluering. Konkurransegrunnlagets rammebetingelser berører ikke behovet for at systemene som utvikles og iverksettes, må være mest mulig avbyråkratiserte, oversiktlige og enkle for brukeren å forholde seg til og at man unngår at de forårsaker uheldige konkurransevridninger. Overkvalifisert Opplegget opplyser ingenting om forholdet til eksisterende godkjenningsordninger og overgangsordninger i denne sammenheng. Mange utøvere og bedrifter innen f eks kulde- og varmepumpebransjen vil i praksis være overkvalifisert i forhold til forordningens faglige minimumskrav. Dette bør det tas hensyn til - ikke minst for å unngå unødig ressurs- og utgiftsbelastning på bedriftene. Her bør Klif gjøre som DSB slår fast i sin Temaveiledning om bruk av farlig stoff (sitat): Krav til kompetanse 14 Den som betjener og drifter anlegg med høyt

15 risikopotensial, vil oppfylle forskriftens krav til kompetanse dersom vedkommende har kjølemaskinistskole, kjølemontørfagbrev med praksistid fra relevante kuldeanlegg, eller annen relevant dokumentert kompetanse som f eks lang erfaring. Norsk Teknologi mener det vil være rasjonelt at Klif legger seg på samme linje, og som en overgangsordning, tildele sertifikater automatisk til personell som fyller minimumskravene innen de fire sertifiseringskategoriene som dekker vår bransje. Forutsigbarhet Norsk Teknologi setter også et stort spørsmål ved at avtalen som inngås kun skal gjelde for en 3-årsperiode, riktignok med mulighet for forlengelse ett år av gangen. Dette sikrer neppe en tilstrekkelig langsiktighet/forutsigbarhet for en potensiell tilbyder. Konkurransegrunnlaget krever at leverandøren skal ha erfaring med de relevante bransjene eller med lignende sertifiserings/evalueringsarbeid. Vi stiller oss uforstående til likestilling av disse to kravene. Kvalitetssikring Norsk Teknologi mener at ett av kravene til sertifiserings- og evalueringsorganet er at det skal følge en akkrediteringsstandard - for bl.a å kunne ivareta hensynet til kvalitetssikring. Konkurransegrunnlaget berører ikke dette. Ut i fra den økonomiske størrelsesorden som anskaffelsen av et norsk opplegg vil måtte innebære, kan det, etter vår mening, være et spørsmål om ikke staten er forpliktet til å følge EUs anbudsregler. Vi har bedt Klif om kommentar på dette. Vi vil imidlertid oppfordre til samarbeid med bransjen og med svenske myndigheter som praktiserer et mønsterbruk innenfor dette området. NEDSLAGSFELTENE FOR F-GASSFORORDNINGEN KAN KORT OPPSUMMERES SLIK: Evaluering og sertifisering av personell og foretak som utfører arbeid på kjøle-, klimaanlegg og varmepumpeutstyr - sertifiseringsklasser på personellsiden Evaluering og sertifisering av personell og foretak som utfører arbeid på stasjonære brannslukkingssystemer Utstedelse av opplæringsbevis til personell som driver gjenvinning (avtapping) av F-gasser fra klimaanlegg i motorvogner Evaluering og sertifisering av personell som gjenvinner (avtapper) løsemidler basert på F-gass (opsjon) Evaluering og sertifisering av personell som driver gjenvinning (avtapping) av F-gasser fra høyspentbrytere 15

16 Kompetanse Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen på høring Kunnskapsdepartementet, KD, startet en prosess for å revidere rammeplan for ingeniørutdanning på nyåret 2010, på bakgrunn av innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, og NOKUT sin evaluering av ingeniørutdanning. Den nye rammeplanen skal erstatte gjeldende rammeplan for ingeniørutdanningen fra og med studieåret Målet for revisjon av rammeplanen for ingeniørutdanning er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende, og som har høy faglig kvalitet. Åtte arbeidsgrupper Kvalifikasjonsrammeverket skal tydeliggjøre hvilke krav en ingeniørutdanning skal oppfylle og hvilken kompetanse kandidatene går ut i arbeidslivet med. KD oppnevnte et rammeplanutvalg med representanter fra sektoren, arbeidslivet og studentene. Utvalget har oppnevnt åtte arbeidsgrupper som bidrar i arbeidet. Norsk Teknologi var representert i en av arbeidsgruppene. Et av hovedtrekkene i ny rammeplan er forankring av utdanningen i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) som er relatert til European Qualifications Framework (EQF), Kvalifikasjonsrammeverket er et sett av læringsutbyttebeskrivelsen som er definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Et annet trekk er organisering av utdanningen i emnegrupper (felles emner, programemner etc.) der et emne er definert til 10 studiepoeng. Et tredje er internasjonal kompetanse. Den nye rammeplanen er utformet som en forskrift. 16 er oppnådd ved å ta opp studenter med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning. Det er takket være arbeidet gjennom organisasjoner som blant annet Norsk Teknologi i nært samarbeid med høgskolen i Telemark at Y-veien så dagens lys som en prøveordning i årig teknisk fagskole tilstrekkelig Norsk Teknologi kan imidlertid ikke si seg fornøyd når det gjelder opptak av søkere med 2-årig teknisk fagskole slik dette fremkommer i revidert forskrift om opptak til høyere utdanning som følger høringen til rammeplan for ingeniørutdanningen. I praksis vil, slik opptakskravet er formulert, en student uteksaminert fra 2-årig teknisk fagskole etter 98/99 ikke fylle kravene for direkte opptak til 3-årig ingeniørutdanning. For Norsk Teknologis sektor er 2-årig teknisk fagskole en viktig utdanning da ulike myndigheters kvalifikasjonskrav er tilfredstilt ved bestått utdanning. Dette gjelder for eksempel DSBs krav til kvalifikasjoner for å bli registrert installatør. Det er underlig at en 2-årig teknisk utdanning utover videregående skole ikke er tilstrekkelig for opptak, når et fagbrev i dag er det. Norsk Teknologi vil ta tak i dette og søke å finne løsninger slik at også 2-årig teknisk fagskole er kvalifisert til direkte opptak til 3-årig ingeniørutdanning. Krav til praksis Departementet har fjernet kravet til praksis for Y-vei-studenter med begrunnelse i at også elever som har tatt Vg3 i skole (ikke lærlingkontrakt) også kan tas opp gjennom y-veien. Godt fornøyd Norsk Teknologi mener det er en fordel Norsk Teknologi er generelt godt at studenter som tas opp via Y-vei har fornøyd med utformingen av den et krav til praksis. Dette begrunnes nye rammeplanen. Planen ivaretar med de gode erfaringene for eksempel alle viktige områder innenfor Norsk høgskolen i Telemark har ved å ta opp Teknologis sektor som forgjenstudenter med praksis. Norsk geren. I tillegg er det utarbeidet Teknologi mener at departeen egen struktur og innhold for mentets forslag knyttet til studenter med opptak gjennom Y-vei er uheldig da ordningen Y- vei i forskriften. Departekan stimulere til at elever i mentet erkjenner med dette det videregående skole velger Vg3 gode arbeidet som er gjort det i skole foran lærekontrakt i siste 10-året og suksessen som Svein Harald Larsen bedrift. Gjennomgående dokument Utdanningsreformen Kunnskapsløftet har gjort elektrofagutdanningen bredere og mer generell. Dette har blant annet ført til at automatiker- og automatikkmekanikerfaget er slått sammen i et nytt automasjonsfag. Videre har vi mistet de tre fordypninger bygningsinstallasjoner, teknisk elektriske anlegg og maritime anlegg i elektrikerutdanningen, med den følge at det har blitt vanskelig å følge ulike kvalifikasjonsforskrifters krav om å dokumentere fagkompetanse innen nisjer i de enkelte fag. Mer ressurskrevende Partene i arbeidslivet oppfatter dette som om vi har fått bredere og mer udefinerte fag, med redusert kvalitet på fagutdanningen

17 Kompetanse Elektrolinje ved Høgskolen i Ålesund Både fra energiverkene, installasjonsbransjen og de maritime næringene har det kommet ønske om igjen å kunne ta ingeniørutdanning innen elkraft (elkraftteknikk, elektronikk og informatikk/automatisering) i Møre og Romsdal. I de senere årene har det vært stor etterspørsel etter personer med slik ingeniørkompetanse. Høgskolen i Ålesund har på denne bakgrunn besluttet å starte opp med elektrolinje fra høsten 2011 med opptak av 20 studenter med søkerbakgrunn fra yrkesfaglig studieretning (Y-veien). Y-veien vil erfaringsvis øke bredden i rekrutteringsgrunnlaget. For å kvalitetssikre behovstallet ble det i november 2009 gjennomført en undersøkelse Knut Chr. Christensen blant medlemsbedriftene i fylket i Norsk Industri, Energi Norge og Norsk Teknologi. 53 bedrifter svarte at de vil ha behov for 170 nye elektroingeniører. Økonomisk fundament Med dagens budsjettrammer har ikke Høyskolen mulighet til å ansette lærekrefter til studiet, men skolen må ha en garanti for studieplasser og finansiering, sier Regionssjef Oddvin Furnes i NELFO, Møre og Romsdal. Næringsorganisasjonene og Høgskolen vil arbeide overfor sentrale politikere og departementet (KUD) for å få midler inn på skolens budsjett. De første årene må imidlertid næringene og bedriftene være med på finansieringen i startfasen. For at styret ved Høgskolen endelig skal godkjenne oppstarten av elektrolinje, må det fra bedriftene foreligge tilsagn om dekning av kostnadene for 20 studieplasser over 3 år. Vi tror at det vil bli enklere å få godkjenning gjennom departementet når oppstarten allerede er et faktum, sier Furnes. Oddvin Furnes tasjon i elektrofagopplæringen. Forsøk i Rogaland, Buskerud og Oppland. Faglig råd elektro og Norsk Teknologis representant i rådet mener at Kunnskapsløftet gir en like god fagutdanning som tidligere dersom myndigheter og arbeidsliv bidrar innenfor de rammer som er satt. Den nye fagutdanningen er likevel mer ressurskrevende for arbeidslivets parter enn tidligere ordning. fjerning av fordypninger krevde vi derfor en ordning med bedre dokumentasjon av kompetanse innenfor profesjonsområder i ulike fag, slik ulike kvalifikasjonsforskrifter krever. Det har imidlertid vært krevende å få aksept for dette hos utdanningsmyndighetene. Bedre kompetanseprofil Vi har gjennom hele prosessen med utvikling av nye læreplaner arbeidet for å få inn ordninger som fører til at fremtidige fagarbeidere lærer bedre å forholde seg til forskriftskrav om dokumentasjon av kompetanse, og å finne løsninger for bedre samsvar mellom skolens og arbeidslivets dokumentasjonssystemer. En vesentlig sak har vi imidlertid slitt med å få aksept for hos utdanningsmyndighetene. Norsk Teknologi savner en bedre dokumentert kompetanseprofil som kan følge med fagbrevet for nyutdannede, for å gi en bedre dokumentasjon av den enkeltes fagkunnskap. Som erstatning for sammenslåing av fag og Forskriftskrav Faglig råd elektro samarbeider nå med utdanningsmyndigheter, opplæringskontor og bedrifter i Rogaland, Buskerud og Oppland, i et forsøk for å utvikle og vurdere behovet for dokumentasjonsordninger som ivaretar arbeidslivets behov for dokumentasjon av kompetanse innen respektive fag. For Norsk Teknologi er det vesentlig å finne ordninger som eventuelt blir enkle og lite ressurskrevende å forholde seg til, og som bidrar til å forenkle byråkratiet i den enkelte bedrift. Forsøket gjennomføres på alle tre årstrinn parallelt i skoleåret 2010/2011 og skal evalueres for å vurdere nytteverdi før eventuell innføring. Gunnar Visnes 17

18 Sertifisering Større gråsone mellom private sertifiseringsor offentlige godkjenningskrav Norsk Teknologi retter i et brev til Justisdepartementet og Norsk Elektroteknisk Komité søkelyset mot den stadig tiltagende utvikling av private sertifiseringsordninger som overprøver offentlige kvalifikasjonskrav gitt gjennom lover og forskrifter. Vi vurderer det som spesielt uheldig når institusjoner som Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som forestår norsk elektroteknisk standard, er pådriver i slik utvikling, sett i forhold til den utvikling som nå finner sted innen EU på dette området, sier adm.dir. i Norsk Teknologi, Jostein Skree. 18 det etter vårt syn på tide å rope et alvorlig varsko. Sikre kokurransenøytral flyt av arbeidskraft Norsk Teknologi vil også i denne sammenheng vise til utviklingen innen EU, hvor nasjonale, private sertifiseringer tones ned til fordel for overnasjonale regelverk. Dette gjøres ikke minst av hensyn til at nasjonale, private regelverk ofte bidrar til å hindre en konkurransenøytral flyt av arbeidskraft og tjenester over landegrensene. Slike private sertifiseringsordninger kan lett brukes i mer proteksjonistisk øyemed, men er vanskeligere å gjøre noe Offentlig regelverk svekkes med grunnet at de ikke er forankret i Norsk Teknologi er bekymret over dagens offentlige, politiske beslutningsprosesser. utvikling, hvor private sertifiseringer i Også ut ifra et slikt ståsted vil det være økende grad blir vedtatt i kommersielt ønskelig at Justisdepartementet foretok øyemed, innen meget smale deler av fag. en mer prinsipiell, juridisk vurdering av Vi mener at det vil bidra til å svekke, og på dagens utvikling på dette området. Norsk sikt undergrave det offentlige regelverket Teknologi viste innledningsvis til Norsk på stadig flere områder. Dette kan føre Elektroteknisk Komité, hvor bransje- og til proteksjonistiske rammebetingelser, myndighetsrepresentanter utvikler nye samtidig som det svært ofte resulterer normer og sertifiseringsordninger, og som i dyre løsninger for sluttbruker, svekker i neste omgang vedtas gjennom alminforutsigbarheten i markedet, samt at den nelig flertall. samfunnsøkonomiske nytteeffekten er Det er i seg selv ikke negativt at relesvært tvilsom. vante markedsaktører kommer sammen Norsk Teknologi er for at et sterkt og for å foreta en kvalitativ utvikling av presist offentlig regelverk, som er et frivillig regelverk, og i mange solid tuftet på norske lover, og som henseender har en slik utvikling gjennom høringsprosesser balanogså dannet grunnlaget for en serer ulike hensyn, må være den kvalitativ utvikling for det offentviktigste bærebjelken. Når denne lige regelverket. viktige bærebjelken nå svekkes Norsk Teknologi har over uten at den samfunnsmessige noen år registrert at det vedtas Jostein Skree nytteverdi kan dokumenteres, er omstridte sertifiseringsordninger gjennom NEK, og at det også brukes sterke markedsmessige intensiver for å få gjort dette private regelverket gjeldende ofte på bekostning av allerede vedtatt offentlig regelverk. I mai 2008 vedtok NEK, mot elektroinstallasjonsbransjens stemmer som utøver og primær-bruker av regelverket (NELFO), NEK og 405 2, som omhandler bolig og termofotografering. Her har forsikringsbransjen engasjert seg kraftig, og Gjensidige og SpareBank1 krever at elektromontører som skal utføre en kontroll av boliger må være sertifisert etter NEK-normene. I motsatt fall får ikke sluttbruker rabatt på boligforsikringen. DSB har allerede et etablert regelverk på dette området, men som nå blir overprøvd ved hjelp av markedsmessige intensiver som forsikringsrabatter. Omstridte sertifiseringsordninger De to neste normene, NEK (Kontroll av elektrisk anlegg og elektrisk utstyr Næring, krav til personell), og NEK (Krav til foretak), er nå ute på høring. Også her vil elektrobransjen ha sterke innvendinger, men man kan også denne gang komme i den situasjon at det vedtas en privat norm, mot installasjonsbransjens ønske, og i sterk konkurranse med den offentlige prosess som DSB er inne i vedrørende ny kvalifikasjonsforskrift (FKE). Vi kan ikke heller her utelukke bruk av sterke markedsmessige intensiver. På ny vil vi oppleve konkurrerende og konfliktskapende regimer i markedet; ett privat og ett offentlig. Norsk Teknologi kan ikke se at en

19 Febdok FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN rdninger og ukritisk kommersialisering av regelverket kan defineres som samfunnsnyttig, og det er ytterst betenkelig at denne utviklingen skjer utenom normale åpne, demokratiske prosesser og høringer, hvor det offentlige forvaltningsapparatet og det valgte politiske system er involvert. Det må og skal være de offentliges oppgave å sette rammene for kvalifikasjonskrav i markedet, samt å påse at disse er harmonisert EØS-rettslig. Juridisk drøftelse Norsk Teknologi savner også en mer prinsipiell, juridisk drøftelse av viktige habilitetsregler knyttet til private sertifiseringer. I en offentlig, mer transparent prosess, vil nettopp spørsmål som habilitet i beslutningsprosessen være viktige faktorer som må hensyntas. Etter vår vurdering er ikke habilitetsspørsmålet nøye nok vurdert i flere av NEK-prosessene. Det kan eksempelvis være habilitetsforhold knyttet til potensiell økonomisk gevinst hos dem som beslutter. Et sentralt spørsmål vil her kunne være om drivkraften i flere sertifiseringsprosesser er å utøve generell samfunnsnytte, eller vil markedsmessig gevinst være en vel så viktig pådriver i beslutningsprosessene. Vi etterlyser i denne sammenheng at flere av de private, frivillige sertifiseringsordningene, også NEK, påbegynner en prosess for å sikre økt legitimitet i standardiseringsarbeidet. Et viktig minstekrav vil her måtte være å sikre konsensus før en ny standardisering vedtas, avslutter Jostein Skree. Adm. dir Steve Bratt, ECA og adm. dir Jostein Skree, NELFO. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Avtale om Febdok-salg i England Den første september undertegnet NELFO og ECA ( Electrical Contractor s Association) en strategisk svært viktig avtale om salg av Febdok i England elektroinstallatørbedrifter er målgruppen. Febdok har drøyt brukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Avtalen med ECA representerer et internasjonalt gjennombrudd for Febdok fordi den er den første utenfor Norden, sier Terje Hanssen i NELFO. Vi er meget spente på hvordan programmet vil bli mottatt i England. Graden av suksess vil danne grunnlag for satsing på andre europeiske markeder. Tilbakemeldingene fra testbedriftene er gode, forteller Hanssen. Vi valgte Febdok først og fremst på grunn av funksjonalitet og brukervennlighet til riktig pris. Prosessen med tilpasning til engelske forhold har fungert meget bra, sier adm.dir Steve Bratt i ECA. Vi planlegger lansering rett over nyttår og målsettingen er minst 100 brukere i løpet av neste år. ECA skal selge og og drive support på Febdok etter samme mønster som NELFO. Enighet i heisfaget Det ble den 18. august oppnådd enighet mellom EL & IT Forbundet og Norsk Teknologi vedrørende overenskomst for heisfaget. Resultatet av uravstemmingen ble kjent den 17. september og ga et klart flertall for meklingsmannens forslag. Formelt skal resultatet godkjennes av LO. Den økonomiske rammen for oppgjøret og endringer i permisjonsordninger er i tråd med det som ble avtalt i forbindelse med frontfagsoppgjøret. Ivaretakelse av personvern i forbindelse med systemer som samler inn og lagrer data er det satt opp retningslinjer for. Videre skal det gjennom utvalgsarbeid i tariffperioden utredes ulike forhold rundt forsikringsordninger og et eget utvalg skal se på tiltak for økt rekruttering av Svein Kjærnet kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til faget. 19

20 ITB Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. Ny standard under utarbeidelse Mange av landets yrkesbygg, blant dem kontorbygninger, skoler, hoteller og kjøpesentre fungerer dårlig med tanke på kvaliteten på inneklima, energieffektivitet og sikkerhet. Dette omfatter både nye og rehabiliterte bygninger. Årsakene til dette er flere, men det viser seg ofte at de tekniske installasjonene ikke samspiller. Det klassiske eksemplet er at byggets ventilasjonsanlegg og varmesystem ikke er samkjørte. For noen år siden utarbeidet Standard Norge sin NS 3935 ITB som oppfordret byggherrene å engasjere en ITB-ansvarlig for hvert byggeprosjekt for å sikre en bedre utnyttelse av byggets tekniske installasjoner. Det viste seg imidlertid etter en stund at anbefalingene i standarden i liten grad ble fulgt og fortsatt leveres mange bygg med vesentlige mangler. Økt bevissthet rundt ITB 20 Integra har i flere år jobbet for å øke bevisstheten rundt fordelene ved ITB, blant annet i Integras ITB-forum bestående av medlemsbedrifter, rådgivende ingeniører og representanter for eiere og driftere av bygg. I 2009 ble vi enige med Standard Norge om å vurdere gjeldene NS 3935 ITB med tanke på å øke kjennskapet til standarden og fordelene ved å benytte denne. Man startet da arbeidet med å revidere standarden der Integra har deltatt meget aktivt, både med engasjement fra medlemsbedriftene og administrasjonen, forteller daglig leder i Integra, Erik Pilgaard. En revidert standard forventes ferdigstilt ved årsskiftet. Nedenfor gjengis utkast til innledningen i standarden NS God planlegging omfatter alle tekniske installasjoner i bygget. Standarden krever under pkt. 4.6 at den funksjonalitet som kan oppnås ved å koble sammen tekniske anlegg skal vurderes med særlig vekt på å øke byggets kvaliteter med tanke på universell utforming. ITB kan eksempelvis tilby fjernbetjening (ofte trådløst) av byggets funksjoner for å øke brukbarheten for alle. Dette kan gjelde lysstyring, temperaturjusteringer, ventilasjon med mer. Gode og funksjonelle bygninger med fokus på energieffektivitet, godt innemiljø, høy grad av sikkerhet i fremdriften av byggeprosessene og i det ferdige bygg, forutsetter god planlegging. Da vil etterarbeid og omgjøringer underveis og etter leveranseslutt kunne unngås. Felles grunnlag Kombinasjonen av manglende planlegging og manglende byggeledelse er ikke Det er på denne bakgrunn at standarden kostnadseffektivt hverken for bygger utarbeidet, for å danne et felles herren eller for samfunnet som helhet. grunnlag for relevante fag og entrefor å sikre et best mulig bygg så vel priser. Å sikre at systemer levert fra teknisk som økonomisk i byggeperioden ulike leverandører kommunisere på en og i påfølgende driftsperiode, vil det hensiktsmessig måte og at alle byggets oftest være aktuelt å kople mange av ønskede tekniske funksjoner blir oppfylt byggets ulike tekniske installasjoner er en omfattende oppgave. sammen. Denne tekniske sammenkoparbeidet med standarden har lingen, integrasjonen, gjøres for å oppnå avdekket behov for en ny rolle (prosess) større funksjonalitet på en sikker måte i tilknytning til rådgivning, prosjektering, anskaffelse, kontroll av utførelse og til en lavere pris. idriftsettelse. Denne rollen Ansvarlig Prosjektering og installasjon av for koordinering, integrasjon og optiintegrert styring, regulering og overvåmalisering, er i denne standarden kalt king av tekniske bygningsinstallasjoner ITB-ansvarlig. stiller store krav til helhetlig tenkning og Planlegging og utførelse av disse samarbeid over faggrenser og mellom de installasjonene involverer alle ulike entreprisene. Denne standarden skal sikre relevante tekniske fag. Gjennom forpliktende samspill mellom og koordinert planlegging, koordineringen av de ulike aktørene. sammenkobling av funksjoner Omfanget av integrasjonen vil og systemer som påvirker hvervariere fra enkel bygningsautomaandre og med relevant testing tisering som for eksempel behovsunderveis, oppnås integrerte Erik Pilgaard styrt lyssetting til løsninger som tekniske bygningsinstallasjoner.

Digitale bygningsinformasjonsmodeller. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 13

Digitale bygningsinformasjonsmodeller. En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 13 Digitale bygningsinformasjonsmodeller BIM En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 13 Forord Det er ingen tvil om at buildingsmart vil få stor innvirkning på informasjonsflyten i den norske

Detaljer

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET - NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEG1ANENTERPRISE Po; 5e5 se Posro/Arktess Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Tariffnemnda Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 4:11ress M%Cdelthuns

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Agenda Stiftelsen Returgass og Isovator AS Sentrale forskrifter F-gassforordningen Kompetansekrav iht F-gassforordningen Stiftelsen ReturGass

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Stiftelsen ReturGass/ Isovator AS

Stiftelsen ReturGass/ Isovator AS Agenda 1. Stiftelsen Returgass og Isovator AS 2. F-gassforordningen 3. Hva vil det si å bli et godkjent opplæringssenter 4. Kriterier for å bli et godkjent opplæringssenter 5. Rapporteringskrav 6. Kostnaden

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA MÅNEDSBREV OKTOBER 2012 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA HVA ER MÅNEDSBREV? Månedsbrevet inneholder nyheter, aktuelle saker og spørsmål/svar. Det vil også bli sendt ut sjekklister og maler. Dette er dokumenter

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Ressursforbruk Kunde og marked Organisasjon Samfunn Ressursforbruk henspiller på Roms reduksjonsmål innen ressurskategorier som energi, avfall, vann, materialer og

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Norges største eiendomsforvalter

Norges største eiendomsforvalter FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert buildingsmart den nye metoden for å planlegge, bygge og forvalte bygg og infrastruktur, hvor BIM er kommunikasjonsmodellen BIM for alle 8.nov 2011 Oslo

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013

Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Anders Nohre-Walldén Teknisk ansvarlig BREEAM-NOR HVEM, HVA, HVOR OG NÅR BRANSJEFORENINGEN BSY MEDLEMSMØTE 10-11. OKTOBER 2013 Hvem Norwegian Green Building Council Etablert i september 2010 Høyne miljøstandarden

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.06.2016 Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis Innledning Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis.

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? John Matland Leder for arkitektavdelingen Rambøll Region Vest Markedsansvarlig for BIM Rambøll Norge Leder av Standardiseringsutvalget.

Detaljer

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken.

Saksframlegg. 4. Enhetenes rutiner for anskaffelse (kvalitets/hms/miljøstyringsystem) skal oppdateres i tråd med anbefalinger i denne saken. Miljøtilpasset anskaffelse Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 05/31439 Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Prinsipper for miljøtilpasset anskaffelse i Trondheim kommune, slik det framgår av pkt. 2.5 i saken,

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

BYGG OG ANLEGG. kunnskap gir kvalitet og trygghet

BYGG OG ANLEGG. kunnskap gir kvalitet og trygghet BYGG OG ANLEGG kunnskap gir kvalitet og trygghet BEMANNING TIL RETT STED OG TID Rett Bemanning er en foretrukken leverandør innen bygg og anlegg, og vi har god erfaring og referanselister fra både små

Detaljer

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften FOR 2009-08-03 nr 1028 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU I EU-området i 1988 ble det registrert:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer