Min favorittlærer 20 Læreren som vekket sanggleden Fotoreportasje 26 Skitt! Reportasje 22 Barnehagen gjorde ikke jobben Frisonen 31 Håvmesteren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min favorittlærer 20 Læreren som vekket sanggleden Fotoreportasje 26 Skitt! Reportasje 22 Barnehagen gjorde ikke jobben Frisonen 31 Håvmesteren"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Læreren som vekket sanggleden Fotoreportasje 26 Skitt! Reportasje 22 Barnehagen gjorde ikke jobben Frisonen 31 Håvmesteren SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Gratis skolelunsj

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser 12 Retten Hovedsaken: MATBOKS ELLER VARM LUNSJ til et daglig gratis skolemåltid til alle elever er politisk omstridt og derfor ikke innført i Norge. I Sverige ble en slik rett lovfestet for grunnskolen i Siden har ingen politikere der foreslått å kutte det ut. Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Frisonen 31 Hobbyen til Jostein Bærø Engdal har ført ham og familien til blant annet Indonesia, Malaysia, Colombia og Honduras. 20 Hilde Aalborg Markedskonsulent Innhold Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Aktuelt 25 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 Aktuelle bøker 32 Glimt 33 Innspill 34 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling/kurs 50 Minneord 51 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Min favorittlærer Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, sier Heidi Gjermundsen Broch om sin tidligere lærer Sverre Trandem. Her ser vi de to helt til venstre, under et julespill. 2 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 30 xx Fotoreportasje Nylig fikk Hauger gård i Asker i Akershus besøk av to andreklasser fra Lysaker skole i Bærum. En elev får kjøre i trillebår, dyttet av Astrid Linstad. 22 Barnehagebetaling i retten Et foreldrepar nektet å betale for barnehagen. De mente barnet deres ikke fikk det pedagogiske tilbudet de var forespeila. Tingretten holder med i det siste, men ikke i at foreldrene kan holde betalingen tilbake. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Elev Emil Taflin foreslår at nordmenn kan betale litt mer skatt, slik at også norske elever kan nyte et gratis varmt skolemåltid i kantinen hver dag. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Politikere som overdøver hverandre Årets valg er overstått, men i skrivende stund vet vi ikke hvordan det er gått i de mange kommunene og fylkeskommunene rundt om i landet. De siste meningsmålingene før valget viste at det ville bli jevnt mange steder, ikke minst i Oslo og Bergen. I hovedstaden har det vært borgerlig styre i 18 år, i Bergen i 12 år. I Trondheim lå det an til fortsatt rødgrønt styre, i Tromsø kunne det bli et skifte fra blått til rødt, og i Stavanger pekte det i retning av fortsatt borgerlig flertall. Det har vært en intens valgkamp med harde utfall i ulike retninger, og saklighetsnivået har ikke alltid vært det beste. I verste fall kan det ha påvirket valgdeltakelsen i negativ retning. I TV-debattene legges det opp til tøffe dueller og høy temperatur. Erna mot Jonas, Siv mot Audun og Torbjørn mot Trond. Vi synes det er flott med tydelige standpunkter og klar tale, men det er ikke bra når partiledere, statsråder og andre toppolitikere står og skriker til hverandre og gjør alt de kan for å avbryte hverandre midt i et resonnement. I partilederdebatten på TV2 noen dager før valget var det nesten umulig å få med seg hva de ulike politikerne egentlig sa. Støynivået var rett og slett for høyt. I slike debatter er det ingen vinnere, bare tapere. Vi skal likevel ikke tegne bildet for dystert. Det har tross alt vært flere gode debatter om sentrale temaer i løpet av valgkampen. Skole har som vanlig vært et viktig tema, og det ble blant annet løftet fram under Arendalsuka i første halvdel av august. Spørsmålet om lærertetthet har det vært flere runder om. Til og med Høyre sier nå at dette har betydning. Men det største regjeringspartiet vil ikke være med på å fastsette en egen norm for lærertetthet. Det skal kommunene selv få bestemme. Med den økonomiske situasjonen brorparten av de norske kommunene er i, vet vi dessverre godt hvordan det ender. En sak som har overskygget alt annet de siste ukene, er alle flyktningene som strømmer til Europa hver eneste dag. Tidligere har Hellas, Italia og Spania merket det i størst grad, nå må samtlige land stille opp. Ingen kan lenger stille seg på sidelinjen. Folk over hele Europa ønsker å hjelpe til så godt de kan, og det er både rørende og imponerende å se hvor stort engasjementet er, også i Norge. Nå må både lokale og sentrale myndigheter følge opp og legge til rette for at små og store får det tilbudet de trenger og har krav på. Barnehage og skole er noe av det mest grunnleggende, i tillegg til bolig, mat og klær. 3 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

4 Aktuelt Fem yrkesfagutvalg skal gjøre utdannelsen mer arbeidslivsrettet HÅP: Med utvalgene håper kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å gjøre utdannelsene mer relevante for arbeidslivet. Vi vil dra inn bransjeforeninger og arbeidstakerorganisasjoner for å diskutere fagopplæringen de har sterkt eierskap til, sier han. NTB Kosthold Elever bør få skolelunsj Majoriteten av de 500 som har svart på Utdannings rundspørring, mener elevmåltidet bør være variert. FOTO BO MATHISEN Heldagsskolen kan gjøre skolemåltidet viktigere Etter at Danmark nylig innførte heldagsskole inkludert 45 minutter fysisk aktivitet, er skolemat på nytt blitt et hett politisk tema der. En rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere viser at tre av fire mener at elevene bør få skolelunsj hver dag. TEKST Marianne Ruud Bare 21 prosent mener at elevene ikke bør få tilbud om et skolemåltid hver dag. 3 prosent av de spurte svarer «vet ikke». 500 lesere har svart på spørreundersøkelsen. Majoriteten mener måltidet bør være variert. 14 prosent vil at elevene får tilbud om et varmt måltid daglig, 5 prosent foreslår brødmat og 3 prosent frukt og grønt. Samtidig svarer 72 prosent at måltidet bør bestå av en kombinasjon av disse ingrediensene. Halvparten vil ha gratis skolemåltid Halvparten av de spurte mener elevene bør få tilbud om et gratis skolemåltid hver dag. 39 prosent foreslår at elevene betaler en egenandel. De som har svart er ikke interessert i oppgaven å tilberede lunsj til elevene. Bare 0,3 prosent svarer at de kunne tenke seg denne oppgaven. 11 prosent mener imidlertid at elevene bør kunne bidra til å lage skolemåltidet. Hele 75 prosent mener at måltidet bør tilberedes av kantinepersonale. 94 prosent mener måltidet er viktig for læringen Når leserne blir spurt om de mener skolemåltidet er viktig for barnas læring, svarer 94 prosent bekreftende. 44 prosent mener måltidet er svært viktig, 37 prosent viktig og 13 prosent litt viktig. Bare 5 prosent svarer at måltidet ikke er viktig for læringen. Myndighetene krever at elevene skal ha minimum 20 minutters lunsjpause. Majoriteten av de som svarer, mener 20 minutter er for lite. 49 prosent mener 30 minutter er nok. 39 prosent mener at 45 minutter holder. Bare 9 prosent synes 20 minutter er passe. Tre prosent synes at lunsjen bør vare mer enn 45 minutter. Lunsjen er det viktigste måltidet På spørsmål om hvilket måltid som er viktigst å få, svarer 73 prosent at lunsjen er viktigst. 21 prosent svarer at de synes en skolefrokost er viktigst. >Les mer om skolemat på side I en fersk undersøkelse blant elever på 8. trinn svarer 75 prosent at de føler seg sultne i løpet av dagen. 93 prosent føler seg trøtte. Undersøkelsen er gjennomført av Kosmos, Nationalt Videncenter for Kost, Motion og Sundhed under University College Syddanmark. «Skolereformen har dessverre ikke medført økt fokus på skolemat,» skriver videncenterchef Børge Koch i Kosmos i Folkeskolen. For øyeblikket pågår det en politisk debatt om heldagsskolen også i Norge. SV vil gjerne innføre heldagsskole, men i Arbeiderpartiet er det skepsis. Høyre og Fremskrittspartiet sier et klart nei til heldagsskole og også Utdanningsforbundet er imot. Venstre har skiftet syn og støtter nå heldagsskole, men Kristelig Folkeparti er imot. Både i Danmark og Norge er det fortsatt mest vanlig at elevene i grunnskolen har med matpakke. 4 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

5 13 millioner barn i Midtøsten får ikke mulighet til skolegang ANGREP: Konfliktene i Midtøsten har fratatt over 13 millioner barn skolegangen, viser en ny FN-rapport. Flere enn 8850 skoler er gjort ubrukelige, ifølge Unicef. I 2014 dokumenterte Unicef 214 angrep mot skoler i Syria, Irak, Libya, Sudan, Jemen og Palestina. NTB Oslo Høyre vil ha 1140 flere undervisningstimer MER FAG: Høyre vil at Oslo-elevene gjennom hele grunnskolen skal ha tre timer ekstra i uken; en i matematikk, en i norsk og en i fysisk aktivitet, ifølge Aftenposten, som har regnet ut at dette blir 1140 ekstra undervisningstimer i grunnskolen. Tilsyn Marihøna gårds- og friluftsbarnehage Privat barnehage med fire avdelinger. Bruker elementer fra Montessori-pedagogikken, der «barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden». Arbeidsavtalene er bare ett av fire forhold der Arbeidstilsynet har gitt barnehagen varsel om tvangsmulkt. Driver og bruker eget fjøs i det pedagogiske arbeidet. ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK Avtalemangler ga mulkt Arbeidstilsynet har varsla Marihøna Montessori barnehage i Ringsaker i Hedmark om tvangsmulkt på grunn av mangelfulle arbeidsavtaler. TEKST Kirsten Ropeid Arbeidsavtalene er bare ett av fire forhold der Arbeidstilsynet har gitt barnehagen varsel om tvangsmulkt. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, men dette var ikke på stell ved Arbeidstilsynets tilsyn i barnehagen 15. mars i år. I tilbakemeldinga fra barnehagen 17. juni var noe retta opp, men ikke alt. Helse, miljø og sikkerhet ikke tilfredsstillende Situasjonen var heller ikke tilfredsstillende når det gjaldt helse, miljø og sikkerhet. Den påbegynte kartleggings- og risikoanalysen av arbeidsmiljøet var mangelfull, og verneombud hadde ikke vært involvert. «Kartleggingen må som et minimum inneholde ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold,» heter det blant annet. Arbeidstilsynet etterlyser også sammenheng mellom risikoanalysen og handlingsplanen i barnehagen. Diffuse tiltak Det framkommer svært få konkrete, tidfestede tiltak i handlingsplanen, tiltaka er diffuse, og det er uklart hvilke forbedringer de skal føre til, heter det videre. I varselet om mulkt bemerker tilsynet at barnehagen ikke har kontakta bedriftshelsetjenesten for å få retta opp disse feila, slik det tidligere var blitt enighet om. Også på andre områder hadde ikke barnehagen involvert bedriftshelsetjenesten slik de var pålagt. Tilsynet krever også en kartlegging og risikovurdering for arbeidsforholda i en lavvo som brukes som base i barnehagen. Barnehagen fikk meldinga om krava fra Arbeidstilsynet 25. juni, med frist til å rette opp til 8. juli. På forespørsel fikk barnehagen utsatt fristen først til 19. august, og så til 17. september. Uklart Det har vært uklart hvordan Arbeidstilsynet ville ha de reviderte arbeidsavtalene, sier styrer Mari Østby-Deglum til Utdanning. Spørsmålet var hvorfor ting ikke var på stell da tilsynet kom. Hva med de pålegga som ikke dreier seg om arbeidskontrakter? Tilsynet ville ha reviderte skjemaer, og det får de. Det dreier seg om småting. Hvorfor har dette tatt så lang tid? Den første fristen vi fikk til å rette opp, var midt i ferien. Men vi har jobba med dette, i nær kontakt med tilsynet. Den nye fristen skal vi holde. Jeg sitter og avslutter arbeidet med arbeidsavtalene nå, sier Mari Østby-Deglum. Det er svært sjelden vi får høre at våre pålegg er uklare. Vi kontrollerer jo bare at lovverket følges. Virksomhetene skal kjenne lovverket, sier tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Rune Svingen. Han avviser at tilsynet har vært uklart. 5 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

6 Aktuelt Nå blir kostholdet til barn og unge undersøkt DAGBOK: Fireåringer og elever på 4. og 8. trinn skal fylle ut en nettbasert kostdagbok i fire dager, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Hordaland. Resultatene brukes til å videreutvikle ernæringspolitikken i Norge. Undersøkelsen Ungkost gjennomføres i løpet av Statistikk Nesten hver tredje på SVs lister var en lærer Ikke noe parti hadde større lærertetthet på sine valglister før kommunevalget enn SV. Tilsvarende var det glissent mellom lærerne på Fremskrittspartiets lister. TEKST Wenche Schjønberg Hele 31 prosent av kandidatene til Sosialistisk Venstreparti arbeidet innen undervisning. Altså var nesten hver tredje listekandidat for SV en lærer, barnehagelærer eller undervisningsansatt. Bare 4 prosent av Fremskrittspartiets kandidater gjorde det samme, viser statistikk Utdanning innhentet og bearbeidet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), rett før valget. Det er belegg for å si at norske lærere ligger en del mer til venstre enn befolkningen for øvrig, sier valgforsker Johannes Bergh til Utdanning. SV tok imot nyheten med glede. Det er en viktig tillitserklæring til SVs utdanningspolitikk og skal merkes i skolepolitikken der SV kommer i posisjon etter valget, sa Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV, i en kommentar til Utdanning. Én av svært få Frp-lærere Bare 146 fra Fremskrittspartiet tilhørte undervisningssektoren i årets valg. En av disse er Sigrid Bradley, 6.-kandidat på lista for Bærum Frp i Akershus og lærer ved Snarøya skole. Det er merkelig at ikke flere lærere stiller til valg for Frp. Frps politikk samsvarer i størst grad med Norsk Lektorlags politikk, sier hun til Utdanning. Selv om vi gjennom vår profesjonsutøvelse tilstreber nøytralitet, påvirker jo politisk oppfatning oss, sier Bradley. Hun mener det er uheldig for skolelevene at de ikke opplever et bredere spekter av politiske holdninger. Våre politiske holdninger er gjenstand for personlige verdiprioriteringer og kan komme til syne også i undervisningen, men partihatten legger jeg fra meg utenfor skoleporten, sier hun. Overrepresentert Valgforsker Johannes Bergh tror den store andelen av lærere og barnehagelærere på venstresidens lister kan ha å gjøre med at partiene til venstre tradisjonelt har forsvart offentlig sektor: Partier på venstresiden tiltrekker seg ansatte i offentlig sektor, sier han. Bergh mener også at valget av parti kan ha å gjøre med sosialiseringsprosessen av lærerne i arbeidet: Generelt kommer lærere inn i et miljø hvor venstresiden står sterkere enn høyresiden, sier han Prosent Sosialistisk Venstreparti Rødt Venstre Kristelig Folkeparti Arbeiderpartiet Andre lister Senterpartiet Høyre 31 22, ,8 15,1 15 9,7 7,8 4 Andel undervisningsansatte på partilistene Bra med bredt spekter Men 7,8 prosent av Høyres kandidater, 4 prosent hos Frp, 19 prosent hos Venstre og 18 prosent hos KrF er ansatte i undervisningssektoren? Ja, og det tenker jeg er bra. Det ville vært dumt hvis alle som skal ta seg av barna våre hadde de samme tankene og det samme utgangspunktet, sier Bergh. Ved å se på valglistene er ikke noen tvil om at lærere er en gruppe som har stor innflytelse på beslutninger som tas i norsk politikk, sier han. Han fremhever det som et skandinavisk særpreg og et gode at så å si alle yrkesgrupper er representert blant folkevalgte. SSB definerer undervisningssektoren som barnehagelærere, lærere i grunnskole, videregående eller høyere utdanning, eller ansatte i tjenester knyttet til undervisning. Ifølge statistikken står i alt 6773 barnehagelærere, lærere og ansatte i tjenester knyttet til undervisning på valglistene ved årets kommunevalg. Fremskrittspartiet 6 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

7 Rektorer mener foreldre er blitt mer kravstore KREVENDE: Ni av ti rektorer mener foreldre er mer kravstore og krever mer særbehandling av sitt barn nå enn for fem år siden. Det viser en undersøkelse i regi av Skolelederforbundet. Foreldrene i Nord-Trøndelag er mest kravstore, fulgt av Oslo, ifølge undersøkelsen. NTB Intensivkurs hjelper språksvake førsteklassinger UTVIDES: Et pilotprosjekt med ekstraundervisning for de førsteklassingene i Oslo som sliter mest i norsk, har blant annet styrket barnas ordforråd. Elevene har fått en halvtime ekstra norskundervisning før og etter den ordinære skoledagen. Nå skal ordningen utvides, ifølge Dagsavisen. NTB Videreutdanning Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied er blant partene som undertegnet en ny videreutdanningsstrategi for lærere og skoleledere. Ny avtale om videreutdanning Utdanningsforbundet mener mange kommuner fortsatt har for dårlig tilbud om videreutdanning. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad Den nye videreutdanningsstrategien for ble undertegnet på Uranienborg skole i Oslo 2. september. Rektor Randi Elisabeth Tallaksen sa til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at de har sju lærere i videreutdanning: Enda flere ønsket videreutdanning, men vi kunne ikke innvilge alle søknadene, sa Tallaksen. Ved skolen har de blant annet jobbet med en satsing på kompetanseheving i realfag. Helt fra 1. trinn skal lærerne ha utdanning i matematikk i bunn for å undervise i faget. Da unngår vi at vranglære starter allerede der, sa Tallaksen til en nikkende kunnskapsminister. 10 års strategi Røe Isaksen sier til Utdanning at strategien blir mer langsiktig nå fordi den løper over ti år. Den tydeliggjør også kommunenes ansvar for å skaffe oversikt over kompetansebehovene blant sine lærere, sier han. Du har gjentatt at kommunene ikke lenger har noen unnskyldning for ikke å gi lærerne videreutdanning. Har kommunene hørt på deg? Responsen fra lærerne har vært overveldende. Kommunene har også sagt ja til så mange at plassene for videreutdanning fylles opp. Kommunene har fortsatt en vei å gå for å bruke tilbudet systematisk, men ordningen må nok sette seg litt før det er på plass, sier Røe Isaksen. Vil gjøre det lettere for kommunene Utdanningsforbundet har vært opptatt av at det skal være praktisk mulig for lærere i hele landet å ta del i strategien. Det skal nå være mulig for kommuner som vil satse, å få universitets- og høyskolemiljøene til kommunene med et opplegg for lærerne, sier forbundsleder Ragnhild Lied. Hun understreker også at det er mulig å ta videreutdanning innen mange fag, ikke bare norsk, matematikk og engelsk, som det satses særlig på fra sentralt hold. Er det noe dere helst ville sett annerledes i strategien? Det er selvsagt ting vi kunne ønsket sterkere vektlagt, men nå er vi blitt enige om denne strategien og den skal vi stå for, sier Lied. Har kommunene fulgt godt nok opp? Ikke alle kommuner har klart å følge opp godt nok, men vi ser at de kommunene som tok tak i dette tidlig, bare blir bedre og bedre, sier Lied. Alle vil ha den beste skolen Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier til Utdanning at selv om overføringene til videreutdanning fra sentralt hold er gode, påvirker slike satsinger uansett kommunebudsjettene. Men nå er det opp til skoleeierne å finne gode løsninger, sier Helgesen. Røe Isaksen har gjentatt at alt ligger til rette og at dette nå er opp til kommunene å få til. Er det noe irritasjon å spore i kommunene grunnet dette ansvaret? Nei, jeg kjenner ikke en eneste ordfører som ikke vil ha den beste skolen. Samtidig har kommunene veldig mange oppgaver. Det er bra at det kommunale ansvaret gjøres tydelig, men det er også andre som har ansvar for å få dette til, sier Helgesen. > Les om videreutdanningsstrategien i sin helhet på utdanningsnytt.no 7 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

8 Aktuelt Forsker mener det er kortsiktig å legge ned skoler STENGES: På fire år er over 200 skoler lagt ned, melder NRK. Nedleggelser kan komme igjen på helsebudsjettet om noen år og påføre kommunen vesentlig større utgifter, sier skole- og seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning til NRK. NTB Utdanning i fengsel Usikkert om fanger må gi opp Innsatte som sendes til soning i Nederland, er bekymret for om de får fortsette studier de har påbegynt i Norge. TEKST Jørgen Jelstad I begynnelsen av september gikk de to første flyene med innsatte fra norske fengsler som skal sone i Norgerhaven fengsel i Nederland. Regjeringen besluttet tidligere i år å leie fengselsplasser for å redusere soningskøene i Norge. Etter det Utdanning erfarer, har det vært usikkerhet knyttet til hva slags opplæringstilbud de innsatte får i Nederland. Planlegges for nettstudier Kriminalomsorgen skriver på sine nettsider at utdanning og opplæring er «et viktig tilbud som skal gis til alle innsatte med rett til dette så langt det er mulig». Opplæringstilbud blir sett på som en sentral del av tilbakeføring til samfunnet. Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, skriver i en e-post til Utdanning at fire lærere jobber ved skolen i Norgerhaven fengsel: De vil arrangere ulike kurs avhengig av etterspørsel, blant annet IKT-kurs og engelskkurs. Lærerne kan også bistå noe med veiledning i forbindelse med innsattes selvstudier, skriver Vollan og lister opp resten av det planlagte tilbudet: Det etableres begrenset internett-tilgang i tre klasseværelser (ca. 20 arbeidsstasjoner) og i biblioteket. Det arbeides med å legge til rette for nettstudier ved soning i Nederland. Et samarbeid med Akershus fylkeskommune er satt i gang for blant annet å gi karrièreveiledning til den enkelte innsatte over videolink ved behov. Ellers tilbyr fengselet arbeid: trevarearbeid, montering av elektriske deler, arbeid i vaskeriet, på biblioteket, på kjøkkenet og vedlikehold av bygninger, plener og annet. Har vært bekymringer Øyvind Lunde, studieinspektør ved Jessheim videregående skole avdeling Ullersmo, forteller at innsatte som er i gang med studier i Norge, har vært bekymret for om de må avbryte studieløpet ved overflytting til Nederland. Vi håper uttalelsen fra Kriminalomsorgsdirektoratet betyr at de kan fortsette studiene de har påbegynt i Norge, sier Lunde til Utdanning. 19 norske statsborgere Ifølge Kriminalomsorgen har 112 innsatte så langt fått vedtak om at de skal overføres. 33 blir overført uten å ha samtykket, mens 79 av dem selv har søkt seg til Norgerhaven. 19 av dem som overføres, er norske statsborgere, og åtte personer har så langt klaget på vedtaket. Domfelte med rett til opplæring etter opplæringsloven, og som har påbegynt opplæring i Norge, skal ifølge forskriften ikke sendes til Ned- 8 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

9 28 elever manglet til skolestart FRAVÆR: Sykdom, flyforsinkelser og forlenget ferie var blant årsakene til at 28 elever i Skien ikke møtte til skolestart i år, melder NRK Telemark. Hvis elevene ikke møter etter én uke, meldes det til skolekontoret, Nav og barnevernet. Etter to uker skrives eleven ut av skolen. Regjeringen vil innføre mobbe-bøter STRAFFES: Kommuner og andre skoleeiere som ikke følger opp mobbesaker som de skal, kan få tvangsbøter, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til VG. Tiltaket skal etter planen gjennomføres i løpet av studier erland, så sant de ikke selv ønsker det. I Norge har man plikt til grunnskole og rett til videregående opplæring, men ikke rett til høyere utdanning. Kriminalomsorgen melder at flere hundre mulige overføringssaker behandles og at antall vedtak vil øke framover. Fengselet har plass til 242 innsatte. Over hundre innsatte i norske fengsler har fått vedtak om at de blir sendt til videre soning i leide fengselsplasser i Nederland. Norgerhaven fengsel blir en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel (på bildet). FOTO ERIK M. SUNDT Leie av fengselsplasser i Norgerhaven fengsel Fengselet er en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel og ledes av en norsk fengselsleder. Ifølge forskriften om straffegjennomføring i Nederland skal innsatte beholde de rettigheter de har ved gjennomføring av straffen i et fengsel i Norge og få tilbud om likeverdige helsetjenester. Avtalen med Nederland er basert på at Norge leier fengselet i tre år, med mulighet til forlengelse. Disse kan sone i Nederland: Mannlige innsatte over 18 år med dommer over en viss lengde, som ikke har permisjoner, og som har en viss tid igjen til antatt løslatelse. Disse er ikke aktuelle for soning i Nederland: Kvinner, varetektsinnsatte, forvaringsdømte, innsatte som er syke eller under legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling). Innsatte som har regelmessig besøk av barn under 18 år. Domfelte med rett til opplæring etter opplæringsloven, og som har påbegynt opplæring i Norge, skal ikke sendes til Nederland, så sant de ikke selv ønsker overføring. Kilde: Kriminalomsorgen Statsbudsjett Svenske lærere får lønnsløft svenske lærere kan få 3000 kroner mer i måneden. Den svenske regjeringen vil bruke 5 milliarder kroner ekstra på skole i neste års statsbudsjett. TEKST Kari Oliv Vedvik I tillegg til økt lønn foreslår regjeringen å bevilge mer støtte til skoler med svake resultater og til et tilbud om kompetanseheving for alle svenske lærere. Utdanningsminister Gustav Fridolin (Miljöpartiet de Gröna) sier til Aftonbladet at den største satsingen staten gjør, er å hjelpe partene til å høyne lønna: I tillegg skal flere lærere få tilgang til grunnleggende spesialpedagogikk, sier Fridolin. Deler av pengene skal også benyttes til fritidshjem, skolebibliotek og skolegang for asylsøkere. På spørsmål fra Utdanning om økt lærerlønn kan være aktuelt i neste års statsbudsjett også i Norge, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H): Vi får komme tilbake til det når budsjettet legges frem 7. oktober, men lønn og arbeidstid er i utgangspunktet en sak for forhandlinger mellom arbeidsgiverne i kommunene og fylkene og lærerorganisasjonene. I løpet av første halvår 2015 utlyste Arbetsförmedlingen ledige lærerjobber. Det er en økning på stillinger, skriver lararnasnyheter.se. Norge vil også mangle stadig flere kvalifiserte lærere. Regjeringen er opptatt av å heve anerkjennelsen og rekrutteringen til læreryrket. En attraktiv lærerutdanning på masternivå, heving av inntakskravet til lærerutdanningene i matematikk, flere karrièreveier i skolen og faglig påfyll gjennom etter- og videreutdanning mener vi er viktige tiltak, sier Jordahl, og peker på at årets økning på 8 prosent i antall søkere til lærerutdanningen, er positiv. 9 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

10 Aktuelt navn Yrkesetikk er hardt arbeid Per Arne Kalbakk skal bli etikkredaktør i NRK, men er glad han har ei tolerant kone. TEKST Kirsten Ropeid FOTO Anne Liv Ekroll/NRK Per Arne Kalbakk (46) Hvem Slutter som nyhetsdirektør i NRK for å bli redaktør for redaksjonell etikk. «Einstein mistrivdes sterkt på skolen og fikk dårlige karakterer.» Om kort tid skal landsmøtet i Utdanningsforbundet ta stilling til om de bør opprettes et etisk råd for lærere. Synes du det virker lurt? Det er lurt å ha konkrete tiltak som gjør yrkesetikk til en håndgripelig del av hverdagen. Ellers blir det bare prat. Arbeid med yrkesetikk krever ansvar og rutiner, og arbeidet må være målbart. Lærere bør ha ordninger som sikrer dette. Jeg kan ikke nok om profesjonen til å si at råd er best, bare at dette er krevende og hardt arbeid, uansett. Er yrkesetikk kommet lenger fram i pannebrasken til folk i de siste åra? I NRK ble vi for om lag tre år siden felt i Pressens faglige utvalg for dårlig etikk flere ganger over kort tid. Det var store, alvorlige overtramp. Vi måtte gjøre noe. Derfor har vi blant annet omorganisert for å tydeliggjøre etikkens plass i det daglige arbeidet. Dessuten har etikk fast plass i evalueringa av gårsdagens nyhetsproduksjon. Ett eksempel på det var teamet som hadde filma fra ei legevakt. Uforvarende hadde de kommet til å filme en dataskjerm. Den som stoppa bildet, kunne der lese telefonnummeret til folk som nylig hadde ringt legevakta. Har du noen yrkesfrender som etisk redaktør? Ja. VG fikk en slik stilling alt på 1980-tallet. Noen utenlandske kringkastere har også slike redaktører, BBC og CNN, blant andre. Dermed har jeg noen å spørre om råd for hvordan arbeidet bør legges opp. Hva var det siste du la ut på Facebook? Facebook bruker jeg mest som lyttepost. Der legger jeg ut lite. Men Twitter bruker jeg i yrkessammenheng. 3. september kommenterte jeg bruken av bildet av tre år gamle Aylan som ble funnet omkommet på ei strand i Tyrkia. Mange har hatt synspunkter på bruken av det bildet. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg har etter flere uker bare kommet halvveis i ei vidunderlig bok som heter «A Little History of the World», skrevet av Ernst Gombrich i Det er verdenshistorie skrevet for barn. Gombrich har en dyp humanistisk tilnærming til historien som engasjerer alle aldre. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Albert Einstein. Han hadde en imponerende evne til å forklare vanskelige ting enkelt. Samtidig er det fascinerende at Einstein mistrivdes sterkt på skolen og fikk dårlige karakterer. Du får holde en skoletime for det norske folk. Hva skal den handle om? Historie er alltid aktuelt. Med utgangspunkt i dagens nyhetsbilde ville jeg undervist om historien i Midtøsten og araberlandene, men jeg ville gjerne hatt med meg en hjelpelærer. Hvem? Kanskje religionshistorikeren Kari Vogt eller Oxford-professoren Eugene Rogan. Hvilke lag og foreninger er du med i? Som privatperson er det vel bare VIF-klanen. Jeg har vært med i supporterklubben til Vålerenga siden Dessuten er jeg med i Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og bedriftsidrettslaget til NRK. Jeg har løpt Holmenkollstafetten med dem og er klar for det igjen etter noen års pause. Hva gjør du for å få ut frustrasjon? Det hjelper ofte å sette seg ned, puste godt og så prøve å forstå den eller de som har gjort meg frustrert. Hvis jeg trenger en skikkelig utblåsing, er det godt å ha tolerant kone og tålmodige venner. 10 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

11 Reportasje Leserne bidro med 143 bilder Før sommeren inviterte vi leserne våre til å sende inn bilder av gatekunst. Vi har fått inn 143 bidrag fra inn- og utland. TEKST Paal M. Svendsen Gatekunst, eller street art som det heter på engelsk, er ikke-kommersiell billedkunst som er oppført i det offentlige rom. Noen ganger er det bestilt, andre ganger er det ulovlig oppført på for eksempel fasader eller andre steder i det offentlige rom. Graffiti, sjablongmalerier eller fortaustegninger er eksempler på gatekunst. Av de som bidro, har vi trukket to vinnere som får hver sin boksjekk i posten: Mona Bakke og Kristian Elster. Vi gratulerer. Alle bidragene finner du på Instagram under emneknaggen #gatekunstu. Kristian Elster Ettersom 57 prosent av foreldrene i Etiopia er analfabeter, kan graffiti vise dem hvilke muligheter barna deres får med skolegang. Kristian Elster Bildet er tatt i Addis Abeba i Etiopia i romjulen 2014 på vei til en rundreise i Etiopias høyland. Halvparten av unge etiopiere er analfabeter. Skolegang er veien bort fra et liv som gjeter. Mona Bakke Bildet er tatt ved Havnepromenaden nedenfor Akershus festning i Oslo. Jeg liker veldig godt verkene til Martin Whatson, som har laget det. Jeg liker kontrastene i det svart/hvite og de sterke fargene. Mona Bakke Bildet er tatt ved utestedet Blå på Grünerløkka, Oslo. I et smug som fort kunne vært grått og kjedelig, lyser veggene i stedet opp. Cecilie Solhaug Hattifnattene fant jeg da jeg var på besøk i Oslo og geocachet. Bildet er tatt ved en cache som nå er fjernet. 11 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

12 Hovedsaken rett over grensen I Sverige og Finland har alle elever i grunnskolen lovfestet rett til et gratis skolemåltid daglig. I Norge og Danmark er skolemåltid for elevene i grunnskolen et politisk stridsspørsmål. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 John Faritzon (til venstre) og Daniel Clarbull forsyner seg med pasta og kjøttdeig, som er dagens rett i kantinen på Odelsbergskolan i Strömstad. Svenske elever har lovfestet rett til kostnadsfrie og næringsriktige skolemåltider hver dag. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken SKOLEMAT Emil Taflin foreslår at nordmenn betaler litt mer skatt, sånn at norske elever også kan gå til kantinen og forsyne seg med et varmt skolemåltid hver dag. Her inntar han dagens lunsj med klassekamerat Iggy Nilsson (til venstre). Smaklig måltid! Dere betaler skatt i Norge, ikke sant? TEKST Marianne Ruud FOTO Erik M. Sundt Emil Taflin (10) kikker opp mens han gafler i seg dagens varme skolemåltid med stor appetitt: pasta med kjøttdeig og tacokrydder. Før vi rekker å svare, er han klar med et forslag til den norske regjeringen: Kan dere ikke bare vedta at nordmenn betaler litt mer skatt? Da får dere råd til å gi norske elever skolelunsj også, påpeker han. Det er klart for dagens varme lunsj for femteklassingene på Odelsbergskolan i Strömstad, to mil sør for Svinesund. Elevene stiller opp foran klasseromsdøren, klare til avmarsj. Lunsjen varer fra til Elevene spiser i puljer på 20 minutter. Etterpå er det en halv times pause med fysisk aktivitet ute. Elevene Emilie Dufveklev, Ella Johansson, Tuva Rask, John Faritzon og Jonathan Montenegro forteller at det er sjelden de får noe de ikke liker. Men skulle det skje, forsyner de seg med salat, knekkebrød og frukt i stedet. Dette har elevene også gratis tilgang til. Hver dag serveres to forskjellige varmretter. Den ene er en vegetarrett. I seks uker serveres ulike retter hver dag. Deretter serveres samme seksukers meny på nytt. Elever som har lang skolevei, kan også få frokost på skolen, men da må foreldrene betale. Det samme gjelder mellommåltidet på ettermiddagen, som serveres på skolefritidsordningen. Det kan bestå av pannekaker, brødskiver eller yoghurt. På spørsmål om favorittmat kommer det raskt svar: Makaronipudding, spaghetti og pizza. Eget kantinepersonale I kantinen forsyner elevene seg med brett, glass, tallerken, varm mat og drikke. Så setter de seg rundt de små runde bordene og prater med innestemme. Lærerne spiser sammen med elevene. Det synes både lærere og elever er hyggelig. Kantinen har eget kantinepersonale. Fatima Bucaro, Ingrid Hagsköld og Monica Johansson forbereder lunsjen, bistår elevene under måltidet og rydder opp etterpå. Lunsjen kommer fra storkjøkkenet på naboskolen, Strömstiernaskolan, der ungdomstrinnselevene går. Her lager vi lunsj til 1750 skoleelever hver dag, sier kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og tilbyr en visningsrunde. Agneta Kullberg er kostchef i Strömstad kommune med ansvar for at måltidene har et riktig ernæringsmessig innhold. På en oppslagstavle henger tilbakemeldinger fra elever. De aller fleste jubler over gode retter, men vi ser også hva som ikke har slått an. Hver måned har vi møte om skolemåltidene, der også elevene er representert, forteller Adolfsson. Rundt hver tredje måned introduseres en ny rett. Den har en tilvenningstid før den evalueres. Elever som har matintoleranse, for eksempel for laktose eller gluten, kan få spesialmåltider. Da kreves det legeattest. Kantinen server ikke halalkjøtt, men vegetarmat, forteller Adolfsson. I 2011 fastsatte Livsmedelsverket i Sverige nye krav til skolemåltidet. De innebærer at maten skal være næringsrik og at hver elev skal kunne sitte ned i minst 20 minutter i tillegg til den tiden det tar å forsyne seg og sette bort oppvasken. Skolene oppfordres til å ta i bruk mer grønnsaker og belgfrukter, samt holde kjøttforbruket nede. Det skal legges vekt på matglede og gode råvarer. Skolemåltidet skal også brukes som et pedagogisk verktøy i undervisningen. 14 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

15 Ulike ordninger i Norden I Norge ble Oslofrokosten innført i 1930 og på alle Osloskoler i Ordningen gikk etter hvert over til å bli en ordning med gratis melk og frukt. Elever i grunnskole har i dag ikke krav på et gratis skolemåltid, men en rekke forsøk med skolemat har vært gjennomført og evaluert. I Danmark er det ikke noe lovfestet tilbud om et daglig gratis skolemåltid, men det finnes lokale ordninger. Her er matpakke nesten like vanlig som i Norge. Kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og hennes personale på storkjøkkenet på Strömstiernaskolan lager varm lunsj til 1750 skoleelever hver dag. Hver dag serveres det to varme retter, en ordinær rett og en vegetarrett. De som ønsker vegetarmat, må ha med seg et skriftlig ønske fra foreldrene. Elever med matintoleranse kan få spesialmat. Da kreves legeattest. Rektor AnnHelen Adler Johannesson «Barn som spiser for lite, har dårlige forutsetninger for å lære,» skriver Livsmedelsverket. Svensk rektor savner kantine Svenske AnnHelen Adler Johannesson (43) er nytilsatt rektor ved Folkvang skole i Halden i Østfold. Nå må Johannesson venne seg til norsk matpakkekultur. Hun bor i den svenske nabokommunen Ed og pendler til Norge. Da jeg gikk i grunnskolen i Sverige, fikk vi et varmt skolemåltid hver dag. Vi elever bidro med å dekke på bordene i kantinen og pynte til lunsj. Etter at måltidet var over, ryddet vi. Oppgaven gikk på omgang blant elevene. Det var kjekt å kunne bidra, sier hun. Hvordan fikk elevene tid til oppgaven? Elever som hadde ansvaret, fikk lov til å gå litt tidligere fra undervisningen. Etterpå brukte vi litt av vår egen pause til å rydde. Skolemåltidet bidro til at vi ble kjent med de andre elevene. Måltidet er dessuten sosial trening for elever som trenger det, sier Johannesson. Hun understreker at det er fullt mulig å ta med seg en sunn matpakke på skolen. Men hun savner en elevkantine på skolen i Halden: Jeg synes det er synd at vi ikke har en kantine der elevene kan samles rundt et måltid midt på dagen. Nå må elevene enten spise i klasserommet eller ta med seg matpakken ut. Folkvang skole ligger rett ved Fredriksten festning. Den består av flere små bygninger i et bakkete terreng. Her går det 190 elever fra 1. til 7. trinn. Hvis elevene skal orke å konsentrere seg om fag hele dagen, samt drive med fysisk aktivitet, har de selvsagt behov for sunn mat. Jeg mener skolemåltidet er viktig i et helseperspektiv. Derfor har jeg nok alltid vært litt streng på dette feltet. Da jeg jobbet i Sverige, var jeg opptatt av at skolen ikke skulle tilby sukkerholdige drikker, boller og kaker til daglig, sier Johannesson. Kontaktlærer Gerd Arntzen forteller at elevene på Folkvang skole kan få kjøpt melk og frukt. Men andelen barn som deltar i betalingsordningen, har gått ned. Elevene burde hatt kantine og fått tilbud om et gratis skolemåltid som i Sverige, synes Arntzen. Har med matboks Elevene Mari Hoff-Jenssen Kleive, Theodor Torp de Flon, Helene Søvik Børresen og Ajub Torp viser hva de har i matboksene. Her er brødskiver med kjøttpålegg, brunost, syltetøy og sjokoladepålegg, i tillegg til gulrøtter og nektarin. Vanligvis spiser elevene matpakken ute på skolens område eller inne i klasserommet. Men denne uken er litt spesiell. For elevene på 5. trinn har fått hvert sitt fadderbarn på 1. trinn. I dag skal vi spise med fadderbarna våre, forteller Mari. Elevene kunne tenkt seg skolekantine og varm mat. Men fisk er lite populært, får vi vite. Kanskje vi kunne prøvd stekt gresshoppe, eller andre insekter, foreslår Helene. Matboksene fylles som regel av mamma eller pappa, forteller elevene. Av og til gjør de det selv. Finland har hatt lovfestet rett til et gratis skolemåltid i grunnskolen helt siden Sverige hadde i 1945 som mål at en tredjedel av elevenes kaloriinntak per dag skulle komme gjennom skolematen. I 1973 ble et varmt skolemåltid innført i hele landet. I 1997 ble retten til et gratis skolemåltid i grunnskolen lovfestet. > 15 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

16 Hovedsaken SKOLEMAT Ajub Torp, Theodor Torp de Flon, Helene Søvik Børresen og Mari Hoff-Jenssen Kleive har med seg matboks. Der er det brødskiver med ost, skinke, syltetøy og sjokoladepålegg, gulrøtter og nektarin. De kunne godt tenke seg kantine og varm skolelunsj slik svenske skoleelever har. Svensker forskrekkes av manglende skolelunsj Svenske politikere har spurt oss hva skolen tilbyr barn som ikke har spist frokost og mangler matpakke. Når svaret er ingenting, blir de sjokkerte, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner. Stiftelsens formål er å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen. Stiftelsen har 25 private eiere som betaler kroner hver til årlig drift. Styret består av seks personer. Norske politikere må innse hva et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet betyr for barns læring og helse. Utfordringene med sosiale ulikheter i folkehelsa og trykket på enkeltelevene, påvirkes positivt av et felles, sosialt og sunt skolemåltid. Det er der vi må begynne, sier Unn Karin Olsen, som selv har bakgrunn som lærer. Seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima mener folk i Norge mangler matkultur. Vi har ikke forstått hva det betyr for skolemiljøet at elevene har tid til å sette seg rundt et bord, se hverandre i øynene og spise et måltid sammen. Det finnes nok av forskning om skolemåltidets betydning for læring og helse. Vi har sett at det også forebygger atferdsproblemer og mobbing. Rett til et gratis måltid til alle virker dessuten sosialt utjevnende, sier Risvik. Han mener det er på høy tid at politikerne ser de framtidige innsparingene på helsebudsjettet. Risvik er med i prosjektet «Norsk Smaksskule», en landsdekkene aksjon rettet mot barnehager og grunnskoler. Målet er å gi barn flest mulig smaksreferanser i ung alder. Barn fra åtte fylker deltok i et pilotprosjekt i fjor. Rundt 200 lærere og barnehagelærere er kurset i Haugesund, Oslo, Røros og Vågå. Med på prosjektet er også mesterkokk Arne Brimi. Et ressurshefte med undervisningsopplegg er laget. 16 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

17 Skolemåltid ble til frukt og grønt I 2005 lovet SV gratis skolemåltid til alle elever. Så kom prislappen på bordet, og forslaget ble lagt i skuffen. Da SV åpnet valgkampen i 2005, sto det i partiprogrammet at alle skoler skulle legge til rette for et gratis skolemåltid. Finansdepartementet beregnet at innføring av skolemat vil koste rundt 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen, og dermed ble forslaget liggende. Ti år senere er Arbeiderpartiet på glid og får støtte fra Rødt, SV, Sp og Miljøpartiet de Grønne. Men Høyre, Frp, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot. Stortingspolitiker Bård Michalsen foreslo på Aps forrige landsmøte å gjøre et daglig skolemåltid til den neste store helsereformen i Norge. Men forslaget om å finansiere reformen gjennom å ta en andel av barnetrygden falt. Nå foreslår Ap-nestleder Trond Giske å finansiere mat i skolen over helsebudsjettet. I den nye boka «La læreren være lærer» skriver han at det er riktig å satse på mat i skolen; gjerne grovbrød, pålegg, melk og frukt, uten krav til storkjøkken. Han vil at utgiftene til skolemat skal dekkes over helsebudsjettene i stedet for skolebudsjettene. Giske skriver: «Det er billigere å forebygge enn å reparere.» «Effektene på konsentrasjon og læring er ren bonus.» Også partiets leder Jonas Gahr Støre (Ap) har tatt til orde for å innføre skolemåltid, delfinansiert gjennom foreldrebetaling. Klepp-utvalget pekte på fordelene For å se på muligheten for å innføre et skolemåltid i Norge satte den rødgrønne regjeringen ned et utvalg ledet av ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp. Utvalget konkluderte med at et skolemåltid vil være lønnsomt for samfunnet. I rapporten heter det at skolemåltidet vil bedre mange barns kosthold og dermed bidra til økt levealder, høyere livskvalitet og sosial utjevning. I det ligger det også en økonomisk gevinst for samfunnet, mente utvalget. Klepps utvalg endte med å anbefale en gratis fruktog grøntordning i skolen, siden dette hadde sikrest kostholdseffekt og lavest prislapp. Ordningen ble innført på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, mens Øystein Djupedal (SV) var kunnskapsminister. Men da den sittende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet kom til makten i 2013, ble ordningen med gratis frukt og grønt erstattet med en abonnementsordning. Da foreldrene fikk regningen, gikk tallet på elever som benyttet seg av den kraftig ned. Færre spiser betalt skolefrukt Abonnementsordningen «Skolefrukt» ble fra høsten 2014 utvidet til også å omfatte skoler med ungdomstrinn. Men selv om det har vært gjennomført ulike tiltak for å få flere abonnenter, viser tall fra 2014 at oppslutningen om abonnementsordningen er svært lav. Snittet er 11 prosent av alle elever i grunnskolen, og bare rundt 4 prosent på åttende til tiende trinn. Da helseminister Bent Høie la fram Folkehelsemeldingen i mars 2015, sa han: «Det er fritt frem for skoler og kommuner om de vil prioritere felles skolemåltider». Men han presiserte at det må skje uten statlig støtte fordi regjeringen heller vil prioritere etter- og videreutdanning av lærere. Likevel framhever Folkehelsemeldingen skolemåltidets betydning: «Skolemåltidet har en viktig sosial funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og læring.» Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet som bygger på at elevene har med matpakke og at det tilbys melk og frukt eller grønt og minst 20 minutters spisetid. Anbefalingene er forankret i «Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler». Helsedirektoratet har kartlagt «Mat og måltider i norske skoler» siden Kartleggingen i 2013 er den mest omfattende. Her er både grunnskole, videregående skole og skolefritidsordningen med. Undersøkelsen viser at det er en nedgang i tiden som brukes til skolemåltidet. Elever har for kort spisetid Folkehelsemeldingen viser at spisetiden ofte ligger under de anbefalte 20 minuttene. Hele 60 prosent av elevene på trinn spiser på mindre enn 20 minutter. I Folkehelsemeldingen heter det også: «Flere skoler og kommuner har satt i gang med ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering, fordi de ser betydningen av at elevene får i seg mat, og at tiltakene har en sosial dimensjon som kan bidra positivt til miljøet på skolen.» Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle og formidle gode eksempler. Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere arbeidet med skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap. Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende ordninger og ressurser som brukes inn mot skolene fra ulike sektorer. Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer for skolemåltidet. De er ventet å foreligge i slutten av september Det finnes ingen samlet oversikt over skolemåltidstilbudet på landsbasis. Skolen kan ikke ta ansvaret for alt, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Høyre. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD Vil ikke prioritere skolemåltid Høyre vil ikke ha et statlig finansiert skolemåltid. Vi er selvsagt enige i at elever trenger sunn mat. Men skolen og lærerne kan ikke ta ansvar for alt. For Høyre er andre oppgaver i skolen viktigere. Hvis Ap i neste fireårsperiode vil finansiere både gratis skolemåltid og økt lærertetthet, vil prisen nærme seg 20 milliarder kroner, sier Asheim. På spørsmål om hvorfor Sverige og Finland får det til, svarer Asheim at Norge har en matpakkekultur. Hvis elever ikke har spist frokost eller mangler matpakke, mener han lærerne bør snakke med foreldrene. En flytting av utgiftene fra skolebudsjettet til helsebudsjettet er kun interessant for stortingspolitikere. For lærere er det spørsmålet uinteressant, sier Asheim. Andre oppgaver er viktigere Sentralstyremedlem Reidun Blankholm i Utdanningsforbundet mener økt lærertetthet og etter- og videreutdanning må prioriteres foran gratis skolemåltid. Utdanningsforbundet er selvsagt ikke motstandere av et tilbud om gratis skolemåltid til alle elever hver dag. Så hvis det fantes ubegrenset med penger, ville vi sagt ja takk. Men vi vet at politikerne er nødt til å prioritere, og da mener vi at andre oppgaver må komme foran, sier Reidun Blankholm. 17 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

18 Kort og godt «Du skal ikke kaste svar i hodet på en som ikke har spurt.» Kinesisk ordtak Historie Språk Smakebiter fra antikken Et festlig lag i antikken. Maleri fra Pompeii, nå i Museo Archeologico Nazionale i Napoli. I høst inviterer Historisk museum i Oslo til fire forelesninger om antikken og kjærligheten. FOTO WIKIMEDIA COMMONS 21. oktober foreleser Rane Willerslev og Marina Prusac Lindhagen om eros, pathos og empatheia. 4. november foreleser arkeolog Adam Lindhagen om krig og kjærlighet i antikken. 2. desember foreleser klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen om forholdet mellom mennesker og guddommelige budbringere. Foredragene finner sted kl i Foredragssalen, 3. etasje. Entré à kr 200 dekker mat, drikke og foredrag. Også under Forskningsdagene handler et foredrag om antikken. 20. september kl , Historisk museum, foreleser klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen om mat og kultur i antikkens Roma. Ila skole best i dansk og fikk møte Jakob Oftebro 7. trinn ved Ila skole i Trondheim vant en språkkonkurranse i dansk i vår. Nylig innkasserte elevene premien: en spesialvisning av «Skammerens datter» med skuespilleren Jakob Oftebro til stede. Konkurranseoppgaven var å fremføre sitatet «Se på mig. Se mig ind i øjnene. Jeg ser dig. Skammer du dig ikke?» fra filmen «Skammerens datter» og å publisere videoene på Instagram. Tre bidrag utmerket seg, alle fra 6. trinn (nå 7.) på Ila skole, ifølge en pressemelding fra konkurransearrangøren, Foreningen Norden. Det er kjempegøy å se at elevene tør å kaste seg ut i det, sier Oftebro og legger til: Med forståelse for dansk og svensk kan elevene snakke skandinavisk med nærmere 20 millioner mennesker i Norden. Det blir det lettere å reise, studere og arbeide der. Benjaminprisen Pris mot rasisme og diskriminering Organisasjonen På utflukt i Hamsuns rike 16. juni i år dro en gruppe pensjonerte lærere, medlemmer av Utdanningsforbundet i Ballangen kommune, på utflukt i Knut Hamsuns rike. Vi fikk først en interessant omvisning i Hamsunsenteret på Presteid. Deretter spiste vi nydelig fiskesuppe hos spisestedet Dorotheas Fryd, Tranøy. Så besøkte vi den årlige utstillinga i regi av Hamsungalleriet, både inne og ute på bergene nede ved sjøkanten ut mot Vestfjorden. Mot slutten av dagen spaserte vi til hvalfangstskuta som er løftet opp på kaia. Den er pusset opp og drives som restaurant. Det ble en opplevelsesrik dag i gode sosiale former. Av Per-Martin Jæger, pensjonist og medlem av Utdanningsforbundet Her guides pensjonistene i Hamsunsenteret på Presteid i Hamarøy. FOTO PER- MARTIN JÆGER Benjaminprisen deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er på kroner. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) oppfordrer alle til å foreslå skoler der det arbeides godt mot rasisme og diskriminering i skolen. Fristen er 1. oktober. Se hjemmesiden hvor du kan lese om prisen, tildelingskriterier og sende inn forslagsskjema: Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept, bare 15 år gammel, på Holmlia i Oslo i Drapet var rasistisk betinget. Benjaminprisen deles ut årlig på den internasjonale holocaustdagen 27. januar. ARKIVFOTO INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN 18 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

19 Ut i verden Skottland Elever på Orknøyene lærer japansk Frankrike Feirer undervisningens gud Her feirer hinduer guden Ganesha, spesielt populær blant elever og studenter, fordi han symboliserer visdom. To skoler på Orknøyene er blant de første i Skottland som innfører japansk på timeplanen. De to er «secondary schools», det vil si for elever mellom 11 til 16 år. Et økende antall forbindelser er bygget opp mellom Orknøyene og Japan de siste årene, noe som hovedsakelig skyldes felles interesse i mulighetene for marin fornybar energi. Dette har skapt et behov for kunnskaper i japansk, sier assisterende rektor ved Kirkwall Grammar, Mark Colston, ifølge bbc.com. Ved hans skole og ved Stromness Academy, kan nå elever lære japansk. Nylig fikk skolen også besøk fra en japansk skole. Cuba Cubanske skoler satser nå for fullt på engelsk Hinduer i Paris danser mens de feirer guden Ganesha 30. august. Ganesha, som har elefanthode, symboliserer visdommen. Han er guden for undervisning og intelligens og populær å be til blant hinduer som går på skole eller er i en læringssituasjon. Han blir også tilbedt som den som fjerner alle hindringer når noe skal påbegynnes, og han beskytter mot ulykke. Ofte avbildes han som dørvokter ved templer. FOTO ETIENNE LAURENT, EPA / NTB SCANPIX Nå som Cuba har gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene med USA, blir engelsk en prioritet i skolen, ifølge partiavisa Granma. Under 1970-tallet, da Sovjetunionen var Cubas fremste allierte og handelspartner, ble engelsk erstattet av russisk som viktigste fremmedspråk i skolen. Men etter at Sovjetunionen kollapset i 1991, kom engelsk tilbake i skoletimene. Og siden de to landene gjenopprettet forbindelsene i juli, har interessen for engelsk skutt i været. Engelsk er essensielt fordi vi vil ha mer kontakt med USA og andre land, sier José Ramón Machaco Ventura i kommunistpartiet. NTB sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme Læreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det! Les mer på udir.no/nyutdannede 19 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

20 Min favorittlærer FOTO MIMSY MØLLER Læreren som åpnet opp for sanggleden Eleven Heidi Gjermundsen Broch (40) Utdannet ved Teaterhøgskolen og skuespiller ved Det Norske Teatret. Aktuell i «Stjernekamp» på NRK. Elev ved Klokkergården/Karlshus skole i Råde i Østfold ( ) Læreren Sverre Trandem (89) Utdannet ved fireårig lærerskole i Elverum. Lærer ved Alvim skole i Tune, Grålum skole i Tune og ved Klokkergården/Karlshus skole i Råde. Sverre Trandem slik han så ut da Heidi Gjermundsen Broch var hans elev på barneskolen. FOTO PRIVAT Heidi Gjermundsen Broch begynner å synge når hun snakker om sin gamle lærer. TEKST Wenche Schjønberg Før vi vet ordet av det, er skuespilleren fra Råde i Østfold i gang med den ene sangen etter den andre fra Mads Bergs sangbok. Vi sang av full hals, alle sammen, sier hun. Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, og at vi lærte ting gjennom at vi gjorde masse sammen med læreren vår, Sverre Trandem, sier hun. Snart 90 år gamle Sverre Trandem blir en smule beskjemmet over rosen. Jeg sang med det nebbet jeg har. Du må ikke skrive så det ser ut som det er min fortjeneste at Heidi er blitt den flotte sangeren og artisten hun er, sier Trandem, som for lengst er pensjonert. Han har med stolthet og glede fulgt med på sin tidligere elev som er kjent fra oppsetninger som «My Fair Lady», «Piaf» og «Bør Børson jr», og nå aktuell som deltaker i «Stjernekamp». Varm og dyp stemme Jeg er absolutt ingen sanger, og Heidi kommer fra en svært musikalsk familie. Men det er hyggelig at hun husker meg. Og det stemmer at vi sang svært mye, og så ofte som mulig i løpet av skoledagen, sier han til Utdanning. Heidi Gjermundsen Broch vil langt fra være med på at hennes tidligere lærer ikke var noen stor sanger. Å jo. Han sang fantastisk. Som dette, med dyp og varm stemme, sier hun og istemmer en strofe fra «Gjør døren høy, gjør porten vid». Den opprinnelig tyske salmen er bare én av mange sanger hun husker at hun lærte av Sverre Trandem da han var læreren hennes de årene småskolen ved Karlshus skole holdt til i Klokkergården rett ved kirken i Råde. Sterke farger Og det var der, hvor flere av rommene var holdt i sterke farger, at sju år gamle Heidi begynte sin skolegang. Jeg husker ikke så mye av Sverre som lærer fra første skoledag, men jeg husker godt at det var sterke farger på veggene, sier hun. Hun kunne både lese og skrive da hun begynte på skolen og fikk i perioder sitte sammen med noen andre som også kunne en del. Dermed ble ikke undervisningen kjedelig. Dessuten var det sangen; så lenge klassen sang, var alt moro. Tenk om jeg hadde fått en lærer som ikke likte sang, og som nesten ikke brukte sang i timen? Det hadde vært en helt annen hverdag for meg, i stedet traff jeg en som delte sanggleden. Dessuten var Sverre en trygg og flott lærer, sier Heidi og minner om hvilken milepæl det er for et lite menneske å begynne på skolen. 20 UTDANNING nr. 15/18. september 2015

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 24 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 24 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:100 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/679-3 Saksbehandler: Karin Widegren, Rådgiver oppvekst og samfunn Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid i grunnskolen i Vefsn.

Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid i grunnskolen i Vefsn. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: 75 10 12 03 Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/1120-1 FORSØK MED GRATIS SKOLEMÅLTID Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke forsøksordning med skolemåltid

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder . Mål&der i ungdomsskolen Unn Karin Olsen, daglig leder VÅRT MÅL: et daglig mål&d i skolen - lovpålagt - ernæringsmessig forsvarlig - gra&s Venner Unn Karin Olsen, daglig leder- Mat og mål&der i grunnskolen

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook.

Skolematprosjektet. Verdalsøra ungdomsskole. January 10, 2013. 11.12. 2012 Skolematprosjektet, Verdalsøra ungdomsskole..notebook. Skolematprosjektet Verdalsøra ungdomsskole Erfaringsseminar 11. desember 2012 Mari Udnes Foto: www.verdalingen.no 1 Verdalsøra ungdomsskole I Verdal sentrum Nytt bygg januar 2012 Deler bygg med barneskolen.

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum

Informasjon fra Helsedirektoratet. seniorrådgiver Heidi Fadum Informasjon fra Helsedirektoratet seniorrådgiver Heidi Fadum Trondheim, 12. november 2013 Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skoler og barnehager jan 2014 Høgskolen i Bergen blir vertskap

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder . Mål&der i ungdomsskolen Unn Karin Olsen, daglig leder MÅL: et daglig mål&d i skolen - lovpålagt - ernæringsmessig forsvarlig - gra&s Venner Unn Karin Olsen, daglig leder- Ulike løsninger for skolemål&der

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Kurs i matlaging Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Leka kommune 7994 19. feb. 2015

Leka kommune 7994 19. feb. 2015 Tema-gruppearbeid før kommunestyremøtet 21.1.2015 presentert fra kl.1300 GRUPPE 1: PER HELGE JOHANSEN TORE HAGEN ÅSMUND NILSEN SINDRE HELMERSEN Kommunestyret legger rammene i sine vedtak, og skoleledelsen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Bedre hverdag med kult skolemåltid!

Bedre hverdag med kult skolemåltid! Velkommen til Hundsund Skolerestaurant! Bedre hverdag med kult skolemåltid! Erfaringer fra Hundsund Skolerestaurant Liselotte Bjelke Hundsund Skolerestaurant AS tlf: 922 60 532 Hundsund Skolerestaurant

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer