deltidsstudium nettstudium

Transkript

1 deltidsstudium nettstudium

2

3

4 Velkomen som deltidsstudent ved Høgskulen Volda! Samfunnet er i stadig endring, og vi blir i aukande grad stilt overfor nye kompetansekrav. Livslang læring har derfor blitt ei sentral målsetting for høgre utdanning. Høgskulen i Volda har sett fokus på deltidsstudenten og arbeidslivet sitt kompetansebehov, og har tilrettelagt utdanningar for deg som har behov for å kombinere studium og arbeid. Som deltidsstudent kan du velje mellom ei rekkje studium på ulike nivå innanfor mange fagområde. Innanfor lærarutdanning har Høgskulen i Volda eit stort og breitt tilbod. Det same gjeld fagområda planlegging, administrasjon og leiing og sosial- og helsefag, der vi har vidareutdanningstilbod for ulike yrkesgrupper, både i privat og offentleg sektor. Vi er stolte av å kunne presentere eit breitt og relevant studietilbod, og ønskjer deg velkommen som deltidsstudent. Med helsing Gunnar Stave Rektor

5

6 Søknadsfristar: Ordinær søknadsfrist på alle studium er 15. april 2006, men det vert gjort ekstra opptak til alle studium der det er ledig plass fram til studiestart. Korleis søkje: Når du søkjer om opptak, kan du nytte vår søknadsweb eller bestille søknadsmateriell på Du kan også få tilsendt Søknadsmateriell ved å ta kontakt med høgskulen på telefon Høgskulen i Volda Postboks Volda Tlf: Faks: Ansvarleg redaktør Gonnie Smit Løseth Redaktør Per Arne Brandal Redaksjonssjef Torill Engeseth Redaksjon Ragne Ørstavik Sørheim Kristian Fuglseth Pål Hamre Design og illustrasjonar: Thomas Lewe Foto: Thomas Lewe Øvrige bilete brukt med løyve frå Høgskulen i Volda Trykk: Stavanger Offset Papir: Scandia 130 g innmat Highland Offset 300 g omslag Opplag: Høgskulen i Volda tek Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet den nye skulereforma har ein visjon om å skape ein betre kultur for læring der tilpassa og differensiert opplæring er eit overordna mål. Kunnskapsløftet skal realiserast gjennom tre hovudstrategiar: innføring av nye læreplanar, utvida timetal i skulen og kompetanseheving av lærarar og skuleleiarar. Høgskulen i Volda tek mål av seg til å vere ein viktig medspelar i denne prosessen. Gjennom prosjektorganisering og ei storstilt internskulering er vi klare til å ta ansvar for vår del av reforma. Måten vi vil samarbeide med skuleeigarane på, byggjer på erfaringar som er gjort frå tidlegare reformprosessar i norsk skule. Skal skulen endrast, krev det forankring og innsats over tid av alle impliserte. Avtalar med skuleeigar Høgskulen i Volda inngår samarbeidsavtalar med fleire av kommunane i Møre og Romsdal. Haram kommune er først ut med å teikne avtale med Høgskulen i Volda om samarbeid og deltaking i kunnskapsløftet Leiing i utvikling, ei leiaropplæring for skuleleiarar i Haram kommune. Tilsvarande avtalar er inngått med Ulstein, Fræna, Eide og Gjemnes og fleire andre kjem til. - Vi inviterer skuleeigarar til å vere med på ulike former for utviklingsarbeid og prosessarbeid der vi har ansvar for å gje faglege bidrag og gje hjelp til å utvikle strategiar for arbeidet lokalt, seier prosjektleiar for Kunnskapsløftet ved Høgskulen i Volda, Oddbjørn Nes. - Målet er at tiltaka skal føre til ein skule som sikrar elevane og lærlingane tilpassa opplæring med høve til å utvikle sine evner og talent. Erfaringane frå arbeidet ute i praksisfeltet vil vi i neste omgang bringe tilbake til vår eiga lærarutdanning dette er ein vinn-vinnsituasjon for alle partar, seier Nes. Læreplanarbeid vil stå sentralt Den nye reforma utfordrar skuleeigar, skuleleiarar og ikkje minst den enkelte lærar gjennom innføring av nye læreplanar. Heile grunnopplæringa får for første gong ein gjennomgåande felles læreplan som stiller krav til samanheng og progresjon. Læreplanane har klare kompetansemål, men seier lite om aktivitetsmål og arbeidsmåtar. Planane gir rom for lokal fridom i val av arbeidsmåtar og lærestoff og føreutset såleis utarbeiding av lokale læreplanar. Det er derfor behov for ei lærarutdanning og ei etterutdanning av lærarar som sikrar gode føresetnader for å realisere desse planane. Høgskulen i Volda har tilbod innanfor desse fagområda: Skuleleiing Norsk Andre framandspråk Matematikk Digital kompetanse Fysisk aktivitet Engelsk Naturfag Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap/krl Reformrelatert kompetanseutvikling Oddbjørn Nes er prosjektleiar for Kunnskapsløftet ved Høgskulen. Han kan kontaktast på tlf E-post: oddbjornn@hivolda.no

7 Estetiske fag: Musikk Kunst Drama / Teater Musikk 1 og Kunst og handverk 1, 2 og Drama halvårsstudium Drama fordjupingsstudium Historie kultur samfunnsfag religion og livssyn Examen philosophicum...12 Humanistisk innføringsemne Master i kulturmøte Historie frie emne...15 Lokalhistorie og nasjonale identitetar...15 Kultur, identitet nasjon, region...15 Historie årsstudium...15 Historie halvårsstudium...16 Historie fordjupingsstudium...16 Internasjonal mediehistorie...16 KRL nettstudium...17 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Mat, kosthald og helse, halvårsstudium...18 Mat, kultur og konservering halvårsstudium...18 Skuleretta Samfunnsfag 1 og Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Friluftsliv halvårsstudium Utefag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT i læring 1 og IKT i læring Lærarutdanning adjunkt- / lektorkompetanse Mastergrad i spesialpedagogikk Førskulelærarutdanning (bachelor) på deltid - 4 år Praktisk-pedagogisk utdanning MEDIE- OG JOURNALISTUTDANNING Internasjonal mediehistorie Media i 1968 opprøret Media i amerikansk historie, Media i amerikansk historie Planlegging, administrasjon og leiing Master i samfunnsplanlegging og leiing Vidareutdanning i leiing Regional planlegging og utvikling Offentleg organisering og leiing Leiing og personalutvikling Samfunnsarbeid og prosessleiing Livsløp, velferd og planlegging Skuleleiing Leiing i helse- og sosialtenestene Kommunal økonomi Forvaltningsarbeid Offentleg rett Frivillig og offentleg Organisasjon og leiing (i barnehagen) Realfag: Matematikk, naturfag og teknologi/design Matematikk 1 og Matematikk Naturfag Naturfag Teknologi og design Sosial og helsefag Master: Læring, meistring og myndiggjering Leiing i helse- og sosialtenestene Livsløp, velferd og planlegging Meistring og myndiggjering samhandlingsperspektivet.. 47 Meistring og myndiggjering strukturperspektivet Rus som kulturelt og sosialt fenomen Tiltak mot rusproblem Kriminalitetsførebygging Spesialpedagogikk Mastergrad i spesialpedagogikk Språk og litteratur Mastergrad i nynorsk skriftkultur Masteremne i grunnskulens norskfag Norsk (Nordisk) årsstudium Norsk 2 - Språk og litteratur Norsk 2 - Vidareutdanning for småskule- og mellomsteget 56 Norsk 2 - Videreutdanning for ungdomssteget Norsk som andrespråk og fleirkulturell pedagogikk Nynorsk i opplæringa Norsk (nordisk) fordjupingsstudium Norsk 3 - Vidareutdanning i språk og litteratur Engelsk Engelsk Engelsk fordjupingsstudium Tysk i skulen 1 og

8 Estetiske fag Musikk kunst drama/teater Musikk Musikkstudia ved Høgskulen i Volda rettar seg inn mot arbeid med musikk i skulen, kulturskulen og det frivillige musikklivet. Studia gir grunnlag for vidare studium i musikk. I studia vert det spesielt lagt vekt på å lære å planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk i samsvar med læreplanverket for grunnskulen. Musikk 1 30 stp 4060 i lokalt opptak. Gjennom studiet skal studentane tileigne seg ferdigheiter og handlingskompetanse i musikk som kvalifiserer for utøving av musikalsk og pedagogisk verksemd. Det vert lagt vekt på å utvikle fagleg, kunstnarleg, didaktisk og sosial kompetanse i tillegg til evne til endring og yrkesetisk refleksjon. Generell studiekompetanse. Musikk 1 30 stp er eit deltidsstudium som går over eitt år. Studiet er sett saman av to emne på 15 stp - Inn i musikken 1 - Musikk i barneskulen Sentrale aktivitetar i Musikk 1 vil mellom anna vere å arbeide med hovudinstrument og bruksklaver, samspel med bruk av piano, bass og slagverk, deltaking i Høgskulens kor og/eller orkester. Det vert gitt eit konsentrert innføringskurs i musikkteori i starten av semesteret. Studentane får arbeide med å arrangere og tilretteleggje musikalsk materiale med tanke på song/samspel i ulike mindre ensembletypar, og arbeide med å gjengi melodi, rytme og akkordprogresjonar. Undervisninga er lagt opp i plenum, og større og mindre grupper. Arbeidsmåtane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i mindre grupper og individuelt. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Studiet kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga. Studentane får didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar og arbeidsmåtar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Musikk 1 dannar grunnlag for opptak på Musikk 2. Leif Barmen tlf: E-post: leif.barmen@hivolda.no Musikk 2 30 stp 4061 i lokalt opptak. Sjå omtale for Musikk 1 Studiet byggjer på Musikk 1 30 stp og går over eitt år. Det er sett saman av desse emna: - Inn i musikken 2 - Musikk i ungdomsskulen Sentralt innhald vil mellom anna vere arbeid med hovudinstrument, bruksklaver og deltaking i høgskulens kor og/eller orkester. Satslære/arrangering for mindre vokal- og instrumentalgrupper og MIDI-teknikk vil verte vektlagt i studiet. Studieprogrammet inneheld også musikkorientering og høyrelære. Sentralt i studiet står drøfting av faglege, pedagogiske og praktiske problemstillingar knytt til musikkfaget på ungdomssteget. Teori knytt til musikkpedagogisk verksemd og vurdering av tiltak, prioriteringar og val i undervisningssituasjonar er føresetnader for dette arbeidet. Organiseringa vil variere mellom undervisning i plenum og i større og mindre grupper. Arbeidsmåtane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i grupper og individuelt. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Studiet skal gi studentane eit didaktisk og fagleg grunnlag for å kunne planleggje, organisere, gjennomføre og evaluere ulike læreprosessar og arbeidsmåtar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Fullførte 60 stp innan musikk kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studiet kan innpassast i bachelorgrad i musikk ved Høgskulen i Volda. Leif Barmen tlf: E-post: leif.barmen@hivolda.no

9

10 10 Kunst og handverk Samfunn i utvikling treng menneske med visuell kompetanse og evne til nyskaping. Kunnskap om kunst og formkultur er viktig når ein skal utvikle identitet og forstå seg sjølv og andre. Kunst og handverkemna tek opp i seg slike tema og vert tilbydde som halvårsstudium, årsstudium og fordjupingsstudium. Kunst og handverk 1 30 stp 4045 i lokalt opptak I studiet skal studenten tileigne seg fagleg og didaktisk kompetanse for å planleggje og gjennomføre læringsprosessar i Kunst og handverk for elevar i grunnskulen. Det vert lagt vekt på å bruke kunst og formkultur som grunnlag for å oppleve og forstå ulike kulturar og ulike tiders uttrykksformer. Studentane skal gjennom året utforme utstillingar og presentasjonar av eigne arbeid, kunst- og kulturstoff eller prosjekt. Generell studiekompetanse. Kunst og handverk 1 er sett saman av 2 emne på 15 stp: Grunnopplæring Biletkommunikasjon/leire Sentralt i studia står studenten sitt praktiske arbeid med oppgåver som skal bidra til utvikling av eiga form- og uttrykksevne. Undervisninga vil veksle mellom teori og praktisk arbeid i verkstadene, møte med kunst og formkultur, og refleksjon kring eigne og andre sine arbeid. Studia skal gi studentane ei forståing for fagfeltet sin eigenverdi i eit historisk, samfunnsmessig, kulturelt, didaktisk og utviklingsmessig perspektiv. Utstillingar vert brukt aktivt som ledd i styrkinga av den kulturelle referanseramma som er ein del av studiet. Ekskursjon til ein sentral kunstinstitusjon inngår i studiet. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Kunst og handverk 1 30 stp kan inngå i valfri del i allmennlærarutdanninga. Faget kan også nyttast som valfritt emne i relevante bachelorgradar. Faget gir grunnlag for opptak på Kunst og handverk 2. informasjon Thorstein Vasset tlf: E-post: thorstein.vasset@hivolda.no Kunst og handverk 2 30 stp 4046 i lokalt opptak. Sjå omtale under Kunst og handverk 1 Kunst og handverk 1 eller tilsvarande Studiet er sett saman av 2 emne på 15 stp: Tekstil- og trearbeid Fordjuping i valfritt materiale eller emne Arbeidsformene vil vere om lag dei same som ved Kunst og handverk 1. Undervisningsdagar er måndag og onsdag. Fullførte 60 stp i Kunst og handverk kan inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studiet dannar grunnlag for opptak på Kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium). Thorstein Vasset tlf: E-post: thorvass@hivolda.no Kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium) 30 stp 4245 i lokalt opptak. I kunst og handverk 3 (fordjupingsstudium 200-nivå) skal studentane vidareutvikle kompetansen i visuell kommunikasjon, arbeide med nyskaping innanfor design, og utvikle sin eigen identitet gjennom forståing av kulturen sine uttrykksformer. Dei skal gjennomføre eit sjølvstendig fagleg arbeid med forskingstilsnitt og ha høve til å fordjupe seg i eitt eller fleire faglege område. Fordjupingsstudiet er sett saman av to emne, kvart på 15 stp: - Kunst, kultur og kommunikasjon - FOU-arbeid innanfor skapande prosessar. Arbeidsformene vil variere innanfor dei ulike emna. Individuell fordjuping med rettleiing er ein vesentleg del av studiet. Teoriundervisninga vil i hovudsak vere fellesforelesingar. Utstillingar vert brukt aktivt som ledd i styrkinga av den kulturelle referanseramma som er ein del av studiet. Ekskursjon til ein sentral kunstinstitusjon inngår i studiet. Undervisningsdagar er måndag og onsdag Opptak til Kunst og handverk 3 fordjupingsstudium, føreset fullført Kunst og handverk årsstudium. Fullførte 90 stp innanfor Kunst og handverk dannar grunnlag for opptak til Masterstudium i Kunst og handverk. Thorstein Vasset tlf: E-post: thorvass@hivolda.no

11 Drama/Teater I dramaemna vert det lagt vekt på å utvikle spelkompetanse og innsikt i ulike dramatiske uttrykksformer, og å gi praktisk og teoretisk innsikt i skodespelarkunst, regi, scenografi og dramaturgi. Faget er eigna både for dei som vil arbeide med drama/teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Drama halvårsstudium 30 stp/opne emne 15 stp 4005 i lokalt opptak. Som student ved Drama halvårsstudium kan du kombinere to ulike emne på 15 studiepoeng i drama/teater. Studieprogrammet har i alt fire valfrie emne. Du kan sjølv velje kor mange emne du vil fullføre. Det er mogleg å studere på deltid og fullføre to emne over eitt år eller studere på heiltid og fullføre to emne på eit halvt år. Du kan også velje å ta berre eit emne på 15 stp. Søkjarar som ønskjer å ta årsstudium i drama, må søkje gjennom Samordna opptak, søknadskode I emna er det lagt vekt på å utvikle spelkompetanse og innsikt i ulike dramatiske uttrykksformer, og å gi praktisk og teoretisk innsikt i skodespelarkunst, regi, scenografi og dramaturgi. Andre viktige emne er dramapedagogisk teori og praksis, og teaterkunsten sin eigenart og historiske utvikling. Faget er eigna både for dei som vil arbeide med drama/ teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Valbare emne i halvårsstudiet: - Dramapedagogisk teori og praksis - Praktisk teaterarbeid og teaterteori I - Drama/teater fagdidaktikk - Praktisk teaterarbeid og teaterteori II (byggjer på Praktisk teaterarbeid og teaterteori I) - Kommunikasjon/retorikk, dramaturgi - Forteljing og formidling. Generell studiekompetanse. Undervisinga kan ha ulike former som praktisk/kunstnarisk arbeid, dialogprega temaseminar, forelesing, prosjektarbeid, framføring, sjølvstudium og rettleiing. Det kan vere aktuelt med studiereise. Det er obligatorisk frammøte i alle emne. Undervisningsdagar er måndag og tysdag. Skapande verksemd er sentrale element både i barnehage, grunnskule og vidaregåande opplæring. Element frå dramafaget blir nytta i tverrfaglege prosjektarbeid, og drama er aktuelt som delemne eller valfag for elevane. Det blir utført omfattande undervisning i drama/teater i skulefritidsordningar, kulturskular og ulike organisasjonar som driv amatørteaterverksemd. Fullført 60 stp innan drama kan inngå i ein fagkrets til 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Drama er eit eige fag i den vidaregåande skulen, studieretning musikk, dans, drama. Innan høgare utdanning er drama/teater eit studie- og forskingsfag ved dei fleste høgskular og universitet. Utanlandsopphald Fleire av studentane våre har delteke i ulike internasjonale studium, mellom anna Austral-Asia kulturstudium og Fredskorpset Ung Afrikastudium. Sigrun Meisingset tlf: E-post: sme@hivolda.no Drama fordjupingsstudium 30 stp 4205 i lokalt opptak. Drama fordjupingsstudium er ei vidareføring av drama årsstudium og består av to emne. Det vert lagt vekt på skodespelaren sitt arbeid i ulike arenaer og fordjuping i eit sjølvvalt utviklingsarbeid. Studiet er eigna både for dei som vil arbeide med drama/teater i skule, kulturskule og amatørteater, og for dei som siktar mot vidare teaterutdanning. Fordjupingsstudiet i drama byggjer på fullført årsstudium (60 stp) eller tilsvarande. Undervisinga vil ha ulike former som praktisk/kunstnarisk arbeid, dialogprega temaseminar, forelesing, prosjektarbeid, framføring, sjølvstudium, rettleiing og praktisk undervising. Det er obligatorisk oppmøte i alle emne. Fullført 90 stp i drama, vil danne grunnlag for opptak til masterstudium innan drama og teater. Drama er eit eige fag i den vidaregåande skulen, studieretning musikk, dans, drama. Innan høgare utdanning er drama/teater eit studie- og forskingsfag ved dei fleste høgskular og universitet. Utanlandsopphald Fleire av studentane våre har delteke i ulike internasjonale studium, mellom anna Austral-Asia kulturstudium og Fredskorpset ung Afrikastudium. Sigrun Meisingset tlf: E-post: sme@hivolda.no 11

12 sjølvstendige refleksjon omkring både fagstudium, samfunnsutvikling, eksistensielle spørsmål og dei utfordringane utdanninga og det framtidige yrket byr på. Per Magne Aadnanes tlf: E-post: Historie kultur samfunnsfag religion og livssyn Examen philosophicum 10 stp 4000 i lokalt opptak. Nettbasert med studieavgift på kr semesteravgift Generell studiekompetanse. Examen Philosophicum er eit nettstudium. Dette vil seie at all kommunikasjon med faglærar og medstudentar går føre seg ved hjelp av Internett. Eksamen vert også avvikla over nettet. Fagstoffet er fordelt på to delemne. Delemne 1: Filosofi- og vitskapshistorie. Delemnet skal gi eit oversyn over filosofi- og vitskapshistoria frå oldtida til i dag, med hovudvekt på oldtidsfilosofien og nyare tid frå Descartes av. Det vert lagt vekt på kunnskapsteori og utviklinga av den vitskaplege tenkemåten. Humanistisk innføringsemne (Ex. fac.) 10 stp 4001 i lokalt opptak Ønskjer du å starte eit studium i humanistiske fag ved høgskular eller universitet? Vil du få innsyn i dei humanistiske faga sitt grunnlag historisk og teoretisk? Då kan humanistisk innføringsemne vere noko for deg. Studiet tar opp vitskapsteori, humanioras faghistorie og tilhøvet mellom dei humanistiske faga og samfunnet. Studiet legg vekt på nyare vitskapsteoretiske diskusjonar og den historiske samanhengen dei går inn i. 12 Undervisninga skjer ved leksjonar på nettet, diskusjonsforum, oppgåveinnlevering og kommunikasjon med lærar i Classfronter og/eller på e-post. Emnet skal gi kjennskap til nokre sentrale filosofiske spørsmål, og korleis filosofar har drøfta og svart på desse til ulike tider. Det vert lagt vekt på kunnskapsteori, vitskapleg tenkjemåte og etikk. Det generelle siktemålet er å utvikle studenten sin Delemne 2: Vitskapsfilosofi og etikk. Delemnet skal gi eit oversyn over nokre grunnleggjande problem og teoriar i vitskapsfilosofi og moralfilosofi. Hovudvekta ligg på vitskaps- og moralfilosofiske diskusjonstema på 1900-talet. Studiet kan inngå som eit emne i bachelorgradar og er likeverdig med det tilsvarande studiet ved universiteta. Studieemnet skal gi kjennskap til sentrale spørsmål i dei humanistiske faga og skape refleksjon omkring vitskaplege grunnlagsproblem. Generell studiekompetanse. Studiet er sett saman av tre emne: - humanistisk vitskapshistorie - tekst og tolking (hermeneutikk) - kunst og samfunn.

13 13

14 14 Studiet er nettbasert, med nettleksjonar, studentarbeid og individuell rettleiing. Ein lokal variant av studiet (15 studiepoeng) har eit kurs i vitskapleg skriving i tillegg. Skrivekurset baserer seg på undervisning og seminar. Humanistisk innføringsemne kan takast som eit fritt emne i ei rekkje studieprogram ved Høgskulen i Volda eller ved andre høgskular og universitet. Den lokale varianten av studiet er obligatorisk i alle bachelorprogram ved Avdeling for humanistiske fag ved Høgskulen i Volda. Odd Monsson tlf: om@hivolda.no Mastergrad i nynorsk skriftkultur 120 stp Sjå omtale under Språk og litteratur på side 53. Mastergrad i kulturmøte 120 stp Planlagt oppstart hausten Studiet blir annonsert for opptak så snart godkjenning er klar. Studiet er eit samarbeidsprogram mellom Historisk institutt og Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag. Mastergradprogrammet har som mål å gje kompetanse til å forstå kulturmøte som historiske fenomen og kunne analysere kva funksjon og verdi kulturmøte har hatt i eit historisk perspektiv. Målet er òg å gje kandidatane teoretisk og realhistorisk innsikt som kan vere til nytte i våre dagars globaliserte samfunn som truleg har meir omfattande og intense kulturmøte enn tidlegare. Det aktualiserer behovet for kunnskap innan fagfeltet. Bachelorgrad eller tilsvarande, med fordjuping innan historie eller religion, med minimum 80 stp. Minst 20 stp må vere på 200-nivå. Andre utdanningsløp kan verte vurderte etter søknad. Masterstudiet består av fire kulturhistoriske emne à 15 stp, og ei masteroppgåve på 60 stp. Av dei fire emna er to obligatoriske, medan to er valfrie. Obligatoriske emne: Nasjon, kultur og religion. Dette emnet tek opp overordna tilnærmingar og gir perspektiv og terminologi til å forstå dette breie fagfeltet på eit metanivå. Emnet gir òg det nære nasjonale, regionale og lokale perspektivet på kulturmøte. Den europeiske nasjonalitetstanken, nasjonsbyggingsprosjektet og norsk identitetskonstruksjon i møtet mellom majoritets- og minoritetskultur står sentralt. Vitskapsteori og metode Dette emnet er eit fellesemne med Mastergrad i nynorsk skriftskultur og blir tilbydd i samarbeid med Ivar Aaseninstituttet. Dei tre valfrie emna er: Vest-Noreg og Nordsjøregionen, som har ei maritim hovudramme med vekt på kystkulturelle kontrastar og på regionen som arena for kulturutveksling gjennom ein epoke på 250 år fram til den andre verdskrigen. Brennpunkt Midtausten, som døme på kulturmøte på makronivå. Midtaustregionen er møtestad for verdsreligionar og verdssivilisasjonar, eit geopolitisk brennpunkt og ein krevjande arena for nasjonsbygging. Emnet representerer ein innfløkt kontekst for eit kulturmøtestudium og illustrerer tematisk variasjon i høve til det første obligatoriske emnet. Al-Andalus. Dette emnet har det mauriske Spania som tyngdepunkt. Her er politisk hegemoni og kulturell pluralisme i iberisk mellomalder hovudperspektivet. Nasjon, kultur og religion og metodeemnet skal danne det faglege utgangspunktet for arbeidet med dei andre modulane og masteroppgåva. Det vil kvart år bli gitt tilbod til kandidatane om å skrive masteroppgåve innanfor prosjekt som programansvarleg tilbyr. Studieprogrammet gir studentane kompetanse innan internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti og i forskings- og utgreiingsarbeid. Mastergraden gir også kompetanse som kan nyttast i skuleverket, i arbeid innan media og informasjon, i offentleg og privat forvaltning og i ABM-sektoren og kultursektoren elles. Studiet gir dessutan kompetanse i innsamling, vurdering og strukturering av informasjon. Mastergraden gir grunnlag for opptak ved doktorgradsstudium og ei karriere som forskar. Utanlandsopphald HVO vil leggje til rette for utanlandsopphald på eitt til to semester ved samarbeidsinstitusjonar i utlandet. Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: bg@hivolda.no Historie Fagstudia i historie skal lære studentane å forstå samanhengar og utvikling over tid, og hjelpe til med å skape ei reflektert haldning til vår eiga samtid. I ei tid med snøgge endringar er det viktig å halde ved like kunnskapane om fortida, fordi historie alltid vil vere eit viktig og nødvendig fundament i notida. Historiestudia skal vere ein møteplass for studentar som søkjer eit historisk perspektiv på det mangfaldige notidssamfunnet vårt. Alle studietilboda i historie på grunn- og fordjupingsnivå er nettstøtta. Det

15 betyr at all informasjon til studentane og ein stor del av undervisninga blir gitt via Classfronter, som er det e-læringssystemet HVO bruker. Historie frie emne 4024 i lokalt opptak. Alle historieemna ved Høgskulen i Volda kan takast kvar for seg, bortsett frå Lokalhistorie semesteroppgåve. Emna blir tilbydd anten som nettstudium eller i kombinasjon med ordinær undervising. Enkeltemne på mastergradsnivå: Lokalhistorie og nasjonale identitetar 30 stp 4339 i lokalt opptak. Studiet er på mastergradnivå og er sett saman av to emne på 15 studiepoeng: Lokalhistorie teoripensum Formålet med emnet er å gje studentane ei brei innføring i det lokalhistoriske forskings- og arbeidsfeltet i Noreg, med tillegg av nokre sentrale tema for fordjuping. Kultur, identitet nasjon, region Emnet konsentrerer seg om nasjons- og nasjonalstatsproblematikken, regionale og lokale identitetar i Europa og Norden og forholdet mellom majoritets- og minoritetskulturar (spesielt i Nord- Skandinavia). Minst tre års høgare utdanning. a er nærare spesifiserte i studieplanen for mastergraden i samfunnsplanlegging. Det blir gir forelesingar og seminar knytt til kvart emne. Innhaldet i emna blir i tillegg formidla og utdjupa gjennom skriftlege nettleksjonar. All undervisning har elles som føresetnad at studentane på førehand set seg inn i det aktuelle temaet i nettleksjonane og lærebøkene, og førebur seg til dei problemstillingane som blir tekne opp. Studentane vel sjølve om dei vil delta i møtegruppe på studiestaden der gruppa har møte med rettleiar og får tilbakemeldingane munnleg, eller i nettgruppe der tilbakemeldingar blir gitt ved hjelp av Internett-systemet Classfronter. Det er ikkje krav til obligatorisk oppmøte. Gjennom emnet Lokalhistorie teoripensum vert det lagt vekt på at studentane skal opparbeide innsikt i dei viktigaste støttefaga for lokalhistorisk forsking og arbeid, og skaffe seg eit solid fundament for sjølvstendig arbeid med lokalhistoriske problemstillingar. I emnet Kultur, identitet nasjon, region vert det fokusert spesielt på diffusjonsproblematikken og studiet av kulturkontakt innanfor transnasjonale regionar. Verdsoppfatningar, det urbane kontra det rurale, religiøse tradisjonar, normer og verdiar vil bli problematiserte. Studiet kan inngå som valfritt emne i Mastergrad i samfunnsplanlegging og leiing eller Mastergrad i Kulturmøte ved Høgskulen i Volda. Brynjulv Gjerdåker tlf: bg@ hivolda.no Historie årsstudium 60 stp heiltid, deltid i Samordna opptak. Generell studiekompetanse. Studentane skal tileigne seg eit samanhengande oversyn over norsk og internasjonal historie frå tidleg mellomalder i Europa (vikingtida i Noreg) og fram til i dag. Dei skal vere i stand til å plassere Noreg i eit komparativt europeisk perspektiv med særleg vekt på sentrum-periferi-relasjonar. Dei skal òg ha innblikk i framveksten og utviklinga av utvalde ikkje-europeiske sivilisasjonar frå tida før den europeiske påverkinga sette inn med full tyngd og fram til ca Studentane skal opparbeide innsikt i historisk tenkjemåte og kva historisk kunnskap byggjer på. Metodelære, historiografi og kjeldekunnskap er derfor viktige element i studiet, og er innarbeidd i alle emne (15 stp). Desse tre grunnemna inngår som obligatoriske i årsstudiet: - Eldre oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie til ca Nyare oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie, ca ca Moderne oversynshistorie, norsk og internasjonal (global) historie, ca d.d. Valfrie emne som kan inngå i årsstudiet (ikkje alle vert undervist i kvart semester/år): Valfrie grunnemne (100-nivå): - Innføring i lokalhistorie - Oppgåveemne Valfrie fordjupingsemne (200-nivå): - Globalhistorie. Europa, vesten og verda - Norske kystsamfunn ca Økonomiske og sosiale kontrastar - Lokalhistorie, teoripensum - Mediehistorie Allment forkrav til eit 200-emne er 30 studiepoeng historieemne på 100-nivå. Studentar som vel eit 200-emne som siste emne i årsstudiet, skal ha fullført minst to av 100-emna før oppstart, og 15

16 vere registrerte for fullføring av det tredje same semester som ein fullfører 200-emnet. I haustsemesteret vert det undervist i Eldre oversynshistorie, Nyare oversynshistorie og to fordjupingsemne, i vårsemesteret i Moderne oversynshistorie, Innføring i lokalhistorie, Oppgåveemne og dei andre fordjupingsemna. Alle teoriemne blir tilbydd som nettstudium kvart semester. Både lokal- og nettstudentar får tilgang til nettleksjonar og annan informasjon på nettet. Dei vert organiserte i basisgrupper med rettleiar for mappeevalureing. Historie 60 stp kan saman med anna yrkesutdanning kvalifisere for arbeid innan ei rekke område, til dømes ulike former for formidlings-, kultur- og internasjonalt arbeid. Du kan for eksempel arbeide i presse, media generelt, i forlag eller andre private verksemder. Ein historikar vil også ha svært relevant bakgrunn for arbeid innan ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum). Fagkombinasjon og spesialisering vil ha mykje å seie for framtidig yrke. Studiet vil også kunne inngå i valfri del av allmennlærarutdanninga eller i ei faglærarutdanning med PPU. Fullført årsstudium dannar grunnlag for opptak på historie fordjupingsstudium. årsstudium. Meir informasjon om historiestudia finn du under omtalen av årsstudiet i historie. Generell studiekompetanse. Studiet kan takast som nettstudium eller i kombinasjon med ordinær undervisning. Ordinær undervisning blir berre gitt i nokre emne kvart semester, men som nettstudium vert alle teoriemne i utgangspunktet tilbydd kvart semester. Som nettstudent får ein tilgang til nettleksjonane o.a. informasjon og blir oppsette i basisgrupper med rettleiar for mappevurdering. Historie halvårsstudium kan byggast ut til historie årsstudium. Sjå omtale under historie årsstudium. Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: bg@hivolda.no Historie fordjupingsstudium 30 stp - Lokalhistorie semesteroppgåve (føresetnad: Lokalhistorie teoripensum same eller tidlegare semester) - Mediehistorie Fullført historie årsstudium eller tilsvarande. Undervisinga i fordjupingsemna rullerer over studieåret, slik at det vert undervist i dei to emna Global historie og Norske kystsamfunn ca kvart haustsemester og i Mediehistorie kvart vårsemester. Som nettstudent vil du få tilbod om alle emna kvart semester. Lokalhistorie vil derfor kvart semester bli tilbydd som nettstudium. Sjå omtale under historie årsstudium. Fullførte 90 stp i historie kan innanfor ein bachelorgrad kvalifisere for opptak på Mastergrad i kulturmøte ved HVO eller andre relevante mastergradar innan historie. Brynjulf Gjerdåker tlf: , E-post: bg@hivolda.no Brynjulv Gjerdåker tlf: E-post: bg@hivolda.no 4226 i lokalt opptak. Internasjonal mediehistorie 30 stp (fordjupingsstudium 200 nivå) 16 Historie halvårsstudium 30 stp 4026 i lokalt opptak. Alle studietilboda i historie på grunnog fordjupingsnivå er nettstøtta. og ein stor del av undervisninga blir gitt via e- læringssystemet (Classfronter). Halvårsstudiet i historie kan setjast saman av to grunnemne frå historie Historie frie fordjupingsemne 15stp 4225 i lokalt opptak. Ein kan velje mellom desse fagemna på fordjupings-/200-nivå. - Global historie - Norske kystsamfunn ca økonomiske og sosiale kontrastar - Lokalhistorie teoripensum 4227 i lokalt opptak. Denne søknadskoda skal nyttast sjølv om du berre ønskjer å ta eit emne på 15 stp. Studieprogrammet eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Studenten kan velje mellom desse fagemna på fordjupings-/200-nivå:

17 - Media i 1968 Opprøret (15 stp). Oppstart haust Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie, (15 stp) - Internasjonal mediehistorie Media i amerikansk historie (15 stp) - Det kan variere kva for emne som blir starta i det enkelte semester. Emna vert nærare omtalt under fagområdet for Medie- og journalistutdanning på side 29. Minst 30 studiepoeng innanfor medievitskap/journaliststikk og/eller historie. Forelesingar i kombinasjon med dialogprega film, gruppe, og temaseminar. Filmane som blir brukt i undervisninga, heng nøye saman med hovudtemaa for forelesingar og emneoppgåver. Til den enkelte filmen blir det delt ut eigne oppgåvesett med aktuelle problemstillingar som skal kaste lys over sentrale poeng i undervisningsopplegget. Det vil også bli reist kjeldekritiske problemstillingar til den historiske dokumentarfilmsjangeren generelt. Emna eignar seg særleg godt for studentar som interesserer seg for nyare internasjonal historie, utanrikspolitikk og utanriksjournalistikk. Dei kan inngå i bachelogradar i mediefag ved HVO eller andre relevante bachelorgradar. Fullførte 60 stp i historie kan nyttast i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Studentar som fullfører 90 stp i historie innanfor ein bachelorgrad, vil vere kvalifiserte for opptak på relevante studium på mastergradsnivå. Rolf Werenskjold tlf: E-post: rof@hivolda.no Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Religionar og livssyn har alltid vore grunnleggjande for menneska si forståing av seg sjølve og samfunnet. I dag er kompetanse på dette feltet etterspurt fordi Noreg er blitt eit mangfaldig samfunn med mange ulike religionar og livssyn. Ved Høgskulen i Volda er det mogleg å studere KRL både ved Høgskulen og på nett. Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap års/halvårs/opne emne Nettstudium med studieavgift på kr pr. 15 stp + semesteravgift i lokalt opptak. Ordinær undervisning ved høgskulen utan studieavgift i lokalt opptak. Studieprogrammet har i alt fire valfrie emne. Du kan sjølv velje kor mange emne du vil fullføre. Det er mogleg å studere på deltid og fullføre to emne over eitt år eller studere på heiltid og fullføre to emne på eit halvt år. Du kan også velje å ta berre eit emne på 15 stp. Gjennom vidareutdanningsemne i KRL får du ei fordjuping i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, og med det ein kompetanse som er relevant både i skulen og i privat og offentleg verksemd. Gjennom fire emne gir studiet innføring i forståing av religiøse tekstar, i historia til ulike religionar og livssyn, og i korleis desse tradisjonane står fram i dag. Generell studiekompetanse. Studiet er delt opp i fire emne, á 15 stp: - Bibelen tekst og tolking - Religionar og livssyn - Tru og tradisjon - Religionar og livssyn i ein mangfalds kultur Desse fire emna utgjer til saman eit årsstudium. Emna Religionar og livssyn og Religionar og livssyn i ein mangfaldskultur går i haustsemesteret, medan Bibelen tekst og tolking og Tru og tradisjon er lagt til vårsemesteret. Undervisninga er lagt til rette i undervisningsprogrammet Classfronter og skjer gjennom nettleksjonar, seminar og individuell rettleiing på nettet. : Allmennlærarar som fullfører 30 stp i KRL, får undervisningskompetanse i KRL-faget i grunnskulen. Innanfor ei faglærarutdanning med PPU, vil 60 stp med KRL gi undervisningskompetanse i faget. KRL 60 stp dannar grunnlag for opptak på KRL fordjupingsstudium. : Ralph Meier tlf: E-post: RalphM@hivolda.no Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap 3 30 stp Nettstudium med studieavgift på kr pr. 15 stp + semesteravgift i lokalt opptak. Gjennom studiet får du fordjupe deg i møtet mellom kulturar og religionar i dag. I tillegg skal det leverast eit større skriftleg arbeid om eit relevant emne du vel sjølv. Opptaksgrunnlaget er fullført årsstudium i kristendomskunnskap/krl eller tilsvarande. 17

18 Dette nettstudiet er sett saman av to emne, kvart på 15 stp: - Møte mellom kulturar/religionar - Sjølvstendig arbeid Dei to emna er på 200-nivå og utgjer eit halvt års studium. Møte mellom kulturar/religionar går i haustsemesteret, medan emnet Sjølvstendig arbeid er lagt til vårsemesteret. For å kunna ta desse emna må ein ha teke emne på 100-nivå tilsvarande minst 50 stp. Undervisninga er lagt til rette i undervisningsprogrammet Classfronter og skjer gjennom nettleksjonar, seminar og individuell rettleiing på nettet. Med samla studium i KRL, årsstudium og fordjupingsstudium får ein innanfor ei lærarutdanning kompetanse for undervisning i Religion og etikk i den vidaregåande skulen. Studiet kan innanfor ein bachelorgrad eller anna utdanning av minst 3 års omfang, danne grunnlag for opptak på Masterstudium i Kulturmøte og andre relevante masterstudium. Ralph Meier tlf: E-post: RalphM@hivolda.no likevel viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet. Studentane skal mellom anna tileigne seg grunnleggande kunnskap om ernæring og helse og kunne setje saman eit fullverdig kosthald. Generell studiekompetanse. Mat, kosthald og helse er sett saman av to emne, kvart på 15 studiepoeng, eitt emne i haustsemesteret og eitt emne i vårsemesteret. Det er undervisning måndagar og tysdagar. Undervisninga i vårsemesteret byggjer på den som vert gitt om hausten. Det vert gitt undervisning i grupper både i praktiske og teoretiske emne, og det vert gitt individuell rettleiing knytt til obligatoriske oppgåver. Undervisningsdagar er måndag og tysdag. Likevel gir studiet ein kompetanse om kosthald og helse på generelt grunnlag. Studiet kan byggast ut til årsstudium i Matkultur og helse 60 stp, og vil då kunne inngå i ei faglærarutdanning med PPU på toppen. Heidi Brunstad tlf: E-post: hb@hivolda.no eit historisk og kulturelt perspektiv, konservering av mat og mattradisjonar. Emne som vert tekne opp, er mellom anna: - Konservering av frukt, bær og grøn saker - Kjøt og fisk, bruk og konservering - Korn, mjøl og bakst - Ost og mjølk - Mat og religion - Førhistorisk matlaging - Mat, kropp og kultur - Mat frå andre kulturar. Studiet skal gi deltakarane forståing for matkultur i eit historisk perspektiv og vise samanhengar mellom naturgrunnlag og kosthald. Studentane skal lære tradisjonell matlaging, oppbevaring og konservering av ulike råvarer. Vidare skal studenten ikkje berre vite korleis, men òg forstå kvifor metodane har utvikla seg til å vere slik dei er i dag. Derfor er det naturvitskapelege grunnlaget viktig for å forstå det praktiske. Generell studiekompetanse. Studiet er delt inn i to emne, eitt emne i haustsemesteret og eitt i vårsemesteret. Undervisninga vert gitt i helgesamlingar, fredag ettermiddag og heile laurdag, fem helgar kvart semester. 18 Mat, kosthald og helse halvårsstudium 30 stp 4050 i lokalt opptak. Mat, kosthald og helse er retta mot dei som vil undervise i faget i grunnskulen. Faget er viktig sett i eit helsefremjande perspektiv. Studiet Mat og helse byggjer på faget slik det er definert i Rammeplan for allmennlærarutdanning (R03). Praktisk arbeid med mat er ein viktig del av studiet. Den teoretiske delen av studiet er Mat, kultur og konservering halvårsstudium 30 stp 4051 i lokalt opptak. Mat, kultur og konservering er eit tverrfagleg studium retta mot deg som er interessert i matkultur, mattradisjonar og konservering, og som ønskjer praktisk og teoretisk kunnskap i emnet. Studiet er praktisk retta, men har og ein sentral teoretisk del. Viktige tema er mat i Studiet er særleg eigna for dei som vil formidle mat, kultur, konservering og laging av mat til barn, ungdom og vaksne i barnehage, skule eller anna formidlingsverksemd (til dømes museum). Studiet kan byggast ut til årsstudium i Matkultur og helse dersom ein i tillegg tek 30 studiepoeng i Mat og helse (heimkunnskap). Fullførte 60 stp i faget kan inngå i ei faglærarutdanning med PPU. Heidi Brunstad tlf: E-post: hb@hivolda.no Erik Fooladi tlf: E-post: ef@hivolda.no

19 Skuleretta Samfunnsfag 1 30 stp 4081 i lokalt opptak. Dette studiet inviterer til å lære og forstå meir om samfunnet i fortid og notid. Studiet er profesjonsretta med tanke på arbeid i skule og andre formidlingssituasjonar. Fagstudia i Samfunnsfag vert tilbydd både som ordinære studietilbod (undervisning ved HVO) og som nettbaserte studium. Arbeidet i studiet er organisert omkring arbeid med dei tre skulefaga geografi, historie og samfunnskunnskap. Fagplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanning Generell studiekompetanse. Skuleretta Samfunnsfag 2 30 stp 4083 i lokalt opptak. Arbeidet i studiet er organisert omkring arbeid med dei tre skulefaga geografi, historie og samfunnskunnskap. Studieplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanning Skuleretta samfunnsfag 1 eller tilsvarande. Følgjande emne inngår i studiet: - Fokusområde: kontinuitet og vendepunkt, 15 stp - Fokusområde: Aust-Afrika, 15 stp Odd Ragnar Hunnes tlf: E-post: orh@hivolda.no Følgjande emne inngår i studiet: - Fokusområde: natur og samfunn i Noreg. - Fokusområde: konfliktar i samfunnet. Dei som tek dette studiet som del av det tredje året i si fireårige allmennlærarutdanning, skal ha undervisningspraksis i samsvar med gjeldande modell (6 veker for eit heilårsstudium). Dei studentane som ikkje skal ha praksis, skal gjere anna studiearbeid med tilsvarande omfang. Undervisningsdagar er torsdag og fredag. Samfunnsfag 1 er primært undervisningsretta og kan inngå som valfri del av allmennlærarutdanninga. Faget dannar grunnlag for opptak på Samfunnsfag 2. Odd Ragnar Hunnes tlf: E-post: orh@hivolda.no eller (etter særskild søknad) - Exchange for Development, 30 stp Dei som tek dette studiet som del av det tredje året i si fireårige allmennlærarutdanning, skal ha undervisningspraksis i samsvar med gjeldande modell (6 veker for eit heilårsstudium). Dei studentane som ikkje skal ha praksis, skal gjere anna studiearbeid med tilsvarande omfang. Undervisningsdagar er torsdag og fredag. Fagstudia i samfunnsfag er primært undervisningsretta og kan inngå som valfri del av allmennlærarutdanning. Fullførte 60 stp innan samfunnsfag kan inngå i ei faglærarutdanning med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Utanlandsopphald Til emnet Særleg fokus: Aust-Afrika høyrer ein studietur på om lag ein månad til Kenya. For dei studentane som ikkje ønskjer eller ikkje har høve til å vere med på studieturen, er det eit alternativt opplegg i Noreg. 19

20 20 Idrettsfag: kroppsøving og friluftsliv Høgskulen i Volda er kjend for sine utdanningar innan friluftsliv og kroppsøving og har eige friluftslivsenter på Yksnøya. I dette grensesprengjande klasserommet får studentane ved friluftsliv og kroppsøving måle krefter med sjø og fjell. I dag disponerer Høgskulen eit stort naust, eiga hamn, leirplass og ei rekkje større og mindre båtar og andre farty på øya. Friluftsliv har gjennom åra fått ein langt større plass i offentleg samanheng. I grunnskulen har t. d. det vorte eitt av hovudemna innanfor kroppsøvingsfaget. Friluftsliv halvårsstudium 30 stp 4042 i lokalt opptak I friluftslivstudiet legg vi vekt på å gi studentane gode naturopplevingar, lærerike utfordringar og spennande fysiske aktivitetar i eit fagleg og sosialt miljø. Som ramme kring opplæringa ligg den storslagne sunnmørsnaturen med hav, kyst, fjordar og steile tindar. Studentane skal opparbeide grunnleggjande dugleik i og forståing for arbeid med friluftsliv for barn og unge i skuleog fritidssamanheng. Generell studiekompetanse Teori og praksis føregår i ulike naturmiljø: skog, fjell og fjordmiljø om hausten, vinter i skog og fjell, og høgfjellet om våren. Ein bur i hovudsak i telt. Studiet er organisert som eit deltidsstudium, med fire vekelange studiesamlingar. To samlingar i haustsemesteret og to samlingar i vårsemesteret. I tillegg må studentane gjennomføre eigenturar: ein om hausten og ein om våren. Studiestart haustsemesteret 2006: 1. studiesamling i veke 32: august. Studiet kvalifiserer for arbeid med barn og unge i grunnskule, SFO, vidaregåande skule, leirskule, lag og organisasjonar. Studiet kan inngå i valfri del i allmennlærarutdanninga og som del av Bachelorgrad i friluftsliv og kroppsøving ved HVO. Det er også tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar og andre yrkesgrupper som vil arbeide med barn og unge. Ola Einang tlf: E-post: oe@hivolda.no Utefag 30 stp 4044 i lokalt opptak. Gjennom teoristudium og faglege og praktiske erfaringar skal studentane bli i stand til å planleggje og gjennomføre frie og organiserte aktivitetar med barn utandørs. Ein fokuserer på desse hovudområda : Mennesket sitt forhold til natur; barn rørsle natur; barnehagen og skulen sitt uteområde og nærmiljøet. I løpet av studiet skal studentane ha fagpraksis i barnehage, småskule eller skulefritid. Generell studiekompetanse Studentane skal gjennom opplevingar, aktivitetar og drøftingar utvikle eigne kunnskapar, haldningar og praktisk dugleik. Studiet er tverrfagleg mellom naturfag og friluftsliv og er delt i to emne, utefag I og utefag II, kvart på 15 studiepoeng. Det er lagt opp til ulike arbeidsformer med forelesingar, feltarbeid, prosjekt- og grupper, og eigne studium og arbeid med individuelle mappeoppgåver. Store delar av undervisninga vil gå føre seg ute, der ein tek i bruk nærmiljøet. Det blir turar med og utan overnatting. Utefag kan takast som fordjupingsemne ved førskulelærarutdanninga. Det kan også inngå i ein bachelor i kroppsøving og friluftsliv. Studiet er dessutan tilrettelagt som vidareutdanning for lærarar, førskulelærarar og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og natur. Marianne Singsaas tlf: E-post: ms@hivolda.no Rune Pettersen tlf: E-post: rp@hivolda.no

21 21

22 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT får ein stadig breiare plass i samfunnet. I den norske skulen skal IKT i dag vere ein integrert del av undervisninga. Studiet er spesielt retta mot lærarar, og skal gi kompetanse i bruk av IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. Det vert særleg fokusert på utvikling av digital kompetanse. I samarbeid med Norsk nettskole vert IKT 1 og 2 også gitt som reine nettstudium over to semester, men då finansiert med studieavgift. Desse studia har søknadskode 4031 og 4034 i lokalt opptak. i grupper. Arbeidsoppgåver vil bli relatert til læring og formidling. Studiet kan takast på deltid med undervisning haust og vår (a), eller det kan takast som heiltidsstudium med all undervisning om hausten (b). Det vert undervisning to dagar i veka, måndag og tysdag, for IKT i læring 1 på deltid over eitt år (a). Om du vel å ta studiet på fulltid, er det lagt opp til undervisning over tre dagar (b). Studiet kan byggast på med IKT i læring 2 og IKT i læring 3. Fullført IKT i læring 1 og 2 gir kompetanse til å kunne fungere som rettleiar i pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: tof@hivolda.no 22 IKT i læring 1 30 stp 4030 som deltidsstudium over to semester, haust og vår som heiltidsstudium i haustsemesteret i lokalt opptak. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom alle IKT-studia, med vekt på design av nettstader og teknikkar for publisering. Det vert gitt ei innføring i vanlege IKT-prosessar som teksthandsaming, rekneark, lyd- og bilethandsaming og enkel nettpublisering. Andre sentrale tema er lærarrolla, arbeidsmåtar, teknologien sin plass i skule og samfunn, og kva utfordringar dette skaper. Generell studiekompetanse. Organisering/praktisk informasjon Det vert nytta problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og IKT i læring heiltidsstudium i vårsemesteret i lokalt opptak. Studiet skal setje deg i stand til å bruke IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. IKT i læring 2 skal gi deg kunnskap om design av læringsaktivitetar støtta av digitale verkty. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom studiet, med fokus på design av nettstader og teknikkar for publisering. Arbeidet med læringsdesign fokuserer på nettstøtta samarbeidsformer og læringsmiljø, i tillegg til prosjektarbeid og vevdesign. Fullført IKT i læring 1 eller tilsvarande. I det lokale studiet (ikkje nettstudiet) kan du velje mellom to ulike retningar: praktisk medieproduksjon eller vevde-

23 sign og programmering. Ønskjer du å gå vidare på IKT i læring 3 må du velje retninga vevdesign og programmering. Det vert lagt opp til problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og i grupper. Arbeidsoppgåver vil bli relatert til læring og formidling. Fulltidsstudium i vårsemesteret over tre dagar i veka. Studiet kan byggjast på med IKT i læring 3 og takast parallelt med det. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: tof@hivolda.no IKT i læring 3 30 stp 4230 i lokalt opptak. Studenten skal gjennom studiet få fordjuping innan IKT i læring, med fokus på databasesystem og brukargrensesnitt. Studenten skal også gjennomføre eit større sjølvstendig arbeid knytt til IKT i læring. Fordjupingsstudiet IKT3 fokuserer på: - Menneske-maskin-interaksjon og datamediert kommunikasjon. - Systemkunnskap innan sikker bygging og implementering av databasar i MySQL. - Bygging av sikre grensesnitt mot databasane i eit vevmiljø ved hjelp av PHP. Studiet byggjer på fullført IKT i læring 1 og 2 eller tilsvarande. Det kan eventuelt takast parallelt med IKT i læring 2. Studiet inneheld to emne og går over to semester. Haust: Vevmeistring og systemdesign. Vår: Sjølvstendig oppgåve. Undervisninga er samlingsbasert med fire samlingar i semesteret over to vekedagar. Studiet kan danne grunnlag for opptak på masterstudium, som til dømes IKT i læring ved Høgskulen Stord/Haugesund. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbjørn Frantsen tlf: E-post: tof@hivolda.no 23