Årsrapport 2012 CLIMIT-FoU

Transkript

1 Årsrapport 2012 CLIMIT-FoU Året 2012 CLIMIT-programmet skal bidra til kommersialisering av teknologi for CO 2 -håndtering. Prosjektene i CLIMITs portefølje bidrar i betydelig grad til dette gjennom (1) ny kunnskap om neste generasjons fangstteknologi, (2) bedre forståelse av hvordan CO 2 kan transporteres og (3) økt kunnskap om hvordan CO 2 strømmer og reagerer når det lagres. Alt dette er svært viktige bidrag til den internasjonale målsetningen om kommersialisering av teknologi for CO 2 - håndtering. Programmet har en bred portefølje med 57 aktive prosjekter i Den faglige aktiviteten er jevnt fordelt på fangst og lagring av CO 2, samt en mindre andel prosjekter innen CO 2 -transport. Dette er en fornuftig fordeling som gjenspeiler hvor de tekniske utfordringene ligger. Porteføljen har mange forsker- og kompetanseprosjekter, men få innovasjonsprosjekter. Dette er et resultat av lav industriell aktivitet innen CO 2 -håndtering, samt at Gassnova fanger opp den industrielle utviklingen gjennom programmet CLIMIT-Demo. Hovedutfordringen for CO 2 -håndtering er at markedet ligger lenger frem i tid enn de fleste regnet med for få år siden. Dette skyldes politiske og finansielle forhold utenfor CLIMITs virkeområde. Internasjonal finanskrise kombinert med manglende internasjonale klimaavtaler og lav eller manglende pris på CO 2 -utslipp har ført til at planlagte demonstrasjonsprosjekter utsettes og kanselleres verden over. Det er i dag kommersiell virksomhet knyttet til CO 2 -injeksjon for økt oljeutvinning (EOR), men ikke noe marked knyttet til CO 2 -håndtering fra fossilt fyrte kraftverk med ren lagring uten EOR. Ifølge det Internasjonale Energibyrået (IEA) kan det her forventes et kommersielt marked først rundt Programmets overordnede formål Programmets formål er å akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. Programmet har etablert ny programplan for perioden hvor følgende målsetninger er definert: Effektmål CLIMIT skal bidra til: Lavere kostnader og tidlig internasjonal realisering av CO 2 -håndtering. CO 2 -håndtering ved norske foretak. Realisering av lagringspotensial i Nordsjøen. Resultatmål Prosjekter støttet av CLIMIT skal bidra til: Kunnskap og kompetanse for å lukke teknologiske gap og øke sikkerheten. Banebrytende teknologier og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial. Merk at både programplanen og målsetningene gjelder for et samlet CLIMIT-program som omfatter både CLIMIT-FoU, administrert av Forskningsrådet, og CLIMIT-Demo, administrert av Gassnova. Gassnova lager egen årsrapport for CLIMIT-Demo og i tillegg lages det en felles årsmelding for hele CLIMIT-programmet. Dette dokumentet omfatter kun CLIMIT-FoU.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: 110,9 mill. kroner Forbruk i 2012: 106,4 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2012: OED Antall og type prosjekter i 2012: 57, hvorav 8 IPN, 25 KPN, 16 FP, 8 forprosjekter/andre Forbruket i 2012 fordeler seg slik: FoU-prosjekter og institusjonell støtte: 101,24 mill. kroner Administrative kostnader: 5,24 mill. kroner Samfinansiering: -0,10 mill. kroner (justering for inntekter og utgifter ifbm. samfinansiering av Kina-prosjekter) Til sammenligning var forbruket i 2011 på 102,8 mill. kroner, og det var da 45 prosjekter. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer CLIMIT-programmets formål er å akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering slik at teknologien kan tas i bruk globalt. CO 2 -håndtering må ifølge IEA 1 sine analyser stå for rundt en femdel av nødvendige globale utslippskutt for å begrense global oppvarming til maksimum 2 o C. Det er en internasjonal forventning om at det vil komme et kommersielt marked for CO 2 - håndtering rundt Gjennom FoU blir teknologi for CO 2 -håndtering gradvis mer kostnadseffektiv, og en betydelig kostnadsreduksjon forventes frem mot Utfordringen er at prisen på CO 2 -utslipp også må økes kraftig for å skape et marked for CO 2 -håndtering. Dette krever politiske beslutninger. Det eksisterer imidlertid enkelte nisjemarkeder for CO 2 -håndtering. Et eksempel er Sleipner- og Snøhvit-prosjektene hvor CO 2 i naturgassen både fanges og lagres. Dette er et resultat av den norske CO 2 -skatten på offshoreinstallasjoner. Slike rammebetingelser mangler imidlertid for globale CO 2 -utslipp fra kull- og gasskraftverk og store industrianlegg. CLIMIT-programmet bidrar i betydelig grad til å nå målsetningen om akselerert kommersialisering av CO 2 -håndtering. Dette skjer ved at prosjektene støttet av programmet bidrar til økt kunnskap og kompetanse for å lukke teknologiske gap og øke sikkerheten. I prosjektene utvikles banebrytende teknologier med internasjonalt potensial og teknologi som kan gi lavere kostnader. Porteføljen har hovedvekt på fangst og lagring Det er tilnærmet like store tekniske utfordringer innen fangst og lagring, og i tillegg gjenstår det enkelte FoU-gap innen CO 2 -transport. Programmets budsjett for 2012 er grovt sett fordelt med 40 prosent hver på fangst og lagring og 20 prosent på transport. Dette er en fordeling vi er godt fornøyd med da dette gjenspeiler hvor de tekniske utfordringene ligger. Programmet har en bred portefølje med hovedvekt på KPN og FP, men få IPN. Dette kan forklares med en kombinasjon av lav industriell aktivitet, samt at de private aktørene ofte søker prosjekter hos Gassnova på programmet CLIMIT-demo istedenfor å søke IPN hos CLIMIT- FoU. Lav industriell aktivitet skyldes at markedet for CO 2 -håndtering ligger lenger frem i tid enn tidligere antatt. 1 IEA World Energy Outlook

3 Skal bidra til teknologiske nyvinninger De tekniske utfordringene er primært knyttet til utvikling av billigere og mer effektiv teknologi for CO 2 -fangst, samt et behov for enda bedre forståelse av hvordan CO 2 vil flyte og reagere i et CO 2 -lager. Innen CO 2 -fangst bidrar CLIMIT til forskning på neste generasjons teknologier. Programmet har fokus på å utvikle nye, innovative og mer effektive fangstteknologier med potensiale for lavere kostnader. Vi har tro på at flere av disse teknologiene på lengre sikt, fra 2030 og utover, vil kunne utvikles til neste generasjon kommersielle fangstteknologier. Dette er helt nødvendig for å sikre en global utbredelse av CO 2 -håndtering. Sleipner- og Snøhvitprosjektene viser oss at CO 2 -lagring lar seg gjennomføre, men alle utfordringene på Snøhvitprosjektet viser også et stort behov for bedre kunnskap om CO 2 -lagre. Lagringsprosjekter støttet av CLIMIT gir økt innsikt i geologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Dette gir oss kontinuerlig bedre modeller for CO 2 -lagring, noe som vil gi forskere og industrien den kompetanse som trengs for å velge ut riktige lagringssteder og gjennomføre CO 2 -lagring effektivt. I tillegg utvikler flere prosjekter teknologi for å overvåke CO 2 -lagre slik at trygg CO 2 -lagring skal kunne dokumenteres Programmet støtter også prosjekter innen CO 2 -transport som fokuserer på bedre forståelse av hvordan CO 2 kan transporteres i rørledninger med minimal risiko. Dette vil gi oss viktig kunnskap som sikrer og trygg CO 2 -transport. Evalueringen viser at programmet er verdifullt CLIMIT-programmet ble evaluert av Oxford Research i I evalueringsrapporten, publisert i januar 2012, er konklusjonen at CLIMIT i stor grad har bidratt til å lukke kunnskapsgap og utvikle nye alternative løsninger. Evalueringen poengterer at programmet har en betydelig addisjonalitet ved at programmet har gjort utsiktene til global utbredelse av CO 2 -håndteringsteknologi mer sannsynlig enn hva som ville vært tilfelle uten programmet. Rapporten påpeker også at CLIMIT har bidratt til å opprettholde Norges ledende posisjoner på mange fagfelt innen CO 2 -håndtering. Demonstrasjonsprosjekter er viktige Både forskere og industrien påpeker at en naturlig neste fase for CO 2 -håndtering er bygging av demonstrasjonsanlegg i parallell med omfattende FoU-programmer. Dette vil gi oss nødvendig erfaring for å kunne kommersialisere teknologien. Det har derfor blitt lansert demonstrasjonsprogrammer verden over, men den internasjonale finanskrisen kombinert med manglende globale klimaavtaler har ført til sterkt begrensede finansielle midler for slike prosjekter. Over hele verden utsettes eller kanselleres derfor viktige demonstrasjonsprosjekter. Fra flere hold påpekes det nå at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å sikre kunnskapsdeling fra de få pilot- og demonstrasjonsprosjekter som gjennomføres. I CLIMITprosjektene fokuseres det i stor grad både på internasjonalt samarbeid og på utvikling av ny kompetanse som er nødvendig for å bygge demonstrasjonsprosjekter. Rundt halvparten av prosjektene i programmets portefølje har et betydelig internasjonalt samarbeid. Dette medfører tilgang til viktig kompetanse og ekspertise fra andre land samt god utveksling av kunnskap og kompetanse med utenlandske forskermiljø. Dette styrker norske FoU-miljø sin posisjon som verdensledende innenfor flere sentrale områder knyttet til CO 2 - håndtering. Mange av prosjektene i programmets portefølje utvikler CO 2 -fangstteknologi som er relevant for både Technology Center Mongstad (TCM) og for fullskala demonstrasjon av CO 2 -fangst på Mongstad. Flere av lagringsprosjektene støttet av CLIMIT utvikler også kompetanse om CO 2 - lagring som er av stor betydning for å kunne lagre CO 2 fra både Mongstad og eventuelle andre storskala fangstanlegg. 3

4 En sentral utfordring for CLIMIT-programmet, og da spesielt Gassnovas del av programmet, er at demonstrasjonsaktiviteter er svært dyre. Dette gjelder spesielt for prosjekter som planlegger aktiviteter på TCM. Operasjonskostnadene her er høye i forhold til CLIMITs totale budsjett, og CLIMIT er dermed ikke dimensjonert til å finansiere aktiviteter på TCM. Veien videre er å utvikle teknologien til et marked rundt 2030 Den store utfordringen er at markedet for CO 2 -håndtering antas å komme først rundt 2030, det vil si mye senere enn man trodde for få år siden. Dette er et resultat av manglende politiske beslutninger om klimaavtaler som kan sette en pris på CO 2 -utslipp. CLIMIT-programmet leverer gode FoU-resultater som bidrar til mer kostnadseffektiv CO 2 - fangstteknologi samt ny kompetanse om hvordan CO 2 flyter og reagerer i et CO 2 -lager. Dette betyr at CLIMIT bidrar i stor grad til at teknologien vil være klar den dagen markedet for CO 2 - håndtering kommer. CLIMIT har gjennomført en omfattende strategiprosess i 2012 som har resultert i en ny programplan. Denne strategiprosessen har medført at CLIMIT står godt rustet til å møte utfordringen med et fraværende marked, og det kan forventes ytterligere teknologiske nyvinninger gjennom CLIMIT fremover. Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 57, hvorav 15 nye i 2012 Dr.gradsstipendiater: 30,1 årsverk, 36 kandidater (Kvinner: 6,7 årsverk, 7 kandidater. Menn: 19,6 årsverk, 22 kandidater. Resten er av ukjent kjønn) Fullførte doktorgrader 2012: 8 Postdoktorstipendiater: 11,0 årsverk, 15 kandidater (Kvinner: 2,3 årsverk, 3 kandidater. Menn: 6,7 årsverk, 8 kandidater. Resten er av ukjent kjønn) Prosjektledere: 62 totalt, hvorav 12 kvinner og 50 menn Til sammenligning var rekrutteringen i 2011 på 37,7 årsverk fordelt på 43 doktorgradskandidater og 11,7 årsverk fordelt på 15 Postdoktorstipendiater. Måltall kvinner Det er ikke satt måltall for dette i programmet. Kommentarer til tallene Programmet har 12 flere prosjekter mer i 2012 enn i 2011, men dette tallet betyr ikke nødvendigvis at aktivitetsnivået har økt tilsvarende. Flere prosjekter som skulle vært fullført i desember 2011 ble fullført tidlig i Det blir derfor mer riktig å si at aktivitetsnivået er tilnærmet likt i 2012 som i Det var sju færre PhD-stipendiater i 2012 enn i Årsaken er at flere store prosjekter med mange doktorgradsstipendiater er i avslutningsfasen samtidig som nye prosjekter i snitt har færre PhD-kandidater enn hva som var vanlig tidligere. Antall PostDoc-kandidater er likt i 2012 som året før. Andelen kvinner er lav. I FME BIGCCS og FME SUCCESS er imidlertid kvinner godt representert, og rundt halvparten av doktorgradsstipendiatene her er kvinner. Flere prosjektledere enn antall prosjekter skyldes at mange prosjekter har byttet prosjektledere, og i slike tilfeller er både gammel og ny prosjektleder med i statistikken. 4

5 Resultatindikatorer, 2012 (tall for 2011 i parentes) Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 97 (86) Publisert artikkel i antologi 8 (3) Publiserte monografier 3 (2) Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 273 (188) Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, 2 (3) utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 24 (6) Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 10 (7) Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 2 (1) Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 (0) Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 (1) Søkte patenter 0 (2) Inngåtte lisensieringskontrakter 0 (0) Nye foretak som følge av prosjektet 0 (0) Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 0 (0) Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 3 (0) Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 0 (0) Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 0 (0) Kommentarer til tallene: Det er en hyggelig økning i publikasjoner på rundt 10 prosent i forhold til Dette kan forklares med at porteføljen har mange prosjekter som ble startet i 2010 og Disse prosjektene har passert oppstartsfasen og leverer nå mange og gode publikasjoner. Prosjektene har også et høyt nivå av formidling rettet mot utvalgte målgrupper. Dette vitner om høy grad av kunnskapsformidling blant aktørene. Dessverre er det få populærvitenskapelige publikasjoner. Oppslag i massemedia er firedoblet i forhold til året før. Dette kan være et resultat av at administrasjonen i CLIMIT-FoU har oppfordret prosjektlederne til å prioritere allmenn kommunikasjon gjennom å være mer synlige i media. Det er ingen søknader om patenter. Dette skyldes at prosjektene innen CLIMIT-FoU primært fokuserer på å dokumentere sine resultater gjennom publikasjoner fremfor å satse på nye patenter. Nye og forbedrede produkter, prosesser og tjenester er på samme lave nivå som året før. Dette er skuffende, men her kan det være en underrapportering. Administrasjonens vurdering av prosjektporteføljen tilsier at det er langt flere nye prosesser og tjenester enn det som er rapportert inn. Viktigste aktiviteter i 2012 Nye prosjekter i 2012 Det ble i begynnelsen av 2012 startet seks nye FP, fem KPN, og ett IPN. Disse prosjektene har en fornuftig tematisk fordeling med seks nye prosjekter innen CO2-lagring, fire innen CO2- fangst og ett på CO2-transport. De nye prosjektene innen CO2-fangst adresserer neste generasjons teknologier som eksempelvis membraner og ensymbaserte sorbenter. De nye 5

6 lagringsprosjektene har god tematisk bredde, men med hovedvekt på bruk av avansert matematikk for å utvikle nye og mer presise modeller for CO2-lagring, samt nye modeller med forbedret forståelse av geomekaniske og geokjemiske prosesser. Det nye prosjektet innen CO2-transport har som mål å utvikle en simulator som kan beregne hvordan CO2 vil spre seg i tilfelle en lekkasje skulle oppstå. Dette vil ha stor betydning for risikohåndtering under CO2- transport. Nye prosjekter i 2012 dekker de fleste tema i utlysningen høsten 2011, bortsett fra prosjekter på CO2-lagring kombinert med meroljeutvinning (EOR) og forståelse av hvordan trykkoppbygging ved CO2-lagring kan håndteres. Disse temaene ble derfor integrert i utlysningen høsten Det er få industrielle aktører innen CO2-håndtering i Norge, og i tillegg er det generelt lav interesse blant industrien for FoU innen CO2-håndtering. Dette medfører at det er utfordrende for FoU-miljøene å få med industrielle partnere på nye prosjekter. Dette fører igjen til at også forskningsinstituttene søker mer på FP, til tross for at denne søknadstypen er rettet mot UoHsektoren. I tillegg til nye FP, KPN og IPN som beskrevet over ble det også startet tre forprosjekt innen strategisk arbeid inn mot EUs SET-plan. Dette er mindre prosjekter hvor hensikten er å styrke norske aktører på den europeiske arenaen. Disse prosjektene binder opp kun 1,5 prosent av utlyste midler i Det ble også innvilget ett prosjekt innen institusjonelt samarbeid med Kina. Dette er resultatet av en fellesutlysning mellom CLIMIT og RENERGI hvor finansieringen kommer fra Forskningsrådets Kina-program. Utlysninger høsten 2012 Det har vært to utlysninger høsten 2012: Ordinær utlysning av KPN og FP med søknadsfrist 5. september Utlysning rettet mot strategisk arbeid inn mot EUs teknologiplattform og EERA med søknadsfrist 13. februar Tidligere år har det alltid vært utlysning av IPN, men dette ble ikke gjennomført i Årsaken var et trangt budsjett på grunn av to år med reduserte bevilgninger fra OED, noe som medførte at både administrasjon og programstyre ønsket å fokusere midlene mot KPN og FP. Dette har liten betydning for potensielle IPN-søkere da disse også kan søke hos CLIMIT- Demo. Utlysning av IPN forventes å være tilbake igjen i I utlysningene av FP og KPN ble det åpnet for søknader innen følgende tema: Nye og banebrytende teknologier for CO2-fangst Ny kunnskap som muliggjør storskala CO2-lagring I tillegg ble det påpekt i utlysningen at prosjekter med internasjonalt samarbeid vil ha høy prioritet i søknadsevalueringen. Utlysningene var annonsert på vanlig måte 6 uker før søknadsfristen. Det kom inn hele 33 søknader på utlysningen om FP og KPN, fordelt på 17 FP og 16 KPN. Dette er 50 prosent flere søknader enn året før. Det ble totalt søkt om 333 mill. kroner, mens det kun var 69 mill. kroner tilgjengelig på utlysningen. Det store tilfanget av nye søknader vitner om stor interesse blant miljøene for å forske på CO2-håndtering. Det er gledelig å se at de nye søknadene holder meget god kvalitet, noe som bekrefter at det er et bredt spekter av norske forskningsmiljøer som har klart å etablere et høyt internasjonalt nivå innen CO2-håndtering. Det ble innvilget støtte til 2 FP og 7 KPN. De nye prosjektene har en god tematisk fordeling med fire prosjekter på fangst og fem på lagring. Disse ni prosjektene fikk innvilget tilsammen 6

7 69 mill. kroner for perioden 2013 til Denne summen fordeler seg med 50 prosent til både fangst- og lagringsprosjekter. Samarbeid med andre virkemidler CLIMIT-programmet vektlegger samarbeid med andre virkemidler. Programmet har et meget godt samarbeid med Gassnova, noe som sikrer at FoU-aktivitetene er godt samkjørte med utviklingsprosjekter i CLIMIT-Demo. Samarbeidet med Gassnova sikrer også at FoUaktivitetene har relevans for TCM og fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad. Administrasjonen i CLIMIT-FoU følger også opp de to FMEene innen CO 2 -håndtering, BIGCCS og SUCCESS. Dette sikrer også en god koordinering mellom CLIMIT-støttede prosjekter og av FoU-aktivitetene i de to sentrene. CLIMIT-administrasjonen følger også opp infrastrukturbevilgninger rettet mot CO 2 -håndtering. Internasjonalt samarbeid CLIMIT prioriterer internasjonalt samarbeid høyt. I utlysninger vektlegges det at søknader med internasjonalt samarbeid prioriteres. Programmet har også årlige utlysninger på støtte til strategisk arbeid i teknologiplattformer og EERA. Dette har vært en medvirkende årsak til at SINTEF nå innehar ledervervet i EERA CCS. Programmets administrasjon koordinerer også norske aktører som ønsker å søker EUs rammeprogram om midler til CO 2 -håndtering. Administrasjonen i CLIMIT-FoU representerer Norge i flere internasjonalt viktige fora: Leder i teknisk gruppe i CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum). Norsk representant i IEA Greenhouse Gas R&D Program. Norsk representant i EII CCS (European Industrial Initiative on CCS). Medlem i Government Group i EUs teknologiplattform ZEP (Zero Emission Fossil Fuels Power Plants). Medlem i ZEP task force on Policy and Regulations (ZEP TF P&R). Leder av FENCO NET (nettverk som er en direkte oppfølging av tidligere ERA-nett). Medlem i CCS-gruppen i TFI (Nordisk Toppforskningsinitiativ). Et prioritert tema i både Norge og EU er oppbygging av forskningsinfrastruktur for CO 2 - håndtering. Dette skal gjennomføres i ECCSEL-prosjektet ledet av NTNU. Dette er et felleseuropeisk prosjekt under EUs ESFRI-ordning hvor hensikten er å bygge felles europeisk forskningsinfrastruktur. Administrasjonen i CLIMIT-FoU følger opp dette prosjektet svært tett og dette sikrer en god koordinering mellom CLIMIT-programmet og den infrastruktur som planlegges i ECCSEL. Administrasjonen følger også opp NORDICCS-senteret som er etablert under Nordisk Toppforskningsinitiativ (TFI). Dette er et nordisk senter som skal berede grunnen for realisering av CO 2 -håndteringsanlegg i Norden. Gjennom samarbeidet i FENCO NET har vi vært pådriver for å gjennomføre en felles utlysning mellom deltagende europeiske land innen fangst, transport og lagring av CO 2. Dette arbeidet bærer frukter, og en felles utlysning med Norge, Storbritannia, Hellas og Polen vil bli gjennomført i Møteplasser Gode møteplasser er en prioritert oppgave i CLIMIT, og dette ivaretas gjennom faglige workshop og et eget årlig seminar for PhD-studentene i programmet. Administrasjonen i CLIMIT-FoU har i 2012 arrangert to seminar rettet mot henholdsvis TCM og ECCSEL. Hensikten var å sikre at hele det norske miljøet innen CO 2 -håndtering er samkjørt og integrert i de aktiviteter som pågår i TCM og ECCSEL. I tillegg har vi arrangert et seminar om CO 2-7

8 lagring i Edinburgh som har bidratt til et styrket FoU-samarbeid mellom Norge og Storbritannia. På årets CLIMIT PhD seminar deltok rundt 25 PhD-kandidater i et godt arrangement hvor fokus var å utvikle studentenes ferdigheter innen kommunikasjon av FoU-resultater. Tilbakemeldingene fra deltagerne var svært gode, og dette arrangementet bidrar til å skape et nyttig nettverk for unge forskere. I tillegg har vi arrangert oppstartsmøte for nye prosjekter og workshop for å koordinere norske aktører i søknadsprosessen til EUs rammeprogram, FP7. Dette bidrar til mer motiverte forskere som bidrar mer målrettet til å nå programmets mål. I tillegg legger dette et godt grunnlag for gode søknader til FP7. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Hjemmesiden til CLIMIT, og et eget nyhetsbrev brukes aktivt til å formidle nyheter fra forskning og utvikling innen CO 2 -håndtering. I 2012 ble det sendt ut seks nyhetsbrev som formidles elektronisk til over 300 e-postmottakere. Vi sørger også for en omfattende kunnskapsdeling med norske aktører basert på arbeidsprosesser i de internasjonale fora vi deltar i. CLIMITs sekretariat har også deltatt med foredrag på en rekke internasjonale møter og konferanser. Administrasjonen har som mål at forskningen i programmet skal synliggjøres bedre i både fagtidsskrifter og i massemedia. Enkelte forskere har fått sine resultater presentert i massemedia. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner For CLIMIT-prosjektene, FME SUCCESS og FME BIGCCS er det samlet sett en akseptabel andel kvinner i doktorgrads- og postdoktorutdanningen. Det er derfor ikke iverksatt spesifikke tiltak for å heve kvinneandelen ytterliggere. FME BIGCCS har imidlertid nedfelt i sin avtale at 50 prosent av rekrutteringen til doktorgrads- og postdoktorstipend skal være kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter Programstyret avholdt fem ordinære styremøtemøter og ett ekstraordinært styremøte i Styret har hatt følgende medlemmer i 2012: Kjell Bendiksen, IFE, programstyreleder for CLIMIT Guttorm Alendal, Universitetet i Bergen Niels Peter Christensen, Vattenfall (første halvår) Kristin M. Flornes, IRIS Marianne Holmen, Statkraft Olav Kårstad, Statoil Marit Larsen, Tel-Tek Jürgen Mienert, Universitetet i Tromsø Nils Røkke, SINTEF Randi I. Viksund, Gassco Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen Det norske miljøet innen CO 2 -håndtering er lite, og et resultat av dette er at de fleste programstyremedlemmene ofte er inhabile ved behandling av søknader. Ved behandling av høstens søknader ble det oppnevnt fire settemedlemmer for å få et beslutningsdyktig styre. Detaljer om habilitet ved søknadsbehandling i 2012 fremgår av tabellen på neste side. 8

9 Tabell 1. Habilitet ved behandling av søknader til CLIMIT-FoU Utlysning Forprosjekt FP og KPN Søknadsfrist Søknader mottatt 4 33 Søknader behandlet av Programstyret 4 33 Søknader med registrert inhabilitet* 2 29 Habile styremedlemmer ved styrebehandling 6 2 på CO 2 -fangst og 4 på CO 2 -lagring Settemedlemmer 0 4 OED ønsker et programstyre med mindre utfordringer knyttet til inhabilitet enn det som har vært tilfelle i OED har derfor byttet ut over halvparten av styremedlemmene i januar Høydepunkter, resultater og funn Oppsummering av de viktigste resultatene De teknologiske utfordringene knyttet til CO 2 -håndtering er hovedsakelig utvikling av billigere og mer effektiv CO 2 -fangstteknologi, samt å øke vår kompetanse om hvordan CO 2 flyter og reagerer i et CO 2 -lager. Prosjektene i CLIMITs portefølje bidrar i betydelig grad til å møte disse utfordringene. Selv om det ikke har fremkommet noen revolusjonerende nyvinninger i året som gikk, så bidrar prosjektene kontinuerlig med gradvise forbedringer. Innenfor fangst arbeides det med nye innovative løsninger som har potensiale for lavere kostnader og mindre energiforbruk. I tillegg drives det grunnleggende forskning på flere konsepter for å øke kunnskap og kompetanse samt lukke teknologiske gap. CO 2 -transport og -lagring er fullt mulig. Det er bevist gjennom pågående industrielle prosjekter som Sleipner og Snøhvit. Men Snøhvit-prosjektet viser også at det er betydelige kunnskapshull. CLIMIT-prosjektene genererer kontinuerlig ny kunnskap, og forskerne går stadig dypere inn i detaljene for å forstå mer om geomekanikk og geokjemi knyttet til CO 2 -lagring. I tillegg utvikles ny teknologi for overvåkning av CO 2 -lagre, noe som er svært viktig for å kunne dokumentere trygg lagring. Eksempler på konkrete resultater I et prosjekt ved SINTEF har de i samarbeid med UiO sett på faste porøse metallorganiske materialer (MOF) med stor fangstkapasitet som et mulig alternativ. Ved å variere sammensetningen av MOF-materialet oppnås forskjellige kjemiske egenskaper. I prosjektet er det framstilt nye MOF-materialer som har blitt evaluert for fangstpotensialet av CO 2 fra ulike gassstrømmer, og det er utført langtidstester under realistiske betingelser. Potensielle materialer for betydelig mer effektiv CO 2 -fangst er identifisert. NTNU har et spennende utdanningsprogram innen CO 2 -fangst. I SOLVit-prosjektet jobber NTNU tett sammen med Aker Clean Carbon (ACC) for å videreutvikle amin-solventer for CO 2 -fangst. Det overordnede målet til utdanningsprogrammet er å fremskaffe kunnskap og teoretisk basis for videre utvikling og forbedrede prosesser. 4 PhD-kandidater er i gang og nærmer seg nå avslutningen av arbeidet sitt. Arbeidet har vært rettet mot å gjøre aminløsningene mer stabile. Arbeidet omfatter utvikling av termodynamiske modeller for adsorpsjon av CO 2 og teoretisk kjemi for å undersøke potensielle nye solventer til CO 2 -fangst. Radikalt nye og forbedrede CO 2 fangst-løsninger og -systemer er identifisert og testet ut. Prosjektet har stor nytteverdi ved at nye solventløsninger identifisert gjennom PhD-studiene kan bidra til at ACC utvikler verdensledende teknologi for CO 2 -fangst. 9

10 For å nå IEA sitt togradersmål må CO 2 -håndtering bidra med 19 prosent av den nødvendige reduksjonen i globale CO 2 -utslipp. Fokuset på CO 2 -håndtering har ofte vært rettet mot kraftsektoren, men halvparten av dette potensialet er knyttet til CO 2 -håndtering i industrisektoren. I et prosjekt ved Tel-Tek studeres CO 2 -fangst fra industrielle utslipp. Prosjektet har gitt oss en grunnleggende forståelse for hvordan CO 2 kan fanges fra industrielle anlegg som både sementfabrikker og aluminiumsverk. Det er blant annet gjennomført simuleringer av CO 2 fangst fra aluminiumsverk, og vurdert hvordan energien i avgassen kan utnyttes i fangstprosessen. OLGA er den markedsledende dynamiske simulatoren for transport av olje, gass og vann i rør. I et prosjekt ledet av SPT Group er programmets funksjon for simulering av CO 2 -transport forbedret slik at simulatoren beregner oppførselen av CO 2 med svært god nøyaktighet. Termodynamiske data og strømningsdata for både ren CO 2 og for CO 2 med mindre mengder andre komponenter er samlet i en kombinasjon av litteratursøk og eksperimenter. Grunnlaget for den forbedrede simulatoren er lagt med mer enn 500 strømningsforsøk i både en-fase- og to-faseområdet. I et Statoil-prosjekt har effekten av plutselige trykkfall i et CO 2 -rør blitt utforsket. I tillegg er det vist hvordan urenheter i CO 2 påvirker transporten. Varmeoverføringsegenskapene i rør for transport av CO 2 er viktig i forbindelse med hendelser som gir et plutselig trykkfall, for eksempel ved et brudd. Varmeoverføringskoeffisienter for kald CO 2 i et rør med vann på utsiden er eksperimentelt målt i en dedikert rigg. Eksperimentelle resultater på trykkavlastning av CO 2 -rør er sammenlignet med modeller fra SINTEF og den nye CO 2 -modulen i OLGA. Resultatet av dette er ny kunnskap om hvilke tiltak som vil gi trygg rørtransport av CO 2. Ved IFE utvikles en 3D-modell for hydraulisk oppsprekking av lagringsreservoir. Dette vil kunne øke injektiviteten av CO 2. Arbeidet er knyttet til CO 2 -lagringspiloten ved Longyearbyen der målet er å finne en passende reservoarbergart for CO 2 -lagring. I tillegg er data fra CO 2 - injeksjonen på Snøhvit studert for å kartlegge de geomekaniske aspektene i reservoaret og takbergarten. Både CO 2 -injeksjonen og beregninger viser at det maksimale injeksjonstrykket ikke oversteg det antatte oppsprekkingstrykket til reservoaret. En god sammenheng mellom modell og eksperimenter er dermed dokumentert, og dette legger grunnlaget for videre optimalisering av modeller for oppsprekking av et reservoar. Dette vil ha stor relevans for industrielle aktører som har behov for modeller som viser hvordan injektivitet og lagringskapasitet kan maksimeres. SINTEF og Universitetet i Bergen samarbeider om å utvikle en åpen kildekode for modellering av CO 2 -lagring. Koden vil være åpent tilgjengelig for alle og dette vil danne en god plattform for forskere verden over for å teste ut egne algoritmer, videreutvikle modeller og benchmarke ulike modeller. Koden til SINTEF og Universitetet i Bergen er basert på avansert matematisk modellering av geokjemiske og geofysiske prosesser som finner sted i et CO 2 -lager, og det er utviklet nye modeller som gjør det mulig å simulere CO 2 -lagring i 2D med tilnærmet like stor nøyaktighet som 3D-modeller. Dette gjør det mulig å utføre simuleringer 10 til 100 ganger raskere enn tidligere. Dette er en revolusjonerende utvikling, og det gir både forskere og industri et nytt verktøy som er helt nødvendig for å minimere risiko ved planlegging av industrielle storskala lagringsprosjekter. NORSAR utvikler teknologi for overvåkning av CO 2 -lagre basert på mikroseismiske målinger og 4D seismisk modellering. Mikroseismiske data har blitt hentet inn i forbindelse med injeksjonstester ved Longyearbyen. En modell er utviklet og implementert i NORSARs programvare for seismisk måling. Denne programvaren vil ha stor betydning for videre utvikling av kommersiell monitoreringsteknologi. 10