Høringsinnspill kategori D: Enkeltpersoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsinnspill kategori D: Enkeltpersoner"

Transkript

1 Høringsinnspill kategori D: Enkeltpersoner Innhold D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 D10 D11 D12 D13 D14 D15 D16 D17 D18 D19 D20 D21 D22 D23 D24 D25 D26 D27 D28 D29 D30 D31 D32 D33 Frode Torvik Randi W. Øynes Anonym Terje Dokken Marianne Dalgard Anders Mogensen Per Aimar Carlsen Ole Oppen Ann Kathrin Jantsch Marianne Dalgard Ida Marie Brown Brian Brown Knut Presberg Ole L. Dalegården Tore Wik Brede Holst Helge Jahn-Larsen m.fl. Erling Jarl Johnsen Jarle Andreassen og Asbjørn Thorkildsen Advokat Halvor Storemoen for grunneier Sven Arntzen Tomas Emil Engh Lars Harald Heggen Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen Dag Thomas Nybø-Sørensen Eleonore Rosenvinge Strøm Torbjørn Faber Geirbo Nina Paulsen Jon Steinar Olufsen m.f. Elin Vera Hostvedt Ulf (ikke oppgitt etternavn) Haakon Fossen Olav Roholdt s. 2 s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 8 s. 14 s. 16 s. 19 s. 21 s. 22 s. 24 s. 25 s. 26 s. 31 s. 32 s. 33 s. 34 s. 37 s. 41 s. 44 s. 46 s. 47 s. 49 s. 51 s. 55 s. 59 s. 62 s. 65 s. 66 s. 68 s. 69 s. 70

2 2Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: FCFEHN Registrert dato: :58:10 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Frode Etternavn Torvik Adresse Olav Kyrres gate 10 Postnummer 3046 Telefon E-post Poststed DRAMMEN Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken Høringssvar - Utbyggingsavtale for Engene 100 med flere T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Uttalelse til saken Marienlystområdet bør ikke endre formål fra idrett til transformasjonsområde for byutvikling. Marienlyst som et sentrumsnært idrettsområde er en sjelden kvalitet som vil gå tapt når dette området avsettes til transformasjonsområde/boligformål. Et slikt formål vil bidra til å privatisere området, og være lite i samsvar kommuneplanens visjoner om folkehelse, fysisk aktivitet, samt å tilføre nye kvaliteter i de ulike bydelene. Området bør beholdes som en sentrumsnær idrettspark.transformasjonsområde for byutvikling er for øvrig et uklart arealformål. Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

3 3 Fra: 'Randi W. Øynes' Til: Kommunepost Drammen Kopi: Sendt: :41:59 Emne: Kommuneplanens arealdel til høring - gangstier/fotgjengere i Strømsø bydel Vedlegg: Jfr. bydelsmøte torsdag på Marienlyst skole. Jeg savner er overordnet plan for gangstier/fotgjengere. Det er viktig å tilrettelegge for at gående kommer greit fram. Eksempel: Fotgjengere fra områdene ved tidligere Maxi, Marienlyst skole og Drammen kommunale bad hadde tidligere en grei vei å gå til Drammen bibliotek/papirbredden. Nå er imidlertid fotgjengerfeltet helt i begynnelsen av Konnerudgata flyttet lengre opp i denne gata. Dette innebærer - og oppleves som - en stor omvei, særlig for skoleklasser og barnehager på tur for eksempel til biblioteket. Enkeltpersoner prøver også å krysse gata der hvor fotgjengerfeltet tidligere lå, og det oppstår trafikkfarlige situasjoner. Randi W. Øynes Sendt fra min ipad Denne eposten har blitt sjekket og ingen problem funnet. Click here to report this as spam

4 4

5 5 Drammen Kommune Drammen, 22. januar Ang. Konferanse ifbm Byplan Bragernes på Børresen skole 21. januar Først vil jeg takke for et innholdsrikt møte med en god møteleder. Vi fikk en grei innføring i hvilke tanker som byen har å arbeide med når vi snakker om planene fremover mot Ser at nesten alt er tatt med i utvikling mot målet der fremme. Det kom mange innspill fra de fremmøtte til denne planen. Mitt innspill her i etterkant av møte er rettet mot de muligheter som ligger i utviklingen av SPIRALEN/SPIRALTOPPEN. Spiralen ble ikke nevnt på møte. Jeg har heller ikke lest noe i Planbeskrivelsen eller høringsutgavene. Innspill: Hva om det ble utviklet en så spektakulær lyssetting inne i Spiralen, en attraksjon som ble slik at alle ville snakket om det og «måtte» kjøre der? Men, jeg er klar over at det må finnes en løsning som ivaretar kjøresikkerheten. Hva om det blir laget en heis inne i fjellet opp til Spiraltoppen fra inngangen til Zik Zakken? Da er blir det en lettvint måte å komme opp og inn i å bruke marka for «alle». Da står utfordringen igjen å utvikle Spiraltoppen til noe unikt, da kommer det turister til Drammen. Under Bystrategimål er målene at vi skal øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder. Da vil jo Spiraltoppen med marka være meget viktig sted å drive fysiskaktivitet ut i fra. Så da gjenstår det et motto for mitt innspill: «HUSK AT GALSKAP KAN SELGES» Til slutt vil jeg nevne at vi har alt i Drammen/Bragernes inkl mennesker til å få til den ønskede utvikling mot Ønsker alle de involverte i utviklingen lykke til! Vh Terje Dokken Bragernes beboer. Peder Buchsgt Drammen Mobil

6 6

7 7

8 8 Innspill til høring, Gulliksrud Viser til Planbeskrivelse, Høringsutkast november 2014 og forslag om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsvirksomhet. Synspunkt: Vi ønsker ikke at området i sin helhet omreguleres til næringsvirksomhet. Bakgrunnen for dette samt alternativt forslag til løsning er gjengitt nedenfor. Begrunnelsen Vi savner en helhetlig strategi rundt bygda vår Skoger. Det er mange pågående initiativer som virker lite koordinerte. Eksempler på dette ny Svelvikvei, ny nedfart fra Fjellsveien, forslag om godsterminal, spesialavfallsanlegg, utvidelse av Lindum, uttak av mineraler på Vardåsen og omgjøring av store arealer til næringsvirksomhet. Alle disse foreslåtte endringene truer dyrket mark, det landlige preget på bygda, og dens evne til å være en trygg ramme for barn, voksne og husdyr samtidig som matproduksjonen opprettholdes. Når en ser på forslaget om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsformål så mener vi at følgende fire punkter ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen: 1. Helhetlig tankegang rundt utvikling av Skoger som lokalmiljø og matprodusent 2. Nærhet til Skoger skole 3. Trafikk og trafikkrelaterte utfordringer på veinettet i og rundt Skoger 4. Lokale forhold på Gulliksrud Nedenfor følger en kort utredning av de fire punktene, samt alternativ løsning som vi mener vil være mer hensiktsmessig.

9 9 Helhetlig tankegang I egne planer understreker kommunen at det er viktig å opprettholde sammenhengende grøntområder for jordbruk og rekreasjon. Spesielt nevnes øst-vest aksen på Skoger. En tydeligere og viktigere akse er nord-sør aksen gjennom dalen. Fra Åskollen Gård i nord, via grøntanleggene på Åskollen, Solums kulturmarker, forbi Eik, videre langs begge sider av Gamle Sørlandske til grensen mot Vestfold. Områdene vil kunne være en unik mulighet for rekreasjon, bynært landbruk, miljøvennlig boligbygging og en optimal utnyttelse av allerede eksisterende skoler på Åskollen og Skoger. Dersom man båndlegger Gulliksrud som industriområde mister man muligheten for å legge en fremtidig Ungdomsskole som skal dekke Åskollen / Kniveåsen / Skoger. Både øst- og vestsiden av Gamle Sørlandske fra Eik til Fagerheim egner seg for utbygging av boliger. Her kan Drammen Kommune bli en foregangskommune ved å legge opp til bygging av nullutslipphus. Småhus / rekkehus / bakkenære terrassehus er mangelvare i Drammen. En slik bebyggelse vil tiltrekke seg beboere som heller ønsker seg nærhet til naturen i stedet for høyhus. Området har kort vei til E18, nærhet til jernbane og en mulig reetablering av Skoger stasjon. Gamle Sørlanske-Fagerheimsletta omgjøres til miljøgate. Dette vil gi Drammen en unik mulighet til at man mener alvor når man ønsker å sette bomiljøet i fokus. Området er i følge politiet et av de verste områdene med tanke på for høye hastigheter. Politiet har gjennomført en rekke kontroller, (flere førerkort beslaglagt) men fremdeles er hastighetene alt for høye. Skoger er Drammens siste store sammenhengende LNF-område. Dette krever en særdeles omtenksom forvaltning. Kombinasjon av ny nedfart fra Fjellsveien med mulig nytt næringsareal på vestsiden av E18 (se skisse 1 og 2, samt forslag til alternativ løsning) Etablering av Skoger som et trygt sted for barnefamilier, med lokalsamfunn rundt skole og flerbrukshall ref mål 6.6 i Planbeskrivelse. Dette vil bety at området rundt skolen (om en først skulle omregulere dyrkbar mark) burde prioriteres til boligformål (se også forslag til løsning nedenfor). Mulighet for trygg skolevei ligger til rette med et minimum av tiltak. Grunnen er jo enkelt og greit at området er "nærmeste nabo" med skolen. Hvor mange steder har man sjansen til å bygge nye boliger vegg-i-vegg med skole og flerbrukshall? Befolkningsvekst kan håndteres i Skoger med enkel link til mulig kollektivt knutepunkt på Eikhaugen Åskollen skole er allerede underdimensjonert pga Knivåsen, Skoger har kapasitet til nye bostander og flere skolebarn. Ref overnevnte punkt om fremtidig ungdomsskole. Nærhet til Skoger skole Tanken om å benytte skolen og flerbrukshallen som aktivitetssentra og samlingspunkt, jamfør Kommuneplanen rimer dårlig med å legge en næringsvirksomhet (type C) helt inntil skolens uteområder/nye boliger. Omgjøring til næringsvirksomhet på Gulliksrud vil være irreversibel, og tanken om å bygge et lokalsamfunn i landlige omgivelser forringes. Skolevei for mange barn vil bli berørt, i strid med mål i planbeskrivelse avsnitt 6.6. Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina vil bli mer trafikkert

10 10 o Skoleveien for barn fra Fagerheimsletta og Lerpeveien/Lindumveien krysser Gamle Sørlandske er spesielt utsatt o Barn fra Kobbervikdalen vil måtte krysse vei inn til næringsvirksomhet C næring vil bringe med seg mer svevestøv og eksos i lufta i umiddelbar nærhet av skole, SFO og flerbrukshall Økt støy i skolens uteområder, og bebyggelsen rundt (merk at slik industri ikke nødvendigvis følger arbeidstider) Trafikk og relaterte utfordringer Den foreslåtte omlegging av Gulliksrud vil øke belastningen på Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina (som allerede er overbelastet trafikalt) Ny Svelvikvei vil skape økt trafikk i Gundesølina fra Konnerud til Svelvik. Gundesølina er underdimensjonert, passerer flere gårdstun samt Skoger skole. Ny Gundesøline bør etableres. ( se eget punkt) Området er oppjustert fra hvit til gul sone i støykartet. Dette indikerer at Drammen Kommune forventer en enda større trafikkøkning. Ny Gundesøline Nedføring fra Fjell til E18 er utredet, men må utsettes pga negative konsekvenser for Fjell samt stor høydeforskjell. Ny nedføring fra Fjell kan kombineres med bygging av ny Gundesøline fra Skoger Kirke (Fjellsveien) ned mot grustak på vestsiden av Dråpen, gjennom undergang, ut gjennom Dråpen og ut til Eik-krysset. Da er både Fjell- og Konnerudnedføring (fra sørsiden) på plass (se skisse 2). Pga sterkt redusert fremkommelighet i sentrum i rushtider benytter svært mange bilister fra Konnerud veien om Skoger / Gundesølina som tilkomstvei til E18. Dette har gitt stor trafikkøkning i Gundesølina/Fagerheimsletta uten at det har blitt iverksatt hastighetsdempende tiltak. Ytterligere fartsdumper samt endrede hastighetssoner må etableres. Dette området er også i følge Politiet vært belastet med stygg kjøring. Byen skal sette fokus på etablering av konsentrert bebyggelse/høyhus. Skoger er et område der Drammen kan tilby sine innflyttere et alternativ til dette. Småhus og rekkehus/terrassehus er meget velegnet i dette området. Mye av den foreslåtte utbyggingen i sentrum, slik som Gulskogen og Berskaug, vil skape enda større press på sentrumstrafikken, da det meste av trafikken fra disse områdene må gjennom sentrum. Gulliksrud vil kunne få direkte adkomst til E-18 for trafikk i retning mot Oslo og Tønsberg. Lokale forhold Gulliksrud er kupert, sør-nord aksen danner en «knivegg» langs midten av Gulliksrudfeltet Utbygging vil kreve store endringer av terrenget (planering), noe som vil endre landskapet i Skoger Om det fylles opp masse vil bebyggelse langs gamle sørlandske få endret sitt utsyn, i tillegg vil næringstomter bli mindre synlige fra veien.

11 11 Den mest sannsynlige fremgangsmåten vil være å fjerne store mengder masse (slette ut «kniveggen»). Dette vil endre hele områdets fremtoning, samt viske ut naturlig støyskjerming mot E18 for Skoger skole og omkringliggende bebyggelse. Området blir benyttet til skigåing på vinteren, og tur og rekreasjonsaktiviteter for dyr og mennesker etter tresking Utbygging av Gulliksrud med C næring vil degradere verdien av nytt boligfelt vest for skolen og bebyggelsen rundt. Med nytt boligfelt ved Skoger skole og allerede etablerte småbarnsfamilier i området kan man frykte hva et nabolag av typen C-næring vil si for barnas trygge lek. Alternativ løsning Legge næringsvirksomhet vest for E-18 i kombinasjon med mulig ungdomsskole på vestre del av Gulliksrud (se skisse 1). Dette kunne også vært kombinert med ny nedkjøring fra Fjellsveien (se skisse 2) Fordelene med dette vil være: Begrenset reduksjon i dyrka mark Mulig kombinasjon med ny nedkjøring fra Fjellsveien Enkel adkomst til næringstomt fra jernbane Ved små tiltak, enkel adkomst fra E-18 (fra sør og nord) og Konnerud/Fjell Ingen eller begrenset berøring av skoleområdet, fritidstilbud og skolevei På sikt sikret ungomsskole for skoger og omegn Bedre visibilitet fra vei og jernbane Mindre inngrep i lokalsamfunnet enn tiltak foreslått på Gulliksrud alene Løsningen vil sikre en mer helhetlig tankegang for Skoger med vekst i innbyggertall og oppbygging av lokalsamfunn rundt skolen. Alternativt, beholde hele Gulliksrud som ett sammenhengende jordbruksområde (samme som det overnevnte med unntak av ungdomsskole)

12 12 Skisse 1: Skisse 2 (to alternative innganger fra Fjellsveien):

13 13 Visjon - Skoger, Drammens grønne lunge:

14 14Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: BFPR6V Registrert dato: :05:42 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Per Aimar Etternavn Carlsen Adresse Planteskolen 18 Postnummer 3024 Telefon E-post Poststed DRAMMEN Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

15 15 Uttalelse til saken Det må etterstrebes at allerede etablerte grønne lunger i Drammens bydeler blir opprettholdt. Utviklingen av nye møteplasser for kommunens innbyggere i bydelene må prioriteres. Med møteplasser menes både fysiske bygg, men minst like viktig uformelle møteplasser utendørs - park, lekeplass, områder for uformell fritidsaktivitet. Drammen kommune bør intensivere etablering av Berskauområdet som idrettsanlegg. Knytt dette området sammen med "Ligosenteret" som naturlig må bli sentrum på Åssiden. Et overbygg over R263 mellom Ligosenteret og Berskau som inneholder park, gangveier, balløkke, skatepark vil binde sammen to viktige områder på Åssiden og skape en naturlig portal for reisende inn til Drammen. Overbygging vil dempe trafikkstøy, gjøre tilgjengeligheten til idrettsområder og elven bedre. Drammen kommune må legge til rette for at Drammen skisenter får mulighet til å tilpasse driften til nye aktiviteter som publikum ønsker. Reguleringsarbeid for å tilpasse aktiviteten til dagens behov er viktig for å sikre drift og dermed sikre enkel adkomst til Drammensmarka hele året, gir tilbud til alle aldersgrupper hele året, kan bidra til å trekke turister til byen og skaper arbeidsplasser. Siden 2000 er alle tilbud i Åssiden bydel bygget ned. Det har vært lite nybygging. Må ha alle typer boliger, små og større leiligheter. Dette kravet må settes til alle utbyggere. Bydelen må planlegges slik at behovet for transport blir mindre. Det bør etableres en gangbro over Drammenselva fra Pukerud til Åssiden. På denne måte fullfører man mulighetene for rundturer i Drammen over broene. Effekten av Ypsilon og Øvre Sund bru er at drammensere ser muligheter for rundturer via broene i Drammen. Ved en ny bro som knytter sammen Pukerud og Åssiden vil rundturene over elvene gi nye muligheter for fysisk aktivitet, skape nærhet på tvers av elven mellom bydeler og gjøre elven mer tilgjengelig for befolkningen. Drammen kommune må sikre bedre tilgjengelighet til marka og skilte bedre hvor man man kan starte på turer i Drammensmarka. For å få flere til å bruke allerede etablerte gangveier langs elva må belysning på plass - som det er gjort fra Pølsesvingen til Landfalløybroen. Hvia man i tilleg sikrer god belysning på gangveier og andre turveier vil brukshyppigheten øke betydelig i høst og vinterhalvåret. Fortau, gangveier Et lite hjertesukk etter bydelskonferansen på Åssiden: Hvis administrasjonen i Drammen kommune mener en fotballhall på Åssidenbanen hindrer adkomst til elva og derfor er et problem å realisere må noen gripe inn og realitetsbehandle det. Tilgjengelighet til elva i det området skjer via Vårveien og evte via Drammen Camping. En fotballhall vil ikke være noe hinder for adkomsten

16 16 Grønne forbindelser og betydningen av blågrønn struktur. Trassèer: Fra Elvepromenaden via Hotvet og Øren til marka og i Tomineborgdalen - fra fjorden til marka For å følge opp «Strategien for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarealer» vil jeg ta opp to forhold som gjelder grønne forbindelser mellom elv og skog. Tverrforbindelser for turgåere fra elva og innover mot marka er, som det er beskrevet i Strategien, viktige for rekreasjon og trivsel for innbyggerne i byen. Det gjelder to mulige tverrforbindelser på Bragernes, den ene i området Hotvet/Landfalløya Øren og den andre på grensen mot Lier, i Tomineborgdalen: 1. Fullføre Hotvetallèen som del av en grønn forbindelse fra elv til skog. Få til en sammenhengende trassè fra eksisterende elvepromenade Bragernes - Åssiden med en tverrforbindelse til Ørenkollen og marka. To planlagte byggeprosjekter med ny boligbebyggelse i Øvre Storgate 124 og Landfalløya 7 muliggjør en oppgradering av Hotvetallèen til å bli en allè med tosidig beplantning fra Rosenkrantzgata til elva og samtidig få en forbindelse til elvepromenaden. I Reguleringsbestemmelsene for Øvre Storgate 124 står det i 1-1. pkt f : «Når eiendommene 115/987 og 849 skal bygges ut i henhold til denne planen må Hotvetallèn bygges over den aktuelle eiendommen med samme utførelse som resten av allèen.» Ser en denne forbindelsen i sammenheng ned til elva, vil en få en sammenhengende allè helt ned til turveien ved også å ta inn bestemmelse om videreføring av allèen på eiendommen 115/491 med adresse Landfalløya Utnytte Tomineborgdalen til en tverrforbindelse fra fjorden og opp i Drammensmarka. En mulig trassè går nedenfra fjorden, deretter langsmed eksisterende bebyggelse og i nord over i en åpen dal og delvis eksisterende bekkefar. Opparbeidelse av tursti og med mulighet for å få til åpen en åpen bekk i området, vil og kunne bli et positivt samarbeid med Lier kommune. Legger ved kart som viser områdene. Håper disse momentene tas inn i den videre behandling av planen.

17 17

18 18

19 19

20 20 Fra: Ann Kathrin Jantsch Til: Kommunepost Drammen Kopi: Sendt: :58:35 Emne: Innspill kommuneplanens arealdel for Vedlegg: Innspill kommuneplanens arealdel fra Tangen-boere Transport: - Forbedret gang- og sykkelvei! Fortrinnsvis langs fjorden. - Ny Svelvikvei hvor det tas hensyn til myke trafikanter (jf. støy/sikkerhet). Bokvaliteter: - Bort med industrien som forårsaker forurensning/støy og mye tungtrafikk. Industri bør ikke ligge i boligområder. - Bort med tungtrafikk! - Tilgang til fjorden med dens kvaliteter. - Grønne lunger ved fjorden (bade-/grill-/spillplasser/lekeområder/café ). Gode rom: - Revitalisering av den gamle danseplassen ved St. Hansberget. - Merket: Rekonstruksjon av paviljongen. - Skippergata = Miljøgate. Realisere den gamle reguleringsplanen. Mvh. Ann Kathrin Jantsch

21 21 Forslag om å forbedre Strømsø torg som kollektivknutepunkt. Jeg viser til planbeskrivelsen av Kommuneplanens arealdel som er på høring. Det står å lese under overskriften 4. Knutepunktutvikling, at Strømsø sentrum med jernbanestasjonen og bussterminalen er Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. Det skal legges til rette for videre knutepunktutvikling, med arbeidsplasser og byfunksjoner i tilknytning til kollektivknutepunktet og Høgskolen/Papirbredden. Det er et mål i Buskerudbyen at det skal legges til rette for at folk velger bussen i steden for bilen til toget. Busstilbudet i Drammen skal utvikles til et høykvalitets busstilbud Et godt virkemiddel for å oppnå økt kollektivandel er å la bussen stoppe ved togstasjonen. Hverken Strømsø torg eller bussterminalen, eller de to sett i sammenheng fungerer i dag. De fungerer for den som skal skifte mellom buss og tog, og den nye Strømsø torg har ikke levd opp til visjonene for å anlegge det. Det er viktig at kommunen i prosessen med å fastsette ny arealdel forholder deg til disse kjensgjerningene og ikke låser seg til at dagens løsning skal ligge som for videre utvikling av området. Plan for utvikling av knutepunktet Strømsø må omfatte Strømsø torg. Strømsø torg med jernbanestasjonen er byens viktigste kollektivknutepunkt. Her har det gjennom tiden vært lagt opp til at de reisende skal ha enkel overgang mellom transportmidlene. Fram til 2011 var det kort avstand mellom bussen og toget. Nå er det for spesielt interesserte å finne fra til bussen. Det er mørkt og dårlig merket fram til bussterminalen. På terminalen er det ikke mulig å finne ut hvor bussen stopper. Det er kaldt å stå å vente, og kiosken er nedlagt. Jeg har erfart å komme med toget fra Oslo for å oppleve å være innestengt på stasjonen av sikkerhetsvakter som passer på at folk ikke sniker seg inn på konserten. Det var ingen god opplevelse. Torget er de fleste dager en stor tom, mørk plass med skarp lys felt ned i bakken. Jeg leser i Byavisa at Elvefestivalens hovedscene flyttes tilbake til Gamle kirkeplass. Både publikum og artister har ønsket dette. Blant annet er ikke Strømsø torg stort nok. Byen har mange flotte steder hvor det arrangert konserter og festivaler. Strømsø torg egner seg ikke. Jeg foreslår på denne bakgrunn at bussen flyttes tilbake til Strømsø torg, og at torget oppgraderes med sikte på å være et kollektivknutepunkt med enkel overgang mellom transportmidlene. Bussterminalen kan frigjøres til andre formål. Fossefallet kan f.eks flyttes hit som midtpunkt i en liten park med gateselgere og yrende folkeliv på vei til Papirbredden.

22 22Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: 7KQX5V Registrert dato: :14:27 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Ida Marie Etternavn Brown Adresse Danvikgata 3C Postnummer 3045 Telefon E-post Poststed DRAMMEN Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

23 23 Uttalelse til saken Forslagsstillere: Ida Marie Brown og Brian Brown Bydelen Brakerøya vil i årene som kommer bli gjenstand for en rekke endringer. Den er blant annet valgt ut som lokasjon for nytt områdesykehus, og stadig nye områder blir regulert til omfattende boligutbyggelse. Samtidig har CC-senterets nye eiere bestemt at bygningsmassen deres skal gjennomgå omfattende renovasjon. CC-senteret er Norges eldste handlesenter, og for sentrum er det positivt at eierne nå ønsker å la det oppstå i nye klær, da det med tiden er blitt nokså nedslitt. Senteret har en unik beliggenhet langs sentrumsaksen mot Lier. Trafikalt står Brakerøya overfor flere utfordringer. Rundkjøringen ved munningen av Bragernestunnelen er belastet med stadig økende trafikk fra de respektive tilfartsveiene, og det meldes om flere nestenulykker på grunn av et uoversiktlig trafikkbilde på stedet. Med en ytterligere økt trafikk på grunn av flere boliger, opprustet senter og nytt sykehus, vil det kreves tiltak for å gjøre veien tryggere. Drammen kommune har i dag en opparbeidet elvepark med sammenhengende tur- og rekreasjonsområde fra Åssiden til Brakerøya. Områdene fra Ypsilon til Bragernes Strand er mest benyttet, med handels- og bespisningsfasiliteter tett i nærheten. Sentrumshandelen har de siste årene blitt utarmet, blant annet på grunn av at perifert plasserte senterstrukturer som Gulskogen gjør seg attraktive med større butikkmiks og praktisk innretning. Sentrum har gjennom årene satset på mange ulike tiltak for å gjøre seg mer attraktive, med vekslende hell. Elveparken er imidlertid beviselig en attraksjon for mange, og benyttes flittig, spesielt i sommerhalvåret. En kombinasjonsløsning som knytter handelen tettere opp mot sentrum som rekreasjonsområde kunne derfor være en aktuell løsning. Bevegelsen mellom Union og sentrum er som nevnt relativt stor, og å skape en ny base i den nedre enden av elveparken vil kunne utvide det aktive området fra sentrum til Brakerøya. Forslaget til kommuneplanens arealdel går ut på både å gjøre sentrumshandelen mer attraktiv ved å utnytte den eksisterende elveparken med dens fasiliteter, og foreta grep for å gjøre trafikkbildet på Brakerøya sikrere og mer oversiktlig. Vi ønsker at Drammen kommune skal foreslå et makebytte med eierne av CC-senteret. Senteret vil da få mulighet til å flytte sin virksomhet nærmere elvebredden og skape en attraktiv fortetning i enden av elveparken. Det kan tenkes restaurant, isbar, kiosker, kafeer. Den eksisterende Strandgata fra rundkjøringen ved Holmen til munningen av Bragernestunnelen forsvinner. Trafikken legges i stedet bak senteret, i Tomtegata, og denne utvides i samsvar med trafikale behov.

24 24 Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: E378KV Registrert dato: :50:30 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Brian Etternavn Brown Adresse Th. Simensens vei 18 Postnummer 3041 Telefon E-post Poststed DRAMMEN Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken Forslagsstillere: Brian Brown I og rundt Drammen sentrum finnes det i dag parkeringsarealer som er relativt store og har en lav utnyttelsesgrad per areal da de bare har én flate. Her kunne det tenkes alternative utforminger for å gjøre omgivelsene mer attraktive, for eksempel slik Vancouver i Canada har valgt å regulere sine parkeringsplasser. Der var sentrum i begynnelsen av 90-årene på vei til å dø ut, men kommunen og det lokale forretningslivet gikk sammen om en rekke tiltak, blant annet en beslutning om å legge alle offentlige parkeringsarealer under tak og etablere parsellhager for utleie på takene. Leietakerne fikk mulighet til å selge sine lokale varer på byens torg, og den tidligere utdøende grønnsaks- og blomsterhandelen fikk en ny oppblomstring. Byen fikk både grønne tak og kortreist mat som et resultat av nysatsningen. Det ble dessuten satset på prosjekter som urban birøkting, og det lokale dyre- og plantelivet blomstret opp i byens parker og grøntområder. I tillegg til en massiv utbygging av gang- og sykkelveier, samt en storstilt satsning på offentlig transport, bidro dette til å løfte Vancouver sentrum fra et dødt og kjedelig område til en superaktuell og levende bykjerne. Fra 1997 til 2014 har antall mennesker som bor i Vancouver sentrum økt med 75%. Drammens tidligere kjennemerke, grønnsakstorget, er de siste tiårene dessverre blitt kraftig redusert, og butikklivet i sentrum er blitt utarmet, blant annet på grunn av fremveksten av store kjøpesentre i utkanten av byen. Forslagsstillerne har tenkt på ulike løsninger for å gjøre sentrum mer attraktivt som handelsarena. Forslaget går ut på å implementere en lignende løsning som den Vancouver har valgt, i Drammen for å støtte opp om sentrum som handelsarena og ivareta det lokale dyre- og plantelivet, samt bygge opp en ny attraksjon i forbindelse med eksisterende parkeringsarealer. Presentasjon ved Penny Ballem for NHO, Oslo ettersendes på papir da formatet ikke ble akseptert i det elektroniske skjemaet Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

25 25Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: IU5HWK Registrert dato: :34:37 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Knut Etternavn Presberg Adresse Mellomenga 10 Postnummer 3404 Telefon E-post Poststed LIER Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken Transformasjonsområde er ikke godkjent arealformål iht til veiledere og produktspesifikasjoner. Det er sannsynligvis mer riktig bruke hensynsone i henhold til PBL 11-8 bokstav e. Her brukes begrepene omforming og fornyelse, som er begreper som ligger "nærmest" transformasjon. Digresjon: Hvis man kaller transformasjonsområde for et arealformål. Hva med neste rullering av kommuneplanen? Skal det da hete "Transformasjonssområde, eksisterende"? Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

26 26 Høringsuttalelse Feltnavn: 46. Gulliksrud Viser til Planbeskrivelse, Høringsutkast november 2014 og forslag om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsvirksomhet. Synspunkt: Vi ønsker ikke at området i sin helhet omreguleres til næringsvirksomhet. Bakgrunnen for dette samt alternativt forslag til løsning er gjengitt nedenfor. La oss også se hva byplanplansjefen hadde å si i Drammens tidende (DT) Her går det frem at Skogerhallen er en suksess og det påpekes at det er viktig med kjent og trygg vei til slike tilbud. I tillegg sier hun: "Drammen har rikelig med sentralt beliggende områder som med fordel kan bygges om for annen bruk før man tar i bruk "nye" arealer i kultur- og rekreasjonslandskapet". I tillegg har ordføreren kommet med følgende oppfordringer og utstpill i DT : "Hele byen skal høres" " ( ) Ekspertene er de som bor i byen! Det er beboerne som sitter nært i bydelene som har skoen på." Vi vil med innspillene nedenfor gjerne beholde det positive i Skoger og være med å forme bydelen videre! Begrunnelsen Vi savner en helhetlig strategi rundt bygda vår Skoger. Det er mange pågående initiativer som virker lite koordinerte. Eksempler på dette ny Svelvikvei, ny nedfart fra Fjellsveien, forslag om godsterminal, spesialavfallsanlegg, utvidelse av Lindum, uttak av mineraler på Vardåsen og omgjøring av store arealer til næringsvirksomhet. Alle disse foreslåtte endringene truer det landlige preget på bygda, og dens evne til å være en trygg ramme for barn, voksne og husdyr samtidig som matproduksjonen opprettholdes. Når en ser på forslaget om omgjøring av Gulliksrud fra LNF til næringsformål så mener vi at følgende fire punkter ikke har blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen: 1. Helhetlig tankegang rundt utvikling av Skoger som lokalmiljø og matprodusent 2. Nærhet til Skoger skole 3. Trafikk og trafikkrelaterte utfordringer på veinettet i og rundt Skoger 4. Lokale forhold på Gulliksrud Nedenfor følger en kort utredning av de fire punktene, samt alternativ løsning som vi mener vil være mer hensiktsmessig.

27 27 Helhetlig tankegang I egne planer understreker kommunen at det er viktig å opprettholde sammenhengende grøntområder for jordbruk og rekreasjon. Spesielt nevnes øst-vest aksen på Skoger. En tydeligere og viktigere akse er nord-sør aksen gjennom dalen. Fra Åskollen Gård i nord, via grøntanleggene på Åskollen, Solums kulturmarker, forbi Eik, videre langs begge sider av Gamle Sørlandske til grensen mot Vestfold. Områdene vil kunne være en unik mulighet for rekreasjon, bynært landbruk, miljøvennlig boligbygging og en optimal utnyttelse av allerede eksisterende skoler på Åskollen og Skoger. Dersom man båndlegger Gulliksrud som industriområde mister man muligheten for å legge en fremtidig Ungdomsskole som skal dekke Åskollen / Kniveåsen / Skoger / Kobbervikdalen. Både øst- og vestsiden av Gamle Sørlandske fra Eik til Fagerheim egner seg for utbygging av boliger. Her kan Drammen Kommune bli en foregangskommune ved å legge opp til bygging av nullutslipphus. Småhus / rekkehus / bakkenære terrassehus er mangelvare i Drammen. En slik bebyggelse vil tiltrekke seg beboere som heller ønsker seg nærhet til naturen i stedet for høyhus. Området har kort vei til E18, nærhet til jernbane og en mulig reetablering av Skoger stasjon. Gamle Sørlanske-Fagerheimsletta omgjøres til miljøgate. Dette vil gi Drammen en unik mulighet til at man mener alvor når man ønsker å sette bomiljøet i fokus. Området er i følge politiet et av de verste områdene med tanke på for høye hastigheter. Politiet har gjennomført en rekke kontroller, (flere førerkort beslaglagt) men fremdeles er hastighetene alt for høye. Skoger er Drammens siste store sammenhengende LNF-område. Dette krever en særdeles omtenksom forvaltning. Kombinasjon av ny nedfart fra Fjellsveien med mulig nytt næringsareal på vestsiden av E18 (se skisse 1 og 2, samt forslag til alternativ løsning) Etablering av Skoger som et trygt sted for barnefamilier, med lokalsamfunn rundt skole og flerbrukshall ref mål 6.6 i Planbeskrivelse. Dette vil bety at området rundt skolen (om en først skulle omregulere dyrkbar mark) burde prioriteres til boligformål (se også forslag til løsning nedenfor). Mulighet for trygg skolevei ligger til rette med et minimum av tiltak. Grunnen er jo enkelt og greit at området er "nærmeste nabo" med skolen. Hvor mange steder har man sjansen til å bygge nye boliger vegg-i-vegg med skole og flerbrukshall? Befolkningsvekst kan håndteres i Skoger med enkel link til mulig kollektivt knutepunkt på Eikhaugen Åskollen skole er allerede underdimensjonert pga Knivåsen, Skoger har kapasitet til nye bostander og flere skolebarn. Ref overnevnte punkt om fremtidig ungdomsskole. Nærhet til Skoger skole Tanken om å benytte skolen og flerbrukshallen som aktivitetssentra og samlingspunkt, jamfør Kommuneplanen rimer dårlig med å legge en næringsvirksomhet (type C) helt inntil skolens uteområder/nye boliger. Omgjøring til næringsvirksomhet på Gulliksrud vil være irreversibel, og tanken om å bygge et lokalsamfunn i landlige omgivelser forringes. Skolevei for mange barn vil bli berørt, i strid med mål i planbeskrivelse avsnitt 6.6. Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina vil bli mer trafikkert

28 28 o o Skoleveien for barn fra Fagerheimsletta og Lerpeveien/Lindumveien krysser Gamle Sørlandske er spesielt utsatt Barn fra Kobbervikdalen vil måtte krysse vei inn til næringsvirksomhet C næring vil bringe med seg mer svevestøv og eksos i lufta i umiddelbar nærhet av skole, SFO og flerbrukshall Økt støy i skolens uteområder, og bebyggelsen rundt (merk at slik industri ikke nødvendigvis følger arbeidstider) Trafikk og relaterte utfordringer Den foreslåtte omlegging av Gulliksrud vil øke belastningen på Gamle Sørlandske, Fagerheimsletta og Gundesølina (som allerede er overbelastet trafikalt) Ny Svelvikvei vil skape økt trafikk i Gundesølina fra Konnerud til Svelvik. Gundesølina er underdimensjonert, passerer flere gårdstun samt Skoger skole. Ny Gundesøline bør etableres. ( se eget punkt) Området er oppjustert fra hvit til gul sone i støykartet. Dette indikerer at Drammen Kommune forventer en enda større trafikkøkning. Ny Gundesøline Nedføring fra Fjell til E18 er utredet, men må utsettes pga negative konsekvenser for Fjell samt stor høydeforskjell. Ny nedføring fra Fjell kan kombineres med bygging av ny Gundesøline fra Skoger Kirke (Fjellsveien) ned mot grustak på vestsiden av Dråpen, gjennom undergang, ut gjennom Dråpen og ut til Eik-krysset. Da er både Fjell- og Konnerudnedføring (fra sørsiden) på plass (se skisse 2). Pga sterkt redusert fremkommelighet i sentrum i rushtider benytter svært mange bilister fra Konnerud veien om Skoger / Gundesølina som tilkomstvei til E18. Dette har gitt stor trafikkøkning i Gundesølina/Fagerheimsletta uten at det har blitt iverksatt hastighetsdempende tiltak. Ytterligere fartsdumper samt endrede hastighetssoner må etableres. Dette området er også i følge Politiet vært belastet med stygg kjøring. Byen skal sette fokus på etablering av konsentrert bebyggelse/høyhus. Skoger er et område der Drammen kan tilby sine innflyttere et alternativ til dette. Småhus og rekkehus/terrassehus er meget velegnet i dette området. Mye av den foreslåtte utbyggingen i sentrum, slik som Gulskogen og Berskaug, vil skape enda større press på sentrumstrafikken, da det meste av trafikken fra disse områdene må gjennom sentrum. Gulliksrud vil kunne få direkte adkomst til E-18 for trafikk i retning mot Oslo og Tønsberg. Lokale forhold Gulliksrud er kupert, sør-nord aksen danner en «knivegg» langs midten av Gulliksrudfeltet Utbygging vil kreve store endringer av terrenget (planering), noe som vil endre landskapet i Skoger Om det fylles opp masse vil bebyggelse langs gamle sørlandske få endret sitt utsyn, i tillegg vil næringstomter bli mindre synlige fra veien.

29 29 Den mest sannsynlige fremgangsmåten vil være å fjerne store mengder masse (slette ut «kniveggen»). Dette vil endre hele områdets fremtoning, samt viske ut naturlig støyskjerming mot E18 for Skoger skole og omkringliggende bebyggelse. Området blir benyttet til skigåing på vinteren, og tur og rekreasjonsaktiviteter for dyr og mennesker etter tresking Utbygging av Gulliksrud med C næring vil degradere verdien av nytt boligfelt vest for skolen og bebyggelsen rundt. Med nytt boligfelt ved Skoger skole og allerede etablerte småbarnsfamilier i området kan man frykte hva et nabolag av typen C-næring vil si for barnas trygge lek. Alternativ løsning Legge næringsvirksomhet vest for E-18 i kombinasjon med mulig ungdomsskole på vestre del av Gulliksrud (se skisse 1). Dette kunne også vært kombinert med ny nedkjøring fra Fjellsveien (se skisse 2) Fordelene med dette vil være: Begrenset reduksjon i dyrka mark Mulig kombinasjon med ny nedkjøring fra Fjellsveien Enkel adkomst til næringstomt fra jernbane Ved små tiltak, enkel adkomst fra E-18 (fra sør og nord) og Konnerud/Fjell Ingen eller begrenset berøring av skoleområdet, fritidstilbud og skolevei På sikt sikret ungdomsskole for Skoger og omegn Bedre visibilitet fra vei og jernbane Mindre inngrep i lokalsamfunnet enn tiltak foreslått på Gulliksrud alene Løsningen vil sikre en mer helhetlig tankegang for Skoger med vekst i innbyggertall og oppbygging av lokalsamfunn rundt skolen. Dersom man ønsker å benytte området øst for "knivseggen" på Gulliksrud til boligformål har man mulighet for "gratis" trygg skolevei.

30 30 Skisse 1: Skisse 2 (to alternative innganger fra Fjellsveien):

31 31

32 32Høringsuttalelse (KF-239) Referansenummer: BH7PVD Registrert dato: :05:50 Innledning Uttalelsen gis På vegne av meg selv Opplysninger om innsender Fornavn Brede Etternavn Holst Adresse Rørvollveien 8 Postnummer 3032 Telefon E-post Poststed DRAMMEN Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken T Høringssvar - Kommuneplanens arealdel Høringssvar - Boligmelding for Drammen kommune - offentlig høring Høringssvar - Travbanen og Berskaug varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og utbyggingsavtale Uttalelse til saken INNSPILL TIL KOMMUNENS FORSLAG TIL NY AREALPLAN av Brede Holst Forslag om å omdisponere dyrka og dyrkbar mark (jordbruksområder? LNF) på "Gulskogen vest" og i Skoger, til boligformål eller industriformål må avvises. Ubebygde, men dyrkbare arealer andre steder i byen, f.eks. rundt Konnerud sentrum, må også i størst mulig grad brukes til dyrking i stedet for nedbygging. Begrunnelse: 1. Det er viktig å bevare dyrka og dyrkbar mark, fordi Norge og Drammen har veldig lite landbruksareal, og det bygges fortsatt ned mye år for år. Dyrka mark som blir borte, kommer ikke igjen! Vi må satse på å øke heller enn å redusere matproduksjonen på landets egne arealer. Disse jordområdene hører til landets beste jordbruksområder. Videre er det riktig å bevare LNF-områdene, fordi det er slik kommunen vil ha det. Kommunens representant (fra høyre) sa f.eks. på folkemøtet på Gulskogen 29.1 at det skal bare være i unntakstilfelle at kommunen omdisponerer LNF-områder. Drammen har et særlig ansvar som bykommune, å ta vare på landbruksarealer. 2. Områdene kan brukes videre til jordbruksformål. Det blir mer og mer behov for bynært landbruk. F.eks. kan parsell-dyrking eller andelslandbruk (en gruppe forbrukere som samarbeider med gårdbruker om dyrking og høsting) kanskje være et godt alternativ for Stormoen, Pukerud og det foreslåtte området i Skoger. Parseller kan være aktuelt på Konnerud. Både andelslandbruk og parselllandbruk er fint for folk med liten eller ingen hage. Høringsuttalelse (KF-239) - side 1

33 33 Drammen, Drammen kommune Merknad til kommuneplan , høringsutkast 2014 Hensynssone Stordammen Ved en tilfeldighet oppdaget vi i forslaget til arealplankart med bestemmelser vises hensynssone (friluftsliv og bevaring naturmiljø) over LNF (gammel jordbruk og kulturmark) mellom boliger og strandkant på nordsiden av Stordammen på Konnerud. Dette er en endring i forhold til gjeldene plan. Siden det er ikke varslet eller utredet noen endring her og endringen strider mot formålet i gjeldene kommunedelplan, kan endringen fort bli oversett i høringsprosessen. Vi tillater oss derfor å påpeke forholdet. Gjeldene Verkenselvaplan og kommuneplan har restriksjonsområdet naturvern over LNF. I høringsforslaget er restriksjonsområdet også endret til hensynssone noe som vi antar skyldes ny pbl. Forholdet mellom boligbebyggelse, landbruk, naturmiljø og friluftsliv ved Stordammen ble avklart i kommunedelplan Verkenselva. I denne prosessen ble bruken av Stordammen til friluftsliv fastlagt og avgrensning av turveier og naturmiljø langs Stordammen definert. Med påtrykk fra bl.a. miljøfaglig hold ble et mindre belte langs stranden på nordsiden av Stordammen forbeholdt naturmiljø. For den i kommunedelplanen avklarte friluftslivdelen (tursti mv.) langs nordsiden av Stordammen er også nødvendige arealer kommunalt ervervet, skog ryddet og turstier påbegynt opparbeidet. Det er derfor ikke nødvendig å endre formålet med tanke på friluftsliv. De øvrige innmarksområdene på nordsiden av Stordammen med boliger, hager, jorder og naturtomter tilligger en våtmarkspreget strandsone med variert dyre og planteliv. Denne strandsonen har i dag gjennom Verkenselvaplanen strenge restriksjoner med tanke på bevaring av naturmiljø framfor andre brukerkrav. Dette er seinere innskjerpet gjennom nytt lovverk og offentlig registrerte fagbiologiske undersøkelser som angir begrensninger bl.a. for hugst og ferdsel. Forholdet mellom 530 (friluftsliv) og 560 (bevaring naturmiljø) framstår derfor som konfliktfylte i forhold til dette, og vi mener disse ikke bør ligge i samme hensynssone. Innmarksområdet har også lite til felles med utmark som Goliaten og Kjøsterudjuvet som er omtalt med samme formålene ( ) i forslaget til ny kommuneplan. Vi minner også om at i flg. departementet skal bruk av hensynssoner avgrenses til interesser av vesentlig betydning for arealbruken, og skal ikke benyttes for alle interesser som kan ha betydning. I denne aktuelle sonen som i tillegg til naturmiljø også inneholder bl.a. boligeiendommer og hytter vil nødvendigvis ikke friluftsliv være eneste interesse av betydning. Foreslått prioritering stemmer derfor dårlig med bestemmelser for bruk av denne type hensynssoner. Vi ber om at foreslått formål til hensynssonen endres fra ( friluftsliv og bevaring naturmiljø til: (560) bevaring naturmiljø, der bestemmelser også bør settes i overensstemmelse med gjeldene kommunedelplan Verkenselva. NB! Ved kontroll av eiendommer på nordsiden Stordammen påpekes at for flere disse har offentlig eiendomskartverk ikke korrekt merking og/eller beliggenhet av grenselinjer mot vannet iht rettskraftig dom. Med vennlig hilsen for Fosserudeveien 29 Marit Hansen/Helge Jahn-Larsen for Fosserudveien 21 Eigil Thorsrud

34 34 Erling Jarl Johnsen Erik Børresens Allé Drammen Tlf Mob Drammen 13. feb Høringsutkast kommuneplanens arealdel uttalelse Hovedlinjer strategi for byutvikling Det fremgår av utkastet at hovedstrategien er å bygge på prinsippene for Buskerudbyen og at forventet vekst fortrinnsvis skal finne sted «innenfra», ved transformasjon. Byggeområdene skal holdes innenfor «Markagrensen» og bidra til å styrke grunnlaget for miljøvennlig transport. Jeg slutter meg helt ut til disse hovedlinjene for bystrukturen. En annen sak er tempoet i byutviklingen. Det forventes eller synes snarere å være et mål å oppnå - en befolkningsvekst på 1,5 % pr. år i 25 år. Det er også angitt en meget betydelig «boligreserve», opp mot totalt, i arealer innenfor gjeldende kommuneplan, nye arealer og fortetting/transformasjon. Vekstraten synes for meg å være satt temmelig høyt, det kan være fare for «vekstsmerter». Det gjelder ikke minst trafikksystemet, både for hovedårer og lokale årer. Når det gjelder hovedårene er kommunen i høy grad avhengig av statlige myndigheter, og slik det er beskrevet i utkastet pkt synes det tildels å være lange utsikter. Det kan på den annen side være tvil om denne graden av vekst virkelig vil finne sted. For å unngå flekkvis byspredning virker derfor en strategi for trinnvis utvikling over tid påkrevet, i klartekst å legge vekt på de mer sentrale områder og områder som er viktige for strøksvis oppgradering en «føre var»-strategi. Boligområder/blandet bebyggelse vurderinger og prioriteringer Ut fra ovenstående forekommer det meg at områder som Skalstadskogen, Pukerud/Gulskogen Vest og arealene oppover mot Knive med fordel kan skyves ut i tid, selv om noen av dem allerede er inne i gjeldende kommuneplan. Angitte transformasjonsområder Travbanen/Berskaug og Gulskogen Nord synes derimot strategisk viktige for utvikling av struktur og oppgradering innenfor eksisterende byområder. De bør komme langt frem i en tidsplan for utvikling av sammenhengende områder. Videre bør punktvis og kvartalsvis sanering i helt sentrale byområder fremskyndes. Kommunen bør gjøre hva som er mulig for å påskynde flytting av Godsterminalen i Nybyen til Holmen. Dette området må, så sant det lar seg gjøre, være helt på topp i en utvikling etter tankegangen som ligger til grunn for Buskerudbyen. Det har vært en omfattende debatt om Marienlyst, etter en plutselig lansering fra «høyeste hold» av boligområder i bytte med finansiering av en ny flerbrukshall. En slik operasjon vil kplan drammen

35 35 etter min oppfatning være å gå på tvers av grunnleggende målsettinger i gjeldende kommuneplan og i høringsdokumentet. Marienlyst har den aller største verdi for byens befolkning, som friområde slik det er betegnet i gjeldende kommuneplan, som område for idrett og fritidsaktiviteter. Det betyr ikke at området nødvendigvis må være disponert i detalj slik det ligger nå, men det betyr at disponeringen til idrett/fritid må bestå og at det ikke må avgis noe areal til formål som er fremmede for dette. I tillegg er Marienlyst ikke alene et område for idrett og fritidsaktiviteter. Her ligger friområde, byens museum og videregående skole samlet som en enhet: det er rekreasjon, kultur og utdanning i forening. I stedet for å bygge ned rekreasjonsdelen bør det tas opp et konkret arbeid med å utvikle og utdype samspillet mellom disse tre funksjonene og arealene, til berikelse for byen og dens befolkning. Dertil kommer at Byaksen må beholdes som et vesentlig element i bylandskapet, ikke brytes av. Det har vært anført at det er viktig å utbygge boliger nær kommunikasjonsknutepunktet: jernbane og bussterminal, og derfor må arealer av Marienlyst avgis. Da får man se på tabellen med boliganslag i plandokumentet side 27: Marienlyst Det er ikke engang en dråpe i havet, og dessuten er det ikke vanskelig å se for seg betydelige prosjekter innenfor eksisterende bebyggelse, med rimelig gangavstand til tog/buss. Man kan tenke seg punkt- eller kvartalssanering, utfylling hvor det i dag er flateparkering, flytting av arealkrevende virksomheter. Det har vært anført at åpne arealer mellom nye boliger på Marienlyst også skulle kunne benyttes av allmennheten. Det synes i beste fall lite sannsynlig, og vil under ingen omstendighet kunne oppveie det å beholde Marienlyst til sitt nåværende formål. Det er sak for seg at måten denne saken er blitt forberedt og presentert på, går på tvers av alle regler om informasjon, åpenhet, debatt. Det hele tjener kommunetoppene til liten ære. Næringsområder Videre utvikling av Havneområdet er av vital interesse ikke bare for Drammen, men for en langt større region, og vel også nasjonalt. Som det er påpekt mange ganger har området en enestående situasjon i forhold til hovedårer for transport: sjø, jernbane, hovedveier nord-syd og øst-vest, og ligger i tillegg sentralt i landsdelen. Man må langt utover langs Oslofjorden for å finne en tilsvarende gunstig situasjon, om den i det hele tatt finnes. Utviklingsmulighetene for havnen må prioriteres foran det meste av andre hensyn. Godsterminalen i Nybyen må søkes overført til Holmen snarest mulig, ikke som midlertidig løsning, men permanent, som et av de viktigste anleggene for godsoverføring i Syd-Norge. Innenfor havneområdet bør den omfattende arealbruken til biloppstilling reduseres, ved bygging av parkeringshus og/eller mer effektiv logistikk i forhold til mottagerne. Med utfylling og bedret arealeffektivitet bør det kanskje kunne gis plass for havnerelatert næring i tillegg til de rene transportfunksjoner. Angitt næringsområde Solum søndre ligger i tilslutning til Eikhaugen og bør kunne godtas for omdisponering fra LNF. Omdisponering av Gulliksrud virker derimot langt på vei som åpning av en ny utviklingsretning som bryter gjennom et sammenhengende kulturlandskap, og bør utgå. Høyhus Debatten om høyhus er stadig tilbakevendende. Alle «eiendomsutviklere» kaster frem planer om høyhus, med forestillinger om maksimal avkastning av sine investeringer. Men høyhus må kplan drammen

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Forberedte innledninger FAU, Skoger skole

Forberedte innledninger FAU, Skoger skole Drammen kommune REFERAT BYDELSKONFERANSE 2015 BYDEL: Skoger Sted/tid: Skoger skole 22.01.15 Antall 81 (inkl. politikere og administrasjon) deltagere: Politikere: Arne Martinsen (Ap), leder Vegard Eliassen

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted. Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets

Detaljer

GAMLE MOSSEVEI 9 DEL AV GNR. 27 BNR. 1 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR Å DRIVE PLANTEUTSALG SESONGEN 2015

GAMLE MOSSEVEI 9 DEL AV GNR. 27 BNR. 1 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR Å DRIVE PLANTEUTSALG SESONGEN 2015 Ås kommune Plan og utvikling post@as.kommune.no B-1, C-7, F-1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 481 250 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no Kto.nr. 1617.06.36183

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Kontaktutvalg 09-02-2016 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 05.10.2015 Her settes det krav til utarbeidelse av helhetsplaner. En rekke planprosesser

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6

Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6 Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6 Arbeidsgruppe sykehus på Sundland Ini$a$v fra Drammen Venstre som For$dsminneforeningen, Buskerud og La byen vår

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change. Charles Darwin. Marka for alle!

It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change. Charles Darwin. Marka for alle! It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change. Charles Darwin Marka for alle! Drammen + Taubane=? Sankevollen Marienlyst Almedalen Haukåstoppen Konnerud

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK

DETALJREGULERINGSPLAN FOR MARTODDEN OMRÅDE B8 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN - NABOVARSEL AV SØKNAD OM TILTAK Arealplan Til offentlige høringsinstanser Naboer, gjenboere og andre interessenter _ Deres ref.: Vår ref: Arkiv: Dato: Geir Cock /L12/ 24.10.2011 Tlf: 62 51 03 95 25994/11 10/5907(32) PLN-070400 DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde.

HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. Revidert 16.02.2015 DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. - uten byggeklausul Meiselen Friområde Ballplass Stollen Hallermoen

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS

REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS REGULERINGSPLAN FOR KONGSLI GRAN KOMMUNE Nordbohus HLV AS Cowi AS Hønefoss, 30042008 PLANOMTALE Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet 050707 Varsel ble sendt offentlige myndigheter, berørte eiendommer

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Saksframlegg. Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630

Saksframlegg. Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/2954-18258/2014 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 29.05.2014 Saksframlegg Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630 Utv.saksnr

Detaljer

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST - Bf14. ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. - uten byggeklausul

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST - Bf14. ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. - uten byggeklausul DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST - Bf14 ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. - uten byggeklausul HALLERMOEN VEST DRAMMEN KONNERUD Bygg i vakre omgivelser

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Forberedte innledninger Gulskogen skole FAU v/morten Amundsen

Forberedte innledninger Gulskogen skole FAU v/morten Amundsen Drammen kommune REFERAT BYDELSKONFERANSE 2015 BYDEL: Gulskogen Sted/tid: Gulskogen skole 29.01.15 Antall 86 (inkl. politikere og administrasjon) deltagere: Politikere: Kristin Haftorn Johansen (H), leder

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623

ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR. Øyvind Lambes vei 3. Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59. Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 ALSTAHAUG KOMMUNE PLANSEKTOR Øyvind Lambes vei 3 Gbnr 38/1220, 38/1221 og 39/59 Planid: 182020130048 Kommunalt saksnummer: 13/623 Forespørsel om forhåndsuttalelse 15.08.2013 Navn på plan/tiltak: Øyvind

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST. Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST. Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul Meiselen Ballplass Reguleringsplan Hallermoen Vest Badeplass Vannverksdammen Drammen Badeplass Vannverksdammen

Detaljer

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Skadberg, Sola Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Nye boliger med regionens kanskje mest sentrale beliggenhet! Kort vei til både Sandnes, Stavanger og Forus. Alt du trenger i nærheten. Strategisk

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter:

Vi ser ikke at arealet kan brukes til næringsformål på bakgrunn av følgende momenter: Innspill til Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010 2021 fra beboere på gnr./bnr. 23/2, 23/2/1, 23/4, 23/7, 23/8, 23/10, 4/11, samt 149/1 (Trondheim kommune), 149/5 (Trondheim kommune), 149/6 (Trondheim

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

11 Samferdsel og fellesarealer. 11 Samferdsel og fellesarealer

11 Samferdsel og fellesarealer. 11 Samferdsel og fellesarealer Referat fra bydelskonferansen på Gulskogen 22. april 2009 Følgende politikere var til stede: Asgeir Osnes-V (leder) Randi Schea-FrP Yousuf Gilani-V Hilde Klæboe-AP Lisbeth Celius Mile-H Fra administrasjonen:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus Planbeskrivelse Reguleringsplan for del av Erik Munks vei 19.05.15 1. Innledning Arendal kommune har utarbeidet reguleringsplan for del av Erik Munks vei. Intensjonen med planforslaget er å rette opp i

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Til: Fra:

<ovstebo@netcom.no> Til: Fra: Fra: Til: Dato: 07.08.2013 21:17 Emne: Fwd: Revidering av regionalplan for jæren Vedlegg: 282130.pdf; Administrasjon forslag.pdf; CCF18022013_00000.jpg; Ortofoto

Detaljer

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS

Innhold. Utarbeidet av: Dakark AS for Hald Eiendomsutvikling AS Forslagsstillers planbeskrivelse Alexander Kiellands gate, Sandnessjøen Omfang: Alle eiendommer har g.nr. 37 Følgende bruksnummer ligger helt innenfor plangrensene: 101, 157 og 190 Planen omfatter også

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

tomteområder til salgs www.svebergmarka.no www.malvik.kommune.no Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse

tomteområder til salgs www.svebergmarka.no www.malvik.kommune.no Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse www.malvik.kommune.no www.svebergmarka.no tomteområder til salgs nært alt med utsikt Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse Beliggenhet: Fantastisk utsikt fra området, med Trondheim

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

Reguleringsplan Ørland Kampflybase - høringssvar

Reguleringsplan Ørland Kampflybase - høringssvar 1 av 5 Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Vår saksbehandler Jon Gisle Vikan 73 84 24 94 Deres dato Deres referanse Reguleringsplan Ørland Kampflybase - høringssvar Det vises til reguleringsplan

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk:

Marka. Øyern & Svellet. Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Beliggenhet: Området innenfor markagrensa. Eksisterende arealbruk: Marka Tiltak: Etablere reguleringsplan for marka Området innenfor markagrensa Eksisterende arealbruk: LNF Eksisterende dokumentasjon: Ukjent Planen vil kunne gjøre det lettere å organisere opprusting av

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for Vatnestrøm, Iveland kommune Arealplan-ID 20130319 Dato: 12.08.13 Revidert: 05.08.14 FORMÅL Planområdet er inndelt i følgende formål jfr Pbl 12: Bebyggelse og

Detaljer

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Status Bygging pågår. Åpning 1. mars 2013. Kart og illustrasjon

Status Bygging pågår. Åpning 1. mars 2013. Kart og illustrasjon Sykkelhotellet ved Drammen stasjon For å gjøre det mer attraktivt å sykle blir det etablert et sykkelhotell ved Drammen stasjon. Her kan sykkelen stå trygt innelåst og under tak. Sykkelhotellet vil ha

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen:

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen: Behandles i: Plan- og miljøutvalget BREVIK SKOLE - FORHÅNDSFORELEGGELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Oversiktskart over området med alternativer 17.10.2014 PLM 2. Kart over alternativ 1 17.10.2014

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer