NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE"

Transkript

1 NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE Forretningsplan for etablering av et felles destinasjonsselskap for Vestfold Vestfold, juni 2015 Utarbeidet av styringsgruppen for reiselivet i Vestfold Prosjektleder: Skagerak Consulting

2 Innhold Innhold... 1 Sammendrag Forord Når verden blir mindre, må vi bli større Innledning Forretningsplanens innhold Beskrivelse av arbeidsprosessen Referansegrupper Definisjoner av ulike uttrykk og begreper Forretningsidé/mål Bakgrunn Forretningsidé Mål Beskrivelse av reiselivsnæringen i Vestfold Reiselivsnæringen Reiselivsnæringens betydning for Vestfold Organisering av reiselivsnæringen i Vestfold Markedet Reiselivsmarkedet i Vestfold Mulighets- og trusselbilde Konkurrenter Strategisk tilnærming Valg av strategisk retning Konsekvenser for virksomheter tilknyttet dagens reiselivsstruktur Risiko Organisering og administrasjon av GoVestfold Organisasjon og eierstruktur Lokalisering Oppgaver Avgrensning i forhold til bedriftsnettverk Aksjonærfordeler Vertskapsfunksjonen Fordeler for kommunene Kapitalbehov og finansiering Privat finansiering Offentlig finansiering Budsjett Markedstilskudd Aksjekapital Handlingsplan Framtidsbilde Vedlegg Vedlegg 1: NFDs foreløpige utkast til rammeverk for konkurranseutsetting av reiselivsaktiviteter Vedlegg 2: NFDs utkast til kunngjøringstekst i forbindelse med anbud

3 Sammendrag Det er skjedd store endringer i reiselivsnæringen de siste årene. Mulighetene har aldri vært større samtidig som konkurransen aldri har vært tøffere. Til tross for de store endringene, mangler Vestfold fremdeles en overordnet strategi og koordinering av sine reiselivsaktiviteter. Denne mangelen på samordning og samarbeid gjør at reiselivsnæringen står i fare for å tape i konkurransen om framtidens reislivskunder. Reiselivsnæringen har nå satt seg selv i førersetet for å endre dette. De har derfor, med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet og VFK, gått sammen for å etablere et nytt destinasjonsselskap for Vestfold. Dette destinasjonsselskapet skal koordinere reiselivssatsingen i fylket og understøtte reiselivsnæringen i deres aktiviteter. Selskapet skal være et aksjeselskap som eies og styres av næringen selv. Destinasjonsselskapets hovedmål skal være å etablere Vestfold som nordmenns feriefavoritt. I det ligger erkjennelsen om at nordmenn er den desidert viktigste målgruppen for reiselivsnæringen i Vestfold. Med de begrensede ressursene dette selskapet vil ha til rådighet, vil det ikke være midler til en stor satsing i det internasjonale markedet. For å trekke til seg utenlandske tilreisende, vil man derfor heller koble seg på større profileringsaktiviteter som gjennomføres av Visit Norway og andre samarbeidspartnere. Selskapet skal bidra til et tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene i fylket, bidra til økt, profesjonell produktutvikling/pakking, koordinere profilerings- og markedsføringsaktiviteter og bidra til generell kompetanseheving. Satsing på en felles profilering på nett vil stå sentralt i arbeidet. I tillegg til å være en forlenget arm mot markedet, vil selskapet også selge tjenester til kommunene og fylkeskommunen. Dette gjelder i første rekke i form av tjenester knyttet til den digitale vertskapsrollen. Det er et mål om at selskapet skal settes i gang høsten 2015 og være i full drift fra januar

4 1 Forord 1.1 Når verden blir mindre, må vi bli større Det er et paradoks at Norge stadig blir kåret til et av verdens mest spennende reisemål samtidig som vi taper i kampen om både de norske og de internasjonale reisende. På verdensbasis er reiselivsnæringen en av de viktigste og raskest voksende næringene. 9 prosent av verdens BNP (verdiskapning) og 9,1 prosent av alle arbeidsplasser er relatert til reiseliv. Verdens turismeorganisasjons prognoser viser at det i Nord Europa og Vest Europa fram mot 2030 vil bli en årlig vekst på 1,8 % i den internasjonale turismen. Til tross for den globale veksten, taper Norge markedsandeler. I 1970 hadde Norge 0,9 prosent av det globale reiselivsmarkedet. I 2013 var denne andelen gått ned til 0,4 prosent. Den viktigste årsaken til den langsiktige nedgangen er at Norge i perioden fra 1970 til 2013 har utviklet seg til å bli et av verdens rikeste land og dermed også en av verdens dyreste reiselivsdestinasjoner. Denne utviklingen har også påvirket nordmenns reisevaner. Prisutviklingen i Norge har ikke bare gjort det dyrere for utlendinger å feriere i Norge det er også blitt billigere for nordmenn å feriere i utlandet. Når man ser dette sammen med økt tilgjengelighet i form av flere flyavganger, lave priser på flybilletter, full tilgang til informasjon om fjerne destinasjoner via internett, enklere booking via internett osv. er det lett å forstå at mange nordmenn søker ut framfor å feriere i Norge. Også kurs- og konferansemarkedet merker presset ved at mange de siste årene har valgt å arrangere sine konferanser og firmaarrangementer i andre land som kan lokke med både lavere kostnader og flere soldager. Vestfold har tradisjonelt vært et yndet reisemål for nordmenn, spesielt i sommersesongen. Mens Vestfolds konkurrentene tidligere var Sørlandet, Østfold og kanskje Danmark og den svenske vestkysten, konkurrerer man i dag med reisemål over hele verden. Det er i dag blitt nesten like vanlig å sette seg på et fly til Thailand som det å sette seg i bilen for å kjøre fra Oslo til Vestfold. Der kundene tidligere måtte kontakte turistinformasjonen eller et reisebyrå i håp om å få tak i brosjyrer eller annen informasjon om mulige reisemål, kan de nå sitte i sin egen sofa eller på kontoret og få tilgang til alt av informasjon fra all verdens reisemål. Tidligere nådde leverandørene i reiselivsnæringen ikke fram til potensielle kunder fordi de ikke fikk spredd brosjyrene sine. I dag når man ikke fram til potensielle kunder fordi nettsidene deres drukner blant alle andre tilbud på internett. Hvis man ser på hva som har skjedd i samfunnet siden 1970, har omtrent alt forandret seg. Det er skjedd en revolusjon både når det gjelder økonomi, holdninger og kommunikasjon. I den samme perioden har det nesten ikke skjedd noen utvikling i organiseringen av reiselivet i Vestfold. Vestfold er et fantastisk fylke med masse å by på av unik natur, opplevelser, mat og aktiviteter. Det er mange dyktige leverandører som ønsker å satse og som ønsker å videreutvikle Vestfold som destinasjon. For å klare det, er det på tide å tenke nytt. Det er også på tide at reiselivsnæringen forener krefter og konkurrerer sammen i stedet for mot hverandre. Denne forretningsplanen er en plan for de som vil og kan endre utviklingen. Den viser hvordan reiselivsnæringen selv ønsker å ta kontroll og ansvar når framtiden stakes ut for Vestfold som reiselivsdestinasjon. Når verden blir mindre, må vi bli større! 3

5 2 Innledning 2.1 Forretningsplanens innhold Forretningsplanen er reiselivsnæringens idé- og plandokument for utviklingen av et selskap for overordnet koordinering av reiselivsutviklingen i Vestfold. En forretningsplan er et planleggingsdokument for et selskap i oppstartsfasen. I dette tilfellet er selskapet et overbyggende destinasjonsselskap for Vestfold. Forretningsplanen skal blant annet beskrive forretningsideen, markedet, organisasjonen, produktet, planlagt gjennomføring, økonomi og de viktigste risikoene. Planen dekker normalt selskapets oppstart og de første driftsårene. Når selskapet er oppe og står, vil selskapets ledelse være ansvarlig for ytterligere planlegging og prioriteringer samt for at planene gjennomføres og at målene nås. I dette tilfellet, som ved andre selskapsetableringer, har selve prosessen med å skrive planen vært like viktig som det ferdige produktet. Reiselivsnæringen i Vestfold er svært sammensatt både med tanke på type næringsvirksomhet, størrelse og ressurser. I arbeidet med forretningsplanen har det derfor vært nødvendig å diskutere og revurdere både ambisjoner og prioriteringer. Til tross for store innbyrdes forskjeller, har arbeidet med forretningsplanen vist en overraskende stor konsensus innen reiselivsnæringen. Arbeidet med å utarbeide en forretningsplan som har bred støtte blant Vestfolds reiselivsbedrifter har derfor vært relativt problemfri. 2.2 Beskrivelse av arbeidsprosessen Arbeidet med forretningsplanen er ledet av en styringsgruppe fra reiselivsnæringen og har bred støtte innen alle deler av reiselivsnæringen. Prosessen med å utarbeide en forretningsplan for et nytt destinasjonsselskap for Vestfold ble initiert av Vestfold fylkeskommune, men er drevet fram av representanter for reiselivsnæringen. En viktig grunn til at næringen selv har hatt ansvaret for gjennomføringen, er at man ønsker å tenke nytt og uavhengig og for å legge til rette for en fremtidsrettet og utviklingsorientert løsning. I arbeidet er det derfor blitt lagt vekt på en bred involvering av et bredt spekter av representanter for reiselivsnæringen. Arbeidet med utformingen av forretningsplanen er gjort av en styringsgruppe for reiseliv i Vestfold. Dette er en bredt sammensatt gruppe bestående av representanter for ulike nærings- og reiselivsinteresser. En eksternt innleid rådgiver fra Skagerak Consulting har, i tett samarbeid med prosjektansvarlig, hatt ansvar for informasjonsinnsamling, prosjektgjennomføring og skrivingen av forretningsplanen. Følgende personer har vært involvert i utarbeidelsen av forretningsplanen: Medlemmer av styringsgruppen Representerer Øyvind Hagen Quality Hotel Tønsberg / «The conference coast» Hotell/overnatting/konferanse Arne Georg Rønning All on board Event/opplevelser Morten Aartun Brunvall Camping / Larvik campingplass forening Camping Bjørge Madsen/ Vestfold Bondelag / VestfoldMat SA Landbruk/mat Amund Kind Eli Saastad Tønsberg Næringsforening Næringsforeningene Ellen Larsen / Visit Sandefjord / Visit Horten Visit-selskapene Kristin M. Løkeberg Tine Kleive Mathisen Torp Sandefjord Lufthavn Transport Hanne Bügel Vestfoldmuseene Museer og kultur Karl-Otto Mauland Vestfold fylkeskommune Prosjektstøtte (observatør) Toini Hilde A. Ness Innovasjon Norge Observatørstatus i gruppen Prosjektansvarlig Ellen Larsen Visit Sandefjord Prosjektleder Tom R. Gogstad Skagerak Consulting AS 4

6 2.3 Referansegrupper Representanter for et bredt spekter av reiselivsnæringen har kommet med innspill og bidratt i forarbeidet. Etableringen av et nytt destinasjonsselskap for Vestfold har bred støtte i reiselivsnæringen. For å få en bredest mulig tilbakemelding fra de ulike delene av reiselivsnæringen, ble nærmere hundre reiselivsvirksomheter fra hele Vestfold invitert inn til et referansegruppemøte hvor de kunne gi sine innspill og føringer. Omtrent halvparten av de inviterte hadde mulighet til å delta. Gjennom gruppediskusjoner og tilbakemeldingsskjemaer fikk representantene komme med tilbakemeldinger på selskapets hovedsatsingsområder, organiseringsform og tjenestespekter. Disse tilbakemeldingene danner et viktig grunnlag for anbefalingene og prioriteringene i forretningsplanen. Representantene representerte følgende deler av reiselivsnæringen: Referansegrupper for reiselivsnæringen Opplevelser/event Camping Restaurant/mat/landbruk Kultur/kunst/museer Organisasjoner og stiftelser Større overnattingssteder Små overnattingssteder Reise/transport Handel Visit-selskap Familie-/opplevelsesparker Som en del av kartleggingsarbeidet, ble alle deltakerne også spurt om den virksomheten de representerte ønsket å ta del i en ny reiselivsorganisasjon for Vestfold. Samtlige deltakere svarte ja på dette (hvorav én med et lite forbehold om egen kapasitet). Tilbakemeldingen viser at reiselivsnæringen ser et stort behov for en overordnet koordinering av reiselivet i Vestfold og at tiden er moden for den planlagte etableringen. 2.4 Definisjoner av ulike uttrykk og begreper For å unngå misforståelser og ulike tolkninger, er de viktigste uttrykkene som blir brukt i denne forretningsplanen definert i tabellen nedenfor. Begrep Forklaring GoVestfold Det er ennå ikke besluttet hvilket navn selskapet skal ha. Navnet vil avhenge av en rekke faktorer som må avklares nærmere. Mer om dette i punkt Som arbeidsnavn har vi i denne forretningsplanen brukt navnet GoVestfold Forretningsplan En forretningsplan er et planleggingsdokument for et selskap i oppstartsfasen. Se for øvrig punkt 2.1 Destinasjon Et geografisk avgrenset område hvor både offentlige og private aktører operer sammen. Destinasjonen kan være del av en kommune (for eksempel Geilo), en kommune (for eksempel Trysil) eller flere kommuner (for eksempel Destinasjon Røros som dekker flere kommuner) Destinasjonsselskap Et selskap som har til hensikt å videreutvikle og markedsføre en destinasjon. Reiselivsbedrifter/ Reiselivsbedrifter og reiselivsaktører inkluderer vanligvis bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger som har reiselivskunder som hovedmålgruppe eller en hovedmålgruppe. I denne aktører forretningsplanen har vi også inkludert bedrifter og virksomheter som har reiselivskunder som sekundærmålgruppe, for eksempel handelsbedrifter. Se mer om det under punkt 4.1 Reisemål Begrepet reisemål eller destinasjon er et geografisk sted som besøkes av tilreisende turister fordi stedet har kvaliteter og gir opplevelser som gjør det verd å besøke. Et sted blir med andre ord først et reisemål når det oppfattes som attraktivt av definerte målgrupper i markedet, dvs. at stedet har reell attraksjonskraft. Reisemålsutvikling Produktutvikling En helhetlig og langsiktig plan for å utvikle et reisemål. Utvikling av nye tjenester, konsepter eller pakking av tjenester på nye måter som er salgbare for kommersielt interessante kundegrupper. 5

7 3 Forretningsidé/mål 3.1 Bakgrunn Prosessen bak effektivisering og fornyelse av reiselivsnæringens organisering ble initiert av sentrale myndigheter, fordi de, i likhet med næringen selv oppfattet dagens organisering med mange små enheter som svært uoversiktlig og lite effektiv. I april 2012 lanserte regjeringen sin nye nasjonale reiselivsstrategi «Destinasjon Norge». I denne strategien trekker man fram følgende mål ved satsingen: Økt verdiskapning og produktivitet Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distriktene. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg gjester med høy betalingsvillighet. Den nye nasjonale reiselivsstrategien fokuserer sin innsats mot tre hovedområder: Næringens organisering Opplevelses- og reisemålsutvikling Koordinering av salg og markedsføring Det viktigste formålet under punktet næringens organisering er å utvikle en ny og mer effektiv reiselivsstruktur slik at de midlene som bevilges til reiselivsformål over offentlige budsjetter i framtiden skal benyttes på en mer effektiv måte. Dagens reiselivsstruktur mangler nødvendig slagkraft, er uoversiktlig og lite samkjørt. Med organiseringsarbeidet som utføres på nasjonalt og regionalt plan, ønsker man å skape en struktur med større, mer slagkraftige enheter med bedre effektivitet og som er mer kompetente til å møte de framtidige utfordringene. 3.2 Forretningsidé Forretningsidéen er at GoVestfold skal være et selskap som skal drive destinasjons- og reisemålsutvikling i Vestfold. Selskapet skal basere seg på kommersielle grunntanker og gi merverdi til sine medlemmer/eiere. GoVestfold skal jobbe langsiktig og til enhver tid tilpasse seg markedets og eiernes samlede og overordnede behov. 3.3 Mål GoVestfold har ambisiøse mål og etableres for å gi merverdi for sine aksjonærer og offentlige samarbeidspartnere. Grunnprinsippet skal være at man skal bidra etter evne og nytte. De som velger å være med på å bidra, vil også være de som i størst grad vil nyte godt av den veksten og de mulighetene selskapet skaper. Målene i denne forretningsplanen er hovedsakelig satt ut fra næringens egne premisser og baserer seg på de ønsker og prioriteringer referansegruppene har kommet med. De er likevel helt i tråd med de overordnede målene i den nasjonale strategiplanen og de føringer som er kommet fra sentrale myndigheter Overordnet mål GoVestfold har som hovedmål å etablere Vestfold som nordmenns feriefavoritt. Vestfold skal være en foretrukket destinasjon for kortferier og for kurs- og konferansearrangementer. Selskapet skal oppnå dette ved å fungere som en effektiv og slagkraftig koordinator og tilrettelegger for sine medlemmer/eiere innen reiselivsnæringen Effektmål Resultat GoVestfold skal være et effektivt, framtidsrettet og fleksibelt destinasjonsselskap som legger grunnlaget for videre vekst og utvikling av reiselivsnæringen i Vestfold. Lønnsomhet Gjennom sitt arbeid skal GoVestfold styrke grunnlaget for forbedret lønnsomhet og økt økonomisk stabilitet for sine eiere/medlemmer. Konkurransekraft Gjennom profesjonelt og målrettet arbeid skal GoVestfold bidra til å gi: økt konkurransekraft og økte markedsandeler et bedre grunnlag for vekst og videreutvikling 6

8 langsiktige og lønnsomme produkt- og tjenestekonsepter som kan selges både i det nasjonale og det internasjonale markedet styrket og koordinert profilering og markedskommunikasjon i forhold til andre destinasjoner og andre markeder Kompetanse GoVestfold skal være en kompetanseleverandør til sine eiere. Selskapet skal bidra til økt kompetanse og innsikt blant annet gjennom innsamling og formidling av nøkkelinformasjon om markedet, og ved å være en tilrettelegger for kurs, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling Selskapet skal også skape økt slagkraft ved å utnytte aksjonærenes samlede kompetanse. Samordning og deling av kompetanse vil blant annet skje gjennom bransjemøter, prosjektgrupper, produktutviklingsprosesser og andre egnete arenaer. Ved å delta i disse aktivitetene, vil reiselivsbedriftene kunne trekke på hverandres erfaringer og kompetanse i langt større grad enn det som er mulig i dag Resultatmål Mål Frist Ansvar Rask etablering GoVestfold skal etableres og igangsettes så raskt som mulig Nov Styringsgruppen for reiselivet i Vestfold GoVestfold skal være i full operativ drift ved årsskiftet 2015/2016 Jan Styringsgruppen for reiselivet i Vestfold Selskapet skal ha full drift i alle de sentrale funksjonene i løpet av 2016 Des Styret og daglig leder Bred støtte innen reiselivsnæringen Organisasjonen skal ved etablering ha minst 150 virksomheter inne på eiersiden Nov Styringsgruppen for reiselivet i Vestfold Ved utgangen av 2016 skal selskapet ha 200 virksomheter som aktive aksjonærer Des Styret og daglig leder Det skal deretter nytegnes 25 nye aksjonærer hvert år Årlig Daglig leder Finansiering Virksomheten skal drives på næringens premisser og hovedfinansieringen skal komme fra næringen selv og fra egne kommersielle aktiviteter. En egenkapital på basert på bidrag fra reiselivsnæringen skal være på plass ved oppstart. GoVestfold skal ha en dialog med de viktigste reiselivskommunene og fylkeskommunen om finansiering og kjøp av tjenester. Kommersiell drift For å sikre kvalitet i tjenestene og stabilitet over tid, skal selskapets drift gå med overskudd hvert år. Overskuddet bør ligge på ca. 5% av selskapets omsetning. Dette overskuddet skal pløyes tilbake i videreutviklingen av virksomheten. Personal/kompetanse Daglig leder og de ansatte skal ha bred erfaring fra reiselivsnæringen og ha den kompetanse og de personlige egenskapene som skal til for å videreutvikle reiselivsnæringen i Vestfold. GoVestfold skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg, og holder på ansatte med høy kompetanse Markedsføring GoVestfold skal ha en målbar effekt på markedets kunnskap om og preferanse for Vestfold som reisemål. Virksomhetene skal også ha en målbar effekt på reiselivsnæringens omsetning. Da effekten av selskapets virksomhet vil avhenge av tilgjengelige ressurser, vil de kvantifiserte målene måtte utarbeides i en årlig strategi-/markedsplan. Produktutvikling GoVestfold skal bidra til at det løpende utvikles nye bærekraftige produktkonsepter med høy attraksjonsverdi. Samhandling GoVestfold skal ha høy anseelse hos, og føre en tett dialog med, de viktigste offentlige aktørene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Nov Styringsgruppen for reiselivet i Vestfold Okt Styringsgruppen for reiselivet i Vestfold Årlig Nov. 2015, deretter løpende Løpende Des Årlig, fra des Desember 2015 Styret, daglig leder Styret, daglig leder Daglig leder Daglig leder Daglig leder Daglig leder, styret 7

9 4 Beskrivelse av reiselivsnæringen i Vestfold Forretningsplan for nytt destinasjonsselskap i Vestfold 4.1 Reiselivsnæringen Reiselivsnæringen har stor betydning for hvordan Vestfold oppfattes, med store ringvirkningseffekter til andre deler av næringslivet. GoVestfold ønsker derfor i sin satsing ikke bare å satse på de som har tilreisende som hovedinntektskilde, men også på andre grupper hvor tilreisende utgjør en viktige del av omsetningsgrunnlaget som handelsbedrifter, matprodusenter, tjenesteleverandører etc. Mange assosierer reiselivsnæringen med feriereiser. Reiselivsnæringen dekker imidlertid også andre områder som f.eks. reiser i forbindelse med arbeid, kurs, konferanser, seminarer etc. Det er heller ikke nødvendig at folk overnatter borte fra hjemmet for å være en reiselivskunde. Dagsreisende som besøker en opplevelsespark eller personer som kommer for å oppleve et sommerteater eller for å spise middag på en restaurant, kommer også inn under reiselivsparaplyen. Vestfold har lange tradisjoner som feriefylke. Med mange sommerturister har reiselivet stor innvirkning på det lokale tilbudet av produkter, tjenester, og kultur. I tillegg er Vestfold en viktig tilbyder i kurs- og konferansemarkedet og har en flyplass og flere fergeforbindelser som hvert år transporterer store mengder passasjerer. Reiselivsnæringen betjener ikke bare tilreisende, men også lokalbefolkningen som kjøper opplevelser, serveringstjenester, kulturopplevelser o.a. der de bor. Reiselivets direkte og indirekte effekt på fylket er derfor stor. Reiselivsnæringen er ikke bare én enkeltnæring, men er sammensatt av flere ulike næringer eller bransjer. I offisielle sammenhenger deles gjerne reiselivsnæringen inn i fem hovedbransjer; opplevelser, servering, overnatting, transport og formidling. I arbeidet med å finne en felles organisering av reiselivsnæringen i Vestfold, har styringsgruppen valgt å benytte en litt mer utvidet tolkning av reiselivsnæringen hvor blant annet varehandelen og landbruket trekkes inn: Den kommersielle overnattingsbransjen (hoteller, camping, B&B etc.) Transportnæringen (flyplass, flyselskaper, ferjeselskaper, busselskaper, offentlig kommunikasjon etc.) Serveringsnæringen (restauranter, barer, puber, catering etc.) Mat og landbruk (lokale mattilbydere og råvareleverandører) Varehandel (butikker, kjøpesentra etc.) Tjenesteleverandører (guider, turistkontorer etc.) Aktivitetsleverandører (oppleves- og aktivitetsparker, leire etc.) Kultur (teater, musikk, kunst, museer etc.) Årsaken til at styringsgruppen har valgt en utvidet tilnærming til reiselivsnæringen, er at tilreisende, ikke minst hytte- og campingturister, spiller en viktig rolle varehandelsomsetningen. Med en bred tilnærming vil det også skape bedre muligheter til å sette sammen komplette og attraktive tjenestekonsepter som f.eks. Vestfold som matleverandør. Med en høy tetthet av hytte- og campingturister, vil det også være en god del andre områder som f.eks. håndverkere, frisører og andre som nyter godt av turiststrømmen, men disse er holdt utenfor slik at konseptet ikke skal bli utydelig. Hvis noen av disse virksomhetene likevel ønsker å delta i samarbeidet, vil det bare bli sett på som positivt Fragmentert næring En ting som særpreger reiselivsnæringen i Vestfold, er at den er svært fragmentert. Det er et stort spenn, ikke bare når det gjelder type næringsvirksomhet, men også når det gjelder kompetanse, økonomisk styrke, størrelse, sesong, marked, organisering, ambisjonsnivå samt endringsvilje og evne. Man har i tillegg store lokale variasjoner mellom de ulike kommunene. Det er en utfordring å skulle favne, og samle en slik næring i en felles satsing og få med seg alt fra store profesjonelle aktører som Torp Sandefjord Lufthavn, Bastø Fosen, Color Line og Fjordline til små sommeråpne gallerier. Det er også et stort spenn mellom de ulike kulturaktørene, fra store festivaler som Slottsfjellfestivalen til lokale muséer. Både rammebetingelser, formål og økonomi er vesentlig forskjellige. Også virksomheter som oppleves som relativt like i marked og målgruppe, kan ha helt ulike rammebetingelser. Et eksempel er Oslofjord Convention Center og Scandic Park Hotel. Begge jobber i kurs og konferansemarkedet, men ettersom Scandic Park Hotel er en del av en kjede, må det forholde seg til kjedens regler og rammebetingelser. Hotellet er blant annet underlagt streng styring av økonomi, markedsmidler og 8

10 markedsaktiviteter. Oslofjord Convention Center som er privat eid, har ikke disse rammebetingelsene, men må forholde seg til styrets føringer og de retningslinjene som er satt for dette selskapet. Et av de områdene som gjerne skaper splid er vurdering av kostnad og nytteverdi. Det er ikke gitt, som enkelte synes å tro, at jo større virksomheten er, desto større nytteverdi eller økonomisk gevinst får man av en felles satsing. Tvert imot viser det seg at det ofte er de minste virksomhetene som opplever størst nytteverdi. Et eksempel på dette er Jentene på kyststien som presenterte seg på Reiselivsmessa i januar 2015 sammen med en rekke andre Vestfold-bedrifter. I følge arrangøransvarlige, Kristin Hammer Anvik, var det som skjedde på messen og som en følge av den, den viktigste grunnen til at arrangementet ble fulltegnet med over 3000 deltakere i Som en liten aktør ville de aldri klart å skape så mye oppmerksomhet rundt arrangementet hvis det ikke hadde vært for muligheten til å vise seg fram sammen med andre Vestfoldbedrifter. Til venstre vises et dobbeltoppslag fra Dagbladet som kom som en direkte følge av felles-deltakelsen på Reiselivsmessa Kommunenes rolle I tillegg til en fragmentert næring, virker det også vanskelig å få gjennomslag for en fellesskapstanke i enkelte kommuner. Selv om man utad taler varmt for samarbeid mellom kommunene i Vestfold, vises ikke dette alltid i handlinger og beslutninger. Det råder fortsatt en utbredt tro på at lokale aktiviteter og lokalt fokus er det som gagner det lokale næringslivet best, til tross for at de ressursene kommunene stiller til rådighet er minimale. Den gamle kampen mellom kommunene kommer også til overflaten, blant annet når det gjelder lokaliseringsspørsmålet og spørsmålet om hvordan ressursene fordeles. En felles reiselivssatsing i Vestfold bør være en god mulighet for kommunene å løfte i samlet flokk. Det vil være en mulighet for kommunene å vise at de mener noe med samarbeidstankegangen det har vært snakket mye om. Kommunenes oppgave er å arbeide for interessene til de som bor der og å ta seg av de nære samfunnsmessige oppgavene. Reiseliv utgjør en viktig den av verdiskapningen i fylket, og det vil derfor være i innbyggernes interesse å ha en best mulig fungerende reiselivsnæring. De fleste kommunen bruker i dag midler på reiselivstiltak i egen kommune. Ved å jobbe på tvers vil kommunenes ressursene bli brukt på en langt mer effektiv måte. I tillegg til økt effekt, vil noen kommuner også kunne oppleve å få reduserte kostnader. Skal man drive en effektiv markedsføring, må man ha en kritisk masse for å oppnå god effekt av de midlene som benyttes. Alle kommunene i Vestfold har flotte og spennende reisemål og attraksjoner, mange av disse blir alt for lite besøkt. En felles satsing vil kunne gi nye muligheter for de små, og løfte disse fram på en langt bedre måte enn det som skjer i dag. Ved at de små og lokale attraksjonene løftes fram, vil kommunens satsing i et felles løft, være med på å bidra til at de beholder sin lokale identitet og at lokale reiselivs- og kulturaktører får mulighet til å overleve og videreutvikle seg. En etablering av et felles destinasjonsselskap for Vestfold betinger at kommunene vedtar å konkurranseutsette reiselivssatsingen. Gjennom denne konkurranseutsettingen vil kommunen kunne stille klare krav til leveransen for å sikre at de får tjenester som er best mulig tilpasset det lokale næringslivets, innbyggernes og de tilreisendes behov. 9

11 4.2 Reiselivsnæringens betydning for Vestfold Turist- og reiselivsnæringen har alltid hatt stor påvirkning på Vestfold. Allerede på 1800-tallet valfartet folk til Vestfolds kurbad og anstalter, men det er først de siste 50 årene fylket virkelig har blomstret som sommer- og feriefylke. Til tross for denne åpenbare påvirkningen på Vestfold, råder det en viss usikkerhet om næringens verdiskaping. I følge en analyse Ernst &Young utarbeidet for Vestfold fylkeskommune januar 2015, hadde reiselivet i Vestfold en verdiskaping på 799 millioner i Dette er en vekst på 12,4% i forhold til året før. Dette tallet er imidlertid alt for lavt da det her kun er tatt utgangspunkt i at det kun finnes 130 selskap knyttet til reiseliv, mens det reelle antallet er langt høyere. En annen svakhet med denne undersøkelsen er at det kun er tatt hensyn til den direkte verdiskapingen. Det vil si den verdiskapingen som omfatter produksjon- og tjenestevirksomheter som selger til et marked utenfor Vestfold. Indirekte verdiskaping, det vil si bedrifter som i første rekke betjener et lokalt marked, er ikke trukket inn. Varehandel, håndverkere, deler av servicehandelen etc. er derfor ikke med i beregningen. Dette gjør at blant annet hytteturismen faller helt utenfor tallene. Transportøkonomisk Institutt gjennomførte i 2004 en undersøkelse av reiselivsnæringens direkte og indirekte effektene av turisters etterspørsel. Man kom da fram til en faktor på 1,38 for Vestfold. Det betyr at for hver 1000,- kroner en turist legger igjen, skapes en ytterligere etterspørsel av varer og tjenester på 380,- kroner. TØI fant også ut at det var en betydelig overrislingseffekt ved at turister i Vestfold bruker like mye på andre varer og tjenester (varehandel, bensin, håndverkertjenester etc.) som det de legger igjen på reiselivsproduktene overnatting, servering, transport og aktiviteter. I følge TØIs beregninger, står reiselivsnæringen alene for en direkte verdiskapning på i overkant av 3 milliarder kroner i Vestfold. Ser man også på den indirekte verdiskapningen, kommer man opp i et samlet tall på over 4,1 milliarder kroner. Reiselivsnæringens indirekte betydning for samfunnet blir også ofte glemt. Ikke minst næringens betydning for å opprettholde et godt tilbud til kommunenes befolkning og næringsliv. Av dette kan nevnes at turisttrafikken: - skaper tilleggsomsetning etter varer og tjenester som er helt nødvendige for å holde liv i varehandelsbedrifter, håndverkere, restauranter etc. resten av året. - er helt sentral for å opprettholde et godt trafikkgrunnlag på flyplasser og ferger - bidrar til å holde liv i viktige kunst og kulturaktiviteter Reiselivsnæringen er ikke minst svært viktige i profilbyggingen av Vestfold. Svært mange av de aktivitetene som kan knyttes opp til reiselivet, bidrar til at folk oppfatter Vestfold som et godt sted å bo. Indirekte er reiselivsnæringen med på legge grunnlag for videre næringsutvikling i Vestfold. Det brede tilbudet av aktiviteter, restauranter, kulturtilbud etc. gjør det mer attraktivt for folk å flytte hit. Det blir dermed enklere for bedrifter å skaffe seg kompetent arbeidskraft. Næringen er også med på å skape og opprettholde sentrale funksjoner for næringslivet som et bredt rutetilbud på Torp, gode internasjonale fergeforbindelser, gode kurs og konferansemuligheter osv. 4.3 Organisering av reiselivsnæringen i Vestfold Reiselivssektoren i Vestfold har i mange år vært preget av mangel på koordinering og samarbeid mellom kommunene. Selv ikke på kommunenivå kan man vise til mange suksesshistorier - organiseringen spriker i mange retninger og effekten av innsatsen er begrenset. Det har imidlertid vært et uformelt, men godt samarbeid mellom Visit-selskapene gjennom VestfoldReis. Reiselivet i Vestfold er i dag organisert med medlemsorganisasjonene Visit Horten og Visit Sandefjord, mens Visit Tønsberg er uten medlemmer, underlagt Tønsberg Kommune. I Larvik jobbes det for tiden med ny organisering etter at Opplev Larvik AS gikk konkurs i Det er også, etter privat initiativ, etablert Visit-strukturer i Stavern, Brunlanes og Eidsfoss. Disse driftes av lokale initiativtakere. Utover Visit selskapene er «The Conference Coast» etablert som bedriftsnettverk med de største aktørene innen kurs- og konferansemarkedet. Dette bedriftsnettverket, som består av de største kurs- og konferanseleverandørene i Vestfold, har som formål å skape økt internasjonal trafikk av europeiske kurs- og konferansegjester. Det er også etablert et aktivitetsnettverk samt tatt initiativet til et familienettverk. Aktivitetsnettverket retter seg mot virksomheter som tilbyr ulike former for aktiviteter for næringslivet og i kursog konferansemarkedet. Familienettverket består i første rekke av aktivitetsparker. De andre kommunene har ingen etablerte medlemsorganisasjoner eller andre koordinerte satsinger på reiselivsnæringen. 10

12 Denne fragmenterte organiseringen og mangel på en formell koordinerende enhet for et samlet reiseliv i Vestfold, har skapt en del frustrasjon både blant næringsdrivende og offentlige beslutningstakere. På bakgrunn av initiativ fra Visit selskapene og sentrale næringsaktører ga derfor fylkesutvalget den sin tilslutning til at Vestfold fylkeskommune (VFK), i samarbeid med relevante aktører skulle utvikle en strategi med tanke på å etablerer en struktur for arbeidsdeling, samarbeid og helhetlig satsing innenfor reiselivet i Vestfold. I tillegg var det viktig å tydeliggjør fylkeskommunens roller og ansvar innenfor reiselivet i Vestfold. Denne forretningsplanen kommer som en direkte følge av dette strategiarbeidet. Vestfold har tidligere hatt et felles destinasjonsselskap, Visit Vestfold. Dette selskapets drift ble lagt ned i I 2006 ble det gjort et forsøk på å revitalisere selskapet, men forsøket førte ikke fram. Tanken bak Visit Vestfold var at selskapet skulle ivareta fellesfunksjoner som drift av nettsted, markedsaktiviteter og ivaretakelse av ulike utviklingsprosjekter på vegne av Vestfold fylkeskommune. Årsaken til at Visit Vestfold ikke lykkes, er sammensatt, men uforutsigbarhet i forhold til finansiering, mangel på organisatorisk stabilitet og uklar strategi var sentrale faktorer Suksessfaktorer ved valg av organiseringsform De finnes svært mange reiselivsorganisasjoner i Norge. Disse er etablert for å ivareta ulike fellesfunksjoner som den enkelte aktør eller kommune vanskelig kan ivareta alene. Tanken baserer seg på grunnleggende markedsføringsteori som sier at dersom flere aktører samler sin kunnskap, erfaring, kapital og andre ressurser, kan et geografisk eller markedsmessig område oppnå konkurransefortrinn. (Kotler, Rein & Haider, 1993) Denne nettverks- og klyngetankegangen har vist seg suksessfull i mange sammenhenger. Men for å lykkes med en slik felles satsing, holder det ikke at man har et løst samarbeid, man må også ha en felles strategi og en kollektiv markedsorientering. I 1996 gjennomførte Transportøkonomisk institutt en evaluering av den offentlig satsingen i norsk reiseliv (Jacobsen, Dybedal og Skalpe, 1996). Allerede da kartla de en del suksessfaktorer for reiselivsorganisasjoner. De viktigste punktene var: Organisasjonene måtte ikke være for små De måtte ha god oppslutning fra lokalt næringsliv De bør ligge i et område med en veldefinert reiselivsnæring Det bør være et godt samarbeidsklima De må være etablert på et godt forretningsmessig grunnlag De må ha tilstrekkelige ressurser De må være høyt ansett både i reiselivsnæringen og av myndighetene De må oppfylle sine mål dvs levere de tjenestene de skal Erfaringen fra tidligere reiselivssatsinger har vist at byråkratiske, topptunge reiselivsstrukturer som ikke skaper den nødvendige nytteverdien for næringen over tid, dør ut. En felles overordnet samordning av reiselivet kan organiseres på flere måter blant annet som medlemsorganisasjon, aksjeselskap, interkommunalt selskap, samvirke (SA) og stiftelse. Det er tidligere gjort flere forsøk på å samordne reiselivsnæringen både i Vestfold og andre steder. Alle de nevnte organiseringsformene er benyttet ved ulike satsinger i Norge og alle med sterkt varierende grad av suksess. Uansett hvilken organiseringsform man velger vil det være ulike fordeler og ulemper. NHO Reiselivs strukturutvalgsrapport fra 2011 viste at det ikke er selve organiseringsformen som var viktig, men at selskapet er dynamisk organisert og at de er i stand til å møte løpende utfordringer. Undersøkelsen avdekket også at det er andre faktorer som er av større viktighet enn selve organiseringsformen. Basert på tilbakemeldingene fra 100 reiselivsorganisasjoner og 856 reiselivsbedrifter, kan man trekke følgende erfaringer relatert til sentrale suksessfaktorer: Suksessfaktorer Tilstrekkelig stort kompetansemiljø Selskapet må klare å bygge opp et tilstrekkelig stort kompetansemiljø for å lykkes. Blir det for få personer som skal gjøre for mange ulike oppgaver, reduseres kvaliteten. Det må være minimum 3 ansatte i et destinasjonsselskap for å få til en rasjonell drift. 11

13 Kompetente nøkkelpersoner Man må knytte til seg personer med både høy og bred faglig kompetanse innen reiselivsområdet. Fokus på kjerneoppgaver Selskapet må fokusere på de viktigste oppgavene. Blir oppgavespekteret for bredt, vil man ikke ha kapasitet eller ressurser til å få gjennomført oppgavene på en tilfredsstillende måte. Stabil og langsiktig finansiering Finansieringen må være stabil og langsiktig, hvis ikke vil lederne i organisasjonen bruke mye av arbeidstiden til å skaffe finansiering til operative aktiviteter. Innsalgskostnadene blir da uforholdsmessig høye. Selskapet bør ha minimum 3-4 millioner kroner i faste driftsinntekter for å sikre kjerneaktiviteten. Lav offentlig eierandel Jo høyere offentlig eierandel desto høyere innsalgskostnader og mindre av pengene går til operative aktiviteter. Høy andel privat finansiering Jo større årlige innbetalinger fra bedriftene, desto mindre innsalgskostnader. Få offentlige representanter i styret Jo flere offentlige representanter i styret, desto høyere innsalgskostnader og mindre av inntektene til operative aktiviteter. Kontinuitet i ledelsen Jo større kontinuitet i organisering og ledelse, desto større andel av inntektene til operative aktiviteter. Begrens antall gratispassasjerer Selskapet må organiseres på en slik måte at reiselivsselskap som ikke bidrar inn, får begrenset nytte av de fellesgodene som skapes. Disse erfaringene legges til grunn i arbeidet med etablering og drift av GoVestfold. I tillegg til disse suksessfaktorene, vil følgende faktorer være avgjørende i etableringsfasen: Suksessfaktorer ved etablering Samlet reiselivsnæring Det er avgjørende både for etablering og drift at næringen kan enes på tvers av alle motsetninger. Klarer man ikke å mobilisere og engasjere tilstrekkelig antall virksomheter, vil man ikke klare å etablere og opprettholde selskapet. Oppslutning fra kommunene og fylkeskommunen Felles finansiering Konkurranseutsetting Næringen vil ikke være i stand til å klare dette løftet uten bistand fra et flertall av kommunene i fylket. En viktig suksessfaktor vil derfor være oppslutning om denne viktige satsingen både hos politikere og administrasjon på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Satsingen er avhengig av både privat og offentlig finansiering. Lykkes man ikke å skaffe tilstrekkelig grunnfinansiering vil prosjektet skrinlegges. Finansieringsmodellen vil ikke kunne gjennomføres uten at politikerne vedtar en konkurranseutsetting av reiselivsrelaterte oppgaver og at GoVestfold vinner anbudet. 12

14 5 Markedet 5.1 Reiselivsmarkedet i Vestfold Vestfold har et bredt reiselivstilbud med mange ulike former for aktiviteter og opplevelser. Tilbudet er imidlertid lite kjent - ikke bare blant norske og utenlandske turister, men også blant fylkets egne innbyggere. Det er gjort ulike utredninger om reiselivet i Vestfold blant annet «Forstudie Reiseliv i Vestfold» (Verdiskapning Vestfold, 2012) og «Utredning av samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold» (Mimir/Telemarksforskning, 2014). Tallene nedenfor er hentet fra disse utredningene. Analyser viser at Vestfolds attraksjoner har årlige besøkstall fra ca til godt over , men fylket har likevel ingen store publikumsmagneter som Bø Sommarland (ca besøkende årlig), Kristiansand dyrepark (ca besøkende), Tusenfryd (ca besøkende) eller vikingmuseet på Borg i Lofoten (ca beøskende). Hver sommer blir det arrangert ca festivaler og arrangementer. Svært få av disse tiltrekker seg besøkende utenfra regionen. Slottsfjellfestivalen og Stavernfestivalen er to av unntakene. Disse arrangementene utgjør samlet en viktig attraksjonskraft. Idrettsarrangementer og cuper som Sandarcupen og Skjærgårdslekene i håndball og fotball, er også viktige ut fra et reiselivsperspektiv. Sandarcupen er Norges største helgeturnering i fotball og trekker alene 8000 barn pluss familier, trenere og støtteapparat. Skjærgårdslekene er Norges største eliteturnering i håndball. I de dagene disse cupene gjennomføres, fylles campingplasser, hoteller og andre overnattingssteder opp også utenfor kommunens grenser. Vestfold har 1,2 mill. kommersielle gjestedøgn (2012), hvorav hotellovernattinger utgjør og overnatter på campingplasser og kommersielle hytter. Sesongcamping er den mest vanlige ferieformen i fylket. Antallet ferie og fritidsrelaterte gjestedøgn er , og ca. 80 % av trafikken kommer i perioden mai-august. Vestfold har i tillegg private fritidsboliger (2012), hvor det i gjennomsnitt er 105 årlige gjestedøgn per bolig. Det gir ytterliggere ca. 1,5 mill. gjestedøgn per år. Samlede kommersielle overnattinger i Vestfold Sesongstruktur av samlede kommersielle overnattinger i Vestfold Markedsandel av samlede kommersielle overnattinger i Vestfold,

15 Vestfold har ca. 30 gjestehavner for båtturister i Vestfold. Gjestehavnen i Tønsberg er Norges største med 250 gjesteplasser og ca betalende båtgjester per sesong. Ferierende i båt utgjør en stor andel av fylkets besøkende, og representerer dermed et stort potensial. En svært liten andel av det totale antallet tilreisende til Vestfold er internasjonal trafikk. Turister som kommer med Color Lines ferger til Larvik og Sandefjord har i liten grad Vestfold som sitt mål for reisen. De skal videre til Vestlandet med fjordene, Oslo, til vintersportssteder i Telemark, Hallingdal, Gudbrandsdalen, eller andre steder utenfor regionen. Til tross for de mange internasjonale flyrutene til/fra Torp, har Vestfold heller ikke i nevneverdig grad klart å tiltrekke seg utenlandske ferierende til Vestfold. RyanAir har flyttet mange av sine utenlandsruter til Rygge, samtidig har Norwegian etablert ruter fra Torp til en rekke internasjonale reisemål. Dette er imidlertid reisemål som i stor grad er opprettet for norsk utgående trafikk, spesielt til typiske «sol og sommer» destinasjoner som Alicante, Antalya, Palma de Mallorca, Gran Canaria etc. Dette er destinasjoner hvor man ikke henter internasjonal trafikk i retur til Norge og Vestfold. Grovt sett kan man dermed si at Vestfolds reiselivsmarked er preget av: - En klar overvekt av norske tilreisende - Ingen utpregede publikumsmagneter - Store sesongsvingninger hvor hovedaktiviteten skjer i perioden 1. mai til 1. september 5.2 Mulighets- og trusselbilde Reiselivsnæringen i Vestfold har mange muligheter, men også mange trusler. De største mulighetene ligger i å skape vekst i det markedet man allerede står sterkest i, den norske målgruppen. Dette markedet kan man øke på to måter, selge mer av det man allerede selger til de som kommer, eller man kan utvikle nye og flere salgbare produkter. Truslene er preget av at alternative reisemål fra hele verden lokker folk til å dra andre steder Mulighetsbilde For å skape muligheter, er det viktig at man prioriterer og fokuserer. Mulighetene for å skape vekst i reiselivsmarkedet i Vestfold kan i utgangspunktet skje etter fire ulike hovedstrategier (eller en kombinasjon av disse). MARKED PRODUKT Eksisterende produkter Nye produkter Eksisterende markeder Salg av eksisterende produkter i eksisterende markeder Salg av nye produkter i eksisterende markeder Nye markeder Salg av eksisterende produkter i nye markeder Salg av nye produkter i nye markeder Nordmenn utgjør Vestfolds desidert viktigste målgruppe (marked). Det har aldri vært reist så mye innenlands som i Den enkleste formen å øke reiselivsomsetningen på vil derfor være å selge mer av de produktene/tjenesten som selges i dag - til nordmenn. For å gjøre dette må man bli flinkere til å markedsføre produktene/tjenestene og gjøre folk oppmerksomme på de mulighetene som finnes. Den nest enkleste veien å gå er å selge nye produkter i eksisterende markeder. Det vil her si at man utvikler nye produkter eller pakker dem på nye måter og selger disse mot den norske målgruppen. Den absolutt vanskeligste og dyreste veien å gå er å utvikle nye produkter for så å lansere disse i nye markeder. Det internasjonale markedet er enormt, men det er fryktelig vanskelig og dyrt hvis man skal klare å slå gjennom i stor skala. For å illustrere dette bildet kan man si at det er enklere å få en familie på campingferie i Stavern til å dra en tur til Høyt og Lavt enn å utvikle et skjærgårdscruise som skal selges inn i det tyske markedet. 14

16 For GoVestfold vil det ikke være snakk om enten eller, men med begrensede ressurser bør hovedfokuset, spesielt i den innledende fasen, være på det norske markedet Trusselbilde Trusselbildet for reiselivsnæringen i Vestfold er komplekst, spesielt hvis man ønsker å fokusere på både det norske og det internasjonale markedet. Det blir for omfattende å gå inn på en full trusselvurdering i denne forretningsplanen, men en viktig del av arbeidet med en felles overordnet organisering er å redusere trusselbildet. Noen av de viktigste truslene for reiselivsnæringen i Vestfold er: - Norge er et høykostland sammenlignet med svært mange andre reisemål - Det er lav kunnskap i markedet om det tilbudet som finnes i Vestfold - Næringen er fragmentert og er usynlig sammenlignet med andre norske og utenlandske reisemål - Vestfold har ingen klare «turistmagneter» som genererer stor tilstrømning - Lav pris på flyreiser gjør det enkelt for norske reisende å velge utenlandske destinasjoner fremfor Vestfold - Konkurrenter med store ressurser slåss om å trekke til seg norske tilreisende - Reiselivssektoren i Vestfold får lite offentlige tilskudd og har derfor sterkt begrensede økonomisk muskler - Klimaendringene kan gjøre den norske sommeren mer ustabil slik at flere vil reise til utlandet for å være sikret godt vær. Mange av disse truslene vil man ikke kunne gjøre noe med. Det blir derfor viktig både for GoVestfold og den enkelte reiselivsaktør å sette i gang tiltak som reduserer effekten av disse truslene. 5.3 Konkurrenter Destinasjoner i hele verden konkurrerer med Vestfold om å lokke til seg turister, men i sommersesongen er de nærmeste naboene som utgjør en av de største truslene. En viktig del av trusselbildet er den store satsingen vi ser i de konkurrerende nærmarkedene. Både på den svenske vestkysten og i Nord Jylland har man sett en profesjonalisering og innsats de siste årene som gir all grunn til bekymring. Store pengebeløp, blant annet EU-midler, blir sprøytet inn i produktutvikling, destinasjonsutvikling og markedsføring. En av hovedmålgruppene for deres aktiviteter er den samme målgruppen som reiselivsnæringen i Vestfold lever av; nordmenn. Deres konsepter er også svært like det som Vestfold tilbyr med fokus på den gode sommeropplevelsen. Dersom de lykkes i sin satsing, vil det ikke bare bli vanskelig for GoVestfolds eiere å øke sin omsetning og fortjeneste. Det vil også være en reell fare for en reell nedgang i omsetningen Turistrådet Västsverige Dette er et offentlig eid og finansiert aksjeselskap som ble etablert i 1999 og har som formål å drive destinasjonsutvikling for Västra Götaland, det vil si området mellom Göteborg og norskegrensen. Selskapet er tungt offentlig finansiert og fremstår som svært profesjonelle. Totalbudsjetter for selskapet er i 2015 på SEK 80 millioner. Selskapet har 30 ansatte (de fleste på heltid). Mange av de ansatte har svært tung kompetanse med spesialisering innen blant annet markedsanalyse, produktutvikling og næringsutvikling. Deres hovedmålsetning er at: Västra Götaland ska långsiktigt vara Skandinaviens mest besökta, uppskattade och inkomstbringande turismregion Deres hovedarbeidsområder samsvarer mye med de tankene som ligger bak GoVestfold ved at de har ambisjon om al Turistrådet Västsverige skal være: - en ledende kunnskaps- og kompetansebase for reiselivsnæringen - ledende på formidling av strategisk markedsunderlag til næringen - en koordinator og samarbeidspartner innen produkt- og forretningsutvikling for private og offentlige aktører - en iverksetter og koordinator for markedskommunikasjon for å skape attraktivitet og vekst 15

17 Alt tyder på at de er i ferd med å lykkes i sin tunge koordinerte innsats. Noe av det de kan vise til er: - Svært positiv reiselivsutvikling de siste årene spesielt i Bohuslän - De har hatt stor suksess med å utvikle nye produktkonsepter og videreutvikle destinasjoner - Antallet norske besøkende økte med 19 % i 2013 tilsvarende gjestedøgn - Jan - nov 2014: 4,8% økning i antall gjestedøgn det høyeste antall gjestedøgn siden Markedsutvikling fordelt på de tilreisendes nasjonalitet, jan - nov 2014: o Sverige + 4,7 o Norge -1,1% o Tyskland% +14,1 o UK +20,5% o Danmark +2,5% Den lille tilbakegangen for norske tilreisende har gjort at de i 2015 vil satse enda hardere på å lokke til seg flere nordmenn. Flere store markedsføringskampanjer er planlagt, og de har innledet et tett samarbeid med norske transportselskap for å sikre tilførselen. Dette er den største konkurransemessige trusselen for reiselivsnæringen i Vestfold ved at de ikke bare er i posisjon til å «spise» av det kundegrunnlaget det tilreisende utgjør, men også vil lokke til seg fastboende i Vestfold som i sommermånedene utgjør en viktig del av omsetningen til mange reiselivsaktører. Turistrådet Vãstsverige satser også tungt i kurs og konferansemarkedet. Også her er nordmenn en viktig målgruppe Visit Nordjylland Visit Nordjylland er det regionale reiselivsselskapet for Nordjylland-regionen. Selskapet har satt i gang en tung strategisk satsing for å bygge opp reiselivsnæringen etter at området bre hardt rammet av finanskrisen. Visit Nordjylland har utviklet følgende hovedsatsingsområder: - «I ro og mag ved vandet»: Strand, feriehus, småutflukter - «Sjov, leg og læring»: Feriesenter, attraksjoner, familieaktiviteter - «Det gode liv»: Hotell, god mat, voksenaktiviteter - «Meet Nordjylland»: Hotell, faglig innhold, kollegaaktiviteter Visit Nordjylland finansieres via utviklingsmidler fra Vekstforum Nordjylland, EUs strukturfond og medfinansiering fra reiselivsnæringen. Selskapet har fokusert på følgende områder overfor reiselivsnæringen: - Utdanning og opplæring - Markedsføring - Produktutvikling - Kunnskap Nordmenn utgjør den nest største utenlandske målgruppen for Nordjylland, bare Tyskland er større. I 2013 hadde nordmenn overnattingsdøgn i Nordjylland. Dette utgjør 12% av totalt antall overnattinger (danskene utgjør selv 57%). Den generelle tendensen er en liten tilbakegang i antall norske turister, men man har likevel beregnet at nordmenns andel av omsetningen var på 1,5 milliarder danske kroner tilsvarende 15%. Det interessante er at nordmenn legger igjen like mye penger som tyskerne, selv om tyskerne har nesten dobbelt så mange overnattingsdøgn. Nordmenn er derfor uten tvil en viktig målgruppe for Nordjylland. Etter at Nordjylland ble hardt rammet av finanskrisen i 2010, har de jobbet målrettet, men ikke med samme kraft som tidligere. På høyden av sin aktivitet, kjørte selskapet markedsføringskampanjer til en verdi av over 30 millioner kroner rettet mot det norske, svenske og tyske markedet. Det er ikke noe som tyder på at de kommer til å satse tilsvarende tungt i framtiden, men hvis de skulle komme tilbake til gamle høyder, vil de utgjøre en klar trussel for reiselivet i Vestfold. 16

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013. Nærings- og handelsdepartementet Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet 13.02.2013 Reiseliv er en av fem satsingssektorer Energi Maritim Miljøteknologi Marin Reiseliv Reiseliv skaper store verdier Reiselivsnæringen

Detaljer

NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE

NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE NÅR VERDEN BLIR MINDRE MÅ VI BLI STØRRE Forretningsplan for etablering av et felles destinasjonsselskap for Vestfold Forkortet versjon Vestfold, april 2015 Utarbeidet av styringsgruppen for reiselivet

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder Saknr. 4703/08 Ark.nr. 223 N00. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SØKNAD OM TILSKUDD TIL ØSTLANDSPROSJEKTET/OSL 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012 Energi Destinasjon Norge Reiseliv er en av fem satsingssektorer Maritim Marin Miljøteknologi Reiseliv Destinasjon

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Lansering Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Velkommen Maya Nilsen Daglig leder Visit Fredrikstad & Hvaler Agenda Velkommen, presentasjonsrunde

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1

Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Hvorfor Reiseliv! og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?! 1 Fjord Norge!! Det offisielle turistrådet og det internasjonale markedsføringsselskapet for reiselivsnæringen i de fire fylkene Rogaland,

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Program 8.november. 13:00-13:45 «Analog kommunikasjon i digitale kanaler - hva virker i sosiale medier?» Cecilie Thunem-Saanum, Cecilie TS

Program 8.november. 13:00-13:45 «Analog kommunikasjon i digitale kanaler - hva virker i sosiale medier?» Cecilie Thunem-Saanum, Cecilie TS Program 8.november 10:00-10:30 «Destinasjon Norge» - nasjonal reiselivsstrategi, Sørlandet og veien videre? Heidi Sørvig, daglig leder Visit Sørlandet 10:30-11:00 Hva gjør vi for å få flere gjester fra

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Et kunnskapsbasert reiseliv Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon Hva skal jeg snakke om? 1. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal utvikling siste 10 år 2. Hvordan har norsk

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Reiselivsutvikling Selbu

Reiselivsutvikling Selbu Reiselivsutvikling Selbu Rapport fra styringsgruppen for utvikling av reiselivsnæringen i Selbu 25.10. 2007 Innhold: 1. Bakgrunn Side 2 2. Målsetting Side 2 3. Gjennomføring Side 2 4. Selbu som reisemål

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute

KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute KystNorge har brukt tiden frem til nå å bygge en stabil skute Kontor i Trondheim 3 personer engasjert. 1 heltid, 1-80% stilling, 1 - web-redaktør. 7 kommuner Weben ble lansert 5.mai 2014 Prosjekt KKK Ca.

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold

Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold Invitasjon til samarbeid for å trekke store idrettsarrangementer til Vestfold The Conference Coast Nyetablert selskap med formål om å tiltrekke seg internasjonale reisende innenfor en rekke segmenter herunder

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.3 Ivaretakelse av konsekvenser for verdiskaping i næringslivet 1.1.1 Gjennomgang av eksisterende

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Innsyn & Utsyn Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013 Hvem er NHO Reiseliv? NHO Reiseliv er den største arbeidsgiverog næringslivsorganisasjonen for reiselivsnæringen

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Lister Reiseliv sa. Et destinasjonsselskap for Flekkefjord Farsund Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal. Stiftet november 2009

Lister Reiseliv sa. Et destinasjonsselskap for Flekkefjord Farsund Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal. Stiftet november 2009 Lister Reiseliv sa Et destinasjonsselskap for Flekkefjord Farsund Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal Stiftet november 2009 SA Flekkefjord Farsund - Hægebostad Kvinesdal Lyngdal - Sirdal Strategisk næringsplan

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer