Full storm rundt valg av ordfører

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Full storm rundt valg av ordfører"

Transkript

1 NA Næravisa Det ligg ei stor utfordring i å verte attvalt på tynt mandat. Leiar side 2 Bryter forskriftene Volda vassverk bryter forskriftene om drikkevann. Side 5 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 10 Fredag 14. september 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Full storm rundt valg av ordfører Ei kulturkatastrofe Sauetalet i Volda stuper. Sekretær Liv Inga Homberset i Volda sau og geit (biletet) håper botnen snart er nådd. Side 6 Side 3 Møter topplag Bjørntvedt og Volda jagar poeng. Side 14 Næravisa kjem ikkje ut komande veke grunna deltaking på militærøving. Hald deg oppdatert på Nærnett og Radio Volda. Ellevill start på animasjonsfestivalen Animasjonsfilmfestivalen tjuvstarta med barnekino i går. 200 barn satt stille i 80 minutter, og etterpå kunne de endelig løpe litt rundt. Side 8 og 9 Vi er òg på nett: FOTO: Andreas Ervik

2 2 NA Næravisa meiner Politisk salto I dagens utgåve av Næravisa kan vi lese at Ragnhild Aarflot Kalland går inn i ein ny periode som Volda sin ordførar. Dette gjer at ein kan spørje seg om posisjon har vorte viktigare enn noko anna for Aarflot Kalland. Ho har nemleg hoppa frå det eine politiske ytterpunktet til det andre, i det som må kunne kallast ein politisk salto av dimensjonar. Det er oppsiktsvekkande at Senterpartiet ikkje brydde seg nok til å gå i drøfting med noværande samarbeidspartnarar gjennom fire år. Makt kan definerast som både vilje og evne til å utøve makt. Om Aarflot Kalland med dette politiske krumspringet no viser vilje til å klamre seg til politisk makt, så får ho desto mindre evne til å utøve makt i Volda. I eit formannskap dominert av eit fleirtal som står for ein annan næringspolitikk enn Senterpartiet, er det vanskeleg å sjå at Aarflot Kalland kan få ein annan funksjon enn marionettdukke. I denne situasjonen får truleg Aarflot Kalland berre drive Sp-politikk i den grad samarbeidspartia vil la henne drive Sp-politikk. Det ligg ei stor utfordring i å verte attvalt på tynt mandat. Men no får Aarflot Kalland større rom til å markere seg som leiarskikkelse og pådrivar for den positive utviklinga voldingane har etterlyst. SIS PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa fredag 14. september 2007 D er seint å stengja buret når fuglen er flogen Formannen i Bokmålsforbundet, Steinar Øksengård, har nokre gode poeng då han i sin kronikk i Sunnmørsposten tidlegare i år hevdar at På tross av nynorsk nedgang hvert eneste år etter krigen, har de nynorske organisasjonene fortsatt stor tro på at det er mulig å tvinge nynorsk inn i samfunnet mot folkets vilje. Vi registrerer at Grepstad og Nynorsk kultursentrum bruker millioner skattekroner på sin drøm om et nynorsk samfunn. (sic./såleis) I realiteten er nok vi nynorskbrukarar dei største språkfascistane. Det må eg berre vere ærleg og innrømme. Men i eit land som verkar å setje ytringsfridomen høgast av alle privilegium, kjem nynorsken sjokkerande dårleg ut av det. Nokon av dei mest skriveføre her i landet må setje morsmålet sitt til side for å få jobbe i dei største riksavisene. Då er det noko som er alvorleg gale. Kampen for å tvinge nynorsken på samfunnet har pågått i gode hundre år no, kampen for å sleppe til i Akersgata ikkje fullt så lenge. Men tidene forandrar seg, og no er det mest lov til å skrive kva ein vil innan nynorsken. Eg kan vere med på at det er viktig å utvikle språket, men til kva pris? Satt på spissen så kan ein seie at i dag er det berre orda eg, ikkje og frå som er freda på nynorsk. Resten leggast ut til anbod. Liberalismen innan nynorsken har vore brukt som verkemiddel for å halde på brukarane, samstundes som ein ønskjer å famne nye. Like fullt minkar talet på sympatisørar og ikkje minst brukarar kvart år. For dei få av oss som faktisk står att på barrikadane, opplever vi at vår språkelege identitet sakte, men sikkert blir viska ut i ein fånyttes kamp om bokmålsfolket sin gunst. Spørsmålet blir om ein skal halde seg til ideala etter Ivar Aasen, og med det innfinne seg med at nynorsk blir eit elitespråk, som blir vanskeleg å lære? Eller skal ein opne portane for bokmål m.m, slik Språkrådet går inn for? Eg vågar ikkje å kome med løysingar her, og eg ser sjølvsagt at det er på sin plass å stille spørsmål ved nynorsken sin plass i samfunnet. Å stille det spørsmålet er det mange som gjer. Rundt regna nitti prosent av innbyggjarane her til lands. I høve den mykje omtalte språktesten blant elevane på Hafstad vidaregåande skule i Førde tidlegare i år, blussa debatten om nynorsk opp att, slik vi gjerne ser med ujamne mellomrom. Ein av dei ledande nynorskfanatikarane, Ottar Grepstad, kom ridande på sin nynorske hest, og var rask til å setje seg på bakbeina. Han furta over å bli kalt nynorskfanatikar og stilte spørsmål ved heile testen. Motsvara hagla. Grepstad nektar å lese skrifta Illustrasjon: Frode Munkhaugen på veggen var det som gjekk igjen. Og sjølv om det å bli kalla fanatikar ikkje treng å vere noko gale, all den tid Tanum faktisk definerar det som en som med lidenskapelig ensidighet hevder et standpunkt, ligg mykje av dei djupare problema til nynorsken her. Vi er konservative, stae og i mange tilfelle dauve for motargumenta. Vi er òg ei dauande rase. Sjølv ungdommen på det fagre Vestlandet, som er den eine delen av landet målet vårt står rimeleg sterkt, fell ifrå. Kanskje ikkje så rart når alt vi har å fråtse i av nynorsk lesestoff er stortings-meldingar og proposisjonar. På meg verkar det som at dei gongane nynorsk nyttast i riksbilete, og faktisk får merksemd, er som billege komiske grep. Vi står tydelegvis lagleg til for hogg. Eg undrast om det er fordi vi er så konservative og sjølvhøgtidlege. SVERRE STEEN Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Sissel Iren Skjerdal Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Jenny Arge Sandvik, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 14. september Kommunevalet i Volda og Ørsta - Konstitueringen en katastrofe For fire år siden ville Ragnhild Aarflot Kalland dreie politikken i Volda mer mot venstre. Hva skjedde? ANDREAS ERVIK HILDE STAALESEN LILLEØREN Sp skaper historie i Voldapolitikken ved å gå inn i et samarbeid med en ren borgerlig blokk. Men ikke alle er fornøyde. OVERRASKET: SV skjønner ikke hvordankalland kan beskrive den nye konstellasjonene med de borgerlig som ren valgteknisk. MARTHE BERGE Skuffet Roger Nedreklepp, senterpartimann i 45 år, mener partiet burde ha skaffet seg ordførerstolen uten å måtte fri til høyrepartiene. Det var et gledelig valg for SP, så ble konstitueringa en katastrofe, mener Nedreklepp. Frp står så langt fra Senterpartiets ideologi som overhodet mulig. I tillegg har vi et høyrevridd KrF her i bygda, og med Høyre på laget blir dette et bittert kompromiss, sier nedreklepp til Nærnett. En annen som ikke er helt fornøyd er Ingrid Opedal, førstekandidat i Sosialistisk Venstreparti. Hun mener de har god grunn til å være skuffet over resultatet. SV hadde hele tiden gjort det klart for Kalland at vi gjerne ville fortsette et samarbeid, men Sp ga oss ingen klare svar på våre forespørsler om forhandlinger, sier hun. Skjøvet ut i kulden I forrige periode bidro SV sterkt til at Kalland fikk ordførervervet, og Sp var dessuten det partiet som fikk mest ut av det rødgrønne samarbeidet, blant annet ved å få ordfører og ekstra formannskapsmedlem. Nå har SV imidlertid blitt skjøvet ut i kulden av sin tidligere samarbeidspartner. I en pressemelding fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykkes overraskelsen over blokkskiftet ytterligere: Det er med stor undring vi nå konstaterer at SP ikke engang tok seg bryet med å invitere tidligere samarbeidspartnere til forhandlingsbordet. Videre står det: Vi minner om at Krf, H og Frp i siste periode har stått for motsatt syn på utviklinga i Volda enn dei raudgrøne i mange saker, og vi er spente på om det var dette dei mange veljarane som gav Sp si røyst ynskte. Vi har vanskar med å skjøne det. Politisk samarbeid På spørsmål om hvor viktig det var for Kalland å fortsette som ordfører i nok en periode svarer hun: SMILER ENN SÅ LENGE: Sps nye valg av samarbeidspartnere blir kritisert. Det var viktig for Senterpartiet, i en kommune på vår størrelse er ordføreren den eneste som driver med politikk Sp tok seg ikke engang bryet med å invitere tidligere samarbeidspartnere til forhandlingsbordet. på heltid. Hun er ikke overrasket over at hun nå blir sittende. Sp ble det største partiet etter årets kommunevalg, og jeg har selv fått mange personstemmer. Dette viser stor tillit fra folket både til meg og partiet, sier Kalland. Hvordan reagerte SV på det politiske blokkskiftet til Sp? SV er nok skuffet, men det er alltid noen som blir det. Det var tøft sist og er tøft nå. Uansett er det tverrpolitisk enighet om positiv utvikling i Volda. Forhåpentligvis kommer SV over skuffelsen og vil se at de også kan være med på utviklingen, sier ordføreren. Hun understreker at det borgerlige samarbeidet bare er rent valgteknisk, og ikke innebærer noe politisk samarbeid. Ingrid Opedal skjønner ikke helt hvordan ordføreren kan si dette. Kalland snakker om et valgteknisk samarbeid med de borgerlige, men jeg oppfatter det som at det også vil bli et politisk samarbeid, hevder Opedal. - Jeg forstår ikke hvordan Kalland kan tro at et samarbeid med Frp skal gå like bra som Ap og SV i pressemelding med SV, sier hun. Ordføreren innrømmer at partiet har hatt et godt samarbeid med Sosialistisk Venstreparti i forrige periode. Hun vil ikke kommentere om hun ville ha foretrukket SV fremfor Høyre i formannskapet. - Unngå Frp De nye samarbeidspartnerne til Sp består av tre partier som har et ganske annet syn på næringsog bostedspolitikk enn Sps tidligere samarbeidspartnere. Før kommunevalget gikk Spleder Åslaug Haga i frontalangrep mot Fremskrittspartiet. Det er et overordnet mål for oss å unngå at Frp erobrer kommunepolitikken, fortalte Åslaug Haga til Aftenposten tidligere i valgkampen. Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil seile hver sin sjø De nye samarbeidspartnerne Sp og Frp er først og fremst opptatt av å få gjennom sin politikk. Førstekandidat i Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, har respekt for at Sp vil prioritere landbruk fremfor Vi vil føre reinspikka Frppolitikk. annen næring. Det betyr derimot ikke at vi kommer til å støtte dem. Vi vil føre reinspikka Frppolitikk, forklarer Dale. Flertallet i kommunestyret er betydelig blåere enn det har vært tidligere. Det tror Dale kan gjøre at Frp får gjennom mer av sin politikk. Kalland håper selvfølgelig på å få gjennomføre Sppolitikk. Men hun kommer ikke til å få diktere hvilken politikk vi skal føre, det er det flertallet som gjør. Klimaet er nok langt mer etableringsvennlig Jon GeorgDale, Frp enn det har vært tidligere, tror Dale. Han tviler på at ordføreren kommer til å kunne bremse denne utviklingen. Kan bli uenigheter Ordføreren har derimot ingen tro på at Sp kommer til å bli overkjørt av de borgerlige partiene i næringspolitiske saker. Det er ikke slik at jordbruk står i motsetning til næring, tvert imot er landbruk en viktig næring her i Volda. Vi vil stå for vår politikk. Det er klart det vil bli uenigheter i enkeltsaker. Selv om mitt parti sin mening skal fram, er jeg først og fremst en ordfører for alle, sier Kalland. Delte meninger Hun innrømmer likevel at det kan bli uenigheter mellom partiene i Det er ikke slik at jordbruk står i motsetning til næring enkeltsaker. - Noen partier er for eksempelmer for nedbygging av jord enn andre. Det er klart at det kommer til å bli ulike meninger i enkeltsaker, sier hun. Hva er reaksjonene innad i partiet når det gjelder Sps nye samarbeidspartnere? Det er delte meninger både i partiet og i bygden generelt om samarbeidet mellom Sp og borgerlige partier. Dette er en prosess, hvor styrkeforholdene mellom de ulike partiene ble vurdert, sier hun. Ragnhild K. Aarflot, Sp

4 4 Næravisa fredag 14. september 2007 FÅ KVINNER: I det nye Volda Kommunestyre er det kun åtte kvinnelege representantar. Kvinnene taper i Volda Når det nye kommunestyret i Volda er på plass, vil kun en av tre være kvinner. MARTHE BERGE Kjønnsfordelingen i det nyetablerte kommunestyret oppfyller ikke regjeringens mål om 40 prosent kvinnedeltakelse i norske styringsrom. Kvinnene besitter åtte av totalt 27 plasser, noe som er fire færre enn i forrige periode. Omregnet i prosent, er kvinnedeltagelsen i Volda kommunestyre skarve 29,6 prosent. Problemet er ikke at kvinnene er fraværende på nominasjonslistene. Det som ofte hindrer kvinner i politisk deltagelse, er at de fleste kvinner ligger så langt nede på listene at de ikke kommer i posisjon med mindre de blir forhåndsnominert av partiet. Selv om mange av partiene i Volda har flere kvinner nær toppen av lista, er det likevel mennene som dominerer i det øverste sjiktet. Frp synder Den største synderen, i så tilfelle, er Fremskrittspartiet. På deres nominasjonslister var det bare tre kvinnelige kandidater å spore. De stod på henholdsvis åttende-, ellevte- og femtendeplass. Ingen av disse er valgt inn i kommunestyret. Med andre ord er det kun menn som får representere Frps politikk i Volda de neste fire årene. Sosialistisk Venstreparti har, som ett av få parti i Volda, tatt likestillingen på alvor. På partiets nominasjonslister var over halvparten av kandidatene kvinner. SV-leder Ingrid Opedal er imidlertid ikke imponert over kjønnsfordelingen i det nye styret. Mannsdominert Det første jeg la merke til var den sterke mannsdomineringen. Partiene må ta sin del av ansvaret for at så få kvinner kommer inn i kommunestyret. Vi i SV har vært bevisst på dette, og stiller med overvekt av kvinnelige representanter. SV og Høyre gjør det best blant samtlige partier. De stiller med to kvinner og en mann i det nye styret. Senterpartiet kommer med en kvinne og fire menn, mens i Arbeiderpartiet må én kvinne slå følge med tre menn. Venstre har ingen kvinner. Kravet om kvinners politiske deltagelse handler ikke bare om rettigheter og lovbestemmelser. Kvinner i politikken er også nødvendig for å sikre at kvinners samfunnsinteresser blir ivaretatt i den lokale politikken. Gir Frp skylden SV- lederen beklager den lave kvinneandelen i styret. Jeg kan ikke annet enn å si at dette er forferdelig leit. En av grunnene til at prosentfordelingen ser slik ut, er at Frp ikke har med seg en eneste kvinne. Det drar ned snittet. Et kommunestyre bør være sammensatt av like stor andel kvinner som menn. Bare slik kan vi sikre at begge kjønn blir hørt i de politiske sakene. Frykter du at kvinnesaker kan bli nedprioritert i det nye styret? Heldigvis har vi menn som også er interessert i saker som er viktige for kvinnene. Jeg tror derfor at vi vil få en fin dialog rundt disse sakene. Sikta for promillekøyring Natt til torsdag vart ein 20 år gamal mann sikta for promillekøyring i Volda. Dette skjedde etter at bilen han køyrde, krasja ved krysset som går oppover til Bratteberg. Politiet fekk melding om ulukka klokka natt til i går. Det viste seg at sjåføren hadde ei promille på 0,56, og han har erkjent den ulovlege køyringa. Vi har fått opplyst at det var to personar i bilen, men dette talet kan vere litt usikkert. Det er ikkje meldt om personskadar i samband med ulukka, opplyser Arnfinn Valderhaug ved politiets operasjonssentral. BILEN fekk store skadar foran og bak. Frp-samarbeid var uaktuelt for Ap Ap takket, i motsetning til Sp, pent nei til borgerlig samarbeid. Hovedgrunnen skal være at et samarbeid med Frp var helt uaktuelt. Mens Sp altså inngår i en borgerlig konstellasjon, blir Ap, som er Sp sin nærmeste allierte i viktige politiske saker, satt på sidelinjen. Jan Henning Egseth sier til Nærnett at han var misfornøyd med å ikke bli invitert til forhandlingsbordet med Sp. Jeg er skuffet over å ikke bli invitert til forhandlingsbordet, spesielt siden Ap faktisk gjorde et godt valg i år. Den rød/grønne koalisjonen fra forrige periode fungerte dessuten godt, og det var enighet om mange saker. Vi utelukket ikke videre samarbeid, men ville først se valgresultatene an, sier han. Egseth mener det er merkelig at det ikke ble forsøkt hardere på et videre samarbeid ettersom mandatfordelingen fra forrige konstellasjon tross alt ikke ble endret totalt sett.

5 Næravisa fredag 14. september Svin på skogen MANGLER GODKJENNING: Asbjørn J. Aasebø innrømmer at kommunen har vært treg med å forbedre Volda vassverk. Volda vassverk har brutt forskrifter om drikkevann siden Først etter purring fra Mattilsynet har kommunen sendt inn søknad om godkjenning. TEKST OG FOTO: HÅVARD FOSSUM Det er ikke i orden å ha et vannverk uten godkjenning, sier Asbjørn J. Aasebø. Aasebø er leder for kommunalteknisk avdeling i Volda, og mener det har gått for lang tid uten at noe er gjort. Vi har svin på skogen, og burde kommet i gang før, sier han. Skeptisk I fem år har innbyggerne Johs Jacobsen er fortvilet over tilstanden til Volda vassverk. Rent vann er en forutsetning for kjøttgrossisten, og han er skuffet over den trege saksgangen i kommunen. Høsten er et spesielt problem for oss, sier Jacobsen. Vi trenger rent vann i saltlaken til blant annet pinnekjøttproduksjon. Ved store nedbørsmengder får i Volda drukket vann fra et vannverk som ikke er godkjent av Mattilsynet. Volda vassverk er ikke alene om å mangle godkjenning i Norge. Under halvparten av vannverkene er godkjente. Problemet i Volda ligger i vannkilden, Dinglavatnet. vi kokevarsel, og dermed stopper produksjonen opp. Jacobsen påpeker at det ikke bare er næringsmiddelaktørene i Volda som blir skadelidende. Sykehuset blir også rammet. Alle er avhengige av rent vann, og politikerne har gjort for lite for å sikre oss dette, sier han. Viktig med varsling Vi er godt fornøyde med vannvarslingen fra kommunen, sier Jacobsen. Men han presiserer at det å være avhengig av varsling vanskeliggjør driften. Mangler teknologi Distriktssjef i Mattilsynet, Anne Stine Foldal Aam, mener Volda vassverk må investere i ny renseteknologi. Vannverket får problemer når det er mye nedbør eller stor tørke. Siden Dinglavatnet er forholdsvis lite og grunt, overlever bakterier ferden til vannverket, sier Foldal Aam. I store vann dør de fleste bakteriene av seg selv, før de når vannverket. På grunn av størrelsen, kan ikke Dinglavatnet regnes som en av de to hygieniske barrierene som kreves for å få godkjenning. Dermed må begge barrierene være teknologske, inne i selve renseanlegget. Skeptisk til klor Til nå har Volda vassverk bare hatt én godkjent dørvakt for å stoppe uønskede bakterier, nemlig UV-lys. Kommunen søker om å ta i bruk klorrensing som det andre tiltaket. I følge Aasebø har Mattilsynet vært skeptisk til bruk av klor som rensemetode. Dårlig vann bremser drift Dersom vi en dag ikke skulle få varsling om at vannet inneholder bakterier, ville det være katastrofalt for oss. Han viser til et uhell på 80-tallet, der urent vann førte til at flere tonn kjøtt måtte dumpes. Nei til klor Jacobsen setter sin lit til at Mattilsynet nå ordner opp i forholdene. Han har for øvrig ingen tiltro til klorrensing som tiltak. Klorrensing er ikke sikkert nok, sier Jacobsen. Venter Lederen for kommunalteknisk avdeling venter på avgjørelsen fra Mattilsynet. Foldal Aam i Mattilsynet tror vedtaket om eventuell godkjenning i hovedsak vil basere seg på utfallet av en annen søknad. Herøy vassverk har tilnærmet samme forhold som Volda vassverk, sier Foldal Aam. Og dem har vi gitt avslag til. Herøy-søknaden er oppe til behandling i Mattilsynet regionalt, etter kommunen klaget på avslaget. Saken blir avgjort neste uke. Med et endelig avslag for Herøy vassverk, er det lite trolig at Volda vassverk blir godkjent. Nye ferger Festøya-Solavågen Kapasiteten på sambandet Festøya-Solavågen vil bli styrket i perioden 18. september til 4. desember i år. Fergene Vardehorn, med plass til 120 biler blir satt inn på B-ruta, og Veøy med 42 bilplasser betjener A-ruta. Vegvesenet melder at disse fergene blir satt inn på sambandet da Nordmøre som vanligvis betjener A-ruta skal inn til verkstedsopphold i den nevnte perioden. B-rute-ferga Brandal skal gå på Hareid-Sulesundsambandet i det samme tidsrommet. Lav hogst i Ørsta og Volda -Hittil i år har det blitt felt 825 kubikkmeter skog i Volda, og 640 kubikkmeter i Ørsta, forteller Gustav Holmen, rådgiver i landbruksavdelinga ved Møre og Romsdal fylkeskommune. Hogsten i Møre og Romsdal har økt med 20 prosent siden i fjor, og størst er hogstaktiviteten på Nordmøre, der det i Surnadal har blitt hugget kubikkmeter skog. -Tallene for Ørsta og Volda er litt lave i forhold til andre kommuner, men disse tallene blir nok pyntet på senere da det sikkert skal hogges mer utover høsten, mener Holmen. Roger Nedreklepp, skogansvarlig for området rundt Ørsta og Volda kan bekrefte dette. -Vi skal komme i gang med hogst senere på høsten og utover vinteren. Det skal ryddes til bygging av skogsveier. Samtidig er drift i området begrenset siden vi ikke har så store areal med hogstmoden skog. Det meste rundt her er skogreisningsskog, og ble plantet etter krigen, forteller Nedreklepp. Volda-gutter til landslaget De to guttene reiste til Sand i Ryfylke for å delta på en samling for landslagsaktuelle volleyballtalenter. Her ble de begge lagt merke til, noe som førte til at de fikk reise videre til Oslo for å trene sammen med landslaget. Nå er Volda-guttene tatt ut til å spille på U17-landslaget i Nordisk Mesterskap i Finland. Dette skriver Møre i dag. Passasjervekst Passasjerveksten ved Ørsta/Volda lufthamn, Hovden auka med 5,7 prosent samanlikna med august månad i fjor. Dette melder Nærnett.

6 6 Næravisa fredag 14. september 2007 Sauenæringa halvert I 1996 var det 3481 vinterfôra sauer i Volda, i fjor under Landbruksrettleiar Steinar Drabløs spår vidare nedgong og kallar utviklinga katastrofal. SIGBJØRN HØIDALEN Landbruksrettleiar Steinar Drabløs i Volda kommune har tal som syner at sauehaldet var rimeleg stabilt på og 1990-talet. Så kom stupet. På 2000-talet har me fått det midt i fleisen. I 2001 var det registrert vinterfôra sauer i Volda, i fjor berre Lite tilseier at uviklinga vil snu, og då er me fort nede på under tusen dyr, fortel Drabløs. Han meiner dette går hardast utover andre enn bøndene. Dei som driv med sau, går berre over i meir lønte aktivitetar. Men for verdas beste kjøt og for verdas finaste kulturlandskap er det ei katastrofe. Berre sjå ut glaset. Me gror inne. Ny importrekord Situasjonen i Volda er ikkje spesiell. Prognosesjef Thomas Randem i Norsk Kjøtt totalmarked fortel at Noreg så langt i år har importert 2000 tonn sauekjøt, det meste frå New Zealand og Australia. Prognosen seier at me for heile 2007 kjem til å importere 2450 tonn sauekjøt. Det er heilt unikt. Tidlegare år har det vore TID FOR Å SANKE: Kasserar Liv Inga Homberset i Volda sau og geit håpar botnen snart må vere nådd for småfenæringa. Til helga er det sankardag i Ørsta og neste helg i Volda. Foto: Sigbjørn Høidalen for mykje norsk sau og me har berre tatt inn mellom 400 og 600 tonn, som me er forplikta til av internasjonale avtalar, seier Randem. Importrekorden i år skuldast mindre produksjon og auka sal. Over lengre tid no har talet på sauer minka med 2-3 prosent kvart år. Etterspurnaden etter sauekjøt aukar blant anna som følgje av sterk vekst i folketalet, held Randem fram. Nest år reknar han med at underskotet av norskprodusert sauekjøt blir på 3000 tonn. Nye botnar Liv Inga Homberset, avløysar og kasserar i Volda sau og geit, håpar botnen snart må vere nådd for småfenæringa. Det har vore ei veldig dårlig utvikling. I fjor måtte me avvikle det årlige sauesjået i Volda. For å samle nok bønder har me no felles sjå med Ørsta. Sjølv har ho og mannen overlate gardsdrifta til sonen Hogne. Han har kring 100 mjølkegeiter og 20 vinterfôra sauer. Geitene kjem best til sin rett i det brattlendte terrenget ovafor Homberset-garden. Kva er drivkrafta for å drive vidare? Noko må me ha å leve av. Landbruket er dessutan viktig for både meieriet i Ørsta og for dei som sel maskinar og utstyr, svarar Liv Inga. Saueflokken har dei mest for å halde det ope kring Hombersetsetra, ein times hard gange opp på fjellet, røpar ho. Spår matvarekrise om få år LANDBRUKSSJEF: Svein Snipsøyr frykter at landet kan rammes av en matvarekrise i løpet av noen tiår. Matproduksjon prioriteres ikke i Norge. Det kan få store konsekvenser om noen år, sier landbrukssjef i Volda, Svein Snipsøyr. KATARINA LUNDE VERONIKA SØUM Antall bruk som driver med kjøttproduksjon i Volda kommune har blitt mer enn halvert i løpet av en tiårsperiode. Landbrukssjefen tror at landet vil rammes av en matvarekrise i løpet av noen tiår. Det har blitt færre, men større bruk i Volda. Den totale slaktleveransen har gått ned med hundre tonn, fra 433,6 tonn i 1996 til 336,5 tonn i Lokalpolitikerne bygger ned matarealet. De prioriterer industri og næringsliv på bekostning av jordbruket. Dette får store konsekvenser for matproduksjonen her i landet, sier Snipsøyr. Han forteller at matvareprisene øker i resten av Europa, og spår at dette vil bli utviklingen også i Norge: Når dagens unge er voksne, vil det ikke være like lett å få tak i de potetene eller det melet de ønsker. Det som er helt sikkert er at matvareprisene vil fyke i været. Hvis utviklingen fortsetter, frykter de ansatte i landbruksavdelingen at det vil bli en kunnskapsørken når det gjelder jordbruk i Norge. Det blir færre og færre som kan videreføre kunnskap om jordbruket. I tillegg er de ensomme ulver, de som er igjen, påpeker landbruksrettleder, Steinar Drabløs. Landbruket har vært bærebjelken i bygdesamfunn. Når det forsvinner opplever vi en uttynning av bosettingen på bygdene, sier Snipsøyr. Begge synes utviklingen er lei, men de påpeker at det er en politisk styrt næring der økonomien rår. Samfunnet gir ikke gode nok økonomiske vilkår for å produsere norsk, mener landbrukssjefen. Selv kjøper han utelukkende norske varer: Det er selvfølgelig av prinsipielle årsaker, og fordi det er renere. Da er jeg sikker på at kjøttet er fritt for sykdommer og tilsetningsstoffer. Oppfordringen er klar: Matjord bør være matjord! Det beste jordvern er en aktiv og god jordbruksdrift, avslutter landbrukssjefen.

7 Næravisa fredag 14. september Inviterer til folkefest For første gang arrangeres Innflyttardagane på Sunnmøre. Både gamle og nye innbyggere inviteres til å delta i en rekke aktiviteter i Volda denne helgen. KATARINA LUNDE Vi ønsker å skape blest rundt det frivillige lag- og organisasjonsarbeidet som foregår her i bygden, sier Geir Høydalsvik, medlem i Junior Chamber International (JCI) og presseansvarlig for Innflyttardagane. Det er Volda Handelsforening som har gitt JCI ansvaret for å arrangere årets innflytterdager. Til vanlig arbeider organisasjonen med personlig utvikling og ledertrening. Vi er veldig spente på hvordan dette vil bli mottatt. I Molde har Innflyttardagane blitt en stor suksess. Der er det faktisk den nest største kulturelle begivenheten i byen etter Jazzfestivalen, forteller Høydalsvik. FORNØYD BONDE: Ragnar Aarflot tjener godt på griseproduksjon. Grisebra år Ragnar Aarflot er en av to bønder i Volda som driver med griseproduksjon. I år har prisen på gris steget i været, noe en svært fornøyd Aarflot nyter godt av. KATARINA LUNDE VERONIKA SØUM Prisen på gris har steget med fem kroner kiloet siden nyttår, fordi det er kjøttmangel. En så voldsom økning har jeg aldri vært med på før, forteller grisebonden. Han har opplevd en betydelig inntektsøkning som følge av de høye prisene. For tre år siden investerte Aarflot millioner i et automatisert foringsanlegg, og det har han på ingen måte angret på. Det er helt nødvendig å satse dersom man skal klare seg som bonde i dag. Nå som jeg har rasjonalisert produksjonen er timelønnen min ganske god. Sårbar for sykdom Det er gode tider for bonden som i tillegg til griseproduksjon også holder sauer, okser og ammekyr. For meg er det sesong hele året, sier Aarflot. Men er det ensomt å drive som bonde i dag? Jeg har heldigvis venner og familie som kan trå til dersom jeg trenger det. I denne bransjen er man avhengig av å ha et kontaktnett. Men det er ikke mange som sitter på samme kompetanse som meg. Det gjør at jeg er veldig sårbar for sykdom. Aarflot synes det er leit at antall gårdsbruk har blitt kraftig redusert i Volda de senere årene. En fordel med å være flere er blant annet at man kan dele på maskiner og dermed spare kostnader, sier bonden. Færre bønder Landbrukssjefen i Volda, Svein Snipsøyr, liker ikke at det er færre og færre bønder som driver med matproduksjon i Norge. Han frykter at dette til slutt vil resultere i en matvarekrise. Aarflot håper naturligvis ikke at dette blir tilfelle, men sier også at det ikke er hans jobb å bekymre seg for det som måtte komme. Det er ikke min oppgave å spå fremtiden, jeg må konsentrere meg om å produsere. Voldakampen I løpet av helgen vil det bli arrangert blant annet rebusløp, Volda-frokost på Spinneriet, grilling og ikke minst Voldakampen. Sistnevnte vil foregå i området rundt havnen i sentrum. Hvert lag skal bestå av tre personer, og lagene skal konkurrere mot hverandre både på land og i vann, i en kappestrid på tre etapper. - Det vil ende med at noen blir våte i havnebassenget, lover Høydalsvik, som oppfordrer folk til å melde seg på. Til sjukehus etter ulykke i Volda To personbiler kolliderte da den ene kom ut fra Hamnegata ved Brændes rørleggerforetning og traff med en bil som kom kjørende i Sjøgata i retning Ørsta. Det var én person i hver bil. Føreren av bilen som kom fra Sjøgata er kjørt til sjukehus, men skadeomfanget var torsdag ettermiddag ukjent. Den andre bilføreren slapp uskadd fra hendelsen, melder Nærnett.

8 8 Næravisa fredag 14. september 2007 Snurr film! Edderkoppsaft, svanebæsj og katteslagsmål. Det er gøy å være på barnekino. VERONIKA SØUM (TEKST) ANDREAS ERVIK (FOTO) Små mennesker i gule vester entrer Volda Filmteater. Det er torsdag formiddag og ute regner det ikke, selv om de fleste er iført støvler og regntøy. En barnehage parkere sekker og uteklær på bord og inntil veggen i inngangshallen. En annen har hengt fra seg klær i garderoben nede, og ungene geleides oppover trappene av barnehageonkler og -tanter. Tjuvstart Salen er nesten fullsatt, og den summer av lyse stemmer som venter på filmen Den stygge andungen og jeg. Dem ser fint baki der, sier festivalarrangør Gunnar Strøm idet den siste gjengen ankommer. Bare plassene helt bakerst er ledige. Animasjonsfilmfestivalen begynner egentlig i kveld, men dere tjuvstarter og det syns vi er veldig kjekt. Bjørn, snurr film! To hundre barn klapper. Det blir helt stille når filmen starter. I går starta animasjonsfilmfestivalen i Volda med gratis filmvisning for alle barnehagene i Volda kommune. Det er ingen som hadde oversikt over hvor mange barnehager som kom, men kinosjef Oddbjørn Røys mener det er omtrent to hundre barn til stede. Og blant barnehagebarna er det stort spenn. Noen har aldri vært på kino før, andre har allerede vært på kino flere ganger denne uka. faller nesten av stolen idet Rotto blir omringa av en gjeng med høns. Men når den stygge andungen kaller Rotto mamma, ler alle på ny. Spenning Engasjementet er det ingenting å utsette på. Noen peker mot lerretet og spør sidemannen, andre ler rått. Noen sitter i dyp konsentrasjon med folda hender i fanget. Nervøse klynk farer gjennom salen når Rotto holder på å bli spist av en rev. Goodbye, er det en som hermer. Bæsj, ler en rått når Rotto får svanebæsj på snuta. I alt liker ungene godt at karakterene faller og slår seg, men samtidig blir de veldig triste når stemninga er trasig. Ååååå, høres fra salen da. Eksploderte han? spør en etter at katten Einar har hoppa på et elektrisk gjerde. I visse deler av filmen detter ungene av. De ligger slengt utover setene og småprater med hverandre, pirker i sidemannen eller tar seg en tur ut. Men så plutselig livner alle til igjen. Det blir rop og skrål i salen når katten Einar kjemper mot mange slemme rotter samtidig SPENNIN Ivar Håkonson (4) og Ida Helmina Lien (4) synes Den stygge andungen og jeg var skummel, men morsom. Latter og dype sukk Konsentrerte og dypt alvorlige blikk. Allerede etter noen få minutter må ei på do, og gjennom hele filmen er det en strøm av unger som må ut av kinosalen, enten fordi filmen blir for skummel, eller blæra presser på. Barna får latterkrampe når hovedpersonen Rotto nesten mister livet ved å hoppe utenfor en kant, og hektes fast på et tog. Hopp av toget, roper ei. Når spenninga er stor, er det lett å putte fingrene i munnen. Ei holder på øra sine og ENERGIBOMBER: Etter å ha sitti stille i åtti minutter og spist formiddagsm

9 Næravisa fredag 14. september GEN OVER: Hanne Sem og Cristian Stevens fra Rotset barnehage løper rundt etter at forestillingen er ferdig. De koste seg når katten sloss med en gjeng slemme rotter. sånn at de fyker veggimellom. Ei barnehagetante kommer inn i salen og spør en av ungene: Er det spennende? Jenta nikker taust og fortsetter å stirre på filmen. Plomme eller edderkopp Åtti minutter kan være lang tid når man er liten, men det går overraskende bra. Når filmen er over, er det ingen som haster ut. Da gjelder det å få på seg ytterklærne igjen, og både små og store pakker på seg. For mange er det klart for formiddagsmat. Eplebiter og saft deles ut. Det smaker plomme, mener en. Det smaker edderkopp, svarer en annen. Og når dama som var skummel datt oppi kaka! Filip Roggen (3 år) liker best å ta buss, og vil heller ta buss enn å se film. Heldigvis skal de ta buss tilbake til barnehagen. Sondre Vikene (5 år) syns filmen var skummel, og spesielt reven. Men filmen var ikke bare skummel. Det var gøy når katten slo til alle musene. Sondre har aldri vært på kino med barnehagen før, og likte det kjempegodt, til tross for at han syns filmen var lik noe han har sett på barne-tv. Nistene er spist opp og de siste gulkledde ryggene tusler ut til dagslyset. Litt skremte, men med ei voksen hånd å holde i, går alt bra. FORNØYD: Sondre Vikene (5) liker at barnehagen drar på kino. at, er ungene fra Hjellsbakkane barnehage fulle av energi. Ei hånd å holde Det var litt skummelt, mange skumle mus, sier Hanne Sem (4 år) fra Rotset barnehage. Hun vimser rundt i inngangshallen og er ikke lett å få snakka med. Ivar Håkonsen (4 år) fra Hjellsbakkane påpeker at det slett ikke var mus i filmen, men rotter. Han har god greie på dyr, det er ikke første gang han har sett svaner. Jeg har sett dem i virkeligheten. Der jeg bodde før var det svaner i vannet. Ida Helmine Lien (4 ½ år) syns det var mest morsomt når andungen kalte pappaen sin for mamma.

10 10 Næravisa fredag 14. september 2007 Høye priser i Volda Bolig fra 1800-tallet til 2,4 millioner -AREALET SOM KOSTER: Denne boligen fra 1886 har en prisantydning på 2,4 millioner kroner. Det er arealet som koster, sier megleren. Dette huset ble bygd i Nå selges bolig og eiendom for 2,4 millioner kroner. ØYSTEIN EIAN Eneboligen i Haslevegen i Volda har vært til salgs i en uke. Tomta er på 1,6 mål, og eiendommen ligger i et regulert område. Det er stabbur, vedskjul og garasje på tomta, men selve huset er ikke pusset opp siden Må pusses opp Eiendomsmegler Nina R. Bjerkvik i Eiendomsmegler 1 Ørsta/Volda synes ikke prisen er høy. Det er ikke huset som koster, men arealet. Du kan kjøpe boligen, garasjen og stabburet, og så kan du dele arealet slik at du får to tomter. Er det realistisk å få 2,4 millioner for et hus fra 1886? Ja, hvis du ønsker å kjøpe både tomta og boligen. Men hvis du bare vil ha huset, så blir det to priser. Det er for å gjøre det enkelt at vi setter ut en pris. Når det gjelder huset, må det selvsagt renoveres hvis det skal holde dagens standard, sier hun. Er det kommet bud? Det er en del interessenter. Som ønsker å kjøpe "hele pakka"? - Det kan jeg ikke svare på, sier Bjerkvik. - Brukbar pris Advokat Lars Egil Sande, som har 30 års erfaring fra eiendomsmegling i Volda, humrer lett når Næravisa forteller om salgsobjektet i Haslevegen. Det er opp til andre å vurdere dette, men jeg synes det er en brukbar pris. Prisen på eneboliger har tradisjonelt vært høyere i Volda enn i andre kommuner på Søre Sunnmøre. Slik har tendensen vært i alle år, sier advokaten. Kraftig prisøkning En enebolig nær Høgskulen i Volda er til salgs for omtrent samme pris. Her må du betale 2,45 millioner kroner for 1,3 mål, et boligareal på 175 kvadratmeter og et hus fra Lars Egil Sande tror det er flere grunner til at gamle boliger går for slike summer. Det kommer av at det er et stort behov for eneboliger i Volda. Veldig få er bygd de siste årene, i tillegg til at det er vanvittig dyrt å kjøpe bolig i dag. En enebolig på 110 kvadratmeter koster nå tre millioner. Det er ikke mange år siden det var stort å bikke millionen. Siden da har behovet akkumulert, og prisene har steget ganske kraftig, sier han. - Moderat nivå Avdelingsleder for Møre Eiendomsmegling i Volda og Ørsta, Johnny Kragset, jobber med å selge to boliger fra 60- tallet. Prisen er 1,7 og 1,8 millioner kroner. Kragset mener det er uproblematisk at husene er fra 1961 og De fleste husene har gått gjennom ei standardheving, så det er ikke 60-tallsstandard. Hvis du tar husprisene i Ørsta og Volda og sammenligner med byggeprisen, så vil du se at dette er et moderat nivå. Kragset er delvis enig med Lars Egil Sande når det gjelder pris. Etter min mening er det dyrere i Volda enn de andre bygdebyene. Men det er ulogisk å gå noe ned i pris. De må være på det nivået, sier han. Hvor mange vil kjøpe bolig i Volda nå? Det er nok boliger og kjøpere på markedet, svarer Kragset, som opplever at Mork og Ekset er spesielt attraktive områder å bo. Festetomter Mange av tomtene i Volda er såkalte festetomter. Det går ut på at kjøperen bygger hus på leid grunn, for så å betale årlig leie til grunneieren. I dag er de færreste kjøpere interessert i det, skal vi tro Lars Egil Sande. Det har blitt et skikkelig problem i dag, og er med på å begrense interessen, sier han. Enorm prisstigning Leder for husavdelinga ved Enerbygg i Ørsta, Arne Lied, forteller at et hus som kostet halvannen million i 2000, nå koster over to millioner kroner å få satt opp. Det er en prisstigning på 35,5 prosent. Fra desember 2004 og frem til i dag har det vært en prisstigning på 19 prosent, ifølge prisindeksen, sier han. Har dere merket noe til renteøkningene? Egentlig ikke ennå. Det er litt for tidlig å si. Over nyttår vil vi nok få innblikk i hvordan det kommer til å virke inn på kundene neste år, sier han.

11 Næravisa fredag 14. september VIL FORLENGJE: Ørsta næringskontor vil forlengje Torvmyrvegen til rundkøyringa i Furene, men fylket seier tvert nei. Foto: Kjartan T. Melheim Nei til forlenga veg Skaper problem for flybussen Ørsta næringskontor vil forlengje Torvmyrvegen til rundkøyringa i Furene. Fylket seier tvert nei. KJARTAN T.MELHEIM Både Ørsta og Volda kommune stiller seg positive til forlenginga, men fylket er imot. Grunnen til det, er at det kan kome i konflikt med eit hjortetråkk i området. Difor hamnar saka sannsynlegvis hos Miljøverndepartementet. Det er ynskjeleg å kunne få til eit opplegg der folk kan ta bussen heilt fram til Ørsta/Volda lufthamn, Hovden. Slik det er no, er det ganske utriveleg å gå stykket frå buss-haldeplassen til flyplassen når vèret er ille og ein har mykje bagasje å slepe på, fortel Martin Foldal, dagleg leiar av Ørsta Næringskontor. Når Eiksundsambandet opnar, er det nemleg venta at talet på flypassasjerar ved Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, kjem til å auke. Ørsta Næringskontor vil at bussane som køyrer forbi skal kunne gå heilt fram til flyplassen. For å få til dette må Torvmyrvegen verte forlengja, slik at han kan verte kopla til rundkøyringa ved Furene. Dette for at time-ekspressen ikkje skal verte forseinka. I dag ligg haldeplassen til bussen eit stykke frå sjølve flyplassen. Hjorten kjem ikkje over Problemet med å utvide Torvmyrvegen er at han ligg midt i eit hjortetrekk, og auka trafikk langs denne vegen kan øydeleggje for hjorten. Dette området vest for flyplassen er eit viktig område for hjorten. Næringsutviklinga i Hovdebygda har gjort det vanskelegare og vanskelegare for hjorten å ta seg fram. Når Volda og Ørsta kommune no vil utvide Torvmyrvegen, er det på tide å setje ned foten, seier Jon Ivar Eikeland, seksjonssjef ved Areal- og miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Martin Foldal er ikkje einig i dette. Vegen treng ikkje å vere døgnopen. Vi vil regulere trafikken med ein elektronisk bom som opnar og stengjer vegen. Denne vil fylgje opningstidene til flyplassen. Hjorten er mest aktiv om natta og i dei tidlege morgontimane. Vegen vil òg få ein profil, som gjer at hjorten lett kan krysse vegen. Denne vegen vil såleis ikkje ha noko å seie for hjorten, seier Foldal. Ein hjort må ha vegetasjon for å kjenne seg trygg på å krysse ein veg. Det er uansvarleg å gi løyve til dette vegprosjektet no. Vi veit heller ikkje korleis hjorten kjem til å reagere på miljøtunellen over E39, er Eikeland si klare meining om denne saka. Kjem opp i kommunestyret Planleggjar i Volda kommune, Per Heltne, fortel at saka kjem til å kome opp i kommunestyret når den verste valtåka har lagt seg. Det er ikkje sikkert kva resultatet av denne saka vert. Slik det er no, er det to moglege løysningar. Saka kjem opp til mekling, og vi kjem fram til eit kompromiss med Møre og Romsdal fylkeskommune. Eller saka kjem inn til Miljøverndepartementet, og dei må avgjere saka. Det mest sannsynlege no er mekling, seier Heltne. Eikeland på si side meiner at saka kjem til å hamne i Miljøverndepartementet. Det vert nok mekling, men slik saka står no er den ganske fastlåst. Vi har snakka med Volda kommune om denne saka før, og vi har ikkje meir å gje. Det er mest sannsynleg at saka hamnar hos Miljøverndepartementet, seier Eikeland. Biblioteket forblir stengt Volda folkebibliotek skulle være sommerstengt i tre måneder. Nå kan det forbli stengt på ubestemt tid. MARTIN GUSTAFSON Det skjer lite på bibliotekfronten, sier Knut Innselset, eiendomsansvarlig i kommunen til Næravisa Kabal Biblioteket fikk frist til 1. juni med å flytte ut av sine gamle lokaler fordi NAV skulle overta dem. Først må disse lokalene pusses opp for å passe NAVs behov. Etter planen skal biblioteket inn der det tidligere trygdekontoret holdt til i første etasje på kommunehuset, men disse lokalene er ikke klare for innflytting. Det er vanskelig å få tak i folk til rivning og oppussing av det gamle trygdekontoret, og dette gjør at biblioteket sitter uten lokaler. Problemet per nå er da at det ikke finnes andre lokaler de kan flytte inn i heller, sier Innselset. Frustrerende NAV skal være i drift senest 15. november, som forutsetter at de gamle lokalene til biblioteket må være i stand innen denne datoen. Likevel er det ingen garanti for at det tidligere trygdekontorets lokaler står klare for biblioteket til samme tid. Å holde stengt så lenge er frustrerende, men samtidig må biblioteket forholde seg til de samme realitetene som eiendomsavdelingen, sier biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes. Om biblioteket får kommet i stand i nye lokaler til nyttår vil bibliotektilbudet i Volda ha vært stengt i 7 måneder, men selv denne fristen kan ikke garanteres av eiendomsavdelingen. I mellomtiden søker leselystne fra Volda til andre steder. Biblioteket i Ørsta har for tiden stor pågang av voldinger, forteller Hjellnes. Fremtid i InnOvata Lokalene som biblioteket skal ta over også er betraktelig mindre enn de gamle lokalene, og bokutvalget som da kan tilbys blir tilsvarende smalere. Planen er at biblioteket skal inn i nye og større lokaler i InnOvata-prosjektet, men det er fremdeles langt opp og fram, påpeker Innselset. Jan Henning Egset (Ap) ba i det kommunale driftsstyret 15. august administrasjonen om en utgreining av bibliotektilbudet i Volda i dag, og hvordan dette er tenkt framover. STENGT: Volda folkebibliotek forblir stengt. Foto: Andreas Ervik

12 12 Næravisa fredag 14. september 2007 Titteltit MARIANNE MELGÅRD Sjansen er stor for at du har sett ham før. Per Oddvar Prots Hildre går ikke stille i dørene, og varemerket hans er skjegget. Det vokser (det meste over skulderplan er dekket av hår, med unntak av øre-nese-panneområdet. Skjegget har jeg hatt siden jeg var 25 år. Det er mange som reagerer på skjegget, peker og spør om det. I Aserbajdsjan, et muslimsk land, roper de jo Osama Bin Laden etter meg, forteller dirigenten, og ler så han rister. Skjeggets opprinnelse var et veddemål Hildre inngikk med en kamerat. Og var et tidlig tegn på at denne mannen skulle stake opp sine egne veier. Da jeg startet med SKRUK i 1973, skulle man ikke ha skjegg om man var kristen. For det var det bare folk som brukte narkotika som hadde. Og hippier. Det var jo bare tull, ikke sant? Så det var en slags protest at jeg hadde skjegg og skinnjakke. Jeg hadde et veddemål med en kamerat, om å la skjegget gro i tre år. Og etter tre år var jeg liksom vant med det, så det ble sittende. Det har nok litt med image å gjøre også, jeg må vel si det. Prots vokste opp i et konservativt, kristent hjem på vestlandet. Etter hvert begynte han å stille spørsmålstegn ved enkelte aspekter av det moralske grunnlaget han fikk inn med morsmelken. Da jeg kom til Volda som 17-åring, da hadde jeg lært hjemmefra at det var syndig å spille kort. Så da jeg kom hit, og så at kristne folk satt og spilte, ble jeg veldig provosert, og sa ifra til dem; Dette går da ikke an! Men så tok jeg meg selv i det. Hva er dette, er det en ond ånd i disse kortene, som går inn i deg når du tar på dem? Det kunne jo ikke være det. Så jeg ble med og spilte, og i dag er jeg kjempeglad i å spille kort. Men i mange, mange år, hadde jeg dette liggende inn i meg... hodet var der og tenkte at dette var greit, men i brystet satt en streng, kritisk røst. Lenge, erkjenner dirigenten. Det har stormet rundt Prots iblant, og spesielt konservative, kristne grupper har vært kritiske til musikken hans. På slutten av 70-tallet var det uvanlig å blande folketoner inn i bedehusenes musikalske tradisjoner. Andre så denne kulturmiksen som verdifull, ved at koret med det kristne budskapet fikk nasjonal oppmerksomhet. Folk som var regnet som kirkefremmede oppsøkte kirken for SKRUK-konserter. I så måte kan det sies at arbeidet hans utvidet kirkedørene. Mitt musikalske virke har handlet om både min glede for musikk, men også et ønske om å dele et budskap, forteller han. Den religiøse dimensjonen er med og tilfører musikken noe ekstra, det gir på en måte en ekstra bunn i det. Men jeg kan ikke tenke at jeg skal misjonere kristendommen, og omvende folk. Jeg kan bare være meg selv, med alle mine sider. Men akkurat dét har ikke alltid vært lett. Man tar alltid roller man får tildelt roller, som her, hvor jeg liksom skal sitte og si noen lure ting, og da er det lett å tenke; å nå må jeg si noe som har tyngde... Det er ikke enkelt å være seg selv. Når det iblant slår til i en kreativ, lekende musikalsk situasjon, DA er jeg virkelig meg selv. Og dette med å være å være seg selv fullt ut, være ekte, er noe Hildre setter høyt. Du må vite hvem du er, søke fred med deg selv og være bevisst. Å vite at man er original, at man har sitt eget fingeravtrykk. Det er verdifullt. Tenk på Tom Waits, han våget å stige frem med den forferdelige stemmen sin! Han tror jeg på, han har ett eller annet spesielt - og da blir det troverdig. Om du er deg selv, fungerer du også i forhold til andre mennesker. Den store smellen kom da Hildre rundet 42, og ikke følte seg ung og lovende lenger. Han forsto at tiden vi har er begrenset, og nå var han trolig over halvveis. Førtiårskrisen utviklet seg til en dyp depresjon, som skulle vare i tre år. Det er et helvete.

13 Næravisa fredag 14. september teltittel Og da jeg sank ned i depresjonen, så visste jeg ingenting lenger. Det var bare svart, helt mørkt. I denne perioden opplevde jeg en frykt for at det jeg driver med, det er egentlig bare tull. Hva slags verdi har dette her egentlig? Går jeg rundt og bare digger meg selv? Så jeg ser jo at jeg har et behov for en anerkjennelse det å føle meg verdifull for noen. Han drar på ordene, folder de kraftige nevene og rynker pannen. Når du er deprimert, får du ikke lyst til å gjøre noen ting. Du er bare redd for alt. Du er redd for å legge deg om kvelden, og når du har lagt deg, er du redd for å stå opp igjen. Du er redd for å sovne, du er redd for å ikke sovne... og du får jo ikke sove. Det gjorde ikke jeg, i hvert fall. Ikke har du lyst til å møte folk. Og hører du et dikt, begynner du bare å grine med en gang. Om det er et fint dikt, i alle fall, sier han. Smiler skjevt, og puster godt inn, før han fortsetter. Det skulle være en lang vei tilbake. Det varte i tre år før jeg kom meg ut av det. Og av og til, når jeg har kjørt meg selv veldig hardt, da kan jeg merke det... det depressive ligger som en snøheling ute i havet. Jeg ser den ligger der, den svarte veggen. Da må jeg snu, så jeg slipper å møte den en gang til. Og jeg har ikke møtt den igjen, men jeg har sett den, der ute. - Måten jeg kom ut av det på, var å gå, og gå, og gå. I regn og snø, alt som var. Når jeg hadde gått lenge nok, så jeg ned på gresset, og tenkte: Dette kan ingen ta ifra meg, samme hva som skjer. Da hadde jeg kommet opp av kneika, sier han. Hildres form for egenterapi vekker assosiasjoner til en annen original, som overvant demonene sine ved å løpe fra dem. Men i motsetning til Forrest Gump, beholdt Prots skjegget. Nå blir jeg jo snart 60 år, jeg er 57 nå. Jeg har nettopp blitt bestefar, så nå sover jeg sammen med bestemor og det er jo en ny opplevelse, ler han. Øynene glitrer nå, ordene kommer raskere og hendene danser igjen, i takt med det han forteller. Dirigenten mikser gjerne kulturer, også i sin livsfilosofi. Indianerne lever jo veldig i øyeblikket, men sier samtidig at du alltid har både fortiden og fremtiden med deg. De sier at fremtiden, den har du bak deg hele tiden, for den kan du ikke se. Mens fortiden husker og ser du jo, så den har du tilgjengelig, i en svær bag du bærer med deg videre. Den fysiske, målbare tiden tar jo slutt, men merk deg de gode opplevelsene, plasser dem øverst i den bagen, lett tilgjengelig, og ta dem med videre. Og de dårlige opplevelsene... vel, de kan du sette inn på en sperret konto! Igjen rister hele mannen, hele bordet og de tomme kaffekoppene våre av latter. Et møte med Per Oddvar Prots Hildre er elektrisk, men det er uklart om man ender opp ut- eller oppladet. Per Oddvar Prots Hildre (57) Dirigent, komponist og korpedagog Grunnlegger og dirigent av korene SKRUK, Det Norske Kammerkor og World Youth Choir (med Eric Ericson og Stefan Sköld) Har gitt ut 28 koralbum, de fleste spilt inn i Volda Kyrkje Arrangerer kulturprosjekt og musikalske samarbeid på tvers av etniske og religiøse grenser Mottatt bl.a. Spellemannspris, Ole Vigprisen, Petter Dass-prisen, utmerking fra State of Lousiana (USA), 1. pris for kor ved Göteborg Internasjonale Musikfestival (S), Bektas Özen Folkemusikkpris (Tyrkia) og Sunmørspostens Kulturpris Volding i 40 år, siden lærerstudier ved Høgskulen Hjemmeside:

14 14 Næravisa fredag 14. september 2007 OPTIMIST: En hårfin Jan Fredrik Bjørntvedt fra forrige møte med tabelltoer Brattvåg. Midtstopperen har troa på at Volda tar tre poeng mot laget som er ubeseiret på hjemmebane. Foto: Johann Roppen Helt perfekt Gunstig med ubeseiret motstander, tror Bjørntvedt Lørdag møter Volda topplaget Brattvåg, som er ubeseiret på hjemmebane. En perfekt utfordring, sier assistenttrener Jan Fredrik Bjørntvedt. LARS A. VESTAD Kampen spilles på Brattvåg kunstgress klokka 15, og vertene kan skilte med en glimrende statistikk på hjemmebane. Fem seirer og tre uavgjort gjør dem til en fryktet motstander, men Bjørntvedt fortviler ikke av den grunn. Han tror heller tvert imot det er en fordel for Volda. Optimist Det er et gunstig utgangspunkt for oss. Før eller seinere kommer de til å tape, og jeg tror det blir på lørdag. Vi slo dette laget 4-1 på hjemmebane, og vi er bedre enn dem når vi spiller på vårt beste, sier han. I forrige serierunde gikk Volda på en smell da de tapte 3-0 for serieleder Skarbøvik. Grønntrøyene spilte lenge jevnt med topplaget, men sprakk da gjestene ble idømt et meget diskutabelt straffespark. Herifra og ut mistet Volda-spillerne konsentrasjonen, og slapp inn ytterligere to mål før kampen ble avblåst. Lørdag møter Volda et lag som er to poeng unna tabelltoppen, og som etter alt å dømme blir en vel så tøff motstander som serielederen. Vil ha revansj De kommer nok til å gjøre det vanskelig for oss, men vi er ivrige etter å revansjere det sure tapet fra forrige runde. Da gjorde vi ikke alt vi hadde blitt enige om, og det ble utslagsgivende. Ellers blir det ikke noen store taktiske endringer. Vi kjører samme taktikk både i hjemme- og bortekampene, og fokuserer kun på våre egne oppgaver, sier assistenttreneren. Foran lørdagens viktige kamp ligger Volda på sjetteplass i tredjedivisjon. De har en kamp mindre spilt enn fire av lagene foran, og er avhengig av å sanke poeng for å henge med i tetstriden. Bjørntvedt tror det blir vanskelig å rykke opp med årets lag, og forteller at de fokuserer på å bygge et sterkt lag foran neste sesong. Altfor ujevne Vi tenker ikke så mye på opprykk og tabellplassering, men mer på å få spillet vårt til å fungere. I år har vi innført en formasjon som vi fortsatt jobber med å finjustere. Når vi behersker denne til det fulle, da kan vi begynne å snakke om opprykk, sier han. I tillegg tror Bjørntvedt mangelen på rutine i deler av laget kan være utslagsgivende. Slik situasjonen er nå, er vi altfor ujevne. Vi har mange unge spillere, og det er naturlig at disse varierer litt i prestasjonene. Det gjør til og med Wayne Rooney, sier han. Forrige møte: Forrige gang de to lagene møttes var på Volda kunstgress 1. juni tidligere i år. Kampen endte med 4-1 seier til Volda, etter en forrykende innsats av grønntrøyene. Kampens store spiller ble Kim Bjørge, som scoret to mål og skapte mye uro på topp. Atle Driveklepp og Øystein Skare sørget for de to øvrige målene.

15 Næravisa fredag 14. september Sesongåpner Det skjer i helga i Trøndelag I KVELD: Den populære gjengen frå TV-serien Alt for Rognan kjem til Ørsta Kulturhus i kveld. SESONGSTART: Volda/Ørsta åpner årets sesong med bortekamper mot Tiller 2 og Skaun. Her forsvarer de seg mot Molde i kvalifiseringen til andredivisjon tidligere i år. Foto: Erik Birkeland Volda/Ørsta åpner årets håndballsesong med bortekamper mot Tiller 2 og Skaun lørdag og søndag. LARS A. VESTAD Volda/Ørsta tapte kampen om opprykk til andredivisjon på tampen av fjorårets sesong. Nå er de klare for en ny sesong i tredjedivisjon, og første utfordring blir de to kampene mot Tiller 2 og Skaun denne helga. Kaisa Holsvik er en av spillerne som skal være med troppen som reiser til Trøndelag lørdag, og hun har stor tro på at det kan bli en jubelhelg. Vi har hatt en sommer med mye trening, og skal være godt rustet til å nedkjempe disse lagene. I år, som i fjor, er målet å rykke opp, og da er vi avhengig av å få en god start på sesongen. Det gir sjøltillit og flyt i de påfølgende kampene, sier hun. Yngre lag Etter fjorårets sesong, som endte med andreplass i serien og kvalifiseringsspill til andredivisjon, har flere av spillerne forsvunnet. Vi mønstrer nok et yngre lag denne sesongen, enn hva vi gjorde i fjor. Det har kommet opp flere spillere fra 16- og 18- årslagene, og disse skal være med og gjøre en innsats i år, forteller hun. Sterkere Holsvik forteller videre at sesongoppkjøringen har vært preget av mye hard, fysisk trening. Først de seneste ukene har de trent mye med ball. Vi har jobbet med å bli sterkere fysisk i oppkjøringen, og det kan vise seg å bli nyttig. Spesielt dersom vi kjemper oss til et opprykk, sier Holsvik til Næravisa. Blir tøft Sportslig leder i Volda/Ørsta, Hilde-Karin Hjorthaug Berg, tror laget kommer til å gå en tøff sesong i møte. Samtidig håper hun de unge spillerne som tar steget opp vil mestre nivået i tredjedivisjon. Det blir nok litt hardere denne sesongen, enn hva som var tilfelle i fjor. Vi har hatt en god del frafall etter forrige sesong, og det blir mange unge spillere i troppen. Uansett, målsetningen vår er fortsatt å rykke opp, forteller hun. PS. Helgas første kamp går mot Tiller 2 i Rostenhallen klokka 19.00, mens Skaun er motstander i Skaunhallen søndag klokka Ørsta klar for ny sesong Søndag tar Ørstas herrelag imot Gløshaugen 2 i Ørstahallen. Dette er sesongens første kamp for hjemmelaget, som i påfølgende runde skal ut mot sterke Bergsøy. I dag Volda: Animasjonsfilmfestivalen Kl Rokken: Studentprogram 2 Kl Rokken: Dave Osmand Kl Kinoen: Slipp Jimmy Fri (engelsk tale) Kl Rokken: Lasse Gjertsen Kl Rokken: Datarock (Bestill på Internett:180/120)/ (I døra: 200/150) Innflyttardagane: Butikkane har langope til klokka 20. Kl Øyra Barnehage har oppvisning i festteltet Kl Karaoke til Barn og Ungdom Kl Underhaldning og karaoke ved Gard Glomnes. Grilling og øl/vin servering. Ørsta: Kl Ørsta Kulturhus: Revyforestilling Alt for Rognan (kr avgift) Kl Ørsta Kino: Disturbia (kr 75 + avgift) Laurdag Volda: Animasjonsfilmfestivalen Kl Rokken: Studentprogram 3 Kl Kinoen: Familien Robinson Kl Kinoen: Torill Kove og Anita Killi viser Den danske dikteren og Tornehekken Kl Rokken: Internasjonalt program Kl Rokken: Volda Vinyl spelar plater (50 kr/gratis med festivalpass) Innflyttardagane: Kl Organisasjonar og lag presenterer seg på stands i Voldagatene Kl Butikkane opnar Kl Gratis Voldafrukost på Spinneriet Fram til kl 15.00: organisasjonar, lag og foreiningar lagar liv og røre i sentrum. Mellom anna skal drilljentene til skulekorpset og sangkoret til Pinsekyrkja opptre. Kl Voldakampen Kl Festteltet opnar matservering startar Kl Dansebandet Holmsve spelar til dans Ørsta: Kl Ørsta Kino: Radiopiratene (75/60 + avgift) Kl Rust: Show/Disco (50 kr) Søndag Volda: Kl 18.30: Volda filmteater: Den stygge andungen og jeg Kl Volda filmteater: The Hitcher Ørsta: Ørsta Kino: Kl 16.30: Radiopiratene Kl 18.30: Radiopiratene Kl 21.00: Disturbia Ivar Aasen tunet: Kl 13.00: Soppdag Bli med på sopptur og lær kva soppar som er trygge å bruke i matlaginga. På ein snurr Det har visst aldri blitt importert så mykje økologisk sauekjøt frå New Zealand som i år. Det er vel det som heiter ulv i fårikål.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Mot helg Venner i fantasien Min første barndomsvenn var lilla. Hun hadde ansiktet fullt av fregner, og langt gult hår. Hun var den siste jeg sa god natt til om kvelden, og den første jeg våknet til. Hun var med på biltur til Danmark, telttur på Hardangervidda og feiringen av farmors 60-årsdag. Louise var taus, trofast og tillitsfull. Da jeg var fire mistet jeg Louise i skogen. Hun satt i ryggsekken min da vi dro, men da jeg kom hjem var sekken tom. Jeg beordret manngard i skogen, med mor og far som fremste speidere. Etter timelang leting i mørke og regn, la far ned veto. Søket ble avsluttet, og Louise var borte for alltid. Kort tid etter fikk jeg en erstatter, Turid. Turid var negresse, og adoptert fra Canada. Hun kom i rosa innpakningspapir, og luktet bringebær. Far hadde funnet henne i en butikk på andre siden av havet. Turid var taus, men ikke fullt så trofast. For det første oppholdt hun seg langt mer i andres barnevogner enn i min egen. I tillegg skulle alltid de voksne diskutere Turids bakgrunn og opphav. Den mørke prinsessen var tydeligvis mer interessant enn lilla Louise. Vi mistet etter hvert den nære kontakten, Turid og jeg. Det fineste med Turid og Louise var deres engasjement i alt jeg gjorde og sa. Louise støttet meg da jeg erklærte krig mot mine foreldre og rømte hjemmefra. Og Turid holdt munn da mor konfronterte meg med den tomme sjokoladeeska. En venn trenger ikke nødvendigvis vise sin støtte i ord og handlinger. Det viktigste er følelsen av allianse og sympati når verden går imot den minste. Marthe Berge KULE KOMPISER: Torkil Aarflot Sandholdt og Peter Hasfjor Bjørneset skal være bestevenner for evig. Den besteste beste Da Torkil Aarflot Sandholdt (9) og Peter Hasfjor Bjørneset (9) møttes for første gang, bare visste de at de kom til å bli venner. Bestevenner. LINE BRUSTAD - Vi møttes da vi begynte i første klasse. Et eller annet bare skjedde, og etter det har vi alltid vært bestevenner, forteller Peter. Torkil nikker bekreftende, og sier: vi kommer til å være bestevenner for evig. Det er sånt man bare veit, uten at det helt går an å forklare hvorfor. Mye til felles Når Næravisa møter de to guttene, er de på vei hjem fra saksofonøvelse. Torkil har spilt saksofon i fire uker, mens Peter, hakk i hel, har spilt i tre. Det er fint at Peter også begynte å spille saksofon, for da har jeg en å øve sammen med, sier Torkil. Peter er enig. Hva vil det si å være bestevenner? Det er viktig at bestevenner har mye til felles. Torkil og jeg har det. Da er det gøy å gjøre ting sammen, nettopp fordi vi liker å holde på med de samme tingene, sier Peter. Hvorfor trenger man venner? Det er så kjedelig uten. Da er det jo bare familie å være sammen med. Har man ingen venner, er det heller ingen som kan komme i bursdagsselskapet ditt, svarer Torkil. Viktig Det er viktig at bestevenner støtter hverandre, og er snille med hverandre hvis det er behov for det. Bestevennen er den jo viktigste vennen man har, så det er viktig å ta godt vare på han, sier Peter. Betyr det at man ikke kan ha andre venner? Nei, det gjør det absolutt ikke. Både Torkil og jeg har mange andre venner. Det går helt fint, for vi vet jo uansett at vi er hverandres beste, sier Peter. Kan man være venn med foreldrene sine? Ja, hvis man har krangla, for eksempel, da kan man bli venner igjen, svarer Peter lurt. Hva hadde skjedd om dere en gang ble forelska i samme jenta? Da hadde vi funnet en annen, begge to, konkluderer Torkil, med et smil.??? Hvordan bør en venn være? Hvordan er du som venn? Silje Merete Rustad, Ørsta En venn må være en det er kjekt å være i lag med. Mine vennner oppfatter nok meg som litt sjefete, men også som snill. Grunde Thorheim, Volda En venn må være pålitelig, og må stille opp for meg dersom jeg trenger det. Jeg tror at jeg oppfyller disse betingelsene som venn. Solveig Sørheim, Ørsta En venn bør være lojal, snill og omtenksom. Jeg opplever meg selv som en stille, men lojal venn. Anne Guri M. Sylte, Volda En venn må være ærlig, real, hyggelig, snill og alt det der. Det viktigste er imidlertid ærlighet.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kjære Kommunestyrerepresentanter.

Kjære Kommunestyrerepresentanter. Kjære Kommunestyrerepresentanter. Sandøy vel og Sandøya FAU har samlet dere her i skolestua - for å vise dere skolen vår og for at dere skal føle på engasjementet blant oss som bor her ute. Det er ikke

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer