Mastergradsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø 2007

Transkript

1 Mastergradsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø 2007 En evaluering av prosesser og målsettinger etter gjennomføringen av programmet "Unge og Rus" i Stord kommune. Har gjennomføringen av programmet ført til at læringsmål for foreldre og elever har blitt oppnådd? Hvilke prosesser i den lokale gjennomføringen er med på å fremme læringsmålene i programmet? Terje Eriksen Thomas Mikkelsen

2 Forord Denne masteroppgaven er et resultat av flere faktorer som har hatt betydning for det forebyggende arbeidet i Stord kommune. Gjennom kompetanseheving på feltet, egne erfaringer, samarbeid og kompetanseutveksling, har vi nå opparbeidet oss kunnskap og data som kan danne grunnlag for å skrive en masteroppgave om det rusforebyggende arbeidet i skolen. Det er et spennende og ikke minst "bevegelig" felt vi jobber innenfor. Dokumentasjon, evidens og kunnskap har blitt viktige begreper innenfor feltet. Betydningen og innholdet i disse begrepene var også en viktig faktor for oppstarten av "Unge og Rus" i Stord kommune. Vi ønsket å bevege oss fra mer eller mindre tilfeldige tiltak, til kontinuitet og virksomme strategier innenfor det rusforebyggende arbeidet i kommunen. Dette bakgrunnsteppet for iverksetting av programmet vil vi komme tilbake til senere i oppgaven. Vi har brukt et omtrent år på å skrive ferdig denne masteroppgaven. Tidsbruken har hele tiden variert etter hvilke problemstillinger og utfordringer vi har stått ovenfor. Utarbeidelse av intervjuguide og tolkning av data, har vært elementer i oppgaven hvor tidsbruken har vært høy. Vi har begge arbeidet med de ulike delene i oppgaven. Analyse og tolkning av data har blitt skrevet gjennom et tett samarbeid preget av diskusjoner og ulike drøftinger. Teori og metode kapittelet har vi valgt å dele opp der vi i samarbeid har bidratt med ulike innspill. Vi har hele veien drøftet og kommet til enighet om hva og hvordan vi ønsker å presentere oppgaven. Samarbeidet har gjennom hele prosessen fungert bra og vi står begge inne for det som presenteres i denne masteroppgaven. Gjennom vårt arbeid med "Unge og Rus" har vi fått god støtte fra flere hold. Bergensklinikkene stilte tidlig opp med økonomisk støtte til gjennomføringen av programmet. Senere har de også blitt brukt som veiledere i planleggingsfasen og bidratt til økt refleksjon rundt skrivingen av denne masteroppgaven. Nordnorsk Kompetansesenter- Rus har vært bidragsyter med materiell til foreldremøtene og lærerkursene. De sitter på bred kompetanse innenfor rusforebygging skolen og har bidratt med mye av den teoretiske grunnforståelsen innenfor virksom forebygging. Takk til folka bak som gir oss daglig inspirasjon og motivasjon i vårt arbeid som rusforebyggere. Hovedveileder Øystein Henriksen og biveileder Britt Unni Wilhelmsen har fra første stund vært positive og bidratt med viktig kunnskap og gode råd til skrivingen av denne masteroppgaven. Vi har vært heldige i den grad vi kan snakke om førstehåndskunnskap på feltet. Veiledningen har vi i stor grad styrt selv 1

3 etter hvilke utfordringer vi har stått ovenfor. Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for oppgaven, intervjuguide, metodiske tilnærminger og tolkninger har vært ulike temaer vi har diskutert med veileder. Veiledningen har i stor grad gitt grunnlag for diskusjon og refleksjon rundt viktige temaer, men også gitt klare føringer for oppgaven og ikke minst oppklaringer av ulike problemstillinger. Takk til Stord kommune og Sosial og førebyggjande eining, ved Else Berit Helle, for velvilje og støtte til videreutdanning og kompetanseheving. Til slutt vil vi rette en stor takk til foreldre og elever som har delt sine erfaringer, informasjon og kunnskap med oss. Uten deres samarbeidsvilje ville ikke denne oppgaven være mulig. Implementeringsstrategier og erfaringer fra foreldre og elever er viktig kunnskap, og bør være av interesse for alle som ønsker å gjennomføre rusforebyggende program i skolen. 2

4 Sammendrag Oppgavens hovedproblemstilling er en evaluering av prosesser og målsettinger etter gjennomføringen av skoleprogrammet "Unge og Rus" i Stord kommune. Studien bygger på kvantitative og kvalitative data fra foreldre og elever som gjennomførte programmet i Evalueringen bygger i stor grad på informasjon innhentet gjennom kvantitative studier med en kombinasjon av prestrukturerte og åpne spørsmål. Samtidig er dette en teoretisk oppgave hvor empiriske data og egne erfaringer drøftes opp mot teoretiske perspektiver og forklaringsmodeller der dette er naturlig. Kapittel to gir en redegjørelse for bakgrunnen og iverksettingen av programmet "Unge og Rus" i Stord kommune. Fokuset i kapittelet er rettet mot en helhetlig og teoretisk forståelse av forebyggende arbeid. Her presenteres programmets teoretiske forankring og skolen som arena for det rusforebyggende arbeidet. Til slutt presenteres programmet gjennom målsettinger, målgrupper og læringsmetoder. Kapittel tre gir en oversikt over problemstillingene i oppgaven. Problemstillingene drøftes opp mot hva vi faktisk er ute etter å studere i denne oppgaven. Hva svarer elever og foreldre et år etter gjennomføringen av programmet? Hvilken betydning har de lokale prosessene for gjennomføringen av programmet? Det blir i tillegg avklart hvilke begrensninger som er med på å styre tolkningen av de dataene som blir presentert i oppgaven. I kapittel fire beskriver vi den praktiske gjennomføringen av programmet i Stord kommune. Her blir det redegjort for hvordan vi praksis gjennomfører programmet, samtidig som de ulike aktørene og målgruppene blir presentert. I tillegg beskrives innholdet i gjennomføringen av foreldremøtene, lærerkurset og gruppelederkurset med fokus på den lokale tilpasningen av programmet. Kapittel fem tar for seg implementeringsstrategier. Her beskrives og drøftes egne erfaringer om prosessen i arbeidet med å implementere programmet i kommunen. Dette er en bakgrunnsbeskrivelse om oppstarten av programmet i Viktige faktorer for forankring og implementering av programmet beskrives og drøftes. Til slutt vektlegges betydningen av systematisk kommunalt planarbeid og fokus på det forebyggende arbeidet gjennom bevisst bruk media. 3

5 I kapittel seks redegjør vi for oppgavens metodiske fremgangsmåte. Her presenteres utvalget og den praktiske gjennomføringen av evalueringen. Kritisk refleksjon over egen rolle som praktiker og evaluator står sentralt. Oppgaven handler i stor grad om å dokumentere egen praksis med de utfordringene og vurderingene dette innebærer. Hvordan skal vi i størst mulig grad kunne ivareta objektivitet, når vi selv er tungt inne i gjennomføringen av programmet? Hvordan er forholdet mellom informantene og oss som "forskere"? I tillegg inneholder kapittelet drøfting og refleksjon rundt utvalg, type data, validitet, reliabilitet og analysestrategier. I kapittel sju presenterer vi resultater og drøfting av svarene fra elevundersøkelsen. Vi går igjennom de ulike spørsmålene og presenterer elevsvarene gjengitt i diagramformat. Under hvert enkelt spørsmål har vi i tillegg valgt å presentere direkte utsagn fra elevene. Analysegrunnlaget i oppgaven tolkes av materiale fra både kvantitative og kvalitative data. I denne delen prøver vi å tolke resultatene opp mot teori og empiri, samtidig som vi prøver å sannsynliggjøre mulige sammenhenger der det er mulig. Kapittel åtte er en presentasjon av foreldreundersøkelsen i oppgaven. Vi har valgt å presentere resultatene på samme måte som i elevundersøkelsen. I tillegg har vi oppsummert de kvalitative oppfølgingsspørsmålene i egne svarkategorier. Disse kommentarene brukes som grunnlag for drøftingen av de kvantitative dataene. Vi tolker også her resultatene opp mot teori og empiri der dette er naturlig. Under enkelte spørsmål ser vi i tilegg på hvilke lokale prosesser som kan være med på å fremme læringsmålene i programmet. I kapittel ni har vi valgt å presentere en elevundersøkelse som ble gjort samtidig som evalueringen av Unge og Rus. Spørsmålene er knyttet opp mot hva elevene formidler om de voksnes holdninger ovenfor denne gruppens bruk av alkohol. I tillegg stilles det spørsmål angående elevenes alkoholvaner og bruk av illegale rusmidler. Hensikten med denne undersøkelsen er å vise hva samme gruppe elever svarer angående disse spørsmålene. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner om denne undersøkelsen og resultatene i analysen. Det er allikevel interessant å se hva elevene formidler om foreldregrenser og den faktiske bruken av alkohol for denne gruppen. 4

6 I kapittel 10 oppsummerer vi tolkningen som er gjort i analysen. Vi prøver her å se på noen sammenhenger mellom elev og foreldresvarene, samtidig som vi drøfter betydningen av den lokale tilpasningen av programmet. Vi vektlegger avslutningsvis at resultatene bør sees i et større perspektiv, med fokus på det helhetlige rusforebyggende arbeidet som gjøres i Stord kommune. 5

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og historikk Bakgrunn for iverksetting av programmene Ungdomsundersøkelsen Fra tilfeldige tiltak til teori og forskninsgbaserte programmer En teoretisk forståelse for forebyggende arbeid Programmets teoretiske forankring Skolen som sentral arena for forebyggende arbeid Presentasjon av programmet "Unge og Rus" Målsettinger Elevmål Lærermål Foreldremål Læringsstrategi Problemstillinger Praktisk gjennomføring av "Unge og Rus" i Stord kommune Møte med rektor Foreldremøte Foreldremøte Foreldremøte Lærerkurs Gruppelederkurs Implementeringsstrategier Rektormøter Viktige faktorer i gjennomføringen av rektormøtene Kommunikasjon som utfordring Kommunalt planarbeid Presentasjon av mål og profilering i media Metode Eget ståsted; en refleksjon rundt metodiske utfordringer Objektivitet Beskrivelse og vurdering av utvalget Elever; besøksintervju Foreldre; post enquete Spørreskjema Analyse av elevsvarene Trur du at du har blitt betre rusta til å takle situasjoner der du blir utsatt for påvirkning og press? Fant du gjennom prosjektet positive sider ved å la være å drikke alkohol? Blei du kjent med at alkohol har negative sider? Blei du meir kjent med hvs du sjølv meinar om alkohol? Var det like mange sm hadde prøvd alkohol som det du trudde på førehand? Kjenner du betre til kva vener, føresette og andre vaksne meiner om ungdom og bruk av alkohol? Har du funne gode måter å støtte kvarandre på for å la vera å drikke alkohol Analyse av foreldresvarene Kjønn Har du vore med på 1, 2 eller 3 foreldremøter i "Unge og Rus" Førte foreldremøta i "Unge og Rus" til at fellesskapet mellom dei og dei andre foreldra blei styrka? Har foreldrmøta ført til at du som forelder føler deg tryggare på å sette grenser? Har foreldremøta styrka dykkar kompetanse til å snakke med ungdommen om bruk av rusmiddel?

8 8.6 Kva av dei tre foreldremøta fikk du mest utbytte av? Har du fått meir kunnskap om unge og rus? Føler du deg tryggare på å ta kontakt med andre foreldre- at andre foreldre tar kontakt med deg? Har det noko å sei kven som leiar møta? Er det riktig å gjennomføre "Unge og Rus" på 7. klassetrinn? Har du gjennomført minst ein samtale med sonen/dotter di om temaet unge og rus? Elevundersøkelse Kva reglar har de heime om ditt alkoholbruk? Kor ofte brukar du alkohol? Har du brukt ulovlege rusmiddel? Oppsummering Har læringsmålene blitt oppnådd etter gjennomføringen av "Unge og Rus"? Hvilke lokale prosesser er med på å fremme læringsmålene i programmet? Litteraturliste

9 1. Innledning Hva er virksom forebygging? Et spørsmål som til stadighet har blitt mer aktualisert og omdiskutert innenfor det rusforebyggende feltet de siste årene. Debatten går i stor grad ut på å si noe om hvorfor det som virker er virksomt. Kompleksiteten ligger i at selv om et program har dokumentert effekt, vil den såkalte effekten alltid være avhengig av de lokale prosessene og den lokale kulturen som er rammene for selve gjennomføringen. Læring foregår alltid i en sosial kontekst med ulike forutsetninger for hva som virker fremmende eller hemmende på læring. Betydningen av om et skoleprogram blir implementert og forankret i skolens naturlige virksomhet må altså sees i samspill med disse faktorene (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Utekontakten og SLT har gjennomført "Unge og Rus" i Stord kommune over en periode på fem år. Vi har tidligere gjennomført evalueringer av lærernes og elevenes oppfatninger om bruken av programmet. Spørsmålene har i stor grad vært knyttet opp mot positive og negative sider ved gjennomføringen av de ulike delene i programmet. I denne masteroppgaven vil vi fokusere på læringsmålene i programmet og hvilken betydning de lokale prosessene har for gjennomføringen av "Unge og Rus". Vi ønsker å dokumentere hva foreldrene og elevene sitter igjen med av selvopplevde læringsstrategier, erfaringer, kompetanse og kunnskap etter gjennomføringen av programmet. Videre blir det viktig å finne ut hvilken betydning de lokale prosesser har for gjennomføringen av programmet, og i hvilken grad de er med på å fremme eller hemme læringsmålene i programmet. Kunnskap om det teoretiske rasjonale bak programmet og faktorer som bør være tilstede for en vellykket forankring i skolen, er tidligere godt dokumentert (Wilhelmsen, 2003; Henriksen, 2000; Nordahl m.fl, 2006). Derimot mener vi at dokumentasjon av foreldrenes og elevenes opplevde erfaringskunnskap, sett i betydningen av lokale prosesser og rammer, er en problemstilling hvor vi kan trenge mer dokumentasjon og kunnskap. Vi håper i den forbindelse at studien skal bli et viktig erfaringsverktøy for andre som ønsker å gjennomføre forebyggingsprogrammet Unge og rus i skolen. 8

10 Oppgavens teoretiske plassering. Etter oppdrag fra Sosial - og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ble det i 2006 utgitt en rapport om forebyggende innsatser i skolen (Nordahl m. fl, 2006). Som et kunnskapsløft for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolen har flere forskergrupper utarbeidet en rapport om kunnskapsstatus på disse områdene. Et av områdene det skulle arbeides med var vurdering av ulike programmer for rusforebyggende arbeid i skolen. Det ble satt opp standardiserte kriterier for hva programmene skulle måles etter. Anbefalingen av programmene er gjort i forhold til programmenes muligheter for å oppnå resultater knyttet til rusatferd. Kriterier som teoretisk og empirisk grunnlag, samt implementeringsstrategier var viktige målestokker for vurderingen av de ulike programmene. Programmet "Unge og Rus" ble evaluert som et rusforebyggende skoleprogram med dokumentert effekt i denne rapporten. Nettutgaven av "Unge og Rus" er evaluert av Nasjonalt senter for telemedisin (Trondsen, 2005). Evalueringen er basert på en kvalitativ og prosessorientert studie i to 8. klasser på to skoler i Tromsø. Evalueringen viser at lærerne og elevene helhetlig sett har positive erfaringer med bruk av nettversjonene "Unge og Rus". Denne evalueringen gir ingen svar på om elevene har endret holdninger eller atferd knyttet til alkohol og rus etter gjennomføringen av programmet. Evalueringen bygger i stor grad på brukerens erfaringer med arbeidet med "Unge og Rus" i skolen (Nordahl m.fl, 2006). I 1996 gjennomførte Wilhelmsen og Laberg en effektevaluering av "Ungdom og alkohol". Dette var en studie med pre - postdesign og sammenligningsgrupper. Resultater som ble oppnådd ved dette undervisningsopplegget var for det første en påvirkning av elevenes oppfatninger om alkohol. Positive forventninger til bruk av alkohol ble redusert. Elevene økte sin tro på å kunne motstå drikkepress. De fikk styrket sine normer til å la være å drikke. Blant elever som rapporterte egen drikking av alkohol ved prosjektets start, var det 25 % som sluttet med det i løpet av prosjektperioden. Ingen elever hadde alkoholdebut i løpet av prosjektet. Det var en klar sammenheng mellom det å endre oppfatninger om alkohol og det å endre alkoholatferd. Elever som sluttet å drikke i prosjektperioden, reduserte også sine oppfatninger om at det er positivt å drikke alkohol (Wilhelmsen og Laberg, 1996). Øystein Henriksen (2000) har i boken "Ikke som jeg gjør, men som jeg sier" presentert en prosessevaluering av foreldrenes betydning og hvilke typer kommunikasjonsmønstre som 9

11 framtrer i samtaler om rus mellom barn og voksen. I boken presenterer han en modell for foreldresamarbeid som i dag er en integrert del av programmet "Unge og Rus". Betydningen av foreldrenettverk, grensesetting, kommunikasjon og kompetanse blir fremhevet som viktige elementer i rusoppdragelsen. Evaluering av foreldresamarbeidet i "Unge og Rus" viser at programmet har positiv betydning for kontakt og opplevelse av felleskap mellom foreldrene/foresatte. Evalueringen viser også at elevene og foreldrene/foresatte snakker oftere og på en bedre måte om rus etter deltakelse på foreldremøtene ( Oppsummert kan vi si at det er gjennomført både prosess og effektevalueringer av programmet "Unge og Rus" tidligere. Det vi savner erfaringer og dokumentasjon på er i hvilken grad lokale tilpasninger og prosesser, er med på å påvirke læringsmålene i programmet. Vibeke Johannesen (2003) mener at å måle effekten av programmene alene blir for snevert. Det som blir viktig er å finne ut av hvilke lokale prosesser som må til for at prosjektene skal få best mulig effekt og gjennomslag. Johannesen kaller dette en type face to face tilnærming hvor forebyggere gir støtte til foreldrene, lærere, elevene og andre. Det blir en dokumentasjon av forebygging i form av betydningen av overlevering, deltakelse og lokalt engasjement og aktørenes forhold til målgruppen Dette er også oppgavens hovedformål; å gi en beskrivelse av de lokale prosesser og måloppnåelse etter gjennomføringen av "Unge og Rus" i Stord kommune. For å sette spørsmålene inn i en større sammenheng vil vi også beskrive hvordan vi startet opp med "Unge og Rus" i kommunen. Vi har derfor valgt å ta med en bakgrunnsbeskrivelse som vi mener gir viktig dokumentasjon og kunnskap til problemstillingene og tilnærmingen i denne oppgaven. 10

12 2. Bakgrunn og historikk Tidligere har vi skrevet en semesteroppgave om hva som fremmer eller hemmer implementeringen av "Unge og Rus" i skolen. Vi har valgt å ha med deler av denne teksten for å belyse bakgrunn og prosessen for implementeringen av programmet i Stord kommune. Betydningen av denne type dokumentasjon må sees i sammenheng med læringsmål og lokale prosesser som er viktig for gjennomføringen av programmet. Implementeringen er i stor grad en forutsetning for hvordan programmet gjennomføres og oppleves av målgruppene. Denne delen inneholder derfor viktig kunnskap for å forstå situasjonen i dag og belyse eventuelle lokale prosesser som er med på fremme læringsmålene i programmet. 2.1 Bakgrunn for iverksetting av programmene Våren 2000 foretok SLT koordinator 1 en kartlegging av rus- og kriminalitetssituasjonen i Stord kommune. Det ble avholdt møter, samtaler og intervjuer med de fleste aktuelle instanser som politi, sosiale tjenester, barnevern, forebyggende helsetjenester, kulturtjenester og skolene. De samme instanser leverte også en skriftlig oversikt over hvilke forebyggende aktiviteter de var involvert i på kartleggingstidspunktet. Ulike tilnærminger og tiltak har vært prøvd ut med ulikt resultat. Våren 2002 gjennomførte SLT- prosjektet i samarbeid med Rogaland A-senter en ungdomsundersøkelse i kommunen Ungdomsundersøkelsen I ungdomsundersøkelsen blir det stilt relevante spørsmål om trivsel, fritid, familieforhold og forholdet til tobakk, alkohol og andre rusmidler. Rogaland A- senter som hadde gjort liknende undersøkelser i flere kommuner tidligere ble engasjert. Det var en tiltenkt bi-effekt med undersøkelsen at den skulle initiere til samarbeid innad i kommunen. Under forarbeidene ble det nedsatt en gruppe med representanter fra kultur, fritid og representanter fra Barne- og ungdomsrådet samt representanter fra Fitjar kommune som gjorde undersøkelsen parallelt med Stord kommune. Denne gruppa samarbeidet om utforming av spørsmålene i undersøkelsen særlig med tanke på de åpne spørsmålene. 1 SLT samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 11

13 Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2002 og omfattet alle ungdomsskoleelevene på Stord samt førsteklassingene på Stord Videregående skole og Stord yrkesskole og tekniske fagskole. Totalt deltok 863 elever i undersøkelsen. 2 Resultatene fra undersøkelsen ble presentert for alle elevene på et stormøte på Vikahaugane Sportssenter. I tillegg ble de presentert i presse og radio og i foreldremøter på skolene. Resultatene ble brukt aktivt i skoleprosjektene og overfor politikere og administrasjon Fra tilfeldige tiltak til teori og forskningsbaserte programmer Utgangspunktet for iverksetting av programmene var som nevnt en kartlegging av situasjonen blant ungdom og den forebyggende innsatsen i kommunen. Det var ulike oppfatninger om hvordan situasjonen på rus og kriminalitetsfeltet så ut, betinget av hvilke briller man så med og hvilken stilling man hadde i kommunen. Det var iverksatt forskjellig forebyggende arbeid i kommunen, men det var ikke laget konkrete planer eller målsettinger for arbeidet. Flere av tiltakene som ble praktisert i grunnskolen var ikke evaluert. Det var heller ikke iverksatt programmer som var utarbeidet med klare mål for det rusforebyggende arbeidet. Programmene som ble brukt var av miljømessig karakter hvor hovedvekten lå på å fremme det sosiale miljøet i klassen og på skolen. Programmene som ble brukt i flere av skolene var Dan Olweus sitt "Anti-mobbeprogram" og programmet "Vær røykfri" som er utviklet av Den Norske Kreftforening. I forhold til det rusforebyggende arbeidet forholdt lærerne seg gjerne til L97 med de oppgaver og temaer som lå foreslått i planen. Lærerne gav utrykk for at de fikk for mange tilbud i mylderet av tiltakspakker og programmer, både fra seriøse og useriøse aktører på feltet. Dette førte til at mye av arbeidet ble preget av tilfeldige valg, lite kontinuitet og manglende samordning. Vi ønsket å bevege oss bort fra det prosjektbaserte til det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen. Valg av tiltak ble nærmest tilfeldig, et valg som for mange ble basert på å dokumentere at man hadde jobbet med temaet rus. Vi ønsket å bevege oss bort fra det prosjektbaserte til det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen. Marit Andreassen (2003) skriver at det rusforebyggende og helsefremmende arbeidet bør utformes som en helhetlig og langsiktig innsats. Helhetlig 2 Ungdomsundersøkelsen i Stord kommune Undersøkelsen ligger i sin helhet på 12

14 innebærer at innsatsen skal inkludere både forebyggende og helsefremmende tiltak, at tiltak rettet mot ulike problemområder må sees i sammenheng. Det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen definerte vi som at innsatsen måtte utformes som en kontinuerlig virksomhet i motsetning til enkeltstående og løsrevne enkelttiltak. Det er ikke gitt at kommunens etater/områder er organisert slik at de uten videre takler denne typen sektorovergripende samarbeid og samordning på en hensiktsmessig måte (Berlid og Mathiesen, 1993). Stord kommune tok konsekvensen av dette og i 2000 ble SLT- koordinator stillingen opprettet med forebyggende arbeid som hovedområde. Året etter fikk Utekontakten og SLT - koordinator støtte til videreutdanningen i rusforebyggende arbeid. Kommunal satsing på det rusforebyggende området var en viktig faktor for implementering og kompetanseheving på feltet. Bakgrunnen for gjennomføringen og de valgene som ble gjort er forankret i denne kommunale satsingen og de prioriteringer som gav mulighet for å arbeide med prosjektet i arbeidstid. Dette har gitt oss mulighet til kritisk vurdering av teori, tiltaksprogrammer og gjennomføring av forebyggende prosjekter. Av de ulike tiltaksprogrammene gikk vi kritisk igjennom teoretisk grunnlag og evalueringer. Nordahl- utvalget var et viktig dokument i denne sammenheng. Evalueringen som forelå var med å påvirke valg av program med fokus på kriterier som evalueringsstrategier og design, implementering, samt empiri og teori på feltet (Nordahl m. fl, 2000). Strategidokumentet til Statens utdanningskontor i Hordaland pekte på følgende effektive komponenter innenfor forebyggende arbeid i skolen (2001): Å nå målgruppen før de har hatt sin debut for bruk av rusmidler Å engasjere målgruppen gjennom medbestemmelse og medansvar i ulike opplegg Å tilpasse ulik opplegg den virkeligheten barn og unge er i Å sette i gang rusforebyggende tiltak årlig for målgruppen år Å la eldre elever formidle budskapet til yngre elever Å avsette tilstrekkelig tid Å få voksne til å være positive rollemodeller for barn og unge 13

15 Å gi barn og unge fritidstilbud som er meningsfulle og som reduserer etterspørsel til alkohol Å utvikle et støttende og inkluderende miljø i skolen og i nærmiljøet I 2001 startet Stord kommune opp med programmet Ungdom og Alkohol i kombinasjon med Rusprat for foreldrene. Fokus på eget forhold til rus hos foreldre, for løs organisering og for mye ansvar på foreldre som gruppeledere, førte til en samlet vurdering på å avslutte Rusprat i Vi utførte i denne perioden allikevel en kvantitativ evaluering av alle foreldrene som hadde blitt presentert for programmet. I alt svarte 75 av de 101 foreldrene som hadde fått tilbud om å delta. Spørreskjemaet var utarbeidet med rangeringsspørsmål fra en til fem med mulighet for åpne kommentarer. Tilbakemeldinger om for dårlig oppmøte og kontinuitet, i tillegg til programfokus og manglende implementeringsstrategier, gjorde at vi i 2002 gikk over til programmet "Foreldresamarbeid" av Øystein Henriksen. Fra 2002 og til og med 2006 ble programmene Ungdom og alkohol og Foreldresamarbeid gjennomført. Programmet er i dag er et samlet nettbasert forebyggingsprogram under navnet "Unge og Rus". Det ble arbeidet mye for å gjøre dette til et lokalt program hvor den lokale kulturen stod i fokus. Som tidligere nevnt ble ungdomsundersøkelsen brukt som et viktig dokument for å kartlegge de lokale forholdene, mens de forskningsbaserte programmene ble brukt som forklaringsmodell for å forstå årsaker til rusatferd og hvilke faktorer som er med på å påvirke rusmiddelbruk. 14

16 2.2 En teoretisk forståelse for forebyggende arbeid Vi har i denne oppgaven valg å bruke litteratur som kan belyse bredden innenfor rusforebygging som eget felt eller fag. Bakgrunnen for dette er at om vi skal kunne forstå den teoretiske tenkningen og målsettingene i programmet "Unge og Rus", er det nødvendig å se programmet som en del av den forskningen som finnes om alkohol og konsekvenser av bruk. I kunnskapsbasert praksis er det viktig med en grunntanke om hvorfor de ulike tiltak blir valgt. Alt forebyggende arbeid bør være forankret i en teoretisk grunnlagsmodell (Klepp, 2000). I planleggingsnivået bør det også være en teoretisk begrunnelse for valg av aktører, roller og tiltak (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Metode og effektivitetsproblemene er store innenfor rusforebyggende tiltak. Forholdet mellom tiltaket og tiltakets virkning kan være uklart og virkningene kan være vanskelige å måle (Rønningen, 2000). Det blir derfor viktig å ha en forståelse for årsaker til rusatferd og hvilke faktorer som er med å påvirke rusmiddelbruk (Skutle, 2000). Det som er viktig i denne sammenheng er at tiltakene slik de foreligger ikke må ignorere de sosiale rammebetingelsene, både når det gjelder mål på sosialt og kontekstuelt nivå, men også i forhold til betydningen av kjønn, alder, bosted og ikke minst lokal kultur. Skutle (2000) framhever at uten denne informasjonen, kall det gjerne bakteppet av faktorer som styrer ungdoms rusvaner, vil vi aldri kunne forstå variasjonen og nyansene i disse vanene. Her må det sees på hva forskning sier om påvirkning av årsaker og hvordan de kan systematiseres i det forebyggende arbeidet (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Skal vi kunne forklare et etterspørrselsreduserende program blir det faktisk nødvendig å si noe om sammenhengen mellom etterspørsel og tilgjengelighet. På samme måte tror vi at betydningen av de lokale prosessene rundt iverksetting og måloppnåelse, er noe mer enn selve gjennomføringen av programmet i skolen. Vi har derfor valgt å starte med å si noe om hva som er virksom forebygging i et større perspektiv for å senere kunne belyse egne problemstillinger i oppgaven. Generelt er det mulig å si noe om virksom forebygging som de aller fleste fagfolk innenfor området kan slutte seg til. 15

17 Alkoholpolitikken i Norge har tradisjonelt vært bygd på fire søyler (Horverak, 2000): Særavgifter Begrenset tilgjengelighet Opplysning og informasjon om den risiko og de gleder som kan være forbundet med bruk av alkohol. Fravær av privatøkonomiske interesser i omsetningen. Dagens alkoholpolitikk hviler i stor grad på disse fire hjørnesteinene og det er stor politisk enighet om at denne politikken er virksom. Alkoholkonsumet i Norge er fremdeles lavt sammenlignet med de fleste andre land dokumentert gjennom den til dels restriktive politikken vi har her i landet. Fagfolk innenfor rusforebyggingsfeltet er uenig i mye, men det finnes noe som det er stor faglig samstemmighet om. I boken Alkohol: Ingen ordinær vareom forskning og offentlig politikk har det blitt dokumentert 10 alkoholpolitiske virkemidler som fremstår som best practise (Barbour m. fl, 2003): Statsmonopol for salg av alkohol Aldersgrense for kjøp av alkohol Begrensninger med hensyn til salgstider/dager Begrensninger av antall utsalg Alkoholavgifter Promillegrenser Promillekontroller Inndraging av førerkort ved promillekjøring Førerkort med begrensning (Graduated licences) for nye bilførere Kortvarige tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk I boken legges det sterk vekt på at regulering av tilgjengelighet og bruken av alkoholavgifter er meget effektive virkemidler. I den lokalbaserte forebyggingen på Stord har det blitt arbeidet med å løfte fram disse områdene og legge vekt på hvor viktig det er at befolkningen støtter opp om disse virkemidlene. Gjennom tiltak som Avogtil 3, Ansvarlig vertskap og kartlegging av alkoholkonsum og bruksmønstre gjennom Føre- Var rapportene, samsvarer disse virkemidlene godt med gjeldende alkoholpolitiske retningslinjene 3 For mer informasjon om tiltakene og rapportene se; 16

18 i Stord kommune. Vi mener at det er en forutsetning at langsiktig og kunnskapsbasert regulering av disse virkemidlene, er tilstede som et bakteppe for det øvrige rusforebyggende arbeidet i kommunen Programmets teoretiske forankring Programmet "Unge og Rus" har sine referanser i den sosialkognitive modellen, som tar utgangspunkt i strategier som forsøker å påvirke det sosiale miljøet i retning av mindre bruk av rusmidler. Hvordan en skal forstå "sosialkognitiv strategi" er ikke entydig, men snarere en fellesbenevnelse på et knippe tilnærminger som vektlegger forståelse av atferd som resultat av interaksjon mellom faktorer på ulike nivå: Personfaktorer (inkl. personlighet, kognitive forhold etc.) situasjonsfaktorer (i vid betydning), atferdsfaktorer (tidligere atferd) - (Bandura, 1986; Natvig, 2002) og sosiokulturelle faktorer (Berger og Luckmann, 1966; Bronfenbrenner; 1977;1979; Goffmann, 1959; Henriksen & Sande, 1995; Henriksen, 2000; Pedersen, 1998 i Schanke 2003; Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Fokus er flyttet fra å betrakte individet isolert til å vektlegge en mer helhetlig forståelse av atferd som inkluderer familie, skole, lokalsamfunn og kulturelle forhold. Man betrakter med andre ord atferd i en mer helhetlig ramme der familie, venner, skole, lokalsamfunn og kulturelle betingelser spiller inn på hvordan man handler, - og dermed er endring mulig i det også rammebetingelsene omkring individet endrer seg. Hovedmålsettingen i en sosialkognitiv strategi er å utvikle målgruppens sosiale og kognitive ferdigheter som et tiltak som virker forebyggende på en eller flere typer helserelatert atferd (Natvig, 2002). Det er dokumentert at en sosial-kognitiv tilnærming til forebyggende opplæring har mulighet for å påvirke faktorer som har vist seg å ha stor betydning som prediktorer for rusmiddelbruk blant barn og unge (Bandura, 1986). Sosial-kogntive tilnærminger blir anbefalt som strategi for forebyggende og helsefremmende arbeid. Modellen bygger på at rusmiddelbruk i stor grad er sosial atferd som læres gjennom sosial påvirkning fra venner, familie og nærmiljø (Rønningen, 2000). Strategiene går ut på å korrigere unges forestillinger om rusbruk gjennom å påvirke unges holdninger, forventinger, mestringsforventinger og normer (Wilhelmsen, 2000). 17

19 En sentral komponent i "Unge og Rus" er forståelsen av at det er viktig å påvirke årsaker til rusproblemer blant unge for å kunne påvirke atferden. Årsakene det fokuseres på i dette tiltaket er unges oppfatninger om rusmidler (individuelle årsaker), samspillet mellom den enkelte ungdom og det sosiale miljøet de er en del av (sosiale årsaker) og det lokale miljøet de unge lever i (den lokale kulturen). For å påvirke sentrale årsaker til rusbruk i ungdomsmiljøet legger "Unge og Rus" opp til arbeid med oppgaver der de unge skal synliggjøre, drøfte og vurdere den lokale kulturen for rusbruk, undersøke sosiale normer for rusbruk og utvikle et forebyggende budskap de skal formidle til en målgruppe de velger selv. På mellom- og ungdomstrinnet blir det derfor viktig å legge vekt på å utsette alkoholdebut, redusere positive forventinger til alkohol og korrigere eventuelle misforståelser om at noen tror at andre debuterer tidligere enn en selv, og likeledes overvurderer andres bruk av rusmidler (Pedersen, 1998). Ved aktivt å arbeide med holdninger og normer, er målet også å redusere de sosiale forventningene som oppstår ved debutering Skolen som sentral arena for forebyggende arbeid Skolen som arena for forebygging var også et bevisst valg for den forebyggende innsatsen. Stortingsmelding nr. 17 ( ) refererer til skolen som en meget sentral arena for forebyggende og helsefremmende innsats. Skolebaserte tiltaksmodeller har dokumenterte effekter og mye taler for at skolen bør ha en langt mer sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet enn det har i dag. Innsatsen bør innrettes mot flere arenaer som skole, hjem og lokalsamfunn. Samarbeidet skole- foreldre- nærmiljøer av stor betydning i det rusmiddelforebyggende arbeidet (Henriksen, 2000). Skolen er en utmerket arena for å forebygge rusmiddelproblemer og annen antisosial atferd, nettopp fordi tiltakene kan rettes mot alle, de kan settes i verk tidlig og opprettholdes over tid (Andreassen, Gravrok og Schancke, 2003). Skolen blir derfor en viktig arena for utprøving av tiltaksprogrammer i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. 18

20 Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv personlig og sosial utvikling hos elevene, og gjennom dette forebygge forhold som rusproblematikk, psykiske problemer, kriminalitet og lignende (Nordahl m.fl, 2006). I opplæringsloven 9a heter det at alle elever i grunnskole og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette underbygges i det nye Læreplanverket for kunnskapsløftet der det i flere av fagplanene utrykkes at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil, og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Det påpekes også at dette sosial-og helseforebyggende arbeidet skal foregå i nært samarbeid med hjemmet. I nasjonal og internasjonal forskningslitteratur fremheves det at skolen bør ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet (Bremberg 2002; Nou 2003:04; Henriksen 2000). Begrunnelser for dette er blant annet at skoleinstitusjonen etablerer rammer om barn og unges liv i svært mange år, gjennom de fleste dager og uker i året. Gjennom 90 tallets skolereformer har skolen økt betydning for integrasjon av barn og unge, og den er blitt en institusjon der man både treffer alle barn mellom 6 og 19 år og deres foresatte (Henriksen, 2000). Vi oppfatter at det er stor enighet i forebyggingsfeltet om at skolen er den viktigste arenaen for rusforebygging. Robin Room mener imidlertid at skolen ikke har vist seg som en nyttig forebyggingsarena. I ett intervju i Rus og Avhengighet (2001) sier han: "There are things future (or present) consumers should know about drinking and intoxication, and they should be taught with the goal of improving what students know, regardless of whether their behaviour changes". Room snakker altså om en form for forbrukerveiledning og legger lite eller ingen vekt på at man skal ha ambisjoner om at skoleprogram kan endre elevenes drikkevaner. Han vil altså at rusundervisningen i skolen skal være ren faktaopplysning om alkoholens skadevirkninger. Vi tror at det er stor forskjell på norsk og amerikansk skolehverdag og vi er glad for at skolens sentrale plass i rusforebygging er så tydelig nedfelt i skoleplanverket. Som forebyggere har vi tro på at det faktisk er mulig å påvirke elevenes atferd gjennom gode rusforebyggende skoleprogram preget av kontinuitet og lokal forankring. Vi mener at Room har et godt poeng med at faktaopplysning og fokusering på alkoholens skadevirkninger, særlig de akutte skadevirkningene, har en naturlig plass i rusforebyggingen i skolen. Dette bør allikevel ikke være de eneste ambisjonene vi har for det rusforebyggende arbeidet. Vi mener faktakunnskap 19

21 bør være en del av et større integrert forebyggingsprogram som bygger på kunnskapsbasert praksis og virksomme læringsstrategier med både foreldre, elever og lærere om målgruppe. Læreplanverket gir store muligheter for å implementere rusforebyggende program i skolen. Videre er det slik at tiltak bør utformes innenfor barn/unges normale oppvekst og læringsmiljøer. Stord kommune har implementert programmet på alle skolene på samme alderstrinn. Både elevene og foreldrene har vært gjennom det samme programmet. Dette profitterer vi på når det rusforebyggende arbeidet skal videreføres i ungdomsskolene. 2.3 Presentasjon av programmet Unge og Rus Vi vil i denne delen gi en kort oversikt over programmet med mål og målsettinger. I det rusmiddelforebyggende arbeidet er det viktig å avklare hvem man ønsker å nå. Målgruppen avgrenser hvilke aktiviteter som er aktuelle. Er det barn og ungdom, eller er det voksne? Vil det være aktuelt å rette innsatsen spesielt mot jenter, eller er det familien, arbeidsplassen eller nærmiljøet som er målgruppene? (Bergersen og Rønningen, 2006) Unge og Rus er et rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger, mestringsforventinger og normer i forhold til alkohol. Elever, lærere og foreldre/foresatte er målgruppe for tiltaket. Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Nærmiljøet og den lokale kulturen er arenaer for den forebyggende innsatsen. Det betyr at den forebyggende innsatsen involverer flere og at programmet fokuserer på samspillet mellom aktører; som for eksempel foreldre, lærere, trenere, ungdommer og andre viktige personer eller arenaer i nærmiljøet. 20

22 2.4 Målsettinger Hovedmålet med "Unge og Rus" er et atferdsmål om å utsette alkoholdebuten. Pedersen (2001) skriver at tidlig debut er en prediktor for senere forbruk. Ungdom som debuterer svært tidlig i tenårene, har langt større sjanser for å utvikle misbruksproblemer og varige skader i forhold til bruk av alkohol. Han dokumenterer tidlig debut som en isolert variabel for senere forbruk og skader knyttet til bruk, utover i ungdomstiden og i voksen alder. Tidlig debut og senere bruksmønster og konsekvenser av drikkemønster, er i dag godt dokumentert innenfor forskningen (Klyve 2004, Pape, 1997; Kandel, 1982; Fleming m. fl, 1982). Som en konsekvens av å utsette tidlig debut er den andre hovedmålsettingen å redusere eksperimentering med alkohol. Dette kan forhindre problemutvikling knyttet til rus og bidra til å hindre bruk av illegale rusmidler. (Pedersen (1998) skriver i boka Bittersøtt om stadier i rusbruk, der han dokumenterer sammenhengen mellom tidlig debut på alkohol og bruk av illegale rusmidler. Han viser en klar sammenheng mellom de som har prøvd illegale rusmidler og bruk av alkohol og tobakk. Det viser seg at flertallet som har prøvd illegale rusmidler har solid erfaring med alkohol og tobakk i forkant. Fokuset må derfor først og fremst rettes mot de legale rusmidlene i samfunnet. De samme funnene finner vi i egne ungdomsundersøkelser i kommunen. De ungdommene som har prøvd illegale rusmidler, har alle debutert tidlig på alkohol og tobakk. Erfaringene med de legale rusmidlene kommer før bruken av andre typer rusmidler (Ungdomsundersøkelsen Stord/Fitjar, 2004) Elevmål Målsettingene for elevens deltakelse er å styrke elevenes evne til refleksjon om holdninger til rus, utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol, øke ferdigheter til å si nei til rus og utsette alkoholdebuten. Læringsmålene for "Unge og Rus" har sitt utgangspunkt i ulike begrunnelser for temaer som elevene skal igjennom. Elevene skal bevisstgjøres rundt hvordan kultur og tradisjon - lokalt, regionalt, nasjonalt kan være med og påvirke alkoholdebut og eksperimentering med rusmidler. Sosialiseringsprosesser med familie, venner og nærmiljø kan både være kilde til tidlig debut og beskytte mot eksperimentering med alkohol og andre type rusmidler ( 21

23 Elevene skal i tillegg bevisstgjøres rundt hva som formidles av holdninger og meninger om bruk av alkohol i nærmiljøet. De skal selv undersøke hva venner, jevnaldrende foreldre/foresatte og andre viktige personer mener om denne aldersgruppens bruk av alkohol. Målet er at de unge skal vite hva de voksne i nærmiljøet mener om dette temaet. Dette innebærer at foreldregruppen og lokalsamfunnet bør styrkes og/eller mobiliseres til å formidle et sett av "felles" holdninger og oppfatninger ovenfor dette spørsmålet. Fishbein og Ajsen har utviklet teorien om planlagt atferd som er med å danne grunnlag for temaene, begrunnelsene og oppgavene i Unge og Rus ("Theory of planned behaviour"). Teorien peker på at atferd styres av intensjoner. Intensjoner styres igjen av subjektive normer, holdninger og mestringsforventinger. Med intensjon menes en beskrivelse av en persons samlede motivasjon i form av bevisste planer eller beslutninger om å utføre en atferd (Ajzen, 1991). Fokus på holdningsendring har vær fremhevet som en viktig premiss for adferdsendring (Ajzen og Fishbein, 1980, Ajzen 1991). Personlige oppfatninger om konsekvenser av atferden og om disse vurderes som positive eller negative, vil i stor grad påvirke en persons holdning og intensjoner til en aktivitet. Intensjonen vil i sin tur være en sterk prediktor for faktisk atferd. I følge en slik tenkning, vil det være viktig å utvikle tiltak som kan endre folks holdninger i positiv retning (Sund og Krogstad, 2005). I "Unge og Rus" kommer dette til utrykk gjennom å ha fokus på forestillinger om rusmidlenes betydning, redusere forventinger om positive virkninger av alkohol, styrke de subjektive normene i nærmiljøet, redusere forventningspress gjennom å korrigere feiloppfatninger, utvikle sosiale ferdigheter og mestringsstrategier som er med på å fremme sosial integrasjon. Kunnskapsdelen i programmet har som mål å gi elevene kunnskap om alkoholens virkninger på kroppen og kunnskap om alkohol i ulike produkter ( Pape m.fl. (2006) har gjort en undersøkelse blant ungdommer i alderen fra fra ulike deler av lander, hvor det viser seg at ungdom har svært mangelfulle kunnskaper om alkohol og narkotikabruk. De mener derfor at det bør satses mye mer på faktaorientert kunnskapsformidling om rus (Pape, Storvoll og Rossow, 2006). Vi tror kunnskapsformidling om rus bør integreres i undervisningen som en del av et større forebyggingsprogram. Elevene skal under temaet kunnskap og alkohol reflektere og diskutere rundt statistikker, tabeller og sentrale begreper når det gjelder ungdom og bruk av rusmidler. Ved at elevene får 22

24 innsikt i reelle tall og statistikker kan feiloppfatninger om ungdoms alkoholbruk korrigeres og forventninger reduseres. Flertallsmisforståelsen handler om hvordan ungdom overvurderer jevnaldrenes bruk av alkohol. Dette kan føre til at ungdommer debuterer tidligere på grunnlag av forventninger og oppfatninger om at "alle andre" gjør det. Ved å for eksempel studere lokale ungdomsundersøkelser vil elevene få et realistisk bilde av ungdommens alkoholvaner på Stord. Mestring av drikkepress er det avsluttende tema i Unge og Rus. Elevene skal under dette temaet utvikle ferdigheter og strategier om hvordan stå i mot et drikkepress. Kunnskap om hvordan drikkepress kan oppstå og ulike typer av press er viktige elementer som elevene skal jobbe med. Albert Bandura bygger mye av sin tenkning rundt begrepet self- efficacy. Begrepet representerer menneskets tro på egne muligheter til å handle for å oppnå ønsket virkning. Mestringsforventinger (self- effiacy) definerer Bandura som: perceived selfefficacy refers to beliefs in ones capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainment (Bandura, 1986). I hvilken grad kan mennesket styre selv, på tross av den styringen som ligger rundt? En self efficacious person har tro på egen evne fordi evnen har hjulpet ham før. Evnen og handlekraften har gitt virkninger. Virkninger på vurderingen av egen evne til å få til det man har lyst til. I denne sammenhengen gjelder det elever sin tro på å mestre å ikke drikke alkohol hvis de blir utfordret eller utsatt for et drikkepress. Gjennom programmet får elevene trene på dette og blir utfordret til å tenke gjennom ulike situasjoner der de kan bli utsatt for drikkepress. Elevene skal lære å trene på ulike måter å mestre slike drikkepress situasjoner. Bandura poengterer at folk styres av to forventninger. Den første er hva han kaller efficacy beliefs. Dette er tro eller oppfatninger av seg selv. Begrepet hører hjemme i den kognitive tradisjonen. Det andre er outcome expectation, forventninger om respons. Dette er forsterkningsmekanisme fra en adferdsanalytisk tradisjon. Begrepene står i forhold til hverandre. Forutsetningen for at ungdommen skal få mestringsfølelse (outcome expectation), er at han tør å si nei i en drikkepress-situasjon (styrt av efficacy- beliefs- mestringstillit). Om han ikke tør å si nei, oppstår det ingen mestringsfølelse. Mestringsfølelse kan i fremtiden gi en økt sannsynlighet for at han også sier nei til å drikke alkohol neste gang han blir utfordret. Ubehaget ved å si nei har fått konkurranse med tillitt til å mestre å stå i mot. Bandura (1986) viser gjennom flere studier hvordan self- efficacy står i et årsaksforhold til menneskers 23

25 handlinger. Dette betyr at en persons tro på egen evne til å få til noe er det som styrer mulighetene til å lykkes. Høy mestringstillit er en viktig årsak til en person tør å starte med noe vanskelig, og at han ikke gir seg ved motgang. En persons mestringstillit er en variabel som bestemmer om hvilke valg en gjør og om en kan gjøre de endringer i livet som en ønsker. Og sirkelen er klar: starter man og lykkes, har dette virkninger på personens mestringstillit i neste situasjon. Dette gjelder i høy grad å innlære eller endre uønskete vaner som for eksempel alkoholbruk i ung alder. Hovedoppgaven til elevene er å gi utrykk for egne meninger. I oppgaven vår mening skal elevene ta et standpunkt gjennom å vise andre hva de mener om at ungdom og bruk av alkohol. Elevene velger selv hvem de vil presentere det forebyggende budskapet for og på hvilken måte. En sentral faktor i programmet er kognitiv dissonans. Begrepet beskriver en tilstand med manglende samsvar mellom tanke, tro og handlinger. Vi vil befinne oss i en ubehagelig tilstand av kognitiv dissonans dersom vi opplever at to eller flere kognisjoner (tanker, forestillinger, oppfatninger) ikke stemmer overens. I henhold til kognitiv dissonansteori er det misforholdet mellom mål og faktisk atferd som fører til at folk ønsker å forandre seg. Det er slitsomt å leve med for stor avstand mellom liv og lære, og dette kan utgjøre en motivasjon for endring forutsatt at personen opplever at han har mulighet til å minske avstanden (mestringstillit ) og har tro på at handlingen virkelig minsker avstanden (mestringsfølelse) (Brumonen, 2007). Det vil kunne utvikles kognitiv dissonans hos unge med positive forventninger til å ruse seg, når de gjennomfører arbeidsoppgaver for betydningsfulle andre der de argumenterer for positive sider med å la være å ruse seg. Målet er at den kognitive dissonansen forsterkes gjennom arbeidet med det forebyggende budskapet. Elevene fremfører budskapet i form av rollespill, sang, dikt, film, veggaviser, powerpointpresentasjoner eller lignende. Gjennom å gi unge slike oppgaver er målet å påvirke atferd i en positiv retning (Wilhelmsen, 2002). 24

26 2.4.2 Lærermål Målsettingen for lærernes deltakelse er å styrke lærernes faktiske og opplevde kompetanse som verdiformidlere. I tilegg har programmet en målsetting om å styrke kontakten mellom hjem og skole. I rapporten om "Forebyggende innsatser i skolen" (2006) framheves betydningen av læreren som leder og forbilde for barn og unge; Fordi læreren er blant de voksne personer som barn og ungdom får mest med å gjøre, må de våge å stå fram som tydelige, levende og bevisst i forhold den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles. (L97 s. 32) På samme måte vet vi at formidling av holdninger og verdier bør videreføres ut av skolen til elevens nærmiljø. Schanke (2003) viser til at gode skolebaserte tiltak kan ruineres ved at motstridige holdninger og verdier formidles i hjemmet. Det er derfor en forutsetning at foreldrene kjenner til hva som læres og formidles på skolen. Ved å skape forum for denne types diskusjoner vil voksentettheten og samarbeidet mellom skole og hjem kunne styrkes. Vi har i evalueringen ikke evaluert målene for lærerens deltakelse og vil derfor ikke utdype disse målsettingene videre i oppgaven Foreldremål Målsettingen for foreldrenes deltakelse er å styrke fellesskapet mellom foreldrene, styrke foreldrenes autoritet til å sette grenser overfor barns utprøving av rusmidler og styrke foreldrenes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler. Henriksen (2000) beskriver overgangen fra barn til ungdom som en tid med nye utfordringer for de unge og foreldrene/foresatte. Han poengterer at handlingsvalg kan påvirkes, ikke minst gjennom foreldrene/foresatte, som representerer en betydelig ressurs i det rusforebyggende arbeidet. Foreldrene er svært viktige i arbeidet med barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol, tobakk og andre rusmidler. En lang faglig tradisjon har poengtert at familie og foreldre er på vei ut som de viktigste signifikante andre. Brudd med tradisjoner og et samfunn i stadig endring, gjør at samkvem og samtale med jevnaldrende blir viktigere for de meningsdannende prosessene som skjer i ungdomsåra. Fremtiden framstår som mer 25