Mastergradsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mastergradsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø 2007"

Transkript

1 Mastergradsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bodø 2007 En evaluering av prosesser og målsettinger etter gjennomføringen av programmet "Unge og Rus" i Stord kommune. Har gjennomføringen av programmet ført til at læringsmål for foreldre og elever har blitt oppnådd? Hvilke prosesser i den lokale gjennomføringen er med på å fremme læringsmålene i programmet? Terje Eriksen Thomas Mikkelsen

2 Forord Denne masteroppgaven er et resultat av flere faktorer som har hatt betydning for det forebyggende arbeidet i Stord kommune. Gjennom kompetanseheving på feltet, egne erfaringer, samarbeid og kompetanseutveksling, har vi nå opparbeidet oss kunnskap og data som kan danne grunnlag for å skrive en masteroppgave om det rusforebyggende arbeidet i skolen. Det er et spennende og ikke minst "bevegelig" felt vi jobber innenfor. Dokumentasjon, evidens og kunnskap har blitt viktige begreper innenfor feltet. Betydningen og innholdet i disse begrepene var også en viktig faktor for oppstarten av "Unge og Rus" i Stord kommune. Vi ønsket å bevege oss fra mer eller mindre tilfeldige tiltak, til kontinuitet og virksomme strategier innenfor det rusforebyggende arbeidet i kommunen. Dette bakgrunnsteppet for iverksetting av programmet vil vi komme tilbake til senere i oppgaven. Vi har brukt et omtrent år på å skrive ferdig denne masteroppgaven. Tidsbruken har hele tiden variert etter hvilke problemstillinger og utfordringer vi har stått ovenfor. Utarbeidelse av intervjuguide og tolkning av data, har vært elementer i oppgaven hvor tidsbruken har vært høy. Vi har begge arbeidet med de ulike delene i oppgaven. Analyse og tolkning av data har blitt skrevet gjennom et tett samarbeid preget av diskusjoner og ulike drøftinger. Teori og metode kapittelet har vi valgt å dele opp der vi i samarbeid har bidratt med ulike innspill. Vi har hele veien drøftet og kommet til enighet om hva og hvordan vi ønsker å presentere oppgaven. Samarbeidet har gjennom hele prosessen fungert bra og vi står begge inne for det som presenteres i denne masteroppgaven. Gjennom vårt arbeid med "Unge og Rus" har vi fått god støtte fra flere hold. Bergensklinikkene stilte tidlig opp med økonomisk støtte til gjennomføringen av programmet. Senere har de også blitt brukt som veiledere i planleggingsfasen og bidratt til økt refleksjon rundt skrivingen av denne masteroppgaven. Nordnorsk Kompetansesenter- Rus har vært bidragsyter med materiell til foreldremøtene og lærerkursene. De sitter på bred kompetanse innenfor rusforebygging skolen og har bidratt med mye av den teoretiske grunnforståelsen innenfor virksom forebygging. Takk til folka bak som gir oss daglig inspirasjon og motivasjon i vårt arbeid som rusforebyggere. Hovedveileder Øystein Henriksen og biveileder Britt Unni Wilhelmsen har fra første stund vært positive og bidratt med viktig kunnskap og gode råd til skrivingen av denne masteroppgaven. Vi har vært heldige i den grad vi kan snakke om førstehåndskunnskap på feltet. Veiledningen har vi i stor grad styrt selv 1

3 etter hvilke utfordringer vi har stått ovenfor. Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse for oppgaven, intervjuguide, metodiske tilnærminger og tolkninger har vært ulike temaer vi har diskutert med veileder. Veiledningen har i stor grad gitt grunnlag for diskusjon og refleksjon rundt viktige temaer, men også gitt klare føringer for oppgaven og ikke minst oppklaringer av ulike problemstillinger. Takk til Stord kommune og Sosial og førebyggjande eining, ved Else Berit Helle, for velvilje og støtte til videreutdanning og kompetanseheving. Til slutt vil vi rette en stor takk til foreldre og elever som har delt sine erfaringer, informasjon og kunnskap med oss. Uten deres samarbeidsvilje ville ikke denne oppgaven være mulig. Implementeringsstrategier og erfaringer fra foreldre og elever er viktig kunnskap, og bør være av interesse for alle som ønsker å gjennomføre rusforebyggende program i skolen. 2

4 Sammendrag Oppgavens hovedproblemstilling er en evaluering av prosesser og målsettinger etter gjennomføringen av skoleprogrammet "Unge og Rus" i Stord kommune. Studien bygger på kvantitative og kvalitative data fra foreldre og elever som gjennomførte programmet i Evalueringen bygger i stor grad på informasjon innhentet gjennom kvantitative studier med en kombinasjon av prestrukturerte og åpne spørsmål. Samtidig er dette en teoretisk oppgave hvor empiriske data og egne erfaringer drøftes opp mot teoretiske perspektiver og forklaringsmodeller der dette er naturlig. Kapittel to gir en redegjørelse for bakgrunnen og iverksettingen av programmet "Unge og Rus" i Stord kommune. Fokuset i kapittelet er rettet mot en helhetlig og teoretisk forståelse av forebyggende arbeid. Her presenteres programmets teoretiske forankring og skolen som arena for det rusforebyggende arbeidet. Til slutt presenteres programmet gjennom målsettinger, målgrupper og læringsmetoder. Kapittel tre gir en oversikt over problemstillingene i oppgaven. Problemstillingene drøftes opp mot hva vi faktisk er ute etter å studere i denne oppgaven. Hva svarer elever og foreldre et år etter gjennomføringen av programmet? Hvilken betydning har de lokale prosessene for gjennomføringen av programmet? Det blir i tillegg avklart hvilke begrensninger som er med på å styre tolkningen av de dataene som blir presentert i oppgaven. I kapittel fire beskriver vi den praktiske gjennomføringen av programmet i Stord kommune. Her blir det redegjort for hvordan vi praksis gjennomfører programmet, samtidig som de ulike aktørene og målgruppene blir presentert. I tillegg beskrives innholdet i gjennomføringen av foreldremøtene, lærerkurset og gruppelederkurset med fokus på den lokale tilpasningen av programmet. Kapittel fem tar for seg implementeringsstrategier. Her beskrives og drøftes egne erfaringer om prosessen i arbeidet med å implementere programmet i kommunen. Dette er en bakgrunnsbeskrivelse om oppstarten av programmet i Viktige faktorer for forankring og implementering av programmet beskrives og drøftes. Til slutt vektlegges betydningen av systematisk kommunalt planarbeid og fokus på det forebyggende arbeidet gjennom bevisst bruk media. 3

5 I kapittel seks redegjør vi for oppgavens metodiske fremgangsmåte. Her presenteres utvalget og den praktiske gjennomføringen av evalueringen. Kritisk refleksjon over egen rolle som praktiker og evaluator står sentralt. Oppgaven handler i stor grad om å dokumentere egen praksis med de utfordringene og vurderingene dette innebærer. Hvordan skal vi i størst mulig grad kunne ivareta objektivitet, når vi selv er tungt inne i gjennomføringen av programmet? Hvordan er forholdet mellom informantene og oss som "forskere"? I tillegg inneholder kapittelet drøfting og refleksjon rundt utvalg, type data, validitet, reliabilitet og analysestrategier. I kapittel sju presenterer vi resultater og drøfting av svarene fra elevundersøkelsen. Vi går igjennom de ulike spørsmålene og presenterer elevsvarene gjengitt i diagramformat. Under hvert enkelt spørsmål har vi i tillegg valgt å presentere direkte utsagn fra elevene. Analysegrunnlaget i oppgaven tolkes av materiale fra både kvantitative og kvalitative data. I denne delen prøver vi å tolke resultatene opp mot teori og empiri, samtidig som vi prøver å sannsynliggjøre mulige sammenhenger der det er mulig. Kapittel åtte er en presentasjon av foreldreundersøkelsen i oppgaven. Vi har valgt å presentere resultatene på samme måte som i elevundersøkelsen. I tillegg har vi oppsummert de kvalitative oppfølgingsspørsmålene i egne svarkategorier. Disse kommentarene brukes som grunnlag for drøftingen av de kvantitative dataene. Vi tolker også her resultatene opp mot teori og empiri der dette er naturlig. Under enkelte spørsmål ser vi i tilegg på hvilke lokale prosesser som kan være med på å fremme læringsmålene i programmet. I kapittel ni har vi valgt å presentere en elevundersøkelse som ble gjort samtidig som evalueringen av Unge og Rus. Spørsmålene er knyttet opp mot hva elevene formidler om de voksnes holdninger ovenfor denne gruppens bruk av alkohol. I tillegg stilles det spørsmål angående elevenes alkoholvaner og bruk av illegale rusmidler. Hensikten med denne undersøkelsen er å vise hva samme gruppe elever svarer angående disse spørsmålene. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner om denne undersøkelsen og resultatene i analysen. Det er allikevel interessant å se hva elevene formidler om foreldregrenser og den faktiske bruken av alkohol for denne gruppen. 4

6 I kapittel 10 oppsummerer vi tolkningen som er gjort i analysen. Vi prøver her å se på noen sammenhenger mellom elev og foreldresvarene, samtidig som vi drøfter betydningen av den lokale tilpasningen av programmet. Vi vektlegger avslutningsvis at resultatene bør sees i et større perspektiv, med fokus på det helhetlige rusforebyggende arbeidet som gjøres i Stord kommune. 5

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og historikk Bakgrunn for iverksetting av programmene Ungdomsundersøkelsen Fra tilfeldige tiltak til teori og forskninsgbaserte programmer En teoretisk forståelse for forebyggende arbeid Programmets teoretiske forankring Skolen som sentral arena for forebyggende arbeid Presentasjon av programmet "Unge og Rus" Målsettinger Elevmål Lærermål Foreldremål Læringsstrategi Problemstillinger Praktisk gjennomføring av "Unge og Rus" i Stord kommune Møte med rektor Foreldremøte Foreldremøte Foreldremøte Lærerkurs Gruppelederkurs Implementeringsstrategier Rektormøter Viktige faktorer i gjennomføringen av rektormøtene Kommunikasjon som utfordring Kommunalt planarbeid Presentasjon av mål og profilering i media Metode Eget ståsted; en refleksjon rundt metodiske utfordringer Objektivitet Beskrivelse og vurdering av utvalget Elever; besøksintervju Foreldre; post enquete Spørreskjema Analyse av elevsvarene Trur du at du har blitt betre rusta til å takle situasjoner der du blir utsatt for påvirkning og press? Fant du gjennom prosjektet positive sider ved å la være å drikke alkohol? Blei du kjent med at alkohol har negative sider? Blei du meir kjent med hvs du sjølv meinar om alkohol? Var det like mange sm hadde prøvd alkohol som det du trudde på førehand? Kjenner du betre til kva vener, føresette og andre vaksne meiner om ungdom og bruk av alkohol? Har du funne gode måter å støtte kvarandre på for å la vera å drikke alkohol Analyse av foreldresvarene Kjønn Har du vore med på 1, 2 eller 3 foreldremøter i "Unge og Rus" Førte foreldremøta i "Unge og Rus" til at fellesskapet mellom dei og dei andre foreldra blei styrka? Har foreldrmøta ført til at du som forelder føler deg tryggare på å sette grenser? Har foreldremøta styrka dykkar kompetanse til å snakke med ungdommen om bruk av rusmiddel?

8 8.6 Kva av dei tre foreldremøta fikk du mest utbytte av? Har du fått meir kunnskap om unge og rus? Føler du deg tryggare på å ta kontakt med andre foreldre- at andre foreldre tar kontakt med deg? Har det noko å sei kven som leiar møta? Er det riktig å gjennomføre "Unge og Rus" på 7. klassetrinn? Har du gjennomført minst ein samtale med sonen/dotter di om temaet unge og rus? Elevundersøkelse Kva reglar har de heime om ditt alkoholbruk? Kor ofte brukar du alkohol? Har du brukt ulovlege rusmiddel? Oppsummering Har læringsmålene blitt oppnådd etter gjennomføringen av "Unge og Rus"? Hvilke lokale prosesser er med på å fremme læringsmålene i programmet? Litteraturliste

9 1. Innledning Hva er virksom forebygging? Et spørsmål som til stadighet har blitt mer aktualisert og omdiskutert innenfor det rusforebyggende feltet de siste årene. Debatten går i stor grad ut på å si noe om hvorfor det som virker er virksomt. Kompleksiteten ligger i at selv om et program har dokumentert effekt, vil den såkalte effekten alltid være avhengig av de lokale prosessene og den lokale kulturen som er rammene for selve gjennomføringen. Læring foregår alltid i en sosial kontekst med ulike forutsetninger for hva som virker fremmende eller hemmende på læring. Betydningen av om et skoleprogram blir implementert og forankret i skolens naturlige virksomhet må altså sees i samspill med disse faktorene (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Utekontakten og SLT har gjennomført "Unge og Rus" i Stord kommune over en periode på fem år. Vi har tidligere gjennomført evalueringer av lærernes og elevenes oppfatninger om bruken av programmet. Spørsmålene har i stor grad vært knyttet opp mot positive og negative sider ved gjennomføringen av de ulike delene i programmet. I denne masteroppgaven vil vi fokusere på læringsmålene i programmet og hvilken betydning de lokale prosessene har for gjennomføringen av "Unge og Rus". Vi ønsker å dokumentere hva foreldrene og elevene sitter igjen med av selvopplevde læringsstrategier, erfaringer, kompetanse og kunnskap etter gjennomføringen av programmet. Videre blir det viktig å finne ut hvilken betydning de lokale prosesser har for gjennomføringen av programmet, og i hvilken grad de er med på å fremme eller hemme læringsmålene i programmet. Kunnskap om det teoretiske rasjonale bak programmet og faktorer som bør være tilstede for en vellykket forankring i skolen, er tidligere godt dokumentert (Wilhelmsen, 2003; Henriksen, 2000; Nordahl m.fl, 2006). Derimot mener vi at dokumentasjon av foreldrenes og elevenes opplevde erfaringskunnskap, sett i betydningen av lokale prosesser og rammer, er en problemstilling hvor vi kan trenge mer dokumentasjon og kunnskap. Vi håper i den forbindelse at studien skal bli et viktig erfaringsverktøy for andre som ønsker å gjennomføre forebyggingsprogrammet Unge og rus i skolen. 8

10 Oppgavens teoretiske plassering. Etter oppdrag fra Sosial - og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ble det i 2006 utgitt en rapport om forebyggende innsatser i skolen (Nordahl m. fl, 2006). Som et kunnskapsløft for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolen har flere forskergrupper utarbeidet en rapport om kunnskapsstatus på disse områdene. Et av områdene det skulle arbeides med var vurdering av ulike programmer for rusforebyggende arbeid i skolen. Det ble satt opp standardiserte kriterier for hva programmene skulle måles etter. Anbefalingen av programmene er gjort i forhold til programmenes muligheter for å oppnå resultater knyttet til rusatferd. Kriterier som teoretisk og empirisk grunnlag, samt implementeringsstrategier var viktige målestokker for vurderingen av de ulike programmene. Programmet "Unge og Rus" ble evaluert som et rusforebyggende skoleprogram med dokumentert effekt i denne rapporten. Nettutgaven av "Unge og Rus" er evaluert av Nasjonalt senter for telemedisin (Trondsen, 2005). Evalueringen er basert på en kvalitativ og prosessorientert studie i to 8. klasser på to skoler i Tromsø. Evalueringen viser at lærerne og elevene helhetlig sett har positive erfaringer med bruk av nettversjonene "Unge og Rus". Denne evalueringen gir ingen svar på om elevene har endret holdninger eller atferd knyttet til alkohol og rus etter gjennomføringen av programmet. Evalueringen bygger i stor grad på brukerens erfaringer med arbeidet med "Unge og Rus" i skolen (Nordahl m.fl, 2006). I 1996 gjennomførte Wilhelmsen og Laberg en effektevaluering av "Ungdom og alkohol". Dette var en studie med pre - postdesign og sammenligningsgrupper. Resultater som ble oppnådd ved dette undervisningsopplegget var for det første en påvirkning av elevenes oppfatninger om alkohol. Positive forventninger til bruk av alkohol ble redusert. Elevene økte sin tro på å kunne motstå drikkepress. De fikk styrket sine normer til å la være å drikke. Blant elever som rapporterte egen drikking av alkohol ved prosjektets start, var det 25 % som sluttet med det i løpet av prosjektperioden. Ingen elever hadde alkoholdebut i løpet av prosjektet. Det var en klar sammenheng mellom det å endre oppfatninger om alkohol og det å endre alkoholatferd. Elever som sluttet å drikke i prosjektperioden, reduserte også sine oppfatninger om at det er positivt å drikke alkohol (Wilhelmsen og Laberg, 1996). Øystein Henriksen (2000) har i boken "Ikke som jeg gjør, men som jeg sier" presentert en prosessevaluering av foreldrenes betydning og hvilke typer kommunikasjonsmønstre som 9

11 framtrer i samtaler om rus mellom barn og voksen. I boken presenterer han en modell for foreldresamarbeid som i dag er en integrert del av programmet "Unge og Rus". Betydningen av foreldrenettverk, grensesetting, kommunikasjon og kompetanse blir fremhevet som viktige elementer i rusoppdragelsen. Evaluering av foreldresamarbeidet i "Unge og Rus" viser at programmet har positiv betydning for kontakt og opplevelse av felleskap mellom foreldrene/foresatte. Evalueringen viser også at elevene og foreldrene/foresatte snakker oftere og på en bedre måte om rus etter deltakelse på foreldremøtene (www.ungeogrus.no). Oppsummert kan vi si at det er gjennomført både prosess og effektevalueringer av programmet "Unge og Rus" tidligere. Det vi savner erfaringer og dokumentasjon på er i hvilken grad lokale tilpasninger og prosesser, er med på å påvirke læringsmålene i programmet. Vibeke Johannesen (2003) mener at å måle effekten av programmene alene blir for snevert. Det som blir viktig er å finne ut av hvilke lokale prosesser som må til for at prosjektene skal få best mulig effekt og gjennomslag. Johannesen kaller dette en type face to face tilnærming hvor forebyggere gir støtte til foreldrene, lærere, elevene og andre. Det blir en dokumentasjon av forebygging i form av betydningen av overlevering, deltakelse og lokalt engasjement og aktørenes forhold til målgruppen Dette er også oppgavens hovedformål; å gi en beskrivelse av de lokale prosesser og måloppnåelse etter gjennomføringen av "Unge og Rus" i Stord kommune. For å sette spørsmålene inn i en større sammenheng vil vi også beskrive hvordan vi startet opp med "Unge og Rus" i kommunen. Vi har derfor valgt å ta med en bakgrunnsbeskrivelse som vi mener gir viktig dokumentasjon og kunnskap til problemstillingene og tilnærmingen i denne oppgaven. 10

12 2. Bakgrunn og historikk Tidligere har vi skrevet en semesteroppgave om hva som fremmer eller hemmer implementeringen av "Unge og Rus" i skolen. Vi har valgt å ha med deler av denne teksten for å belyse bakgrunn og prosessen for implementeringen av programmet i Stord kommune. Betydningen av denne type dokumentasjon må sees i sammenheng med læringsmål og lokale prosesser som er viktig for gjennomføringen av programmet. Implementeringen er i stor grad en forutsetning for hvordan programmet gjennomføres og oppleves av målgruppene. Denne delen inneholder derfor viktig kunnskap for å forstå situasjonen i dag og belyse eventuelle lokale prosesser som er med på fremme læringsmålene i programmet. 2.1 Bakgrunn for iverksetting av programmene Våren 2000 foretok SLT koordinator 1 en kartlegging av rus- og kriminalitetssituasjonen i Stord kommune. Det ble avholdt møter, samtaler og intervjuer med de fleste aktuelle instanser som politi, sosiale tjenester, barnevern, forebyggende helsetjenester, kulturtjenester og skolene. De samme instanser leverte også en skriftlig oversikt over hvilke forebyggende aktiviteter de var involvert i på kartleggingstidspunktet. Ulike tilnærminger og tiltak har vært prøvd ut med ulikt resultat. Våren 2002 gjennomførte SLT- prosjektet i samarbeid med Rogaland A-senter en ungdomsundersøkelse i kommunen Ungdomsundersøkelsen I ungdomsundersøkelsen blir det stilt relevante spørsmål om trivsel, fritid, familieforhold og forholdet til tobakk, alkohol og andre rusmidler. Rogaland A- senter som hadde gjort liknende undersøkelser i flere kommuner tidligere ble engasjert. Det var en tiltenkt bi-effekt med undersøkelsen at den skulle initiere til samarbeid innad i kommunen. Under forarbeidene ble det nedsatt en gruppe med representanter fra kultur, fritid og representanter fra Barne- og ungdomsrådet samt representanter fra Fitjar kommune som gjorde undersøkelsen parallelt med Stord kommune. Denne gruppa samarbeidet om utforming av spørsmålene i undersøkelsen særlig med tanke på de åpne spørsmålene. 1 SLT samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak 11

13 Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2002 og omfattet alle ungdomsskoleelevene på Stord samt førsteklassingene på Stord Videregående skole og Stord yrkesskole og tekniske fagskole. Totalt deltok 863 elever i undersøkelsen. 2 Resultatene fra undersøkelsen ble presentert for alle elevene på et stormøte på Vikahaugane Sportssenter. I tillegg ble de presentert i presse og radio og i foreldremøter på skolene. Resultatene ble brukt aktivt i skoleprosjektene og overfor politikere og administrasjon Fra tilfeldige tiltak til teori og forskningsbaserte programmer Utgangspunktet for iverksetting av programmene var som nevnt en kartlegging av situasjonen blant ungdom og den forebyggende innsatsen i kommunen. Det var ulike oppfatninger om hvordan situasjonen på rus og kriminalitetsfeltet så ut, betinget av hvilke briller man så med og hvilken stilling man hadde i kommunen. Det var iverksatt forskjellig forebyggende arbeid i kommunen, men det var ikke laget konkrete planer eller målsettinger for arbeidet. Flere av tiltakene som ble praktisert i grunnskolen var ikke evaluert. Det var heller ikke iverksatt programmer som var utarbeidet med klare mål for det rusforebyggende arbeidet. Programmene som ble brukt var av miljømessig karakter hvor hovedvekten lå på å fremme det sosiale miljøet i klassen og på skolen. Programmene som ble brukt i flere av skolene var Dan Olweus sitt "Anti-mobbeprogram" og programmet "Vær røykfri" som er utviklet av Den Norske Kreftforening. I forhold til det rusforebyggende arbeidet forholdt lærerne seg gjerne til L97 med de oppgaver og temaer som lå foreslått i planen. Lærerne gav utrykk for at de fikk for mange tilbud i mylderet av tiltakspakker og programmer, både fra seriøse og useriøse aktører på feltet. Dette førte til at mye av arbeidet ble preget av tilfeldige valg, lite kontinuitet og manglende samordning. Vi ønsket å bevege oss bort fra det prosjektbaserte til det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen. Valg av tiltak ble nærmest tilfeldig, et valg som for mange ble basert på å dokumentere at man hadde jobbet med temaet rus. Vi ønsket å bevege oss bort fra det prosjektbaserte til det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen. Marit Andreassen (2003) skriver at det rusforebyggende og helsefremmende arbeidet bør utformes som en helhetlig og langsiktig innsats. Helhetlig 2 Ungdomsundersøkelsen i Stord kommune Undersøkelsen ligger i sin helhet på 12

14 innebærer at innsatsen skal inkludere både forebyggende og helsefremmende tiltak, at tiltak rettet mot ulike problemområder må sees i sammenheng. Det integrerte forebyggingsarbeidet i skolen definerte vi som at innsatsen måtte utformes som en kontinuerlig virksomhet i motsetning til enkeltstående og løsrevne enkelttiltak. Det er ikke gitt at kommunens etater/områder er organisert slik at de uten videre takler denne typen sektorovergripende samarbeid og samordning på en hensiktsmessig måte (Berlid og Mathiesen, 1993). Stord kommune tok konsekvensen av dette og i 2000 ble SLT- koordinator stillingen opprettet med forebyggende arbeid som hovedområde. Året etter fikk Utekontakten og SLT - koordinator støtte til videreutdanningen i rusforebyggende arbeid. Kommunal satsing på det rusforebyggende området var en viktig faktor for implementering og kompetanseheving på feltet. Bakgrunnen for gjennomføringen og de valgene som ble gjort er forankret i denne kommunale satsingen og de prioriteringer som gav mulighet for å arbeide med prosjektet i arbeidstid. Dette har gitt oss mulighet til kritisk vurdering av teori, tiltaksprogrammer og gjennomføring av forebyggende prosjekter. Av de ulike tiltaksprogrammene gikk vi kritisk igjennom teoretisk grunnlag og evalueringer. Nordahl- utvalget var et viktig dokument i denne sammenheng. Evalueringen som forelå var med å påvirke valg av program med fokus på kriterier som evalueringsstrategier og design, implementering, samt empiri og teori på feltet (Nordahl m. fl, 2000). Strategidokumentet til Statens utdanningskontor i Hordaland pekte på følgende effektive komponenter innenfor forebyggende arbeid i skolen (2001): Å nå målgruppen før de har hatt sin debut for bruk av rusmidler Å engasjere målgruppen gjennom medbestemmelse og medansvar i ulike opplegg Å tilpasse ulik opplegg den virkeligheten barn og unge er i Å sette i gang rusforebyggende tiltak årlig for målgruppen år Å la eldre elever formidle budskapet til yngre elever Å avsette tilstrekkelig tid Å få voksne til å være positive rollemodeller for barn og unge 13

15 Å gi barn og unge fritidstilbud som er meningsfulle og som reduserer etterspørsel til alkohol Å utvikle et støttende og inkluderende miljø i skolen og i nærmiljøet I 2001 startet Stord kommune opp med programmet Ungdom og Alkohol i kombinasjon med Rusprat for foreldrene. Fokus på eget forhold til rus hos foreldre, for løs organisering og for mye ansvar på foreldre som gruppeledere, førte til en samlet vurdering på å avslutte Rusprat i Vi utførte i denne perioden allikevel en kvantitativ evaluering av alle foreldrene som hadde blitt presentert for programmet. I alt svarte 75 av de 101 foreldrene som hadde fått tilbud om å delta. Spørreskjemaet var utarbeidet med rangeringsspørsmål fra en til fem med mulighet for åpne kommentarer. Tilbakemeldinger om for dårlig oppmøte og kontinuitet, i tillegg til programfokus og manglende implementeringsstrategier, gjorde at vi i 2002 gikk over til programmet "Foreldresamarbeid" av Øystein Henriksen. Fra 2002 og til og med 2006 ble programmene Ungdom og alkohol og Foreldresamarbeid gjennomført. Programmet er i dag er et samlet nettbasert forebyggingsprogram under navnet "Unge og Rus". Det ble arbeidet mye for å gjøre dette til et lokalt program hvor den lokale kulturen stod i fokus. Som tidligere nevnt ble ungdomsundersøkelsen brukt som et viktig dokument for å kartlegge de lokale forholdene, mens de forskningsbaserte programmene ble brukt som forklaringsmodell for å forstå årsaker til rusatferd og hvilke faktorer som er med på å påvirke rusmiddelbruk. 14

16 2.2 En teoretisk forståelse for forebyggende arbeid Vi har i denne oppgaven valg å bruke litteratur som kan belyse bredden innenfor rusforebygging som eget felt eller fag. Bakgrunnen for dette er at om vi skal kunne forstå den teoretiske tenkningen og målsettingene i programmet "Unge og Rus", er det nødvendig å se programmet som en del av den forskningen som finnes om alkohol og konsekvenser av bruk. I kunnskapsbasert praksis er det viktig med en grunntanke om hvorfor de ulike tiltak blir valgt. Alt forebyggende arbeid bør være forankret i en teoretisk grunnlagsmodell (Klepp, 2000). I planleggingsnivået bør det også være en teoretisk begrunnelse for valg av aktører, roller og tiltak (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Metode og effektivitetsproblemene er store innenfor rusforebyggende tiltak. Forholdet mellom tiltaket og tiltakets virkning kan være uklart og virkningene kan være vanskelige å måle (Rønningen, 2000). Det blir derfor viktig å ha en forståelse for årsaker til rusatferd og hvilke faktorer som er med å påvirke rusmiddelbruk (Skutle, 2000). Det som er viktig i denne sammenheng er at tiltakene slik de foreligger ikke må ignorere de sosiale rammebetingelsene, både når det gjelder mål på sosialt og kontekstuelt nivå, men også i forhold til betydningen av kjønn, alder, bosted og ikke minst lokal kultur. Skutle (2000) framhever at uten denne informasjonen, kall det gjerne bakteppet av faktorer som styrer ungdoms rusvaner, vil vi aldri kunne forstå variasjonen og nyansene i disse vanene. Her må det sees på hva forskning sier om påvirkning av årsaker og hvordan de kan systematiseres i det forebyggende arbeidet (Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Skal vi kunne forklare et etterspørrselsreduserende program blir det faktisk nødvendig å si noe om sammenhengen mellom etterspørsel og tilgjengelighet. På samme måte tror vi at betydningen av de lokale prosessene rundt iverksetting og måloppnåelse, er noe mer enn selve gjennomføringen av programmet i skolen. Vi har derfor valgt å starte med å si noe om hva som er virksom forebygging i et større perspektiv for å senere kunne belyse egne problemstillinger i oppgaven. Generelt er det mulig å si noe om virksom forebygging som de aller fleste fagfolk innenfor området kan slutte seg til. 15

17 Alkoholpolitikken i Norge har tradisjonelt vært bygd på fire søyler (Horverak, 2000): Særavgifter Begrenset tilgjengelighet Opplysning og informasjon om den risiko og de gleder som kan være forbundet med bruk av alkohol. Fravær av privatøkonomiske interesser i omsetningen. Dagens alkoholpolitikk hviler i stor grad på disse fire hjørnesteinene og det er stor politisk enighet om at denne politikken er virksom. Alkoholkonsumet i Norge er fremdeles lavt sammenlignet med de fleste andre land dokumentert gjennom den til dels restriktive politikken vi har her i landet. Fagfolk innenfor rusforebyggingsfeltet er uenig i mye, men det finnes noe som det er stor faglig samstemmighet om. I boken Alkohol: Ingen ordinær vareom forskning og offentlig politikk har det blitt dokumentert 10 alkoholpolitiske virkemidler som fremstår som best practise (Barbour m. fl, 2003): Statsmonopol for salg av alkohol Aldersgrense for kjøp av alkohol Begrensninger med hensyn til salgstider/dager Begrensninger av antall utsalg Alkoholavgifter Promillegrenser Promillekontroller Inndraging av førerkort ved promillekjøring Førerkort med begrensning (Graduated licences) for nye bilførere Kortvarige tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk I boken legges det sterk vekt på at regulering av tilgjengelighet og bruken av alkoholavgifter er meget effektive virkemidler. I den lokalbaserte forebyggingen på Stord har det blitt arbeidet med å løfte fram disse områdene og legge vekt på hvor viktig det er at befolkningen støtter opp om disse virkemidlene. Gjennom tiltak som Avogtil 3, Ansvarlig vertskap og kartlegging av alkoholkonsum og bruksmønstre gjennom Føre- Var rapportene, samsvarer disse virkemidlene godt med gjeldende alkoholpolitiske retningslinjene 3 For mer informasjon om tiltakene og rapportene se; 16

18 i Stord kommune. Vi mener at det er en forutsetning at langsiktig og kunnskapsbasert regulering av disse virkemidlene, er tilstede som et bakteppe for det øvrige rusforebyggende arbeidet i kommunen Programmets teoretiske forankring Programmet "Unge og Rus" har sine referanser i den sosialkognitive modellen, som tar utgangspunkt i strategier som forsøker å påvirke det sosiale miljøet i retning av mindre bruk av rusmidler. Hvordan en skal forstå "sosialkognitiv strategi" er ikke entydig, men snarere en fellesbenevnelse på et knippe tilnærminger som vektlegger forståelse av atferd som resultat av interaksjon mellom faktorer på ulike nivå: Personfaktorer (inkl. personlighet, kognitive forhold etc.) situasjonsfaktorer (i vid betydning), atferdsfaktorer (tidligere atferd) - (Bandura, 1986; Natvig, 2002) og sosiokulturelle faktorer (Berger og Luckmann, 1966; Bronfenbrenner; 1977;1979; Goffmann, 1959; Henriksen & Sande, 1995; Henriksen, 2000; Pedersen, 1998 i Schanke 2003; Lawrence W. Green, Marshall W. Kreuter, 1999). Fokus er flyttet fra å betrakte individet isolert til å vektlegge en mer helhetlig forståelse av atferd som inkluderer familie, skole, lokalsamfunn og kulturelle forhold. Man betrakter med andre ord atferd i en mer helhetlig ramme der familie, venner, skole, lokalsamfunn og kulturelle betingelser spiller inn på hvordan man handler, - og dermed er endring mulig i det også rammebetingelsene omkring individet endrer seg. Hovedmålsettingen i en sosialkognitiv strategi er å utvikle målgruppens sosiale og kognitive ferdigheter som et tiltak som virker forebyggende på en eller flere typer helserelatert atferd (Natvig, 2002). Det er dokumentert at en sosial-kognitiv tilnærming til forebyggende opplæring har mulighet for å påvirke faktorer som har vist seg å ha stor betydning som prediktorer for rusmiddelbruk blant barn og unge (Bandura, 1986). Sosial-kogntive tilnærminger blir anbefalt som strategi for forebyggende og helsefremmende arbeid. Modellen bygger på at rusmiddelbruk i stor grad er sosial atferd som læres gjennom sosial påvirkning fra venner, familie og nærmiljø (Rønningen, 2000). Strategiene går ut på å korrigere unges forestillinger om rusbruk gjennom å påvirke unges holdninger, forventinger, mestringsforventinger og normer (Wilhelmsen, 2000). 17

19 En sentral komponent i "Unge og Rus" er forståelsen av at det er viktig å påvirke årsaker til rusproblemer blant unge for å kunne påvirke atferden. Årsakene det fokuseres på i dette tiltaket er unges oppfatninger om rusmidler (individuelle årsaker), samspillet mellom den enkelte ungdom og det sosiale miljøet de er en del av (sosiale årsaker) og det lokale miljøet de unge lever i (den lokale kulturen). For å påvirke sentrale årsaker til rusbruk i ungdomsmiljøet legger "Unge og Rus" opp til arbeid med oppgaver der de unge skal synliggjøre, drøfte og vurdere den lokale kulturen for rusbruk, undersøke sosiale normer for rusbruk og utvikle et forebyggende budskap de skal formidle til en målgruppe de velger selv. På mellom- og ungdomstrinnet blir det derfor viktig å legge vekt på å utsette alkoholdebut, redusere positive forventinger til alkohol og korrigere eventuelle misforståelser om at noen tror at andre debuterer tidligere enn en selv, og likeledes overvurderer andres bruk av rusmidler (Pedersen, 1998). Ved aktivt å arbeide med holdninger og normer, er målet også å redusere de sosiale forventningene som oppstår ved debutering Skolen som sentral arena for forebyggende arbeid Skolen som arena for forebygging var også et bevisst valg for den forebyggende innsatsen. Stortingsmelding nr. 17 ( ) refererer til skolen som en meget sentral arena for forebyggende og helsefremmende innsats. Skolebaserte tiltaksmodeller har dokumenterte effekter og mye taler for at skolen bør ha en langt mer sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet enn det har i dag. Innsatsen bør innrettes mot flere arenaer som skole, hjem og lokalsamfunn. Samarbeidet skole- foreldre- nærmiljøer av stor betydning i det rusmiddelforebyggende arbeidet (Henriksen, 2000). Skolen er en utmerket arena for å forebygge rusmiddelproblemer og annen antisosial atferd, nettopp fordi tiltakene kan rettes mot alle, de kan settes i verk tidlig og opprettholdes over tid (Andreassen, Gravrok og Schancke, 2003). Skolen blir derfor en viktig arena for utprøving av tiltaksprogrammer i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. 18

20 Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv personlig og sosial utvikling hos elevene, og gjennom dette forebygge forhold som rusproblematikk, psykiske problemer, kriminalitet og lignende (Nordahl m.fl, 2006). I opplæringsloven 9a heter det at alle elever i grunnskole og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette underbygges i det nye Læreplanverket for kunnskapsløftet der det i flere av fagplanene utrykkes at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil, og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Det påpekes også at dette sosial-og helseforebyggende arbeidet skal foregå i nært samarbeid med hjemmet. I nasjonal og internasjonal forskningslitteratur fremheves det at skolen bør ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet (Bremberg 2002; Nou 2003:04; Henriksen 2000). Begrunnelser for dette er blant annet at skoleinstitusjonen etablerer rammer om barn og unges liv i svært mange år, gjennom de fleste dager og uker i året. Gjennom 90 tallets skolereformer har skolen økt betydning for integrasjon av barn og unge, og den er blitt en institusjon der man både treffer alle barn mellom 6 og 19 år og deres foresatte (Henriksen, 2000). Vi oppfatter at det er stor enighet i forebyggingsfeltet om at skolen er den viktigste arenaen for rusforebygging. Robin Room mener imidlertid at skolen ikke har vist seg som en nyttig forebyggingsarena. I ett intervju i Rus og Avhengighet (2001) sier han: "There are things future (or present) consumers should know about drinking and intoxication, and they should be taught with the goal of improving what students know, regardless of whether their behaviour changes". Room snakker altså om en form for forbrukerveiledning og legger lite eller ingen vekt på at man skal ha ambisjoner om at skoleprogram kan endre elevenes drikkevaner. Han vil altså at rusundervisningen i skolen skal være ren faktaopplysning om alkoholens skadevirkninger. Vi tror at det er stor forskjell på norsk og amerikansk skolehverdag og vi er glad for at skolens sentrale plass i rusforebygging er så tydelig nedfelt i skoleplanverket. Som forebyggere har vi tro på at det faktisk er mulig å påvirke elevenes atferd gjennom gode rusforebyggende skoleprogram preget av kontinuitet og lokal forankring. Vi mener at Room har et godt poeng med at faktaopplysning og fokusering på alkoholens skadevirkninger, særlig de akutte skadevirkningene, har en naturlig plass i rusforebyggingen i skolen. Dette bør allikevel ikke være de eneste ambisjonene vi har for det rusforebyggende arbeidet. Vi mener faktakunnskap 19

21 bør være en del av et større integrert forebyggingsprogram som bygger på kunnskapsbasert praksis og virksomme læringsstrategier med både foreldre, elever og lærere om målgruppe. Læreplanverket gir store muligheter for å implementere rusforebyggende program i skolen. Videre er det slik at tiltak bør utformes innenfor barn/unges normale oppvekst og læringsmiljøer. Stord kommune har implementert programmet på alle skolene på samme alderstrinn. Både elevene og foreldrene har vært gjennom det samme programmet. Dette profitterer vi på når det rusforebyggende arbeidet skal videreføres i ungdomsskolene. 2.3 Presentasjon av programmet Unge og Rus Vi vil i denne delen gi en kort oversikt over programmet med mål og målsettinger. I det rusmiddelforebyggende arbeidet er det viktig å avklare hvem man ønsker å nå. Målgruppen avgrenser hvilke aktiviteter som er aktuelle. Er det barn og ungdom, eller er det voksne? Vil det være aktuelt å rette innsatsen spesielt mot jenter, eller er det familien, arbeidsplassen eller nærmiljøet som er målgruppene? (Bergersen og Rønningen, 2006) Unge og Rus er et rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger, mestringsforventinger og normer i forhold til alkohol. Elever, lærere og foreldre/foresatte er målgruppe for tiltaket. Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Nærmiljøet og den lokale kulturen er arenaer for den forebyggende innsatsen. Det betyr at den forebyggende innsatsen involverer flere og at programmet fokuserer på samspillet mellom aktører; som for eksempel foreldre, lærere, trenere, ungdommer og andre viktige personer eller arenaer i nærmiljøet. 20

22 2.4 Målsettinger Hovedmålet med "Unge og Rus" er et atferdsmål om å utsette alkoholdebuten. Pedersen (2001) skriver at tidlig debut er en prediktor for senere forbruk. Ungdom som debuterer svært tidlig i tenårene, har langt større sjanser for å utvikle misbruksproblemer og varige skader i forhold til bruk av alkohol. Han dokumenterer tidlig debut som en isolert variabel for senere forbruk og skader knyttet til bruk, utover i ungdomstiden og i voksen alder. Tidlig debut og senere bruksmønster og konsekvenser av drikkemønster, er i dag godt dokumentert innenfor forskningen (Klyve 2004, Pape, 1997; Kandel, 1982; Fleming m. fl, 1982). Som en konsekvens av å utsette tidlig debut er den andre hovedmålsettingen å redusere eksperimentering med alkohol. Dette kan forhindre problemutvikling knyttet til rus og bidra til å hindre bruk av illegale rusmidler. (Pedersen (1998) skriver i boka Bittersøtt om stadier i rusbruk, der han dokumenterer sammenhengen mellom tidlig debut på alkohol og bruk av illegale rusmidler. Han viser en klar sammenheng mellom de som har prøvd illegale rusmidler og bruk av alkohol og tobakk. Det viser seg at flertallet som har prøvd illegale rusmidler har solid erfaring med alkohol og tobakk i forkant. Fokuset må derfor først og fremst rettes mot de legale rusmidlene i samfunnet. De samme funnene finner vi i egne ungdomsundersøkelser i kommunen. De ungdommene som har prøvd illegale rusmidler, har alle debutert tidlig på alkohol og tobakk. Erfaringene med de legale rusmidlene kommer før bruken av andre typer rusmidler (Ungdomsundersøkelsen Stord/Fitjar, 2004) Elevmål Målsettingene for elevens deltakelse er å styrke elevenes evne til refleksjon om holdninger til rus, utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol, øke ferdigheter til å si nei til rus og utsette alkoholdebuten. Læringsmålene for "Unge og Rus" har sitt utgangspunkt i ulike begrunnelser for temaer som elevene skal igjennom. Elevene skal bevisstgjøres rundt hvordan kultur og tradisjon - lokalt, regionalt, nasjonalt kan være med og påvirke alkoholdebut og eksperimentering med rusmidler. Sosialiseringsprosesser med familie, venner og nærmiljø kan både være kilde til tidlig debut og beskytte mot eksperimentering med alkohol og andre type rusmidler (www.ungeogrus.no). 21

23 Elevene skal i tillegg bevisstgjøres rundt hva som formidles av holdninger og meninger om bruk av alkohol i nærmiljøet. De skal selv undersøke hva venner, jevnaldrende foreldre/foresatte og andre viktige personer mener om denne aldersgruppens bruk av alkohol. Målet er at de unge skal vite hva de voksne i nærmiljøet mener om dette temaet. Dette innebærer at foreldregruppen og lokalsamfunnet bør styrkes og/eller mobiliseres til å formidle et sett av "felles" holdninger og oppfatninger ovenfor dette spørsmålet. Fishbein og Ajsen har utviklet teorien om planlagt atferd som er med å danne grunnlag for temaene, begrunnelsene og oppgavene i Unge og Rus ("Theory of planned behaviour"). Teorien peker på at atferd styres av intensjoner. Intensjoner styres igjen av subjektive normer, holdninger og mestringsforventinger. Med intensjon menes en beskrivelse av en persons samlede motivasjon i form av bevisste planer eller beslutninger om å utføre en atferd (Ajzen, 1991). Fokus på holdningsendring har vær fremhevet som en viktig premiss for adferdsendring (Ajzen og Fishbein, 1980, Ajzen 1991). Personlige oppfatninger om konsekvenser av atferden og om disse vurderes som positive eller negative, vil i stor grad påvirke en persons holdning og intensjoner til en aktivitet. Intensjonen vil i sin tur være en sterk prediktor for faktisk atferd. I følge en slik tenkning, vil det være viktig å utvikle tiltak som kan endre folks holdninger i positiv retning (Sund og Krogstad, 2005). I "Unge og Rus" kommer dette til utrykk gjennom å ha fokus på forestillinger om rusmidlenes betydning, redusere forventinger om positive virkninger av alkohol, styrke de subjektive normene i nærmiljøet, redusere forventningspress gjennom å korrigere feiloppfatninger, utvikle sosiale ferdigheter og mestringsstrategier som er med på å fremme sosial integrasjon. Kunnskapsdelen i programmet har som mål å gi elevene kunnskap om alkoholens virkninger på kroppen og kunnskap om alkohol i ulike produkter (www.ungeogrus.no). Pape m.fl. (2006) har gjort en undersøkelse blant ungdommer i alderen fra fra ulike deler av lander, hvor det viser seg at ungdom har svært mangelfulle kunnskaper om alkohol og narkotikabruk. De mener derfor at det bør satses mye mer på faktaorientert kunnskapsformidling om rus (Pape, Storvoll og Rossow, 2006). Vi tror kunnskapsformidling om rus bør integreres i undervisningen som en del av et større forebyggingsprogram. Elevene skal under temaet kunnskap og alkohol reflektere og diskutere rundt statistikker, tabeller og sentrale begreper når det gjelder ungdom og bruk av rusmidler. Ved at elevene får 22

24 innsikt i reelle tall og statistikker kan feiloppfatninger om ungdoms alkoholbruk korrigeres og forventninger reduseres. Flertallsmisforståelsen handler om hvordan ungdom overvurderer jevnaldrenes bruk av alkohol. Dette kan føre til at ungdommer debuterer tidligere på grunnlag av forventninger og oppfatninger om at "alle andre" gjør det. Ved å for eksempel studere lokale ungdomsundersøkelser vil elevene få et realistisk bilde av ungdommens alkoholvaner på Stord. Mestring av drikkepress er det avsluttende tema i Unge og Rus. Elevene skal under dette temaet utvikle ferdigheter og strategier om hvordan stå i mot et drikkepress. Kunnskap om hvordan drikkepress kan oppstå og ulike typer av press er viktige elementer som elevene skal jobbe med. Albert Bandura bygger mye av sin tenkning rundt begrepet self- efficacy. Begrepet representerer menneskets tro på egne muligheter til å handle for å oppnå ønsket virkning. Mestringsforventinger (self- effiacy) definerer Bandura som: perceived selfefficacy refers to beliefs in ones capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainment (Bandura, 1986). I hvilken grad kan mennesket styre selv, på tross av den styringen som ligger rundt? En self efficacious person har tro på egen evne fordi evnen har hjulpet ham før. Evnen og handlekraften har gitt virkninger. Virkninger på vurderingen av egen evne til å få til det man har lyst til. I denne sammenhengen gjelder det elever sin tro på å mestre å ikke drikke alkohol hvis de blir utfordret eller utsatt for et drikkepress. Gjennom programmet får elevene trene på dette og blir utfordret til å tenke gjennom ulike situasjoner der de kan bli utsatt for drikkepress. Elevene skal lære å trene på ulike måter å mestre slike drikkepress situasjoner. Bandura poengterer at folk styres av to forventninger. Den første er hva han kaller efficacy beliefs. Dette er tro eller oppfatninger av seg selv. Begrepet hører hjemme i den kognitive tradisjonen. Det andre er outcome expectation, forventninger om respons. Dette er forsterkningsmekanisme fra en adferdsanalytisk tradisjon. Begrepene står i forhold til hverandre. Forutsetningen for at ungdommen skal få mestringsfølelse (outcome expectation), er at han tør å si nei i en drikkepress-situasjon (styrt av efficacy- beliefs- mestringstillit). Om han ikke tør å si nei, oppstår det ingen mestringsfølelse. Mestringsfølelse kan i fremtiden gi en økt sannsynlighet for at han også sier nei til å drikke alkohol neste gang han blir utfordret. Ubehaget ved å si nei har fått konkurranse med tillitt til å mestre å stå i mot. Bandura (1986) viser gjennom flere studier hvordan self- efficacy står i et årsaksforhold til menneskers 23

25 handlinger. Dette betyr at en persons tro på egen evne til å få til noe er det som styrer mulighetene til å lykkes. Høy mestringstillit er en viktig årsak til en person tør å starte med noe vanskelig, og at han ikke gir seg ved motgang. En persons mestringstillit er en variabel som bestemmer om hvilke valg en gjør og om en kan gjøre de endringer i livet som en ønsker. Og sirkelen er klar: starter man og lykkes, har dette virkninger på personens mestringstillit i neste situasjon. Dette gjelder i høy grad å innlære eller endre uønskete vaner som for eksempel alkoholbruk i ung alder. Hovedoppgaven til elevene er å gi utrykk for egne meninger. I oppgaven vår mening skal elevene ta et standpunkt gjennom å vise andre hva de mener om at ungdom og bruk av alkohol. Elevene velger selv hvem de vil presentere det forebyggende budskapet for og på hvilken måte. En sentral faktor i programmet er kognitiv dissonans. Begrepet beskriver en tilstand med manglende samsvar mellom tanke, tro og handlinger. Vi vil befinne oss i en ubehagelig tilstand av kognitiv dissonans dersom vi opplever at to eller flere kognisjoner (tanker, forestillinger, oppfatninger) ikke stemmer overens. I henhold til kognitiv dissonansteori er det misforholdet mellom mål og faktisk atferd som fører til at folk ønsker å forandre seg. Det er slitsomt å leve med for stor avstand mellom liv og lære, og dette kan utgjøre en motivasjon for endring forutsatt at personen opplever at han har mulighet til å minske avstanden (mestringstillit ) og har tro på at handlingen virkelig minsker avstanden (mestringsfølelse) (Brumonen, 2007). Det vil kunne utvikles kognitiv dissonans hos unge med positive forventninger til å ruse seg, når de gjennomfører arbeidsoppgaver for betydningsfulle andre der de argumenterer for positive sider med å la være å ruse seg. Målet er at den kognitive dissonansen forsterkes gjennom arbeidet med det forebyggende budskapet. Elevene fremfører budskapet i form av rollespill, sang, dikt, film, veggaviser, powerpointpresentasjoner eller lignende. Gjennom å gi unge slike oppgaver er målet å påvirke atferd i en positiv retning (Wilhelmsen, 2002). 24

26 2.4.2 Lærermål Målsettingen for lærernes deltakelse er å styrke lærernes faktiske og opplevde kompetanse som verdiformidlere. I tilegg har programmet en målsetting om å styrke kontakten mellom hjem og skole. I rapporten om "Forebyggende innsatser i skolen" (2006) framheves betydningen av læreren som leder og forbilde for barn og unge; Fordi læreren er blant de voksne personer som barn og ungdom får mest med å gjøre, må de våge å stå fram som tydelige, levende og bevisst i forhold den kunnskap, de ferdigheter og de verdier som skal formidles. (L97 s. 32) På samme måte vet vi at formidling av holdninger og verdier bør videreføres ut av skolen til elevens nærmiljø. Schanke (2003) viser til at gode skolebaserte tiltak kan ruineres ved at motstridige holdninger og verdier formidles i hjemmet. Det er derfor en forutsetning at foreldrene kjenner til hva som læres og formidles på skolen. Ved å skape forum for denne types diskusjoner vil voksentettheten og samarbeidet mellom skole og hjem kunne styrkes. Vi har i evalueringen ikke evaluert målene for lærerens deltakelse og vil derfor ikke utdype disse målsettingene videre i oppgaven Foreldremål Målsettingen for foreldrenes deltakelse er å styrke fellesskapet mellom foreldrene, styrke foreldrenes autoritet til å sette grenser overfor barns utprøving av rusmidler og styrke foreldrenes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler. Henriksen (2000) beskriver overgangen fra barn til ungdom som en tid med nye utfordringer for de unge og foreldrene/foresatte. Han poengterer at handlingsvalg kan påvirkes, ikke minst gjennom foreldrene/foresatte, som representerer en betydelig ressurs i det rusforebyggende arbeidet. Foreldrene er svært viktige i arbeidet med barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol, tobakk og andre rusmidler. En lang faglig tradisjon har poengtert at familie og foreldre er på vei ut som de viktigste signifikante andre. Brudd med tradisjoner og et samfunn i stadig endring, gjør at samkvem og samtale med jevnaldrende blir viktigere for de meningsdannende prosessene som skjer i ungdomsåra. Fremtiden framstår som mer 25

Å få ungdom i tale. Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse.

Å få ungdom i tale. Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse. Thomas mikkelsen Å få ungdom i tale Artikkelen er tidligere publisert i Fontene 9/2008, gjengis her med forfatterens og Fontenes tillatelse. Hva er virksom forebygging? Det er et spørsmål som til stadighet

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid? 1. Kunnskapsbaserte tiltak 2. Iverksetting av tiltak/implementering

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Hvordan markedsføre Det er mitt valg Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010

Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus. Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Unge & Rus Ungsinnforfatter: John Kjøbli Vurdert i Ungsinnpanelet: 07.06.2010 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket. Beskrivelsen er basert

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

DMV og rusforebyggende perspektiv

DMV og rusforebyggende perspektiv DMV og rusforebyggende perspektiv Her følger en synliggjøring av det rusforebyggende perspektivet i opplæringsprogrammet DET ER MITT VALG. Det trekkes fram aktuelle eksempler og tekstutdrag fra store deler

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

MOT i Verdal Årsrapport 2013

MOT i Verdal Årsrapport 2013 MOT i Verdal Årsrapport 2013 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Rusforebyggende arbeid i videregående skole

Rusforebyggende arbeid i videregående skole Skriftserie fra Kompetansesenter rus, Nord-Norge 1 2009 Marit Andreassen, Beate Steinkjer og Øystein Gravrok: Rusforebyggende arbeid i videregående skole Erfaringer med tiltaket Unge & Rus ISBN 978-82-8085-040-9

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311

ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311 ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311 Forord I denne rapporten drøfter vi erfaringer fra videregående skole med utprøving av det rusforebyggende tiltaket Unge & Rus Rapporten oppsummerer erfaringer fra

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer