Elisabeth Ugreninov. Kvinner mellom arbeid og omsorgsforpliktelser -fokus på lønnsutvikling og sykefravær

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elisabeth Ugreninov. Kvinner mellom arbeid og omsorgsforpliktelser -fokus på lønnsutvikling og sykefravær"

Transkript

1 Elisabeth Ugreninov Kvinner mellom arbeid og omsorgsforpliktelser -fokus på lønnsutvikling og sykefravær Avhandling for Ph.D graden i sosiologi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

2 ii

3 Forord Det har vært spennende og lærerikt å skrive denne avhandlingen, men til tider også svært utfordrene. Jeg hadde ikke kommet dit jeg er i dag uten all den støtte og hjelp som jeg har fått fra en rekke folk rundt meg. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å skrive en avhandling finansiert av Arbeidsdepartementet og NOVA, med tilknytning til gruppe for sammenliknende velferdspolitikk. Jeg er også takknemlig for at arbeidsmarkedsgruppa ved ISF, ledet av Pål Schøne, har inkludert meg som et fullverdig medlem. Jeg har også fått støtte og gode tilbakemeldinger fra seksjon for Livsløp og aldring. Fagmiljøene har gitt meg konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet og det har vært faglig givende og hyggelig å være en del av miljøet i Munthesgate. Jeg ønsker spesielt å takke min hovedveileder Gunn Elisabeth Birkelund, hun har vært en fantastisk veileder både faglig og sosialt. Hun har vist stor interesse og engasjement for avhandlingen, og bidratt med konstruktive og faglige innspill gjennom hele prosessen. Jeg er også svært takknemlig for at hun alltid har vært tilgjengelig og stilt opp når bekymringer om dataproblemer og manglende motivasjon har toppet seg. Jeg vil i tillegg takke min biveileder Oddbjørn Raaum, som har hatt en viktig rolle og gitt meg mye ny lærdom og inspirasjon til å utvikle mine metodekunnskaper. Jeg vil også takke min sjef Viggo Nordvik for å ha støttet mine ideer og lagt til rette for gjennomføringen av denne avhandlingen. Videre vil jeg takke Morten Blekesaune og Kjersti Misje Nilsen for svært nyttig hjelp under bestilling og bearbeiding av registerdataene, samt Kristine Koløren og Ivar Andreas Lima for bearbeiding og nyttig hjelp med LOGG data. Jeg vil også takke Astri Syse og Jon Ivar Elstad for faglige og språklige kommentarer på artikler og innbindingen i denne avhandlingen. Jeg har satt stor pris på mine medforfattere Andreas Kotsadam, Henning Finseraas og Gunn Elisabeth Birkelund som har bidratt til et lærerikt og hyggelig samarbeid. Jeg vil også takke Steinar Strøm for at jeg fikk muligheten til å tilbringe litt tid ved Universitetet i Torino. Jeg er veldig takknemlig for å ha så mange kollegaer og venner som alltid har hatt døren åpen for å diskutere både faglige og ikke-faglige ting med, det har bidratt til at stipendiatperioden vil være en tid jeg vil tenke tilbake på med glede. Til slutt vil jeg takke familien, mine viktigste støttespillere. Tom Erik, Martine og Alexander har hjulpet meg til å legge faglige bekymringer til side for å fokusere på det som virkelig betyr noe her i verden. Mamma har bidratt med uunnværlig hjelp med henting og passing av barn, lagd middag og bakt kaker for å redusere min egen tidsklemme. iii

4 iv

5 Innholdsfortegnelse Innledning 1 Bakgrunn og relevans 1 Kvinner og lønnsarbeid 2 Kvinner og sykefravær 4 Teori og tidligere forskning 7 Problemstillinger 15 Metodologi 15 Registerdata 15 Life cource, Generation and Gender LOGG 16 Empirisk strategi 17 Naturlig eksperiment 17 Metodisk tilnærming i artiklene 20 Oppsummering av artiklene 23 Artikkel 1 23 Artikkel 2 25 Artikkel 3 26 Artikkel 4 27 Diskusjon 28 Virker ikke fedrekvoten? 28 Er det ingen sammenheng mellom dobbeltarbeid og sykefravær? 31 Den nye dobbeltbyrden? 33 Konklusjon og videre forskning 34 Referanseliste 38 Artikkel 1: 46 Artikkel 2: 81 Artikkel 3: 104 Artikkel 4: 132 v

6 vi

7 Innledning Bakgrunn og relevans Formålet med denne avhandlingen er å gi bedre innsikt i og nærme seg kausale forklaringer på 1) hvorvidt innføringen av en øremerket fedrekvote på fire uker kan bidra til å redusere mødres inntektstap og legemeldt sykefravær utover arbeidsgiverperioden, og 2) om deler av kvinners sykefravær kan skyldes kombinasjonen av høy yrkesaktivitet med omsorgsbyrder. Problemstillingene er gjennomgående belyst i de fire artiklene som inngår i denne avhandlingen. En viktig motivasjon for denne avhandlingen er å bringe frem ny kunnskap om hvorvidt familiepolitiske virkemidler kan endre individers adferdsmønstre i ønsket eller antatt retning. Selv etter flere tiår med en aktiv arbeids- og familiepolitikk er kjønnsforskjellene i yrkesinntekt og sykefravær betydelige (Bjørnstad, 2006, 2010; Nossen og Thune, 2009; Kostøl og Telle, 2009; Dale-Olsen og Markussen, 2010). Det er også en tendens til at mødre opplever en lavere inntektsutvikling enn fedre og kvinner uten barn (Barth og Schøne, 2006; Schøne og Hardoy, 2007). Stadig diskuteres foreldrepermisjon og spesielt en egen fedrekvote som viktige virkemidler for likelønn. Argumentasjonen bygger på at en fedrekvote vil føre til en likere fordeling av ulønnet og lønnet arbeid mellom foreldre. Imidlertid er forskning på effekten av foreldrepermisjons er heller beskjeden (se under). En annen motivasjon er å bidra med ny kunnskap om hvorvidt det er en sammenheng mellom familieforpliktelser, omsorgsbyrder og kvinners sykefravær spesielt. Sykefraværet til kvinner har vist en klart økende trend gjennom de siste 20 årene: i 2008 hadde kvinner et fravær på 15,2 sykepengedager utover arbeidsgiverperioden på 16 dager per kvinnelige lønnstaker i motsetning til 8,6 for mannlige lønnstakere (Nossen og Thune, 2009). Samfunnets kostnader i forbindelse med sykefravær er høye: i 2012 budsjetterte staten med 37,5 milliarder kroner for utgifter til sykepenger som er rene overføringer og kostnader til tiltak for å redusere sykefraværet, arbeidsgivers utgifter i form av lønn og produksjonstap er ikke medregnet. Det er også forbundet individuelle kostnader med sykefravær i form av dårligere lønnsutvikling og svekkede karrieremuligheter (Markussen, 2010) og en økt risiko for etterfølgende langvarige trygdeytelser (Gjesdal og Bratberg, 2003) Problemstillingene som reises i denne avhandlingen er interessant fra et politisk perspektiv, fordi de berører sentrale satsningsområder innen familie- og arbeidsmarkedspolitikken. Økt 1

8 innsikt i forhold som kan bidra til opprettholdelse av kvinners yrkesaktivitet og en reduksjon i kvinners sykefravær er viktig, fordi selve grunnpilaren i den norske velferdsmodellen er at yrkesdeltakelse via skatteinntekter skal finansiere overføringsordninger og offentlige tjenester. Mer kunnskap er også viktig med tanke på det fremtidige behovet for både formell og uformell omsorg innenfor en allerede overbelastet offentlig helse- og sosialsektor, samtidig som den iverksatte pensjonsreformen har som uttalt mål å øke yrkesdeltakelsen blant middelaldrende og eldre arbeidere av begge kjønn. Problemstillingene er også teoretisk og empirisk interessante, ettersom det benyttes nye tilnærmingsmåter for å studere kvinners dobbeltarbeid og sykefravær, samt at det benyttes naturlig eksperiment som i liten grad har blitt brukt tidligere innen sosiologisk forskning. Kvinner og lønnsarbeid Yrkesaktiviteten blant kvinner i Norge er om lag like høy som menns, og Norge er sammen med de andre nordiske landene i verdenstoppen med hensyn til kvinnelig yrkesaktivitet. Til tross for kvinners høye yrkesaktivitet, tjener kvinner fortsatt mindre enn menn. Det er mange årsaker til at kvinner har lavere lønn enn menn, men grovt sett kan de empiriske funnene deles inn i fem hovedpunkter. For det første har det vært en tendens til at menn har lengre utdanning enn kvinner som antas å opprettholde lønnsgapet. Denne tendensen har snudd, og dagens kvinner har i stor grad samme utdanningslengde og lik investering i personlige ressurser som menn. Det er en tendens til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst innen grupper med høyere utdanning og i ledende stillinger (Barth og Dale-Olsen, 2004). Dette svekker forklaringen på at utdanningslengde og arbeidserfaring kan forklare lønnsgapet mellom kvinner og menn. En annen forklaring er at kvinner og menn tar ulike utdannings- og yrkesvalg som fører til både horisontal og vertikal segregering (Solheim og Teigen, 2006; Birkelund og Petersen, 2005). Horisontal segregering betyr at kvinner og menn sorteres inn i ulike bransjer, sektorer og stillinger og at lavere lønnsnivå følger typisk kvinnedominerte yrker. Vertikal segregering betyr at kvinner i mindre grad enn menn befinner seg i ledende stillinger innenfor samme yrke. En tredje forklaring er at lønnsforhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er en tendens til at lønnsnivåer i forhandlingsområder hvor det er en høy andel kvinner er systematisk lavere sammenliknet med forhandlingsområder hvor 2

9 det er en høy andel menn (Høgsnes, 1999). Imidlertid er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom ulikheten i lønnsnivået og at kvinnedominerte områder har fått dårligere lønnsoppgjør eller systematisk skjevfordeling. Det er større grunn til å tro at den norske forhandlingsmodellen opprettholder lønnsforskjellene ved å ta utgangspunkt i de eksisterende forskjellene og dermed ikke tilstrekkelig for å endre de relative lønnsforskjellene. En fjerde forklaring er at kvinner tjener mindre enn menn i samme type jobb. Diskriminering er også relevant for å forklare mulige lønnsforskjeller mellom mødre og kvinner uten barn. Hovedsakelig kan diskriminering deles inn i preferansediskriminering og statistisk diskriminering. Preferansediskriminering tar utgangspunkt i at arbeidsgiver har preferanser for å ansette for eksempel kvinner uten barn eller menn fordi ansatte i bedriften eller kunder misliker å jobbe sammen med eller handle med mødre. Statistisk diskriminering tar utgangspunkt i at potensielle arbeidsgivere behandler potensielle ansatte på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittet for personer i denne gruppen (Napari, 2007). For eksempel kan arbeidsgiveren ha erfart eller hørt av andre at mødre oftere er borte fra jobben enn fedre og kvinner uten barn. Arbeidsgiveren ønsker å minimere risikoen for å ansette en arbeidstaker med lav produktivitet og høyt fravær og vil dermed foretrekke fedre eller kvinner uten barn (Evensen, 2006). Diskriminering kan også ha betydning i lønnsforhandlingssituasjoner ved at mødre i mindre grad får lønnstillegg eller opprykk sammenliknet med andre, men forskning viser at kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling innen samme virksomhet (Petersen, 2002). Den femte forklaringen, som er tema i denne avhandlingen, er at lønnsforskjellene mellom mødre og fedre øker mest i småbarnsfasen (Barth og Schøne, 2006). Det er også en tendens til at mødre taper lønnsmessig per barn, selv når det kontrolleres for faktorer som for eksempel utdanningsnivå, yrkeserfaring og næring (Hardoy og Schøne, 2007). Hvorfor familieforøkelse virker annerledes på kvinner enn menn kan delvis forstås gjennom det Ellingsæter (2006) kaller et tosporet foreldreskap : kvinner tar ut størsteparten av foreldrepermisjonen og tilpasser sin yrkesaktivitet for å få tid til familien, mens menns arbeidstid i liten grad påvirkes av familieforøkelse. En nærmere beskrivelse av dette fenomenet finnes under teori og tidligere forskning. 3

10 Kvinner og sykefravær Siden begynnelsen av 1970-tallet har sykefraværsprosenten i arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) økt med om lag 40 prosent 1. Sykefraværsutviklingen i perioden 1979 til 2009 viser klart at sykefraværet for menn er relativt stabilt eller noe fallende, mens kvinners sykefravær har økt med om lag 70 prosent (Kostøl og Telle, 2011;5). Utviklingen i antall sykepengedager utover arbeidsgiverperioden følger også samme trend. I løpet av den siste 20-årsperioden har kvinners sykefravær utover arbeidsgiverperioden økt med om lag 37 prosent i motsetning til fire prosents økning blant menn. Paradoksalt skjer denne økningen samtidig med at arbeidslivet har blitt langt mindre fysisk belastende og tilsynelatende en forbedring i helsetilstanden til den yrkesaktive befolkningen (Almlidutvalget, 2010, Mykletun med flere, 2010; Bjørnegaard med flere, 2009; Ihlebæk med flere, 2007; Van der Wel med flere, 2011). Det er viktig å poengtere at det ikke er en entydig sammenheng mellom sykdom, dårlig helse og sykefravær. Innen mikro-sosiologisk tradisjon antas det at individers subjektive helse er delvis determinert av individers egen sosiokulturelle oppfatning på hva som bør karakteriseres som god eller dårlig helse. I og med at individer handler i en sosial kontekst vil deres subjektive forståelse utvikles gjennom interaksjon med andre individer innenfor samme gruppe, område eller arbeidsplass (Mead, 1934; Blumer, 1969; Goffmann; Garfinkel, 1956; Schütz, 1972). En person føler seg ikke syk utelukkende på grunn av fysisk smerte eller ubehag, men fordi personen vet at en bør føle seg syk i henhold til en felles oppfattelse innen den sosiale arenaen personen handler i. Imidlertid er sykdom eller lidelse en forutsetning for å få legemeldt sykefravær, men sykefravær bør også forstås som en fraværsadferd som varierer mellom ulike personer og i ulike situasjoner for tilsynelatende lik helsetilstand. Et ofte benyttet sitat for helseadferd er: the manner in which persons monitor their bodies, define and interpret their symptoms, take remedial action, and utilise various sources of help as well as the more formal health care system (Mechanic, 1986, side 101). Legemeldt fravær vil også påvirkes av legens adferd, flere nordiske studier indikerer at legene lar pasientens behov eller ønske om sykefravær veie tyngre enn klare medisinske grunner (Nilsen med flere, 2011; Carlsen og Nyborg, 2009; Wahlström og Alexanderson, 2004; Gulbrandsen med flere, 2002; Englund med flere, 2000). 1 AKU er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen i alderen år. Sykefravær er definert ut fra om respondenten svarer at de ikke utførte arbeid i det hele tatt i referanseuken grunnet egen sykdom. 4

11 I et mer økonomisk perspektiv kan sykefravær forstås som en kompensasjon for dårlige arbeidsforhold eller dårlig lønn, eller rett og slett litt ekstra fritid. Denne typen fravær blir av Shapiro og Stiglitz (1984) sammenliknet med jobbskulking. Barmby, Session og Treble (1994) har formulert en teoretisk sammenheng mellom lønn, fravær og skulking, hvor inntektstap ved sykdomsfravær virker disiplinerende på hyppigheten av fravær. Studien til Henrekson og Persson (2004) og Johansson og Palme (1996) støtter også denne antagelsen hvor de finner at de direkte kostnadene for individet ved fravær grunnet sykdom har en negativ effekt på fravær fra jobben. Med relevans for denne avhandlingen kan forklaringer på sykefravær generelt og spesielt for kvinners økende eller høye sykefravær deles inn i fem forklaringskategorier. 2 En mulig og plausibel forklaring på hvorfor menns sykefravær har vært stabilt mens kvinners sykefravær har økt siden 1980-tallet er sammensetningseffekter i den yrkesaktive befolkningen hvor kvinners sykefravær kan knyttes til utviklingen av kvinners yrkesaktivitet (Bjørnstad og Sollie, 2006; Bjørnstad, 2006, 2010). Sysselsettingsprosenten blant kvinner har økt fra 60 prosent i 1979 til om lag 75 prosent i 2008 (Kostøl og Telle, 2011, side 6). Kvinner på begynnelsen av 1980-tallet kan ha vært en positivt selektert gruppe med hensyn til helse, slik at de som kommer inn på et senere tidspunkt er mindre arbeidsføre og vil dermed dra sykefraværet opp. Imidlertid finnes det ingen klare indikasjoner på at kvinners sykefravær fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til i dag lar seg påvirke av endringer i alders-, utdanningsog næringssammensetning (Dale-Olsen og Markussen, 2010), eller at aldersstrukturen har påvirket sykefraværet siden årtusenskiftet (Mykletun med flere, 2010). Et annet argument er at en stor andel av kvinners sykefravær kan knyttes til svangerskapsrelaterte diagnoser (Myklebø, 2007; Mykletun med flere, 2010) og følgende at det per i dag er flere yrkesaktive som er gravide enn på begynnelsen av 1980-tallet. Beregninger viser imidlertid at økningen i forholdet mellom gravide per sysselsatte kvinner ikke har endret seg nok fra 1979 til 2009 til å forklare den store økningen (Bjørnstad, 2006). Dette støttes av Mykletun med flere (2010) som indikerer at svangerskapsrelaterte lidelser bare delvis kan forklare kvinners økende sykefravær. Hvis økningen i sykefraværet kan tilskrives kvinners inntreden i yrkeslivet, bør det også være slik at kvinner i større grad enn menn har kommet inn i yrker eller sektorer med høyt sykefravær, eller at de er mindre arbeidsføre enn menn. Siden begynnelsen av 1980-tallet 2 En fullstendig gjennomgang er ikke relevant her, så det gis kun en kort introduksjon av eksisterende teori og empiri med relevans for legemeldt sykefravær, og deretter en utdypende beskrivelse av teori og empiri som anses som mest relevant for denne avhandlingen. En nærmere gjennomgang av ulike teorier og forklaringer finnes i for eksempel Kostøl og Telle (2011), Markussen (2007), Ose med flere (2006) og Albeck og Mastekaasa (2004). 5

12 har det skjedd en klar økning av kvinner som jobber innenfor helse- og sosialtjenestene hvor sykefraværet er høyt (Almlidutvalget, 2010). Men ved å sammenlikne kvinner og menn som jobber innenfor samme yrke og sektor finner Mastekaasa og Olsen (1998) at fraværet ikke kan skyldes at kvinner jobber i mer helseutsatte yrker. Selv når sykefraværet i samme yrke og sektor studeres samt at det kontrolleres for en rekke individspesifikke kjennetegn har kvinner høyere sykefravær enn menn (Markussen med flere, 2009). Med utgangspunkt i tidligere forskning med fokus på yrke og sektor er det lite som tyder på at sektorsammensetningseffekter kan forklare økningen i kvinners sykefravær. En annen forklaring kan ligge i at kvinner og menn responderer ulikt på arbeidsmiljø og omorganisering av arbeidslivet med hensyn til sykefraværsadferd. Med utgangspunkt i demand-control hypotesen antas det at høye krav og liten påvirkningskraft i jobben kan føre til belastning og mistrivsel for den yrkesaktive (Karasek, 1979), som videre kan føre til økt risiko for sykefravær (Van der Doef og Maes, 1999). Kvinner jobber i større grad enn menn innenfor helse- og sosialtjenestene hvor det hovedsakelig er skift og turnusarbeid. En studie av Knardal med flere (2010) finner klare sammenhenger mellom sykefravær og turnusarbeid, imidlertid er årsakssammenhengen uklar. En nedbemanningssituasjon kan gi økt krav og redusert påvirkningskraft for de ansatte som videre kan antas å påvirke sykefraværet. Studier om nedbemanning og helse i Norge (Østhus, 2011) viser ingen klar sammenheng mellom nedbemanning og helse eller økt sykefravær. Andre studier indikerer at organisatoriske endringer og nedbemanning øker sannsynligheten for nye sykefraværstilfeller samt høyere sannsynlighet for lange sykefraværsperioder og høyere sannsynlighet for overgang til andre trygdeordninger (Røed og Fevang, 2007; Rege med flere, 2009; Kivimaki med flere, 2001; Vahtera med flere, 2004 og Bratsberg med flere, 2010). Generelt er det få forskningsbidrag som studerer kjønnsforskjeller i sykefravær som skyldes nedbemanning og omorganisering. I den grad det gjøres viser resultatene en motsatt tendens, at kvinner i mindre grad lar seg påvirke av nedbemanning og omorganisering (Eliasson og Storrie, 2009; Rege med flere, 2010). En tredje forklaring kan være at kvinner og menn responderer ulikt på overvåkning. Markussen med flere (2012) benytter introduksjonen av en reform i 2004 som endret regelverket for legers kontroll og sykemeldingspraksis for å undersøke endringer i sykefraværsadferd. Gradert sykemelding skulle foretrekkes fremfor full sykemelding eller 6

13 aktiv sykemelding. Det ble også innført krav om dokumentasjon og en vurdering av arbeidsevne etter åtte ukers sykemelding. Funnene indikerer en signifikant reduksjon i fulltids- og aktive sykemeldinger, en økning i graderte sykemeldinger samt at varigheten av sykefraværet ble redusert etter reformen. Imidlertid tyder det på at effekten av reformen er lik for kvinner og menn. En liknende studie fra Danmark gir heller ingen støtte for at kvinner og menn responderer ulikt på endret overvåkning i sykemeldingspraksisen (Høgelund med flere, 2009). En fjerde forklaring kan være at kvinner og menn oppfatter eller har ulike kostnader forbundet med sykefravær. I Norge har det siden slutten av 1970-tallet ikke vært noen karensdager i forbindelse med sykefravær, men fremtidig lønnsvekst, og sosiale sanksjoner kan også regnes som en kostnad. Det er også mulig at kvinner verdsetter helse og familieliv høyere enn menn og av den grunn er mer sykemeldt. Johansson og Palme (2002, 2005) benyttet en reform fra 1991 som reduserte sykelønnen fra 90 til 65 prosent de tre første dagene, og deretter fra 90 til 80 prosent de påfølgende 87 dagene. De finner en klar tendens til en reduksjon i sykefraværet og sterkere blant menn enn kvinner, som indikerer at menn reagerer sterkere på kostnader i forbindelse med sykefravær. Den siste forklaringen, som også er tema for denne avhandlingen, fokuserer på mulighetene for at kvinner har en annen sykefraværsadferd, eller i større grad enn menn opplever negative helsekonsekvenser ved å kombinere lønnet arbeid med omsorgsoppgaver (se nærmere beskrivelse under teori og tidligere forskning ). Tidligere forskning som tester ut dobbeltarbeidshypotesen på småbarnsmødre viser dels motstridende resultater, og det er dermed omstridt hvorvidt dobbeltarbeid faktisk fører til høyere sykefravær. Felles for de eksisterende forskningsbidragene på feltet er at de hovedsakelig sammenlikner mødre og kvinner uten barn. Noen studier finner at mødre ikke har høyere sykefravær enn gifte kvinner uten barn (Nord-Larsen, 1989; Mastekaasa, 2000; Puranen, 1991), mens andre finner at mødre har en høyere risiko for langtidsfravær sammenliknet med kvinner uten barn (Scott og McClellan, 1990; Vistnes, 1997; Åkerlind med flere, 1996). Teori og tidligere forskning Innen sosiologi og økonomi er det flere teorier som søker å forklare kvinners lønnstap i forbindelse med barnefødsler og småbarnsfasen. Teorien om akkumulering av personkapital 7

14 er sentral for å belyse sammenhengen mellom fravær i arbeidslivet og senere lønnsutvikling. Det tas utgangspunkt i at lønnen avhenger av produktivitet som øker etter kunnskap og opparbeidet erfaring. Tilstedeværelse i arbeidslivet vil akkumulere stadig mer erfaring og kompetanse som gir økt produktivitet (Albrecht med flere, 1999; Mincer og Polachek, 1974; Hardoy og Schøne, 2007). Mødre som er borte i forbindelse med lange foreldrepermisjoner vil miste verdifull yrkeserfaring og kompetansen vil stagnere. Lavere personkapital kan resultere i dårligere lønnsutvikling for mødre sammenliknet med fedre og mødre som tar kortere foreldrepermisjon. Teorien om kompenserende forskjeller tar utgangspunkt i at arbeidstakere velger jobber med lavere lønnsnivå hvis jobbene tilbyr andre goder som arbeidstakeren verdsetter. Kvinner eller spesielt mødre kan tenkes å velge bort høy lønn mot gode permisjonsordninger, fleksibel arbeidstid uten pålagt overtid for å lette byrden ved å kombinere yrkesaktivitet med familie (Evensen, 2006). Hvis mødre systematisk velger forskjellig fra fedre eller kvinner uten barn kan resultatet bli et kjønnssegregert arbeidsmarked med tilhørende lønnsforskjeller (Petersen med flere, 2007). Det mest kjente teoretiske bidraget om hvordan par fordeler sin tid på lønnet og ulønnet arbeid er Beckers (1991) teori om spesialisering i humankapital. Arbeidsfordelingen av ulønnet og lønnet arbeid mellom par er determinert delvis av biologiske forskjeller, ulik erfaring og ulik investering i humankapital. Det antas at par slår sammen deres tilgjengelige ressurser og tar rasjonelle beslutninger for hvordan arbeidsfordelingen best mulig kan maksimere inntektsutfallet. Hvordan arbeidsfordelingen blir, måles ut fra mannens marginalproduktivitet i lønnet arbeid opp mot marginalproduktiviteten ved ulønnet arbeid, sammenliknet med konas marginalproduktivitet innenfor lønnet og ulønnet arbeid. En optimal allokering oppnås hvis marginalproduksjonen ved lønnet arbeid er lik marginalproduksjonen ved ulønnet arbeid. I følge Beckers (1991) teori om spesialisering i humankapital kan en endring i kvinners lønnsøkning forklares ut fra at det skjer en endring i allokeringen fra ulønnet arbeid mot lønnet arbeid. En økt spesialisering av lønnet arbeid hos kvinner forutsetter fritak for noe av tiden brukt til ulønnet arbeid (blant annet husholdsarbeid og ansvar for barn), som hovedsakelig oppstår ved at mannen øker sin spesialisering i ulønnet arbeid. Eksogene endringer kan føre til at mannens eller kvinnens marginalproduktivitet i lønnet eller ulønnet 8

15 arbeid endres. En slik eksogen endring kan være at mannen får mulighet til å benytte en fedrekvote som ikke fører til økonomisk tap for familien, som igjen kan åpne for en endring i parets arbeidsfordeling av lønnet og ulønnet arbeid. Det er rettet en del kritikk mot Beckers glorifisering av hvordan par allokerer lønnet og ulønnet arbeid. Humankapitalperspektivet forutsetter en harmonisering av parets interesser hvor det er en innbyrdes enighet om hvem som bør spesialisere seg i lønnet eller ulønnet arbeid, og fordelingen styres av marginalproduktiviteten i markedet. Greenstein (2000) argumenterer for at arbeidsfordelingen er mer konfliktfylt og kan sees som en byttehandel, hvor lønn er et byttemiddel for husholdsarbeid og ansvar for barn. Yrkesaktivitet har en klar forrang foran husholdsarbeid som blir sett på som kjedelig og ikke ønskelig. Arbeidsfordelingen er et resultat av implisitt forhandling mellom par over input, som inntekt, og output, som husholdsarbeid (Molm og Cook, 1995; Galbraith, 1973; Berk og Berg, 1979; Haavind, 1984). I og med at kvinner som oftest besitter færre resurser i forhandlingsprosessen, kan de i mindre grad benytte inntekt som byttemiddel mot husholdsarbeid. Et annet teoretisk utgangspunkt er at arbeidsfordelingen av lønnet og ulønnet arbeid er kulturelt betinget og kan forklares ut fra kjønnsideologi. Hvordan en person identifiserer seg selv opp mot familierollene er tradisjonelt sett bundet til kjønn. Ideologi eller holdning oppstår gjennom evaluering av adferd (Schuman, 1995), og at oppfattelse av en selv dannes gjennom internalisering av forventninger for adferd (Stryker, 1968). Tradisjonelt sett har fedre hatt familieforsørger rollen mens mødre har hatt omsorgsrollen. Det å introdusere en egen fedrekvote vil gi insentiver for fedre å bli mer aktivt involvert i omsorgsrollen og endre normene om at mannen skal ha familieforsørger rollen (Gornic og Meyers, 2008; Hook, 2010; Leira, 1998). Vanligvis vil tradisjonelle holdninger til kjønnsroller antas å gi en tradisjonell fordeling av arbeidsoppgaver, mens en mer likestilt holdning vil gi en likere fordeling av arbeidsoppgaver (Coltrane 2000; Bianchi med flere 2000; Greenstein 2000; Pyke og Coltrane 1996 og Kamo 1988). De teoretiske bidragene ovenfor har hovedsakelig benyttet ulik arbeidsfordeling i hjemmet til å forklare den lavere lønnsutviklingen som er dokumentert for kvinner. Imidlertid er kombinasjonen av kvinners yrkesdeltakelse og ulik arbeidsfordeling i hjemmet også blitt fremstilt som en mulig forklaring på kvinners høye sykefravær. For å videreføre diskusjonen over, kan deler av Beckers humankapitalteori benyttes til å forklare at mødre har høyere 9

16 sykefravær enn kvinner uten barn og fedre. Med utgangspunkt i Beckers teori om spesialisering i humankapital vil arbeidsfordelingen harmonisere med den enkeltes marginalkostnad i lønnet og ulønnet arbeid. Imidlertid nyanserer han dette noe ved å inkludere allokering av energi mellom partnere (Becker, 1991:65-77). Becker argumenterer videre for at mødre har brukt mye energi gjennom graviditeten og fødsel, amming og omsorg for spedbarna. Dette fører til at kvinner har et komparativt fortrinn i hjemmearbeid, selv når marginalproduktiviteten i markedet er høyere eller lik for mødre sammenliknet med fedre. Dette betyr at selv om foreldrene jobber like mye vil mødre ha mer ansvar hjemme. Videre argumenterer Becker for at husholdsarbeid og omsorg for barn er mer energiintensivt enn fritidsaktiviteter og yrkesaktivitet. Heltids-yrkesaktive kvinner med hovedansvaret for husholdsarbeid og omsorg for barn vil derfor ha mindre energi til lønnet arbeid som igjen kan gi utslag i deres helse eller sykefraværsadferd sammenliknet med fedre og mødre uten denne ekstra byrden. Fra et sosiologisk perspektiv relateres ofte diskusjonen om effekten av foreldreskap og yrkesaktivitet på helse i et rolleperspektiv. Generelt tar rolleteori utgangspunkt i at individers adferd påvirkes av ens egen og andres forventning til adferd. Mer spesifikt kan kombinasjonen av rollen som forelder og arbeidstaker inneholde flere rolleforventninger. De negative helsekonsekvensene av å inneha flere roller blir ofte assosiert med Goodes (1960) scarcity hypothesis. Hypotesen tar utgangspunkt i at individers energi og resurser er gitt og begrenset i tid, og desto flere roller et individ har desto høyere blir byrden og risikoen for en negativ helseeffekt. Det teoretiske utgangspunktet er at det oppstår en rollebelastning når det stilles flere krav, som for eksempel det å være en god kollega, omsorgsfull sønn/datter eller mor/far på samme tid. I en senere diskusjon forklarer Sieber (1974) begrepet rollebelastning som to til dels overlappende termer (1) role overload (rolleoverbelastning) og (2) role conflict (rollekonflikt). Hypotesen om rolleoverbelastning tar utgangspunkt i at individer opplever en belastning fordi det ikke er nok tid, ressurser og/eller energi til å oppfylle de ulike rollene som forventes på en tilfredsstillende måte. I utgangspunktet er teorien om rolleoverbelastning kjønnsnøytral. Menn kan også oppleve en rolleoverbelastning, men forventningene om at menn skal kombinere yrkesaktivitet og familieomsorg er mindre både fra familien og samfunnet (Brody, 1981; Brandt og Kvande, 2003). Rollekonflikthypotesen tar utgangspunkt i at individer befinner seg i en rollekonflikt mellom motstridende idealer. Et vanlig brukt eksempel er en karrierekvinne som skal yte og prestere på jobben samtidig med å være en familiekvinne som skal gi omsorg for små barn og/eller syk ektefelle eller hjelpe 10

17 aldrende foreldre. Rollekonflikthypotesen er mer rettet mot kvinner i og med at menn over lengre tid har kombinert farsrollen med yrkesaktivitet. Imidlertid har fedrenes rolle i familien blitt styrket (Brandth og Kvande, 2003), hvor fedres tid brukt på familien, spesielt tid til samvær med barna, har økt siden 1970-årene (Kitterød, 2002). Fedres dreininger mot familieforpliktelser gir grunnlag for å anta at menn også står overfor en rollekonflikt ved å kombinere farsrollen med arbeidstakerrollen. Rolleoverbelastning og rollekonflikt kan virke nært assosiert og i litteraturen finnes det ingen klar operasjonalisering eller definisjon som skiller rolleoverbelastning eller rollekonflikt fra hverandre, og begrepene synes ofte å gå under fellesbetegnelsen dobbeltarbeid eller den doble byrden. I teorien refererer rolleoverbelastning og rollekonflikt til to forskjellige mekanismer. Yrkesaktive mødre kan redusere sin rolleoverbelastning ved å redusere arbeidstiden eller fordele arbeidsoppgavene mer likt i husholdningen. Rollekonflikt relateres i større grad til forventningene til morsrollen som kan bli konfliktfylt når morsrollen må kombineres med arbeidstakerrollen. I kontrast til at rolleoverbelastning og rollekonflikt kan føre til dårlig helse, argumenterer noen for at forholdet mellom yrkesaktivitet og familieliv ikke nødvendigvis oppleves som konfliktfylt, men berikende eller oppmuntrende (Greenhaus og Powell, 2005). De positive aspektene ved å kombinere flere roller står sentralt i teorien om role enhancement (rolleforbedring) (Marks og McDermid, 1996) og role accumulation (rolleakkummulering) teorien (Sieber, 1974; Thoits, 1983). Argumentene for en positiv relasjon er at det å kombinere flere roller antas å virke som en buffer mot stress, ved at en positiv opplevelse innenfor ett område ofte vil gi positive ringvirkninger innefor også andre områder (Staines, 1980). Det er mange empiriske studier som fokuserer på endringer i hvordan foreldre allokerer tid brukt på ulønnet og lønnet arbeid. Empiriske funn viser en klar tendens til at kjønnsforskjellene i tid brukt på inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid 3 har blitt vesentlig redusert siden begynnelsen av 1970-tallet. Fedrene har økt sin tid brukt på huholdsarbeid og redusert tiden brukt på inntektsgivende arbeid. Mødrene har derimot opplevd en motsatt utvikling gjennom redusert tid brukt på husholdsarbeid og en økning i inntektsgivende 3 Husholdsarbeid er her målt som husarbeid, direkte omsorgsarbeid, vedlikeholdsoppgaver, kjøp av varer og tjenester, samt tid brukt på reise i forbindelse med husholdsarbeidet. 11

18 arbeidstid (Kitterød, 2002). I hvilken grad mødres økning i antall arbeidstimer fører til en økning i fedres tid på hjemmearbeid har vært et tema innenfor flere forskningsfelt. Generelt viser analyser fra Europa at mødres tid til husholdsarbeid reduseres når antall timer lønnet arbeid øker, mens fedres antall timer i ulønnet arbeid i stor grad forblir uendret. Likevel tyder tidsbruksundersøkelser på at fedres tid brukt på husholdsarbeid og spesielt omsorg for egne barn har økt siden 1970-tallet (Kitterød og Pettersen, 2006:474). Videre har fedres tid brukt på omsorg for egne barn økt noe som respons på at mødres arbeidstid har steget (Bloemen og Stancanelli 2008). Hallberg og Klevmarken (2003) har analysert foreldres tid brukt på omsorg for barn og fant at hvis en av foreldrene økte sin yrkesaktivitet førte dette til at den andre forelderen responderte med økt tid brukt på ulønnet arbeid. Disse studiene viser at det skjer en endring i allokeringen av tid brukt på lønnet og ulønnet arbeid, men så langt har ingen påvist en kausal sammenheng. Fedrekvoten er et familiepolitisk tiltak hvor et av formålene er å bidra til en likere fordeling av lønnet og ulønnet arbeid blant mødre og fedre (NOU, 1995, NOU, 2008). Studier viser også at selv en kort periode med fedrekvote har innvirkning på familiens arbeidsfordeling (Ahrne og Roman 1997; Björnberg 2002; Hook 2010). Hook (2006, 2010) finner at fedre som benytter foreldrepermisjon bruker mer tid til ulønnet arbeid. En studie som ser på den svenske fedrekvotereformen finner ingen effekt på at fedre er mer hjemme med syke barn (Ekberg med flere, 2005), mens Kotsadam og Finseraas (2011) finner at fedrekvoten har en kausal effekt på fedres husholdsarbeid. Så innenfor visse områder synes det at fedrekvoten har en positiv effekt fedres involvering i ulønnet arbeid. Dersom fedrekvoten endrer arbeidsfordelingen hjemme, er argumentet at mødre, på sikt, bør oppleve en lønnsøkning. Noen få studier har sett på reformens effekt på foreldres lønnsvekst. Rege og Solli (2010) finner at reformen reduserer fedres fremtidige lønnsvekst, i motsetning til Cools med flere (2011) som ikke finner noen effekt på fars fremtidige lønn og en negativ effekt på fremtidig lønnsvekst for mor, sammenliknet med mødre og fedre som fikk barn før reformen. En svensk studie evaluerer to reformer og finner derimot at fedrepermisjon øker mødrenes lønnsvekst etter fødsel (Johansson, 2010). I henhold til den eksisterende forskningslitteraturen om kvinners omsorgsbyrder og sykefravær, samt hvordan dobbeltarbeid har blitt operasjonalisert, kan bidragene deles inn i tre typer. (1) Det mest vanlige er å benytte antall barn og barns alder som et mål på dobbeltarbeid hvor det antas at byrden øker med antall barn og reduseres etter barnets alder. 12

19 (2) Dernest er det noen få bidrag som benytter faktisk arbeidsfordeling i hjemmet i kombinasjon med grad av yrkesaktivitet. (3) Så langt (forfatteren kjenner til) er det ett bidrag som benytter fedrepermisjon som et mål på dobbeltarbeid (lengre permisjon for far indikerer lavere dobbelt byrde for mor). Blant empiriske studier tilhørende den første gruppen, hvor antall barn benyttes som et mål på dobbeltarbeid, er kvinner med flere barn eller kvinner uten barn en mye brukt sammenlikningsgruppe. Noen forskningsbidrag finner ingen sammenheng mellom dobbeltarbeid og sykefravær; gifte mødre har lavere sykefravær enn gifte kvinner uten barn (Nord-Larsen, 1989; Mastekaasa, 2000; Puranen, 1991; Vogel, Kindlund og Diderichsen, 1992; Paringer, 1983). Ved å benytte diagnose ved legemeldt sykefravær finner Mastekaasa (2000) at sykefraværsmønsteret til gifte mødre og fedre er relativt likt, og at mødre og fedre til små barn oftere enn andre voksne har sykefravær som skyldes typisk influensa og luftveisinfeksjoner. Han konkluderer dermed at sykefraværet mest sannsynlig skyldes at foreldre smittes gjennom sine barn fremfor dobbeltarbeid. Andre forskere finner at mødre har en høyere risiko for langtidsfravær sammenliknet med kvinner uten barn (Scott og McClellan, 1990; Vistnes, 1997; Åkerlind, Alexanderson, Hensing, Leijon og Bjurulf, 1996). Imidlertid kan det være seleksjonsproblemer knyttet til å benytte antall barn som et mål på dobbeltarbeid. Dette skyldes først og fremst at mødre som opplever problemer med å kombinere yrkesaktivitet med familieliv muligens forlater arbeidslivet eller jobber deltid, eller reduserer antallet barn. Det er også problematisk å sammenlikne husholdsarbeid i familier med og uten barn, fordi tid brukt på husholdsarbeid og omsorg for barn vanskelig kan sammenliknes. En klar svakhet med forskningsbidragene nevnt over er at de ikke kontrollerer for seleksjonsproblemene som oppstår ved å sammenlikne kvinner fra toinntektshusholdninger med og uten barn. Bratberg, Dahl og Risa (2002) prøver å håndtere seleksjonsproblemene knyttet til at kvinner med (flere) barn kan tenkes å redusere yrkesdeltakelsen eller trekke seg ut av arbeidslivet når det å kombinere yrkesaktivitet med familieliv oppfattes som anstrengende. De benytter type utdanning, partners inntekt og egen inntekt som instrumentvariabler. De argumenterer for at instrumentvariablene er korrelert med yrkesdeltakelse og ikke direkte med kvinners sykefravær. De avgrenser utvalget til gifte kvinner i alderen år i 1989, og definerer dobbeltbyrde ved å få ett barn til i perioden De finner en signifikant sammenheng mellom det de definerer som dobbeltarbeid (det å få ett barn til) og mors sykefravær blant 13

20 gifte mødre i toinntekts husholdninger. Imidlertid kommer det ikke klart frem hvorfor de antar at egen og partners utdanning og inntekt bare er korrelert med yrkesdeltakelse og ikke sykefravær, noe som er en klar svakhet ved den empiriske strategien i denne studien. Enkelte studier tilhørende gruppen som benytter ulik fordeling av lønnet og ulønnet arbeid mellom par i som en indikasjon på dobbeltarbeid, finner at kvinner med høy yrkesaktivitet og høy husholdsarbeidsbyrde har mer sykefravær enn andre kvinner (Voss og Diderichsen, 2004; Krantz og Östergren, 2001; Vistnes, 1997). Ved å skille mellom det å ha barn og høy husholdsarbeidsbyrde eller barn og høy yrkesaktivitet, finner Voss med flere (2008) at både heltidsarbeidende mødre og mødre med høy husholdsarbeidsbyrde har mer sykefravær enn andre kvinner. Imidlertid betinger ikke studien på at mødre kan ha høy husholdsarbeidsbyrde og høy yrkesdeltakelse samtidig, noe som kan ha betydning for sykefraværet. Studien til Bratberg og Naz (2009) tilhører den siste gruppen, og er det eneste bidraget så langt som benytter uttak av foreldrepermisjon blant fedre som et mål på dobbeltarbeid. Fedre som benytter mer foreldrepermisjon enn standardkvoten på fire uker benyttes som en indikasjon på mindre dobbeltarbeid hos mødre. Funnene tyder på at lang fedrepermisjon reduserer mødres sykefravær etter fødsel. Et problem er imidlertid at de studerer en selektert gruppe fedre, som kan antas å ta mer ansvar hjemme uavhengig av reformen eller ikke. Generelt har tidligere empirisk forskning i stor grad vært konsentrert rundt dobbeltarbeid hos kvinner med små barn, og i liten grad den byrden mange kvinner med omsorgsansvar for hjelpetrengende foreldre (foreldreomsorg) opplever. Funn fra medisinsk- og samfunnsfaglig forskningslitteratur viser at yrkesaktive som yter omsorg til hjelpetrengende foreldre har rapportert negative effekter på psykisk og mental helse (Pearlin med flere 1990; Hughes med flere, 1999; Schulz og Beach, 1999; Savage og Bailey, 2004; Hirst, 2005). Gautun og Hagen (2010) ser på strategier for å løse foreldrenes omsorgsbehov og finner at det er mest vanlig å benytte feriedager eller å endre arbeidstiden, noen få svarer også at de har benyttet sykefravær selv om de ikke er syke. Ellers finner Gautun og Hagen (2010) få kjønnsforskjeller ved valg av strategi, imidlertid er det en tendens til at kvinner i større grad enn menn har benyttet sykefravær og ubetalt permisjon. Fevang med flere (2010) finner at både menn og kvinner økte sitt sykefravær før, under og etter forelderens død, utvalget bestod av barn av en gjenlevende forelder. 14

21 Problemstillinger Tidligere empirisk studier om effekten av foreldrepermisjonen fra 1993 (1993-reformen) finner dels motstridende resultater, noe som åpner for videre forskning som eventuelt kan styrke eller svekke antakelsen om at en forlengelse av permisjonstiden samt en egen fedrekvoten har en positiv effekt på mødres utvikling i yrkesinntekt etter fødsel (Artikkel 1). Etter en gjennomgang av eksisterende empirisk forskning om dobbeltarbeid og sykefravær er det fortsatt en del ubesvarte spørsmål som ønskes belyst i denne avhandlingen. I hvilken grad fedrepermisjon bidrar til å redusere mødrenes dobbeltbyrde er interessant. Imidlertid ble det i studien til Bratberg og Naz (2009) benyttet en selektert gruppe fedre slik at en kausal effekt av fedrepermisjon på mødres sykefravær er vanskelig å vise, men viktig med hensyn til effektevaluering av fedrekvoten (artikkel 2). Tidligere empirisk forskning har benyttet mål på dobbeltarbeid som muligens er utilstrekkelige eller for snevre. I utgangspunktet mener jeg at antall barn ikke er et godt mål på dobbeltarbeid. Barn eller antall barn vil mest sannsynlig øke tiden brukt på både omsorg og husholdsarbeid, men i hvilken grad det fører til dobbeltarbeid vil definitivt avhenge av parenes fordeling av husholdsarbeid og graden av mødrenes yrkesaktivitet. Det er også viktig å betinge dobbeltarbeid ut fra flere dimensjoner enn det som har blitt gjort i tidligere empiriske studier. For eksempel bør både mors arbeidsstyrkestatus, arbeidsfordeling i hjemmet og barn i husholdningen inkluderes (Artikkel 3). Det er også av interesse å utvide forståelsen av forholdet mellom omsorgsbyrder og sykefravær ved å inkludere yrkesaktive voksne som yter omsorg til hjelpetrengende foreldre (Artikkel 4). Metodologi Dette kapittelet gir en oversikt over data og de empiriske strategiene som benyttes i analysene i denne avhandlingen. Analysene i de fire artiklene baserer seg på to ulike datasett, administrative registerdata og utvalgsundersøkelsen Life cource, Generation and Gender (LOGG). Registerdata Registerdataene omfatter alle individer i Norge og er hentet fra flere forskjellige administrative registre som til sammen gir materiale til å konstruere tilnærmet komplette livshistorier innen barnefødsler, utdanning, yrkesaktivitet og legemeldt sykefravær. I 15

22 utgangspunktet er registrene opprettet for administrative hensikter, hvor formålene primært er å kalkulere korrekte pensjonsrettigheter, sykepenger og/eller arbeidsledighetstrygd. Hvert enkelt register gir begrenset informasjon, men mulighetene for å koble disse registrene mot hverandre gir klare fordeler innen forskning. Flere av registrene inneholder sensitive opplysninger, og for å sikre anonymitet er hvert enkelt individ karakterisert med et IDnummer hvor SSB besitter koblingsnøkkelen til det riktige individet. Informasjon om sykefravær kan hentes fra ulike kilder som selv rapportert, arbeidsgiver rapportert og NAV rapportert sykefravær. I denne avhandlingen hentes informasjonen om sykefravær fra Forløpsdatabasen-trygd (FD-trygd) som inneholder sykefravær utover arbeidsgiverperioden på 14 dager før 1. juli 1998 og deretter utover 16 dager. Sykefravær betalt av arbeidsgiver er ikke registrert, noe som betyr at fravær opp til henholdsvis 14 og 16 dager har verdien 0. Videre benyttes hovedsakelig antall dager og minst ett sykefraværstilfelle i analyseperioden som mål på sykefravær. Jeg har selv tilrettelagt og bearbeidet dataene for analyse og alle feil og eventuelle mangler må tilskrives forfatteren. Life course, Generation and Gender - LOGG Selv om registerdata er svært innholdsrike på mange områder, er det mange aspekter ved individer og familier som ikke lar seg observere. LOGG er en stor utvalgsundersøkelse med informasjon om individers yrkestilknytning, helse, familie og husholdningssammensetning, arbeidsfordeling i hjemmet samt egne og andres omsorgsbehov. Utvalgsenheten er individer, men respondentene ble også spurt om å gi informasjon om de andre husholdningsmedlemmene. LOGG ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som en kombinasjon av telefonintervju og postalt spørreskjema. LOGG er en del av en større undersøkelse, NorLag (undersøkelsen om Livsløp, aldring og generasjon). NorLag er en panelundersøkelse som ble gjennomført første gang i , og hadde et nettoutvalg på personer i alderen år, som ble intervjuet på telefon (svarprosent 67,4). LOGG studien ble gjennomført i 2007/2008, som en del av NorLAG2, hvor et større nasjonalt tilleggsutvalg i alderen år ble inkludert. I avhandlingen benyttes kun respondenter fra den siste undersøkelsen. Grunnen er at den første runden kun omfattet personer 40 år og eldre. Videre benyttes kun informasjon fra telefonintervju hvor responsraten var 60 prosent (Bjørnshol med flere, 2010). Dataene inneholder også informasjon fra offentlige registre slik som inntekt og sykefravær fra 1993 til 16

23 og med For ytterligere detaljer med hensyn til utvalgsprosedyrer og gjennomførelse, se for eksempel Bjørnshol med flere (2010). Empirisk strategi Ettersom avhandlingen omfatter ulike problemstillinger og benytter ulike datasett, blir det benyttet ulike empiriske strategier for å belyse de skisserte problemstillingene. I to av artiklene benyttes et naturlig eksperiment for å studere den kausale effekt av foreldrepermisjon på henholdsvis mødres inntekt og sykefravær. Det benyttes lineærregresjon, regression discontinuity, tobit- og probit regresjon. I og med at informasjon om sykefravær kan fås fra flere ulike kilder er ikke sykefravær klart definert eller avgrenset, men avhenger av kilde og formål med studien. Ut fra tilgjengelig informasjon og analyseperiode vil det ofte være mulig å måle antall ganger sykemeldt, lengde på sykemeldingen(e), minst ett sykefraværstilfelle og antall dager sykemeldt. Hvilket mål på sykefravær som benyttes vil derfor avhenge av forskerens tilgang på data samt hva som ønskes målt. En nærmere spesifikasjon finnes under de enkelte artiklene. Naturlig eksperiment Et ønsket mål innen samfunnsforskningen er å fastslå hvorfor hendelser inntreffer, eller hvorfor noe endres over tid. Mye av den relevante forskningslitteraturen innen inntektsutvikling og sykefravær beskriver hvordan inntekt eller sykefravær varierer etter familietype, sektor, kartlegger betydningen av arbeidsmiljø for sykefravær og hvilke helsemessige plager som gir langt eller kort sykefravær. Dette er verdifull informasjon om inntekt- og sykefraværssituasjonen i Norge, men strengt tatt sier ikke disse analysene noe om kausale sammenhenger, det vil si hvorfor eller hva som driver inntektsulikheter eller hvorfor sykefraværet utvikles slik det gjør. Hvilken metodetilnærming som bør velges er vanskelig og omstridt, og det finnes ikke én fasit. Imidlertid synes det å være en felles oppfatning innen kvantitativ forskning at det ideelle forskningsprosjektet bringer frem kausal kunnskap om årsak og virkning. Kontrollerte eksperimenter er problematisk innen samfunnsforskning, først og fremst fordi det sjeldent er etisk forsvarlig og fordi vi i liten grad kan utføre eksperimenter uten at individene selv er klar over det. En mulighet er å lete etter naturlige eksperimenter eller eksogene sjokk som 17

24 stimulerer til atferdsforandring. Det å benytte eksogene sjokk eller endringer, som for eksempel innføring av en reform, er ett verktøy for å identifisere kausale effekter. Jakten på kausalitet kan føre til en svært forenklet situasjon som i liten grad stemmer overens med den virkelige verden. Dette skyldes i stor grad at samfunnet ikke er konstruert slik at vi kan sammenlikne kontrafaktiske utfall. Paradoksalt nok er det et sterkt ønske innen samfunnsforskningen å forklare kausale sammenhenger mellom for eksempel kjønn og lønn, innvandringsbakgrunn og lønn som vanskelig lar seg løse. Som Angrist og Pischke skriver Imagine your chromosomes were switched at birth (Angrist og Piscke, 2008:5). De fleste ideelle eksperimenter er hypotetiske og vi må derfor lete etter eksogene endringer som gir oss så likt sammenlikningsgrunnlag som mulig. Under jakten på kausalitet er det viktig og ikke glemme at beskrivende analyser også er verdifullt og spiller en viktig rolle for å forstå samfunnsmessige fenomener, og for å etablere om det faktisk finnes en reell forskjell mellom grupper av individer (Merton, 1987). Registerdata gir en unik mulighet til å registrere eksakte tidspunkt for når ulike hendelser inntreffer uten at individene selv bevisst kan påvirke utfallet. Systematisk opprettholdelse av registeropplysninger sikrer at alle planlagte reformer samt ekte naturlige eksperimenter blir omfattet av registerdataene. Naturlige eksperimenter er selvfølgelig ikke unikt knyttet til registerdata, men selv planlagte reformer blir sjelden annonsert så lang tid i forveien at man får tid til å utføre utvalgsundersøkelser tidsnok. Et annet problem med spørreundersøkelser er utvalgsstørrelsen og seleksjonsproblemer. Utvalgsstørrelse er sjeldent et problem ved bruk av registerdata, selv små naturlige eksperiment blir fanget opp av registerdataene. I denne avhandlingen benyttes introduksjonen av en foreldrepermisjonsreform fra 1993 (1993-reformen) som et naturlig eksperiment. Foreldrene til alle barn som ble født fra og med 1. april 1993 fikk mulighet til forlengelse av foreldrepermisjonen med tre uker i tillegg til en øremerket fedrekvote på fire uker. Innføringen av 1993-reformen oppfyller mange av kravene for å karakteriseres som et naturlig eksperiment. En av forutsetningene er at reformen ikke ble proklamert lang tid i forveien slik at potensielle foreldre bevisst utsatte graviditeten med tanke på at fødselen skulle skje etter 1. april. Prosessen for innføringen av 1993-reformen var rask og ble først gjort kjent etter at kvinnene med fødselsdato rundt reformdato var gravide. I statsbudsjettet for 1993, som ble kjent i oktober 1992, ble det ytret forslag om at foreldrepermisjonen skulle økes med syv uker hvor fire uker skulle øremerkes fedre. Forberedelsene startet opp etter annonseringen av statsbudsjettet og ble endelig sendt til 18

Sykefraværet i Norge

Sykefraværet i Norge Sykefraværet i Norge og hvordan det påvirkes av våre individuelle valg Kjetil Telle Forskningsleder Statistisk sentralbyrå Foredraget bygger bl.a. på disse artiklene: Kostøl og Telle (2011): http://www.ssb.no/forskning/artikler/2011/2/1298036499.03.html

Detaljer

Kvinner og sykefravær

Kvinner og sykefravær U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kvinner og sykefravær Astrid Grasdal HEIA Nordland Mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Bodø, 2.-3. mai 2012 Sykefraværsprosenten etter kjønn, AKU 1979-2009

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

De helserelaterte trygdeytelsene

De helserelaterte trygdeytelsene De helserelaterte trygdeytelsene Økonomiske insentiver og samspill mellom ordningene Astrid Grasdal, UiB «State of the art» oppdrag og avgrensinger Oppdrag: Kunnskapsoppsummering basert på norsk og internasjonal

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning KJØNNSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning Partnerforums aktualitetsseminar Oslo, 16.10.2014 Motivasjon Kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere

Detaljer

Årsaker til sykefravær

Årsaker til sykefravær Årsaker til sykefravær Arnstein Mykletun Professor, seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Årsaker til sykefravær og uføretrygd To paradigmer Utstøtning Attraksjon Paradigmene

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

SYKEFRAVÆR «SMITTER».

SYKEFRAVÆR «SMITTER». SYKEFRAVÆR «SMITTER»...MEN SKYLDES DET KUN SMITTSOMME SYKDOMMER? HARALD DALE-OLSEN INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Jobbnærvær, mangfold og inkludering Bodø, 27.10.2014 «Regarding the high absence rate

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivets klemmer bok.book Page 7 Tuesday, October 2, 2007 2:56 PM Innhold Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivet i endring møter det doble likestillingsprosjektet... 14 Et paradoks...

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet

Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 2014. Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Inger Cathrine Kann, Trygdeforskningsseminaret Bergen 214 Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet Artikkel av : Inger Cathrine Kann, Ivar Andreas Åsland Lima, Per Kristoffersen

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed)

Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Omsorg og arbeid før 67- et enten eller? Elisabeth Fevang, (Snorre Kverndokk og Knut Røed) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no I hvilken

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Seniorer i arbeidslivet

Seniorer i arbeidslivet Seniorer i arbeidslivet Hva påvirker beslutningen om å fortsette i jobb? Pensjonsforum 7. desember 2012 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Seniorenes tilknytning til arbeidslivet

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports 2005/10 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG

Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer

Detaljer

Betydningen av voksne barns kjønn for tildelingsvurderinger i kommunehelsetjenesten

Betydningen av voksne barns kjønn for tildelingsvurderinger i kommunehelsetjenesten Betydningen av voksne barns kjønn for tildelingsvurderinger i kommunehelsetjenesten Astri Syse Forskningsavdelingen, SSB Lenke til rapporten på: http://www.hioa.no/om-hioa/senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/notat/2014/formell-oguformell-omsorg

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Dobbeltarbeidshypotesen gir omsorg for barn økt. sykefravær blant yrkesaktive kvinner?

Dobbeltarbeidshypotesen gir omsorg for barn økt. sykefravær blant yrkesaktive kvinner? Dobbeltarbeidshypotesen gir omsorg for barn økt sykefravær blant yrkesaktive kvinner? av Ingeborg Forthun Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universetet

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Pensum Gjennomgang i dag Kapittel 12-14 Kapittel 6 Disposisjon 4.10 Velferdssystemets

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Sykefravær og arbeidsbelastning

Sykefravær og arbeidsbelastning Sykefravær og arbeidsbelastning Kombinasjon av yrkesaktivitet og husholdet: kjønnsforskjeller og tidsbruk Eileen Moneel Veileder Morten Blekesaune Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer