Del 3 Fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 3 Fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø"

Transkript

1 Del 3 Fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Innhold 1. Biologisk og kjemisk miljø Smittsomme sykdommer Seksuelt overførbare sykdommer Resistente stafylokokker Tuberkulose Andre smittsomme sykdommer Konsekvenser av smittsomme sykdommer for folkehelsa i Nord-Trøndelag Vaksinering Vaksinering og konsekvenser for folkehelsetilstanden Inneklima i skoler Fysisk miljø Friluftsområder, tur- og sykkelstier Idrettsanlegg og rekreasjonsareal Sammendrag idrettsanlegg og rekreasjonsareal Universell utforming Sosialt miljø Kultur og folkehelse Frivillig aktivitet i Nord-Trøndelag Valgdeltakelse Folkehelse og politiets innsats mot rus Offer for lovbrudd i Nord-Trøndelag Utvikling i kriminalitetsforekomsten i Nord-Trøndelag Utenforstående grupper Utdanning, sysselsetting og utenforskap Sosialt utenforskap Tabell- og figurliste... 21

2 Sammendrag og vurdering Få problemer med smittsomme sykdommer i Nord-Trøndelag Smittsomme sykdommer er ikke et utbredt problem i Nord-Trøndelag. Sykdommer som tuberkulose og uvanlige smittsomme kjønnssykdommer som AIDS, syfilis, og gonore holder et lavt nivå i fylket. Av de smittsomme sykdommene som blir innrapportert, er det klamydia som er den vanligste, hvor det har vært mellom 400 og 700 rapporterte tilfeller de siste årene. Utenom klamydia er forekomsten av andre seksuelt overførbare sykdommer små. Multiresistente stafylokokker er en infeksjon som ikke er farlig for friske personer, men som medfører en risiko hvis den blir spredd til personer med nedsatt helse. Spredning av infeksjonen på helseinstitusjoner gjør behandling dyrere og mindre effektiv. I 2015 var det et tilfelle av spredning av multiresistente stafylokokker på flere svinebesetninger i Nord-Trøndelag. Situasjonen ble håndtert, men med en stor samfunnsøkonomisk kostand, blant annet gjennom saneringen av svinebesetninger. God vaksinering av befolkningen i fylket Vaksineringsgraden i Nord-Trøndelag er god. Det er avvik fra den anbefalte andelen vaksinerte i noen mindre kommuner, men dette utgjør ikke mange personer i absolutte tall. Vanskelig å identifisere bruken av anlegg for fysisk aktivitet Det finnes en rekke idrettsanlegg i Nord-Trøndelag, og det er også tilgang til rekreasjonsareal i de fleste kommunen. Større idrettsanlegg er mer utbredt langs kysten enn lengre inn i fylket, men det er også her befolkningstettheten er størst. Det er vanskelig å evaluere tilgjengeligheten av fysiske arenaer på tvers av kommuner og fylker, siden befolkningsstørrelse og tetthet, sammen med geografien vil variere. Tiltak er gjennomført i fylket for å evaluere bruken anlegg som har fått støtte fra fylkeskommunen. Fylkeskommunens bygg skal følge krav til universell utforming og inneklima Fylkeskommunen har ansvar for bygningsmassen som benyttes til videregående opplæring, og har et overordnet ansvar for regional planlegging i fylket. Innenfor begge disse områdene følges krav til universell utforming, og andre krav til planlegging innenfor dagens regelverk. Som med tilgangen til områder for fysisk aktivitet så er det vanskelig å ha oversikt over alle fysiske forutsetninger for folkehelse i fylket. For å få mer inngående informasjon om de faktiske forholdene på skoler og andre offentlige anlegg så må man gjennomføre mer dyptgående evalueringer. Det finnes mange ulike frivillige organisasjoner og kulturuttrykk Den kulturelle skolesekken er et tiltak som har gjort kulturelle opplevelse tilgjengelig for elever i grunnskolen og under videregående opplæring. Tiltaket er i regi av fylkeskommunen. Det er et bredt spekter av frivillige organisasjoner i fylket. Idrettsorganisasjoner er den vanligste typen, men organisasjoner fokusert på kultur og kunst, og rekreasjon og sosiale foreninger er vanligst etter de som er fokusert på idrett. Valgdeltakelsen i fylket ligger rimelig nært landssnittet, men den varierer mellom kommunene. Vi har ikke kunnskap om det er en sammenheng mellom helse og valgdeltakelse, men hvis man har en lav valgdeltakelse i kommunene, så er det verdt å undersøke om de som har større helseutfordringer for eksempel ikke stemmer. 1

3 Alkohol er fortsatt en viktig å utfordring for folkehelsa Alkohol er en klar utfordring for folkehelsa i fylket. Man har tidlig debut for inntak av alkohol blant ungdom. Politiet bruker også en stor del av ressursene sine i helgene på å håndtere hendelser relatert til alkohol og overstadig berusede personer. Gjennom samarbeidet «Ansvarlig alkoholhåndtering» har regionale aktører gått inn for å jobbe med denne problemstillingen. Politiet følger med på om det oppstår andre belastede miljøer, men det er ikke noen som skiller seg spesielt ut i dag. Alkoholproblematikken ligger også bak mange av de andre utfordringene med ulykker og vold. Nedgående antall ofre for anmeldte lovbrudd, men det er menn som ser den største forbedringen Det er færre lovbrudd og ofre for kriminalitet i Nord-Trøndelag en snittet i landet, og forekomsten av begge disse ligger under antallet for landet. Det er også færre offer for lovbrudd i dag enn for ti år siden. Det har vært en nedgang i anmeldte lovbrudd, men denne utviklingen gjelder i hovedsak for mannlige offer for lovbrudd. Blant kvinner er det omtrent like mange offer i dag som for ti år siden. Det er også personer i aldersgruppen år som er sterkest representert av de som blir utsatt for voldskriminalitet. I 2013 var det 226 kvinnelige og 274 mannlige personoffer for voldskriminalitet i Nord- Trøndelag. Dette er tall som varierer over årene, og det er ikke en klar tendens til oppeller nedgang. Personer uten videregående utdanning i størst grad utenfor arbeidslivet Personer havner av ulike grunner utenfor arbeidslivet, utdanning eller og andre sosiale arenaer. En felles utfordring disse er at de mister de sosiale nettverk og mulighetene som jobb og utdanning gir. Når man ser på sysselsettingen så er personer uten videregående utdanning sterkt overrepresentert. Man ser også at innvandrere fra Asia, Afrika, Tyrkia, Latin-Amerika og Europa utenom EFTA har lavere sysselsetting enn befolkningen ellers. Dette kan ha ulike årsaker, men manglende kompetanse er et klart problem for å oppnå en tilknytning til arbeidslivet. Det er også langt flere flyktninger fra de nevnte landene. De som flykter drar nødvendigvis fra ganske begredelige forhold, og kan ha traumer i tillegg til manglende kompetanse. Det har også vært en trend de siste årene hvor unge personer utgjør en større andel av personer med lavinntekt. I dag er det en større andel i alderen som tjener mindre enn 60 prosent av medianene, enn i gruppen 67 år og oppover. Det er bra at de eldre i mindre grad opplever lavinntekt, samtidig er det bekymringsverdig at flere unge tjener dårlig. 2

4 Folkehelse og miljø Dette kapittelet dekker hvordan miljøet i ulike former kan påvirke folkehelsa. Fordelingen av tema følger rekkefølgen og oppdelingen foreslått i helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversiktsarbeidet. Detaljering av ulike tema i kapitelet varierer. Utvalg av fokusområder er gjort i samarbeid med andre regionale aktører, og de ulike avdelingene hos fylkeskommunen. Statistikk i kapittelet er blant annet hentet fra følgende kilder For mer utfyllende statistikk går det an å gå inn på nettsidene selv. På statistikker fra SSB kan man søke på det oppgitte tabellnummeret: Statistisk sentralbyrå: Meldesystem for smittsomme sykdommer: Brønnøysundregisteret: https://www.brreg.no/ Kommunehelsa statistikkbank: 1. Biologisk og kjemisk miljø 1.1 Smittsomme sykdommer Å ha oversikt over smittsomme sykdommer i befolkningen er en oppgave som ligger hos folkehelseinstituttet. Denne statistikken blir rapportert inn via Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Data på MSIS sine nettsider oppdateres kontinuerlig, utenom statistikk om klamydiainfeksjon som oppdateres en gang i året. Det er også mange smittsomme sykdommer som rabies og sars som ikke har vært å finne i Nord-Trøndelag siden (Noe av statistikken for dette området blir kontinuerlig oppdatert, statistikkene som det vises til her er ajourførte den ) Seksuelt overførbare sykdommer Av de seksuelt overførbare sykdommene som rapporteres gjennom MSIS, utgjør klamydia den sykdommen med klart størst forekomst. Fra 2005 til 2013 har årlig forekomst ligget mellom 430 og 770 rapporterte tilfeller i Nord-Trøndelag. Blant de andre innrapporterte seksuelt overførbare sykdommene - syfilis, gonore, HIVinfeksjon og AIDS, så har det ikke vært mer enn ti nye tilfeller årlig av de ulike sykdommene Resistente stafylokokker Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er gule stafylokokker som er resistente mot antibiotika. Dersom MRSA blir vanlig på helseinstitusjoner kan behandlingen av stafylokokkinfeksjoner bli mindre effektiv og betydelig dyrere (Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, 2009, s. 3). I Nord-Trøndelag har 3

5 forekomsten av infeksjon ligget rundt 10 årlige tilfeller, mens antallet innrapporterte smittebærere har ligget rundt 15 i året. Det siste året (2015) har det vært en sak med spredning av MSRA i svinebesetninger i Nord-Trøndelag, og noen andre fylker. Dette utbruddet ble oppdaget og tatt tak i. Dette innebærer at spredningen i dette tilfellet ble håndtert, men med en samfunnsøkonomisk kostnad Tuberkulose I Vest-Europa har nedgangen i insidens stoppet opp de siste årene. Norge er blant de landene som har lavest insidens av tuberkulose i Europa. Det er omkring 6 pasienter per innbyggere i landet som får påvist sykdommen årlig, og dette utgjør totalt rundt 300 pasienter. (Folkehelseinstituttet, 2014). Nivået er omtrent tilsvarende i Nord-Trøndelag, hvor man siden år 2000 har ligget på et gjennomsnitt med mindre enn 10 nye tilfeller per år Andre smittsomme sykdommer Utenom de smittsomme sykdommene som er gjennomgått i avsnittene over, så er det i mange av sykdomsgruppene veldig små tall. Forekomsten av de sjeldne sykdommene er også stabile over flere år. Det er også endring i hvilke sykdommer som blir innrapportert, og sykdommer kan også forekomme selv om de ikke blir meldt inn til MSIS. For de som ikke blir testet så finnes det heller ikke statistikk Konsekvenser av smittsomme sykdommer for folkehelsa i Nord-Trøndelag Av statistikken over smittsomme sykdommer fra MSIS ser det ut som at det ikke er noen klare faresignal i fylket. Klamydiaforekomsten er på vei ned, og andre smittsomme sykdommer er på et stabilt nivå Vaksinering Norske barn er godt vaksinert mot sykdommer som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Mer enn ni av ti barn og unge fikk i 2013 de anbefalte barnevaksinene, ifølge statistikk fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) (Folkehelseinstituttet, 2015). Nord-Trøndelag ligger et par prosentpoeng lavere på vaksinasjonsdekningen enn landet ellers. Likevel er ikke vaksinasjonsdekningen under 90 prosent for noen av sykdomsgruppene. 4

6 Tabell 1: Andel i prosent av den viste aldersgruppen som har mottatt meslingsvaksine i Nord-Trøndelag og landet År Alder 2 år 9 år Steinkjer 95,3 95,6 94,5 94,2 Namsos 93,8 93,8 87,8 88,6 Meråker 96,0 93,2 91,0 89,9 Stjørdal 96,0 96,7 96,6 96,9 Frosta 90,6 89,8 87,5 89,7 Leksvik 80,1 79,0 92,0 92,9 Levanger 96,8 97,0 97,0 97,6 Verdal 94,9 96,0 95,2 95,0 Verran 73,9 80,5 86,0 86,1 Namdalseid 95,4 96,6 : : Snåsa 91,0 92,0 91,8 91,5 Lierne 86,0 88,5 96,2 96,2 Røyrvik 58,3 66,7 55,9 61,5 Namsskogan 89,6 91,3 76,3 71,9 Grong 84,0 84,3 91,4 89,9 Høylandet 94,0 96,3 95,5 94,7 Overhalla 92,7 91,5 88,5 87,7 Fosnes 91,7 88,9 : : Flatanger : : 96,6 96,9 Vikna 89,4 90,7 91,3 90,5 Nærøy 86,4 83,6 94,3 93,3 Leka 86,4 80,0 84,4 83,9 Inderøy 98,3 98,0 98,1 98,4 Nord-Trøndelag 93,7 94,1 93,8 94,0 Hele landet 93,2 93,5 94,6 94,7 Folkehelseinstituttet, kommunehelsa, vaksinasjonsdekning (http://khs.fhi.no/). Vaksinasjonsdekningen for Nord-Trøndelag som helhet er omtrent på samme nivå som landet. Det er noe variasjon mellom fylket og landet, men dette utgjør ikke et avvik av substansiell betydning. Selv om noen kommuner ligger under en vaksinasjonsgrad på 95 prosent, så utgjør ikke dette en folkehelseutfordring. Lavere vaksinasjonsdekning i noen kommuner, utgjør få enkeltpersoner. I 2015 er det for eksempel to 2-åringer i Røyrvik. Da er det viktigere å se på vaksinasjonsgraden i større grupper eller fylket som helhet Vaksinering og konsekvenser for folkehelsetilstanden Vaksinasjonsgraden i Nord-Trøndelag er bra. Selv om noen kommuner har en lav vaksinasjonsgrad, så utgjør dette små grupper. I små kommuner kan også en eller to ikke vaksinerte personer i enkelte årskull føre til prosentvis store avvik fra normen, selv om dette beskriver veldig små grupper. 5

7 1.9. Inneklima i skoler Fylkeskommunen er ansvarlig for bygningsmassen som benyttes av videregående opplæring. For nybygg følges gjeldende regelverk for inneklima. Avvik blir håndtert ved innrapportering. Mer inngående informasjon om inneklima for bygg forutsetter mer inngående undersøkelser av bygningsmassen. 6

8 2. Fysisk miljø Det fysiske miljøet er der hvor folk arbeider, utøver fritidsaktiviteter og oppholder seg i dagliglivet. Tilgang til arenaer for fysisk aktivitet og tilrettelegging av det fysiske rom kan være med å påvirke aktivitetsnivået til befolkningen. Fylkeskommunen har rollen som regionalt planorgan, og gir råd og veiledning til kommunene i deres planleggingsprosesser. Fylkeskommunen bidrar også i arbeid med tilrettelegging av arenaer for fysisk utfoldelse Friluftsområder, tur- og sykkelstier Kommunene kartlegger selv verdifulle friluftsområder av regional og nasjonal interesse, men bruken av disse områdene er det vanskeligere å måle. I de enkelte kommunenes oversiktsarbeid vil det være interessant å se nærmere på bruken av lokale friluftsområder. Viktige spørsmål her vil for eksempel være hvem som benytter seg av de, og hvilken bruk det er lagt til rette for? SSB gjør tilgjengelig noe statistikk om samlet lengde av turstier, og om de er tilrettelagt for sommerbruk. 7

9 Tabell 2: Turveier, -stier og skiløyper i Nord-Trøndelag i 2014 Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per innbygger i km Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy (SSB, tabell 10835) Statistikken viser hvor mange meter med turstier og lignende det er i kommunene. Man ser at det varierer mellom kommunene hvor mange kilometer med turstier og løyper for sommerbruk som er tilgjengelig for innbyggerne. Det er viktig å ta med at tallene over vil bli påvirket av hvordan geografien i kommunen og kommunene rundt er. I noen kommuner vil det også være naturlig å bruke turveier i nabokommuner, og noen kommuner kan ha et begrenset areal for slik bruk tilgjengelig Idrettsanlegg og rekreasjonsareal Det finnes en rekke idrettshaller i Nord-Trøndelag. Kartet under viser anlegg av stor regional og nasjonal betydning. Listen er ikke uttømmende men viser noe a spredningen av anlegg i Nord-Trøndelag. 8

10 Figur 1: Kart over idrettsanlegg av stor regional og nasjonal betydning (NTFK, 2014). Det er også god tilgang til idrettsanlegg og friluftsområder. Tabellen under viser andel av befolkningen som har trygg tilgang til arenaer for fysisk aktivitet i nærområdene. 9

11 Tabell 3: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i kommuner i Nord-Trøndelag i 2013 Hele befolkningen Under tyve år Andel med trygg tilgang til rekreasjon sareal Andel med trygg tilgang til nærturterr eng Andel med trygg tilgang til rekreasjon sareal Disse tallene beskriver hvor stor andel av de som bor i tettsteder i kommunene som har trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Rekreasjonsareal er parker, idrettsanlegg eller naturområder på mer enn fem dekar i eller på grensen til tettsted (Statistisk sentralbyrå, u.d.). Naturterreng er naturområder på mer enn 200 dekar, som ligger i eller som grenser til tettsted. Trygg tilgang innebærer at områdene er innenfor en gitt radius (200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng), og mulig å nå via gangveier eller bilveier med lav fart. Manglende tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng kan være en terskel for de som vanligvis ikke kommer seg ut i naturen. Denne statistikken er viktigere i byene hvor det er mindre natur i øyeblikkelig nærhet. Selv om det er mange landlige 10 Andel med trygg tilgang til nærturterr eng Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy (SSB, tabell 9579)

12 områder i Nord-Trøndelag, så bor likevel en stor andel av befolkningen i fylket i tettsteder, og derfor er dette en viktig statistikk. Dyrket mark defineres ikke som rekreasjonsareal eller naturterreng, og kan forklare hvorfor det er lav tilgang i mindre kommuner, men dette kan også være på grunn av rapporteringsfeil Sammendrag idrettsanlegg og rekreasjonsareal Det er god tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i kommuner i Nord- Trøndelag. Det er spesielt viktig å merke seg at hvis en stor andel i større byer har dårlig tilgang, så rammer dette ganske store befolkningsgrupper Universell utforming Målet med universell utforming (UU) er å øke tilgjengeligheten for de som har begrenset mobilitet. Dette kan være på grunn av en rekke faktorer, hvor svekket syn eller hørsel, fysisk skade eller funksjonshemming, eller begrenset orienteringsevne kan hindre bruken av forskjellige fysiske arenaer. For de som er fullstendig avhengig av at fysiske omgivelsene er universelt utformet, så er UU en forutsetning for fysisk aktivitet. Samtidig kan tilpassede stier og anlegg senke terskelen til deltagelse for resten av befolkningen (Medby, Denizou, & Christophersen, 2011, s. 19). Det finnes ikke god statistikk om utbyggingen av universelt utformede stier og anlegg i Nord-Trøndelag. Likevel er ikke dette ett aspekt som er utelatt i planleggingen, hvor nye bygg og prosjekter skal følge dagens regelverk. Fylkeskommunen har også initiert et evalueringsprosjekt for å for å se på bruken av universelt uformede anlegg. Bare seks av kommunene i Nord-Trøndelag melder at de har en egen vedtatt plan eller retningslinjer med spesielt fokus på universell utforming ifølge statistikk fra SSB (Tabell 08854). 11

13 3. Sosialt miljø 3.1. Kultur og folkehelse Bruk av kulturtilbud og deltakelse i kulturaktiviteter er blitt satt i sammenheng med folkehelse. Funn i HUNT-undersøkelsen har vist en positiv sammenheng mellom helse og kulturaktivitet, både for tilskuere og deltakere. Sammenhengen har vist seg å være sterkere for utøvere, men det er også en effekt av det som beskrives som passiv kulturdeltakelse (Horg, 2011). Tabell 4: Oversikt over arrangement i den kulturelle skolesekken Produksjo ner Antall hendelser Deltakere Videregående undervisning Film Litteratur Kulturarv Visuell kunst Scenekunst Musikk Kunstarter i samspill Grunnskolen Film Litteratur Kulturarv Visuell kunst Scenekunst Musikk Kunstarter i samspill Trøndelag i Tall (NTFK/STFK) Tallene over viser kulturarrangement som har blitt arrangert gjennom den kulturelle skolesekken. Dette er arrangement hvor elever i grunnskolen og videregående utdanning blir introdusert for nye kulturuttrykk. Det er lik tilgang til disse arrangementene for alle elever, og de kan også være en inngang til senere deltakelse og aktivitet. Musikkarrangement er den aktiviteten som treffer flest i grunnskolen og totalt, mens kulturarv er den vanligste i videregående opplæring. 12

14 3.2. Frivillig aktivitet i Nord-Trøndelag Figur 2: Antall frivillige organisasjoner fordelt på kommuner i Nord-Trøndelag (Brønnøysundregisteret, 2015). Figur 3: Antall frivillige organisasjoner fordelt på type i Nord-Trøndelag (Brønnøysundregisteret, 2015) Det finnes også statistikk om antall og type frivillige organisasjoner i Nord-Trøndelag. Idrett, Kultur og kunst, og Rekreasjon og sosiale foreninger er de vanligste typene for frivillig organisasjon Nord. Idrett er den vanligste typen, men frivillige organisasjoner 13

15 innenfor «Kultur og kunst», og «Rekreasjon og sosiale foreninger» er også viktige sosiale arenaer. Idrett er den vanligste typen frivillig organisasjon i Nord-Trøndelag, men kultur og kunst, og rekreasjon og sosiale foreninger følger tett på Valgdeltakelse Valgdeltakelsen ved forrige kommunevalg i Nord-Trøndelag i 2011 var på 64 prosent, som tilsvarer det nasjonale nivået. Stemmegivningen ved fylkestingsvalget var lavere og lå på 59 prosent. Valgdeltakelsen ved fylkestings- og kommunevalget tilsvarte omtrent snittet for landet. Ved stortingsvalget i 2013 var det i gjennomsnitt en valgdeltakelse på 77 prosent i Nord-Trøndelag, som var ett prosentpoeng lavere enn det nasjonale nivået. Mens Nord-Trøndelag som helhet ligger svært nært landssnittet for valgdeltakelse under fylkes-, kommune- og stortingsvalg, så er det samtidig intern variasjon mellom kommunene. Fra et kommunalt perspektiv vil det være relevant å se på hvordan man ligger an i forhold til fylkes- og landssnittet. Hvis det er et avvik fra gjennomsnittet så kan det være nyttig å kartlegge hva som forårsaker dette. Vi har ikke i dag oversikt over en direkte sammenheng mellom valgdeltakelse og folkehelse, men manglende deltakelse kan innebære at utsatte grupper og utenforstående personer ikke blir hørt i det lokale demokratiet Folkehelse og politiets innsats mot rus Politiet gjør kontinuerlig arbeid med å følge med på mulige bekymringsfulle utviklingstrekk i de sosiale miljøene i Nord-Trøndelag. I dette arbeidet har man et spesielt fokus på rus hos ungdom. Ungdom i Nord-Trøndelag har tidlig debutalder for inntak av alkohol, og i helgene bruker politiet svært mye av den tilgjengelige kapasiteten på ta seg av fulle personer og hendelser som følge av fyll. I det forebyggende arbeidet gjør politiet en innsats der de prøver å fange opp personer som er på vei til å havne utenfor. Selv om man har problemer med at folk ruser seg på andre rusmiddel enn alkohol, så er ikke dette en gruppe som gjør seg veldig tydelig i lokalsamfunnet. Det har også vært oppe som politisk tema om doping er et problem i ungdomsmiljøene, men evalueringer av spørreundersøkelser blant ungdom viser at dette er en marginal gruppe. I fylket har mann har programmet Ansvarlig alkoholhåndtering som blant annet har tatt for seg hjemmebrentkulturen i fylket Offer for lovbrudd i Nord-Trøndelag Lovbrudd og kriminalitet er et komplekst tema, spesielt satt i sammenheng med folkehelse. Hvis noen blir skadet gjennom vold så har dette en direkte og negativ effekt på helsa til personen, men frykten for lovbrudd vil også kunne påvirke trivselen 14

16 og tryggheten i samfunnet. Forekomsten av anmeldte lovbrudd gir også en indikasjon på hvor mange som er i en situasjon hvor de gjennomfører kriminelle handlinger. Tabell 5: Offer for anmeldte lovbrudd Landet Nord-Trøndelag År Menn Kvinner Total Menn Kvinner Total Antall Per 1000 innbyggere ,7 31,3 39,0 33,4 21,0 27, ,5 29,8 36,6 30,6 19,1 24, ,8 30,4 37,0 29,6 19,2 24, ,4 30,4 36,4 30,6 21,2 25, ,4 29,6 35,5 30,8 21,5 26, ,0 30,4 36,2 30,5 21,5 26, ,8 28,8 34,3 31,0 20,8 25, ,5 29,4 34,0 28,7 20,0 24, ,4 31,4 34,9 27,3 20,1 23, ,2 29,7 33,5 26,6 19,4 23,0 SSB, tabell Antallet personoffer for lovbrudd i Norge er på vei ned. I landet har man gått fra 39 personoffer per tusen innbygger for anmeldte lovbrudd i 2004 til 34 i I Nord- Trøndelag har antallet gått fra 27 lovbrudd per tusen innbyggere til 23. Nedgangen har vært gjeldende for både kvinner og menn, men det er fortsatt flere anmeldte lovbrudd hvor menn er offeret. 15

17 Tabell 6: Anmeldte lovbrudd i Nord-Trøndelag Økonomisk kriminalitet Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Seksualkriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkriminalitet Annen kriminalitet Alle lovbruddsgrupper SBB, tabell Det varierer hvilke lovbruddsgrupper som er mest vanlige, men det totale antallet anmeldte lovbrudd har i snitt ligget litt over tilfeller i året de siste ti årene. Tabell 7: Offer for vinnings- og voldskriminalitet i Nord-Trøndelag over tid. Fordelt på kjønn Personoffer for vinningskriminalit et Personoffer for voldskriminalitet Personoffer for vinningskriminalit et per innbyggere Personoffer for voldskriminalitet per innbyggere Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,4 13,7 4,5 2, ,9 12,6 4,8 2, ,3 12,9 4,6 2, ,0 13,5 4,7 2, ,9 13,9 5,2 2, ,9 14,0 5,0 2, ,2 12,7 4,9 3, ,3 12,2 4,8 3, ,2 12,4 4,8 3, ,0 12,0 4,0 3,4 SSB, tabell Menn er oftere enn kvinner offer for lovbrudd, men denne kjønnsforskjellen har begynt å bli mindre. Vinningskriminalitet er også mye vanligere enn voldskriminalitet. 16

18 Tabell 8: Offer for kriminalitet i Nord-Trøndelag i 2013 fordelt på alder Personoffer for vinningskrimin alitet Personoffer for voldskriminalit et Personoffer for vinningskrimin alitet per innbyggere Personoffer for voldskriminalit et per innbyggere 0-9 år ,1 3, år ,7 5, år ,3 8, år ,6 5, år , år ,7 2, år , år ,3 80 år og over ,9 0 Sum alle aldre ,5 3,7 SSB, De mellom 20 til 29 er langt mer utsatt for kriminalitet enn de andre aldersgruppene Utvikling i kriminalitetsforekomsten i Nord-Trøndelag Det er flest personoffer for kriminalitet blant menn Nord-Trøndelag, men dette er en forskjell som er på vei til å bli jevnet ut. Når man ser spesifikt på voldskriminalitet er forskjellen langt mindre. 3.4 kvinner per tusen innbyggere ble personoffer for kriminalitet i 2013, som er litt lavere enn 4 menn per tusen innbyggere. Personer i alderen 20 til 29 år er mest utsatte for voldskriminalitet. 17

19 4. Utenforstående grupper En stor utfordring for folkehelsearbeidet er de gruppene som av ulike grunner står utenfor samfunns- og arbeidslivet.det er ifølge beregninger fra SSB sju prosent av befolkningen i alderen som verken er i arbeid, utdanning eller opplæring. Denne gruppen utgjorde i Norge i 2014 totalt personer (Bø, 2015). Med denne bakgrunnen så blir en viktig del av oversiktsarbeidet å få oversikt over de som står utenfor på ulike måter. Tidligere kapittel har dekket i hvilken grad personer er tilknyttet arbeidslivet og utdanningsløp her vil vi se på andre komplimenterende variabler som beskriver de som på en eller annen måte har falt utfor Utdanning, sysselsetting og utenforskap Foreldres utdanning, gjennomføring av utdanningsløp, og tilknytning til arbeidslivet henger sammen. For de som ikke er i utdanning eller arbeid så mangler også et sosialt nettverk som de som er i arbeidslivet kan dra nytte av. Statistikken viser at det klareste hoppet i sysselsettingsgrad finnes mellom grunnskolen og videregående skole. Det betyr at tiltak som bidrar til at flest mulig fullfører videregående utdanning vil hjelpe personer som risikerer å ende opp uten arbeid voksen alder. Tabell 9: Sysselsatte i alderen år i Nord-Trøndelag i 2011, fordelt på kjønn og utdanning 4.2. Sosialt utenforskap Sysselsatte Ikke syssels atte Prosent sysselsatte Prosent ikke sysselsatte Menn Uoppgitt eller ingen fullført utdanning % 49 % Grunnskole % 43 % Videregående skole % 22 % Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år % 19 % Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år % 13 % Kvinner Uoppgitt eller ingen fullført utdanning % 64 % Grunnskole % 54 % Videregående skole % 31 % Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år % 18 % Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år % 12 % SSB

20 I HUNT-undersøkelsen er det spørsmål som beskriver sosiale variabler. Her går det blant annet fram at ni prosent av befolkningen ikke har nære venner å ha personlige samtaler med, og fem prosent mangler venner som kan hjelpe dem når de trenger Menn Kvinner det. Sosialt utenforskap er et tema Befolkningen eksklusive som er vanskelig å kartlegge, siden innvandrere det ligger såpass innenfor den Gruppe private sfæren. Gruppe Befolkningen eksklusive 71,7 65,1 Innvandrere og utenforskap innvandrere Gruppe 1 75,2 65,8 Gruppe 2 46,8 47,6 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin- Amerika, Europa utenom EU/EFTA, SSB, tabell 7285 Tabell 10: Sysselsatte i alderen 15 til 74 år, etter befolkningsgruppe og kjønn i Nord- Trøndelag, 2013 Integrering av innvandrere er en viktig oppgave for kommunene. Innvandrere er også i fare for å bli stående utenfor, og har heller ikke eksisterende nettverk å basere seg på. Mange innvandrere som kommer til landet er i en særsituasjon ettersom de ikke har eksisterende sosiale tilknytning å bygge videre på. Det er i realiteten to ganske ulike grupper som innvandrer. Den største innvandringsstrømmen til Norge kommer fra Europa, og denne gruppen består i hovedsak av arbeidsinnvandrere. Man ser også at sysselsettingen blant innvandrere fra EU og EØS-land er høy, også sammenlignet med befolkningen eksklusive innvandrere. Utenom arbeidsinnvandrere, så utgjør den andre store gruppen flyktninger. De største flyktninggruppene kommer fra Asia og Afrika. I tabellen under ser man at det er en langt mindre andel som er sysselsatt fra land i innvandringsgruppe 2, men det er også fra disse landene hovedvekten av flyktningene kommer ifra. Blant innvandrere fra landene i gruppe 1, så er beveggrunnen å flytte til en jobb. Blant de i gruppe 2, så finner man de som har flyktet fra forhold som er så ille at man ikke ønsker eller kan oppholde seg i hjemlandet. I tillegg kan det være barrierer som språk og nødvendig skolegang før man får en tilknytning til samfunnet og arbeidsmarkedet. Tabell 11: Innvandringer til Norge etter innvandringsgrunn og geografisk opprinnelse i 2013 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord- Amerika Sør- og Mellom- Amerika Oseania Statsløse Sum Arbeid Familie Flukt Utdanning I alt SSB, tabell

21 Tabell 12: Vedvarende lavinntekt. Treårsperiode, etter statistikkvariabel, region, alder og tid Tidsperiode Andel personer med lavinntekt, EU-skala 60 prosent av median Landet 0-17 år 7,0 7,3 7,6 7,7 7,7 7,6 8,0 8, år 9,6 9,9 10,3 10,7 11,1 11,4 12,2 13, år 5,5 5,7 5,9 5,9 5,9 5,9 6,2 6, år 4,5 4,6 4,8 4,8 4,6 4,4 4,5 4,8 67 år eller eldre 16,9 16,5 15,8 14,6 12,8 11,1 10,1 9,9 Nord-Trøndelag 0-17 år 6,9 6,9 7,0 7,1 7,0 7,1 7,2 7, år 9,5 9,4 9,7 10,3 10,3 10,5 11,1 12, år 4,8 4,9 4,9 5,0 4,7 4,7 5,0 5, år 3,9 4,0 4,1 4,1 3,7 3,3 3,3 3,7 67 år eller eldre 19,6 19,7 18,7 16,8 13,9 11,6 11,1 11,3 Antall personer med lavinntekt, EU-skala 60 prosent av median Nord-Trøndelag 0-17 år år år år år eller eldre Tabell Her ser man at færre i de eldre aldergruppene lever med lavinntekt, mens en tiltakende andel av de unge gjør det. I den grad lavinntekt har en konsekvens for folkehelsa, så er det altså de unge som nå er mer utsatt. Det er også de i alderen som ofte får barn, og dette kan videre føre til dårligere oppvekstslevekår. Statistikken viser også at 7,6 prosent av de i alderen 0-17 år lever med lavinntekt. 20

22 5. Tabell- og figurliste Tabell 1: Andel i prosent av den viste aldersgruppen som har mottatt meslingsvaksine i Nord-Trøndelag og landet... 5 Tabell 2: Turveier, -stier og skiløyper i Nord-Trøndelag i Tabell 3: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i kommuner i Nord-Trøndelag i Tabell 4: Oversikt over arrangement i den kulturelle skolesekken Tabell 5: Offer for anmeldte lovbrudd Tabell 6: Anmeldte lovbrudd i Nord-Trøndelag Tabell 7: Offer for vinnings- og voldskriminalitet i Nord-Trøndelag over tid. Fordelt på kjønn Tabell 8: Offer for kriminalitet i Nord-Trøndelag i 2013 fordelt på alder Tabell 9: Sysselsatte i alderen år i Nord-Trøndelag i 2011, fordelt på kjønn og utdanning Tabell 10: Sysselsatte i alderen 15 til 74 år, etter befolkningsgruppe og kjønn i Nord- Trøndelag, Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 11: Innvandringer til Norge etter innvandringsgrunn og geografisk opprinnelse i Tabell 12: Vedvarende lavinntekt. Treårsperiode, etter statistikkvariabel, region, alder og tid Figur 1: Kart over idrettsanlegg av stor regional og nasjonal betydning (NTFK, 2014) Figur 2: Antall frivillige organisasjoner fordelt på kommuner i Nord-Trøndelag (Brønnøysundregisteret, 2015) Figur 3: Antall frivillige organisasjoner fordelt på type i Nord-Trøndelag (Brønnøysundregisteret, 2015)

23 Bø, T. P. (2015). Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning. Samfunnsspeielt. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/224327?_ts=14cb7bea190 Folkehelseinstituttet. (2014, 10 20). Folkehelseinstituttet. Hentet fra Tuberkolose globalt og i Norge: 6287:0:25,5500&MainContent_6287=6493:0:25,6828&Content_6493=6441:83 503::0:6446:3:::0:0#eHandbook Folkehelseinstituttet. (2015, 2 17). Folkehelseinstituttet. Hentet fra Vaksinasjonsdeksning for barnevaksinasjonsprogrammet - faktaark: 3:0:25,6566&MainContent_6263=6464:0:25,7072&List_6212=6218:0:25,7861: 1:0:0:::0:0 Horg, B. (2011, 5 24). forskning.no. Hentet fra Bedre helse med kultur: Medby, P., Denizou, K., & Christophersen, J. (2011). Kartlegging av statistikk om universell ufroming og tilgjengelighet Bygg og tilhørende områder. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning. Hentet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. (2009). MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistentes Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. NTFK. (2014). Nord-Trøndelag. Statistisk sentralbyrå. (u.d.). Hentet fra Rekreasjonsareal og nærturterreng: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar/

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nord-Trøndelag Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Stiklestad 7. september 2007

Stiklestad 7. september 2007 Hva gjør vi i FOLK2 for å bidra til en bedre hverdag for den eldre delen av befolkninga? Stiklestad 7. september 2007 Folkehelserådgiver NTFK/prosjektleder FOLK2 dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Nord-Trøndelag

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann

«0~Jii}~Lu~th~ Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal. Til Verdal Kommune vi Rådmann Krisesenteret i Nord Trøndelag Postboks 47 7651 Verdal ~1H~BRED I ~ AI)G. SAMKOMMUNE 2OO~ Verdal, 27.07.2006 Til Verdal Kommune vi Rådmann FORSLAG TIL BUDSJETT 2007. Vi sender med dette vårt forslag til

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket.

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket. PLUSS BOLYST HOLDER PÅ HJERNENE Kloke hoder ble i fylket: Både Preben Godø og Dina von Heimburg valgte å bosette seg i Nord-Trøndelag etter to år som trainee hos Intro Trainee. Nå har de og barna Edle

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser

Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Status ved utgangen av juli 2012 Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser Administrativt samarbeidsutvalg 30.august 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Statistikk på http://www.hnt.no/no/fagfolk/samhandling/

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Prosjektskisse ungdomssatsing Verran - Tilbud til alle

Prosjektskisse ungdomssatsing Verran - Tilbud til alle Prosjektskisse ungdomssatsing Verran - Tilbud til alle 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Hva er spesielt med prosjektet og hva ønsker vi å oppnå? 3 Mål 4 Klientifisering 5 Primærforebyggende arbeid 6 NAV Verran

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Oppvekstprogrammets framtid Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Historikk Oppvekstprogrammet Fylkestinget sluttet seg i 2010 til Oppvekstkommisjonens sluttdokument I samme sak fikk fylkesrådet

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer

Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer Vedlikeholdsårsmøte 03. mars 2015 Statens Hus Steinkjer AGENDA 09.45 10.00 Kaffe med nogo attåt 10.00 12.00 Vedlikeholdsårsmøte v/liv Iversen m/flere (pause innlagt) - Nye avtaler/vedlegg - Nytt vedlikeholdssystem

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Steinkjer tar samfunnsansvar

Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer i tall Vedlegg til planstrategi 2015-2019 Bakgrunn for notatet: Som grunnlag for arbeidet med planstrategi og seinere komuneplaner/kommunedelplaner, er det denne

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg

Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg 1 Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege Helse Nord-Trøndelag Fylkestinget 13.4.2011 2 Hva

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep

Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Samhandling Med bakgrunn i et utvidet helsebegrep Mitt utgangspunkt Helsehjelp Definisjon helsehjelp: (Lov om helsepersonell) handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Veien blir til mens vi går.. Elin-k Meldingsløftet KOMUT Oppdraget Fase

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk 13.03.13 GLØD - Et nasjonalt prosjekt Bakgrunn Mål om full barnehagedekning førte til stor vekst i utbygging av barnehageplasser Innføring av rett til barnehageplass i 2009 Hva med kvalitet og kompetanse i barnehagen?

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Dokumentasjon. Kunnskapsgrunnlag reindrift

Dokumentasjon. Kunnskapsgrunnlag reindrift Dokumentasjon Kunnskapsgrunnlag reindrift 31.10.2013 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune... 3 1.3 Valg publiseringsløsning... 4 2 Metode...

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell Folkehelseutfordringer Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Nord-Trøndelag. v o k s e o p p b o l æ r e a r b e i d e l e v e. Namsos

Nord-Trøndelag. v o k s e o p p b o l æ r e a r b e i d e l e v e. Namsos LEKA Leka VIKNA Vikna Store Namsvatnet Rørvik Kolvereid Namsskogan RØYRVIK FLATANGER Lauvsnes Abelvær Namdalseid Seierstad Statland Bangsund NAMDALSEID NÆRØY FOSNES NAMSOS Salsvatnet Salsbruket Namsos

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

FRISKNETT. Årsmelding 2014 Statistikk

FRISKNETT. Årsmelding 2014 Statistikk FRISKNETT Årsmelding 2014 Statistikk 1 Innhold Innledning Kap 1 Arbeidsrettede tiltak på anbud 1.1. Arbeidsrettet rehabilitering 1.2. Resultatrapport arbeidsrettet rehabilitering 1.3. Avklaring 1.4. Jobbmestrende

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 Nord-Trøndelag VIRKSOMHETSPLAN 2014 Senterpartiet i Nord-Trøndelag Foto: Marna N. Ramsøy Innhold 1 Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Kompetansebygging... 3 2.2 Verving/rekruttering... 3 2.3

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer