En radikal analyse av barnevernet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En radikal analyse av barnevernet"

Transkript

1 Edgar Marthinsen En radikal analyse av barnevernet Artikkelen bygger på forfatterens doktorgradsarbeid med søkelys på barnevernet. Her legges det vekt på å formidle en del av de mer forståelsesorienterte innfallsvinklene i arbeidet. Avhandlingen har også undersøkt en rekke forhold knyttet til oppfølgingen av et titalls familier over flere år, men denne delen omtales ikke her. I avhandlingen argumenterer forfatteren for at barnevernet har utviklet seg fra å fokusere på å beskytte barn mot overgrep til å ha sin hovedvekt på tilretteleggelse av barndommen. Barnevernets rolle har utviklet seg til å spille en stadig større rolle i siviliseringen av landets borgere, en oppgave som gradvis synes å ha sneket seg inn i de fleste offentlige tjenester. Denne forandringen kan illustreres ved at antallet barn som barnevernet tar hånd om er det samme i dag som for 50 år siden, mens antallet barn som mottar bistand i hjemmet har vokst dramatisk. I enkelte bydeler mottar i dag så mange som en av ti barn bistand i løpet av barndommen. Det er symptomatisk at disse barna bor i områder som regnes som ressursfattige. Et sentralt poeng er at våre såkalte fattigdomsproblem ikke lenger handler om livsviktige ressurser som bolig, mat og klær, men om tilgang på ressurser som regnes som attraktive og allment nødvendige i det som kan omtales som det senmoderne samfunn. Ikke bare tilgangen på ressurser får symbolsk betydning, men også forekomsten av byrder som sosialt sett kan regnes som belastninger, blir symbolske. De får betydning for vår selvfølelse, selvrespekt og anseelse. Dette er ikke det hverdagsspråket som vi finner i barnevernet, da det vanligvis regnes som respektløst å nedvurdere den andres væremåter og livsstil i sosialt arbeide generelt handler det om respekt og forståelse på tross av at den andres liv kan være byrdefullt og at det fordømmes av mange. For barnevernet har et negativt fokus vært nødvendig for å argumentere for og legitimere omsorgsovertakelser, men innen forebyggende arbeid har ressursfokuset blitt mer og mer framtredende. Avhandlingens diskusjon av symbolske ressurser og symbolske byrder søker å bidra til å gjøre det sosiale rommet barnevernet opererer i mer håndterbart. Begrepene hentes fra kultursosiologien, og selv om noen av dem som kapitalbegrepet kan være noe kjent, er lite av denne forståelseshorisonten allment kjent. Da det handler om samfunnskritikk og delvis om å legge bort forestillinger som de fleste ikke har hatt noe oppgjør med, kan det kanskje være vanskelig å nå gjennom med en kort artikkel språket må nødvendigvis bli noe akademisk. For de som ønsker en grundigere redegjørelse vises det til avhandlingen (Marthinsen 2003). Innlegget forsvarer sin radikale ambisjon ved at jeg søker etter et nytt begrepsapparat som lar oss se konflikter og utfordringer med et kritisk blikk på våre verdier og moralske ståsteder. Livsvalg og mulighetsrom Artikkelen introduserer en begrepsbruk som gjør det mulig å diskutere de symbolske sider ved selvdannelsen og forståelsen av våre medmennesker - den andre. Vår tid synes å framelske den individuelle friheten, mens avhandlingen tar utgangspunkt i at våre livsvalg ofte må foregå i et begrenset mulighetsrom og inntar slik et mer materialistisk orientert historesyn. Vi vil gjerne være oss selv, men i livet generelt må vi innrette oss etter andre. Det gjelder ikke bare til mennesker som omgir oss til daglig, men også til de Norges Barnevern Nr

2 historisk skapte andre som preger utformingen av våre livsstiler. Samtidig er det plass for utvikling, frihet og forandring med både nåtiden, framtiden og fortid som modellskapere. De kampene som dette avstedkommer oppleves ikke minst mellom generasjonene og mellom foreldre og barn. De sosiale relasjonene til andre er preget av at vi må passe inn, og forsøke å være i det rette hvis vi skal passe inn. De sosiale fellesskap har grenser for det sosialt anerkjente. Vi kan derfor risikere å tape vår tilknytning og tilhørighet til de vi ønsker skal være våre omsluttende relasjoner om vi går for langt eller oppfører oss for forskjelling. Denne omsluttende gruppen kan være vår familie, men ofte er det også andre vi hører til blant; våre venner, skolekamerater, arbeidskolleger o.a. Blir kampen i et av disse sosiale rommene for vanskelig kan vi trekke oss tilbake til et annet, men et barn har ikke slike utganger på samme måte som voksne. Barn kan også oppleve at de forventninger som hviler på dem, synes å være langt fra de muligheter som de har tilgang til gjennom ressursene i sin familie. Slike misforhold kan stresse barna og påvirke deres mestring sammenlignet med barn med bedre ressurstilgang. Symboler og magi La oss se nærmere på menneskets vilkår. Forholdet mellom autonomi og avhengighet er sentralt i forståelsen av menneskelige relasjoner. Kant omtalte mennesket som selvmotsigende (ungesellige geselligschaft) ulydig og uregjerlig, men likevel et flokkdyr. Jeg tar utgangspunkt i det eksistensielle problem at hver og en av oss strever etter å finne seg til rette i verden vi skaper vår egen verdensanskuelse (Weltanschaung). Freud (1933) var opptatt av at det var denne forestillingen som muliggjorde psykoanalysen ved at vi kunne retolke vårt eget liv og omskrive vår verdensanskuelse. I vårt vesen er vi også relasjonelle vi må forholde oss til den andres livsprosjekt. Språket (slik det også omfatter våre væremåter kroppens språk) springer ut av dette fellesskapet vi kan ikke ha et privat språk. Alle tolkninger er likevel våre egne og vi kan ikke vite i hvilken grad de sammenfaller med andres forståelse. Bourdieu tar også utgangspunkt i fenomenologiens forestilling om verdensanskuelsen, og hevder at hver og en av oss utøver et agentskap 1 hvor vi med en viss autonomi tilpasser oss og samtidig påvirker fellesskap. Vi er som mennesker skapende, og verden vil således alltid være uferdig. Dette binder oss opp i vedvarende rekonstruksjoner omkring forståelse av verden, av hva som er viktig hva som skal holdes tilbake og hva som er attråverdig. Jeg skaper meg selv for å passe inn, oppmerksomheten bør være positiv, gjerne uten at jeg skal dominere. I denne noe tilbakeholdne kampen om oppmerksomhet handler det like mye om ikke å bli lagt merke til på negative premisser. John Cleese uttrykte at målet for folk i den engelske middelklassen er å komme seg gjennom livet uten å være blitt lagt merke til. Dette målet hadde sannsynligvis ikke vært så dumt å ha i tankene i møtet med mange av klientene i helse- og sosialsektoren. Pierre Bourdieu ( ), fransk sosiolog og sosialfilosof, har utviklet et begrepsapparat som lar oss synliggjøre det vi kan betegne som positive og negative identitetsmarkører. Disse markørene betegner han som distinksjonseffekter. Det distinkte er det som atskiller og gjør at noe merkes - forskjellen. Distinksjon kan også antyde det distingverte at det utvises en god smak, da vanligvis underforstått at det har klasse, i betydningen høy. Da er vi med en gang inne på at det er noe mer vi må vite. Hvordan vet man at noe er av høy klasse hvem bestemmer det og hvor stabile er slike vurderinger? Hvem har tilgang til klasse og er det klasse hvis for 1 I Norge nyttes ofte oversettelsen aktør, mens Bourdieu selv fastholder agent som noe annet og forskjellig fra aktør vi handler også på vegne av noe, vi spiller ikke. Norges Barnevern Nr

3 mange får tilgang? Slike og etikk. Det moralske i barnevernet distinksjonseffekter kan betraktes som ressurser de kan brukes i konkurransen vitenskapeliggjøres i stedet for å henvise til det uvitenskapelige. om ærbare selvbilder. Den som ikler seg Hvis en tar i betraktning den dem, vil kunne høste anerkjennelse, populariteten ressursorientering og forutsatt at symbolene er tilegnet på anerkjent vis. De blir symboler på kapital symbolsk kapital. Uanstendige og uærlige tilegnede symboler utløser vanære og empowerment har som betegnelse på arbeidsmetoder, blir det åpenbart at et slikt analyseredskap gir mange muligheter. Dette handler ikke om en ny terapi for å skam. Risikoen er derfor stor om løse problemer, men om en måte å forstå distinksjonene ikke er tilegnet på en ærbar måte. den underliggende meningsdannelsen hos oss selv som mennesker. Dette fører oss over i det negative noe som er relevant i sosialt arbeid det som rangeres som lavt, ua gjør livet lettere, mer behagelig og bidrar til helse. Slik sett er sult og mat ikke bare Symbolsk kapital og symbolske symboler eller språklige og sosiale byrder konstruksjoner de er kjøtt og død. Det er Jeg vil nå gå over til å drøfte derfor viktig å ikke fortape seg i den hovedbegrepene knyttet til symbolsk symbolske diskusjon alene. kapital og symbolske byrder. Det er snakk Utgangspunktet for å diskutere symbolsk kapital om har et sett sitt utspring av begreper i det forhold som må at mennesket fungere har evnen ti Vi utsettes for en symbolsk magi med en sosial tilskrivelse av egenskaper som bare er skapt i et relasjonelt perspektiv. Slik framstår noe som vakrere, bedre, mer attraktivt enn noe annet, vi kan sole oss i glansen. Selve kapitalbegrepet springer ut av det forhold at en gjenstand eller en handling i utgangspunktet har det Marx betegnet som bruksverdi. Mennesket ser en utbytteverdi i dette at gjenstanden eller handlingen kan byttes mot noe at den kan føre til et utbytte i møte med den andres blikk. Marx skriver at vi oppfører oss overfor hverandre som bytteverdier ikke som bruksverdier. Den symbolske kapitalen forstås i utgangspunktet som både skapt av og avhengig av en sosial relasjon. At kapital senere er blitt forbundet med økonomi i betydningen penger er en innsnevring av selve kapitalbegrepet. Også penger er i seg selv symbolske uttrykk for tillit. Mennesket har et økonomisk blikk i utvidet forstand det bærer økonomiske masker, sier den fransk/algirske filosofen Derrida (1994). Mitt avhandlingsarbeid handler altså om hvordan vi kan lære oss å arbeide med et mer artikulert blikk på distinksjonene vi omgir oss med; betegnet som smak, moral sammen for at hvert av dem skal kunne gis tilstrekkelig mening. For å illustrere hvordan begrepene kan brukes innen sosialt arbeid, har jeg utviklet en modell (figur 1) hvor det senmoderne barnevernet forklares. Der akkumulering (opphopning) av kapital skjer vil vanligvis både ære og selvfølelse ha gode vilkår, mens det i den motsatte enden akkumuleres byrder som kan lede til vanære, fordømmelse, skam og skyld. Tilskrivelse av ære løfter posisjonen loddrett i det bortre hjørnet, mens skammen og fordømmelsen bidrar til å synke i det nærmeste hjørnet. Disse posisjonene tilsvarer sosialt kjente hierarkier. I modellen plasseres den attraktive symbolske kapitalen i øverste venstre hjørne, og jo høyere den er rangert dess høyere blir flaten som løfter selvet mot mer respekterte og anerkjente posisjoner. Motsatt trekker det nærmeste høyre hjørnet anseelsen nedover mot fordømte og lite anerkjente eller attraktive posisjoner. Den ene siden i flaten baserer seg på medfødt og tilegnet helse/psyke/intelligens etc. Forhold som gjerne er personlige forutsetninger knyttet til kroppen. Den kan gi oss et godt eller dårlig utgangspunkt. Den andre siden i flaten er de kapitalformer som vi kan Norges Barnevern Nr

4 tilegne oss gjennom våre relasjoner (sosialt), dannelsesmessig (kultur) og materielt (økonomisk). Jo høyere denne kapitaltilgangen er, dess lettere vil livet kunne fortone seg. Om vi skulle anvende modellen på samfunn, vil det tradisjonelle barnevernet (dominant før 1980 ca) operert i det lavere sjikt nede mot høyre i figuren. Min påstand er at ekspansjonen i det senmoderne strekker seg inn i felt for de med mindre symbolske byrder, og hvor det også vil være lettere å bygge videre på ressurser. Derfor blir familiebevaring relevant, slik Ogden (2001) framhever med det nye barnevernet. Spørsmålet er om sosialarbeideren har innsikt i feltet hvor barnet kommer fra, og hva som skjer når en søker å bevege barnet fra en posisjon i denne strukturen til en annen hva skjer da med tilhørigheten og tilknytningen til foreldrene og andre, om ikke de selv også omposisjoneres i verdihierarkiet? Sosial arbeid som livsstilspolitikk vil måtte håndtere slike problemer, og de vil ikke bare være av etiske karakter, men i seg selv politisk. Kan barnevernet opptre som om dette ikke er noe problem? Norges Barnevern Nr

5 Et av problemene for barnevernet synes å være at medarbeiderne opptrer som om det fantes en forestilling om det norske. Tar vi derimot utgangspunkt i at vår livsanskuelse vil sammenfalle mer med noens enn med andres, kan det bli vanskelig å finne ett større felleskap som vi kan betegne som samfunn. Vi utvikler relasjoner med mer nærhet til noen som vi vil oppfatte som vår omsluttende gruppe disse bryr seg om de samme tingene de har de samme sterke verdiene og mange av de svake verdiene felles. Sterke verdier kan vi betrakte som prinsipper som vi ikke vil fravike, mens svake verdier avhenger av hvor vi er og hva som anses riktig for den enkelte. Også smaken deles i hovedsak, på samme måte som moral og etikk. En kan snakke om forkroppsliggjort væreformer, vi er blitt sosialisert slik og om vi gjør noe galt eller oppnår noe stort, er det innlærte følelser som bidrar til kroppslig opplevelse av glede, skam og skyld. Disse forkroppsliggjorte væreformene betegner Bourdieu med begrepet habitus. Slik dannes sosiale felt hvor det hersker sosial overenskomst eller en sosial kontrakt om utformingen av det sosiale rommet og også om hvordan det kan utvikle seg. Hvert felt har sine feltspesifikke distinksjoner (særtrekk) som vil kjennetegne feltet. Et slikt felt kan være en familie, gjerne i utvidet forstand. Denne modellen kan ikke generaliseres ved at en objektiverer universelle verdier og preferanser, men er ment som en modell som kan beskrive sosiale felt. Om vi opererer med forestillingen om et samfunn, vil det måtte ha feltets egenskaper. Det innebærer at en gruppe som tilslutter seg visse sterke verdier vil få et skjema som avviker fra dem som har andre verdier. Likevel kan vi snakke om dominante verdikategoriseringer, uten at vi nødvendigvis vil enes om det norske. Her vil politiske skillelinjer synes godt. Å se barnevern med nye begreper La oss se nærmere på begrepet felt og noen andre begrep som det relaterer seg til. Et felt aktiverer det Bourdieu betegner som habitus. Habitus forklares som:..en sosialisert og strukturert kropp, en kropp som har innforlivet de inneboende strukturene i en verden eller i en viss sektor av denne verden, et felt, og som strukturerer hvordan agentene oppfatter og handler i denne verden (Bourdieu 1999:131). Bourdieu brukte gjennom årene ulike betegnelser for habitus; hexis, atferdsskjema, system av valg som ingen gjør (Broady 1991:235). Mange andre forsøker å fange de samme fenomener som Bourdieu og ved å se på disse alternativene kan en utvide forståelsen. Searle (1997) bruker begrepet bakgrunnen. Bakgrunnen er historisk bestemt gjennom at oppdagelser av fenomen og tidligere tilskrevne forklaringer på dem blir institusjonaliserte fakta. Searle fremmer syv påstander om bakgrunnen. Den muliggjør språklig tolkning Den muliggjør tolkning av persepsjon - det framtrer som... Bakgrunnen strukturerer bevisstheten som utgjøres av de to første punktene. I tiden kommer utstrakte sekvenser av opplevelser til oss med en fortellende eller dramatisk form. Bakgrunnen gir oss et sett disposisjoner av motivasjonskarakter, og disse betinger våre opplevelsers struktur. Bakgrunnen fremmer visse former eller typer beredskap. Bakgrunnen gjør meg disponert for visst typer atferd. Habitus er et resultat av dannelsen, en sosial kondisjonering kroppen og sinnet er pleiet slik at stimuli fører til bestemte responser tankemessig og kroppslig. Denne kondisjoneringen blir tydelig om to mennesker fra ulike steder, familie og Norges Barnevern Nr

6 kultur møtes alle som har funnet seg en partner har opplevd synliggjøringen av disse detaljene i hverdagslivet, og hvordan de utløser ubevisste kroppslige reaksjoner de kan komme av et ord som brukes feil, måten maten lages på, rekkefølgen i arbeidsprosesser i hjemmet. Også et kontor kan forstås som et sosialt felt, med sin egen habitus hvor den som er ny alltid må lære seg de uskrevne reglene så vel som institusjonens formelle liv. Den erfarne vil føle seg på plass, til stede, hjemme mens den ukyndige vil føle seg mistilpass og fremmed. Dette vil være erfaringer som bl.a. barn i weekendhjem og fosterhjem vil føle. Habitus forsterkes når de objektive sjansene står i forhold til forventningene ting blir som de blir fordi forholdene ligger til rette for å reetableres. I motsatt fall kan vi snakke om ustabile forhold forventningene i et sosialt felt står ikke i forhold til de ressurser eller den kapital som er tilgjengelig for agentene. Særlig trekkes dette fram i diskusjonen om underklassens misere de som er marginalisert i forhold til arbeid, utdanning og bolig og søker distinksjoner som de ikke når. Dette vil være et aktuelt scenario for barnevernbarn spesielt og de som preges av ulike typer fattigdom generelt. Bourdieu hevder dette skaper ustabile mennesker fordi habitus baseres på motsigelser, på spenning og ustabilitet noe som gir gode vilkår for å utvikle psykisk lidelse og sosiale problemer. Habitus kan transformeres (forandres over tid) som et resultat av at vilkårene endres, nye sosiale baner, eller karrierer, leder til nye livsbetingelser. Gullestad (1996) betegner dette som klassereiser. Sosialt arbeid bærer i seg slike ambisjoner og inngår således i statens livspolitikk en politikk for å legge livet til rette. Habitus kan til en viss grad også kontrolleres og utvikles ved bevisstgjøring og det Bourdieu betegner som sosioanalyse at en lærer seg å forstå betingelsene for hvordan habitus skapes og spesifikt søker kritisk innsikt i sine egne væremåter. I stedet for å snakke om samfunn og det norske, det trønderske, overklasse, middelklasse og arbeiderklasse, taler vi her om sosiale felt som må forstås som sosiale univers kjennetegnet av en kulturell produksjon og reproduksjon av distinksjoner styrt av en innarbeidet logikk hvor kamper for anerkjennelse inngår. En vet hva som gjøres galt ved å fatte de sosiale sanksjonene en møter. Ressursene eller kapitalen i feltet blir symbolsk, men kapitalen begaves med en spesifikk symbolsk kraft bare når den erkjennes og anerkjennes som legitim. Det hører med til logikken at det ikke tales om distinksjonen og distinksjonseffekten man bare ikler seg den det må ikke overspilles for da oppfattes man som instrumentell dvs man kjøper seg ære, eller forestiller seg. Det er et spørsmål om ikke Røkke rammes av en slik vanære. Derfor kreves det fintfølende sosiale antenner for ikke å dumme seg ut eller å stille seg i forlegenhet. Det handler på mange måter om et usynlig gaveutbytte hvor man verken ber om gaven eller sier fra når man gir den bort. Den må være det Bourdieu betegner som mis-erkjent. Den gjenkjennende kunnskapen trenger ikke å være uttrykt verken i tekst eller tale eller undervist om, den trenger ikke å være bevisst, eksplisitt eller at en må ha et reflektert forhold til dette det sitter gjerne i kroppen og du reagerer rent følelsesmessig om noe ikke er helt som det skal være. Et barn som mangler dannelse for å møte visse sammenhenger på en spesiell måte, vil mangle denne samvittigheten eller disse forkroppsliggjorte grensedragningene, men vil sannsynligvis ha de samme mekanismene innarbeidet overfor andre atferdsskjema om en klarer å kartlegge dette. Kapitalformer og symbolsk makt Den symbolske makten kan også betraktes som symbolsk vold. Den kraften som ligger i distinksjonen kan for en være en Norges Barnevern Nr

7 ære og for en annen bety undertrykkelse og ydmykelse. Tilgangen på kapital vil være avgjørende for hvilke posisjoner en person kan ha mulighet for å tilegne seg. Kapitalens viktigste egenskap er den symbolske, men det er mulig å gruppere de ulike kapitalformene som økonomisk, kulturell og sosial kapital. Hva som er økonomisk kapital er vi vel fortrolig med, mens den kulturelle kapitalen er mer prisgitt det felt du opererer i og hva som anses som kulturelt anerkjent. Kulturelle preferanser er ikke et så påtakelig trekk i det norske egalitært pregede samfunnet. Kulturelle preferanser kan tydeligst diskuteres som foretrukken smak mange diskusjoner kan gå om noe skal vurderes som et vakkert estetisk uttrykk eller som direkte smakløst. Hvordan har du det hjemme, og hvilke hjem føler du deg komfortabel i? Går du på utstillinger, i teater, eller foretrekker du kappkjøring på lade og video? Vil du gå på Bølgen og Moi når du skal ha det fint en kveld eller foretrekker du Kinamat eller Egon? Hvordan velger du å kle deg? Gjenspeiler smaken din at du har smak og penger eller at du er en nøktern naturverner som tar vare på ressursene og gir pengene til Røde Kors? Dette er viktige forhold innenfor markedsføring og politisk strategi og kommunikasjon. Kjennetegnet ved den distingverte kulturelle smaken, er at den symbolske kraften ødelegges om den folkeliggjøres. Klassisk musikk som blir populær blir vulgær det som alle har, kaster ikke lenger glans over sin eier. Det er lenge siden noen sendte sine barn til fotografen for å ta bilde med den svarte studenterlua, og en mor som ser på det som noe stort at barnet har gått gymnaset har ikke fulgt med i tiden. Ord og begreper kan også ikle seg kulturell kapital i den formen at de blir populære eller forbindes med å representere det nye og det rette en rådende ideologi eller mote for eksempel. Dette betegnes i språkteori og retorikk som eufemismer de vekker gode vibrasjoner, reduserer mottakerens forsvar og bidrar til overtalelse en lar seg henføre. Andre ganger kan ord brukes nettopp fordi de vekker aversjon, de blir dysfemismer, skaper dårlige følelser og mobiliserer forsvar. Profesjoner bruker ofte ord som hos dem er ok, eller positiv, mens de samme kategorier vekker negative følelser hos de som utsettes for denne substantiveringen (kalling). Innen forskningen er det et metodisk knep å omgjøre substantiv til verb for å se hvordan kategorisering omskriver og forenkler og slik taper kompleksitet og mennesket selv av syne. Ved å gjøre substantivet til verb (selv om det kan høres rart ut) kan en bidra til en mer reflektert diskusjon om hvordan vi skaper myter og forestillinger. Å få ordet barnevern knyttet til sitt selv, kan være fordømmende i seg, og påføre symbolske byrder som blir en belastning på familie og venner. Barnevernet opplever at mange gjør motstand de forsvarer seg mot klientisering og navningen som følger de vil ikke ikles belastende symboler. Den sosiale kapitalen som vanligvis rammes blir devaluert ved klientisering og kan slik ramme hele familien og omgivelsene. Posisjonene som ligger til grunn for selvbildet hos de barnevernet møter kan være vanskelige å få tak i. Den sosiale kapitalen de forstår seg selv i forhold til, kan være ukjent og ikke åpenbar for en sosialarbeider. Å avklare slike forhold kan være en konsekvens av å ta denne type kunnskap inn over seg. En familie eller en gruppe venner kan utgjøre et felt hvor det er utviklet rang, eller det er noen alle kjenner og bør kjenne og som de utviser respekt overfor noe lignende som vi ser i TV-serien Sopranos. Jeg har sett hvordan barnevernet var uvitende om at et besøkshjem måtte anerkjennes av bestemoren for at barnet skulle kunne være der. Andre ganger er kapitalformene som gjelder fremmed for utenforstående. På et barnehjem konkurrerte noen av barna om hvem som hadde den verste mora (Olsen 1991). Noen kaster mer glans over feltet enn andre, og de må da ha akkumulert Norges Barnevern Nr

8 distinksjonseffekter som agentene i gruppen setter pris på og holder høyt. De må være akkumulert på riktig måte og ikke tilegnet for å forestille seg. I den sosiale kapitalen inngår at man innfrir vilkårene for at de andre skal inkludere deg. Du må ha en væremåte som gjør at du passer inn og tas vare på at du forsvarer distinksjonene i feltet og sikrer feltets posisjon overfor andre felt. Den sosiale kapitalen utgjør i mange tilfeller et særlig grunnlag for selvdannelsen og selvfølelse. Den har alltid hatt betydning for makttilegnelse og posisjonering. Den økonomiske og kulturelle kapitalen kan opptre som materielle ressurser, i institusjoner, som teori og tekst, eksamener og titler. Disse kapitalformene kan inngå i oppskatningen av den sosiale kapitalen, men denne : er så å si uoppløselig forankret i de bånd som forener individene i en gruppe med hverandre. Nærmere bestemt tenker Bourdieu seg att individene i en gruppe (familien, slekten, en krets av elever fra samme eliteskole etc.) hver og en på sin side inntar posisjoner, akkumulerer kulturell og økonomisk kapital og knytter kontakter, som til sammen utgjør en slags ressurs, den sosiale kapitalen, som alle medlemmene i gruppen kan dra fordeler av (Broady 1991:177). Bourdieu uttaler at den sosiale kapitalen består av den stadig potensielt mobiliserbare summen av kapital av ulike arter som innehas av hver av gruppens medlemmer 2. Oppbyggingen av den sosiale kapitalen bygger på det gruppen/feltet har etablert av kapital, men også på den kapital som hvert enkelt medlem er i stand til å utvikle. På samme måte kan medlemme i gruppen/feltet belaste de andre med byrder, om de tilfører seg selv og gruppen denne form for distinksjoner. En familie kan velge å støte ut en som ikke etterlever familiens æreskode, men de blir ikke kvitt relasjonen. Innenfor profesjonenes virksomhetsfelt vil også en skandale hos en 2 Bourdieu 1989: Noblesse d État:399 sitert av Broady 1991:177. utøver rammer de andre. Her er det ofte regler om eksklusjon, og i motsetning til en familie kan en kvitte seg med den som har kastet skam over feltet. Når ære tildeles, øker det verdien på den sosiale kapitalen slik at hele gruppen kan sole seg i heder en mekanisme som ikke minst trøndere vet å sette pris på. En ikke uvanlig måte å forsøke å tilegne seg distinksjonseffekter på er å gå inn i det som betegnes som innbilte fellesskap (Danielsen 1998). En kan kjøpe eller stjele eller lyve på seg distinksjonseffekter, eller gi seg ut for og ikke avdekke sin sanne identitet. En kan forsøke å si at en besitter sosial kapital ved å utgi seg for å kjenne eller å omgås personer som har anseelse. Om du spurte den andre ikke ville vedkommende kanskje ikke omtale relasjonen på den måten, eller til og med benekte bekjentskapet. Dette synes å være en vanlig foreteelse hos mange fattige barn, ikke minst i barnvernet. Vi ser også at foreldre forsøker å simulere innehavelse av ærbare distinksjoner (Marthinsen 2003). Avsløringer fører til byrdefulle tap av ære. Det er en kjent sak at sjansen for å bli klient i barnevernet øker med omfanget av symbolske byrder, og reduseres ved akkumulering av symbolsk kapital i så stor grad at klientskapet opphører. Symbolske byrder erstatter ikke bare begrepet sosialt problem, men gir nytt innhold til fattigdomsbegrepet i et samfunn hvor den klassiske fattigdommen kan sies å ha opphørt. Handler det senmoderne barnevern mest om fattigdom? Om en ser på regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, sies det at det er spesielt uakseptabelt at barn lever i fattigdom det offentlige har ansvar for at alle får like muligheter og vilkår for å skaffe seg gode levekår. En skal videre hindre at sosial utstøting og fattigdom går i arv (St.meld. nr : 6). Utfordringene ligger i å håndtere barn i familier med dårlig Norges Barnevern Nr

9 tilknytning til arbeidslivet, med lav inntekt, lav utdanning, dårlige boforhold, helseproblemer, psykiske lidelser og rusproblemer. Alle disse vil være aktuelle for barnevernet, uavhengig av hvordan det forstås i relasjon til modernitet eller senmodernitet. Meldingen sier selv at barnevernet må utvikle kompetanse til å fange opp og iverksette tiltak for barn som lever i fattigdom (op.cit. s.30). Det påpekes også at forskningen har avdekket for lite om hvordan det er å leve i dagens fattigdom. Hvor sikkert er det at sosialt arbeid, uansett foregående forskning, i noen form kan forebygge den økende inntektsulikheten og den medfølgende skjevfordelingen i tilgang til symbolsk kapital, og det å måtte innfinne seg med symbolske byrder? Kan sosialt arbeid forhindre den såkalte underklassen eller filleproleatriatet i å gjenoppstå (se Bourdieu 1999a, 2002 og Wikan 2002). Den utgjøres nettopp av de som har de kjennetegn fattigdomsmeldingen nevner som sitert overfor. Underklassen blir bærer av den forbannelse som ligger i en negativ symbolsk kapital, skriver Bourdieu (1999a:250). Nedbygging av velferdsstaten og økte ulikheter vil kunne virke dramatisk inn på barns vilkår. Unicef (2000) påpeker at den økonomiske barnefattigdommen i Norge ville vært firedoblet om vi ikke hadde en rekke velferdsordninger som i realiteten nedbygges, på tross av politiske forsikringer om at de dårligst stilte skal sikres (St.meld. nr 6). Det vil derfor være naivt å utdanne for eksempel sosialarbeidere i den tro at de skal kunne ha noen effekt på omfanget av strukturell økonomisk og symbolsk fattigdom. Avslutning Det nye barnevernet som inngår i livs(stils)politikken, griper om seg mht interessen for barna som vår framtidige symbolske kapital. I utgangspunktet kanskje et solidarisk prosjekt. Spørsmålet er om agentskapet som konsument skal gå foran agentskapet for å utøve omsorg for den andre? Det er kanskje ikke interessen for reduksjon av individuelle tragedier, kriminalitet og fattigdom som styrer barnevernet i så stor grad som tidligere, men ønsket om å styrke kapitaltilgangen som sådan i nasjonen. Barnevernet bør kanskje forstås som en del av et større dannelsesprosjekt som omfatter alt fra barnehage til voksenliv. Regjeringen uttrykker i Semerklæringen (2001) at utdanningspolitikken må oppfattes og behandles som en kunnskapspolitikk å lære må forstås som en livslang prosess. Beveger vi oss mot et dannelsessamfunn hvor det å se barna som framtid kan forklare noe av det sterke fokuset på familiens allerede eksisterende ressurser? Hvor mye er vi villige til å investere i dette prosjektet og kommer vi noen vei med det? Barnevernet når flere steder mer enn ett av ti barn i løpet av barneårene, og skal barnevernet øke i omfang tåles det sikkert ikke at kostnadsveksten følger volumveksten. Det foreligger åpenbart ambisjoner i barnevernet om å bli like tilgjengelig som skolen og helsestasjonene (Adresseavisen ), men hvordan vil barnevernet overleve spørsmålene om hva som virker? Vi vet i dag svært lite om hva slags effekter hjelpetiltakene som iverksettes har. Det forskes lite på de områder som representerer volumet i barnevernet, mens det er stor innsats på marginale områder som barn med store atferdsavvik. Systemverden koloniserer privatsfæren og tvinger enhet på mangfoldet kritisk sett med metoder så effektivt tilslørt med gode hensikter at det kanskje er uten historisk sidestykke. Ikke det at jeg vil hevde at dette skjer strategisk og bevisst, heller ikke at det er sikkert at det gjør skade, men det er forbausende at det ikke vekker mer debatt. Utfordringene for de som skal utføre arbeidet blir både å nå barna de mener kan trenge det, finansiere det hele og levere varer som legitimerer investeringene. Barnevern som livsstilspolitikk krever refleksiv handlekraft og politisk handling - Norges Barnevern Nr

10 stillingstaken. Medarbeiderne må kunne utvise en praktisk fornuft hvor ulike typer kunnskap og livsvisdom kan utfolde seg. Det synes å være behov for ny og utvidet kunnskap om hvordan mennesket finner seg til rette i dagens verden. Å fremme utviklingen av en kritisk praktisk fornuft i utdanninger som innretter seg mot arbeid i barnevernet, ville alene ikke føre til de store endringene. Det er heller ikke lengden på utdanningen som avgjør slikt, men det vil åpenbart være mye å hente på å utvide utdanningen til en mastergrad. Det kunne også bedre ivaretatt barnevernets behov for mer spesialisering for å kunne håndtere det mangfold av utfordringer det står overfor. Litteratur Adresseavisen Baumann, Zygmunt 2003: Helping the other, or: what chances of social work in our liquid moderen society. I Levin, Irene (ed) 2003: Social work, research and development. HIO- No.2, 2003, s report 3003 no 3 Bourdieu, Pierre 1999: Praktiskt förnuft. Bidrag till en handlingsteori. Daidalos Bourdieu, Pierre 1999a: Meditasjoner. Méditations pascaliennes. Pax Bourdieu, Pierre 2002: The Weight of the World (La misere du monde). Polity press Broady, Donald 1991: Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. HLS Förlag, Stockholm Danielsen, Arild 1998: Kulturell kapital i Norge. Sosiologisk tidsskrift nr ½ årgang Derrida, Jacques 1994: Spectres of Marx, the State of the Debt, the Work of Mourning, & the New International. Routledge (her anvendt fra Fløtten, Tone 2003: Fattigdom i en velferdsstat. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 6 Foucault, Michel 1996: Tingenes orden. Aventura Freud, Sigmund 1933: A philosophy of life. I New Introductory lectures on Psycho-analysis. Hogarth Press Gadamer, Hans G. 1997: Sanning och metod i urval. Daidalos Giddens, Anthony 1999: Modernitet och självidentitet. Daidalos Gullestad, Marianne 1994: From being of use to being oneself. Dilemmas of value transmission from parents to children in Norwegian families. Paper presented at L Europe des familles, parenté et perpetuation familiale. Poitiers, June 9-11 (NOSEB) Gullestad, Marianne 1996: Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget Margalit, Avishai 1998: Det anständiga samhället. Daidalos Marthinsen, Edgar 2003: Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne barnevern. Rapport nr 9. Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Ogden, Terje 2001: Utfordringer for forskning og praksis. Foredrag på seminaret Fra mottaker til aktør, Folkets hus, Oslo Olsen, Ingrid 1991: Betraktninger over mine erfaringer fra barnevernsarbeidet i Trondheim i løpet av 15 år ( ). Notat til Sør-Trøndelag fylkes barnevernkontor 1991 Skeggs, Beverly 2000: Att bli respektabel. Daidalos SSB Taylor, Charles 1995: Identitet, frihet och gemenskap. Daidalos Taylor, Charles 1995b: Det mångkulturella samhället och erkännandets politik. Daidalos Unicef 2000: A league Table of Child Poverty in Rich Nations. Innocenti Norges Barnevern Nr

11 Report Card issue no. 1. UNICEF Innocenti Research Centre, Florence Italy Wikan, Unni 2002: Generous Betrayal. Politics of Culture in the New Europe. University of Chicago press Norges Barnevern Nr

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Forskning Bevisstgjøring eller mytedannelse?

Forskning Bevisstgjøring eller mytedannelse? Forskning Bevisstgjøring eller mytedannelse? Oslo 3. des. 2004. Åpen og inkluderende Foredrag av dr. Edgar Marthinsen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, Universitetet i Trondheim, NTNU

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen Foto: Kaia Owren Relasjoner og sånn Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen De følgende refleksjoner har sitt utgangspunkt i et kort møte med en bruker på et dagsenter for mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer