TILSYNSRAPPORT STYRETS ANSVAR FOR RETT OG NØDVENDIG KOMPETANSE I VIRKSOMHETEN. Steinerskolen på Rotvoll. Org. nr

Transkript

1 Saksbehandler : Susanne Sollie Vår dato : Deres dato : Vår referanse : 2012/ 6110 Deres referanse : Steinerskolen på Rotvoll TILSYNSRAPPORT STYRETS ANSVAR FOR RETT OG NØDVENDIG KOMPETANSE I VIRKSOMHETEN Steinerskolen på Rotvoll Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Styrets ansvar for rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Steinerskolen på Rotvoll Rett og nødvendig kompetanse hos undervisningspersonalet Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolebasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observ asjoner og vurderinger Tilstandsrapport Rettsl ige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Oppsummering Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjennin g i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avd ekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Steinerskolen på Rotvoll i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Styrets ansvar for rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplærings tilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven, i forskrifter gitt i medhold av loven eller i individuelle godkjenninger gitt av Utdan ningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. Følgende tema og rettsregler er kontrollert i dette tilsynet: Sty rets ansvar for rett og nødvendig kompetanse, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd bokstav i, herunder: o Kompetansekrav til undervisningspersonalet ved ansettelse, jf. privatskoleloven 4-2. o Krav om spesialkompetanse relatert til den pedagogiske retninge n, jf. privatskoleloven 2-1. Skolebasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Tilstandsrapport, jf. privatskoleloven 5-2 annet og tredje ledd. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 17 Hovedtema for dette tilsynet er styrets ansvar for rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Kompetanse og motivasjon hos lærerne er en faktor som påvirker elevprestasjonene i stor grad. 2 For å oppnå kvalitetsutvikling i skolen er det nødvendig at den enkelte skole både rekrutterer kompetente, engasjerte og motiverte lærere, og at skolene klarer å holde på og videreutvikle personalressursene. Det er med hjemmel i privatskoleloven fastsatt krav til hvilken kompetanse som skal kreves ved ansettelser. For private skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, er det i till egg krav til at skolene skal ha tilstrekkelig kompetanse innenfor den pedagogiske retningen skolen er godkjent for. For at en skole til enhver tid skal ha rett og nødvendig kompetanse i sin virksomhet, er det nødvendig at skolen systematisk vurderer egen kompetanse og behovet for annen eller ytterligere komp etanse opp i mot kvalitetsmål innenfor læringsresultat, læringsmiljø og frafall. Videre er det nødvendig at disse vurderingene følges opp med tiltak der det avdekkes slikt behov. Styret er etter forskr ift til privatskoleloven 2-1 ansvarlig for at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å oppnå de målene som er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatsk oleloven 2-3. I tillegg er styret etter privatskoleloven 5-2 ansvarlig for at det utarbeides rapport om tilstanden (tilstandsrapport) i skolen når det gjelder læringsresultat, frafall og læringsmiljø, og at styret drøfter denne rapporten. I dette tilsy net har vi særlig sett på om vurderinger i tilstandsrapport og skolebasert vurdering er sett i sammenheng med kompetansen hos undervisningspersonalet. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet Om gjenn omføringen av tilsynet Dette tilsynet ble gjennomført som en del av et utviklingsprosjekt hos Utdanningsdirektoratet, hvor vi prøver ut alternative fremgangsmåter i tilsynet. Åpen og tydelig kommunikasjon er viet særskilt oppmerksomhet. Steinerskolen på Rotvoll ble sammen med øvrige private skoler i Nord - og Sør-Trøndelag invitert til et informasjonsmøte i oktober På dette møtet ble det gitt informasjon om valg av tilsynstema, og om fremgangsmåten i tilsynet. Informasjonsmøtet hadde blant annet som siktemål å igangsette eventuelle nødvendige endringsprosesser hos skolene, samt å sikre en åpen og forutberegnelig prosess. Tilsyn et med Steinerskolen på Rotvoll ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasj on for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen Utd anningsdirektoratet har ikke mottatt uttalelser fra Steinerskolen på Rotvoll til den foreløpige tilsynsrapporten. 2 Ot.prp.nr. 57 ( ) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova 8.4.

5 Side 5 av 17 Tilsynet er gjennomført på grunnlag av opplysninger som framkommer i: - Innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg ) - Inns endt svar på egenvurderingsskjema fra styret, ledelse og lærergruppe - Intervjuer med styrets leder, daglig leder og representanter fra undervisningspersonalet (se oversikt i vedlegg ) - Samtaler med elever og foreldre. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som et lovstridig forhold. Lovstridig forhold følges opp av pålegg om retting, eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovstridige forhold menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven og krav som stilles i skolens godkjenning. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp det lovstridige forholdet. Utdanningsdirektoratet har i rapporten også kommentert forho ld som er bra og forhold som kan forbedres. Våre kommentarer er basert på observasjoner og funn i tilsynet og relaterer seg bare til de rettslige kravene som er kontrolle rt. Beskrivelse av hva som er bra og hva som kan forbedres vil derfor ikke være uttømmende eller fullstendig Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor. 2 Kort om Steinerskolen på Rotvoll Steinerskolen på Rotvoll er lokalisert på Rotvoll i Sør-Trøndelag fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b) på grunnlaget anerkjend pedagogisk retning. I henhold ti l Utdanningsdirektoratets vedtak av 27. april 2006 er skolen per i dag godkjent for inntil 100 elever. Per 1. oktober 2012 hadd e skolen til sammen 109 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen. Når dette tilsynet ble åpnet, hadde styreleder nylig tiltrådt. Daglig leder har vært ans att siden

6 Side 6 av 17 3 Rett og nødvendig kompetanse hos undervisningspersonalet 3.1 Rettslige krav Det er flere bestemmelser i privatskoleloven som har som siktemål å sikre rett og nødvendig kompetanse hos undervisningspersonalet ved private skoler. Nedenfor er en kort redegjørelse for bestemmelser om kompetanse som inngår i dette tilsynet. Styrets ansvar Det følger av privatskoleloven 5-1 annet ledd bokstav i) at skolens styre skal sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Videre skal styret ha et system som gir blant annet undervisningspersonale ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Dette er viktig for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen, og for at personalet skal kunne holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Bestemmelsen viser at det er styret som har ansvaret for kompetanseutviklingen i skolen. Dette gjelder både etter - og videreutdanning av det pedagogiske personalet. Bestemmelsen har to hovedformål. For det første skal den sikre at skolen til en hver tid har tilstrekkelig kompetanse. For det andre skal kravet sikre at undervisningspersonell gis mulighet til kompetanseutvikling. Mulighet for kompetanseutvikling anses å bidra til å gi og opprettholde m otivasjon hos personalet, noe som i tillegg til kompetanse er en viktig faktor for elevprestasjon. For at styret skal kunne sørge for rett og nødvendig kompetanse, må styret ha oversikt over hvilken kompetanse undervisningspersonalet i skolen har. Videre må styret ha foretatt en vurdering av hvilken kompetanse det er behov for i deres skolevirksomhet. For å sikre en riktig vurdering av skolens behov, samt å sikre at undervisningspersonalet gis mulighet til kompetanseutvikling, må det innhentes synspunkter fra undervisningspersonalet i denne vurderingsprosessen. Styret må ha en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. Der vurderingen av skolens kompetanse avdekker et behov for ytterligere kompetanse, må styret vedta planer for kompetanseutvikling. Det er dessuten styret som er ansvarlig for at vedtatte kompetanseutviklingstiltak gjennomføres. Krav ved ansettelse Det følger av privatskoleloven 4-2 første og annet ledd at de kompetansekrav ene som følg er av 10-1 i opplæringslova med tilhørende forskrift gjelder for undervisningspersonalet ved skoler godkjent etter privatskoleloven. For Steinergrunnskoler (trinn 1 til 10) har departementet ( ) i tillegg godkjent treårig lærerutdanning ved Rudolf Steinerskolen i Oslo som alternativt kompetansekrav til allmennlærerutdanningen. Det følger av 4-2 annet ledd at det bare kan ansettes søkere som ikke tilfredsstiller kompetansekravene, dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kravene. Søkere som ikke oppfyller kompetansekravene, kan dessuten bare tilsettes midlertidig. Med mindre

7 Side 7 av 17 en kortere tilsettingsperiode er avtalt, følger det av privatskoleloven at en midlertidig tilsetting varer til og med 31. juli. Krav til spesialkompetanse For skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, gjelder det i tillegg til kompetansekravet i privatskoleloven 4-2, et krav om spesialkompetanse relatert til den pedagogiske retningen. Kravet til spesialkompetanse utledes av privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet omhandler krav til spesialkompetanse for undervisningspersonalet i montessoriskoler. Det har vært et særlig behov for klargjøring av reglene for montessoriskoler blant annet fordi det ikke er fastsatt alternative kompetansekrav for ansettelse ved disse skolene. Kravene i Rundskriv er utledet av forarbeidene til privatskoleloven 2-1, og tilsvarende krav gjelder for steinerskoler selv om det ikke er utarbeidet eget rundskriv for disse skolene. Kravet til skoler som er godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, er at minst 50 prosent av undervisningspersonalet må ha spesialkompe tanse innen steinerpedagogikk. Kravet relaterer seg t il stillingspro sent som undervisningspersonale, ikke til antall ansatte som har spesialkompetanse. Andelen på 50 prosent kan bestå av en skjønnsmessig vurdering av om lag 10 prosent, hvor forhold som blant annet intensjonsavtaler om utdanning, realkompetan se under fem års varighet, mentorordninger, pedagogiske veiledere og internopplæring kan vurderes. Kravet til spesialkompetanse innebærer at minimum 40 prosent av undervisningspersonale (beregnet ut fra stillingsprosent) må ha videreutdanning i steinerpedagogikk eller realkompetanse på minimum fem år. Videreutdanningen må være gjennomført ved NOKUTgodkjente utdanningsinstitusjoner for å kunne regnes som spesialkompetanse innen steinerpedagogikk. Andre anerkjente etterutdanninger kan også vurdere s som tellende spesialkompetanse. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng, eller tilsvarende ett års varighet. Dette kravet kommer i tillegg til kravet ved ansettelse, noe som betyr at det ved ansettelse skal kreves treårig lærerutdanning ved Rudolf Steinerskolen i Oslo eller lærerutdanning etter forskrift til opplæringsloven kap ittel 14, selv om skolen har oppfylt kravet om 50 % spesialkompetanse 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Steinkjer Montessoriskole har når til synet gjennomføres, nettopp byttet styreleder. Ny styreleder har foreløpig vært lite involvert når det gjelder å vurdere behov for kompetanse. Vurderingene av styrets arbeid er derfor i all hovedsak basert på skriftlig dokumentasjon. Det foreligger en skriftlig oversikt over kompetansen til hver enkelt ansatt Steinerskolen på Rotvoll. Denne oversikten ble oppdat ert i august 2012.

8 Side 8 av 17 Styret har vedtatt kompetanseutviklingsplan i 2011 og Kompetanseutviklingsplanene inneholder ulike kompetanse tiltak som blant annet videreutdanning i steinerpedagogikk og andre fag, etterutdanning i steinerped agogikk og annen kursvirksomhet samt rektorutdanning for daglig leder. Skoleledelsen mener at kompetanseutviklingstiltakene blir gjennomført i trå d med vedtatte kompetanseplaner. Styre t, skoleledelse n og lærere mener at skolen bør styrke kompetansen i steinerpedagogi kk. I tillegg til eksterne videre - og etterutdanningstiltak, peker både styret, skoleledelsen og lærerne på at det avholdes ukentlige pedagogiske møte r med hensyn til å dekke behovet for fornying og utvikling av den faglige og pedagogiske kompetansen ved skolen. Skolen har mange elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging, og styret mener skolen har utviklet høy realkompetanse for elever med særskilte behov. Skolen v/spes.ped.gruppa oppgir å ha god samhandling med Barne - og familietjenesten (BFT) tilsvarende PPT. I intervju kommer det fram at BFT har gitt god veiledning ved flere anledninger i løpet av de siste årene. Lærergruppa nevner at BFT blant annet blir brukt til å heve lærernes kompetanse med tanke på ulike diagnoser og barn med spesielle behov. Skolens ledelse nevner i egenvurderingen at det er fortløpende kontakt me llom sakkyndige fra BFT og lærer e/spes.ped.koordinator i forbindelse med ansvarsgruppemøter. Denne kontakten bidrar også til å styrke skolens generelle spesialpedagogiske kompetanse. Det fremgår av egenvurderingen fra lærergruppen at lærerne som en helhetlig gruppe ikke opple ver at de har vært med på å vurdere hvilken kompetanse skolen har behov for, men at enkelte lærere opplever å ha blitt involvert. Skolens styre og ledelse har oppgitt i egenvurderingsskjemaene at det innhentes synspunkt fra skolens lærere. I styresak om ko mpetanseplan i 2011 vises det til oversikt over innrapportert behov for kompetanse fra de ansatte. I noen av skolens utlysninger søkes det etter personer med lærerutdanning og fortrinnsvis med kompetanse i steinerpedagogikk. De fleste utlysninger som er innsendt, er likevel såpass knappe at det ikke fremgår hvilke n kompetanse som kreves. I de tilsettingsavtaler som ble sendt inn forut for tilsynsbesøket, har skolen bare tilsatt søkere med lærerutdanning. På forespørsel sendte skolen inn ytterligere to tils ettingsavtaler som viser at det er tilsatt to søkere uten lærerutdanning i undervisningsstillinger. Den ene er midlertidig tilsatt, mens den andre er gitt fast stilling. Oppsummering og konklusjon Dette er bra Det kan dokumentere at styret har mottatt oversikt over hvilken kompetanse personalet i skolen har. Styret har en systematisk tilnærming til vurdering av behovet for utvikling av spesial kompetanse og annen nødvendig kompetanse i skolen. Det utarbeides en årlig kompetanse plan, som vedtas i styret. I tillegg til å ha et spesielt fokus på kompetanse i steinerpedagogikk, har skolen også planlagt og gjennomført tiltak som styrker den totale fagkompetanse n, som f.eks. geografi,

9 Side 9 av 17 leseopplæring, spesialpedagogikk, realfag, kunst og håndverk, norsk og mat ematikk. Videre er det positivt at daglig leder deltar på den nasjonale rektorutdanningen. Dette kan forbedres Basert på oversikten fra skolen, finner vi at under 20 prosent av undervisningspersonalet (basert på stillingsprosent) har utdanning i steinerpe dagogikk som tilsvarer 60 studiepoeng eller mer. I tillegg finner vi at om lag 40 prosent av undervisningspersonalet har realkompetanse på over fem år. I tillegg har en del lærere praksis og kurs som tilsier at de kan telles med under 10 prosentandelen. Samlet finner vi at Steinerskolen på Rotvoll tilfredsstiller kravet til spesialkompetanse etter privatskoleloven 2-1. Utdanningsdirektoratet vil likevel påpeke at skolen har svært få lærere med formell utdanning innen steinerpedagogikk. Det kan dermed ogs å stilles spørsmål ved den reelle kompetansen man får gjennom å arbeide på en skole med så få utdannede steinerpedagoger. Så selv om minimumskravet til spesialkompetanse i privatskoleloven 2-1 er oppfylt, bør skolen søke å øke sin formelle kompetanse inn en steinerpedagogikk. Ved å øke den formelle kompetansen vil dette også bidra til økt realkompetanse hos lærere som mangler utdanning i steinerpedagogikk. På hvilken måte og i hvor stor grad personalet har vært involvert i vurdering av behov for kompetans eutvikling ved skolen, fremgår ikke entydig gjennom innsendt dokumentasjon, egenvurderinger og intervju med styre, skoleledelse og lærere. Utdanningsdirektoratet har ut fra en samlet vurdering kommet fram til at det er sannsynlig at undervisningspersonalet i noen grad har vært involvert, men at dette har vært noe personavhengig og lite systematisert. I tillegg til å drøfte kompetansebehov med den enkelte ansatte og med mindre grupper, bør skolen også vurdere å drøfte det totale kompetansebehovet ved skole n med de ansatte som en helhetlig gruppe. Slike drøftinger i et samlet kollegium kan gi nyttige bidrag til en helhetsvurdering av kompetansen opp mot ønsket læringsutbytte for elevene. De eldste av skolens utlysninger etter undervisningspersonale mangler angivelse av hvilke n kompetanse som kreves for å kunne ansettes som lærer ved skolen. Utdanningsdirektoratet finner at det ikke kan tilsettes søker uten kompetanse dersom det ikke eksplisitt er søkt etter personer som tilfredsstiller kravene i med hold av privatskoleloven 4-2. Ettersom de nyere annonsene fra skolen inn eholder angivelse av kompetansekrav, har vi likevel lagt til grunn at skolens praksis nå er i tråd med privatskoleloven. Lovstridig forhold Steinerskolen på Rotvoll har ansatt to søkere (ansettelse skontrakt av hhv og ) i stilli nger som undervisningspersonale som vi, basert på skolens oversikt over utdanning, fi nner at ikke oppfyller kompetansekravene fastsatt i medhold av privatskoleloven 4-2. En av disse har bli tt ansatt midlertid ig (ansettelse skontrakt av ), mens den andre har blitt ansatt i fast stilling (ansettelse skontrakt av ). Dette er et brudd privatskoleloven 4-2 og 5-2 annet ledd bokstav i.

10 Side 10 av 17 Utdanningsdirektoratet har ikke sett utlysni ngen som ble gjort forut for ansettelsen av , til tross for at denne utlysningen må ha vært i det tidsrommet Utdanningsdirektoratet har bedt om utlysninger for. Vi har derfor lagt til grunn at denne stillingen ikke ble utlyst. Annonsen som etter skolens opplysninger lå til grunn for ansettelsen av , mangler angivelse av hvilken kompetanse som kreves. Samlet finner vi at skolen har tilsatt lærere som ikke tilfredsstiller kompetansekravene i medhold av privatskoleloven 4-2 uten at de har uttømt mulighetene for å finne søkere som tilfredsstiller kravene. 4 Skolebasert vurdering 4.1 Rettslige krav Det er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 2-1 at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent et ter privatskolelova 2-3. Et av formålene med skolebasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. I tillegg er skolens vurdering av egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, et relevant grunnlag for styrets tilstandsrapport. Det er styret som er ansvarlig for at den skolebaserte vurderingen gjennomføres i tråd med forskriftens krav. For at styret skal kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, må det være etablert en rutine for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Rutinen må sikre at den skolebaserte vurderingen foretas jevnlig, og som et minimum må frekvensen for vurderingen være satt i system. Den skolebaserte vurderingen må inneholde både kartlegging og analyse. Dette in nebærer for det første at skolen må ha foretatt en vurdering av hvilke kilder som kan gi informasjon om oppnåelse av målene i skolens læreplan. Deretter må det vurderes hva kilden/informasjonen indikerer når det gjelder gradene av måloppnåelse. Analysen må knytte informasjonen og vurderingen opp i mot skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring. Det må altså reflekteres rundt hva som er årsaken til både tilfredsstillende og eventuelt utilfredsstillende måloppnåelse. For at den skole baserte vurderingen skal gi et godt grunnlag for utvikling, er det nødvendig med tilstrekkelig medvirkning og involvering fra undervisningspersonalet. Særlig når det gjelder vurderingen av årsak til eventuell utilfredsstillende måloppnåelse, er synspunkter fra undervisningspersonalet nødvendig. Det er viktig at den skolebaserte vurderingen knyttes tett opp til gjennomføringen av opplæringen, og det er lærerne som har førstehånds kunnskap om dette. For vurderingen av kompetanseutvikling og organisasjonsutvi kling i forbindelse med tilrettelegging av opplæringa for elever med særlig e behov, må skolen foreta denne

11 Side 11 av 17 vurderingen på forsvarlig faglig grunnlag. Dette kan skolen gjøre f.eks. gjennom å innhente vurdering fra PPT. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasj oner og vurderinger Både skolens styre, skoleledelse og lærere sier at de er godt kjent med målene i Steinerskolens læreplan. Skolen har utarbeidet skriftlige rutiner for gjennomføring av skolebasert vurder ing og rutinene er presentert som en del av «Styrets forsvarlige system». Rutinene for skolebasert vurdering er vedtatt i styret i november 2012 og er planlagt tatt i bruk våren Av rutinene fremgår det hvilke kilder som skal gi informasjon om i hvilken grad målene som er fastsatt i læreplane n, er nådd. Videre inneholder rutinene elementer som vil gi grunnlag for å vurdere om organisering en, tilrettelegging en og gjennomføring en av opplæring en medvirker til å nå de målene som er fastsatt i læreplanen for Steinerskolen. Det fremgår av rutinene når de ulike oppgavene skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig. Undervisningspersonalet vil, dersom rutinen følges, få mulighet og plikt til å medvirke i den skolebaserte vurderingen. Gjennom formidlingsskjemaer skal undervisningspersonalet delta med in nspill til utvalgte vurderingsområder. Det har til nå ikke blitt gjennomført skolebasert vurdering i henhold til vedtatt e rutiner, og skolens lærere er lite kjent med ledelsens planer for skolebasert vurdering og lærernes rolle i dette arbeidet. Oppsummering og konklusjon Dette er bra Styret har vedtatt en skriftlig rutine for skolebasert vurdering som beskriver både hvilke områder som skal vurderes, når vurderingene skal skje og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet mener at rutinen er et godt grunnlag for en skolebasert vurdering som kan gi retning for kvalitetsutvikling med fokus på måloppnåelse. Det er videre positivt at skolen har forsøkt å etablere en sammenheng mellom tilstandsrapport en, som skal være styrets verktøy, og skolebasert vurdering. Dette er egnet til å skape en sammenheng mellom styrets målsettinger for skoledriften og målene i den godkjente læreplanen. De planlagte rutinene viser at personalet i stor grad skal involveres i den skolebaserte vurderi ngen. Det te er både nødvendig og viktig for å oppnå et godt resultat av den skolebaserte vurderingen et resultat som i første rekke skal gagne elevenes totale læringsutbytte. Det te kan forbedres Rutinen inneholder elementer som vil gi grunnlag for å vu rdere om organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i læreplanen for Steinerskolen.

12 Side 12 av 17 Utdanningsdirektoratet finner likevel at det med fordel kan komme tydeligere frem av rutinene at org aniseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen skal vurderes i lys av måloppnåelse. Slike vurderinger skal gjøres for alle elevgrupper, og vurderingen av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen til elever med særlig behov må gjøres på forsvarlig faglig grunnlag. Lovstridig forhold Det har ikke vært gjennomført skolebasert vurdering ved skolen. Det er vedtatt en rutine for skolebasert vurdering, men den er på tilsynstidspunktet ikke implementert i skolens virksomhet. Selv om det er laget en plan for skolebasert vurdering, er ikke dette tilstrekkelig for å oppfylle kravet om at skolebasert vurdering jevnlig skal gjennomføres ved skolen. Utdanningsdirektoratet finner at dagens praksis ikke oppfyller lovens krav og at sty ret må sørge for at den vedtatte planen for skolebaserte vurdering blir implementert på en slik måte at det i praksis vil bli gjennomført skolebasert vurdering i tråd med forskriftens krav og i henhold til skolens vedtatte rutine. 5 Tilstandsrapport 5.1 Re ttslige krav Det følger av privatskoleloven 5-2 tredje ledd at styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter og forutsetningene for godkjenningen, blir oppfylt. Styret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 7-2 tredje ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til lærings resultat, frafall og læringsmiljø. Det er videre fastsatt i privatskoleloven 5-2 annet ledd, bokstav i) at styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten. Kravet til at det skal utarbeides en tilstandsrapport ble tatt inn i privatskoleloven og opplærin gsloven som en oppfølging av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for kvaliteten i opplæringen. Formålet med utarbeidelse av en tilstandsrapport er at skolene skal iverksette tiltak der det avdekkes behov for det. Det fremgår av forarbeidene til privatskoleloven 3 at den informasjonen som er påkrevet å inkludere i rapporten, er informasjon som skoleeier kan finne på skoleporten/udir.no. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapporten som er me nt å gjøre utarbeidelsen av tilstandsrapporten enklere for skoleeierne. Det er imidlertid ikke obligatorisk å bruke denne malen. Kravet til tilstandsrapport er ikke ment å begrense omfanget av styrets forsvarlige system for vurdering og oppfølging av krav ene i privatskoleloven for øvrig. Utarbeidelse av tilstandsrapport vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til forsvarlig system. For å oppfylle kravet til tilstandsrapport i privatskoleloven 5-2 må det utarbeides en tilstandsrapport årlig. Tilstandsrapporten må vise resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger som er gjort tilgjengelig for skolene via Skoleporten. I rapporten må skolene ha inkludert tall og indikatorer knyttet til målene for følgende målområder : 3 Ot.prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova

13 Side 13 av 17 læringsresultat, frafall og lær ingsmiljø. I tillegg må det i rapporten reflekteres rundt betydningen av og årsaken til resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Resultatene må knyttes opp mot skolens virksomhet. For å oppfylle kravet til drøftelse av tilstandsrapporten i styre t, må styret motta tilstandsrapporten årlig. Styret må deretter ha en reell drøfting av tilstandsrapporten, og vurdere behov for tiltak på bakgrunn av rapporten. Dersom bestemmelsen skal oppnå sin hensikt om at tiltak skal iverksettes der det avdekkes beho v for dette, er det nødvendig at styret ikke bare drøfte r resultatene og vurderingen av disse, men at styret også bruker denne informasjonen til å vurdere om det er behov for tiltak. Dersom det vurderes at det er behov for tiltak, er det styrets ansvar å sørge for at tiltakene gjennomføres. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinge r. Skolen har for skoleåret 2011/2012 utarbeidet en tilstandsrapport som er behandlet i styret. Rapporten er en del av «Styrets forsvarlige system». Rapporten omhandler læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Det er ikke utarbeidet tilstandsrapport for skoleåret 2010/2011 og heller ikke i de siste årene før dette. Tilstandsr apporten for 2011/2012 inneholder resultater fra Elevundersøkelsen, samt korte komment arer til noen av resultatene fra denne undersøkelsen. Rapporten inneholde r også vurderinger av læringsmiljø fra alle klasselærerne med tilhørende vurderinger av behov for tiltak. Rapporten inneholder ikke resultater fra nasjonale prøver. Derimot inneholde r rapporten en tabelloversikt fra hver klasselærer som viser antall kompetansemål totalt, antall nådd og antall ikke nådd. Slik Utdanningsdirektoratet forstår det, er utfyllingen av disse tabellene relatert til hvilke kompetansemål undervisningen har dekke t og ikke hvorvidt resultater og andre kilder viser at kompetansemålene faktisk er nådd. Foruten de nevnte tabellene inneholder rapporten klasselærernes vurdering av klassens generelle nivå og ressurssituasjon. Lærerne som en helhetlig gruppe har ikke del tatt i arbeidet med å lage tilstandsrapport, men noen av lærerne har bidratt med faglige innspill. Resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger blir heller ikke diskutert i lærergruppa som helhet. Styret har behandlet tilstandsrapporten og drøftet tilta k om oppfølging. Oppsummering og konklusjon Dette er bra Skolen har for skoleåret 2011/2012 utarbeide t en tilstandsrapport som omhandler læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Selv om skolen mangler tilstandsrapport for årene før 2011/2012, har Utdann ingsdirektoratet lagt til grunn at det for fremtiden vil bli utarbeidet tilstandsrapport årlig. Tilstandsrapporten for 2011/2012 har vært behandlet i styret, og styret har drøftet tiltak om oppfølging. Det vurderes også som positivt at rapporten inneholde r beskrivelser og

14 Side 14 av 17 vurderinger fra lærergruppen. Vurderingen e er av ulik kvalitet og omfang, men enkelte vurderinger syntes å gi et godt grunnlag for utvikling, både i forhold til læringsmiljø og læringsresultat. Dette kan forbedres Selv om skolens undervi sningspersonale har bidratt med beskrivelser og til dels vurderinger, fremgår det av egenvurderingsskjemaene at lærergruppen som helhet ikke deltar i arbeidet og heller ikke diskuterer resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Skolen kan med fordel legge opp til en mer systematisk involvering av undervisningspersonalet i arbeidet med tilstandsrapporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen er kommentert og til dels vurdert. Sett i sammenheng med beskrivelser og vurderinger fra klasselærerne, finner Utdan ningsdirektoratet at minimumskravet til tilstandsrapport i privatskoleloven 5-2 er oppfylt når det gjelder læringsmiljø. Vi vil likevel anbefale skolen å gjøre grundigere og mer utviklingsrettede vurderinger av resultatene fra undersøkelsene, slik at tilstandsrapporten kan bli et godt verktøy for styret når det gjelder kvalitetsutvikling. Lovstridige forhold Tilstandsrapporten for 2011/2012 mangler resultater fra nasjonale prøver. Det er et krav etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd at rapporten inneholder resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger som viser læringsresultat. Nasjonale prøver er en slik nasjonal kvalitetsvurdering og må derfor inkluderes og vurderes i rapporten. 6 Oppsummering og konklusjon 6.1 Oppsummering Nedenfor er en opps ummering av Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner relatert til de kravene som har vært gjenstand for kontroll i dette tilsynet. Utdanningsdirektoratet fin ner at Steinerskolen på Rotvoll er god t i gang med å etablere systemer som skal sikre oppfylle lse av kravene i privatskoleloven, men at det i praksis er noe mangelfull etterlevelse av de kravene som er kontrollert i dette tilsynet. Styret og skolens ledelse viser god oversikt over kompetansen hos undervisningspersonalet, og skolen har en systematisk tilnærming til vurdering og oppfø lging av kompetanse både i fag og i steiner pedagogikk. Skolen har relativt få lærer e med formell utdanning i steiner pedagogikk, men tilfredsstiller minimumskravet til spesialkompetanse da mange av lærerne har arb eide t ved skolen i over fem år. Skolen har for de fleste ansettelser vi har sett på, sørget for at kravene ved ansettelse som er fastsatt i medhold av privatskoleloven 4-2, blir oppfylt, men vi har også funnet to lovstridige tilfeller knyttet til anset telse av undervisningspersonale.

15 Side 15 av 17 Skolen har nylig vedtatt en skriftlig rutine for skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet finner at rutinene for skolebasert vurdering er egnet for å vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplær ingen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen som skolen har fått godkjent etter privatskolelova 2-3. De vedtatt e rutinene er ikke implementert, og slik skolebasert vurdering som rutinene legger opp til, er ikke gjennomført i praksi s. Det er utarbeidet tilstandsrappo rt for Steinerskolen på Rotvoll, og denne rapporten er drøftet og vedtatt i styre t. Tilstands rapporten er ufullstendig da den mangler resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger (nasjonale prøver) når det gjelder læringsresultat. 6.2 Pålegg om retting Utdanningsdirektoratet vedtar med hjemmel i privatskoleloven 7-2a første ledd følgende pålegg: 1. Styret skal sørge for at skolen til en hver tid har rett og nødvendig kompetanse virksomheten jf. forskrift til privatskoleloven 5-2 annet ledd bokstav i. Dette innebærer at: a. Styret må sørge for at søkere som ikke tilfredsstiller kravene til kompetanse etter privatskolelove n 4-2, i fremtiden bare ansettes i midlertidige stillinger. b. Styret må sørge for at det bare ansettes undervisningspersonale som ikke tilfredsstiller kompetansekravene i medhold av privatskoleloven 4-2, i midlertidig stiller dersom skolen har forøkt å finne kompetent personell gjennom utlysning av stillingen med angivelse av kompetansekrav. 2. Styret skal sørge for at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanen for Steinerskolen jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Dette innebærer at: a. Styr et må sørge for at den skriftlige rutinen for skolebasert vurdering som styret har vedtatt, blir implementert og gjennomført i praksis. 3. Styret skal sørge for at det årlig utarbeides en rapport om tilstanden i skole n knytt et til læringsresultat, fra fall og læringsmiljø jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Dette innebærer at: a. Styr et må sørge for at den årlige tilstandsrapporten viser resultater fra nasjonale prøver og inneholder vurderinger av disse resultaten e.

16 Side 16 av Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene/lovbruddet skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Steinerskolen på Rotvoll bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn erklæring er Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. Det vil også kunne bli aktuelt med oppfølgingstilsyn eller andre oppfølgingstiltak for å undersøke at skolen rutiner har blitt implementert i samsvar med påleggene i dette tilsynet. 6.4 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Susanne Sollie seniorrådgiver Dok umentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon og hvem som har blitt intervjuet.

17 Side 17 av 17 Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon Egenvurderingsskjemaer fra styret, skoleledelsen og lærergruppe. Tilstandsrapport fra skoleåret Rutine for skolebasert vurdering Møteprotokoller som viser styrets behandling av spørsmål om kompetanse. Gjeldende stillingsbeskrivelser for lærer, kontaktlærer og spesialpedagog. Gjeldende kompetanseutviklingsplan. Gjeldende rutine for skolebasert vurdering. Kopier utlysninger fra Kopier tilsettingsavtaler fra Oversikt over de ansatte, deres utdanning og arbeidserfaring. Oversikt over hvem som har blitt intervjuet Styrets leder Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer fra barnetrinnet fra ungdomstrinnet Utdanningsdirektoratet har i tillegg hatt samtaler med to elever og to representanter fra FAU.