Dekanus Bjørn Hafskjold

Transkript

1 1 av 3 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Ledergruppen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi Sakskart til møte i ledergruppen torsdag , kl Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Deltakere (13) med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet Dekanus Bjørn Hafskjold Prodekanus forskning Åse Krøkje Fakultetet Prodekanus forskning Åse Krøkje Prodekanus utdanning Anne Borg Fakultetet Prodekanus utdanning Anne Borg Instituttleder David Nicholson Institutt for kjemi (IKJ) Instituttleder David Nicholson Instituttnestleder Trond Peder Vara 1: Instituttnestleder Trond Peder Flaten Flaten Emilie Lund Johnsrud Vara 2: Administrativ leder Lena Frostad Institutt for biologi (IBI) Instituttleder Bjørn Munro Jenssen Vara 1: Instituttnestleder Hans Jakob Jakobsen Vara 2: Professor Claus Bech Institutt for fysikk (IFY) Instituttleder Asle Sudbø Vara 1: Sylvi Vefsnmo Vara 2: Jon Andreas Støvneng Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte Fakultetet Instituttleder Øyvind W. Gregersen Vara 1: Instituttnestleder Edd Blekkan Vara 2: Administrativ leder Tom Helmersen Instituttleder Arne Petter Ratvik Vara 1: Instituttnstleder Gabriella Tranell Vara 2: Administrativ leder Trond Einar Hagen Instituttleder: Kjetil Rasmussen Vara 1: Instituttnestleder Kjell Morten Vårum Vara 2: Olav Vadstein Ingvill Marie Moen Vara: Silje Helene Waagaard Emilie Lund Johnsrud Vara: Bjarte Åstveit Nygård Henrik Jensen Vara: Karen de Jong Fakultetsdirektør Geir Walsø Andre deltakere på møtet Eksempelvis foredragsholdere eller saksbehandlere Trond Gifstad, Odd Gulbrandsen, Knut Jørgen Egerlie alle TTO Bjørn E. Braathen NFR Administrative ledere deltar på sak ang CM. Ikke møtt: Tom Helmersen Sekretær/referent for ledergruppen: Rådgiver Martin Fjeldvær martin.fjeldvar@ntnu.no Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet FASTE POSTER Godkjenning av referat fra ledermøtet ble utsatt. Oppfølging av tidligere saker I forbindelse med relasjonsseminaret Norges dag med Kina i Shanghai 28. mai viser oppdatert oversikt mottatt fra Nina Sindre at IMT (v/hans Jørgen Roven) og IBI (v/yngvar Olsen) har samarbeid med kinesiske universiteter. Dekanus anmoder IKP å vurdere om CO 2 -fangst bør profileres som et aktuelt tema for samarbeid med Kina. Alle instituttlederne bes utarbeide oversikt ved de respektive institutters aktiviteter mht samarbeid med Kina. Oversikten skal inneholde hvilket fagområde samarbeidet gjelder, hvem som er instituttets kontaktperson, hvem er samarbeidspartner i Kina og en beskrivelse av hvordan samarbeidet gjennomføres. Frist for tilbakemelding er 15. januar. Orienteringssaker Contract Management (CM) prosjektinfo Orientering ved prosjektgruppen (Trond Gifstad, Odd Gulbrandsen, Knut Jørgen Egerlie alle TTO), jfr vedlagte presentasjon. Trond Gifstad informerte etter diskusjonen (jfr nedenfor) om status på SO-prosjektet: I alt 27 ideer er pt innmeldt fra NT (målet i 2009 er 30). En ny bedrift er etablert, samt seks lisensavtaler. NT er således beste fakultet ved NTNU mht nyskaping. Dekanus opplyste at avtalen med TTO videreføres i Momenter fra diskusjonen Det er ønskelig at det utarbeides rammeavtaler med de store industribedriftene som NTNU samarbeider med, og at disse synliggjør tydelig hvilket handlingsrom fagmiljøene har. Dette vil gjøre det lettere å avtale vilkår for hvert enkelt prosjekt. Dekanus opplyste at hensikten med TTO-prosjektet var å bidra til dette. Det ble også etterlyst en sentral håndtering av kontraktsforhandlinger ved NTNU, både for kvalitetssikring og inngåelse av kontraktene. Et annet utsagn pekte på ulike behov ved de ulike fagmiljøer og at fagmiljøene interesser også må ivaretas via lokal medvirkning. Endringer i rammebetingelsene som NTNU arbeider under (Universitetsloven, Styrets vedtak om publisering mm) må klargjøres overfor aktuelle samarbeidsparter. Rammeavtaler må utvikles slik at de fanger opp forskjellige behov mht IPR, publisering mm relatert de ulike finansieringsregimer (KMB, BIP, rene oppdrag). Prosjektet gjennomføres via intervju av instituttleder, adm leder. I tillegg er det trolig fornuftig at vedkommende som utøver funksjonen lokal prosjektstøtte deltar. NFR-prosjekter Orientering ved seniorrådgiver Bjørn E. Braathen, Divisjon for vitenskap, Forskningsrådet, jfr vedlagte presentasjon.

3 3 av 3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Momenter fra diskusjonen Det ble uttrykt generell bekymring for Forskningsrådets knappe midler, spesielt til nysgjerrighetsdrevet grunnforskning, og det faktum at selv søknader som oppnår topp evaluering får avslag. Det er manglende samsvar mellom forventninger og krav om forskningsbasert undervisning med rot i grunnforskning vs politikernes fokus på anvendt forskning og resultater fra denne. Forskningsrådet arbeider for økte rammer, spesielt til grunnforskning. Et mål er å få statsministeren interessert i forskning. Instituttlederne oppfordres til aktiv prosjektoppfølging og melde avvik til Forskningsrådet. Endringer mht forskyving i tid vil ikke føre til inndragning av bevilgning. Korrekt innrapportering vil hindre akkumulering av midler, og vil heller bidra til at andre prosjekter kan startes opp raskere. Det ble videre oppfordret til å følge med på utlysingene og utarbeide søknader i lys av disse. EVENTUELT Asle Sudbø informerte at IFY har utarbeidet en plan for sitt strategiarbeid etter samme format som for nivå 1 og 2, og at et strategiseminar er under planlegging. Dekanus vil bli invitert til å delta. Dekanus kommenterte at han ønsker at dekanatet blir invitert til alle instituttenes strategiseminarer. Ingvill Marie Moen orienterte om sammenslåingen av Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforening, som trolig vil bidra til en mer samlet slagkraft i dialog med blant annet KD. Dekanus takket Ingvill for hennes innsats som FTR (fratrer fra nyttår) Dekanus takket Geir Walsø for sin innsats som fakultetsdirektør (fratrer fra nyttår). Bjørn Munro Jenssen viste til besøk fra Arbeidstilsynet og uttrykte misnøye med at instituttet var gitt svært kort frist til å melde innspill til Arbeidstilsynet. Dekanus refererte til møtet 8. desember og opplyste at det der ikke var angitt noen konkret tidsplan for den videre oppfølging. Asle Sudbø viste til tilsettingsprosessen for spesielt vitenskapelige stillinger og uttrykte bekymring for at den strategiske begrunnelsen for å opprette stillingene kan gå tapt i prosessen. Det ble poengtert at administrator har en viktig oppgave i å ivareta instituttets interesser i så måte, samt at instituttleder har rett til å ta slike hensyn mht å invitere aktuelle kandidater til prøveforelesning og intervju. Én løsning er at instituttleder er administrator for den sakkyndige komiteen. Dette praktiseres fats ved IKP. Dekanus etterlyste en bedre synliggjøring av saksdokumenter til og protokoller fra instituttstyremøtene, og henviste til forbilledlige eksempler ved IBI og IKJ.

4 Avdeling for naturvitenskap og teknologi (NAT) Divisjon for vitenskap En presentasjon

5 Vår plassering i Forskningsrådet Vitenskap Divisjonsdirektør Samfunnsvitenskap Adm.dir. Store satsinger Innovasjon Administrasjon Humaniora Naturvitenskap og teknologi Biologi og biomedisin Klinisk medisin og folkehelse

6 Hvem er vi? Asbjørn Mo Avdelingsdirektør Bente Gjelsnes Konsulent Bente A. Johansen Seniorkonsulent Bjørn E. Braathen Seniorrådgiver Ingeniørfag Bjørn Jacobsen Seniorrådgiver Fysikk Gudmund Høst Spesialrådgiver Matematikk Harald H. Simonsen Spesialrådgiver IKT Ingvil Bjørnæs Seniorrådgiver Kommunikasjon Jon Børre Ørbæk Seniorrådgiver Klima Odd Ivar Eriksen Spesialrådgiver Budsjett/finans Signe Dahle Urbye Seniorkonsulent Solveig Flock Seniorrådgiver Infrastruktur Terje Strand Seniorrådgiver Fysikk Torstein Pedersen Spesialrådgiver Rekruttering Trude Dypvik Seniorrådgiver Kjemi Øivind Pettersen Seniorrådgiver Geofag Aase M. Hundere Seniorrådgiver Materialer

7 Grunnforskning handler ofte om å se ting på en ny måte

8 Hva er vår visjon Vi vil ivareta en bred, naturvitenskapelig kunnskapsberedskap

9 Langsiktighet ett eksempel 1999: Bergensforskere får midler til å kartlegge havbunnen. Nysgjerrighetsdrevet geologiforskning uten krav til anvendelse 2009: FN etablerer nye prinsipper for havrett Norge krevde større økonomisk sone Uavhengig grunnforskning var Utenriksdepartementets fremste forhandlingskort Resultat: Norsk økonomisk sone ble utvidet med 10 %.

10 Hva arbeider vi med Finansieringskilde for Den frie prosjektarena Grunnforskningsprogrammer Følgeforskning Infrastruktur Rådgiver for Departementer Institusjoner via fagevalueringer og fagplaner Møteplass for Forskningsinstitusjoner Internasjonale organisasjoner

11 Hva er våre mål Utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap Øke forståelsen for nødvendigheten av den frie grunnforskningen den er som grunnfjellet Øke rekrutteringen til naturvitenskap og teknologi Økte budsjetter til grunnforskning Ryddig, effektiv og rettferdig søknadsbehandling Tettere kontakt med forskningsinstitusjonene Bidra til formidling Sette fokus på tverrfaglighet

12 Husk at vi også har rammer å forholde oss til. Det samme har departementene. Det meste avhenger av vårt politiske system. Vi er alle i samme båt.

13 Takk for oppmerksomheten

14 FRIPRO: Åpen, nasjonal konkurransearena for grunnleggende forskning Utkast til Presentasjon for sektordepartementene 25.mars 2009

15 Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010 Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har for 2009 en ramme på 460 mill kroner i KD-midler Forskningsrådet foreslår en samlet vekst til FRIPRO på 163 mill kroner i 2010, med følgende fordeling: KD: 93 mill OED: 20 mill FKD: 10 mill NHD: 10 mill HOD: 10 mill LMD: 10 mill MD: 5 mill UD: 5 mill

16 for lite grunnleggende forskning rundt de store innsatsområdene Et poeng som gjenkjennes i: Forskningsrådets porteføljeanalyser Forskningsrådets fagevalueringer St.meld.nr Et nyskapende og bærekraftig Norge Det er behov for mer grunnleggende forskning innenfor innsatsområdene et større mangfold i den grunnleggende forskningen rundt de store innsatsområdene

17 Forskningsrådets virkemidler fyller flere funksjoner Programmer rettet mot spesifikke innsatsområder dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte rettet mot åutvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap fremtidens utfordringer

18 Uventet anvendelse av kunnskap Forskere ved Norsk institutt for skogforskning drev grunnleggende forskning på sykdom hos trær (ca 1990). De fant at: Sykdom i røttene på et tre gir samtidig endringer i barnålene Gentest fra en barnål avslører sykdom i roten Skogforskerne forsto at mennesker og trær har likheter: En gentest fra én del av organismen avslører sykdom et annet sted Gentest av blod kan avsløre brystkreft De etablerte firmaet DiaGenic Lanserte i fjor en sykdomstest for brystkreft i India, i Europa antakelig i år.

19 Uforutsett anvendelse av kompetanse EMGS har i dag en verdi på 5 milliarder på børsen. De vurderer om et reservoar er fylt med olje eller vann ved å sende elektromagnetiske (EM) bølger ned i grunnen Suksessen bygger på spesiell kompetanse hos nøkkelpersoner i EMGS, ervervet blant annet fra: en doktorgrad i plantefysikk, studier av døgnvariasjoner i plantebevegelse ved hjelp av EM-bølger et mislykket prosjekt ved NGI, der målet var å styre en borekrone ved hjelp av EM-bølger

20 Hva gir den frie prosjektstøtten? En åpen, nasjonal konkurransearena for alle fag og disipliner for alle typer forskningsinstitusjoner Et fleksibelt apparat for vurdering av vitenskapelig kvalitet internasjonale ekspertpaneler fler- og/eller tverrfaglige komiteer Åpenhet for det originale, for nye faglige tilnærminger, mangfold, tverrfaglige perspektiver og nye fag- og samarbeidskonstellasjoner Viktig for kompetansebygging og rekruttering stipendiater samarbeider med landets beste forskere

21 Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets totale budsjett i 2009 Ny figur kommer Diverse FoU-relaterte aktiviteter Nettverkstiltak Sekretariater/ forvaltningsoppgaver Div FoU, Sekr, Forv.oppgaver 4 % Nettverkstiltak 7 % Infrastruktur og institusjonelle tiltak Programmer Øvrige institusjonelle tiltak/ Infrastruktur 20 % Programmer 50 % Øvrige frittstående prosjekter Fri prosjektstøtte SFI/FME 4 % SFF 4 % Yngre fremragende forskere 1 % Fri prosjektstøtte 7 % Øvrige frittstående prosjekter 3 %

22 Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder

23 Energi og miljø porteføljeanalysen viser: Viktig med satsing gjennom rettede programmer og senterdannelser (SFF, SFI og FME) Lav andel fri grunnleggende forskning Spesielt lite samfunnsvitenskapelig forskning Store nasjonale og internasjonale utfordringene krever økt aktivitet, særlig ved universitetene

24 Helse Bare 10 % av midlene til fagområdet medisin og helsefag i UoH-sektoren går via Forskningsrådet (nasjonal statistikk 2007) Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at denne andelen økes, og at særlig den frie arenaen styrkes Store samfunnsutfordringer og raske teknologiske endringer krever en bredere kunnskapsplattform FRIPRO gir støtte både til grunnleggende og anvendt forskning av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling av stor betydning for innovasjon i helsesektoren

25 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) porteføljeanalysen viser: I UoH-sektoren er andelen grunnleggende IKTforskning lav og synkende i forhold til aktiviteten i næringslivet Instituttene mottar mest støtte gjennom programmer En meget liten andel av IKT-innsatsen går til fri grunnleggende forskning Det er behov for en bredere kunnskapsberedskap, sett i lys av samfunnsutfordringene den raske teknologiske utviklingen

26 Hav porteføljeanalysen viser: Det er målrettet og god innsats gjennom programmene, samt flere relevante SFF er og SFI er Grunnforskningen er lite synlig Samfunnsfagene er dårlig representert Behov for mer tverrfaglighet og samarbeid på tvers av sektorer Frittstående prosjekter utgjør en svært liten andel av den grunnleggende forskningen finansiert av Forskningsrådet

27 Mat porteføljeanalysen viser: Forskningsrådet finansierer vel 40% av innsatsen i det norske forsknings- og innovasjonssystemet rettet mot MAT Instituttsektoren mottar dobbelt så mye støtte som UoH-sektor Grunnforskningen svak og lite synlig For lite samfunnsfaglig forskning og behov for tverrfaglighet

28 Miljø- og utviklingsforskning Miljøspørsmål i fattige land prioriteres Naturmiljø, menneskelig atferd og samfunnsorganisering må ses i sammenheng - tverrfaglige tilnærminger er nødvendig Forskning for politikkutforming må være både problemorientert og innrettet mot grunnleggende spørsmål

29 FRIPRO rommer et stort uutnyttet potensial 2008: 569 søknader klart støtteverdige. 82 % av disse fikk ikke bevilgning 2007: 76 % av de klart støtteverdige søknadene fikk ikke bevilgning 2006: 74 % av de klart støtteverdige søknadene fikk ikke bevilgning Det mangler ikke gode søknader!

30 Fri prosjektstøtte tilsvarte 5,6 % av UoH-sektorens grunnbudsjett i 2007 Andelen av frie midler som konkurranseutsettes er synkende Forskningsrådets budsjett til Fri prosjektstøtte UoH-sektorens grunnbudsjettet

31 En utvidelse av FRIPRO Utgangspunkt - en velfungerende nasjonal konkurransearena med fokus på vitenskapelig kvalitet åpen for alle fag og initiativer Siktemål en utvidet arena som stimulerer til grunnleggende forskning av særlig betydning for: IKT Energi og miljø Hav Mat Helse Miljø- og utviklingsforskning