Rapport fra medlemsundersøkelse 1/2009. Arbeidstidsordninger i barnehagen.

Transkript

1 Rapport fra medlemsundersøkelse 1/2009 Arbeidstidsordninger i barnehagen

2 Rapport fra medlemsundersøkelse 1/2009 Arbeidstidsordninger i barnehagen Utarbeidet i avdeling for utredning, september 2009 Saksansvarlig: Einar Juell, avdeling for utredning Foto omslag: Ole Walter Jacobsen Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4

5 Denne rapporten presenterer funn fra Utdanningsforbundets spørreundersøkelse om arbeidstidsordninger i barnehagen, som ble gjennomført våren I undersøkelsen har vi sett på formelle og uformelle arbeidstidsordninger og hvordan disse praktiseres, oppleves og erfares i barnehagene. Vår hensikt er å kartlegge og rette søkelyset på hvordan avtalene som regulerer arbeidstid fungerer når det gjelder å utføre et profesjonelt og kvalitativt godt arbeid og for å sikre gode arbeidsvilkår. Høsten 2008 ble det innhentet erfaringer og vurderinger fra fylkeslagene i Utdanningsforbundet om hvordan arbeidstidsordningene praktiseres og fungerer i barnehagene. Denne temperaturmåleren viste at det var er et utall forskjellige måter å organisere arbeidstiden på. Flere fylker mangler en samlet oversikt over situasjonen. På bakgrunn av disse funnene ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til et representativt utvalg på 3000 førskolelærere organisert i Utdanningsforbundet. Undersøkelsen har blitt utført av en prosjektgruppe i Utdanningsforbundets sekretariat bestående av Einar Juell, Lasse Kolstad, Vigdis Sandmo Eriksen og Gun Aamodt. I tillegg har prosjektet hatt en referansegruppe bestående av Mimi Bjerkestrand, Astrid Pia Stensaker, Siv Anita Nygård og Anne May Ingebrigtsen. Rapporten er kvalitetssikret i avdeling for utredning ved Trond Harsvik og Line Gjersø. Utforming av selve spørreskjemaet, samt registrering og koding og oppsummering av svarene ble gjort i nært samarbeid med ViaScan A/S. Vedlagt er følgebrevet til respondentene og spørreskjemaet. Landsmøtet i 2006 i Utdanningsforbundet vedtok at organisasjonen skulle følge opp og ha et særskilt fokus på førskolelærernes arbeidstid og deres tid til samarbeid og planlegging. Målsettingen er å styrke kunnskapsgrunnlaget og engasjementet for spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger i barnehagen. Dette vil være et prioritert satsingsområde for Utdanningsforbundet de nærmeste årene. Sentralstyret har vedtatt framdrift, milepæler og mål for arbeidet. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om praktiseringen av og erfaringer med gjeldende arbeidstidsordninger i norske barnehager. Utdanningsforbundet arbeider for å styrke kvaliteten i barnehagene og sikre medlemmene gode arbeidsvilkår. Organisering av arbeidet, tid til planlegging og samarbeid og praktisering av bunden og ubunden tid, har betydning for kvaliteten på tilbudet og de ansattes mulighet for å gjøre en god jobb. Målsettingen er å rette søkelyset på hvordan pedagogiske ledere, førskolelærere og andre pedagoger opplever og erfarer rammevilkårene de arbeider innenfor. Den enkeltes opplevelse påvirker og legger

6 føringer for kvaliteten på arbeidet i barnehagen. Endringer i utdanningssystemet medfører nye krav til barnehagens kvalitet og innhold, krav som forandrer barnehagens oppdrag og mandat som pedagogisk institusjon og arbeidsplass. Arbeidstidsordninger vil også være viktige momenter i debatten som følger av Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. I kapittel 2 redegjør vi for hvordan undersøkelsen er gjennomført, hvem respondentene er og kjennetegn ved barnehagen som respondentene arbeider i. Hvordan ulike arbeidsoppgaver løses og hvordan ulike arbeidstidsordninger praktiseres beskriver vi i kapittel 3. I kapittel 4 oppsummerer vi hovedfunnene.

7 Utvalget er trukket fra Utdanningsforbundets medlemsregister vinteren Medlemsregisteret hadde da følgende medlemstall fordelt på de tre tariffområdene: KS: medlemmer PBL-A: 3667 medlemmer Oslo kommune: 1164 medlemmer Dette tilsvarer medlemmer i hele populasjonen. Vi har foretatt en stratifisert, randomisert trekning fra medlemsregisteret. Dette innebærer at vi har trukket flere fra tariffområdet Oslo kommune enn det som ville være prosentvis korrekt, noe som er gjort for å sikre et tilstrekkelig antall respondenter for å kunne foreta statistiske analyser på undergrupper. Vi har gjort følgende uttrekk: 300 fra Oslo kommune, 750 fra PBL-A og 1950 fra KS-området. Spørreskjema ble sendt til medlemmene postalt, og det ble foretatt én purrerunde. Registreringen av spørreskjema ble avsluttet 22. juni. Tabell 1. Fordeling av respondenter på tariffområder Tariffområde Antall trukket Antall svar Svarprosent andel av utvalget Oslo kommune ,7 9,1 PBL-A ,3 25,8 KS ,3 61,3 Ikke oppgitt område 60 3,7 Sum tariffområder ,4 100 Fordelingen av respondenter mellom tariffområder svarer godt til den faktiske fordelingen i vårt utvalg. Det er totalt 1632 respondenter som har svart på undersøkelsen. Justert for feilregistrerte medlemmer, er svarprosenten tilsvarende 54,9 prosent. Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med både svarfordelingen og antall respondenter i undersøkelsen. Jo færre respondenter og jo mer svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større blir usikkerheten. I denne undersøkelsen vil feilmarginene variere mellom +/- 0,5 og +/- 2,5 prosent.

8 Spørsmålene 14 og 15 har vært vanskelige å besvare, slik at noen trolig har misforstått hva de skulle gjøre. Vi har undersøkt om det er signifikante forskjeller mellom grupper. Dette har vi gjort ved å benytte oss av kji-kvadrattester. Der vi i rapporten presenterer forskjeller mellom grupper, er disse forskjellene signifikante, dvs. at p<0,05. I det følgende vil vi presentere en oppsummering av frekvenstabeller på alle variablene i spørreskjemaet. I tabellene er prosentandelen avrundet til nærmeste hele prosent. Blant respondentene er det 1472 kvinner og 55 menn, noe som utgjør henholdsvis 96,3 og 3,7 prosent av utvalget. Andelen menn er dermed litt i underkant av landsgjennomsnittet for førskolelærere som helhet på cirka 4,4 prosent. Dataene viser ingen signifikante forskjeller på fordelingen innenfor ulike tariffområder mellom kvinner og menn. Tabell 2. Type hovedstilling (n=1619) Hvilken hovedstilling har du? Pedagogisk leder 84 Førskolelærer 9 Annet 7 De som arbeider som pedagogiske ledere utgjør 84 prosent av utvalget. 139 svarer at de er førskolelærere, noe som utgjør 9 prosent. 119 svarer at de har annen pedagogisk utdanning, noe som utgjør 7 prosent. Oslo skiller seg ut fra de andre tariffområdene, her er det bare 2 prosent som oppgir førskolelærer som hovedstilling. I den videre framstillingen vil vi omtale alle respondentene som førskolelærere uavhengig av hvilken hovedstilling disse har. Vi har også spurt om hvor mange førskolelærere som arbeider i barnehagen. Barnehageenhetene har i gjennomsnitt ansatt 5,9 førskolelærere. Tabell 3. Antall år i barnehage (n=1610) Hvor mange år har du arbeidet som førskolelærer i barnehage (totalt)? 0-4 år år år år år 8 26 år eller mer 7

9 3 av 4 har arbeidet fra 2 til 15 år i barnehage. Noen har arbeidet mer enn 30 år i barnehage, og gjennomsnittstid er 11,5 år totalt. Dette reflekterer at undersøkelsen fanger opp erfaringer til førskolelærere som har fulgt utviklingen i barnehagesektoren over tid. Det er en tendens at arbeidstakerne i PBL-A har færre år (9 år) som førskolelærer i barnehage. Tabell 4. Aldersfordeling (n=1622) Alder under 30 år år år år og over 15 Alderen på respondentene er som gjennomsnittet for profesjonen ca. 39 år, jf. Gulbrandsen (2008). Dette er også i samsvar med funnene fra Utdanningsforbundets arbeidsmiljøundersøkelse for barnehagen (2007). Arbeidstakerne i PBL-A-området er i gjennomsnitt noe yngre (36,7 år) enn i KS og Oslo. Tabell 5. Stillingsandeler (n=1623) Hvor stor stillingsprosent har du? 100 % % % 6 Under 50 % 1 3 av 4 arbeider i full stilling. Respondentene fra tariffområde Oslo har i større grad heltidsstilling enn i de andre områdene. Her er det 86 % som arbeider i heltidsstilling. Tabell 6. Antall barn (n=1613) Hvor mange barn er det i din barnehage(enhet)? Under 21 barn barn barn 47 Over 100 barn 13 Under 5 % av førskolelærerne arbeider i barnehager med færre enn 21 barn. I overkant av 8 av 10 arbeider i barnehager med 21 til 99 barn. I Arbeidsmiljøundersøkelsen (2007) hadde vi ikke med kategorien barnehager med over 100 barn. Vi ser en tendens til at respondentene i KS arbeider i barnehager med noe færre barn i barnehageenheten enn i de andre områdene (45 prosent arbeider i barnehager 55 eller færre barn).

10 Tabell 7. Antall barn med ansvar for (n=1220) Hvor mange barn har du ansvar for? 7-9 barn barn barn 56 Det er verd å merke seg at over 25 prosent ikke har svart på spørsmålet om antall barn de har ansvar for. Det er flest som har ansvar for 14 til 18 barn. Det kommer fram at i underkant av 16 prosent av dem som har hovedstilling som førskolelærere eller annet ikke har direkte ansvar for en barnegruppe med et bestemt antall barn. Det kan tyde på at mange av disse er ansatt på enkeltbarn. Førskolelærerne i PBL-A-området har gjennomgående ansvar for flere barn. Her er det 67 prosent som har ansvar for barn. Tabell 8. Fordeling av barn hvis færre enn 7 (n=70) Hvis færre enn 7, hvor mange? 0-2 barn barn barn 14 Det er 70 respondenter som svarer at de har ansvar for færre enn 7 barn. Dette utgjør 4,2 % av utvalget. Disse har i gjennomsnitt ansvar for 3 barn. Tabell 9. Fordeling av barn hvis flere enn 18 (n=492) Hvis flere enn 18, hvor mange? barn barn barn 2 En stor andel av respondentene som opplyser at de har ansvar for flere enn 18 barn, har ansvar for 19 eller 20 barn. I gjennomsnitt har de som har ansvar for flere enn 18 barn, ansvar for 25 barn. 13 respondenter arbeider i en barnehage der de har ansvar for flere enn 55 barn. Tabell 10. Tilgang til PC og internett (n=1587) Har du tilgang til kontorarbeidsplass med PC og internettilkopling? Nei 7 Ja, egen 12 Ja, som jeg deler med andre 69 Ja, tilgang til styrers arbeidsplass med PC 13

11 7 % av respondentene har ikke tilgang til PC og internett-tilkopling. Av dem som har slik tilgang er det over 2/3 som må dele slik tilgjengelighet med andre. Svarene viser at det er en positiv utvikling siden undersøkelsen Arbeidsmiljøet i barnehagen fra Da hadde 81 prosent slik tilgjengelighet. Førskolelærere i Oslo må i større grad må dele PC med Internett med andre ansatte (74 %) eller må benytte seg av styrers arbeidsplass (18 %).

12 I dette kapittelet vil vi gå nærmere inn på hvordan førskolelærerne oppfatter sin egen arbeidssituasjon med hensyn til arbeidsoppgaver og arbeidstidsordninger. Vi ser blant annet på opplevde endringer i arbeidsoppgaver og -mengde, og hvordan ubunden/bunden tid benyttes for å utføre gitte oppgaver. Vi behandler også spørsmålet om tidsbruk til enkeltoppgaver oppleves som hensiktsmessig. Tabell 11. Ny rammeplan og endringer i arbeidsoppgaver (n=1615) Vil du si at innføringen av ny rammeplan samlet har ført til endringer i dine arbeidsoppgaver? Nei 5 I liten grad 13 I noen grad 55 I stor grad 21 Vet ikke 5 Over 75 prosent av respondentene sier at ny rammeplan har ført til endringer i arbeidsoppgaver i noen eller stor grad. Det er særlig førskolelærere innen tariffområdet KS som svarer at de i stor grad opplever endringer i arbeidsoppgavene. I Utdanningsforbundets medlemspanel (2008) rapporterer 75 prosent at innføring av ny rammeplan har ført til praksisendringer i form av økt vurderingsarbeid og annet dokumentasjonsarbeid og arbeid med årsplan for barnehagen. Da inngikk også styrerne i undersøkelsen. Tabell 12. Endringer i arbeidsmengden (n=1613) Opplever du at arbeidsmengden har økt? Nei 4 I liten grad 10 I noen grad 45 I stor grad 36 Vet ikke 5 4 av 5 opplever at arbeidsmengden (i noen eller i stor grad) har økt med den nye rammeplanen. Det er flere i tariffområdet KS som mener at innføring av ny rammeplan har medført økt arbeidsmengde enn i de andre tariffområdene (2 av 5). Innen PBL-A er det 1 av 4 som mener at de i stor grad opplever at arbeidsmengden har økt.

13 Tabell 13. Bruk av faglige kunnskaper og ferdigheter (n=1618) Får du brukt dine faglige kunnskaper og ferdigheter i det daglige arbeidet? I liten grad 2 I noen grad 26 I stor grad 72 Vi kan lese av tabellen at det er kun 2 prosent av respondentene (31 personer) som mener at de i liten grad får brukt sine faglige kunnskaper og ferdigheter. Tabell 14. Opplevelse av jobbmestring (n=1613) Jeg har en god følelse av å mestre min jobb Helt enig Helt uenig 1 Det er 15 personer, tilsvarende 1 prosent av respondentene, som er helt uenig i påstanden: Jeg har en god følelse av å mestre min jobb. I Arbeidsmiljøundersøkelsen (Utdanningsforbundet 2007) viser analysen at de ansatte opplever mestring og derigjennom opplevd mening med arbeidet. Her finner vi også forskjeller mellom tariffområdene. Ansatte i PBL-A sier seg i større grad enig i utsagnet. Nedenfor presenteres en oversikt over hvordan førskolelærerne bruker arbeidstiden for å løse ulike arbeidsoppgaver. Respondentene kunne krysse av for flere svaralternativer for hver av arbeidsoppgavene (dvs. både bunden og ubunden, alternativt fritid/overtid og planleggingsdager). Antall avkrysninger for hver aktivitet vil derfor kunne overstige 100 %.

14 Tabell 15. Når utføres ulike arbeidsoppgaver? (n= 1632) I det følgende har vi listet opp sentrale arbeidsoppgaver. Blir disse oppgavene utført i den bundne eller ubundne arbeidstiden? Sett kryss. Dersom arbeidet går utover normalarbeidsdagen sett kryss for fritid/overtid. Flere kryss er mulig. Bunden tid, prosent Ubunden tid, prosent Fritid/ overtid, prosent Planleggingsdager, prosent Daglig for- og etterarbeid Arbeid i barnegruppe Arbeid rettet direkte mot enkeltbarn Rapportskriving Dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid Utviklingsarbeid Faglig ajourføring Daglig foreldrekontakt Avtalte foreldresamtaler Personalmøter/møtevirksomhet Veiledning av medarbeidere Samarbeid med skole Kontakt med andre eksterne samarbeidspartnere Administrative oppgaver delegert fra leder I tabellen er det verdt å merke seg at 28 prosent av respondentene sier at de utfører daglig for- og etterarbeid på fritid/overtid. Vi ser videre at halvparten av respondentene opplyser at de bruker tid utenom ordinær arbeidstid til faglig ajourføring, og at én av fire sier at de bruker fritid/overtid til utviklingsarbeid. Hver fjerde førskolelærer sier også at de utfører administrative oppgaver delegert fra leder. Funnene ovenfor kan også presenteres på en annen måte. Nedenfor har vi listet opp de arbeidsoppgavene som henholdsvis flest og færrest har krysset av for de forskjellige tidsangivelsene. Vi minner om respondentene kunne krysse av for flere alternativer. Bunden tid brukes mest til følgende aktiviteter: Daglig foreldrekontakt Arbeid i barnegruppe Kontakt med andre eksterne samarbeidspartnere Arbeid rettet direkte mot enkeltbarn Veiledning av medarbeidere 96 % avkrysset 95 % avkrysset 89 % avkrysset 88 % avkrysset 87 % avkrysset

15 Bunden tid brukes minst til: Rapportskriving Faglig ajourføring 19 % avkrysset 16 % avkrysset Ubunden tid brukes mest til følgende aktiviteter: Daglig for og etterarbeid Dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid Faglig ajourføring Administrative oppgaver delegert fra arbeidsgiver 86 % avkrysset 75 % avkrysset 66 % avkrysset 65 % avkrysset Ubunden tid brukes minst til: Samarbeid med skole Personalmøter/møtevirksomhet Arbeid i barnegruppe 16 % avkrysset 12 % avkrysset 11 % avkrysset Fritid/overtid brukes mest på følgende aktiviteter: Personalmøter/møtevirksomhet Faglig ajourføring Dokumentasjonsarbeid/årsplansarbeid Rapportskriving 81 % avkrysset 49 % avkrysset 36 % avkrysset 31 % avkrysset Fritid/overtid brukes minst til: Samarbeid med skole Daglig foreldrekontakt Arbeid i barnegruppa 7 % avkrysset 7 % avkrysset 3 % avkrysset Planleggingsdager brukes mest til følgende aktiviteter: Dokumentasjonsarbeid/årsplansarbeid Utviklingsarbeid Faglig ajourføring Personalmøter/møtevirksomhet 57 % avkrysset 45 % avkrysset 23 % avkrysset 17 % avkrysset Planleggingsdager brukes minst til: Avtalte foreldresamtaler Daglig foreldrekontakt 0,3 % avkrysset 0,1 % avkrysset Samlet sett ser vi at mange arbeidsoppgaver utføres på fritid/overtid og at faglige oppgaver knyttet til dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid utføres i den ubundne tiden. Videre har 65 prosent krysset av for

16 at administrative oppgaver delegert fra arbeidsgiver utføres i ubunden tid. Dette kan samlet sett tyde på at det er en forventning og et tidspress knyttet til alle oppgaver som skal utføres og løses i ubunden tid. Tabell 16. Opplevelse av tidsbruk (n= ) Vil du si at du bruker for mye, passe, eller for liten tid på de ulike arbeidsoppgavene med tanke på en god yrkesutøvelse? Bruker for mye tid, prosent Bruker passe med tid, prosent Bruker for liten tid, prosent Ikke aktuelt/ vet ikke, prosent Daglig for- og etterarbeid Arbeid i barnegruppe Arbeid rettet direkte mot enkeltbarn Rapportskriving Dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid Utviklingsarbeid Faglig ajourføring Daglig foreldrekontakt Avtalte foreldresamtaler Personalmøter/møtevirksomhet Veiledning av medarbeidere Samarbeid med skole Kontakt med andre eksterne samarbeidspartnere Administrative oppgaver delegert fra leder En stor andel (59 %) synes det brukes for lite tid på arbeid rettet direkte mot enkeltbarn. Vi legger merke til at over halvparten (55 %) mener at det brukes for lite tid på utviklingsarbeid. Hele 65 % mener det brukes for liten tid til faglig ajourføring. 67 prosent av respondentene synes det brukes for liten tid på veiledning av medarbeidere. Hele 85 % mener det brukes passe tid til daglig foreldrekontakt. 85 % er enige i at det brukes passe tid til avtalte foreldresamtaler. Kun 41 % mener det brukes passe tid på samarbeid med skole. Resten fordeler seg på at det brukes for lite tid på denne aktiviteten eller at det ikke er aktuelt / vet ikke. 61 % synes at det brukes passe med tid til kontakt med andre samarbeidspartnere. Det viser seg at 58 % synes det brukes passe tid på daglig for- og etterarbeid. Cirka halvparten mener det brukes passe tid på rapportskriving, og cirka like mange som mener det brukes for lite tid som de som for mye tid på aktiviteten. Selv om bare 45 % mener det brukes passe tid på dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid, er det omtrent like mange som mener det brukes for lite tid som de som mener det brukes for mye tid. 61 % synes det brukes passe med tid til administrative oppgaver

17 delegert fra leder. Dette er likevel ett av de få punktene der flere mener det brukes for mye tid, i forhold til de som synes det brukes for lite tid, til aktiviteten. Ser en samlet på alle de nevnte aktivitetene, er det bare på 3 aktiviteter hvor under 30 % av respondentene mener de bruker passe tid. Disse aktivitetene er: Utviklingsarbeid (30 %) Faglig ajourføring (29 %) og Veiledning av medarbeidere (27 %). For alle disse aktivitetene er det dessuten større andeler som mener det brukes for lite tid i forhold til for mye tid på aktivitetene. Det er en mulig tolkning at respondentene ønsker mer bruk av tid (ressurser) samlet på aktivitetene. Dette underbygges også av svarfordelingen på de andre aktivitetene: 11 av 13 aktiviteter har større prosentuelle andeler som mener det brukes for lite tid på aktiviteten i forhold til for mye tid. Ett av de to områdene der det motsatte er tilfelle er administrative oppgaver delegert fra leder. Her sier hele 21 % av respondenten at de bruker for mye tid på med tanke på en god yrkesutøvelse, mot 9 % som sier de bruker for lite tid. Tabell 17. Bunden tid utenfor barnegruppen (n=1555) Hvor mye av den bundne tiden vil du anslå at du i løpet av en uke bruker til arbeidsoppgaver utenfor barnegruppen? 1-2 timer timer timer 16 Mer enn 6 timer 5 Hele 56,2 % av respondentene oppgir at de bruker 3 timer eller mer av den bundne tiden til arbeidsoppgaver utenfor barnegruppen. Tabell 18. Ivaretakelse av faglige behov (n=1557) I hvilken grad er uttak av ubunden tid i din barnehage organisert slik at dine og barnehagens faglige behov blir ivaretatt? I liten grad 21 I noen grad 43 I stor grad 30 Vet ikke 6 Én av fem mener at ubunden tid i barnehagen ikke brukes slik at egne og barnehagens faglige behov blir ivaretatt. Tabell 19. Uttak av ubunden tid (n=1578) Når tar du vanligvis ut ubunden tid? Daglig 61 Ukentlig 29 Annet 10

18 Vi ser at daglig uttak av ubunden tid er det vanligste. Tabell 20. Hvem bestemmer uttak av ubunden tid (n=1561) Hvem har bestemt nåværende praksis når det gjelder uttak av ubunden tid? Styrer og de ansatte 12 Styrer og tillitsvalgt 5 Styrer og pedagogisk ledere 36 Styrer alene 8 Vet ikke 39 Hele 39 % av respondentene vet ikke hvem som har bestemt nåværende praksis når det gjelder å ta ut ubunden tid i barnehagen. Dette kan tyde på et stort behov for skolering om rettigheter og plikter etter de forskjellige tariffavtalene, kanskje spesielt knyttet til medbestemmelse og medvirkning (Hovedavtalen). Det er en lavere andel i PBL-A (27 %) enn i KS og Oslo som ikke vet hvem som har bestemt nåværende praksis. Tabell 21. Hvor utføres arbeidsoppgaver i ubunden tid (n=1632) Hvor utfører du dine arbeidsoppgaver i ubunden tid? I barnehagen 56 Hjemme 90 Andre steder 4 Her kunne respondentene krysse av for flere alternativer. Ni av ti utfører arbeidsoppgaver i ubunden tid hjemme. 56 % gjør arbeidsoppgaver i ubunden tid i barnehagen, mens bare 4 prosent krysser av for bruk andre steder. Tabell 22. Avvikling av planleggingsdager (n=1445) Når avvikles til vanlig planleggingsdager? Dagtid 95 Kveld 5 Helg 0 Planleggingsdager avvikles for de aller fleste på dagtid.

19 Tabell 23. Organisering av arbeidstid (n=1607) Jeg er fornøyd med organiseringen av min samlede arbeidstid Helt enig Helt uenig 4 Seks av ti er mer enige enn uenige i påstanden om at de er fornøyde med organiseringen av arbeidstiden. Det er likevel verdt å merke seg at fire av ti tilsynelatende ikke er fornøyde med hvordan arbeidstiden er organisert. Førskolelærerne har tatt stilling til faktorer de mener er viktige for at de skal fortsette å arbeide i barnehagen. De ble bedt om å prioritere inntil seks av tiltakene ved å sette kryss på en skala der 1. prioritet er viktigst, 2. prioritet nest viktigst osv.. Det viser seg at denne måten å prioritere på har vært lett å misforstå. Mange har svart med for mange avkrysninger eller har misforstått på annen måte. Når vi holder de feilaktige avkrysningene utenfor, fordeler svarene seg som i tabellen nedenfor. Tabell 24. Viktige faktorer for å fortsette å arbeide i barnehagen (n= ) Hvilke tiltak/ faktorer er viktige for at du skal fortsette å arbeide i barnehage? Prioriter inntil 6 av tiltakene ved å sette kryss på en skala der 1. prioritet er viktigst, 2. prioritet nest viktigst osv. 1.prioritet, prosent 2.prioritet, prosent 3.prioritet, prosent 4.prioritet, prosent 5.prioritet, prosent 6.prioritet, prosent Økt pedagogtetthet Bedre vikarordning Kortere arbeidstid Annen organisering av ubunden/bunden tid Bedre faglig arbeidsmiljø Bedre faglige utviklingsmuligheter Mer tid til samarbeid Trives med arbeidet og vil fortsette i jobben Mer tid i barnegruppen Færre barn i barnegruppen Annet

20 Svarene viser at 1. prioritet for fortsatt arbeid i barnehage er økt pedagogtetthet (26 %) og færre barn i barnegruppa (22 %). Deretter følger trives med arbeidet og vil fortsette i jobben med 19 %. Det er stort sett de samme valgene som går igjen som nest viktigste prioritet som for viktigste i tabellen over. Vi har valgt å presentere prioriteringene totalt sett etter alle de seks oppsatte og prioriterte valgene. Tabellen over blir en slags sum av de seks enkeltprioriterte faktorene, men slik at disse seks interne prioriteringene ikke vektlegges. En annen måte å se på disse faktorene, er å se på hvilke faktorer som er krysset av for uavhengig av prioritet. Av datamaterialet kan vi finne at flest respondenter (14 % av totalt antall avkrysninger) mener økt pedagogtetthet er blant de 6 viktigste faktorene. Totalt sett er denne faktoren krysset av blant de 6 viktigst prioriterte faktorene av 71 % av alle som har svart. Nest viktigst er færre barn i barnegruppen (12 % av totalt avsatte kryss). Så følger mer tid til samarbeid (11 %), bedre vikarordning (11 %) osv.. Færrest avkrysninger har annen organisering av bunden/ubunden tid (7 %), kortere arbeidstid (6 %) og sist prioritert (blant de 11 oppgitte faktorene) er annet (uspesifisert) med 2 %. Når vi oppsummerer og rangerer tiltakene etter hvilket som fikk flest prioriteter, får vi følgende liste: 1. Økt pedagogtetthet 2. Færre barn i barnegruppen 3. Mer tid til samarbeid 4. Bedre vikarordning. PBL-A-avtalen åpner for å avtale en annen organisering av ubunden arbeidstid når man har økt pedagogtetthet utover lovens bemanningsnorm. Vi har spurt ansatte i PBL-A-barnehager om barnehagen har inngått skriftlige avtaler om hvordan hele eller deler av den ubundne tiden skal disponeres. Tabell 25. Avtale om disponering av ubunden tid (n=417) Har barnehagen inngått skriftlige avtaler om hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres? Ja 9 Nei 51 Vet ikke 40 Til slutt ser vi at bare 9 % av respondentene mener at de har skriftlige avtaler på hvordan den totale ubundne tiden skal disponeres. Spørsmålet var kun ment for ansatte i PBL-A, og i tabellen har vi kun gjengitt svarene fra dette tariffområdet selv om vi har fått mange svar fra ansatte i de andre tariffområdene.

21 Medlemmene som har deltatt i undersøkelsen, er representative når det gjelder stillingsgruppen pedagogisk leder og førskolelærer i barnehage. Det gjelder blant annet aldersfordeling, antall år i barnehage, stillingsstørrelse og antall barn de har ansvar for. Det er ikke registrert noen gjennomgående forskjeller i svarene mellom dem som er i stilling som pedagogisk leder eller førskolelærer. Medlemmer i PBL-A er noe yngre, har noen færre år i barnehage og ansvar for flere barn enn i KS og Oslo kommune. Analysene viser at svarene og hovedutfordringene er nokså like innen de tre tariffområdene. Innføringen av ny rammeplan har ført til endrede arbeidsoppgaver for tre av fire som har svart på undersøkelsen. Åtte av ti mener også at rammeplanen har ført til økt arbeidsmengde. Hver femte pedagogiske leder / førskolelærer mener de bruker for mye tid på dokumentasjons- og årsplanarbeid, rapportskriving og administrative oppgaver delegert fra leder. Et flertall (55-67 %) av pedagogene i barnehagesektoren mener de bruker for liten tid til veiledning av medarbeidere, faglig ajourføring, arbeid direkte mot enkeltbarn og utviklingsarbeid. Dette er alle oppgaver som har stor betydning for å opprettholde og å utvikle et kvalitativt godt pedagogisk tilbud. I tillegg oppgir over halvparten av respondentene at de bruker 3 timer eller mer av den bundne tiden per uke til arbeidsoppgaver utenfor barnegruppen. Hver femte respondent mener at uttak av den ubundne tiden ikke er organisert slik at egne og barnehagens faglige behov blir ivaretatt. Den ubundne tiden tas til vanlig ut daglig, men en relativ stor del (tre av ti) tar den ut ukentlig, det vil si at man samler opp tid. Mange (fire av ti) vet ikke hvem som har bestemt nåværende praksis når det gjelder å ta ut ubunden tid i barnehagen. Ni av ti utfører arbeidsoppgaver i ubunden tid hjemme, men halvparten bruker også noe av tiden i barnehagen. Samlet sett er seks av ti fornøyd med organiseringen av arbeidstiden, mens fire av ti er mindre fornøyd. Annen organisering av ubunden / bunden tid, kommer langt ned på prioriteringslista på tiltak/faktorer som er viktige for å fortsette i yrket. Planleggingsdagene avvikles, nesten av alle, på dagtid og brukes i særlig grad til dokumentasjon, årsplan- og utviklingsarbeid.

22 På spørsmål om hvilke faktorer eller tiltak som er viktige for å fortsette å arbeide i barnehage, får vi følgende rangering: økt pedagogtetthet, færre barn i barnegruppen, mer tid til samarbeid og bedre vikarordning. Organisering av arbeidet, mengden av arbeidsoppgaver, tid til planlegging og samarbeid og praktisering av bunden og ubunden tid har betydning for de ansattes mulighet for å gjøre en profesjonell jobb og kvaliteten på tilbudet. Undersøkelsen forteller hvordan pedagogiske ledere, førskolelærere og andre pedagoger opplever og erfarer rammevilkårene. Den gir tydelige indikasjoner på hvilke områder det er et særskilt behov for forbedring. Mange opplever at det er for liten tid til å løse de faglige oppgavene i barnehagen. Ny rammeplan har ført til endrede arbeidsoppgaver og økt arbeidsmengde. Det er en klar tendens til at økt arbeidsmengde er knyttet til dokumentasjons- og årsplanarbeid, rapportskriving og administrative oppgaver delegert fra leder. Dette er oppgaver som fører til arbeid utenfor barnegruppen i bunden eller ubunden tid. Arbeidsoppgaver som veiledning av medarbeidere, faglig ajourføring, arbeid direkte mot enkeltbarn og utviklingsarbeid får for liten tid. Mulige tiltak som kan diskuteres for å løse utfordringene på dette området er: Økt pedagogtetthet Redusere mengden av rapportskriving og administrative oppgaver, eventuelt styrke tilgang på administrative ressurser Tid til veiledning av medarbeidere Tid til samarbeid Tid til faglig ajourføring Tid til utviklingsarbeid Færre barn. Ubunden tid synes å være viktig for å sikre tid til faglige oppgaver som daglig for- og etterarbeid, faglig ajourføring, dokumentasjons- og årsplanarbeid og administrative oppgaver delegert fra arbeidsgiver. Det siste er oppgaver som ut fra avtaleverket i hovedsak ikke er definert til å bli utført i ubunden tid. Manglende kunnskap om tariffavtalens bestemmelser og involvering av ansatte og tillitsvalgte i drøftinger om organisering av arbeidstid og arbeidsoppgaver synes å være en klar utfordring.

23 Mulige tiltak som kan diskuteres for å løse utfordringene på dette området er: Informasjon om hvilke oppgaver som, etter gjeldende avtaler, er ment løst i ubunden tid Sikre at det er rom for faglig ajourføring i den ubundne tiden og at denne tiden ikke blir spist opp av andre oppgaver Sette av tid i bunden tid til å løse faste oppgaver som for eksempel rapportskriving og veiledning av medarbeidere Styrke styrers forpliktelse til å involvere tillitsvalgte og arbeidstakerne i avgjørelser om oppgaveløsning og organisering av arbeidstiden Sterkere fokus på medbestemmelse og praktisering av Hovedavtalen. Utfordringene knyttet til det faglige arbeidet og barnehagen som pedagogisk virksomhet, må følges opp av alle nivå i organisasjonen overfor myndigheter og barnehageeiere. Dette kan være særlig aktuelt i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen.

24 Enehaug, H., Gamperiene, M., Grimsmo, A. (2008): Arbeidsmiljøet i barnehagen. AFI-notat 9/2008 Gulbrandsen, L. (2008): Hva med de andre? Barnehageansatte som ikke er førskolelærere. NOVA Notat 1/08 Norges Astma- og Allergiforbund og Utdanningsforbundet (2009): Inneklima i skoler og barnehager - en kartlegging av ansattes vurdering av inneklima på arbeidsplassen. Stortingsmelding nr. 41 ( ): Kvalitet i barnehagen. Utdanningsforbundet i Vest-Agder (2008): Vi har et stort ansvar! Ulike organiseringsmodeller for kvalitet på tilbudet for 0-3-åringene og førskolelæreres arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet 2008: Utdanningsforbundets medlemspanel Utdanningsforbundet 2007: Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø. Rapport 2007/01

25 Følgebrevet til respondentene Spørreskjema

26 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Einar Juell Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon avdeling for utredning Kjære medlem! Du som har mottatt denne sendingen er oppfordret til å delta i en spørreundersøkelse om arbeidstidsordninger i barnehagene. I likhet med 3000 andre av Utdanningsforbundets medlemmer i offentlige og private barnehager, er du tilfeldig trukket fra vårt medlemsregister. Arbeidstidsordninger i barnehager vil være et prioritert satsingsområde for Utdanningsforbundet de nærmeste årene. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om praktiseringa av og erfaringer med gjeldende arbeidstidsordninger i norske barnehager. Utdanningsforbundet arbeider for å styrke kvaliteten i barnehagene og sikre medlemmene gode arbeidsvilkår. Organisering av arbeidet, tid til planlegging, og samarbeid og praktisering av bunden og ubunden tid, har betydning for kvaliteten på tilbudet og de ansattes mulighet for å gjøre en god jobb. Utdanningsforbundet har derfor tatt initiativet til denne undersøkelsen som vi håper vil gi oss viktig og etterlengtet dokumentasjon for det videre arbeidet. Vi er avhengige av en god svarprosent, og vi håper du kan prioritere litt tid til å svare på undersøkelsen. Spørreskjemaet er ikke omfattende, og det vil ikke ta lang tid å fylle det ut. På oppdrag for Utdanningsforbundet står ViaScan as for utsending av spørreskjemaet og innsamling og registrering av mottatte svar. Alle innsamlede opplysninger vil bli behandlet konfidensielt og når analysene er gjennomført, vil de utfylte skjemaene bli makulert. Har du spørsmål i forbindelse med utfyllingen av skjemaet kan du kontakte Lasse Kolstad på e-post: lasse.kolstad@utdanningsforbundet.no, telefon Du kan også kontakte Vigdis Sandmo Eriksen på e-post: vigdis.sandmo.eriksen@utdanningsforbundet.no, telefon Spørreskjemaet blir lest optisk så vær vennlig å bruke svart eller blå penn. Vi ber om at ditt svar legges i vedlagte svarkonvolutt og postlegges innen 25. mai De som sender inn svar, vil være med i trekningen av 10 produkter (sekker og bager) med Utdanningsforbundets logo. Med vennlig hilsen og på forhånd takk for hjelpen! Helga Hjetland leder Per Aahlin nestleder Postadresse E-post/Internett Telefon Telefaks Org.nr. Postboks 9191 Grønland post@utdanningsforbundet.no NO 0134 OSLO Bankkonto

27 T T Bakgrunn Arbeidstidsordninger i barnehagen 1. Er du kvinne eller mann: Kvinne Mann 2. Hvilken hovedstilling har du? Pedagogisk leder (kun ett kryss) Førskolelærer Annet 3a. Hvor mange år har du arbeidet som førskolelærer i barnehage (totalt)? (skriv inn antall år) 3b. Alder 4. Mine arbeidsvilkår i nåværende stilling er regulert av tariffavtale i: (kun ett kryss) PBL-A Oslo kommune KS 5. Hvor stor stillingsprosent har du? 100 % % % Under 50 % Din arbeidsplass 6. Hvor mange barn er det i din barnehage(enhet)? Under 21 barn. Fra 21 til 55 barn Fra 55 til 99 barn Over 100 barn 7. Hvor mange barn har du ansvar for? Hvis færre enn 7 hvor mange Hvis flere enn 18 hvor mange 8. Hvor mange av de ansatte i barnehage(enheten) har førskolelærerutdanning? 9. Har du tilgang til kontorarbeidsplass med PC og internettilkopling? Nei Ja, egen Ja, som jeg deler med andre Ja, tilgang til styrers arbeidsplass med PC T 1 T

28 T T Faglig oppdrag og mandat Ny barnehagelov ble innført fra 1. januar 2006 og rammeplan for barnehagen ble innført 1. august Vil du si at innføringen av ny rammeplan samlet har ført til endringer i dine arbeidsoppgaver? Nei I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke 11. Opplever du at arbeidsmengden har økt? Nei I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke 12. Får du brukt dine faglige kunnskaper og ferdigheter i det daglige arbeidet? Nei I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke 13. På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt enig og 6 er helt uenig, sett ett kryss etter følgende påstand: Helt enig Helt uenig Jeg har en god følelse av å mestre min jobb Arbeidstidsordninger Normalarbeidsdagen i barnehagen er i henhold til bestemmelser i tariff- og særavtaler inndelt i bunden tid og ubunden tid (til sammen 37,5 t. pr. uke i hel stilling). Den daglige arbeidstiden i barnehagen kalles bunden tid. Avsatt tid til for- og etterarbeid, uformell foreldrekontakt, faglig ajourføring med mer inngår i ubunden tid ( til vanlig 4 t. pr. uke i hel stilling). 14. I det følgende har vi listet opp sentrale arbeidsoppgaver. Blir disse oppgavene utført i den bundne eller ubundne arbeidstiden? Sett kryss. Dersom arbeidet går utover normalarbeidsdagen sett kryss for fritid/overtid. Flere kryss er mulig: Bunden tid Ubunden tid Fritid/overtid Planleggingsdager Daglig for- og etterarbeid.. Arbeid i barnegruppe. Arbeid rettet direkte mot enkeltbarn.. Rapportskriving. Dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid. Utviklingsarbeid. Faglig ajourføring.. Daglig foreldrekontakt Avtalte foreldresamtaler. Personalmøter/møtevirksomhet.. Veiledning av medarbeidere Samarbeid med skole.. Kontakt med andre eksterne samarbeidspartnere Administrative oppgaver delegert fra leder.. T 2 T

29 T T 15. Vurder din tidsbruk på følgende arbeidsoppgaver. Vil du si at du bruker for mye, passe, eller for liten tid på de ulike arbeidsoppgavene med tanke på en god yrkesutøvelse? Bruker for Bruker passe Bruker for Ikke aktuelt/ mye tid med tid liten tid vet ikke Daglig for- og etterarbeid Arbeid i barnegruppe Arbeid rettet direkte mot enkeltbarn. Rapportskriving Dokumentasjonsarbeid/årsplanarbeid.. Utviklingsarbeid Faglig ajourføring. Daglig foreldrekontakt.. Avtalte foreldresamtaler Personalmøter/møtevirksomhet. Veiledning av medarbeidere.. Samarbeid med skole. Kontakt med andre eksterne samarbeidspartnere Administrative oppgaver delegert fra leder. 16. Hvor mye av den bundne tiden vil du anslå at du i løpet av en uke bruker til arbeidsoppgaver utenfor barnegruppen 1-2 t. 3-4 t. 5-6 t. Mer 17. I hvilken grad er uttak av ubunden tid i din barnehage organisert slik at dine og barnehagens faglige behov blir ivaretatt? I liten grad I noen grad I stor grad Vet ikke 18. Når tar du vanligvis ut ubunden tid? Daglig Ukentlig Annet 19. Hvem har bestemt nåværende praksis når det gjelder uttak av ubunden tid? Styrer og de ansatte Styrer og pedagogisk ledere Styrer og tillitsvalgt Styrer alene Vet ikke 20. Hvor utfører du dine arbeidsoppgaver i ubunden tid? I barnehagen Hjemme Andre steder 23. Når avvikles til vanlig planleggingsdager? Dagtid Kveld Helg 24. På en skala fra 1 til 6, der 1 er helt enig og 6 er helt uenig, sett ett kryss etter følgende påstand: Jeg er fornøyd med organiseringen av min samlede arbeidstid Helt enig Helt uenig T 3 T

30 T T Motivasjon Prioriter inntil 6 av disse tiltakene ved å sette kryss på en skala der 1. prioritet er det som er viktigst for deg, 2. prioritet nest viktigst osv. Når spørsmålet er ferdig utfylt skal du altså ha inntil 6 kryss totalt, og maks ett kryss i hver prioritetskolonne. 25. Hvilke tiltak/faktorer er viktige for at du skal fortsette å arbeide i barnehage? prioritet prioritet prioritet prioritet prioritet prioritet Økt pedagogtetthet Bedre vikarordning... Kortere arbeidstid. Annen organisering av ubunden/bunden tid Bedre faglig arbeidsmiljø Bedre faglige utviklingsmuligheter Mer tid til samarbeid. Trives med arbeidet og vil fortsette i jobben Mer tid i barnegruppen.. Færre barn i barnegruppen. Annet Kun for de som er ansatt i en PBL-A barnehage: PBL-A avtalen åpner for å avtale annen organisering av ubunden arbeidstid når man har økt pedagogtetthet ut over lovens bemanningsnorm, jevnfør pkt. 4.7 i tariffavtalen. 26. Har barnehagen inngått skriftlige avtaler om hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres? Ja Nei Vet ikke Takk for hjelpen! T 4 T

31 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2009 Rapport 2009/1 Frafall i fagopplæring - slik yrkesfaglærere ser det Temanotat 2009/1 Jakten på barnehagens egenart 2009/2 Statsbudsjettet for 2009: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 2009/3 Education at a Glance - internasjonale indikatorer for lærerlønninger, arbeidstid og lærertetthet 2009/4 Stortingsvalget utdanningspolitikk i partiprogrammene 2009/5 Ressursutvikling i videregående opplæring 2009/6 Ressursutvikling i grunnskolen fram til og med skoleåret 2008/2009 et særskilt fokus på spesialundervisning Faktaark 2009:1 Lærerutdanning i Europa - lærerorganisasjonenes politikk 2009:2 Yrkesfaglæreren 2009:3 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2008/ :4 Likestilling i barnehage og skole 2009:5 Nytt om yrkesrettet opplæring 2009:6 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :7 Hva sier de politiske partiene om fagforeninger, faglige rettigheter og likestilling? Alle publikasjoner kan lastes ned fra

32 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no