IA arbeidet og sykefraværet i kommunene

Transkript

1 IA arbeidet og sykefraværet i kommunene Rådmannsårsmøtet juni, 2017 Utstein Kloster hotell, Rennesøy

2 Fraværstall Vi vet en del om fraværsmønstre Kvinner har høyere fravær enn menn Det offentlige har høyere sykefravær enn det private Kommunal sektor har høyere sykefravær enn stat og fylke At kommunene ligger høyt, henger blant annet sammen med arbeidsoppgavene. Kommunenes største ansattegrupper er oppvekst og pleie/omsorg.

3 KS sine fraværstall KS samler inn sykefraværstall for alle norske kommuner, delt opp etter: Totalt Legemeldt Egenmeldt I arbeidsgiverperioden Utenfor arbeidsgiverperioden Kvinner Menn Heltidsansatte Deltidsansatte Turnus - Dagtid Sektor (administrasjon, undervisning, barnehager, helse/pleie/omsorg, samferdsel og teknikk og annet personell Vi har slått sammen tallene for de siste 10 år (2007 til 2016). Dette reduserer tilfeldige variasjoner og vi kan se mønstre over tid.

4 Mønstre Landssnitt på 9,7 %. Rogalandskommunene ligger nesten alltid godt under dette nivået. Egenmeldinger utgjør % av det totale fraværet. Kvinner har ca. 80 % høyere fravær enn menn. Deltidsansatte har høyere fravær enn heltidsansatte. Turnuspersonell har høyere fravær enn annet personell. Barnehager og helse/pleie/omsorg har høyest fravær. Administrasjon og Samferdsel og teknikk har lavest.

5 Høyt fravær Sektorene med høyest fravær er barnehage og helse/pleie/omsorg. De ligger rundt % på landsbasis, og varierer mellom 5 og 13 % i Rogalandskommunene. Dette er typiske kvinnearbeidsplasser, med lav fleksibilitet og mange steder begrensede tilretteleggingsmuligheter. Selv om det samme mønsteret går igjen fra kommune til kommune, er det store variasjoner.

6 Sykefravær i Rogalandskommunene i perioden (Kilde: KS) Sykefravær i kommunen - sektor 10-årssnitt Basert på tall fra KS Der det foreligger ikke tall for hele 10-årsperioden, er snittet basert på de tall som foreligger. Noen kommuner mangler tall for enkelte undergrupper, disse står med #DIV/0! Sykefravær i prosent Hele landet Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Time Klepp Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Hele kommunen 9,71 8,17 7,59 8,65 8,76 6,28 4,86 5,88 7,13 7,53 8,45 7,72 7,98 8,26 8,12 7,26 6,37 6,52 7,31 8,29 7,86 5,85 6,83 8,46 7,92 6,08 7,81 Legemeldt 8,46 7,09 6,36 7,34 7,63 5,41 4,26 5,23 6,10 6,49 7,28 6,71 6,76 7,18 6,92 5,96 5,29 5,44 6,36 7,45 7,01 5,32 6,14 7,38 6,77 5,29 6,87 Egenmelding 1,25 1,08 1,23 1,32 1,14 0,88 0,60 0,65 1,03 1,04 1,17 1,02 1,22 1,09 1,21 1,30 1,08 1,08 0,96 0,84 0,84 0,53 0,68 1,07 1,15 0,79 0,95 I arbeidsgiverperioden 4,03 3,52 3,51 3,89 3,49 2,76 2,00 2,54 3,40 3,37 3,84 3,11 4,54 3,55 3,70 3,50 3,10 2,85 3,03 3,77 3,07 2,73 2,74 3,95 3,37 2,15 3,23 Utenfor arbeidsgiverperioden 5,68 4,65 4,08 4,77 5,27 3,53 2,86 3,34 3,73 4,17 4,61 4,62 3,44 4,71 4,42 3,75 3,27 3,67 4,28 4,52 4,79 3,12 4,09 4,51 4,55 3,94 4,58 Kvinner 10,76 8,71 8,26 9,53 9,55 7,12 5,70 6,62 7,86 8,44 9,20 8,61 8,78 9,11 8,91 7,95 7,28 7,35 7,96 8,62 8,38 5,93 7,33 9,15 8,77 6,38 8,41 Menn 6,14 5,81 4,76 5,56 5,82 2,94 2,11 2,26 4,02 4,01 5,05 4,22 4,90 4,74 5,19 3,84 2,99 3,01 4,56 6,97 4,69 6,18 4,85 5,77 5,01 5,87 4,58 Heltidsansatte 9,19 8,14 7,30 8,10 8,01 5,94 4,11 5,19 7,20 7,03 9,05 7,02 7,75 7,76 6,75 6,86 5,55 6,35 7,15 10,32 7,57 4,74 5,11 8,19 7,23 8,08 6,76 Deltidsansatte 10,51 8,16 7,96 9,99 10,01 6,61 6,87 6,40 7,04 8,11 7,72 8,38 8,31 9,15 9,03 7,61 7,46 6,66 7,51 6,79 8,32 7,00 8,80 8,80 8,74 4,77 8,33 Undervisningspersonell 8,37 6,72 7,22 7,30 7,31 6,28 3,81 5,53 6,12 6,08 7,41 5,85 7,34 6,53 10,49 6,03 4,33 5,02 4,75 6,11 6,06 3,18 7,60 6,97 6,76 #DIV/0! 5,89 Turnuspersonell 11,80 9,29 8,26 10,09 10,44 8,05 4,47 8,90 9,33 11,24 9,08 8,26 8,72 8,63 8,25 8,92 8,14 8,00 8,58 9,84 9,23 8,73 8,10 9,78 9,54 11,25 10,36 Annet personell 9,20 8,02 7,41 8,70 8,23 4,86 5,90 5,00 6,46 6,72 8,65 8,42 8,01 9,14 7,35 6,94 6,37 6,22 7,23 8,40 8,13 6,96 5,77 8,47 7,69 4,28 7,25 Administrasjon 7,35 5,66 5,22 6,37 8,43 4,98 6,88 2,11 4,35 4,10 6,59 4,40 7,52 5,44 7,12 6,56 5,39 6,27 5,97 6,77 6,96 #DIV/0! #DIV/0! 7,20 4,41 #DIV/0! 5,89 Undervisning 8,48 7,02 7,16 7,52 7,61 6,17 4,39 5,48 5,93 5,98 7,25 6,70 6,95 6,83 9,14 5,88 4,98 5,10 5,61 5,93 5,29 2,63 6,78 7,19 7,17 #DIV/0! 6,12 Barnehager 11,81 13,16 9,80 10,85 9,19 #DIV/0! 7,22 8,50 8,69 8,11 11,71 10,25 10,16 12,27 9,02 7,92 9,58 6,29 8,96 11,06 10,59 #DIV/0! 13,36 11,33 9,55 #DIV/0! 9,66 Helse/pleie/omsorg 11,14 8,95 7,94 9,54 10,03 7,19 5,20 7,36 8,07 10,17 8,25 7,93 8,66 8,83 7,52 8,73 6,56 8,00 8,52 9,55 8,12 5,01 6,22 9,21 9,47 #DIV/0! 9,24 Samferdsel og teknikk 6,31 5,16 6,89 5,62 6,55 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 3,58 4,62 5,08 4,75 5,76 6,01 #DIV/0! 4,52 3,36 1,48 5,10 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 4,37 5,14 #DIV/0! 3,07 Annet personell 8,63 5,67 6,47 7,47 6,80 6,16 2,33 #DIV/0! 5,67 6,71 10,54 9,39 6,17 7,32 8,60 6,37 5,71 5,23 6,41 6,71 8,29 5,56 8,85 8,36 6,28 #DIV/0! 7,46

7 Sykefravær siste 10 år - Rogalandskommuner, sektor 14,00 12,00 10,00 8,00 Undervisning Barnehager Helse/pleie/omsorg 6,00 4,00 2,00

8 Noen observasjoner Alle Rogalandskommuner ligger under landssnittet for siste 10 år. I fjor lå to kommuner (Haugesund og Klepp) over landssnittet på 9,84 %. De små kommunene ligger ofte lavest, mens storkommunene ofte ligger høyest. Det er variasjoner mellom kommunene i forhold til hvilke sektorer som har høyt eller lavt sykefravær. Haugesund har høyt fravær i administrasjonen Forsand har høyt fravær i skolesektoren Bokn og Eigersund har høyt fravær i barnehagesektoren Time og Haugesund har høyt fravær i helse/pleie/omsorg

9 Hva kan vi lære av hverandre? Kan kommuner med lavt fravær i en sektor ha noe å lære bort? Kan kommuner med høyt fravær i en sektor ha behov for å lære? Ett prosentpoengs forskjell år etter år kan ha stor betydning, både økonomisk og på arbeidsmiljøet. Kan for eksempel Klepp ha noe å lære hos Time i forhold til barnehagesektoren? (Klepp: 11,7 %, Time 8,1 %) Kan Time ha noe å lære hos Klepp i forhold til Helse/pleie/omsorg? (Time: 10,2 %, Klepp 8,3 %)

10 God oppfølging-grunnforutsetning Fra vårt IA-arbeid vet vi at det er viktig å gi god oppfølging og at denne må gis tidlig. God dialog mellom arbeidstaker og leder er basert på gjensidig tillit, som må bygges opp over tid. Leders muligheter for å følge opp avhenger av hvor mange man har ansvar for, hva slags utfordringer de ansatte har. Bruk deres IA rådgiver i arbeidet

11 Underveisvurdering

12 Økt fokus på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet Økt fokus på å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne Satsing på kunnskapsutvikling om IA-arbeidet

13 Hovedmål: Et mer inkluderende arbeidsliv NAV arbeidslivssenter Rogaland har som kjerneoppgave å bistå virksomheter som har underskrevet samarbeidsavtale om inkluderende arbeidslivs med råd for å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. Effekten av dette skal være at vi får et mer inkluderende arbeidsliv i Rogaland. For å målretta vår innsats må vi for 2017 sikre at IA-virksomheter måler og evaluerer sitt IA-arbeid for alle 3 delmål Vår innsats prioriteres til de riktige virksomhetene Det forebyggende arbeidet på arbeidsplassene forsterkes Virksomheter tilbyr arbeidstrening for personer som trenger det Tiden på arbeidsavklaring blir kortere for dem med mål om å beholde arbeid

14

15

16

17 Arbeidsmiljø

18 Har vi noe egentlig noe forbedringspotensial? Arbeidsmiljøforhold trenger vi vel neppe å bekymre oss for i fremtidens arbeidsliv?

19 Jobbtilfredshet vs. arbeidsforhold/arbeidsmiljø?

20 Enkel modell for sykefravær Jobbkrav 1 0,5 0 Arbeidsforhold Arbeid Psykososiale Organisatoriske Mekaniske Kjemiske Biologiske Fysiske Arbeidsrelaterte helseproblemer Arbeidsevne Sykefravær Helsebringende Ikkearbeidsrelaterte helseproblemer Andre forhold

21 Hvordan vite hvor skoen trykker?

22 Hva er arbeidsmiljø?

23 Helse God ledelse God arbeidsorganisering Godt samarbeidsklima Gode arbeidsforhold Arbeidsmiljø

24 Riktig medisin? De syke ( 5%) De nærværende ( 75%) De sunne og friske ( 20%) Kostnader for virksomheten uhelse

25 Det store dilemmaet Hvordan i all verden vite hva som virker? Hvordan skape kunnskap? Hvordan bruke kunnskap?

26 Hva vet vi virker? Reduksjon av rollekonflikter Samspill mellom krav og kontroll Sosial støtte fra leder Samspill innsats og belønning Rettferdig ledelse Bemyndigende ledelse God kultur og godt klima Jobbengasjement Jobbsikkerhet Samt reduksjon av mekaniske, biologiske, fysiske og kjemiske forhold der det er aktuelt Dette handler egentlig om hvordan arbeidet utføres!

27 Drivere sykefravær - Porten til uførhet Helse Konjunkturer Helserelaterte trygdeytelser (sykelønn mm) Smitteeffekter (sosialt og geografisk) Kjønnsforskjeller Sykemelders rolle Arbeidsforhold og arbeidsmiljø

28 Hva «slags» sykefravær har arbeidsgivere størst forutsetninger for å kunne påvirke? Det arbeidsrelaterte sykefraværet

29 Frafall og lavthengende frukter Frafall fra skole Folkehelse Kjønnsforskjeller Sosiale forhold og arv Smitteeffekter Helserelaterte trygdeytelser Sykemelders rolle Forebyggende arbeidsmiljøarbeid

30 Prioritere forebyggende innsats

31 Forebygging av: - Arbeidsrelatert sykdom - Skader og ulykker - Feilhandlinger Jobbengasjement Jobbtilhørighet Trivsel Arbeidsmiljøforhold Koster penger! Arbeidsrelatert sykdom Skader og ulykker Feilhandlinger Uengasjement Rehabilitering Inkludering Sykefravær Uførhet Produksjonstap Helse Yrkesdeltagelse Produktivitet Sparer penger! Tjener penger? Taper penger!

32 Hva skal til for at det virker? Tiltakene må være: Behovsprøvde Kunnskapsbaserte Systematisk implementerte Det vil si at arbeidsmiljøarbeidet handler egentlig om produksjonen: Hvordan man jobber og hvordan dette er organisert!

33

34 Elektronisk overvåkingsverktøy

35 Takk for oppmerksomheten Kontaktinfo: Kjersti Goa Lødemel Seksjonssjef NAV Arbeidslivssenter Rogaland telefon: //