0-9/Cc93,;2- AVTALE MELLOM REGJERINGEN OG KS OM UTVIKLING AV KVALITET I DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE

Transkript

1

2 0-9/Cc93,;2- c7 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT AVTALE MELLOM REGJERINGEN OG KS OM UTVIKLING AV KVALITET I DE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Avtalen er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren, representert ved KS. Avtalen bygger på dialog mellom partene i konsultasjonsordningen om de generelle rammebetingelsene for kommunesektoren. Det legges til grunn for avtalen at den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter den fylkeskommunale tannhelsetjenesten der dette er relevant. også Regjeringen og KS skal i fellesskap bidra til å bedre kvaliteten og etablere enklere ordninger i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Arbeidet skal forankres i nasjonale rammer, men med sterk vekt på lokale løsninger innenfor rammen av det lokale selvstyret. Partene er enige om at kommunene står overfor utfordringer både i forhold til endringer i alderssammensetningen i befolkningen og nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser. Disse utfordringene må løses ved best mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping. Partene er enige om at brukernes behov for helhetlige og koordinerte tjenester skal imøtekommes bedre. Ny kommunal helse- og omsorgslov og ny folkehelselov innebærer at kommunene må styrke samordningen og samhandlingen i det kommunale helse- og omsorgstilbudet, og utvikle nye tilbud og måter å jobbe på. På samme måte skal staten bidra til at styringssignalene til kommunene om de kommunale helse- og omsorgstjenestene er samordnet. Avtalen skal ses i sammenheng med nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet Partene er enige om at god tjenestekvalitet realiseres i møtet mellom ansatte og brukere, pårørende og innbyggere. Partene er enige om at samhandlingen mellom bruker og ansatt skal være preget av god kommunikasjon, likeverdighet, medvirkning og respekt. Det er et lokalpolitisk ansvar å sikre god kvalitet på tjenestene, innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelsene kommunene har. Partene vil gjennom avtalen sikre en god dialog om utforming, oppfølging og videreutvikling av nasjonale strategier og tiltak, og bidra til at disse forankres i den kommunale helse- og omsorgssektoren. 1

3 Partene vil bidra til fornyelse og nytenkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, med et særskilt fokus på mobilisering av medborgeransvar og deltakelse, tidlig innsats, forebygging, rehabilitering og bruk av ny teknologi. Regjeringen vil følge opp NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» med en egen stortingsmelding. Avtalen angir mål og strategier for kvalitetsutvikling. Konkrete tiltak for å nå målene i denne avtalen vil bli utarbeidet av partene i fellesskap. Bærekraft og nye løsninger Partene vil sikre bærekraftige tjenester i fremtiden gjennom forskning, innovasjon og løsninger som fremmer kvalitet i alle ledd. Partene er enige om at innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene skal forankres som en del av et helhetlig kommunalt innovasjonsarbeid. Partene vil i fellesskap: stimulere til innovasjonsarbeid både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, på tvers av sektorer og nivåer, og i samarbeid med næringsliv, organisasjoner og sivilsamfunn samarbeide om utvikling av infrastruktur for kommunalt innovasjonssamarbeid utnytte det kommunale plansystemet til nytenkning, omstilling og gjennomføring av nye måter å jobbe på arbeide med å få på plass løsninger som gjør at brukere som ønsker det kan bo hjemme lengst mulig bidra til å utvikle nye boformer og boligløsninger, blant annet gjennom nye samarbeidsprosjekter bidra til bruk av velferdsteknologi, blant annet gjennom opplæring, kompetanse og organisasjonsutvikling bidra til en fremtidsrettet frivillighetspolitikk bidra til en politikk som understøtter pårørende som yter omsorg og tilrettelegger for frivillig omsorg Tjenesteutvikling Partene vil bidra til at planlegging, utforming og ledelse av helse- og omsorgstjenester større grad skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Partene vil bidra til at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har forsvarlig og god kvalitet. Partene er enige om betydningen av en systematisk og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene. Partene vil i fellesskap: bidra til mere forskning om kommunale helse- og omsorgstjenester bidra til å sikre gode kvalitetssystemer arbeide for å komme frem til gode kvalitetsindikatorer, og systemer for å måle kvalitet i helse- og omsorgstjenestene i 2

4 bidra til å sikre lærende organisasjoner, gjennom evaluering, kvalitetsforbedring, læring av prosjekter og lære av tilsyn bidra til å sikre god intern- og kvalitetskontroll i tjenestene bidra til å sikre helhet og individuell tilrettelegging på tjenestetilbudet til grupper med sammensatte behov, som utviklingshemmede og mennesker med rus- eller psykiske problemer bidra til å øke ansvaret for egen helse, blant annet gjennom å sette sterkere fokus på egenmestring, forebygging, tidlig intervensjon, sosial kontakt og aktivitet bidra til å styrke brukerdeltakelse og pasientsikkerhet i tjenestetilbud bidra til å sikre god ledelse og planlegging i tjenestene bidra til et tydelig skille mellom tilsyn og veiledning bidra til å styrke samarbeidet mellom fastleger/allmennlegetjenesten og øvrige kommunale tjenester Personell og kompetanse Partene vil bidra til å sikre de kommunale helse- og omsorgstjenestene personell og riktig kompetanse. Partene vil i fellesskap: tilstrekkelig ha en dialog om kompetansebehovene i helse- og omsorgstjenestene bidra til å styrke kompetansen på særskilte områder, som for eksempel innen ledelse, planlegging og innovasjon bidra til å sikre tilstrekkelig tilgang på helse- og omsorgspersonell, herunder helsefagarbeidere bidra til større faglig bredde og økt vekt på tverrfaglighet i helse- og omsorgstjenestene bidra til å øke andelen heltidsstillinger i sektoren bidra til ulike arbeidstidsordninger tilpasset brukernes hverdag og behov stimulere til økt kvalitet i praksisstudiene, og at mer praksis skjer i kommunesektoren samarbeide om ledelses- og organisasjonsutvikling Avtalen vil bli fulgt opp gjennom jevnlige kontaktmøter. Arbeidet skal evalueres årlig av partene i forbindelse med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren. Avtalen gjelder frem til 31. desember 2015, eller til en av partene velger å si den opp. Oppsigelse skal gis med minst en måneds varsel. Oslo, 19. desember 2012 Jonas Gahr Støre Helse- og omsorgsminister 3 Gunn Marit Helgese Styreleder KS

5 Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Forin31et metl avialen Fonnålet med avtalen er at staten, representert ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og modemiseringsdepartementet og kommunesektoren, representert ved KS, i fellesskap skal løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Med flyktninger forstås i denne avtalen overføringsflyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse i Norge. Avtalen er todelt. Den omfatter innkvartering av asylsøkere og personer med avslag på asylsøknad i asylmottak og i statlig regionalt barneverns omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Videre omfatter den bosetting av flyktninger etter vedtak om opphold. Kapasiteten på begge områdene må til enhver tid tilpasses behovene. Avtalen skal klargjøre rammebetingelser slik at kommunene bosetter i samsvar med behovet fastsatt av Nasjonalt utvalg,1 og at tidsmålene nås, slik at ventetiden fra vedtak om innvilget oppholdstillatelse i Norge til bosetting skjer ikke overstiger tre måneder for barn og barnefamilier og seks måneder for voksne uten barn. Avtalen skal sikre gode samarbeids- og informasjonsrutiner mellom staten og kommunene i forbindelse med etablering og nedlegging av mottaksplasser. Fra statens side koordineres avtalen av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Konkrete resultatmm i avtaten Ved utgangen av 2014 og 2015 skal alle være bosatt i samsvar med behovet som Nasjonalt utvalg har fastsatt for samme år. Akseptable avvik fra tidsmålene for 2014 og eventuelt 2015 fastsettes ifin. evaluering av avtalen innenfor konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS, jf punkt om dette. ' Nasjonalt utvalg tbr bosetung av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre 1

6 Partenes forpliktelser Partene vil samarbeide: 1.1 For å tilpasse kapasiteten i asylmottakene og omsorgssentrene til det nasjonale behovet. Det må iverksettes tiltak dersom andelen som venter lenge i mottak på bosetting over tid er økende. 1.2 Om å legge til rette for gode prosesser i vertskommunene om opp- og nedbygging av asylmottak og omsorgssentre. 1.3 Om informasjonstiltak som kan øke kommunenes og befolkningens kunnskap og kompetanse om behovet for omsorgssentre, asylmottak og beboere i disse. 1.4 For å styrke den langsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet gjennom at kommunene legger til grunn Integrerings- og mangfoldsdirektoratets anmodninger som plantall for flerårige vedtak. 1.5 Om å utvikle mekanismer som effektiviserer bosettingsarbeidet i alle ledd slik at tidsmålene nås om å bosette flyktninger så raskt som nmlig innen seks måneder etter vedtak om opphold og enslige tnindreårige flyktninger og familier med barn innen tre måneder etter vedtak om opphold. Bosetting av enslige mindreårige under 15 år skal gis prioritet. 1.6 For å flnne løsninger som sikrer bosetting av flyktninger med særlig ressurskrevende behov i kommuner som har et tjenestetilbud som kan ivareta flyktningenes behov. 1.7 For å styrke informasjon om gode boligvirkemidler og arbeide for at bosetting av flyktninger inngår som en sentral del av kommunenes boligsosiale arbeid. 1.8 Om fordelingen av antall flyktninger til de enkelte kommuner/regioner, slik at alle blir bosatt innen de mål som er satt. Som hovedregel bør alle kommuner oppfordres til å bosette og vurdere muligheten for tilrettelegging av introduksjonsprogram eller arbeid. En forutsetning må være at kommunen kan legge til grunn en flerårig bosetting. 1.9 Kommuneplasser skal tas i bruk raskest mulig, og nye bosettingskommuner skal følges opp for å sikre oppbygging av kompetanse Om løpende å utveksle informasjon for å avdekke behov og spesielle utfordringer, og holde hverandre orientert om arbeidsprosesser av betydning så vel for etableringer og nedleggelser av mottak og omsorgssentre, som for bosetting av flyktninger Om å styrke informasjon om at flyktninger også er en ressurs for kommunene Om å legge til rette for erfaringsutveksling og læring mellom kommuner om hvordan ulike faktorer knyttet til kommunenes ansvarsområde (organisering, tiltak 2

7 mv.) best fremmer god resultatoppnåelse i introduksjonsordningen og i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. KS vil: 2.1 Arbeide aktivt for å øke kommunenes motivasjon og forståelse for behovet for at mottaksplasser og plasser i omsorgssentre opprettes og legges ned i takt med asyltilstrømningen. 2.2 Arbeide for at kommuner kan være driftsoperatør for asylmottak. 2.3 Øke kommunenes motivasjon og forståelse for behovet for en rask bosetting av flyktninger, samt gjennomføre tiltak for å øke bosettingskapasiteten i kommunene ved at kommunene samlet stiller til rådighet det antall bosettingsplasser som er nødvendig for å dekke bosettingsbehovet som fastsettes av Nasjonalt utvalg. 2.4 Gjennomføre tiltak for å oppnå en mer effektiv boliganskaffelse i kommunene. 2.5 Så lenge avtalen gjelder, er det en forutsetning for KS sin rolle i bosettingsarbeidet at den enkelte kommune selv avgjør hvor mange som skal bosettes årlig, samt at det sikres gode rammebetingelser for kommuner som bosetter. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil: 3.1 Arbeide for å videreutvikle en best mulig bosettingsordning, samt størst mulig grad av forutsigbarhet for kommunene. Dersom målene for bosetting ikke nås i 2014 og 2015, vil staten vurdere andre virkemidler for å løse denne nasjonale oppgaven Norge har forpliktet seg til. KS vil bli konsultert i denne prosessen. 3.2 Arbeide for økonomiske rammebetingelser som gir kommunene en rimelig dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene som kommunene har ved bosetting og integrering av flyktningene i bosettingsåret og de fire påfølgende årene. 3.3 Årlig gjennomgå Beregningsutvalgets undersøkelser og vurdere utvalgets funn som ledd i budsjettarbeidet. 3.4 Se arbeidet med bosetting av flyktninger i sammenheng med samarbeidsavtalen om boligsosialt arbeid. 3.5 Sørge for at tall som legges til grunn for evalueringen er kvalitetssikrede. Justis- og beredskapsdepartementet vil: 4.1 Jevnlig vurdere og evaluere kommunenes kostnadsdekning for utførelse av lovpålagte forpliktelser som tjenesteyter for beboere i asylmottak. 3

8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparternentet vil gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMD1) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): 5.1 Arbeide for god informasjon til, og dialog med, potensielle og eksisterende vertskomrnuner for omsorgssentre. 5.2 Løpende oversende nødvendig statistikk og dokumentasjon til KS for å sikre at forutsetningene for å følge opp arbeidet med bosettingsordningen blir best mulig. 5.3 Informere om håndteringen av reduksjon eller økning i bosettingen når det estimerte bosettingsbehovet blir endret med mer enn 750 personer. 5.4 Kartlegge bosettingsklare enslige mindreårige i omsorgssentre, herunder ev. spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner. 5.5 Videreutvikle samarbeidet mellom Integrerings- og rnangfoldsdirektoratet, fylkesmennene, Husbanken og NAV om bosetting av flyktninger, slik at kommunene møter en samordnet stat. 5.6 Arbeide for å redusere ventetiden fra vedtak om opphold til utsøking av flyktninger til kommuner. Forutsatt at det er tilstrekkelig med vedtaksplasser, skal ventetiden fra vedtak til utsøking som hovedregel ikke overstige to måneder. Justis- og beredskapsdeparternentet vil gjennom Utlendingsdirektoratet (UDI): 6.1 Arbeide for god informasjon til, og dialog med, potensielle og eksisterende vertskommuner for asylmottak. 6.2 Løpende oversende nødvendig statistikk og dokurnentasjon til KS for å sikre at forutsetningene for å følge opp arbeidet med etableringer, drift og nedlegging av mottak blir best mulig. 6.3 Sikre tidlig varsling og dialog ved store endringer i mottakskapasiteten slik at kommunens politiske og administrative ledelse er godt informert. 6.4 Kartlegge bosettingsklare flyktninger, herunder de som har spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjennom Husbanken: 7.1 Styrke kommunenes arbeid med å bosette flyktninger. Husbanken skal synliggjøre hvordan de boligsosiale virkernidlene kan støtte opp om kommunale strategier for å bosette flyktninger både på kort og lang sikt. 7.2 Legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner om planlegging og gjennomføring av arbeidet med å skaffe botilbud til flyktninger. 4

9 iajonatvali I r hosoiing av flyktnnger eg eabiering og nedlegging av motirak omsorgentre Det ble i 2003 opprettet et nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre. Utvalget består av et likt antall representanter for staten og kommunesiden og ledes av staten. Utvalgets mandat følger vedlagt. Mandatet kan endres ved nyoppnevninger av utvalget. KS vil bli konsultert ved endring av mandatet. - formasionsstrategi Avtalen skal gjøres kjent og forankres hos Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS for å bidra til å nå målsettingene med avtalen. Økonomi Med forbehold om Stortingets bevilgning, kompenserer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet KS for oppfølging av oppgaver knyttet til bosetting. Kompensasjonen fastsettes i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets årlige budsjett. KS kompenseres for arbeidet så lenge avtalen er i kraft. Evaluering Status for, og evaluering av avtalen, skal gjennomgås hvert år innenfor konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS. Effekten av avtalen skal måles ved årsskiftet hvert år for å avdekke ev. avvik mellom bosettingsbehov og tilbud om kommuneplasser kommende år, og andel bosatte innen henholdsvis tre og seks måneder, jf. konkrete resultatmål i avtalen. Evalueringen skal inneholde en analyse av årsaker til eventuelle avvik mellom avtalens tallfestede mål og realiserte mål. Evaluering av avtalen skal i tillegg til konkrete resultatmål, inneholde en vurdering av om avtalens formål er innfridd. 5

10 Varighet og oppsigelse Avtalen er en videreføring av avtalen mellom partene datert 22. april Avtalen gjelder for perioden Dersom en av partene i løpet av perioden mener at vilkårene for avtaleoppfyllelse ikke er til stede, skal en videreføring av avtalen drøftes innen gjeldende konsultasjonsordning mellom Regjeringen og KS. Videre skal avtalen drøftes dersom det estimerte antallet som skal bosettes ikke kan håndteres innenfor gjeldende ordning, for eksempel etter en rnassetilstrørnning av asylsøkere. Oslo Iv ic)r Solveig Horne statxåd, C61~st-eoff Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparternentet 21%.Pcs Anders Anundsen statsråd, Justis- og beredskapsdepartementet - an Tore ner statsrw, ommunal- og moderniseringsdepartementet Gu n Marit Helgesen leder av Hovedstyret i KS 1 vedlegg: Mandat for Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt ornsorgssentre 6

11 Mandat for Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene og etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre er regulert i en samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS. Nåværende avtale gjelder ut Formålet med avtalen er at staten og kommunesektoren i fellesskap skal løse de nasjonale oppgavene Norge har når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Hovedformålet med Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger mv. er å fastsette behovet for vedtaksplasser i kommunene og å forslå mekanismer/tiltak som bidrar til å sikre bosetting av enslige barn og barnefamilier innen tre måneder etter vedtak om opphold og voksne uten barn innen seks måneder etter vedtak om opphold. Nasjonalt utvalg skal: Hvert år fastsette behovet for vedtaksplasser i kommunene kommende år innen 15. april. Vurdere kriterier for fordeling mellom regioner og fylker, og fordele behovet for vedtaksplasser etter disse kriteriene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal legge fram for utvalget de kriterier som legges til grunn for fordeling mellom kommunene av personer med behov for bosettingsbistand. Utarbeide forslag til mekanismer som bidrar til å sikre bosetting av enslige barn og barnefamilier innen tre måneder etter vedtak om opphold og voksne uten barn innen seks måneder etter vedtak om opphold. Anbefale tiltak og vurdere ny fordeling til fylkene når det estimerte bosettingsbehovet øker med mer enn 750 personer totalt og/eller 150 enslige mindreårige. Bidra til at kapasiteten i asylmottakene og omsorgssentrene tilpasses det nasjonale behovet. Bidra med relevant informasjon til kommunene om arbeidet med bosetting og om etablering eller nedlegging av asylmottak/omsorgssentre. Rapportere til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om utvalgets arbeid og måloppnåelse i bosettingsåret, og komme med en vurdering av måloppnåelse og eventuelle tiltak som kan sikre en bedre måloppnåelse.

12 Utvalget har for perioden følgende sammensetning: Geir Barvik, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (leder) Gunnar Bendixen, regiondirektør i KS Midt-Norge Nina Gran, spesialrådgiver i KS Terje Heggheim, rådmann i Flora kommune Bodil Sivertsen, rådmann i Sandnes kommune Unni Skaar, rådmann i Sarpsborg kommune Hege Hovland Malterud, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Anne Karin Hamre, fylkesmann 1Sogn og Fjordane Christine Wilberg, avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet Bård Øistensen, administrerende direktør i Husbanken Frode Forfang, direktør 1Utlendingsdirektoratet, leder utvalget i saker som angår asylmottak. Varamedlemmer: For kommunesiden: Første vara: Helge Eide, områdedirektør i KS Andre vara: Siri Hovde, rådmann i Aurskog-Høland kommune Tredje vara: Jan Inge Tungesvik, regiondirektør i KS Agder For fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Lodve Solholm, fylkesmann i Møre og Romsdal 2

13 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT NASJONAL RAMMEAVTALEOM SAMHANDLING PÅ HELSE- OG OMSORGSOMRÅDET MELLOM HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET 0 G KS Bakgrunn Stortinget har vedtatt samhandlingsreformen gjennom lov om folkehelse, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Målet med reformen er en helse- og omsorgssektor med bærekraft, tilgjengelighet, kvalitet og god oppslutning i befolkningen. Det skal legges mer vekt på forebygging og tidlig innsats, og på at en større del av tjenestene skal ytes i kommunene og nærmere der folk bor. Kommunene har en sentral rolle som lokalpolitisk myndighet og har ansvar for å sørge for helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles slik at den støtter kommunenes nye rolle og ansvar. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for at innsatsen settes inn så tidlig som mulig, og at befolkningen sikres helhetlige og koordinerte tjenester. Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over flere år. Et sett av ulike virkemidler skal bidra til å realisere reformen. Det vil være behov for at stat og kommune samarbeider om et strategisk og langsiktig utviklingsarbeid innenfor en rekke områder for å lykkes med reformens intensjoner. Helse- og omsorgsdepartementet og KS vil videreføre samarbeidet om utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Denne avtalen erstatter den nasjonale rammeavtalen om samhandling ,som er prolongert årlig, og som la grunnlaget for planlegging og forberedelse av reformen. Partene har også inngått en intensjonsavtale om gjennomføring av samhandlingsreformen av 8. april 2011 med virkning til 31. desember 2015, som rammeavtalen legger til grunn. Avtalen må også ses i sammenheng med Avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om utvikling av kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om nasjonal uavhengig tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren inngått Helse- og omsorgsdepartementet la 30. november 2012 frem en melding til Stortinget om digitale tjenester 1helse- og omsorgssektoren (Meld. St. 9 ( )) og vil våren 1

14 2013 legge frem en stortingsmelding om folkehelse. Disse meldingene vil inngå i oppfølging av avtalen og den videre gjennomføring av samhandlingsreformen. Innføring av nye virkemidler som kan påvirke kommunenes rammebetingelser skal drøftes med KS, jf. konsultasjonsordningen. Formålet med nasjonal rammeavtale Formålet med nasjonal rammeavtale er å sikre samarbeid om gjennomføring av samhandlingsreformen og videreutvikling av virkemidlene for samhandling på en systematisk måte mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter. Gjennom avtalen forplikter partene seg til å vurdere behov for andre/nye virkemidler og være pådrivere for bedre samhandling på helse- og omsorgsområdet. Partene vil bidra til å sikre at pasienter og brukere som trenger tjenester fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten, får en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste. Rammeavtalen skal understøtte samarbeidsavtalene lokalt. Partene vil bidra til å fange opp uenighet og problemer som oppstår lokalt, og bidra til nasjonale løsninger ved behov. Partene er enige om å benytte en bilateral ramme for dialog, politisk og administrativt, for å følge med på gjennomføringen og sikre at målsetninger nås. Partene skal overvåke utviklingen, drøfte og om nødvendig justere retningen. Avtalen er en overbygning for de kontaktpunkter og prosesser som omtales i punkt 3. Gjennomføringsprosjekt, evaluering og følgeforskning Rammeavtalen legger eksisterende overordnede ansvars- og organisasjonsstrukturer til grunn for gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen. Det er et lokalpolitisk ansvar å sikre gjennomføringen av reformen innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser kommunene har. Helse- og omsorgsdepartementet har, i samarbeid med KS, etablert et fireårig gjennomføringsprosjekt som skal bistå partene i reformen. Det er i denne forbindelse oppnevnt en nasjonal koordineringsgruppe for samhandlingsreformen bestående av representanter for statlige myndigheter og kommunene. Gruppen skal følge utviklingen og være mellomledd mellom det politiske beslutningsnivå og iverksettingsorganene. Videre er det etablert et nasjonalt nettverk som skal ha en samordnende informasjonsog veiledningsrolle overfor de ansvarlige instanser. Det er etablert en forskningsbasert følgeevaluering ved Forskningsrådet, og en forvaltningsmessig følge-med-rapportering som et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet. Partene skal samarbeide i oppfølgingen av disse, og de vil være et viktig grunnlag for å utvikle reformen og evt. justere virkemidlene i denne. 2

15 4. Utviklingsområder Kommunene og de regionale helseforetakene har ansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen lokalt. Kommuner og helseforetak må etablere gode lokale prosesser og møteplasser for samhandling, jf. de lovpålagte samhandlingsavtaler. Brukerens og pasientens beste må legges til grunn for samarbeidet. Partene vil i årene fremover ha særskilt oppmerksomhet på følgende utviklingsområder: IKT og elektronisk samhandling Pasient-/brukersikkerhet og kvalitetsforbedring Kompetanseutfordringer, personellbehov og fagutvikling Forskning knyttet til samhandling Helhetlige og koordinerte pasientforløp Forebyggende helsetjenester og folkehelsearbeid Styringsdata om samhandling Vurdere forsøksordninger og samarbeidsprosjekter om særskilte oppgaver 5. Oppfølging Avtalen vil bli fulgt opp gjennom jevnlige kontaktmøter. Arbeidet skal evalueres årlig av partene i forbindelse med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren. Avtalen gjelder til 31. desember 2015 eller til én av partene ønsker å si den opp. Oppsigelse skal gis med minst en måneds varsel. Oslo, 19. desember 2012 ta.4. Jonas Gahr Støre Helse- og omsorgsminister Gunn Marit Helgesen Styreleder KS 3

16

17

18

19 Intensjonsarrtale Samarbeid mellom Helse- og omso{isdepartementet (HOD) og I(S vedr $ennomføring av samhandlingsrefotmen 1. Mal for avtalen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås, i henhold til Stortingets vedtak. Partene vil samarbeide om et gjennomføringsprosjekt for reformen. 2. Organisering av giennomføringsprosjektet Prosjektets mandat er å gi informasjon, råd og veiledning om gjennomføringen av reformen til kommunesektor og spesialisthelsetjeneste, bidra til en koordinering av implementeringsarbeidet og ha en følge med-rolle mht hva som skjer i kommunene, i helseforetakene og i utdanningsinstitusjonene. Mandatet konkretiseres nærmere i gjennomføringsplanen. D et oppnevne s en koordineringsgruppe for gjennomføringspro sjektet, le det av Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet oppnevner 10 medlemmer av koordineringsgruppen, som representerer Helsedirektoratet, fylkesmennene, de regionale helseforetakene, samt andre berørte departementer og involverte fagavdelinger i HOD. KS oppnevner 6 representanter fra KS og kommunesektoren. Det etableres et nasjonalt nettverk som gis det operative ansvaret for å sikre dialog, tilbakemelding og bidra til koordinering av ulike selvstendige aktørers oppgaver og tiltak på nasjonalt nivå. Nettverket rapporterer til koordineringsgruppen. HOD uþeker leder av det nasjonale nettverket. HOD uþeker i tillegg til leder til sammen 8 representanter til nettverket fra henholdsvis hvert av de fire regionale helseforetakene og fra ett fylkesmannsembete i hver helseregion. Videre oppnevner Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet hver sin representant i det nasjonale nettverket. KS utpeker 8 medlemmer i det nasjonale nettverket som representanter fra KS/kommunesektoren. Partene er videre enige om at det blir viktig å benytte nettverksarbeid som metode i implementering av reformen. Om det i tillegg etableres regionale ogl eller fylkesvise nettverk vil KS/kommunesektoren bli invitert med.

20 3. I(S sin rolle i utviklings,/ iverksettingsoppgaver Gjennomføring og iverksetting av samhandlingsreformens ulike virkemidler Ûølger av de ulike instansers ordinære ansvarsområder. KS vil være en senfral samarbeidspartner for statlige instanser i ulike deler av implementeringsarbeidet. Under forutsetning om Stortingets tilslutning, vil HOD i prosjekþerioden gi tilskudd til KS til å forestå utviklings- og informasjonsoppgaver, delta i gjennomføringsprosjektet og drive nettverksarbeid. Størrelsen på tilskuddet avklare s gjennom den ordinære budsjetþrose ssen. a. Oppfølgtng/ evaluering Avtalen evalueres årlig gjennom konsultasjonsordningen mellom staten og KS. 5. Avtalens varighet Avtalen gjelder fra ljuli 2011 til31. desember Partene har som intensjon at samarbeid om gjennomføring av samhandlingsreforrnen innarbeides som en del av felles avtaleverk mellom Staten og KS fral Dersom samarbeidet ikke fungerer tilfredsstillende sett fra en eller begge parters side, kan avtalen sies opp fra vedkommende partftahvert årsskifte, medl måneds varsel. Oslo, 8. april2011 {" Helse- og omsorgsminister Halvdan Skard Styreleder KS