Handlingsplan for sykkel i Region vest

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for sykkel i Region vest"

Transkript

1 Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen Handlingsplan for sykkel i Region vest Foto: Anja Wannag

2 FORORD Sykling er i vinden. Langt flere er opptatt av sykkel som transportmiddel enn for bare få år siden. Det debatteres i media og folk snakker seg varme i lunsjen. Mange av oss har egne erfaringer og klare synspunkter. Sykling som transportmiddel opptar mange av oss. Media gir både syklister, ulike sykkelløsninger, regelverk og prioritering økt oppmerksomhet. Statens vegvesen er en viktig premissgiver for satsing på sykkel. Vi skal legge til rette for at flere velger sykkel på vei til dagens ulike gjøremål. Sykling, sammen med gåing og kollektivtransport, er en sentral del av løsningen på transportutfordringene i byområdene våre. Internasjonale og etter hvert også norske erfaringer viser at høy andel persontransport med sykkel er fullt mulig å realisere. Samtidig vet vi godt at dette ikke kommer av seg selv. Økt sykling krever ambisjoner, resurser, kunnskap og godt samarbeid over tid. Sykkelandelen i Region vest varierer. I byene og tettstedene våre er vi gitt et tydelig ansvar for å tilrettelegge for at flere velger sykkel. Vi har 6 sykkelbyer i regionen vår; Førde, Florø, Bergen, Stord, Egersund og Haugesund. Gjennom satsing i sykkelbyene og bymiljøavtaler for Bergen og Nord-Jæren, vil sykkel bli gitt høyere status og økt prioritering. Handlingsplanen viser hvilke mål vi skal strekke oss etter, og hvordan vi skal jobbe for å nå fram. Jeg håper at handlingsplanen hjelper oss i Region vest til å jobbe enda bedre med å legge til rette for at flere velger sykkel som transportmiddel. Lykke til! Helge Eidsnes I

3 INNHOLD FORORD... I 1 INNLEDNING FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN NASJONALE MÅL FOR SYKKELARBEIDET... 2 NASJONAL TRANSPORTPLAN, KLIMA OG FOLKEHELSE... 2 NASJONAL SYKKELSTRATEGI... 2 UTBYGGING OG ØKONOMISKE RAMMER NASJONALT NIVÅ STATUS I REGION VEST... 3 SYKKELTRAFIKK... 3 EKSISTERENDE RIKSVEGNETT OG FRAMTIDIG BEHOV... 4 UTBYGGING AV SYKKELINFRASTRUKTUR LANGS RIKSVEG... 5 TRAFIKKSIKKERHET MÅL FOR SYKKELARBEIDET I REGION VEST... 7 STRATEGIPLAN OG RESULTATAVTALER... 7 UTBYGGING OG ØKONOMISKE RAMMER I REGION VEST... 7 HVORDAN VET VI OM VI NÅR MÅLENE? SYKKELARBEIDET HVA SKAL TIL?... 9 SUKSESSKRITERIER... 9 UTFORDRINGER... 9 HOVEDGREP TILTAK LEDELSE OG BUDSJETT KOMPETANSE BESLUTNINGSGRUNNLAG OG VERKTØY PLANLEGGING UTBYGGING DRIFT OG VEDLIKEHOLD SYKKELBYER SYKKELDATA OG TRANSPORTMODELLER KOMMUNIKASJON REFERANSER II

4 III

5 1 INNLEDNING Sykling er viktig for å løse transportmessige utfordringer i byområdene som kø, dårlig luft og klimagassutslipp. Sykling gjør også byer og tettsteder mer levende og attraktive. Sist men ikke minst er sykling utmerket for folkehelsa, fordi de positive helseeffektene er så mye større enn de negative knyttet til ulykker. Det er dette som gjør at investeringer i sykling, sammen med gåing, er svært lønnsomme for samfunnet. Det er et klart potensial i Region vest for å sykle mer, spesielt i byene våre. Bergen står i en særstilling, der er sykkelandelen mye lavere enn i andre norske storbyer. Stavanger ligger bedre an, men også her er det potensial for økt sykkelbruk. Det som kjennetegner byene våre er at mange bor relativt kort fra arbeidssted eller skole, og med el-sykkel er det mulig å forsere både bakker og lengre strekninger uten å komme svett fram. For mange kan det å sykle spare verdifull tid i en travel hverdag, og samtidig gi frisk luft og opplevelser. Godt tilrettelagt sykkelparkering er eksempel på tiltak som gjør det attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. Som vegeier og forvalter er vi med på å legge grunnlaget for at flere skal velge å sykle i hverdagen; til jobb, skole, til ærend og fritidsaktiviteter. Vi må tilrettelegge for alle aldersgrupper og ferdighetsnivåer. Det skal oppleves raskt og trygt å sykle. I byområdene kan det være utfordrende å få fram attraktive løsninger. Men med målrettet jobbing og godt samarbeid ser vi resultater. Smarte lettleste sykkelløsninger blir suksess! Dette dokumentet er første generasjon Handlingsplan for sykkel i Region vest. Det er et internt dokument som setter krav til egen organisasjon. Handlingsplanen retter seg mot de to siste årene av inneværende handlingsplanperiode, og skal rulleres i forkant av handlingsplanperioden Handlingsplanen er bygget opp på følgende måte: Etter innledningskapittelet (1) beskrives først formålet med handlingsplanen (kapittel 2) og de overordnede målene for arbeidet (kapittel 3); altså hvorfor vi jobber med sykkel. Kapittel 4 forteller om status i regionen når det gjelder sykkeltrafikk, sykkelinfrastruktur og ulykker, mens kapittel 5 tar for seg målsettinger for det regionale sykkelarbeidet vårt. Kapittel 6 handler om utfordringer og hva som skal til for å lykkes i sykkelarbeidet. Det 7. kapittelet beskriver konkrete tiltak vi skal gjennomføre fra 2016 til FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med Handlingsplanen er å beskrive hvordan vi i Region vest skal arbeide med sykkel i perioden Handlingsplanen skal bidra til at vi når sykkelrelaterte mål i Nasjonal transportplan og Nasjonal sykkelstrategi, Region vest sin strategiplan og resultatavtalene våre. Dokumentet skal motivere og veilede arbeidet som pådriver for økt sykling, og fremme felles forståelse av sentrale utfordringer og mål. Den legger også føringer for arbeid med handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan. Handlingsplanen avklarer ansvar, ressursbruk og definerer tiltak som skal gjennomføres i Region vest i perioden

6 3 NASJONALE MÅL FOR SYKKELARBEIDET Nasjonal transportplan, klima og folkehelse Det er et nasjonalt mål at all vekst i persontransporten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette kalles nullvekstmålet, og er en del av Klimaforliket (2012) og Nasjonal transportplan (NTP) I transportetatenes plandokument til NTP er nullvekstmålet foreslått utvidet til å omfatte alle byer med miljø- og kapasitetsutfordringer. For å nå målet må de offentlige vegeierne samarbeide tett. Bymiljøavtalene vil være sentrale for å legge til rette for mer sykling og annen miljø- og helsevennlig transport. Men også andre samarbeidsarenaer som by-pakker og sykkelbyavtaler vil ha betydning for om vi oppnår nullvekst. Folkehelsemeldingen påpeker at økt sykling, gange og kollektivbruk i byer og tettsteder løser flere utfordringer samtidig og gir bedre helse, bedre miljø og bedre klima. Meldingen framhever at tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig og må skje i alle sektorer. Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal sykkelstrategi har som mål at sykkeltrafikken i Norge skal øke til 8 prosent av alle reiser innen Da må omfanget av at syklingen mer enn dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. For å nå 8 prosent-målet må sykkelandelen i byene være prosent. Nasjonal sykkelstrategi peker på fire delmål for å nå hovedmålet: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen Utbygging og økonomiske rammer Nasjonalt nivå NTP sitt Handlingsprogram legger opp til at staten skal bruke 2,4 mrd. kr på gang- og sykkeltiltak i Norge. I tillegg kommer om lag 0,7 mrd. kr fra annen finansiering (hovedsakelig bompenger). Det bygges også sykkelinfrastruktur gjennom store prosjekter. I planperioden skal det bygges 220 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg, hvorav 47 km som del av sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder. Der det ikke er mulig å etablere sykkelanlegg langs riksvegen kan vi tilrettelegge vår del av hovednettet for sykkel langs kommunal eller fylkeskommunal veg. For NTP perioden ligger det an til at investeringsmidler for tiltak til økt sykling og gåing prioriteres til de 9 største byområdene i Norge. I finansieringsalternativene middels og høy ramme foreslås 66,5 mrd. kr til Bymiljøavtaler. 2

7 4 STATUS I REGION VEST Sykkeltrafikk I nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) 2013/2014 er den norske sykkelandelen 4,5 prosent, mens gjennomsnittlig reiselengde med sykkel er 5,1 km. En slik reise tar i snitt 17 minutter. RVU en fant også at Bergen og Stavanger har sykkelandeler på henholdsvis 3,1 og 8,1 prosent. Tallene i Nasjonal RVU angir gjennomsnitt for året. I 2014 gjennomførte Sentio AS en spørreundersøkelse i Region vest sine utvalgte sykkelbyer, samt Stavanger. Undersøkelsen kartla ulike former for sykkelaktivitet i mai/juni. Resultatene fra sykkelundersøkelsen viser at Stavanger har mer enn dobbelt så høy sykkelaktivitet som Bergen. Selv om ikke sykkelundersøkelsen kan sammenliknes direkte med Nasjonal RVU, ser vi at resultatene samsvarer godt, jf. tabell 1. Eigersund og Haugesund/Karmøy har aktivitetsnivå midt mellom Stavanger og Bergen, mens Førde og Stord av ulike årsaker ligger litt foran Bergen. Tabell 1: Sykkelaktivitet i utvalgte sykkelbyer samt Stavanger Sykkelundersøkelsen gjentas i 2016, slik at vi kan følge utviklingen i storbyene og sykkelbyene våre. Region vest har 19 tellepunkt for sykkel i Bergen og Stavanger som registrerer kontinuerlig og dermed gir oss et mer detaljert bilde av sykkeltrafikken. I løpet av de nærmeste årene skal det etableres flere tellepunkter i de to byene samt i de utvalgte sykkelbyene i regionen, jf. etatens Handlingsplan for trafikkdata. 3

8 Eksisterende riksvegnett og framtidig behov Sykkeltilbudet langs riksveg og behovet for sykkeltilrettelegging ble kartlagt som del av rutevise utredninger til NTP Kartleggingen viser blant annet at 16 prosent (318 km) av riksvegene i Region vest er tilrettelagt for sykling (figur 1), og at 118 km av dette er i byer og tettsteder (mellomblå søyle i figur 2). Framkommeligheten for syklende langs riksveg er variabel. En viktig årsak til dette er at 6 prosent av riksvegene har tunnelstrekninger med sykkelforbud, samtidig som det ikke finnes alternativ omkjøringsveg. I praksis innebærer dette at flere riksvegruter er stengt for gjennomkjøring med sykkel. 25 % 16 % 6% 52 % Gang- og sykkelveg Forbod mot syklande Blanda trafikk på riksveg (EV, RV) Alternativ, mindre trafikkert veg (FV, KV, PV) parallelt med riksveg Figur 1: Sykkeltilbud langs riksveg i Region vest (kilde: Rutevise utredninger til NTP ) Det er stort behov for sykkeltilrettelegging tilknyttet riksveg, spesielt i by- og tettstedsområder. Figur 2 viser status pr 2014 og behov for sykkeltilrettelegging langs riksveg fram mot Hovednettene for sykkel i by- og tettstedsområdene (som riksvegene er en del av) har ikke den sammenhengen eller standarden som er nødvendig for å kunne rekruttere det høye antallet nye syklister som trengs for å nå nullvekstmålet. Langs hoved-innfartsårene er det heller ikke tilstrekkelig kapasitet i dagens tilbud. Til grunn for behovsvurderingene langs riksveg i by- og tettstedene (grønn søyle) er det forutsatt separering av gående og syklende, en del av dette er sykkelekspressveger i de tre største byene. Utenfor byene er det grovt anslått et behov for gang- og sykkelanlegg langs riksveg som ligger innenfor 4 km fra skoler (mørkeblå søyle). Behovet i byene er anslått til om lag 290 km. Full behovsdekning i by- og tettstedsområdene innen 2050 forutsetter at vi bygger 8,5 km pr år. Skolevegbehovet er usikkert, men kartleggingen antyder at behovet for utbygging utenfor by og tettsteder er lavere. I tillegg er behovet for sykkeltilrettelegging langs rutene omtalt på overordnet nivå i notatet «NTP Rutene i Region vest funksjon og mål /standard 2050» som ble behandlet i ELM

9 Figur 2: Status 2014 og behov for sykkeltilrettelegging langs riksveg fram mot 2050 Utbygging av sykkelinfrastruktur langs riksveg Utbygging av sykkelinfrastruktur langs riksveg skjer i hovedsak som gang- og sykkelveg, men også som sykkelveg med fortau. I by- og tettsedsområdene har utbyggingstakten i perioden i snitt vært 0,6 km pr år. Utenfor byer og tettsteder har vi samme periode bygget 5, 6 km for gående og syklende pr år. Utbyggingsmålet for gang- og sykkelinfrastruktur i Region vest i handlingsplanperioden (HP) var 3,1 km i by og tettsted og 26,1 km utenfor. Måloppnåelsen var på ca. 60 prosent i by og tettsted og 85 prosent i områdene utenfor. Målet for HP er å tilrettelegge 11 km for gående og syklende i by og tettsted, og 34 km utenfor. Ved utgangen av 2015 hadde vi bygget 0,4 km i by og tettsted og 11,5 km utenfor. Ut fra det vi vet om prognoser for 2016 og budsjett 2017 er det grunn til å tro at måloppnåelsen for HPperioden blir svakere enn i forrige periode: Vi ligger an til å bygge 2, 8 km, dvs. 1/3 av målet for Hp-perioden i by og tettsteder, og 22,7 km eller 2/3 av målet utenfor by og tettsted. Det ser med ande ord ut til at selv om ambisjonene om å tilrettelegge for gående og syklende er høyere i inneværende handlingsplanperiode enn i forrige, så er utbyggingstakten omtrent den samme. Det er særlig i by og tettstedsområdene at gapet mellom mål og gjennomføring er størst. Det er også her behovet for tilrettelegging er størst, jf. kapittel

10 Trafikksikkerhet Region Sør har gjort en landsdekkende temaanalyse av dødsulykker på sykkel i tidsrommet , der man analyserte de 71 dødsulykkene som skjedde i perioden. Analysen viser at over 60 prosent av de registrerte ulykkene skjer i kryss eller avkjørsel og 30 prosent skjer på fri strekning. Det er også i ulykker med kryssende kjøreretning at andel hardt skadde eller drepte er høyest. Temaanalysen avdekker et betydelig forbedringspotensial på system- og organisasjonsnivå. I 65 prosent av ulykkene finner analysen organisatoriske feil hos vegmyndighet. Halvparten av disse gjelder manglende eller mangelfulle rutiner, manglende oppfyllelse og kontroll av rutiner (f.eks. manglende rutiner med å avdekke vedlikeholdsbehov for syklister, manglende arbeidsvarlingsplaner og manglende oppfølging av krav til siktrydding i kryss). I perioden ble det rapportert 1051 sykkelulykker i Region vest. Det utgjør 20 prosent av totalen (5131 sykkelulykker på landsbasis). SRAKS-dataene viser også at 13 (dvs. 22 prosent) av de 71 dødsulykkene skjedde i Region vest, mens 96 personer ble hardt skadd som følge av sykkelulykke. Andelen hardt skadde i Region vest var 18 prosent (av totalt 529 personer). Vi vet at sykkelulykker er underrapportert, og at skadeomfanget trolig er større enn det som dokumenteres i STRAKSregisteret. I sykkelundersøkelsen 2014 varte 3,4 prosent av de spurte, (dvs. 270 av 7924 personer) at de har vært utsatt for en ulykke som syklist de siste to årene. I de seks byene svarer 37 prosent av syklistene at de føler seg «svært trygg» når de sykler. Mens 39 prosent kjenner seg «ganske trygg». 6

11 5 MÅL FOR SYKKELARBEIDET I REGION VEST Arbeidet i regionen er forankret i de nasjonale målene i Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal sykkelstrategi. I tillegg har vi regionens Strategiplan og Resultatavtalenes mål som vi skal oppfylle. I nasjonal transport er satsing på sykkel et prioritert virkemiddel for å lykkes med overgang til et lavutslippssamfunn. Transportetatenes plandokument for NTP foreslår to hovedgrep for sykkel: 1. Nullvekst i personbiltrafikken i storbyområdene og alle byer med miljø- og kapasitetsutfordringer. 2. Bygging av sykkelekspressveg på Nord Jæren og i Bergen. For Region vest er bymiljøavtalene i Bergen og Nord-Jæren grunnlagt på nullvekst i personbiltrafikken avgjørende for å lykkes. Utviklingen i mindre byer er heller ikke uvesentlig. Strategiplan og resultatavtaler Strategiplanen for Region vest har tre hovedmål, der «Meir miljøvenlege transportløysingar i Bergen og på Nord-Jæren» går ut på å bidra til nullvekstmålet for persontransport. Dette målet er sentralt for sykkelsatsingen i regionen. Handlingsplan for sykkel er forankret til strategiplanen som ett av flere tiltak som skal gjennomføres for å bidra til nullvekst i personbiltransport. Resultatavtalene inneholder årlige mål og krav til sykkelarbeidet i regionen. Disse er knyttet til utbygging av gang- og sykkelinfrastrukturen, utbedring etter inspeksjon av sykkelinfrastruktur, sykkelbyavtaler og planer for hovednett for sykkeltrafikk. I tillegg fordeles midler gjennom Tilskuddsordningen for sykkeltiltak i kommuner og fylkeskommuner. Utbygging og økonomiske rammer i Region vest I handlingsprogrammet er det satt av 785 mill. kr til gang- og sykkeltiltak tilknyttet riksveg. I tillegg kommer store prosjekter, som også bidrar til utbygging av denne sykkelinfrastrukturen. Til sammen vil dette gi 34 km gang- og sykkelanlegg langs riksveg, der 11 km er i by- og tettstedsområder. I tillegg brukes midler på sykkelbyer, og utbedring etter inspeksjon av sykkeltilbudet. 7

12 Hvordan vet vi om vi når målene? Måloppnåelsen følger vi gjennom utvikling i tall fra reisevaneundersøkelsene. Sykkelandelene måles nasjonalt og for byområder. Fra 2017 vil reisevaneundersøkelser bli gjort kontinuerlig. Dette gir oss mulighet til å følge med på utvikling i reisemiddelfordeling fra år til år. Bymiljøavtaler vil i fremforhandlet avtale ha egne indikatorer som gir mulighet for å følge utviklingen av areal og transport for Bergen og Nord-Jæren. Sykkelbyundersøkelsen gjentas i 2016 og gir et mål på utviklingen i sykkelaktiviteten i sykkelbyene og storbyene. Resultatavtaler og mål for Handlingsplanperioden følges opp gjennom rapporteringssystemet: I årsrapportene rapporteres antall km gang- og sykkelanlegg som er blitt bygget, antall km sykkeltilbud som vi utbedrer, inngåelse av sykkelbyavtaler og planer for sammenhengende hovednett for sykkel. Region vest sin Strategiplan følges opp med blant annet å gjennomføre tiltakene i dette dokumentet - Handlingsplan for sykkel Tiltakene er omtalt i kapittel 7. 8

13 6 SYKKELARBEIDET HVA SKAL TIL? Suksesskriterier Vi vet mye om hva som er viktig for å øke sykkelbruken i byer internasjonalt, men også i Norge. Ett eksempel er Civitas AS sin undersøkelse 1 av norske, svenske og danske byer for bl.a. å finne suksesskriterier for høyere sykkelandel. Kort oppsummert er dette: Et sammenhengende og godt utbygd sykkelnett med høy kvalitet i detaljene. Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter. Sykkelkultur og sosial aksept. Med en «kritisk masse» syklister vil sykkelkulturen styrkes og bilistene vil ta større hensyn i trafikken. Trafikkregulerende tiltak, som for eksempel rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner. Samlet innsats på flere felt, med et bredt spekter av virkemidler, som sykkelfasiliteter, kampanjer og informasjonstiltak med positiv vinkling. Fokus på hverdagssyklister og tilrettelegging for alle grupper av befolkningen, spesielt barn, ungdom og kvinner. Dette er i stor grad det samme som Transportøkonomisk institutt (TØI) anbefaler at man satser på for å nå det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. Anbefalingene er en del av TØI sitt faglige innspill 2 til arbeidet med Byområder og sykkel i NTP , utarbeidet på oppdrag fra Vegdirektoratet. Utfordringer Hva er de største utfordringene i arbeidet med å øke sykkelelandelen i Region vest? Et arbeidsseminar høsten 2013 med representanter fra ulike avdelinger i regionen, kommuner og fylkeskommuner oppsummerte situasjonen slik: Holdninger til sykkel - Å gi status til arbeid med sykkel, bygge sykkelkompetanse og forståelse for sykkel som transportmiddel Fysisk tilrettelegging Å tilby sammenhengende og attraktiv standard på sykkeltilbudet Prioritering Å kunne sette sykkel foran andre interesser Samhandling mellom forvaltningsnivåene Å bidra til at sykkel prioriteres i by-pakker, bymiljøavtaler, plansaker osv. 1 Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksesskriterier for økt sykling. Civitas (Rapport på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, brukt i NTP ). 2 Sykkel i NTP Status og mål for sykkelandeler samt viktigste tiltak. Transportøkonomisk institutt

14 Hovedgrep Statens vegvesen er en viktig premissleverandør for transportvaner, og er gitt en pådriverrolle i sykkelarbeidet: Vi skal bidra til å øke syklingen, både på egne veger og der andre har myndighet. Vi som jobber i Region vest påvirker gjennom planlegging, bygging og drift av veger, men også i kontakten med kolleger, publikum og andre myndigheter. Hva vi sier og gjør er viktig både for oss selv og andre. Bevissthet om dette er viktig for å fremme sykkel som transportmiddel. Potensialet for å sykle mer er størst i by- og tettstedsområdene. Det er her vi må legge den største innsatsen i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Et sammenhengende sykkelnett med god framkommelighet, som er intuitivt og oppleves trygt, er en av de viktigste faktorene for å få flere til å sykle. Det må tilrettelegges for alle uavhengig av alder eller ferdighetsnivå. Sammen med god drift og vedlikehold legger et godt, sammenhengende sykkeltilbud de fysiske forholdene til rette for høy sykkelandel. Skal flere sykle - og gå - så må det vi tilbyr være minst like attraktivt som å bruke bil. I tillegg skal vi sikre at framkommelighet for syklende blir ivaretatt på en god måte i store prosjekter og andre tiltak som gjennomføres utenfor tettbygd strøk. 10

15 7 TILTAK Dette kapittelet beskriver 28 tiltak som skal utføres i perioden Alle tiltakene er forankret i nasjonale og regionale mål, jf. kapittel 3 og 5. Tiltakene tar utgangspunkt i regionale utfordringer og konkrete innspill til tiltak fra arbeidsseminaret i 2013, jf. kapittel 6. Tiltakene er knyttet til følgende tema: Ledelse og budsjett, Kompetanse, Beslutningsgrunnlag og -verktøy, Planlegging, Utbygging, Drift og vedlikehold, Sykkelby, Sykkeldata og transportmodeller samt Kommunikasjon. Tiltakene er delt i to grupper: Grønne tiltak - 16 tiltak som inngår i eksisterende arbeidsoppgaver. Disse tiltakene handler enten om å gi sykkel økt prioritet, eller de framhever sentrale sykkeloppgaver. Den andre gruppa er gule tiltak - 12 nye tiltak som styrker sykkelarbeidet. Ledelse og budsjett For å nå overordnede mål for sykkel må vi prioritere å bygge sykkelinfrastruktur i byer og ellers tilrettelegge skolevegstrekninger. Nasjonale og regionale transportplaner, bymiljøavtaler og bypakker er sentrale premissleverandører for utbygging av infrastruktur for sykkel (og gange). Det må settes av tilstrekkelig med ressurser til bemanning av planlegging og gjennomføring av sykkeltiltak. Vi må prioritere sykkel høyere enn før for å kunne nå de overordnede transportpolitiske målene for sykkel (8 % sykkelandel) og by (nullvekst i personbiltransporten). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Ledelse og budsjett 1 HP /23, oppfølging av Retningslinjer til Regionene: Minst ¾ av tiltakene på programområde g/s skal være knyttet til by/hovednett for sykkel (NTP/HP) I bymiljøavtaler og by-pakker prioriteres sammenhengende hovednett for sykkel 2 Budsjettere tiltak i samsvar med overordnet målsetting for handlingsplanperioden (NTP/RTP) 3 Være pådriver for å etablere gode, sammenhengende sykkelløsninger i samarbeid med kommune og fylkeskommune (Bl.a. bymiljøavtaler, by-pakker, sykkelbyer) 4 Identifisere og utføre tiltak som øker gjennomføringsevnen for sykkel i by- og tettbygd strøk 5 Forbilde: Godt tilrettelagte sykkelfasiliteter for ansatte og besøkende på kontorsteder Bergen og Stavanger Kartlegge behov og muligheter for tilrettelegging på andre kontorsteder i by/tettsted Styring og strategi Vegavdeling VT Styring og strategi Vegavdeling, VT Regionvegsjef, Vegavdeling Styring og strategi, VT HR Arbeidsinnsats, budsjett Pågående arbeid (B+S) Arbeidsinnsats (øvrige) START- SLUTT Deretter rullerende i takt med NTP/HP Kontinuerlig Kontinuerlig

16 Kompetanse God kompetanse på sykkeltilrettelegging og syklister som trafikantgruppe, vil bidra til å sikre planlegging og tilrettelegging av framtidsrettede løsninger for syklende. For at vi skal nå målene må mange ha kunnskap, også de som ikke er spesialister på sykkelplanlegging. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Kompetanse 6 Nye planleggere skal gjennomføre kurs i Vegavdeling Budsjett til sykkelplanlegging (slike kurs arrangeres bl.a. i Prosjektavdeling Kurs/reise regi av Sykkelbynettverket) Ressursavdeling 7 Lage plan for å utvikle sykkelkompetansen i organisasjonen. Gjennomføre kompetansehevingstiltak. 8 Styrke prosessledelse av sykkelprosjekter i by. Temadag. HR med VT og TK VT med vegavdeling og ressursavdeling START- SLUTT Kontinuerlig Plan Beslutningsgrunnlag og verktøy Som grunnlag for planlegging og prioriteringer er det nødvendig med god oversikt over status og behov. Region vest har mange tunneler som begrenser framkommeligheten for syklende. God oversikt over disse strekningene er viktig for å kunne løse utfordringene. I byene våre kan gang og sykkeltunneler være attraktive snarveier mellom bydeler. Sykkeltunneler er et felt som Region vest vil bidra til å utvikle i samarbeid med Vegdirektoratet. 10 Lage behovsvurdering for tiltak på skoleveg (mindre enn 2 km fra skole) langs riks- og fylkesveg. VT med Vegavdeling NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Beslutningsgrunnlag og -verktøy 9 Skaffe/oppdatere oversikt over status og VT med Arbeidsinnsats behov for sykkelinfrastruktur langs riks- og Vegavdeling fylkesveg i by og tettsted. Budsjett Arbeidsinnsats Budsjett Planlegging Budsjett til arrangement Budsjett til arrangement START- SLUTT

17 Planlegging Framkommelighet for alle trafikantgrupper er forankret i Veglova, og er ett av de transportpolitiske målene i NTP. Hvordan syklende skal komme fram må løses i planleggingen, også i store tunnel- eller bruprosjekter. Sammenhengende og godt utbygde sykkelnett med høy kvalitet i detaljene er avgjørende for høy sykkelandel. I by og tettstedsområder skal det utvikles trygge, attraktive sykkelløsninger med færrest mulig systemskifter. Det er viktig at systemskiftene utformes slik at de fungerer dvs at trafikantene bruker dem som tiltenkt. Trafikantperspektiv blant annet fra sykkelsetet er nødvendig når man skal vurdere kryss og sikring av krysningspunkter for syklende og gående. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Planlegging 11 Prosjektbestillinger i by- og tettstedsområder Vegavdeling skal stille krav om sykkelinfrastruktur med Prosjektavdeling høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet til å avvikle forventet/planlagt sykkeltrafikk. 12 Alle prosjektbestillinger skal inneholde en konkret beskrivelse av behovet for sykkelanlegg. Framkommelighet for syklende skal løses. 13 Planlegge/utvikle snarvegløsninger for sykkel i form av sykkeltunneler og -bruer i byområdene. 14 Ta initiativ til at det utarbeides planer for hovednett for sykkel i gjenstående byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere som ennå ikke har dette. Oppfordre til at hovednettplanene forankres til kommunenes planer etter plan- og bygningslova. 15 Nasjonale sykkelruter i Region vest. (Kartlegge status, definere traseer, skilte ruter, sikre framkommelighet langs ruter). Vegavdeling Prosjektavdeling Vegavdeling Prosjektavdeling Ressursavdeling VT Pågående arbeid/ utvikling START- SLUTT Kontinuerlig Kontinuerlig Vegavdeling VT, Vegavdeling Pågående arbeid/økt innsats Budsjett skilting

18 Utbygging Framkommelighet og sikkerhet for syklister i anleggsperiode og omkjøringssituasjoner er avgjørende for å opprettholde og styrke sykkelandelen. Anleggsarbeid ved veg, innebærer økt ulykkesrisiko for myke trafikanter. Detaljer i løsninger kan bestemme om et infrastrukturtiltak for syklende og gående er attraktivt eller ikke. Det er avgjørende at disse trafikantenes behov prioriteres gjennom hele utbyggingsfasen. 18 Utarbeide kravspesifikasjon med sjekkliste for arbeidsvarsling VT START-SLUTT Kontinuerlig Start Kontinuerlig 2017 Drift og vedlikehold Høy kvalitet på drift og vedlikehold av sykkelanlegg er ett av suksesskriteriene for økt sykling. Driften må være god gjennom hele året, særlig vinterstid er dette avgjørende. Drift og vedlikehold må prioriteres, blant annet gjennom utbedring etter sykkelruteinspeksjoner. Oppfølging av drifts-entreprenørene er en utfordring som må løses. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Utbygging 16 Sikre at utbygging av sykkelinfrastruktur skjer i Vegavdeling tråd med gjeldende plan. Prosjektavdeling 17 Styrket oppfølging av egne og andres arbeidsvarslingsplaner Vegavdeling Arbeids- i by og tettsted. Sikre god Prosjektavdeling innsats framkommelighet for gående og syklende gjennom anleggsfasen. Arbeidsinnsats NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG START-SLUTT BUDSJETT Drift og vedlikehold 19 Planlegge og gjennomføre sykkelruteinspeksjoner. Vegavdeling Budsjett Kontinuerlig Gjennomføre utbedringer etter sykkelruteinspeksjoner 20 Utbedre problematiske krysningspunkter for syklister langs sykkelruter som er inspisert, bl.a. vurdere bedre skilt og oppmerking for å gjøre infrastrukturen mer «lettlest» for alle Vegavdeling Arbeidsinnsats Budsjett Definere og iverksette tiltak slik at entreprenører leverer det driftskontraktene for gang- sykkelanlegg krever VT, vegavdeling Arbeidsinnsats

19 Sykkelbyer Konsentrert innsats med et bredt spekter av tiltak over tid i utvalgte «sykkelbyer» gir gode resultater. Sykkelbysamarbeidet med kommuner og fylkeskommuner videreføres i perioden /23. Tiltak i sykkelbyene skal prioriteres i Handlingsplanperioden (23). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Sykkelbyer 22 Gjennomføre sykkelbyavtalene. Videreføre Vegavdeling sykkelbyarbeidet i (23). Dialog med VT fylkeskommunene om utvidelse av ordningen. 23 Måle utviklingen i syklingen i storbyene og sykkelbyene: Gjennomføre gjentagende sykkelbyundersøkelser. Budsjett START-SLUTT VT Budsjett 2016 Gjenta annet hvert år Sykkeldata og transportmodeller Gode trafikkdata er viktige for å kunne vurdere utviklingen i syklingen i storbyer og sykkelbyer. Transportmodellene fungerer ikke tilfredsstillende for sykkel i dag. Vi skal bidra i arbeidet med å videreutvikle modellene og supplere dem med alternative metoder for å synliggjøre samfunnsnytten ved økt sykling (og gåing). NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG START-SLUTT BUDSJETT Sykkeldata og transportmodeller 24 Etablere nye tellepunkter for sykkel i Bergen, VT, Budsjett Nord-Jæren og sykkelbyene. Handlingsplan for trafikkdata Vegavdeling 25 Fremme KVU-medtodikken fra KVU Haugesund for å vise samfunnsnytte av sykkelog gangtiltak i byområder som supplement til Regionale transportmodeller. VT

20 Kommunikasjon Hva vi sier og gjør er viktig både for oss selv og andre. Hvordan vi kommuniserer og omtaler sykkel påvirker holdninger. Dette påvirker oss internt, samarbeidspartene våre og samfunnet omkring oss. Bevissthet om dette er viktig for å fremme sykkel som transportmiddel. Kommunikasjonen vår når det gjelder sykkel skal være i samsvar med verdiene våre: Profesjonell, framtidsrettet og inkluderende. NR TILTAK ANSVAR ARBEID OG BUDSJETT Kommunikasjon 26 Kommunikasjon i utbyggingsprosjekter rettes Prosjektavdeling mot alle trafikantgrupper. De som sykler og Vegavdeling går skal ivaretas godt. (Anleggsfase og ferdig Kommunikasjonsstab prosjekt). 27 Lage kommunikasjonsstrategi for miljøvennlig transport (internt og eksternt). 28 Stimulere ansatte til fysisk aktiv transport: (eks. Sykle-til-jobben aksjon, sykkelløftet, hjem-jobb-hjem) HR med VT VT med kommunikasjonsstaben Arbeidsinnsats Budsjett Arbeidsinnsats Budsjett START-SLUTT 2016 Kontinuerlig Kontinuerlig 16

21 REFERANSER Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. Meld. St. 19 ( ) Klimaeffekt av økt sykling og gåing, og suksessfaktorer for økt sykling. Civitas AS (2012) Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Transportetatenes grunnlagsdokument (2016) Norsk klimapolitikk. Meld. St. 21 ( ) Resultatavtale for Region vest 2016 (Inneholder Strategiplan for Region vest ) Sykkel i NTP Status og mål for sykkelandeler samt viktigste tiltak. TØI (2014) Temaanalyse av dødsulykker på sykkel Statens vegvesen Region sør

22 Statens vegvesen Region vest Veg- og transportavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016 Nettverkssamling i Region vest Bergen, 1.-2. november 2016 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator 2016-11-03 2016-11-03 Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet,

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017 Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen

Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen Henrik Duus Veg- og Transportavdelingen 1 Bakgrunn Denne regionale sykkelstrategien tar utgangspunkt i overordnede mål i Nasjonal transportplan 2014-2023 og Nasjonal

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Vi vil ha flere til å sykle og gå! Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Region sør Regional sykkelstrategi

Region sør Regional sykkelstrategi Region sør Regional sykkelstrategi 2014 2018 Foto: Signe Gunn Myre 1 Forord Denne Regionale sykkelstrategien erstatter Regional sykkelstrategi fra 2009. Strategien skal rulleres hvert fjerde år, neste

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Regional sykkelstrategi og handlingsplan. Statens vegvesen Region øst 2014 2017

Regional sykkelstrategi og handlingsplan. Statens vegvesen Region øst 2014 2017 Regional sykkelstrategi og handlingsplan Statens vegvesen Region øst 2014 2017 II Foto: Knut Opeide Forord Sykling er i tiden! Dagspressen skriver om det, folk flest har en mening om det og samferdselsplanleggere,

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Sykkelkurs i Kristiansand Torstein Bremset, Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid - Takk for at du sykler! Foto: Reidun Instanes Foto: Bente Tovik Stor medieinteresse Mye om «reversed toll money» på internasjonale

Detaljer

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Sykkel. Analyse- og strategifase Delnotat 30. september 2014

Sykkel. Analyse- og strategifase Delnotat 30. september 2014 Sykkel Analyse- og strategifase Delnotat 30. september 2014 Forord Dette arbeidsdokumentet er en del av analyse- og strategifasen som Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen har satt i

Detaljer

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER 31.12.2016 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde 6 Transportmiddelfordeling

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Bystrategi- Konferanse

Bystrategi- Konferanse Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Bystrategi- Konferanse Larvik 25.04.2013 Vi er vant til ruskevær Men NTP gir håp om mye solskinn. Våren kommer med sprekker og hestehov.

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Statens vegvesens rolle

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Regional sykkelstrategi med tiltaksplan

Regional sykkelstrategi med tiltaksplan Region midt Regional sykkelstrategi med tiltaksplan 2016-2018 Statens vegvesen Region midt Knut Opeide II Foto: Knut Opeide Forord Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som framkomstmiddel er et sentralt

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter

Detaljer

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen 20.-21. januar 2015 Bymiljøavtaler Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Utredning om byområdene (2010) Sterk befolkningsvekst i byene Helhetlig

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering Statens vegvesen Regionvise møter med kommunene i Hedmark 2014 Agenda Hva skal bygges i regionen i Hp 2014-17 Drift og vedlikehold Videre utvikling av riksvegnettet Klima og krisehåndtering Handlingsprogrammet

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende

Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende Databehov for god tilrettelegging for gående og syklende ITS- og trafikkdatakonferansen 9.-10. oktober Teknologidagene 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (NTP) Statsbudsjettet Tilskuddsordningen Nye rapporter

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan 2010-2013 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 021210 sak 568-10 og avga følgende innstilling: 1. Sykkelsatsingen representerer

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Verdien av sykling: " Sluttnotat: Implementering av data fra verdsettingsstudien i NKA-verktøyene:

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Byvekstavtaler og bypakker

Byvekstavtaler og bypakker Byvekstavtaler og bypakker Samarbeid om framtidsrettet byutvikling Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bypakkekonferansen 2017 Overordnet, langsiktig mål Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning

Detaljer

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks 1111 5809 BERGEN www.slf.no hordaland@slf.no Konto: 0530 3035755 2024 Høringsuttalelse organiserer rundt 900 syklister i Hordaland og er pådriver for tilrettelegging og forbedring av syklisters forhold. Vi har gjennomgått planprogrammet og finner det mangelfullt med

Detaljer

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer