Hypoglykemi reduserer legumainaktivitet i makrofager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hypoglykemi reduserer legumainaktivitet i makrofager"

Transkript

1 Hypoglykemi reduserer legumainaktivitet i makrofager Økt legumain i plasma fra pasienter med karotisplakk Inass Elyouncha Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO September 2015

2 II

3 Hypoglykemi reduserer legumainaktivitet i makrofager Økt legumain i plasma fra pasienter med karotisplakk Inass Elyouncha Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO September 2015 Veiledere: Professor Harald Thidemann Johansen Professor Rigmor Solberg Professor Bente Halvorsen III

4 Inass Elyouncha 2015 Hypoglykemi reduserer legumainaktivitet i makrofager Økt legumain i plasma fra pasienter med karotisplakk Inass Elyouncha Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Forord Denne masteroppgaven ble utført ved avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo i perioden fra august 2014 til September Mine interne veiledere har vært professor Harald Thidemann Johansen og professor Rigmor Solberg. Professor Bente Halvorsen ved Institutt for indremedisinsk forskning, OUS, har vært ekstern veileder. Jeg ønsker å rette en stor takk til mine hovedveiledere professor Harald Thidemann Johansen og professor Rigmor Solberg for god oppfølging, veiledning, rådgivning og støtte og ikke minst for god hjelp i skriveprosessen. En stor takk rettes også til professor Bente Halvorsen for verdifulle innspill fra Institutt for indremedisinsk forskning. Tusen takk til overingeniør Hilde Nilsen for god opplæring i det det praktiske arbeidet og all hjelp til cellearbeid og gjennomføring av forsøk på laben. Jeg vil også takke avdelingsingeniør Ellen Lund Sagen ved Institutt for indremedisinsk forskning, for god hjelp med PCR-analyse. Tusen takk til stipendiat Ngoc Nguyen Lunde for nyttige innspil og hyggelige samtaler. Jeg ønsker å takke medstudenter og alle ansatte ved avdelingen i fjerde etasje for et godt og hyggelig arbeidsmiljø gjennom hele året. Jeg vil også takke familie og venner for støtte og motivasjon i denne perioden. Blindern, 15. september 2015 Inass Elyouncha V

6 VI

7 Sammendrag Makrofager spiller en viktig rolle i utvikling av aterosklerotiske plakk, og er hovedkilden til proteaser som fører til destabilsering og ruptur av plakkene. Diabetes mellitus øker risikoen for hyperlipidemi og aterosklerose. Cysteinproteasene legumain og cathepsin B er vist å være oppregulert i ateroskelrotiske plakk, og flere cysteinproteaser samt metalloproteaser er regulert av hyperglykemi. I denne studien ble THP-1 celler differensiert med forbolester (PMA) til makrofager før inkubering med ulike konsentrasjoner av glukose (hypo-, normo og hyperglykemi). Aktivitet av legumain (asparaginyl endopeptidase (AEP)-aktivitet) og cathepsin B ble målt i cellelysat ved bruk av enzymspesifikke substrater og inhibitorer, og proteinuttrykk ble bestemt ved hjelp av Western blotting med spesifikke antistoffer. Legumainmengden ble målt ved hjelp av ELISA ( enzyme-linked immunosorbent assay ) både i kondisjonert medium og i plasmaprøver fra friske frivillige og pasienter med aterosklerotisk karotisplakk. I tillegg ble mrna-ekspresjon av legumain, cathepsin B, L og S analysert ved hjelp av real time-pcr. Resultatene viste at både proteinekspresjon, sekresjon og aktivitet av legumain ble nedregulert ved hypoglykemi i forhold til ved normoglykemi i PMA-stimulerte THP-1 celler. Tilsvarende ble ikke observert for cathepsin B. Hypoglykemi førte derimot til signifikant oppregulering av cathepsin B og S mrna-ekspresjon, mens legumain mrna viste tendens til nedregulering. Cathepsin L mrna viste signifikant oppregulering ved hyperglykemi (11 mm). AEP-aktiviteten i THP-1 makrofager ble delvis hemmet av E64 og vist å skyldtes et cathepsin. Legumain ble for første gang detektert i plasmaprøver fra pasienter med aterosklerotisk karotisplakk og ELISA viste signifikant høyere legumainkonsentrasjoner hos pasientene sammenlignet med friske frivillige. Det var ingen signifikante forskjeller i legumainmengden mellom asymptomtiske og symptomatiske aterosklerose pasienter, men derimot viste friske menn å ha høyere legumainkonsentrasjon i plasma enn kvinner. Den eventuelle betydningen av dette er ukjent. VII

8 Innholdsfortegnelse Forord... V Sammendrag... VII Innholdsfortegnelse... VIII FORKORTELSER... XI 1 Innledning... 1 VIII 1.1 Aterosklerose Makrofagenes rolle i aterosklerose Proteaser Cysteinproteaser Legumain Cysteincathepsiner Proteasenes roller i aterosklerose Regulering av proteaseaktivitet ved glukose Mål for oppgaven Materialer og metoder Kjemikalier og reagenser Utstyrliste Celledyrking THP-1 celler Tining av THP-1 celler Dyrking, splitting og telling av celler Tillaging av glukose-oppløsninger Celleforsøk Celleforsøk til måling av mrna ekspresjon av legumain og cathepsiner i PMAstimulerte THP-1 celler ved ulike glukosekonsentrasjoner Celleforsøk i brett til måling av totalprotein, enzymaktivitet og Western i PMAstimulerte THP-1 celler Celleforsøk i flasker til måling av totalprotein, legumainaktivitet, Western og ELISA i PMA-stimulerte THP-1 celler Pasientmateriale Totalproteinmåling Enzymaktivitetsmåling... 22

9 2.7.1 Legumainaktivitet Måling av cathepsin B-aktivitet Western blotting ˮEnzyme-linked immunosorbent assay ˮ (ELISA) Real time PCR Isolering og kvantifisering av total RNA Komplementært DNA (cdna)- syntese Real-time PCR Statistiske analyser RESULTATER Hypoglykemi fører til oppregulering av cathepsin B og S mrna-ekspresjon, men ikke av legumain Effekt av glukose på AEP- og cathepsin B- aktivitet i PMA-stimulerte THP-1 celler Effekt av glukose på legumainsekresjon fra PMA-stimulerte THP-1 celler Konsentrasjonen av legumain i plasmaprøver fra pasienter med symptomatiske eller asymptomatiske aterosklerotiske karotisplakk Diskusjon Cellemodell og metoder Hypoglykemi hemmer aktivitet av legumain, men ikke av cathepsiner Legumain i plasmaprøver fra karotispasienter KONKLUSJON Litteraturliste APPENDIKS IX

10 X

11 FORKORTELSER AEP APC Asn Asp Cys DMSO DTT Asparaginylendopeptidase Antigenpresenterende celle Asparagin Aspartat Cystein Dimetylsulfoksid Ditiotreitol E-64 Trans-epoksysuksinyl-L-leucylamido-(4-guanidino)butan EC ECM ELISA ER FBS His ICAM-1 IL IFN-γ KO Endotelcelle Ekstracellulær matriks Enzyme-linked immunosorbent assay Endoplasmatisk retikulum Føtalt kalveserum Histidin Intercellulært adhesjonmolekyl-1 Interleukin Interferon-γ Knock-out XI

12 LDL Low density lipoprotein MCP M-CSF MHC MMP mrna OxLDL PMA PTC SMC SR THP-1 TLR TNFα VCAM Z-Ala-Ala-Asn-AMC Z-Arg-Arg-AMC Monocytt kjemoattraktant protein Makrofag kolonistimulerende faktor Major histocompatibility complex Matriks metalloproteinase Messenger ribonukleinsyre Oksidert low density lipoprotein Forbol 12-myristat 13-acetat Proksimal tubulær celle Glatte muskelceller Scavenger reseptor Human leukemia monocytic cell line (ATCC, TIB-202) Toll-like reseptor Tumornekrosefaktor-α Vaskulært celleadhesjonmolekyl Benzyloksykarbonyl-alanin-alanin-asparagin-7-amino-4- metylkumarin Benzyloksykarbonyl-arginin-arginin-7-amino-4-metylkumarin XII

13 1 Innledning 1.1 Aterosklerose Aterosklerose er en kronisk inflammatorisk sykdom som utgjør en viktig årsak til morbiditet og mortalitet i vestlige land, og er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer [1, 2]. Inflammatoriske prosesser står sentralt i utviklingen av aterosklerose, og risikofaktorer som hypertensjon, dyslipidemi, diabetes mellitus, og andre livsstilrelaterte forhold som røykevaner og stress er av stor betydning i denne prosessen. De første tegn til aterosklerose kan sees allerede hos barn med hyperkolesterolemi, og utvikler seg gradvis over tid. Aterosklerosen affiserer i første omgang store og mellomstore arterier, fortrinnsvis forgreninger. Koronararteriene er særlig disponert for forandringer relatert til aterosklerose [3]. Sykdommen kjennetegnes av aterosklerotiske lesjoner som inneholder en unormal akkumulering av celler, lipider og ekstracellulært materiale i arterieveggen [1, 4]. Aterosklerotiske lesjoner (plakk) er asymmetriske fortykninger som oppstår i det innerste laget av arterieveggen, intima [5]. Første stadium i utvikling av plakk begynner med en avleiring av lipidrike celler under endotelet, en såkalt fettansamling ( fatty streak ). De fleste cellene i fatty streak er makrofager samt noen T-celler. Slike fettansamlinger er asymptomatiske, og kan vokse opp og utvikle seg til aterosklerotiske plakk. Plakkdannelse kan føre til innsnevring av lumen i blodårene [5]. Aterosklerotiske plakk består av en lipidholdig kjerne som inneholder skumceller og ekstracellulære lipiddråper, og omgis av en fibrøs kappe av glatte muskelceller (SMC) og kollagenrik matriks [5]. Den fibrøse kappen beskytter plakket mot ruptur. Dersom plakk i blodåreveggen brister eller løsner og kommer i kontakt med blodet, kan det dannes blodpropp som hindrer blodstrømmen. Dette kan i sin tur føre til hjerneinfarkt, hjerteinfarkt eller kritisk iskemi i andre organsystemer [5]. Når det oppstår endoteldysfunksjon ved en mekanisk eller kjemisk påvirkning som ved hypertensjon eller hyperkoleseterolemi, vil produksjon av en rekke signalstoffer endres og fører til økt penetrasjon av lipider, remodellering av arterieveggen, samt adhesjon og vandring av betennelsesceller (monocytter og T-lymfocytter) gjennom endotelet [6, 7]. 1

14 LDL (low density lipoprotein) er en type lipoprotein som består av fosfolipider, kolesterolestere, triglyserider samt fritt kolesterol [8]. Ved hyperkolesterolemi vil overskudd av LDL passere gjennom endotelet og blir værende i intima (figur 1-1). Denne infiltrasjonen av LDL til intima vil sette i gang en inflammatorisk respons i arterieveggen [5]. Figur 1-1: Effekt av LDL-infiltrasjon på inflammasjon i arterieveggen. Overskudd av LDL tas opp i arterieveggen og samles i intima, hvor de modifiseres til oksidert LDL (oxldl). OxLDL induserer aktivering av endotelceller (EC) og produksjon av leukocytt adhesjonsmolekyler. Makrofager tar opp oxldl via scavenger reseptorer, og danner skumceller. Modifisert fra [5]. LDL kan oksideres under passasjen gjennom endotelet og frigjøre fosfolipider som stimulerer endotelet til å binde monocytter [9, 10]. Bindingen av betennelsesceller fremmes av overflateproteiner kalt adhesjonsmolekyler. De aktiverte endotelcellene uttrykker ulike typer adhesjonsmolekyler som vaskulær celleadhesjonsmolekyl-1 (VCAM-1) og 2

15 intercellulæradhesjonsmolekyl-1 (ICAM-1) [5, 11]. Monocytter responderer på kjemoattraktanter produsert av vaskulære endotelceller og glattmuskelceller, og vandrer gjennom endotelcellelaget til intima, hvor de differensierer til makrofager. Denne migrasjonen skjer ved binding til VCAM-1 på overflaten av EC. I intima omdannes makrofagene til såkalte skumceller etter opptak av oxldl-partikler. Videre presenterer de aktiverte makrofagene oksiderte LDL-fragmenter på overflaten, som fører til aktivering av T- lymfocytter. I tillegg stimulerer oksidert LDL migrasjonen av glatte muskelceller inn i det aterosklerotiske plakket i intima [10]. Under utviklingen av aterosklerose frigjøres en rekke signalsubstanser og frie radikaler som aktiverer immunceller [5]. Aktiverte betennelsesceller utskiller proteolytiske enzymer, cytokiner og vevsfaktorer, som bidrar til utviklingen av plakket. Betennelsescellene akkumuleres rundt den fettrike kjernen og i den fibrøse kappen [12, 13]. Graden av inflammasjon i det aterosklerotiske plakket varierer. Vi skiller mellom stabile og ustabile plakk. Ustabile plakk kjennetegnes av høy grad av inflammasjon som aktiverer proteolytiske enzymer, som bryter ned den fibrøse kappen. En tynn kappe sprekker lettere og fører til plakkruptur (figur 1-2). Figur 1-2: Et ustabilt aterosklerotisk plakk. Ruptur av det fibrøse plakket oppstår vanligvis i områder med tynn fibrøs kappe, og kan føre til trombose. Kappen blir tynnere tilsynelatende på grunn av influks og aktivering av makrofager, som frigjør metalloproteaser og andre proteolytiske enzymer i disse områdene. Modifisert fra [3]. 3

16 Som nevnt over involverer aterogenesen flere ulike celler som makrofager, T-lymfocytter, endotelceller og glattmuskelceller [6]. OxLDL presentert av antigenpresenterende celler (APC, eks. makrofager og dendrittiske celler) trigger aktivering av CD4+ T-celler i arterien, og produksjon av Th1 cytokiner, som for eksempel interferon-γ (IFN-γ). IFN-γ aktiverer makrofager og vaskulære SMC, og promoterer en aktiveringskaskade med produksjon av en rekke cytokiner som tumornekrosefaktor- α (TNF-α) og interleukin-1 (IL-1). Denne kaskaden resulterer i en inflammatorisk prosess som promoterer aterosklerose [5]. Mastceller i sin tur bidrar til aterogenesen ved produksjon av proinflammatoriske cytokiner (IL-6 og IFN-γ), som øker ekspresjon av matriksmetalloproteaser (MMP-2 og MMP-9) [14]. Dannelse av Th2- hjelpeceller er en annen type immunrespons som kan oppstå ved antigeninteraksjonen, og vil stimulere til produksjon av antiinflammatoriske cytokiner (eks. interleukin-10) som virker dempende på inflammasjonen [5]. En rekke studier har vist forhøyede kjemokinnivåer ved aterosklerose, både systemisk og i aterosklerotiske plakk. Monocytt kjemoattraktant protein-4 (MCP-4) er en effektiv kjemoattraktant som stimulerer rekruttering av eosinofile, monocytter og T-celler, og er vist å være involvert i en rekke inflammatoriske tilstander som astma og revmatoid artritt. Høye nivåer av MCP-4 er funnet i karotisplakk, og er dermed foreslått å ha en rolle i aterogenesen og plakkdestabilisering [15] Makrofagenes rolle i aterosklerose Makrofager anses som viktige deltakere i dannelse og utvikling av aterosklerotiske plakk, på grunn av deres rolle i modulering av både lipidmetabolismen og inflammasjonsresponsen [16]. Monocyttene fra blodsirkulasjonen adhererer til aktiverte endotelceller i arterieveggen etter en interaksjon med adhesjonsmolekylene som ble nevnt tidligere. De adherente monocyttene migrerer fra blodet til intima, og differensierer til makrofager. Migrasjonen av monocyttene til subendotelområdet induseres hovedsakelig av monocytt kjemoattraktant protein 1 (MCP-1), TNF-α og andre cytokiner som utskilles fra SMC i plakkene, og differensiering av monocytter til makrofager stimuleres av makrofag kolonistimulerende faktor (M-CSF). Makrofagene fagocytterer de modifiserte lipoproteinene ved hjelp av scavenger reseptorer (SR), og transformeres til lipidrike skumceller som akkumuleres i intima. Videre dannes en fettansamling, og senere en lipidkjerne i aterosklerotiske plakk [17]. I tillegg til lipidakkumulering, deltar makrofagene aktivt i den inflammatoriske prosessen ved frigjøring av en rekke inflammatoriske cytokiner som TNF- α, IL-1 og IL-8 (CXCL-8) [16]. 4

17 Det er kjent at makrofagene differensierer til to subtyper, M1 og M2, i aterosklerotiske plakk. Disse to subtypene utviser ulike karakteristiske egenskaper. M1-makrofager produserer proinflammatoriske cytokiner som tiltrekker immunceller og øker opptak av oxldl. M2- makrofager derimot utskiller antiinflammatoriske cytokiner som IL-10 og TGF-β, som kan dempe inflammasjonen og promotere angiogenesen og vevsremodellering [16, 18, 19]. I tillegg utskiller de aktiverte M1-makrofagene matriksmetalloproteaser (MMP er) og cysteincathepsiner, blant annet MMP-9, cathepsin B, L og S, som direkte svekker og fremmer degradering av den fibrøse kappen, og bidrar til ustabilitet av plakket [20]. Økt nivå av cysteinproteasen legumain er vist å korrelere med tilstedeværelse av makrofager i ustabile plakk, noe som tyder på at enzymet utskilles hovedsakelig fra makrofagene ved aterosklerose [2]. 1.2 Proteaser Proteaser, også kjent som proteolytiske enzymer, er en gruppe enzymer som katalyserer spaltingen av proteiner ved hydrolyse av peptidbindinger. Proteaser deles inn i eksopeptidaser og endopeptidaser etter hvor i proteinsubstratet kløyvingen skjer. Eksopeptidaser, henholdsvis aminopeptidaser og karboksypeptidaser, spalter proteinsubstratet enten fra amino- (N-) eller karboksy- (C-) terminal ende, mens endopeptidaser spalter interne peptidbindinger i proteinet [21, 22]. Proteaser klassifiseres i seks klasser på bakgrunn av deres katalytiske sete; aspartat-, cystein-, glutamat-, metallo-, serin-, og treoninproteaser (figur 1-3). I MEROPS peptiddatabase [23], er proteaser inndelt i familier og klaner basert på deres strukturlikheter. Proteaser kan deles inn i klaner basert på deres tertiære strukturer, og i familier etter likhet i aminosyresekvens [23, 24]. Proteaser ble først assosiert med proteindegradering relatert til fordøyelse av mat og intracellulær protein turn over. Senere ble det påvist at proteaser også inngår i reguleringen av viktige fysiologiske prosesser slik som cellesyklus, celleproliferasjon, celledød, DNAreplikasjon, vevsdannelse, hemostase, sårheling og immunrespons [22, 25]. Proteasesignalveier er strengt regulert, og feilregulering av proteaseaktiviteten kan føre til ulike patologiske tilstander som for eksempel kreft, kardiovaskulære og inflammatoriske sykdommer, osteoporose og nevrologiske lidelser [22, 26]. Det er vist at proteolytiske enzymer er involvert i patogenesen av aterosklerose på flere stadier. De bidrar til infiltrasjon 5

18 av leukocytter i subendotelområder, migrasjon av glattmuskelceller til intima, degradering av ekstracellulære matriks (ECM), plakkdestabilisering og neovaskularisering. En rekke metallo-, serin- og cysteinproteaser er vist til å inngå i utviklingen av aterosklerose [27] Cysteinproteaser Cysteinproteaser utgjør en av de største klassene av proteolytiske enzymer, og det katalytiske setet i disse proteasene inneholder aminosyrene cystein (Cys) og histidin (His). De fleste enzymene i denne gruppen er endopeptidaser, og kan inndeles i omtrent 30 ulike familier på bakgrunn av proteasenes molekylstruktur. Fire av familiene er påvist i pattedyr, hvor den største familien er papainfamilien (C1), som inkluderer blant annet cathepsin B, H, L og S. Disse enzymene er hovedsakelig lysosomale enzymer og ansvarlige for proteolyse i det lysosomale systemet, men kan også skilles ut i cytosol eller ekstracellulært. I cytosol finnes calpainfamilien (C2) og caspasefamilien (C14). Legumain, også kalt asparaginylendopeptidase (AEP), er en lysosomal cysteinprotease som tilhører familien C13. Cysteinproteaser inndeles i klaner på bakgrunn av strukturlikhet. Legumain og caspasene tilhører klan CD, mens cysteincathepsiner samt calpainer tilhører klan CA [28, 29] (figur 1-3). Figur 1-3: Oversikt over de ulike hovedgruppene av proteaser. Modifisert fra [23]. 6

19 Cysteinproteaser syntetiseres som inaktive preproenzymer og prosesseres til deres modne former via autokatalyse eller ved hjelp av andre proteaser [30]. Proenzymene kløyves ved passasje gjennom det endoplasmatiske retikulum (ER), transporteres gjennom golgiapparatet, og modifiseres i de sure endosomene/lysosomene til modne aktive enzymer. De siste nevnte organellene gir proteasene optimal ph til deres aktivitet [31, 32]. Proteasenes aktivitet kan reguleres gjennom ph eller endogene proteaseinhibitorer som cystatiner [32]. Cystatiner er kompetitive og reversible inhibitorer av cysteinproteaser [33] Legumain Legumain, også kalt asparaginylendopeptidase (AEP), tilhører som nevnt C13-familien innenfor CD-klanen av cysteinproteaser (figur 1-3) [27]. Enzymet finnes i mange celletyper, og ble først oppdaget i planter og parasitten Shistosoma mansoni. Senere ble det påvist også i pattedyr (1997), da enzymet ble klonet og sekvensert fra menneske og gris [28, 34]. Legumain er en lysosomal endopeptidase som spesifikt spalter karboksyterminalt for aminosyren asparagin (Asn) i P1-posisjonen i substrater [35]. Hittil er legumain det eneste kjente enzymet med en slik spesifisitet [36]. I likhet med caspasene er legumain også vist å spalte substrater etter aspartat (Asp) ved sur ph [37]. Ved sur ph vil Asp være i protonert form slik at den ligner Asn [38]. Noen kjente legumainsubstrater er cathepsin B, H og L, promatriksmetalloproteinase-2 (prommp-2) [34], matriksproteinet fibronektin [39], α- thymosin [40] og acetoacetyl-coa-syntetase [41]. Legumainaktivitet er detektert i mange ulike mammalske vev som nyrer, placenta, milt, og testikler [42]. Blant disse organene er enzymaktiviteten høyest i nyrer og placenta [43]. Ekspresjon og aktivitet av legumain er også observert i antigenpresenterende celler, som makrofager [44]. In vitro forsøk har påvist at monocytt til makrofag differensiering medfører en kraftig økning i både enzymaktivitet og ekspresjon av legumain [45]. Sekresjon av legumain fra makrofager ble observert, men ikke fra monocytter. Samtidig ble det vist at M2 makrofager har høyere nivå av moden aktiv form (36 kda) av legumain enn M1 makrofager, som hovedsakelig utrykker proformen (56 kda) av legumain. Legumain er lokalisert først og fremst i de sene endosomene og lysosomene, og det sure miljøet er ansett å være fordelaktig for proteolytisk aktivitet [46]. I tillegg har proteolytisk aktiv legumain også blitt observert i kjernen og i det ekstracellulære miljø, hvor det kan være involvert i patologiske prosesser [47, 48]. Legumain har en Arg-Gly-Asp 120 (RGD) motiv som 7

20 binder til α v β 3 integrinreseptor [49-51]. Ved binding til α v β integrinreseptor, øker phoptimum for legumainaktivitet, noe som indikerer at legumain også kan være aktiv ved mindre surt miljø enn i lysosomene [49]. Overekspresjon og co-lokalisering av både α v β integrin og legumain er sett i tumorceller og i tumormikromiljø [51]. Aktivering Aktiviteten og stabiliteten til legumain er vist til å være ph-avhengig. Under normale forhold utviser legumain høyest aktivitet, og er stabil ved ph 5,8. Ved ph 7 eller høyre, vil enzymet bli irreversibelt denaturert og være inaktivt [28]. Legumain dannes som et inaktivt proenzym (56 kda), og transporteres til lysosomene hvor det skjer autokatalyse. Ved ph 5,5 vil proenzymet bli spaltet ved Asn323, og resultere i et inaktivt mellomprodukt på 47 kda (figur 1-4). Ved en ytterligere reduksjon i ph vil det dannes en 46 kda aktiv intermediær form ved avspaltning av et kort N-terminalt peptid ved Asp25. I siste steg i aktivering av legumain vil den aktive intermediære formen modifiseres til en moden aktiv form av legumain (36 kda) via andre lysosomale proteaser [35]. Forskjellen i enzymaktivitet mellom de to aktive formene ser ikke ut til å være signifikant [35]. Legumainaktivitet kan hemmes av flere potente endogene inhibitorer som cystatin E/M og C [47]. E-64 som er en potent inhibitor av de fleste cysteinproteaser innenfor papainfamilien, inkludert de fleste lysosomale cathepsiner, har ingen effekt på legumainaktivitet [46]. Figur 1-4: Cellulær prosessering og aktivering av legumain. Det inaktive 56 KDa proenzymet konverteres autokatalytisk til en aktiv intermediær form av legumain på 46 KDa ved lav ph. Andre lysosomale proteaser fører til videre spaltning av enzymet, og dannelse av moden legumain form på 36 KDa. Modifisert fra [35]. 8

21 Biologiske funksjoner Legumain er vist til å være involvert i viktige biologiske responser ved å spalte proteiners asparaginylbindinger. Selv om noen legumainsubstrater er kjent, så er den fysiologiske funksjonen til enzymet i pattedyr ennå ikke fullstendig klarlagt [52]. Manoury et al. [44] har rapportert at legumain har en viktig rolle i prosessering av et bakterielt antigen, tetanustoksin C fragment, for presentering til MHC- II (klasse II major histocompatibility complex) i det endosomale/lysosomale systemet i antigenpresenterende celler. Videre har Choi et al. [53, 54] vist at legumain har en hemmende effekt på osteoklast dannelse og beinresorpsjon. Både in vitro og in vivo studier har vist at legumain er ansvarlig for kløyvingen av intracellulær Tolllike reseptor 9 (TLR-9). Denne kløyvingen medfører aktivering av TLR-9 i dendrittiske celler, som er med på å mediere den medfødte immunresponsen [55]. Legumain er også nødvendig for normal nyrefunksjon ved å opprettholde den lysosomale proteinkatabolismen i proksimale tubulære celler (PTC) i nyrene. Akkumulering av forstørrede lysosomer ble observert i PTC fra legumain knock-out (KO) mus [56]. I tillegg ser det ut til at enzymet er involvert i remodellering av ekstracellulær matriks ved degradering av fibronektin som er en av hovedbestanddelene i ECM [39]. Økt ekspresjon og aktivitet av legumain er observert i ustabile plakk sammenliknet med stabile plakk, og enzymet er antatt å være involvert i utvikling og progresjon av aterosklerose [2, 27]. Overuttrykk av enzymet er også assosiert med økt invasjon og metastase av mange tumorer [50] Cysteincathepsiner Cysteincathepsiner er proteolytiske enzymer tilhørende proteasefamilien C1A, en undergruppe av papainfamilien C1 [57]. De fleste cathepsinene er endoproteaser, selv om dipeptidyl-peptidase I (tidligere kalt cathepsin C) og cathepsin X, fungerer som eksoproteaser. I tillegg utviser cathepsin B og H både eksoprotease og endoprotease aktiviteter [58, 59]. Cathepsin B er den best karakteriserte cysteinproteasen i C1 familien, og som de fleste cathepsinene har de optimal aktivitet ved sur ph [60, 61]. I likhet med legumain translateres cathepsiner som proenzymer, transporteres gjennom Golgiapparatet og omdannes i lysosomene til modne cathepsiner [62]. Sistnevnte prosess medieres via ulike proteaser som pepsin, nøytrofil elastase og andre cysteinproteaser [60]. De to aktive formene av cathepsin B er et enkeltkjedet enzym ( single chain ) på 29 kda og en dobbelkjedet form ( two chain ) med en molekylvekt på 25 kda. Det er vist at legumain bidrar til prosessering av single 9

22 chain form til two chain av cathepsin B, H og L. Dette ble bevist i legumain knock-out mus som viste fravær av two chain formene [28, 52]. Cathepsinene uttrykkes i ulike celletyper, og er involvert i intra- og ekstracellulær degradering og omsetning av proteiner [63]. Cathepsin B og L ser ut til å være involvert i patologiske prosesser som kreft og aterosklerose [60]. I gen knock-out studier ble både cathepsin B og L KO mus født infertile. Cathepsin L KO mus viste en forsinket hårvekst og utviklet hårtap [64], mens cathepsin B KO mus vokste normalt uten noen åpenbare nevrologiske eller atferdsmessige endringer [65]. Cathepsin B inngår i degradering av ekstracellulære matrikskomponenter deriblant type IV kollagen, laminin og fibronektin. Enzymer med sterk elastase- og kollagenaseaktivitet er hovedansvarlige for remodellering av ECM, og en slik aktivitet kan føre til ulike patologiske tilstander [63]. Som respons på inflammatoriske signaler, kan frigjøring av cathepsin B fra lysosomer til cytoplasma føre til apoptose av visse celler slik som hepatocytter og immunceller [21]. Blant matriksdegraderende enzymer er cathepsin K det eneste enzymet som har en essensiell rolle i benresorpsjon [63]. Li et al. observerte at cathepsin K KO mus utvikler osteoporose, har forhøyet antall osteoklaster og økt benskjørhet [66]. I tillegg er cathepsin S uttrykt i høye konsentrasjoner i antigenpresenterende celler som dendrittiske celler og B-celler, og studier i mus viser en korrelasjon mellom mangel på cathepsin S og nedsatt antigenpresentasjon via MHC klasse II [63, 67]. Et annet enzym som er involvert i immunologiske signalveier, er cathepsin W som er høyt uttrykt i CD8+ lymfocytter og natural killer (NK) celler [63]. 1.3 Proteasenes roller i aterosklerose Ulike proteaser kan bidra til utvikling og progresjon av aterosklerotiske plakk gjennom degradering av ekstracellulær matriks. ECM består av elastin, kollagen og proteoglykaner som hovedsakelig produseres av SMC [60]. Spesielt serinproteaser og metalloproteinaser står for mesteparten av degradering av kollagen i den fibrøse kappen som omgir plakket. Dette medfører en redusert kappestyrke, og kan dermed lett føre til plakkruptur [68, 69]. Flere studier har vist at cathepsiner er sterkt assosiert med aterogenesen og kardiovaskulære sykdommer [60, 70]. Cathepsiner uttrykkes av de fleste plakkceller herunder makrofager, endotelceller og glatte SMC [60, 70]. Det ble observert forhøyede protein- eller mrna-nivåer av cathepsin B, K, L og S i mus og humane aterosklerotiske plakk i forhold til normale 10

23 arterier. I tillegg uttrykkes cathepsin K og S i høy grad i makrofager, spesielt i skulderområdet i plakkene. Disse cathepsinene er også funnet i glatte muskelceller som traverserer den indre elastiske laminaen og den fibrøse kappen. Dette kan tyde på at makrofager og SMC utnytter disse proteasene til å innfiltrere plakkene. Det er også vist at cathepsin S uttrykkes i EC som ligger langs lumen av arterien og i mikrovaskulaturen inn i plakket, noe som indikerer at enzymet er involvert i neovaskulariseringen under aterogenesen [60, 70]. Nyere data indikerer at legumain kan være involvert i remodellering av ECM gjennom aktivering av prommp-2, direkte og indirekte (via MMP-2) degradering av fibronektin og prosessering av andre lysosomale proteaser, og dermed bidrar til plakkets ustabilitet og ruptur [2, 39, 71]. Studier har vist at legumain er oppregulert i områder med ustabile plakk sammenliknet med stabile plakk. Høye mengder av både legumainprotein og -aktivitet er målt i ustabile områder av plakk [72]. De høye nivåene av legumain korrelerer med uttrykk av makrofager og makrofag-deriverte skumceller i skulderregionen av plakket. Disse funnene tyder på at proteasen deltar aktivt i destabilisering av den fibrøse kappen, og i patogenesen ved aterosklerose [2, 27]. 1.4 Regulering av proteaseaktivitet ved glukose Nyere studier indikerer at glukose regulerer lysosomale enzymer [73]. Studier på humane primære monocytter og murin makrofag cellelinje har vist at stimulering med økende glukosekonsentrasjoner medfører nedregulering i cellulær aktivitet av cathepsin B, D, L og S [73]. Inhibering av cathepsin S i mus induserte en kraftig reduksjon av glukose i blod [74]. Samtidig ble det rappotert en positiv korrelasjon mellom cathepsin K, -S og insulinresistens [75]. I en in vivo studie ble effekten av simvastatin (HMG-CoA reduktase inhibitor) på glukosemetabolisme og legumainaktivitet studert i humane myotuber [76]. Det ble vist at simvastatin reduserte glukoseopptakk og -oksidering i humane myotuber. Samtidig ble legumainaktivitet og ekspresjon redusert i simvastatinbehandlede myotuber [76]. Disse funnene tyder på en mulig sammenheng mellom glukose og legumain. 11

24 1.5 Mål for oppgaven Målet med denne oppgaven er å studere om lysosomale cysteinproteaser reguleres av cellenes tilgang på glukose (hypo-, normo- eller hyperglykemi) ved å: Studere effekt på mrna-/proteinekspresjon, samt aktivitet og sekresjon i PMAstimulerte THP-1 celler. Studere AEP-aktiviteten i PMA-stimulerte THP-1 celler ved hjelp av en ny spesifikk legumainhemmer (QDD) og en hemmer av cathepsiner (E64) Undersøke om legumain kan detekteres i plasmaprøver fra pasienter med aterosklerotiske karotisplakk, og om det er forskjeller mellom pasienter med asymptomatiske eller symptomatiske aterosklerotiske karotisplakk og i forhold til friske frivillige. 12

25 2 Materialer og metoder 2.1 Kjemikalier og reagenser Aceton AnalaR NORMAPUR,CH 3 COCH 3 ( ) Beta-aktin (ACTB) Albuminstandard (23209) Bio-Rad Protein Assay Dye Reagent Concentrate ( ) CHAPS, C 32 H 58 N 2 O 7 S. xh 2 O (C3023-IG) Dinatrium-EDTA, Na 2 C 10 H 16 N 2 O 8 (00064) Dinatriumhydrogenfosfat, Na 2 HPO 4.2H 2 ( ) DMSO, Dimetylsulfoksid, (CH 3 ) 2 SO (D2650) DPBS, Dulbeccoʹs Phosphate Buffered Saline w/o Calcium or Magnesium (17-512) DTT, Ditiotreitol C 4 H 10 O 2 S 2 (438117) E-64,Trans-epoksysuksinyl-L-leucylamido- (4-guanidino)butan FBS, Føtalt kalveserum (SV ) Fettfri tørrmelk Funigazone (Amphotericin ) VWR Prolabo, Fontenay, Frankrike Cell Signaling Technology, MA, USA Thermo Scientific, USA Bio-Rad Laboratories Inc., USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA Ferak Berlin, Tyskland VWR Prolabo, Fontenay, Frankrike Sigma-Aldrich,St.Louis, MI, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI,USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI,USA Sigma-Aldrich, St.Louis,MI,USA Hyclone, Logan, Utah, USA Normilk, Levanger, Norge Bristol-Meyers Squibb, Ny, USA 13

26 Glukose, C 6 H 12 O 6 (G8644) Hepes Buffer C 8 H 18 N 2 O 4 S (H0887) Human cathepsin B polyclonal goat antibody, primærantistoff (AF 953) Human cathepsin B-primere (forward & reverse) Human cathepsin L polyclonal goat antibody, Primærantistoff (AF 952) Human cathepsin L-primere (forward & reverse) Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA R & D Systems, Minneapolis, MN, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI,, USA R & D Systems, Minneapolis, MN, USA Life Technologies, CA, USA Human cathepsin S-primere (forward & reverse) Human legumain polyclonal goat antibody, Primærantistoff (AF 2199) Human legumain primere (forward og reverse) Human total legumain DuoSet-Kit (DY4769) 2-Mercaptoetanol C 2 H 6 OS (M7522) Natriumacetat NaC 2 H 4 O 2.3H 2 O ( ) Natriumpyruvat C 3 H 3 NaO 3 ( ) NuPAGE Antioxidant, Invitrogen (NP0005) R & D Systems, Minneapolis, MN, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA R & D Systems, Minneapolis, MN, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA Merck, Darmstadt, Tyskland Gibco, Carlsbad, CA, USA Life Technologies, Carlsbad, CA, USA NuPAGE 4-12% Bis-Tris Protein Gels Novex (NP0322PK2) 14

27 NuPAGE LDS Sample Buffer (4X) Novex (NP 0007) Life Technologies, Carlsbad, CA, USA NuPAGE MOPS SDS Running Buffer (20X) Novex (NP 0001) Penicillin-streptomycin (155646) PerfeCta SYBR Green FastMix, Low ROX PerfectPure RNA Cultured Cell Kit PMA, Forbol 12-myristat 13-acetat, 12-Otetradekanoylphorbol 13-acetate (p1585) Polyclonal Rabbit Anti-Goat Immunoglobulins/HRP,Sekundær antistoff (p0160) Ponceau S løsning (p7170) Precision Plus Protein Dual Color Standards ( ) Restore Western Blot Stripping Buffer (21059) RPMI 1640 medium med glutamin og natriumbikarbonat ( ) RPMI 1640 medium uten glukose ( ) QDD-inhibitor (legumain-inhibitor) Thermo Scientific, Rockford, USA Quanta Biosciences, Inc., Gaithersburg, USA 5-PRIME, Inc., Gaithersburd, USA Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA Dako, Glostrup, Danmark Sigma-Aldrich, St.Louis, MI, USA Bio-Rad Laboratories, Inc., USA Thermo Scientific, Rockford, USA Gibco, Carlsbad, CA, USA Gibco, Carlsbad, CA, USA Richard Williams, Centre for Cancer Research & Cell Biology, Queenʹs University, Belfast, UK 15

28 Sitronsyre C 6 H 8 O 7.H 2 O ( ) SuperSignal West Dura Extended Duration Substrate (34076) TaqMan Universal PCR Master Mix Merck, Darmstadt, Tyskland Thermo Scientific, Rockford, USA Life technologies, Carlsbad, CA, USA 20X TaqMan Gene Expression Assay Mix Tryptan Blue Stain (0,4%) (T10282) Tween 20 ( ) Z-Ala-Ala-Asn-AMC, legumainsubstrat Z-Arg-Arg-AMC, cathepsin B-substrat Life Technologies, Carlsbad, CA, USA Bio-Rad Laboratories, Inc., USA Bachem, Bubendort, Sveits Bachem, Bubendort, Sveits 2.2 Utstyrliste Amersham TM HybondTM-ECL membran Applied Biosystems 7900HT PCR-maskin Ge Healthcare, Buckinghamshire, UK Life Technologies, USA BioHit Optifit tip pipettespisser 10, 200,1000μl Sartorius BioHit Liquid Handling, Finland ECL Semi-dry blotters (blottemaskin) Class II type A2-LAF-benk Corning 15 ml Sentrifugerør (430791) Amersham Biosciences, UK ESCO, Singapore Corning Incorporated, NY, USA Corning 50 ml Sentrifugerør (430829) Corning 50 ml Sentrifugerør (430921) Corning 75 cm2 celleflaske (3276) 16

29 Corning 96-brønnersbrett (3598) Corning Incorporated, NY, USA Costar 6-brønnersbrett (3506) Costar 5 ml pipette (4051) Costar 10 ml pipette (4101) Costar 25 ml pipette (4251) Countess automated cell counter Dri-Block DB-2A Heraeus Fresco 21 Centrifuge Holten LaminAir LAF-benk Inkubatorskap Galaxy 170 S Molecular Imager ChemiDocTM XRS+ With Image LabTM Nunc 96-brønners Mikrotiterplate Olympus CKX41 Mikroskop Stratagene MX 3005 p instrument SUB Aqua 12 Vannbad The Belly Dancer Universal 32 R Sentrifuge Wallac 1420 Victor3 Multilabel Counter, Mikroplateleser XCell SureLock TM Electrophoresis Cell Invitrogen, Life Technologies, CA, USA Techne, Cambridge, UK Thermo scientific,usa Medinor, Oslo, Norge Eppendorf, Connecticut, USA Bio-Rad Laboratories Inc., California, USA Nunc, Roskilde, Danmark Olympus, Tokyo, Japan Quanta Biosciences, Gaithersburg, USA Grant, Cambridge, UK Stovall Life Science Greensboro, NC, USA Hettich Zentrifugen, Tuttlingen, Tyskland Perkin Elmer, USA Life Technologies, Boston, MA,USA 17

30 2.3 Celledyrking THP-1 celler I dette arbeidet ble det benyttet THP-1 celler fra American Type Culture Collection (ATCC TIB-202, LGC Promochem, Rockville, MD, USA). Dette er en human monocyttlignende cellelinje, isolert fra en ett år gammel gutt med akutt monocyttisk leukemi [77]. Ved stimulering med det syntetiske stoffet forbol 12-myristat 13-acetat (PMA), differensierer THP-1 celler til adherente makrofaglignende celler Tining av THP-1 celler Cellene ble tatt ut fra nitrogentanken og tint opp ved forsiktig omvending i vannbad ved 37 C i cirka sekunder, til det var en liten isklump igjen. Cellebeholderen ble dreid kontinuerlig under opptiningen, og deretter desinfisert med 70 % etanol. Ni ml av THP-1 dyrkningsmedium (se 2.3.3) ble overført til en Corning 75 cm² dyrkningsflaske, og 1 ml av det opptinte cellematerialet ble tilsatt flasken. Cellene ble dyrket over natt ved 37 C og 5 % CO 2, før de ble overført til et 15 ml rør og sentrifugert ved 800 rpm i 5 minutter. Supernatanten ble sugd av, cellepeletten ble resuspendert i 10 ml nytt medium og cellesuspensjonen ble overført til en ny dyrkningsflaske Dyrking, splitting og telling av celler Det ble tilsatt nytt medium (10 ml ) hver dag. Dyrkningsmediet som ble benyttet til dyrking av THP-1 celler bestod av : RPMI 1640 medium med 2 mm L-glutamin og 1,5 g/l natriumbikarbonat 4,5 g/l glukose 10 % føtalt kalveserum (FBS) 10 mm Hepes 1 mm natriumpyruvat 0,05 mm 2-Mercaptoetanol 18

31 Penicillin (100 U/ml)-Streptomycin (100 µg/ml) 2,5 µg/ml Fungizone (Amphoterricin) Cellene ble splittet en gang i uken, eller når konsentrasjonen i flasken nærmet seg 1 x 10 6 celler/ml. Det ble tilsatt 1 x 10 6 celler til en flaske med nytt THP-1 medium til et totalvolum på 10 ml. Alt arbeid med celler ble utført aseptisk i LAF-benk med vertikal laminær luftstrøm for å hindre mikrobiell kontaminering av cellekulturene. Cellekonsentrasjon i flasken ble målt ved at 10 µl av cellesuspensjon ble blandet med 10 µl 0,4 % tryptanblått. Deretter ble 10 µl av blandingen overført til et tellekammer for automatisk telling ved hjelp av Countess celleteller. Resulatet ble angitt som antall levende celler, antall døde celler, total antall celler og % viabilitet Tillaging av glukose-oppløsninger En stamløsning med glukose (555 mm) ble fortynnet med RPMI 1640 uten glukose til ønsket glukosekonsentrasjon. RPMI 1640 medium uten glukose inneholder de samme substansene som THP-1 dyrkningsmedium som ble beskrevet over, unntatt glukose (0 mm). Følgende glukosekonsentrasjoner ble brukt i forsøkene : 2,5 (hypoglykemi), 5,5 (normoglykemi), 7,5, 11 og 25 (hyperglykemi) mm. 19

32 2.4 Celleforsøk Celleforsøk til måling av mrna ekspresjon av legumain og cathepsiner i PMA-stimulerte THP-1 celler ved ulike glukosekonsentrasjoner Ut fra antall levende celler per ml, ble mengde cellesuspensjon og utsåingsmedium (THP-1 medium) beregnet. Til forsøk ble 1 x 10 6 celler i 2 ml THP-1 dyrkningsmedium sådd ut i Costar 6-brønners brett. PMA (62 ng/ml) ble tilsatt hver brønn, og cellene ble inkubert ved 37 C og 5 % CO 2 i 72 timer slik at THP-1 cellene ble adherente. Alle brønnene ble inspisert for adherens. Deretter ble medium fjernet, og hver brønn ble vasket forsiktig med 1 ml RPMI 1640 medium uten glukose. Nytt dyrkningsmedium (RPMI uten glukose) ble tilsatt med ulike innhold av glukose (0, 2,5, 5,5 og 11 mm), etterfulgt av inkubering i 6 eller 78 timer. Mediet ble avpipettert og frosset (-80 C) til senere analyse av total legumainkonsentrasjon ved hjelp av ELISA (se 2.9). Cellene ble deretter høstet og lysert. Adherente celler ble vasket 2 ganger forsiktig med 1 ml steril PBS (se appendiks, løsninger), før de ble lysert med 400 µl Perfectpure lysisbuffer (Perfectpure RNA Cultured Cell Kit). Brettene ble så frosset ved -80 C for senere Real Time PCR analyse (se 2.10) Celleforsøk i brett til måling av totalprotein, enzymaktivitet og Western i PMA-stimulerte THP-1 celler THP-1 celler ble sådd ut i 6-brønners brett, 5 x 10 5 celler per brønn, og stimulert med 62 ng/ml PMA i 72 timer ved 37 C og 5 % CO 2. Deretter ble brønnene inspisert for adherens, mediet fjernet og cellene vasket forsiktig med 1 ml THP-1 medium uten glukose. Nytt medium med ulike glukosekonsentrasjoner (0, 2,5, 5,5, 7,5, 11 og 25 mm) ble tilsatt. Cellene ble inkubert i 72 timer, før medium ble byttet med nytt medium med samme glukosekonsentrasjon. Cellene ble inkubert i nye 72 timer før høsting og analyse. Medium ble sugd av og kastet, og adherente celler ble vasket forsiktig med 1 ml steril PBS. Til hver brønn ble det tilsatt 0,5 ml legumain lysisbuffer (se appendiks, løsninger), og cellelysatene ble overført til eppendorfrør. Lysatene ble frosset (-70 C) og tint (30 C) tre ganger, og deretter sentrifugert ved G og 4 C i fem minutter. Cellelysatene fra disse forsøkene ble brukt til måling av totalprotein (se 2.6), enzymaktivitet (se 2.7) og Western blotting (se 2.8). 20

33 2.4.3 Celleforsøk i flasker til måling av totalprotein, legumainaktivitet, Western og ELISA i PMA-stimulerte THP-1 celler Til forsøk ble 5 x 10 6 THP-1 celler sådd ut per flaske (Corning 75 cm²) med 10 ml THP-1 dyrkningsmedium. Cellene ble stimulert med 62 ng/ml PMA og inkubert ved 37 C og 5 % CO 2 i 72 timer. Etter stimulering i 72 timer, ble flaskene vasket med 4 ml medium uten glukose før nytt medium med følgende glukosekonsentrasjoner ble tilsatt : 0, 2,5, 5,5, 11 og 25 mm. Etter 72 timer ble medium fjernet, og nytt medium med de samme glukosekonsentrasjoner som før ble tilsatt. Etter enda 72 timer, ble medium avpippetert og oppbevart nedfrosset i 15 ml rør til senere konsentrasjonsanalyse av legumain ved ELISA (2.9). Cellene ble vasket med 5 ml PBS før de ble lysert i 1,5 ml lysisbuffer og overført til eppendorfrør. Videre behandling av lysatene ble utført slik beskrevet i celleforsøkene i brett (2.4.2). Lysatene ble brukt til måling av totalprotein, enzymaktivitet og Western blotting. 2.5 Pasientmateriale Plasmaprøver fra både friske frivillige (n= 92) og pasienter som har påvist karotisplakk (n= 256 ) ble mottatt fra Institutt for indremedisinsk forskning, OUS (godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, ref S-0923a 2009/6065). Karotis plasmaprøver ble klassifisert som henholdsvis asymptomatiske eller symptomatiske basert på forekomst eller fravær av symptomer i 1, 2 eller 6 måneder før operasjon. Alle plasmaprøvene ble analysert for innhold av legumain ved hjelp av ELISA (2.9). 2.6 Totalproteinmåling Måling av totalprotein i cellelysat ble utført i henhold til en etablert prosedyre beskrevet av Bradford [78]. Prinsippet for bestemmelse av totalproteinmengden er basert på tilsetning av ˮBio-Rad Protein Assay Dye Reagent Concentrateˮ. Reagenset inneholder fargestoffet ˮComassie Brilliant Blue G-250ˮ, som bindes til proteiner i surt miljø. Når fargestoffet bindes til proteiner oppstår en fargeendring fra rødbrunt til blått, og dermed endres absorbansmaksimum fra 465 til 595 nm. Albumin fortynnet i lysisbuffer (se appendiks, løsninger) ble brukt som proteinstandard i konsentrasjonsområdet μg/ml. Det ble tilsatt 10 μl av standard eller prøve som duplikater i en Nunc 96-brønners mikrotitreplate. Deretter ble alle brønnene tilsatt 200 μl 21

34 fargereagens som ble fortynnet med destillert vann i forholdet 1:5 (se appendiks, løsninger). Platen ble inkubert i 5 minutter før absorbansen ble målt i mikroplateleseren (Wallac 1420 Victor 3 Multilabel counter) ved 25 C og bølgelengde 595 nm. 2.7 Enzymaktivitetsmåling Legumainaktivitet Metoden for måling av legumainaktivitet er beskrevet i Chen et al. [28] og Johansen et al. [79], og baserer seg på økning av fluorescens over en bestemt tid, som et resultat av et spaltet substrat. Prøven som inneholder legumain fortynnes i legumain-ˮassaybufferˮ (se appendiks, løsninger). Denne bufferen inneholder et syntetisk reduksjonsmiddel DTT (ditiotreitol) som gjør at cysteinproteasene blir aktive. Det tilsettes et fluorescerende peptidsubstrat Z-Ala-Ala- Asn-AMC (sluttkonsentrasjon 10 µm) som spaltes av legumain, og fører til dannelse av fritt AMC (7-amino-4-metylcoumarin) som avgir kraftig fluorescens. Økning i fluorescens ble målt over tid i mikroplateleseren. Lysatprøvene (20 μl) eller lysisbuffer (20 μl) ble tilsatt en svart Costar 96-brønners mikrotiterplate, og platen ble plassert i mikroplateleseren (Wallac 1420 Victor3 Multilabel counter). Lysisbuffer ble brukt som blindprøve, og alle prøvene ble analysert som triplikater. ˮLegumain-assaybufferˮ(100 μl) med 1 mm DTT ble tilsatt hver brønn automatisk ved hjelp av en injektor, og platen ble ristet i 10 sekunder. Etter tilsetning ble platen inkubert i 10 minutter ved 30 C for å sikre aktivering av enzymet. Deretter ble 50 μl substratløsning (se appendiks, løsninger) tilsatt rett før målingen. Fluorescens ble målt kinetisk ved 360 nm eksitasjon og 460 nm emisjon. Det ble utført 10 målinger i løpet av 60 minutter, og resultatet ble fremstilt som en økning i fluorescens per sekund ( F/s). Verdien fra blindprøven ble trukket fra alle målinger. Resultatene for enzymaktiviteten i prøvene ble korrigert i forhold til tilhørende totalproteinkonsentrasjon. Det er vist at det i THP-1 celler finnes andre enzymer enn legumain som splater substratet Z- Ala-Ala-Asn-AMC [45]. Derfor kaller vi aktiviteten som detekteres ved spaltning av Z-Ala- Ala-Asn-AMC for AEP-aktivitet. I noen forsøk ble det undersøkt effekt av inhibitorer på AEP-aktivitet i cellelysatene. Til dette ble det benyttet inhibitoren E-64 som hemmer cysteincathepsiner, og QDD-inhibitoren som spesifikt hemmer legumain. QDD-inhibitor er 22

35 nylig utviklet av Richard Williams (Queen s University Centre for Cancer Research and Cell Biologyfor, Belfast). Denne nye inhibitoren er fortsatt under patentprosessering, og det foreligger ingen publiserte litteratur. Inhibitorene (E-64 og QDD) ble fortynnet i vann til en konsentrasjon på 100 μm. Alle brønnene ble tilsatt 20 μl cellelysat samt 17 μl 100 µm E-64 eller QDD. Deretter ble det tilsatt 83 μl legumain-ˮassaybufferˮ. Til slutt ble 50 μl legumainsubstrat (34 μm) tilsatt, og enzymaktivitet ble målt. Kontrollprøver ble analysert samtidig ved å tilsette 17 μl vann i stedet for inhibitor. En legumainstandard ble analysert med og uten tilsetning av inhibitor for å kontrollere effekten av QDD-inhibitor. Aktivitet målt i kontrollprøvene viser total AEPaktivitet i fravær av inhibitorer Måling av cathepsin B-aktivitet Cathepsin B-aktivitet måles ved hjelp av et spesifikt fluorescerende substrat Z-Arg-Arg- AMC beskrevet av Werle et al.[80] og Barrett & Kirsche [81]. Ved spaltning av substratet på karboksylsiden av Arg-Arg, blir fluorescende AMC frigitt. Økning i fluorescens per sekund ble målt. Metoden for måling av cathepsin B bygger på samme prinsippet som overnevnte målemetode for legumain. Hver brønn ble tilsatt ˮcathepsin-B-assaybufferˮ med 8 mm DTT og cathepsin B-substratløsning til en sluttkonsentrasjon på 20 µm (se appendiks, løsninger), og økning i fluorescens ble målt. Det ble utført 10 målinger med inkubering 3 minutter mellom hver måling, ved en konstant temperatur på 30 C. 2.8 Western blotting Western blotting er en metode som benyttes i forskning for å detektere spesifikke proteiner ved hjelp av antistoffer etter separering ved gelelektroforese. Cellelysatene ble oppkonsentrert ved acetonfelling (appendiks), og løst i ˮLDS sample bufferˮ og DTT (appendiks) før koking. LDS og koking denaturerer proteinene og gir dem en uniform negativ ladning. Det ble tilsatt 10 μg totalprotein per brønn, og proteinene ble separert i en polyakrylamid gel (4-12 % Bis-Tris gel) som er plassert i et elektroforsekar med 800 ml elektroforesebuffer (appendiks) og 500 μl antioksidant. Elektroforesen går med 200 V 23

36 i 1 time og 25 minutter. En proteinstandard ble applisert i en av brønnene. Under elektroforesen vil proteinene vandre mot den positive elektroden, og separeres etter størrelse. Proteiner med lav molekylvekt vandrer lengst ned i gelen. Videre ble proteinene på gelen overført til en nitrocellulose membran, og blottet ved hjelp av en blottebuffer (appendiks) og en strømdrevet blottemaskin (32 ma per gel i cirka 1 time). Membranen ble deretter blokkert med Blotto (appendiks) for å unngå uspesifikke bindinger av antistoff til membranen, og så inkubert med primærantistoff ved 4 C over natt (tabell 2-1). Neste dag ble membranen inkubert med sekundærantistoff i 1 time og deretter med et ˮenhanced chemiluminescentˮ substrat (ECL) i 5 minutter, før den ble fremkalt ved bruk av Molecular Imager XRS+. Primærantistoffet er spesifikt for det proteinet vi ønsker å detektere, og sekundærantistoffet er spesifikt for primærantistoffet. Sekundærantistoffet er konjugert med enzymet horseradish peroxidase (HRP), som danner et fluorescerende kompleks når det binder seg til ˮSuperSignal West Dura Extended Duration substrateˮ, og kan detekteres av Molecular Imager ChemiDocTM XRS+. Molekylvekt på proteinbåndene ble gjenkjent ved hjelp av proteinstandard, Precision Plus Protein Dual Color Standards. Membranene ble strippet og tilsatt nytt primær- og sekundærantistoff, slik at både legumain, cathepsin B og housekeeping -kontroll (GAPDH) kunne detekteres innad i samme forsøk. Tabell 2-1: Primær- og sekundærantistoffer benyttet ved Western blotting Antistoffer Type Fortynning Geit anti-human polyklonalt antistoff mot legumain Primær 1:200 Geit anti-human polyklonalt antistoff mot cathepsin B Primær 1:2000 Geit anti-human polyklonalt antistoff mot cathepsin L Primær 1:200 Polyklonal kanin anti-geit immunoglobulin Sekundær 1: ˮEnzyme-linked immunosorbent assay ˮ (ELISA) ELISA er en sensitiv immunologisk metode der man benytter spesifikke antistoffer mot ulike proteiner for å bestemme konsentrasjonen av disse molekylene i en biologisk prøve. Metoden 24

Cysteinproteasene legumain og cathepsin B i monocytter/makrofager og i aterosklerotiske plakk

Cysteinproteasene legumain og cathepsin B i monocytter/makrofager og i aterosklerotiske plakk Cysteinproteasene legumain og cathepsin B i monocytter/makrofager og i aterosklerotiske plakk Sakina Ben Omar Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt

Detaljer

Effekt av statiner på de lysosomale cysteinproteasene legumain, cathepsin B og L i monocytter/makrofager

Effekt av statiner på de lysosomale cysteinproteasene legumain, cathepsin B og L i monocytter/makrofager Effekt av statiner på de lysosomale cysteinproteasene legumain, cathepsin B og L i monocytter/makrofager Eyassu Tewolde Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk

Detaljer

Uttrykk, aktivitet og sekresjon av legumain er forskjellig i M1- og M2-differensierte makrofager

Uttrykk, aktivitet og sekresjon av legumain er forskjellig i M1- og M2-differensierte makrofager Uttrykk, aktivitet og sekresjon av legumain er forskjellig i M1- og M2-differensierte makrofager Nuriddin Abdukadir Mastergradsoppgave i farmasi Seksjon for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt

Detaljer

Betydningen av legumain og cystatin E/M for aktivering av caspase-3

Betydningen av legumain og cystatin E/M for aktivering av caspase-3 Betydningen av legumain og cystatin E/M for aktivering av caspase-3 Masteroppgave av Dlvin Salem Hame Masteroppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematiske-naturvitenskaplige

Detaljer

Legumain i samspillet mellom tykktarmkreftceller og makrofager

Legumain i samspillet mellom tykktarmkreftceller og makrofager Legumain i samspillet mellom tykktarmkreftceller og makrofager Kjersti Bergh Ånonsen Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Etablering av metode for måling av inhibitorisk aktivitet mot cysteinproteaser og studier av cystatiner i makrofager og kreftceller

Etablering av metode for måling av inhibitorisk aktivitet mot cysteinproteaser og studier av cystatiner i makrofager og kreftceller Masteroppgave for graden Master i Farmasi Etablering av metode for måling av inhibitorisk aktivitet mot cysteinproteaser og studier av cystatiner i makrofager og kreftceller Hilde Rakvaag Mai 2007 Institutt

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Atorvastatin hemmer aktiviteten av cysteinproteaser og stimulerer sekresjonen av MMP-9

Atorvastatin hemmer aktiviteten av cysteinproteaser og stimulerer sekresjonen av MMP-9 Atorvastatin hemmer aktiviteten av cysteinproteaser og stimulerer sekresjonen av MMP-9 Anny Thi Tran Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematiske-naturvitenskapelige

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer

Detaljer

Statiner hemmer aktivitet av den lysosomale cysteinproteasen legumain Spiller legumain en rolle i apoptose?

Statiner hemmer aktivitet av den lysosomale cysteinproteasen legumain Spiller legumain en rolle i apoptose? Statiner hemmer aktivitet av den lysosomale cysteinproteasen legumain Spiller legumain en rolle i apoptose? Islam Mohammed Yaseen Masteroppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk

Detaljer

Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve

Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve Laboratorieprotokoll for manuell rensing av DNA fra 0,5 ml prøve For rensing av genomisk DNA fra innsamlingssett i seriene Oragene og ORAcollect. Du finner flere språk og protokoller på vårt nettsted,

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Jenny Lund Avdeling for farmasøytisk biovitenskap jenny.lund@farmasi.uio.no Bakgrunn/mål for prosjektet Trening har en viktig

Detaljer

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Ingebjørg Seljeflot Senter for klinisk hjerteforskning Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål http:/ous-research.no/clinicalheartresearch/

Detaljer

Glykosylering er nødvendig for internalisering og prosessering av prolegumain

Glykosylering er nødvendig for internalisering og prosessering av prolegumain Glykosylering er nødvendig for internalisering og prosessering av prolegumain Kan modent legumain tas opp i levende humane celler? Kristina Broe Bodin Larsen Mastergradsoppgave i farmasi Seksjon for farmasøytisk

Detaljer

Cellulære effekter av et kolkisin-prodrug som spaltes av legumain

Cellulære effekter av et kolkisin-prodrug som spaltes av legumain Cellulære effekter av et kolkisin-prodrug som spaltes av legumain Tina Elvestrand Mastergradsoppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Er cysteinproteaser involvert i statinindusert myotoksisitet?

Er cysteinproteaser involvert i statinindusert myotoksisitet? Er cysteinproteaser involvert i statinindusert myotoksisitet? Anette Larsen Voreland Masteroppgave i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13

Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13 Trombotisk Trombocytopenisk Purpura og ADAMTS13 Bergen 14. september 2017 Bioingeniør Siri Lie Størkersen Seksjon spesiell biokjemi Avdeling for medisinsk biokjemi St Olavs hospital Analysering av ADAMTS13-aktivitet

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

N-bundet glykosylering: Betydning for sekresjon og autoaktivering av legumain i humane celler

N-bundet glykosylering: Betydning for sekresjon og autoaktivering av legumain i humane celler N-bundet glykosylering: Betydning for sekresjon og autoaktivering av legumain i humane celler Roya Kasem Mastergradsoppgave i farmasi Seksjon for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Dei lysosomale cysteinproteasane legumain og cathepsin B i apoptose

Dei lysosomale cysteinproteasane legumain og cathepsin B i apoptose Dei lysosomale cysteinproteasane legumain og cathepsin B i apoptose Eilen Tungland Mastergradsoppgåve i farmasi Avdeling for farmasøytisk biovitskap Farmasøytisk institutt Det matematiske-naturvitskaplege

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5 Deteksjon av plakk i hjertets kransarterier med FDG-PET hvor EKG signaler registreres i inspirasjon og senere benyttes ved oppbygging av bildevolum: Et pasient-eksempel Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud

Detaljer

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015 Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker Randi Karlsen Fagbioingeniør Seksjon for medisinsk immunologi Oslo Universitetssykehus Ullevål sykehus Februar 2015 Innhold Årsaksmekanismer?

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

Identifisering av PAX- og MMP-uttrykk i tre prostatakreft-cellelinjer

Identifisering av PAX- og MMP-uttrykk i tre prostatakreft-cellelinjer HOVEDOPPGAVE I FARMAKOLOGI FOR MASTERGRADEN I FARMASI Identifisering av PAX- og MMP-uttrykk i tre prostatakreft-cellelinjer Av Elisabeth Weibust 2009 Utført ved Avdeling for farmakologi, Institutt for

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

IL-9 ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom

IL-9 ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom IL-9 ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom Masteroppgave av Ida Gregersen Avdeling for ernæringsvitenskap Institutt for medisinske basalfag Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo IL-9 ved aterosklerotisk

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Glukose, suksinat og suksinatreseptoren GPR91:

Glukose, suksinat og suksinatreseptoren GPR91: Prosjektoppgave, Profesjonsstudiet i medisin, utført ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål Glukose, suksinat og suksinatreseptoren GPR91: Har rask reduksjon

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

Bakgunn/historie. Memory loss, loss of. incontinence, confined to bed. Nevropatologi bestående av nevrofibrillære floker og

Bakgunn/historie. Memory loss, loss of. incontinence, confined to bed. Nevropatologi bestående av nevrofibrillære floker og Bakgunn/historie Nevropatologi bestående av nevrofibrillære floker og amyloide lid plakk lkk Alois Alzheimer Über eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde, 1907: Memory loss, loss of orientation, incontinence,

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Hvordan holde styr på proteasene?? Harald; 31.01.08

Hvordan holde styr på proteasene?? Harald; 31.01.08 Hvordan holde styr på proteasene?? Harald; 31.01.08 Protease? Proteinase? Spalter proteiner Peptidase? Spalter peptider? Spalter peptidbindinger Exo-peptidaser Endo-peptidaser Endo Ekso- Proteaser er enzymer!

Detaljer

IMMUNOLOGISKE METODER Linn Silje Hansen. Bioingeniør ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, seksjon immunologi og cytometri

IMMUNOLOGISKE METODER Linn Silje Hansen. Bioingeniør ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, seksjon immunologi og cytometri Bilde fra: https://bioprocessintl.com/sponsored-content/keeping-host-cell-protein-elisas-covered/ (26.11.18) IMMUNOLOGISKE METODER Linn Silje Hansen Bioingeniør ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin,

Detaljer

ROLLEN TIL UROKINASE PLASMINOGEN AKTIVATOR RESEPTOREN (upar) FOR UTTRYKK AV MOLEKYLER INVOLVERT I CELLE ADHESJON, MIGRASJON OG INVASJON.

ROLLEN TIL UROKINASE PLASMINOGEN AKTIVATOR RESEPTOREN (upar) FOR UTTRYKK AV MOLEKYLER INVOLVERT I CELLE ADHESJON, MIGRASJON OG INVASJON. ROLLEN TIL UROKINASE PLASMINOGEN AKTIVATOR RESEPTOREN (upar) FOR UTTRYKK AV MOLEKYLER INVOLVERT I CELLE ADHESJON, MIGRASJON OG INVASJON. Av: Stine Haustreis Mai 2010 Veiledere: Førsteamanuensis Gunbjørg

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)

Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng) Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner

Detaljer

SYSMEX XS-1000i. Analyseprinsipper

SYSMEX XS-1000i. Analyseprinsipper SYSMEX XS-1000i Analyseprinsipper Prinsipper RBC Plt impedans måling Hb fotometrisk måling WBC 5 Diff fluorescens flowcytometri 2 Erytrocytter og trombocytter Telles i en egen kanal, impedans kanalen,

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III?

När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III? När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III? Carola Elisabeth Henriksson seksjonsleder, overlege Seksjon for hemostase og trombose Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet,

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer