REGULERINGSPLAN. Forslag til. for riksveg 469 i Flekkefjord kommune. Planområde for Hidra fastlandsforbindelse mellom Kvellandstrand og Kunes

Transkript

1 Forslag til REGULERINGSPLAN for riksveg 469 i Flekkefjord kommune Planområde for Hidra fastlandsforbindelse mellom Kvellandstrand og Kunes Flekkefjord kommune 10. mars, Revidert 30. januar 2009

2 Leserveiledning for grunneiere, rettighetshavere og andre berørte DEL I: inneholder selve reguleringsplanforslaget (reguleringsplankartet med tilhørende reguleringsbestemmelser). Det vil normalt være tilstrekkelig å studere denne delen av planheftet for å få tilstrekkelig oversikt over planforslaget. DEL II: DEL III: inneholder informasjon om hensikten med reguleringsplanforslaget, eksisterende planer for området, veg- og vegtrafikktekniske forhold, miljøkonsekvenser og miljøforbedrende tiltak, eiendomsinngrep og kostnader. inneholder en del illustrasjoner og tekniske tegninger. Illustrasjonene er utarbeidet for å gjøre det enklere å forstå hvordan forholdene vil bli ved gjennomføring av planforslaget. Utbygger vil bare være forpliktet til å utføre tiltakene med den detaljutforminen illustrasjonene viser i den grad dette går fram av selve reguleringsplanen, slik den er presentert i del I.

3 Forord Dette reviderte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Flekkefjord kommune. Hensikten med planarbeidet har vært å komme fram til en løsning for Hidras fastlandsforbindelse ved å legge riksveg 469 i en undersjøisk tunnel mellom Kvellandsstrand på fastlandet og Launes på Hidra. Denne revisjonen har tatt til følge enkelte merknader som kom inn i forrige høring (i 2004) bl.a.: endret boligareal, sikret avkjørsel til boliger/hytter, markert aktuelle riggområder, midlertidige anleggsområder og lagt inn byggegrenser. Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder, ved miljøvernavdelingen, har vært rådspurt undervegs i hele planarbeidet. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i avisene Agder Flekkefjord tidende og Fædrelandsvennen den 29. juni Berørte grunneiere og offentlige etater ble samtidig tilskrevet i brev av 12. september samme år. Forslag til reguleringsplan ble behandlet av planutvalget (formannskapet) i Flekkefjord kommune 4. mars Videre ble forslag til reguleringsplan lagt ut til første gangs høring i tiden 10. mars 2004 til 25. mars Det kom inn en rekke uttalelser til planforslaget. Uttalelsene ble sendt Statens Vegvesen for kommentar i mai Uttalelsene bl.a., medførte at Vegvesenet kom med et revidert forslag til reguleringsplan. Selv om hovedtrekkene i den tidligere planen var beholdt, var endringene såpass store at planutvalget vedtok at den reviderte planen, med noen mindre endringer, skulle legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Dette ble gjort, og på ny kom der en rekke uttalelser til planen, bl.a. fant Miljøvernavdelingen måtte reise innsigelse mot den del av planen som går gjennom Flekkefjord landskapsvernområde. å Uttalelsene ble sendt Vegvesenet 23.januar 07, med anmodning om å kommentere uttalelsene, og avklare med Miljøvernavdelingen hvordan planen skal utformes uten å komme i konflikt med landskapsvernområdet. (ARS 28.mars) Endringer som er gjort siden er på plankart og bestemmelser omfatter områdene: Byggeområde B1-1 er endret til spesialområde, friluftsområde S1-1 Landbruksområde L1-4, L4-1 og L6-1 er endret til spesialområde, anlegg i grunnen henholdsvis S1-5, S4-2 og S6-2 Trafikkområde T4-1 er endret til spesialområde anlegg i grunnen S4-1 Trafikkområde T4-2 er endret til T4-1 Trafikkområde T4-3 er endret til T4-2 Endringer som er gjort på bakgrunnav innsigelser fra Miljøvernavdelingen gjelder friluftsområde S1-1 og følgende spesialområder, anlegg i grunnen: S1-5, S4-1, S4-2 og S6-2 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 1

4 Planutvalget vil måtte vurdere om det nå er gjort endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn (tredje gangs høring). Deretter vedtar planutvalget eventuelt å legge forslaget fram for bystyret til vedtak. Innkomne merknader til planforslaget fra berørte og andre interesseorganisasjoner vil inngå i de saksdokumenter som vil bli presentert for kommunestyret. Høsten 2006 har Vegvesenet gjennomgått og revidert reguleringsplanen. Dette har ført til noen endringer på arealbruk, selv om vegløsningen tilnærmet er uendret. Kostnadene er også kvalitetssikret ved en ny gjennomgang. Etter andre gangs høring er vedlegg 8, innkomne merknader til planen med kommentarer, implementert i reguleringsbeskrivelsen. Det er Statens vegvesen som har kommentert alle de innkomne merknadene. Planen ble vedtatt i Flekkefjord bystyre Høsten 2008 har Vegvesenet måttet revidere planforslaget som en konsekvens av endrede geometriske krav tilknyttet undersjøiske tunneler. Stigningsforholdene i kurvene (horisontalgeometri) er i den reviderte planen endret fra 10% til 8% (vertikalgeometri), med opprettholdelse av stigning 10% (vertikalgeometri) på rettstrekket (horisontalgeometri). Endringene i kravet medfører en forlengelse av tunnelen på 326 meter. Denne forlengelse medfører videre at tunnelen i kurvene på Kvellandstrand og på Hidra vil komme utenfor den tidligere planavgrensning. I dagen er alt annet tilnærmet identisk. Noen mindre justeringer på geometrien vil bli tatt opp innen planområdets tidligere planavgrensning. Fylkesmannen og Vest-Agder Fylkeskommune er til informasjon orientert om nevnte endringer i planforslaget. Eventuelle spørsmål kan rettes til: Kjell Soltvedt, Statens vegvesen, telefon Arne R. Skage, Flekkefjord kommune, telefon Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

5 Innholdsfortegnelse Leserveiledning for grunneiere, rettighetshavere og andre berørte 2 FORORD 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 DEL I: FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN 5 Innledning 5 Reguleringskart for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse i Flekkefjord kommune 5 Reguleringsbestemmelser for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse i Flekkefjord kom. 5 DEL II: PLANBESKRIVELSE 10 1 INNLEDNING Formelt grunnlag Problembeskrivelse Riksveg 469 Hidra fastlandsforbindelse Begrunnelse for tiltaket Historikk Kort omtale av planen Mål Forholdet til annen planlegging og føringer fra sentrale myndigheter Videre plan- og behandlingsprosess 15 2 BESKRIVELSE AV PLANEN Tunnel Bomstasjon Daganlegg Kommunaltekniske anlegg, el- og teleanlegg 18 3 TRAFIKKFORHOLD OG REGULERINGSMESSIGE FORHOLD Reguleringsformål Byggegrenser Eiendomsinngrep og arealbruk Kostnader Generelt 20 4 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Dagens befolkning og trafikk 21 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 3

6 4.2 Virkninger for miljø Konsekvenser for naturressurser Samfunnsmessige virkninger Risiko og sårbarhetsanalyse 28 DEL III: VEDLEGG, ILLUSTRASJONER OG TEKNISKE TEGNINGER 31 Vedlegg 1: Grunneieroversikt 32 Vedlegg 2: Sammendrag av forhåndsuttalelser og skriftelige innspill 33 Vedlegg 3: Vegvesenets kommentarer til merknader ved 1. høring av reg.planen 35 Vedlegg 4: Oversikt over grunnlagsdokumenter 38 Vedlegg 5: Illustrasjonstegninger 39 Vedlegg 6: Reguleringsplankart 39 Vedlegg 7: Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hidra Fastlandsforbindelse 40 Vedlegg 8: Vegvesenets kommentarer til merknader ved 2. høring av reg.planen 41 4 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

7 DEL I: FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN Innledning Del I inneholder selve reguleringsplanforslaget (reguleringsplankartet med tilhørende reguleringsbestemmelser). Det vil normalt være tilstrekkelig å studere denne delen av planheftet for å få tilstrekkelig oversikt over planforslaget. Reguleringskart for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse i Flekkefjord kommune Forslaget til reguleringsplan består av 6 kartblad i A1-format, målestokk 1:1000. Disse vil være tilgjengelig utlagt til offentlig ettersyn i Flekkefjord kommune i høringsperioden. Orienterende kartkopier i sort/hvitt i redusert målestokk (målesokk 1:2000) vil bli distribuert sammen med reguleringsbeskrivelsen til de aktuelle grunneiere. Reguleringsbestemmelser for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse i Flekkefjord kommune REVIDERT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR RV 469 HIDRA FASTLANDSFORBINDELSE. Dato: 20. januar FELLESBESTEMMELSER 1.1 Generelt Reguleringsbestemmelsene gjelder reguleringsplan for ny Riksveg 469 Hidra Fastlandsforbindelse mellom Kvellandstrand og Kunes. I planen inngår en 3196 m lang tunnel samt nødvendig tilkopling til eksisterende vegnett i dagen. Planen er vist på seks kartblad i målestokk 1:1000 (i A1-format). 1.2 Byggegrense Byggegrenser er vist i reguleringsplanen og er i hovedsak satt til 30 m fra senterlinje veg. For enkelte eksisterende bygninger er byggegrensa redusert. Veglovens generelle bestemmelser gjelder for de områdene byggegrense ikke er vist. Vegloven angir byggegrense på 50 meter fra riksveg og 13,5 meter fra fylkes- og kommunale veger målt fra vegens senterlinje. 1.3 Støyskjermingstiltak Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T1442), skal legges til grunn ved gjennomføring av reguleringsplanen med hensyn til støy fra vegtrafikk. Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 5

8 1.4 Byggegrenser og estetikk Byggegrensene langs vegen skal være i henhold til Veglovens bestemmelser, der ikke annet er vist på reguleringskartene. Anlegget og de enkelte elementene, så som portaler, stores fyllinger og skjæringer, skal gis en god terrengbehandling og en utforming som tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn. De må ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. 1.5 Terrengbehandling og gjerder Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha god utforming og tilsås / beplantes. Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart i størst mulig grad. Nødvendige gjerder skal oppføres av tiltakshaver før veganlegget tas i bruk. 1.6 Fornminner Alle fornminner (synlige og ikke synlige på markoverflaten) er fredet i medhold av lov om kulturminner av 9. juni Fornminner vil kunne frigis ved vedtak fattet av Universitetets Oldsaksamling, og på de vilkår som knyttes til frigivingen. I den grad kjente automatisk fredete kulturminner blir berørt, eller slike finnes gjennom undersøkelser, skal det søkes om tillatelse til frigiving, jf. Kulturminnelovens 8. 2 REGULERINGSFORMÅL Følgende reguleringsformål inngår i planen: 1. Byggeområder...(bokstavkode B) 2. Landbruk...(bokstavkode L) 3. Offentlige trafikkområder...(bokstavkode T) 4. Spesialområder...(bokstavkode S) 5. Kombinerte formål...(bokstavkode B/L/T/S + skravur) Feltnummer består av bokstavkode, kartbladnummer 1 til 6, (bindestrek) og et løpende nummer fra 1 og oppover. (Eksempel: T6-3 er Trafikkområde kartblad 6 nummer 3) 3 BYGGEOMRÅDER 3.1 Bolig Felt B1-2 og B1-3 Områdene består av eksisterende spredt boligbebyggelse, det er ikke tillatt med oppføring av bebyggelse innfor den regulerte byggegrensen. Ved videre utnyttelse av områdene må det også avklares eventuelt behov for støyskjerming. 6 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

9 3.3 Industri Felt: B6-1 Området kan opparbeides til kaiområde for næringsvirksomhet. Området forutsettes brukt som riggområde i anleggsfasen. Ny strandsone skal gis en tilfredsstillende landskapsmessig utforming. 4 Landbruk Feltene: L1-1, L1-2, L1-3 og L6-2 Etter at tunnelen er etablert tillates ikke sprenging eller arbeider som kan skade tunnelen eller tunnelinnredningen. 5 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Feltene: T1-1, T1-2, T1-3, T1-4, T1-5, T1-6 og T1-7 T4-1 og T4-2 T6-1, T6-2 og T6-3 Offentlig trafikkområde for veg skal benyttes til kjøreveg med skulder, sentraløy i rundkjøring, grøft samt tilhørende sidearealer, inkludert skjæringer, fyllinger, oppfyllinger og støttemurer. Det tillates oppført nødvendige bygninger og tekniske innretninger for drift og vedlikehold av veganlegget med tilhørende installasjoner. For fylling mot vann/sjø (felt T6-2) skal ny strandsone gis en tilfredsstillende landskapsmessig utforming. For øvrig vises det til bestemmelsene under S6-3 angående fylling i sjø. Det tillates anlagt midlertidig riggområde i tilknytning til veganlegget i felt T1-1, T1-2, T1-3, T1-4, T1-5, T1-6, T1-7, T 4-2, T4-3, T6-1, T6-2 og T6-3. For sidearealer (feltene T1-2, T1-4, T1-6, T1-7, T6-2 og T6-3) skal skjæringer og fyllinger i løsmasser anlegges med fall 1:1,5 der ikke annet er vist på plankartet. Skjæringer og fyllinger skal påføres matjord eller tilsvarende og tilsås eller beplantes med stedegen vegetasjon. For felt T1-6 skal området rundt tunnelmunningen kunne brukes som beredskapsareal for brannvesenet. 5 SPESIALOMRÅDER 5.1 Privat avkjørsel Feltene: S Friluftsområde (på land) Felt: S1-1 Området kan opparbeides til friluftsområde (på land). Eksisterende vegetasjon skal bevares så langt mulig. Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 7

10 5.3 Fylling i sjø Felt: S1-2, S1-4 ogs6-1 Før det kan fylles i sjøen, skal det innhentes tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling / Norges vassdrags og energiverk, samt fra Norsk sjøfartsmuseum. Overskuddsmasser vil kunne tilbys kommunen eller andre interesserte, inkludert utfylling i felt B6-1. Overskuddsmasser utover dette vil kunne lastes på lekter og dumpes på dypt vann etter avtale med berørte miljømyndigheter. Utforming av utfylling i sjøen ved S1-4 må utredes av strømningsteknisk ekspertise før endelig byggeplan fastlegger omfang av utfylling og eventuelle avbøtende tiltak for å sikre at eksisterende havn ikke blir ødelagt i sørlig storm. 5.4 Anlegg i grunnen (landområde) Felt: S1-5, S4-2 og S6-2 Etter at tunnelen er etablert, tillates ikke sprenging eller arbeider som kan skade tunnelen eller tunnelinnredningen. Det er ikke tillatt med annet anlegg i grunnen uten tillatelse fra Statens vegvesen. Tunnelen er stengt for gående og syklende. 5.5 Anlegg i grunnen (sjøområde) Felt: S4-1 Etter at tunnelen er etablert tillates ikke sprenging eller arbeider som kan skade tunnelen eller tunnelinnredningen. Det er ikke tillatt med annet anlegg i grunnen uten tillatelse fra Statens vegvesen. Tunnelen er stengt for gående og syklende. 6 KOMBINERTE FORMÅL Midlertidige trafikkområder Det er regulert midlertidig trafikkområde langs vegarealet på Kvellandsstrand og ved Kunes for å sikre at planlagt vegomlegging kan gjennomføres. Områder som er kombinert med midlertidig trafikkområde kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Disse områdene kan benyttes som midlertidige omkjøringsveger, anleggsområde inkl. riggplass, anleggsveger og lagerplass for bygningsmateriell, maskiner og brakker så lenge anleggsarbeidene pågår. Etter avsluttet anleggsperiode og seinest våren etter ferdigstillelse skal områdene være tilplantet eller tilsådd i henhold til opprinnelig bruk. Formålet med midlertidig trafikkområde opphører som dette når kommunen har fått melding om at veganlegget eller deler av dette er ferdigstilt, og at det deretter er truffet vedtak om opphør av midlertidig kombinasjon. Riggområder Riggområdene er midlertidige områder for plassering av anleggsbrakker og utstyr i forbindelse med planlagt anlegg. Områdene er i hovedsak på vegareal og det er da en forutsetning at bruken av området til riggplass ikke skal stenge funksjonen området har som offentlig vegareal. 8 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

11 Områder som er kombinert med riggområder kan benyttes til anleggsområde så lenge anleggsarbeidene pågår. Disse områdene kan benyttes som midlertidig anleggsområde inkl. riggplass, anleggsveger og lagerplass for bygningsmateriell, maskiner og brakker så lenge anleggsarbeidene pågår. Etter avsluttet anleggsperiode og seinest våren etter ferdigstillelse skal områdene være satt i stand til opprinnelig bruk. Formålet med riggområde opphører som dette når kommunen har fått melding om at veganlegget eller deler av dette er ferdigstilt, og at det deretter er truffet vedtak om opphør av midlertidig kombinasjon. Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 9

12 Del II: Planbeskrivelse DEL II inneholder informasjon om hensikten med reguleringsplanforslaget, eksisterende planer for området, veg- og vegtrafikktekniske forhold, miljøkonsekvenser og miljøforbedrende tiltak, eiendomsinngrep og kostnader. 1 Innledning 1.1 Formelt grunnlag Planen fremmes som reguleringsplan etter plan- og bygningslovens paragraf Vegtiltak med investeringskostnader over 150 mill. kr omfattes av vedlegg II-listen KU-bestemmelsene (bestemmelsene om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII). Planforslaget for Hidra fastlandsforbindelse er derfor, i samarbeide med berørte miljømyndigheter, sjekket opp mot de tilhørende forskriftenes paragraf 4. Det er avklart at tiltaket ikke krever konsekvensutredning, da det verken er lokalisert innenfor eller kommer i direkte konflikt med noen av de verneverdiene og andre kriterier som forskriftene omtaler. 1.2 Problembeskrivelse Riksveg 469 Hidra fastlandsforbindelse Hidra har rundt 600 fastboende. Det er det eneste større øysamfunn i Vest-Agder uten vegforbindelse til fastlandet. Det er flere konsesjoner for lakseoppdrett på Hidra. Flere av innbyggerne er fiskere og Hidra har ett fiskemottak. Hidra er også attraktiv i turistsammenheng, både ved at det er en betydelig fritidsbebyggelse på øya, og for dagturister / sightseeing. Både bosettingen, næringsvirksomhet og turisttilstrømning bidrar til behovet for en fastlandsforbindelse. Hidrasundet, som skiller Hidra fra fastlandet, er fire hundre meter bredt på det smaleste. Ferjestrekningen er rundt én kilometer. Dagens ferje har 22 avganger hver retning på hverdager, mellom klokken 6:30 og 23:30 Årlig transporteres drøyt hundre tusen kjøretøy. I 2001 ble det i snitt daglig transportert 142 kjøretøy hver veg. Ser en bort fra år 2003, har det vært en forsiktig trafikkvekst de siste årene. Det var en midlertidig reduksjon i biltrafikken i 2003 ved innføring av ordningen hvor en kun tar betaling per kjøretøy, uten passasjer- eller personbilbetaling. Trafikken har siden stabilisert ser på en opprinnelig vekstkurve. 10 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

13 Følgende trafikk tall er da beregnet på bakgrunn av ferjetrafikkdata: Trafikkveksten har vært spesiell høy de to siste årene, med henholdsvis 3,7 % vekst fra 2006 til 2007 og 8,8 % vekst fra i fjor til i år. Den gjennomsnittlige årlige trafikkveksten for årene 2001 til 2005 var 1,2%, men for hele perioden mellom 2001 og 2007 sett under ett, var den 2,9%. I 2007 var årsdøgntrafikken med Hidrafergen 334 kjøretøy. Dette tallet legges til grunn for bompengefinansiering. 1.3 Begrunnelse for tiltaket Etablering av fastlandsforbindelse for Hidra vil føre med seg flere positive virkninger for øysamfunnet. Spesielt nevenes: Redusert reisetid mellom Hidra og Flekkefjord / fastlandet, uten ventetider eller behov for tilpassing til ferjens avgangstider. Døgnåpen forbindelse mellom Hidra og fastlandet. Frigjøring av ressurser som nå nyttes til ferjedrift. Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 11

14 1.4 Historikk Bruforbindelse. Det er lenge blitt arbeidet for å knytte Hidra til fastlandet, og det er blitt vurdert både bruforbindelser og tunnelløsninger. Av hensyn til kostnadene vil ei bru over Hidrasundet måtte plasseres der hvor sundet er på det smaleste, mellom Launes og Gule Odden litt vest for den foreslåtte tunnelen. Her er det mulig å bygge hengebru som bare blir rundt 450 meter lang. Løsningen vil kreve en 1500 meter lang tunnel mellom Kvellandstrand og Gule Odden. Et brualternativ er estimert til å koste rundt 346 mill kr (2006- nivå). Kostnadsoverslaget er foreløpig, og derfor usikrere enn beregningene for den undersjøiske tunnelen: Det forutsetter at brua lar seg bygge langs den korteste og mest prisgunstige traséen, uten at det dukker opp spesielt fordyrende og utforutsette utgifter, enten geologisk eller tekniske forhold, eller krav om mer kostbar utforming ut fra for eksempel miljø eller skipstrafikk. Brualternativet gir bedre transportkvalitet for trafikantene sammenliknet med bratt undersjøisk tunnel, men har tidligere vært ansett som urealistisk på grunn av kostnadene i forhold til tunnel. Tunnelforbindelse I 1997 startet arbeidet med kartlegging av havbunnen med innledende akustiske undersøkelser etterfulgt av seismisk kartlegging av havbunnen. Dette har avdekket en mulig tunneltrasé som er blitt grundigere undersøkt med langsgående kjerneboring og borehullsseismikk. Svarene fra disse undersøkelsene viste blant annet hvor og hvor dypt en tunnel må plasseres, hva en kan forvente av fjellkvalitet, inkludert sprekkesoner og muligheter for vanninntrenging. Alt dette er også et viktig grunnlag for å kunne kostnadsberegne en mulig tunnel. Finansiering Muligheter for finansiering er ofte svært sentralt for denne type prosjekter. Fastlandsforbindelsen vil kreve store investeringer. Bompenger vil være nødvendig, men vil langt fra kunne gi tilstrekkelig inntekter til å fullfinansiere fastlandsforbindelsen. Bygging er derfor helt avhengig av at også det offentlige går inn med betydelige midler. Det er stor rift om de ordinære statlige bevilgningene til riksveginvesteringer. Det har derfor vært jobbet med å få mulighet til å få overført innsparingene i statlige ferjetilskudd (både drift og investeringer i ferjemateriell) til investeringer på fastlandsforbindelse. I sin Stortingsproposisjon nr. 67 våren 2003 åpner Samferdselsdepartementet på gitte betingelser opp for en slik mulighet Parallelt med dette er Hidra Bompengeselskap AS stiftet mars Selskapet eies av Vest-Agder fylkeskommune og Flekkefjord kommune med 50 prosent hver. Det jobber for å få realisert planene om undersjøisk tunnel. 1.5 Kort omtale av planen Planen omfatter en 3196 meter lang undersjøisk tunnel for riksveg 469 under Hidrasundet, med tilhørende veg i dagen mellom Kvellandstrand på Fastlandet og Launes på Hidra. Tunnelen er planlagt å følge en rygg mellom fastlandet og øya der største sjødybde er rundt 70 meter. For å sikre tilstrekkelig overdekning, må vegbanens laveste punkt legges 125 meter under havoverflaten. Stigningen vil være ti prosent på begge sider. 12 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

15 Utenfor hver av tunnelmunningene må det bygges ny veg i dagen på en strekning av rundt fem hundre meter. Dette for å kople tunnelen til dagens riksveg, og bygge nødvendige kryss og avkjørsler som følger av vegomleggingen. 1.6 Mål Det er et mål å sikre god framkommelighet og lavest mulig transportkostnader i alle deler av landet Dette skal skje samtidig som hensynet til sikkerhet, et godt miljø og biologisk mangfold blir ivaretatt 1. 1 Fra St. meld. nr. 32 ( ) Om grunnlaget for samferdselspolitikken Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 13

16 Hensikten med planen er derfor å finne den beste løsningen for en tunneltrasé, regulere de nødvendige arealer, og kostnadsberegne denne. Planen skal danne grunnlag for å kunne vurdere om fastlandsforbindelse lar seg finansiere og i så fall gi det formelle grunnlaget for bygging. 1.7 Forholdet til annen planlegging og føringer fra sentrale myndigheter Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen samt Notat fra Miljøverndepartementet datert 29. august 1989 danner grunnlaget for Statens vegvesens overordnede vurderinger av barn og unges interesser i våre planarbeider. Nasjonal transportplan og relaterte dokumenter Hidras fastlandsforbindelse er ikke omtalt i Nasjonal transportplan, men Vest-Agder vegkontors Handlingsprogram omtaler Hidra Fastlandsforbindelse som et mulig bompengeprosjekt som det arbeides med. Null-visjon I Nasjonal transportplan legger Stortinget til grunn en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller livsvarig skadde. Vi kan ikke akseptere et system som krever flere hundre menneskeliv hvert år. Alle har rett til liv, også i trafikken. Nullvisjonen innebærer en klar ambisjon om en merkbar, jevn og varig reduksjon i antall drepte og livsvarig skadde i trafikken. Den er en ledestjerne å navigere etter som angir retning for tiltakene. Den angir også en måte å jobbe med sikkerhet på: At sikkerhet betraktes som en grunnleggende kvalitet ved transportsystemet. Bevisst planlegging kan gi god sikkerhet og god framkommelighet. Trafikksikkerheten er svært avhengig av hvordan vegsystemet er bygget opp, og hvordan arealene legges til rette for de aktivitetene vi ønsker. Grunnlaget for et transportsystem som ivaretar hensyn til fremkommelighet, sikkerhet og miljø må derfor inngå i all planleggingen. Fylkesplan 2002 for Vest-Agder I en oversikt over de viktigste riksvegprosjektene i Agder nevnes: Etablering av fastlandsforbindelse til Hidra, dersom framtidige innsparinger ved redusert fergetilskudd sammen med bompenger er tilstrekkelig til å finansiere prosjektet. Kommuneplaner Det er gjort vedtak i kommuneplan for Flekkefjord at det bør etableres fastlandsforbindelse til Hidra. Arealdelen av kommunedelplanen henviser til kystsoneplanen. Kystsoneplanen kommunedelplan for Hidra og Andabeløy ble godkjent sommeren Planen overlapper arealer over tunnelen, men kommer ikke med foreslåtte anlegg i dagen. Reguleringsplaner/bebyggelsesplaner Kvellandstrand er uregulert. 14 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

17 Launes er regulert til trafikkområde. Området omfatter ferjeleie med tilhørende oppstillings- og parkeringsplass, samt brohode for bro til fastlandet. Reguleringsplan for Bukstad Kuneset, vedtatt 15. mars Planen omfatter blant annet industriområde (havbruk) og offentlig trafikkområde, inkludert riksveg 469. Planen for industriområdet inkluderer arealer for fylling i sjø. Pågående planarbeid Forslag til reguleringsplan Gangstø Kvellandstrand. Hensikten er å få innregulert fritidstomter på eiendommen. Statens vegvesen er ikke kjent med at det er satt i gang øvrig planarbeide i området. Verneområder Verneplan for Ytre kystsone Flekkefjord landskapsvernområde er godkjent sommeren Dette omfatter blant annet området vest for ferjeleiet på Kvellandstrand, som vil være forholdsvis tett inntil tunnelpåhugget for den foreslåtte fastlandsforbindelsen. Planen omfatter også områder over den foreslåtte tunnelen. I følge høringsbrevet er Verneplanforslaget ikke til hinder for regulering av riksveg 469 i tunnel (Hidra landfast) under landskapsvernforslaget. 1.8 Videre plan- og behandlingsprosess Statens vegvesen har oversendt tidligere planforslag til Flekkefjord kommune. Kommunen har stått ansvarig for utlegging til offentlig ettersyn og videre behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Denne reviderte planteksten omfatter bare en justering av tunneltraseen, ngen endringer i dagen. Det forventes at denne reviderte planen vil være ferdigbehandlet primo Bygging vil være avhengig av vedtatt plan, og at finansiering bringes i orden. Reguleringsplanen inkluderer avklaring av nødvendige installasjoner og byggverk, og er dermed forsøkt ført fram til et slikt nivå at det ikke forventes behov for ytterligere detaljering etter reglene i plan- og bygningsloven om bebyggelsesplaner. Følgende må avklares / søkes før eventuell bygging: Det må søkes om nødvendige utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven for eventuell lokalt utslipp av støy og forurensning til luft i tunnelmunningene / behandling av pumpevann Før utfylling av masser i sjøen må det søkes om tillatelse fra: Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo: Etter lov om fornminner under vann / kulturminneloven. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Etter forskrift om mudring og dumping (fra sjø). Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 15

18 2 Beskrivelse av planen 2.1 Tunnel Utforming og teknisk utrusting Vegbanens laveste punkt er 125 meter under havoverflaten. Tunnelen foreslås bygget med 8% stigning i kurve og 10 % stigning på rettstrekk. Opprinnelig ble planen presentert med 10% stigning, men gjennom denne revisjonen er altså stigningsforholdene forbedra, men dermed er også tunneldelen blitt 326 m lengre, dvs total revidert tunnellengde er 3196m. Tunnelen bygges i henhold til vegnormalenes tunnelhåndbok. Det forutsettes at tunnelen bygges som tofelts veg med tunnelprofil T8,5. Bredden er 8,5 meter på vegbanenivå. Midtpartiet på 6,5 meter har full fri høyde, mens det er en meter skulder på hver side. Tunnelen blir kun tillatt for trafikk med motorkjøretøy både ut fra bredde, belysning og utrustning for øvrig. Tunnel for gang- og sykkeltrafikk ville blitt betydelig dyrere, blant annet fordi den krever betydelig større bredde i tillegg til ekstra teknisk utrusting. Det er forutsatt skiltet hastighet på 80 km/t i tunnelen. Dette innebærer blant annet minimumskurve i stigningene på 240 m i radius. Dessuten er stoppsiktkravet på 102 m oppfylt. Siktkravet medfører noe breddeutvidelse av tunnelprofilet i kurvene. På Hidrasiden er det et poeng å dempe hastigheten inn mot rundkjøringen derfor er det i tunnelen lagt inn ei kurve med 100 m radius. Tunnelen utrustes i tråd med gjeldende vegnormaler, blant annet med havarinisjer hver 500 meter og brannslukningsapparat hver 250 meter, nødvendig vifteanlegg og annen nødvendig teknisk og sikkerhetsmessig utrustning. Geologiske og tekniske forhold En tunnel mellom Hidra og fastlandet må følge terskelen mellom Launes og Gule Odden like vest for Kvellanstrand. Selv langs toppen av denne undersjøiske fjellryggen er sjødybden oppe i 75 meter. Det er foretatt ulike geologiske undersøkelser av tunneltraseen for å fastlegge hvor og hvor dypt tunnelen bør plasseres, og nødvendig behov for sikring mot vanninntrenging, samt kartlegging av svakhetssoner i fjellet. Dette er viktig for å kunne beregne kostnadene ved bygging av tunnelen. Berggrunnen i området består av Charnokitt, en bergart som lett vil sprekke opp ved spreningsarbeider. Det er derfor gjennomgående behov for noe mer forsiktig sprengning samt tilleggsikring med sprøytebetong enn det som ellers er vanlig i disse delene av Vest-Agder. En cirka hundre meter lang bruddsone midt i sundet krever ekstra sikring. For å oppnå tilstrekkelig overdekning mener geologene at vegbanen på det dypeste må være 125 meter under havoverflaten. Drenering I tunnelen blir det lukket drenering. Vannet samles opp i pumpesump hvor det sedimenterer og pumpes opp til overflaten og ut i sjøen. 16 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

19 2.2 Bomstasjon Det forutsettes innkreving ved bruk av det elektroniske systemet AutoPASS. Det blir ikke opprettet manuelle betalingsordninger andre betalingsformer som krever at bilistene stanser langs riksvegen. Det er derfor ikke behov for at vegen utvides med ekstra felt til bomstasjon og lignende. Nedenfor er vist ei orienterende skisse av linjeføringen. Daganlegg Reguleringen av vegen og tunnelpåhugg omfatter nødvendig areal til skjæring og fylling med videre. Reguleringsgrensen er de fleste steder plassert litt utenfor teoretisk skjæringstopp / fyllingsfot. Grunnen til dette er blant annet at planlegging på dette nivået alltid innehar en viss usikkerhet. Når veganlegget er ferdig bygget vil eiendomsseksjonen ved Statens vegvesen merke og måle den nye grensen. Statens vegvesen erverver normalt én meter utenfor fyllingsfot, skjæringstopp eller grøftekant, og heller ikke mindre enn tre meter fra selve vegkanten langs riksvegene. Alle frisiktsoner faller innenfor areal regulert til offentlige trafikkformål. Tunnelpåhugget på Kvellandstrand er lagt tilstrekkelig langt øst til at reguleringsplanen ikke kommer i konflikt med en landskapsvernområdet. Reguleringsplanen omfatter ikke dagens ferjekaier, og tar dermed ikke stilling til arealutnyttelsen på disse. Eventuell omregulering må derfor tas opp i ny reguleringsplan. Kvellandstrand Ny riksveg vris svakt mot nord i forhold til dagens trasé, før den går inn i tunnel. Dette gir plass til kryss med lokalveg til dagens ferjeleie og bebyggelse langs sjøen. Det vil bli anlagt busstopp på Kvellandstrand, cirka 250 meter fra tunnelåpning. Det anlegges ny lokalveg til dagens ferjeleie med avkjørsel fra omlagt riksveg cirka 250 meter øst for tunnelen. Lokalvegen betjener også eiendommene rundt ferjeleiet. Avkjørsel til private eiendommer er Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 17

20 dimensjonert for kjøring med liten lastebil. Kaiområdet får adkomst og stigningsforhold omtrent som i dag. Tidligere planforslag krevde innløsning av én bolig like over tunnelpåhugget, denne er nå beholdt og ny adkomst er vis over tunnelportal. Launes Ny tunnel vil komme ut like vest for Kunes. Den nye traséen knyttes til dagens riksveg 469 på Hidra med rundkjøring som legges på fylling i sjøen. Overskuddsmasser fra tunnelen gir også muligheter til å fylle opp områder som allerede er regulert for utfylling i sjø til industriformål. Overskuddsmasser kan også tilbys kommunen eller andre lokale interessenter. 2.3 Kommunaltekniske anlegg, el- og teleanlegg Kommunen ønsker å legge vannledning tilknyttet kommunalt vannverk i tunnelen. Det er også i vegvesenets interesse å kunne utnytte en slik ledning til brannsikkerhetstiltak i tunnelen. Det vil bli lagt nødvendige trekkerør for lavspent, høyspent, tele og optiske kabler. Planen kommer ikke i konflikt med kjente vann- og avløpsledninger. Andre kabelanlegg På Kvellandstrand berører anlegget én høyspentmast med trafo. Flytting av denne inngår i anlegget. Det er ikke kommet fram opplysninger om andre private kabelanlegg innenfor reguleringsområdet. De kabeletatene vi har vært i kontakt med, vet heller ikke om andre anlegg enn de vi har omtalt. Generelt Det vil bli utarbeidet en egen plan for å flytte eventuelle el- og telestolper og eventuelle kabler i grunnen når reguleringsplanen går videre til byggeplanstadiet. Disse anleggene vil bli flyttet i samråd med kommunen og eierne av kabler og stolper. Av hensyn til trafikksikkerhet stilles det krav om minsteavstander mellom stolper og veg. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom Statens vegvesen og berørte kabeletater i samband med at byggeplanen utarbeides. 18 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

21 3 Trafikkforhold og reguleringsmessige forhold 3.1 Reguleringsformål På vedlagte plankart blir ulike formål vist med ulike farge og / eller skravur. Tilhørende reguleringsbestemmelser forteller nærmere om hva hvert enkelt areal skal brukes til. Følgende formål er brukt i denne planen: 1. Byggeområder 2. Landbruk 3. Offentlige trafikkområder (kjørebane, grøft, annet trafikkareal mv.) 4. Spesialområder 5. Kombinerte formål 3.2 Byggegrenser Byggegrenser er vist i reguleringsplanen og er i hovedsak satt til 30 m fra senterlinje veg. For enkelte eksisterende bygninger er byggegrensa redusert. Veglovens generelle bestemmelser gjelder for de områdene byggegrense ikke er vist. Vegloven angir byggegrense på 50 meter fra riksveg og 13,5 meter fra fylkes- og kommunale veger målt fra vegens senterlinje. 3.3 Eiendomsinngrep og arealbruk Planen omfatter rundt 1300 meter veg i dagen, hvorav 750 meter riksveg, og resten lokalveg med tilknytning mot dagens ferjeleier. Videre omfatter den 3196 meter riksvegtunnel. Det er regulert cirka m 2 veg og sidearealer i dagen, derav 8668 m 2 kjøreveg. Videre omfatter planen m 2 fylling i sjø og 6977 m 2 industriareal. Planen omfatter totalt kvadratmeter ( 560 dekar), hvorav størsteparten ( 472 dekar) er spesialområde anlegg i grunnen på land og under sjø i og rundt tunnelen. Tabell på neste side angir de enkelte arealene som reguleringsplanen omfatter Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 19

22 Felt Tekst Areal m 2 S1-1 Spesialområder, Friluftsområde (på land) 843 S1-2 Spesialområder, Friluftsområde i sjø og 95 vassdrag S1-3 Spesialområder, Privat veg 631 S1-4 Spesialområder, Fylling i sjø S1-5 Spesialområder, Anlegg i grunnen (på land) T1-1 Off. traff. områder, Kjøreveg T1-2 Off. traff. områder, Annen veggrunn T1-3 Off. traff. områder, Kjøreveg T1-4 Off. traff. områder, Annen veggrunn 271 T1-5 Off. traff. område, Havneområde (landdelen) T1-6 Off. traff. område, Annen veggrunn T1-7 Off. traff. område, Annen veggrunn B1-1 Byggeområder, Fritidsbebyggelse B1-2 Byggeområder, Frittliggende småhusbebyggelse 810 B1-3 Byggeområder, Frittliggende småhusbebyggelse L1-1 Landbruksområder, Jord- og skogbruk L1-2 Landbruksområder, Jord- og skogbruk L1-3 Landbruksområder, Jord- og skogbruk 83 S4-1 Spesialområder, Anlegg i grunnen (i sjø) S4-2 Spesialområder, Anlegg i grunnen (på land) 80 T4-1 Off. traff. område, Kjøreveg 272 T4-2 Off. trafikkområder, Havneområde (landdelen) B6-1 Byggeområder, Industri og lager L6-1 Landbruksområder, Jord- og skogbruk L6-2 Landbruksområder, Jord- og skogbruk T6-1 Off. traff. områder, Kjøreveg T6-2 Off. traff. områder, Annen veggrunn T6-3 Off. traff. områder, Annen veggrunn S6-1 Spesialområder, Fylling i sjø S6-2 Spesialområder, Anlegg i grunnen (på land) SUM Kostnader Anleggskostnader Det er nylig utført et kostnadsoverslag ved hjelp av metoden ANSLAG (prosessen ble utført i Kristiansand, 7. mai 2008). Overslaget viser en totalkostnad på 284 mill kr. Gjennom denne beregningsprosessen er det framkommet at prosjektet har en viss usikkerhet, dette er angitt på følgende måte: Det er 89% sannsynlighet for at kalkylen ligger innenfor er ramme på +/- 10%. Videre er det vurdert en del forhold som kan gi en kostnadsbesparelse. Av dette nevnes: bruk av Gjertsenduk som vann- og frostsikring, flytte tunnelpåhugget på Hidra, salg av overskuddsmasser og slyfe rundkjøring på Hidra. Resultatene fra dette dokumentet er nå til kvalitetssikring i Statens vegvesen Region Sør, samt i Vegdirektoratet. Offentliggjøring vil bli gjort så snart arbeidet med kvalitetssikringen er avsluttet. 3.5 Generelt Reguleringsplanen er presentert i målestokk 1:1000. En nedfotografert kopi til 1:2000 ligger som vedlegg i dette planheftet. 20 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

23 4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Ny tunnel vil ikke gi store verken negative eller positive konsekvenser for miljø og naturressurser. Det har ikke vært behov for å engasjere faglig ekspertise innenfor de ulike temaene, utover å rådføring med de ulike instansene hos fylkesmannen og fylkeskommunen som skal ivareta disse. 4.1 Dagens befolkning og trafikk Befolkning Hidra er delt inn i tre grunnkretser: tettstedene Kirkehamn og Rasvåg, samt Hidrasund som omfatter Eie og resten av den mer spredte bebyggelsen nord på øya. Befolkningsmessig bor det flest i Kirkehamn og færrest i Hidrasund, men forskjellene er nokså marginale. Kirkehamn og Hidrasund har omtrent like mange skolebarn, mens Rasvåg for tiden har noe færre innbyggere i den aldersgruppen. Statistikken viser imidlertid at familiene med barn under skolealder, klart er konsentrert rundt de to tettstedene Kirkehamn og Rasvåg. Vegnettet På Hidrasiden er riksvegen 3,6 kilometer lang mellom ferjeleiet og Eie. Vegen har stedvis randbebyggelse. Vegen er tre-fire meter bred enfeltsveg med begrenset antall møteplasser, den har krappe kurver og trafikkmengder som tilsier behov for 7,5 meter bred tofeltsveg. På Eie forgrenes vegen ut i fylkesveger: Den ene fylkesvegen går fem kilometer sydover til Rasvåg og en annen to kilometer vestover til Kirkehamn. En tredje fylkesveg dekker den mer spredte bebyggelsen nordvest på øya. Sistnevnte er av mer lokal karakter og har jevnt over en dårligere standard enn de to første. Etter 2,5 kilometer ender også denne opp i Kirkehamn. Fylkesvegene er ellers tre til fire meter brede enfeltsveger. Kurvaturen er til dels svært krapp mange steder, det er underskudd på møteplasser. Som kjøreveg kan vegene likevel sies å ha en gjennomsnittsstandard ut fra dagens trafikkmengder sett i forhold til tilsvarende fylkesveger i Vest- Agder. Med unntak av den nordvestre fylkesvegen, har alle fast dekke. Denne vegen er mindre viktig, Det er ikke gang- og sykkelveger langs vegene på Hidra. Det vises til egen omtale av framtidig behov lenger ute i rapporten (side 26). Det går i dag i rundt kjøretøy på riksvegen til eller fra ferjeleiene hvert døgn. Tallene er nokså like på begge sider av Hidrasundet. Rundt 290 av disse fraktes med ferjen. Årsdøgntrafikken 2 på fylkesvegene er i underkant av 200. Det kommunale vegnettet på Hidra utgjør bare korte småstubber som forgrener seg ut fra de øvrige hovedvegene. 2 ÅDT Årsdøgntrafikk, Totaltrafikk i begge kjøreretninger i løpet av et gjennomsnittsdøgn året sett under ett. Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 21

24 Trafikkutvikling Trafikken med ferjen har vært stabil de to siste årene. Årsdøgntrafikken var 286 i 2002 og 282 året før. Innføring av forsøksordning med nytt takstsystem i 2003, med betaling kun for kjøretøy, har medført mer parkering på ferjeleiene, og 6 prosent reduksjon i biltrafikk med ferjen til ÅDT 268. Framtidig trafikkutvikling med tunnel er usikkert. Det er vanlig med en viss engangsøkning i trafikken ved åpning av fastlandsforbindelse, når en sammenlikner trafikkmengder på ferjer med ordinært takstsystem og avgiftsbelagt fastlandsforbindelse. Den største trafikkøkningen kan likevel forventes først når tunnelen er nedbetalt, og passering blir gratis. Hidra er attraktiv for ferie- og fritidsreiser herunder øket hyttebygging. Øya ligger i rimelig kort reiseavstand fra Flekkefjord, og vil derfor også kunne bli mer brukt som bosted for folk med arbeidssted i Flekkefjord. Trafikkutviklingen styres derfor i en viss grad av de framtidige arealmessige disposisjoner kommunen gjør på Hidra. Det kan bli nødvendig å stille rekkefølgekrav om at berørte deler av det øvrige vegnettet på Hidra må utvikles, før mer omfattende nybygging og andre trafikkskapende etableringer. Dette kan spesielt gjelde behovet for utvikling av gang- og sykkelveger på kritiske steder på Hidra. Det er foreløpig ikke foretatt grundige trafikkanalyser for Hidra, kun en sammenlikning opp mot trafikkutviklingen i Flekkerøytunnelen i Kristiansand. Flekkerøya har hatt en befolkningsvekst på 50 prosent de siste årene, etter at bompengeinnkrevingen gikk mot slutten og fram til i dag. Trafikken er tredoblet etter tunnelen ble gratis, sammenliknet med årene med bompenger (fra ÅDT 3 rundt 950, til nå å være rundt 2800). Korrigerer en for befolkningsvekst, viser statistikken for Flekkerøytunnelen at det for hver innbygger på Flekkerøya foretas 1,2 kjøreturer per døgn gjennom tunnelen. Dette er dobbelt så mange turer som under bompengeperioden, da det kun ble foretatt 0,6 kjøreturer per innbygger. Kristiansand har hatt en betydelig befolkningsvekst over en lang periode, med rundt én prosent vekst per år de siste 15, mens utviklingen innbyggertallet i Flekkefjord har vært svært stabilt rundt innbyggere helt siden kommunesammenslåingene i Dette skulle tyde på at det er lite sannsynlig at en får tilsvarende befolkningsvekst på Hidra som på Flekkerøya. I dag er Hidra befolkningsmessig bare rundt tredjedelen av Flekkerøyas innbyggertall i årene før øya fikk fastlandsforbindelse. Skulle også Hidra få rundt femti prosent befolkningsvekst og like mange kjøreturer i tunnelen per døgn per innbygger som i Flekkerøytunnelen, vil årsdøgntrafikken i tunnelen i verste fall bli rundt 1000 kjøretøy. Det er da forutsatt at andelen av reiser som utgjør fritidsreiser til de to øyene er tilnærmet proporsjonale med innbyggertallene. Denne trafikken vil i all hovedsak følge riksvegen på Hidra fram til Eie, og derfra fordeles videre til/fra fylkesvegene på øya. På fylkesvegene vil tunneltrafikken komme i tillegg til en viss interntrafikk på Hidra. Dersom ÅDT vokster til opp mot tusen kjøretøy i døgnet gjennom tunnelen, vil dette kunne medføre ÅDT på de mest trafikkerte delene av fylkesvegene. Trafikken vil imidlertid ha lokale variasjoner, blant annet avhengig av utvikling for butikker og servicefunksjoner og nye boliger og arbeidsplasser. Presset på boligmarkedet er betydelig mindre på Hidra enn i Kristiansand. I så fall vil trafikken kunne bli tilsvarende mindre. Uten nevneverdig vekst i befolkning eller antallet fritidshus, og uten vesentlig næringsvekst innenfor trafikkskapende sektorer, kan det tenkes at ÅDT på riksvegen blir rundt 7-800, og på de mest trafikkerte delene av fylkesvegnettet i underkant av ÅDT: Årsdøgntrafikk. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse

25 På grunn av turisttrafikken, vil trafikken i sommerferien være høyere enn de oppgitte ÅDT-tallene (som gjennomsnittstall for hele året), og tilsvarende vil trafikken resten av året er noe lavere enn tallene for årsgjennomsnittet. Offentlig og privat tjenestetilbud på Hidra Kirkehamn ligger snaue to kilometer vest for Eie. Her er butikk med øyas postekspedisjon, en forholdsvis stor og moderne fiskerihavn, garnbøteri, turistrettet gavebutikk, aldershjem, og naturligvis øyas kirke. Andre offentlige tjenestetilbud som barneskole, barnehage og bibliotek ligger rundt 500 meter fra Eie, langs fylkesvegen til Kirkehamn. Det samme gjelder tilkomsten til øyas idrettsanlegg. Rasvåg er noe mer rettet mot turistnæring. Her er museum, kunstgalleri, et mindre gjestgiveri/vertshus, samt campingplass. Også Rasvåg har nærbutikk. Lakseoppdrett er den største næringen Hidra, med rundt 30 fast ansatte. 4.2 Virkninger for miljø Mye av beskrivelsene nedenfor er hentet fra Forslag til Ytre kystsone Flekkefjord landskapsvernområde, Verneplan, utgitt av Fylkesmannen i Vest-Agder 2003 heretter kalt verneplanen. Verneplanen omfatter store områder på nordsida av Hidrasundet og på sørsida av Hidra, men ikke selve planområdet for riksveg 469. Beskrivelsene av miljø er gjort kortfattet, og for temaene natur- og kulturmiljø, samt friluftsliv vises det til mer detaljerte beskrivelser i verneplanen Nærmiljø / bomiljø. Barn og unges interesser. Bebyggelsen på Kvellandstrand består av spredte boliger og hytter, samt noen sjøbuer. Bebyggelsen ligger forholdsvis nær, men med noe varierende avstand og varierende skjerming mot riksveg 469. Tilgjengeligheten til de tilliggende områdene langs vegen vil bli omtrent som i dag. Nedlegging av ferjesambandet og omdisponering av arealene på begge ferjekaiene kan gi muligheter for god tilgjengelighet til sjøen. Det er ingen opparbeidede lekeplasser i eller i nærheten av områdene som berøres av reguleringsplanen. Vi er ikke kjent med at barn bruker områdene i nærheten av planområdet til lek eller opphold. Bratte skrenter vil bli sikret med gjerde for å unngå fallulykker. Der er ingen barnehager i nærheten av vegen verken i Kvellandstrand eller Launes. Kvellandstrand sokner til skole i Flekkefjord både på barne- og ungdomsskoletrinnene, og disse får skoleskyss. Nye busstopp gir bedre forhold, men en trafikkøkning vil være negativt for dem som ferdes langs riksveg 469. Bebyggelsen ved Bukstad sokner til Hidra barneskole (1-8. klasse) og Flekkefjord ungdomsskole (9 og 10. klasse). Avstanden til Hidra skole er like i overkant av tre kilometer, barna har skoleskyss, og riksvegen er deres skoleveg. Dagens situasjon blir ikke endret vesentlig. På sikt kan en forvente trafikkøkning, dette vil være en negativ konsekvens. Som avbøtende tiltak vil det bli behov for trafikksikkerhetstiltak. Øket biltrafikk vil kunne bli et negativt element sett fra barn og unge. Dersom tilbudet til myke trafikanter utvikles, for eksempel som en indirekte følge av tunnelprosjektet, vil dette være en klar forbedring for barn og unges interesser på disse stedene. Barnas og ungdommenss tilgang til fritidsaktiviteter i Flekkefjord vil dels være avhengig av at bussene får samme frekvens som nå, delvis Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse 23

26 vil de kunne forbedres noe ved at for eksempel foreldrekjøring kanskje kan virke noe enklere når en blir uavhengig av ferjetider. Bratte skrenter vil bli sikret med gjerde for å unngå fallulykker. Det vises ellers til avsnittet Gåendes og syklendes framkommelighet på side 26. Friluftsliv og rekreasjon Flere områder i nærheten av planområdet er egnet og attraktivt for fotturer. Området er også attraktivt for båtturer. Noe jakt utøves (sjøfugl, rådyr og hare). I daldraget vestenfor tunnelpåhugget ved Kvellandstrand går en gammel ferdselsveg som benyttes noe som turveg. Denne berøres ikke av veganlegget (jamfør avsnittet om kulturmiljø nedenfor). Det er heller ikke noen offentlige friluftsområder i eller i nærheten av reguleringsplanområdet. Det er noen hytter i nærheten av veganlegget i Kvellandstrand, og det foreligger et planforslag for flere hytter her. Nærturområdet til boligene og hyttene berøres til en viss grad, men konfliktene anses å være svært små. Vi har ikke kjennskap til at områdene som utfylles i strandsonen på Bukstad ved tunnelutløpet benyttes til bading eller annet friluftsliv. Tunnel vil gi øket tilgang til de muligheter for friluftsliv og opplevelser som Hidra kan by på. Øket trafikk på hovedvegnettet vil samtidig kunne gjøre at noen av disse blir mindre egnet for rekreasjon og turgåing i den grad de brukes til dette. Kulturminner og kulturmiljø Kulturmiljøet i den ytre kystsonen i Flekkefjord er preget av fiske og smålandbruk. Her er spor etter kontinuerlig bosetting fra jernalder til nyere tid. Der er ikke registrert fornminner innenfor området som berøres av reguleringsplanen. Anlegget berører ikke spesielt verdifull kulturmark, eller bygningsmiljø. Anlegget vil gi små eller ingen konflikter med kjente kulturminner eller kulturmiljø. Det er da lagt vekt på at anlegget i dagen på fastlandssiden ikke skal påvirke en eldre ferdselsveg (båtstøveg) fra gården Kvelland og ned til sjøen ved Kvellandstrand, men gå i tunnel under denne. Ved Bukstad er det et potensial for funn i sjøen hvor det er planlagt utfylling for veganlegget. Her vil det bli utført arkeologiske undersøkelser etter nærmere avtale. Landskapsbilde Den ytre kystsonen i Flekkefjord kommune representerer den vestligste delen av Vest-Agders kystland (Nordisk ministerråd naturgeografisk region 15b) og Sørlandets eikeskogsregion (region16) Vegprosjektet skal bygges i et område med store landskapskvaliteter. Områdene rundt dagens veg og ferjekaier er lite berørt av inngrep. Områdene på nordsida av Hidrasundet (Hidreheia) har natur- og landskapskvaliteter av nasjonal verdi og er foreslått vernet som landskapsvernområde (verneplanen). Hidrasundet er forholdsvis smalt, cirka 400 m på det smaleste, og landet stiger bratt opp på begge sider av sundet. Toppene på Hidreheia (nordsida av Hidrasundet) når opp til 378 m over havet, mens de høyeste toppene på Hidra er rundt 100 m lavere. Store områder har en frodig vegetasjon, men vi finner også mye bart fjell. I det åpne landskapsrommet som Hidrasundet danner, vil inngrep være godt synlige. Landskapet har litt ulik karakter øst og vest for Kvellandstrand. Vest for Kvellandstrand, i selve Hidrasundet, er landskapet lite berørt av inngrep, spesielt på nordsida av sundet, et storskalalandskap, preget av de bratte fjellsidene rett opp fra sjøen. Landskapet er svært sårbart for inngrep. Østenfor er landskapet mer oppbrutt og småkupert, med bukter og nes mot sjøen. Her ligger spredt bebyggelse, veger og små landbruksarealer. Inngrep kan lettere 24 Forslag til reguleringsplan for Rv 469 Hidra Fastlandsforbindelse