Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper
|
|
- Sigbjørn Finstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringssvar fra Utdanningsforbundet Telemark Overordnet del - verdier og prinsipper Utdanningsforbundet Telemark har sendt saken ut til lokallaga og hatt den oppe i fylkesstyret 9. mai Vi finner mye som er bra i utkastet. Det er viktig at der går en tydelig rød tråd fra formålsparagrafen via generell (overordna) del og videre til læreplaner for fag. Helheten i læreplanverket er umåtelig viktig, og kan ikke understrekes godt nok. Den skal omhandle hele skoleløpet fra 6-18 år, men også opplæringen for voksne. Det står ikke nevnt, og bør komme bedre fram i teksten. Den overordnede delen må leve aktivt i alle timer og alle fag. Bildet av båten, med formålsparagrafen som kjøl, overordnet del som skipsskrog med skoleledere og lærere som kompetent mannskap er en god illustrasjon å ha med seg i videre arbeid. Navnet «overordnet del» syns vi er godt, bedre enn «generell del». Navnet tydeliggjør posisjonen og viktigheten av denne delen. Status som forskrift er bra! Overordnet del skal angi retning, tydeliggjøre verdigrunnlaget som utdanningssystemet vårt skal bygge på. Vi synes utkastet er fragmentert og lite helhetlig. Vi savner visjonen, «festtalen», som fortelle hva skolen skal være i framtiden! Språket er teknisk og byråkratisk. Vi savner gnisten som skal tenne og levendegjøre denne planen slik at den inspirerer og motiverer til aktivitet i skolen. Utkastet til overordnet del trenger en språkvask vi mener «markedsspråket» må fjernes. Det er blitt nevnt at språket i den eksisterende generelle delen er noe gammeldags, og at man derfor i ny del skal modernisere ordvalget. Det kan være riktig. Samtidig er det nettopp valg av ord som gjør at vi husker ett dokument fra et annet. Og lærerne i skolen i dag har noen av disse ordene i ryggraden når de jobber med elevene. Det er med på å gjøre dette dokumentet mindre avhengig av tid, og mer allmenngyldig og overordnet. Tekstbindingen kan også bli bedre. Uttrykket «å knekke lesekoden» blir brukt et par ganger. Det er et utrykk som er svært omdiskutert i fagmiljøene. Uttrykket kan lett forståes slik at å lære å lese kan gjøres over natta. Men å lære å lese er en prosess som tar lang tid. Det er et stykke fra å sette sammen
2 to bokstaver til et ord og til å bli funksjonelle lesere. Derfor bør det heller stå «å lære å lese» enn «å knekke lesekoden». At planen konsekvent og gjennomgående bruker ordene skole, lærer og elev støtter vi opp om. At hvert kapittel innledes med skolen skal har vi drøftet. Eksisterende generell del bruker opplæringen skal ( ). Ved å bruke begrepet skolen skal ( ) forstår vi at tanken bak er å inkludere flere yrkesgrupper knyttet til skolen i ett felles oppdrag. På det grunnlaget kan vi akseptere formuleringen «skolen skal». Inndelingen i høringsutkastet har en ryddig fremstilling, som går igjen. Hva skolen skal, også en forklarende prosatekst under. Det er bra at de grunnleggende ferdighetene videreføres. Kapitlene er tydelige i hva de handler om, og vi er glade for at å lære å lære har blitt et eget kapittel. Det er mer vektlagt at elevene skal ledes, ikke styres. Det er tydelig at man skal følge den enkelte elevs utvikling og legge til rette for videre læring og utvikling. Det er bra at elevenes beste og elevenes læring er i fokus. Det er foreslått 3 tverrfaglige temaer som skal gå over hele skoleløpet. Vi synes dette er gode og viktige temaer. Dette er temaer det er viktig å holde høyt, og ha fokus på. De sier mye om skolens samfunnsoppdrag. Det står mye mindre om skole-hjem samarbeidet enn det har gjort tidligere. Det kan virke som skolen får større ansvar enn før. Ønsker vi at oppdrageransvaret s de foresatte mer over til skolen? Samfunnet endrer seg og mennesker forflytter seg i raskere tempo enn tidligere. Vi har de siste årene fått mange nye landsmenn som har helt andre referanserammer og opplever forventningene fra barnehage og skole som uforståelige og forvirrende. Denne gruppe foresette vil trenge veiledning og kunnskap for å fungere godt i et hjem/skole samarbeid. Skolen må ta ansvar for å sette foreldrene i stand til å forstå norsk skole og foreldrerollen i lys av den. Det vil være avgjørende for elevens muligheter for å få et likeverdig tilbud. Høringsutkastet er preget av at «skolen skal». I den generelle delen var det også fokus på elevenes/foresattes ansvar og plikter, dette kommer ikke frem på samme måte i ny overordnet del, dette savner vi. Oppdraget som den overordnede delen skisserer er svært omfattende. Vi savner noen tanker om hvordan dette skal gjennomføres, hvor vi skal finne tid til det. Høringsutkastet mangler visjoner som den generelle delen av lærerplanen har, hvor skal skolen? Høringsutkastet blir mer en instruks på hva skolen skal, enn en verdibasert del. Kap.1. opplæringens verdigrunnlag: Forsterkningen av formålet og verdiene som en naturlig del av opplæringa er bra. Danning og utdanning er to sider av samme sak og må gå hånd i hånd. Å balansere de doble formålene som skisseres i «Det integrerte mennesket» er utfordrende, men «sluttmålet må være å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode-å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.» Fra eksisterende innledning til generell kunne vi tenke oss å ta med: «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og eget liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.» Vi mener dette uttrykker evigvarende verdier som står seg godt nå og i fremtiden.
3 Opplæringen må fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Verdiene i overordnet del skal bidra til å forene mennesker av ulik opprinnelse, etnisitet, seksuell legning eller tro i vårt multikulturelle Norge. Vårt ansvar for en bærekraftig utvikling og ivaretagelse av natur og mangfold bør komme fram bedre her. Kultur, identitet og mangfold: «... en rekke verdier og kulturelle tradisjoner som bidrar til å samle menneskene i landet?» Hvilke verdier og hvilke tradisjoner snakker man om her? Fellesverdier/felles verdigrunnlag mener vi bør uttrykkes tydeligere. Her ligger det dilemmaer av verdimessig, kulturell og etisk karakter som vi vet kan skape utfordringer i et mangfoldig og flerkulturelt skolesamfunn. Skolens mandat som verdiformidler er viktig, men av hvilke verdier? Skolens og lærernes oppgave må være å møte alle med respekt, uansett bakgrunn. Vi må bruke tid på å bygge felles referanserammer i skolehverdagen i tett samarbeid med hjemmene. Det fordrer evne og vilje til å møte mennesker med andre rammer og annet verdigrunnlag for sine liv enn det vi kjenner. Dette krever solid språkforståelse og flerkulturell kompetanse av alle som skal arbeide i skolen. Skolen kan ikke være alene om å løse dette oppdraget. Samfunnet rundt og hjemmene må løfte fram skolen som en positiv arena for formidling av kunnskap og dannelse. Vi må åpne opp for ulikhet og bruke tid på lære om hverandres kulturer. I utkastet står det: «Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan». Forskning viser at morsmålskunnskap er grunnleggende viktig for videre språkutvikling. Behovet for tolketjeneste i dialog med hjemmene er stort. Muntlig kontakt i kombinasjon med skriftlig informasjon vil fremme og lette forståelse for skolens oppdrag i kontakt med hjem med innvandrerbakgrunn. «Utviklingen av ett felles språk er en forutsetning for at samfunnet skal fungere» (s.6). Vi regner med at det er norsk det er snakk om her. Kanskje bør det stå norsk. Nest siste avsnitt som spesifikt nevner jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere bør ut, mener vi. Samene har en spesiell plass og bør nevnes, men ellers kan man lett vikle seg inn i problemer ved å nevne noen grupper og ikke andre. Kritisk tenkning og etisk bevissthet: Det er bra at dette er kommet med. Det sannhetssøkende er koblet til etisk bevissthet. Vi synes imidlertid at vinklingen i dette kapitlet blir for vitenskapelig. Det står for eksempel: ( ) gjennom å beskrive, tolke og forklare virkeligheten gjennom bruk av teorier, metoder, argumenter og bevis ( ). Med tanke på at dette skal gjelde 6-åringen like mye som 18-åringen og voksne, bør denne delen invitere til utforskertrang, opplevelse og skaperglede, læring gjennom ånd og hånd! Skaperglede, engasjement og utforskertrang At skaperglede, engasjement og utforskertrang er kommet med her er bra. Dette var en av Ludvigsenutvalgets 4 kompetanseområder. Vi ønsker å få inn mer om den aktive elevrollen, eleven som en ressurs i seg selv, ikke bare som noe som skal forbedres. Lekens egenverdi må fremelskes. «Elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning»? Hva betyr det egentlig? Deltakelse i praktiske aktiviteter på skolen vet vi er med
4 på å skape motivasjon og trivsel. Utdanning og danning har verdi i seg selv, ikke bare som redskap for fremgang og utvikling. Erkjennelse av livet her og nå, ikke et venterom, men et henterom. Praktiske og estetiske fag må få en større og tydeligere plass enn i dag, og disse fagenes egenverdi må fremheves. Elever er ulike og utvikles gjennom utfordringer tilpasset egne forutsetninger og ferdigheter, vi må trene både ånd og hånd. Respekt for naturen og miljøbevissthet Avsnittet har mange gode formuleringer. Fokuset på miljøutfordringene vi stå overfor er viktige og nødvendige. Vi savner likevel anerkjennelsen av at naturopplevelse og naturglede har en verdi i seg selv til berikelse for kropp og sjel, og at det er helsefremmende. Opplæringen må tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser ute. Aktiv bruk av naturen, skaperglede og utforskertrang vil dessuten bidra til økt forståelse for sammenhengene i naturen. Dette vil igjen bidra til etisk bevissthet og interesse for å ta vare på livet på jorda. Kapittel 2. Prinsipper for læring og utvikling Elevperspektivet mener vi er i overkant individfokusert. Å se seg selv som del av fellesskapet er viktig. Synet på barn og barndom, og barnets egenverdi i seg selv bør denne delen si noe om. Lekens betydning og egenverdi er viktig. Teksten må løfte fram eleven som eleven ER, og ikke bare noe som eleven SKAL BLI. En investering i menneskelige relasjoner vil også være faglige investeringer. Skolen skal møte alle elever med varme og kjærlighet slik at de opplever hverdagen på skolen som meningsfull. Det er viktig å framheve. Elevene skal møte lærere som ser, som har tid og som vil det beste for hvert enkelt barn. Danning og utdanning har verdi i seg selv, ikke kun som redskap for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Fokuset på helhetlig kompetanse må komme tydelig fram også i dette kapitlet, som skal legge føringer for utviklingen av læreplaner for fag. Vi savner mer om skaperglede her, den aktive elevs engasjement og utforskertrang, og det at praktiske og estetiske fag har en egenverdi i seg selv. Dette er ikke med slik utkastet er nå. Elevene må få utvikle egne kreative evner, få tillit til at de kan mestre, utvikle kritisk sans og skjønn i møte med mennesker, kunst og kultur, historie, natur og samfunn. Sosial læring og utvikling fordrer trening, empati og ansvar. Opplæringen må rettes mot de personlige egenskapene man ønsker å utvikle, og ikke bare mot faglig innhold. Likevel må disse to sees i sammenheng. Empati i et teknologisk samfunn er utfordrende, og vil bli stadig mer utfordrende. Vi forholder oss mer til skjerm enn til sosial medmenneskelig kontakt. Vi hører og leser om at enkelte elever i dag kan ha vansker med å lese og tolke kroppsspråk og ansiktsuttrykk i sosial omgang med andre mennesker. Etisk bevissthet og god dømmekraft må utvikles. Elevene må opplæres til sunt nettvett, lære at de samme regler og verdier gjelder på nettet som i samfunnet for øvrig. Kompetanse i fag: Vi løfter gjerne fram Ludvigsenutvalgets definisjon på kompetanse: «Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert
5 holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte bruke ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng.» Denne liker vi bedre enn definisjonen i utkastet. Ludvigsensutvalgets definisjon beskriver skolens helhetlige oppdrag på en bedre måte med fokus på både danning og utdanning, OG den fremhever også verdien praktisk utfoldelse og aktivitet. Utkastet til ny overordnet del har ambisjoner om å løfte fram et helhetlig syn på læring og utvikling og en bred forståelse av kompetanse. Vi frykter likevel en innsnevring av disse verdiene når kompetansemålene for enkelte fag er meislet ut, og testing og vurdering av elevenes kompetanse skal gjennomføres. Vi ønsker en skole som er mer prosessorientert og mindre resultatorientert. Praktiske og estetiske fag må få et bedre vern. Det har gått jevnt nedover med disse etter at Kunnskapsløftet kom. Vi savner i denne delen kompetanse i å utforske og skape, som sto omtalt i kap.1. Ludvigsenutvalget understreket nettopp dette. For å tilrettelegge og ivareta kreativitet og skaperglede trenger vi kompetente lærere, ressurser, rom og utstyr for å kunne gi god opplæring. Vi vet, og forskning viser, at slike fag og aktiviteter fremmer trivsel, arbeidsglede og motivasjon hos alle elever, 6 eller 18 år, og voksne. Den overordna delen opererer med 3 tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Det ville være bedre å dele inn i Ludvigsenutvalgets fire kompetanseområder (fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape.) Verdt å merke seg er at Ludvigsenutvalget anbefalte at fagfornyelsen ikke begynner i det enkelte fag, men i fagområdene i skolen. Dette mener vi vil gi et mer helhetlig og samlende utgangspunkt for fornyelsen av hele læreplanverket. Alternativt er det spilt inn at selv om inndelingen i kapitler kan være god og hensiktsmessig, kunne vi også tenke oss at den var delt inn i fire, der visjonene og verdiene fra den nåværende Generell del sto som kap. 1. I det hele tatt er det mye i Generell del som på ingen måte er utdatert, og det stilles spørsmål ved hvorfor alt må endres. Skolen trenger visjoner som strekker seg over et livsperspektiv.
6 3. Prinsipper for skolens praksis Det står: Skolen skal møte eleven med tillit, respekt og krav ( ). Det er selvsagt viktig. Men like viktig er det at eleven møtes med varme og kjærlighet, og at eleven ses. Det står at «Skolen må balansere mellom behovet for god informasjon om elevenes læring, og uheldige konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Kartlegging og observasjon av hver enkelt elev er virkemidler for å følge opp den enkelte. Det har imidlertid liten verdi dersom det ikke følges opp med konstruktive tiltak. Overdreven vekt på dokumentasjon og rangering kan svekke den enkeltes selvbilde eller hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.» Sett i lys av dagens virkelighet for mange elever, er det viktig å få frem at kartlegging og dokumentasjon må brukes med vett og forstand, og at lærernes skjønn i større grad må respekteres. Det er ellers kommet positive tilbakemeldinger på at lærerprofesjonen står sterkt i dokumentet. Den har også noen gode refleksjoner over lærernes metodeansvar, skole ledelse og skoleutvikling. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Telemark
Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerSaksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 11.06.2017 Vår ref: 17/04251-1 Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon
ØYMARK BARNEHAGE - Tro, håp og kjærlighet - ÅRSPLAN 2018 - Kortversjon- 1-8 1. Planens innhold og vurderinger Denne planen er kortversjon av dokumentet «Årsplan og virksomhetsplan». Både virksomhetsplanen
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerBarns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk
Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerHøringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper
Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerKautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper
Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerÅrsplan Lundedalen barnehage
Årsplan 2018-2019 Lundedalen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene
ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder
DetaljerUtdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning
Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerHøringssvar, ny generell del, Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 29.05.2017 17/00630-19 Trond Preben Pettersen Uthus Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 62 23138747 Seksjon for utdanning og forskning
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerHøringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for
DetaljerEllingsrud private barnehage Årsplan
Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Laila Fossum og Mari Fagerheim 28.10.2016 Overordnet mål med ny rammeplan Et mer likeverdig tilbud mindre kvalitetsforskjeller Hva er egentlig rammeplanen?
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerMarte Blikstad-Balas
Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160
Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag
DetaljerFagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen - engelsk Mai 2018 v/mary Ann Ronæs Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole Utdanningsdirektoratet Why change? Society changes The curricula is too extensive Students learn too
DetaljerVeileder til årsplanmalen
Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerÅrsplan Ballestad barnehage
Årsplan 2018-2019 Ballestad barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerHøringssvar Bråten barnehage
Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerVerdigrunnlag ny vgs. Dialogkonferanse, 12. april 2019
Verdigrunnlag ny vgs. Dialogkonferanse, 12. april 2019 Verdigrunnlaget for nyskolen I sammenheng med Fagfornyelsen - overordnet del St.meld. 28:Fag-Fordypning-Forståelse Trøndelag fylkeskommune: Arbeidsgiverpolitikk
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerNettverk ungdomstrinn
Nettverk ungdomstrinn 27.02.19 Lisbeth Flatraaker og Tove Didriksen Vurdering og tverrfaglighet i fagfornyelsen Foto: TOFOTO Nord universitets bidrag i samarbeidsavtalen knyttet til DEKOM Være en utviklingspartner
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerHØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER
1 HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER Uttalelse fra forskergruppen Challenges of Sustainability in Educational Research (COSER) Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerForslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune
Tønsberg kommune JournalpostID 17/2401 Saksbehandler: Pia Borges, telefon: 33 34 80 00 Oppvekst Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringssvar fra Tønsberg kommune
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet
Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17 Innhold Forord... 2 Formålet med opplæringen... 3 1. Opplæringens verdigrunnlag... 4 1.1 Menneskeverdet... 4 1.2 Kultur,
DetaljerPLAN FOR FØRSTE HALVÅR
PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen 0 Innhold Om overordnet del... 2 Formålet med opplæringen... 4 1. Opplæringens verdigrunnlag... 5 1.1 Menneskeverdet... 5 1.2 Identitet og kulturelt
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerÅrshjul Breivika studentbarnehage :
Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
Detaljer«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»
ÅRSPLAN 2018 HOVET BARNEHAGE «En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus» Informasjon om vedtekter, opptak, betalingsreglement, åpningstider, ferieordninger
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerHvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo
Hvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo ET PRAKSISEKSEMPEL FRA BANKGATA UNGDOMSSKOLE I BODØ, RUTA ANDREASSEN I løpet av økta Presentere skolens praksis Knytte praksisen
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Høst 2016
Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode
Detaljer