Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Sørlandet sykehus Flekkefjord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Sørlandet sykehus Flekkefjord"

Transkript

1 1 Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Sørlandet sykehus Flekkefjord Regjeringen har fastslått at alle skal ha lik tilgang til helsetjeneste, uavhengig av bosted. Dette gjelder ikke bare på nasjonal basis, men også innenfor Sørlandet sykehus sin struktur. Det er også fastsatt at et fullverdig sykehus skal ha akuttfunksjon med beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesiologi med tilgang til støttetjenester i radiologi og laboratoriefag. Sykehusene i Norge er i stadig endring. Dette vil også fortsette i fremtiden men nøyaktig utvikling er imidlertid vanskelig å forutse. Det er en selvfølge at for å gi medisinsk behandling, må legene utvikle og opprettholde kunnskap og ferdigheter. Opptaksområdene til norske sykehus må være så stor at behandlingsforløpet gjør det mulig å opprettholde god behandlingskvalitet. Faglighet: Det savnes en bedre analyse av begrepet kvalitet og kvalitetsindikatorer. Det finnes ingen undersøkelser som underbygger at for eksempel Sørlandet sykehus Flekkefjord leverer lavere kvalitet i noen områder enn andre sykehus. I sin nåværende form tar vi modell 1 som utgangspunkt, hvor det er 3 sykehus med hvert sitt opptaksområde. Basert på nasjonal fødeveileder og seleksjonskriteriene som er fastlagt der, følges dette til punkt og prikke i Flekkefjord. En må også si at et fullverdig sykehus i Flekkefjord selvfølgelig bør omfatte et fødetilbud. Strukturen er slik at en del funksjoner er sentralisert til Kristiansand og Arendal, mens Flekkefjord er et lokalsykehus. Sykehuset behandler likevel, spesielt på elektiv side, pasienter både fra øst og vest. Når en ser på opptaksområdene, bør man derfor se på hele Sørlandet sykehus under ett. Kvalitet Det er ingen tvil om at det foreligger en stor breddekompetanse ved Sørlandet sykehus, Flekkefjord. Kun 10 % av alle øyeblikkelig hjelp innleggelser på norske sykehus gjelder generell kirurgi. Legene ved kirurgisk/ ortopedisk avdeling i Flekkefjord har stort sett klart å

2 2 håndtere de utfordringer som har møtt dem på vakt. De fleste øyeblikkelig hjelp -innleggelser er derimot til medisinsk avdeling. Her har avdelingen allerede fulgt nasjonale trender, og bygd opp spisskompetanse innenfor områdene kardiologi, lungemedisin, gastro-enterologi, palliativ medisin og geriatri ved siden av at de har klart å beholde nødvendig breddekompetanse. Dette anses som et oppfylt kvalitets-kriterium og er en klar indikasjon på at Flekkefjord sykehus i sin nåværende form bør beholdes. Ved å gå for modell 1 vil man ivareta store og viktige grupper som bruker spesialisthelsetjenesten hyppig, slik som eldre, kronikere, pasienter i psykiatrien og pasienter under rehabilitering. Lokalsykehusene skal ha oppmerksomheten rettet mot å gi tilbud til pasienter med de vanligste sykdommene og de pasientgruppene som bruker lokalsykehusene mest. Dette fordi dette er pasienter som i stor grad trenger et helhetlig perspektiv og medisinsk breddekompetanse. Sykehuset i Flekkefjord har over lang tid hatt dette fokuset. Det er etablert samarbeidsformer også med kommunene, noe som har gjort sykehuset til et foregangssykehus i Norge i samhandlings-sammenheng. Å gå for ett sykehus på Sørlandet, vil fragmentere dette gode samarbeidet. Det oppleves viktig å ha gode og nære relasjoner til kommunene. Dette vil spare sykehuset for utgifter med unødvendig lang liggetid, og det vil spare pasienter for re-innleggelser, siden de er optimalt behandlet før de skrives ut til kommunene. Behandling nærmere hjemmet, er det pasienter og pårørende ønsker seg. For de fleste lidelser er mindre sykehus som Flekkefjord et optimalt behandlingsnivå. Befolkningsveksten for Sørlandet tilfredsstiller kravet på spesialiserte funksjoner, et minimums opptaksområde på innbyggere. Dette er en balanse mellom effektivitetsvurderinger på kvalitet, samt forsvarlige reisetider. Ved å se Sørlandet sykehus under ett, oppfylles disse kriteriene. Det er et faktum at 47 % av norske sykehus ligger under den minste størrelsen som her diskuteres. Det er også et faktum at modellen i Norge har fungert over lang tid fordi sykehusene er oversiktlige og muliggjør god medisinsk kommunikasjon Dessverre er det ingen forskning i Norge som underbygger hva som er optimal størrelse på et sykehus. Når det gjelder antall senger, konkluderer man med at det bør ligge mellom 200 og 400. Ser man på Sørlandet sykehus under ett, er dette et sengetall vi allerede råder over. Det er heller ikke dokumentert at det blir bedre økonomi og effektivitet ved å samle sykehusfunksjonene på ett sted. Ett paradeeksempel må være OUS prosessen, som har kostet den norske stat og skattebetalere flere milliarder. Tilfredsstillende løsninger er enda ikke funnet. Rapporten fra Oslo tyder også på at OUS prosessen neppe har ført til en forbedring av kvaliteten. Legeforeningen anbefaler i sin høringsrapport til nasjonal sykehusplan 2015 at sykehus som er så store at det faglig og økonomisk er mulig å etablere stabile vaktordninger for akutt funksjon innen kirurgi, indremedisin og anestesiologi, bør ikke slås sammen med større eller jevnstore sykehus, bare for å konstruere større sykehusenheter. Det understrekes at man i Flekkefjord har klart å bygge disse robuste fagmiljøene og møtt utfordringene på en kreativ måte. Utviklingsplan 2030 tar ved modell 2 og 3 ikke høyde for kvalifisert traumebehandling

3 3 Utviklingsplanen har ikke lyktes med å dokumentere at faglig kvalitet blir høyest ved å samle alle sykehusfunksjoner på ett sted. Det er ingen tvil om at dette gjelder noen spesielle pasient grupper, for eksempel kreftpasienter. Det er heller ikke godt nok nevnt at 80 til 90 % av pasientene ikke trenger tilgang til spesialistfunksjoner, spesielt i akutt situasjoner. Tilgjengelighet/samfunnsperspektiv I utviklingsplanen påpekes det at reiseavstanden mellom sykehusene vil bli kortere. Man går ut fra at reiseavstanden mellom Flekkefjord og Kristiansand vil bli halvannen time. I følge PWC sin rapport er dette et forholdsvis konservativt anslag. Vi er uenige i denne påstanden. Det er på det rene at det ikke er lagt ut noen planer om å bygge ny E39. Med ambisjonene om å ha en reisevei på rundt 2 timer mellom Kristiansand og Stavanger, er det helt åpenbart at denne veien neppe vil gå langs kysten, men relativt direkte nordover mot Stavanger. Dette betyr at det fortsatt vil være utfordringer med dårlige veier, også avhengig av værforholdene. Kompenseres det med økt bruk av luftambulanse er dette også problematisk. Statistikk viser at i 2011 ble ca 10 % av alle henvendelser til ambulansehelikopter i Norge avvist pga. meteorologiske forhold. Utviklingsplan 2030 tar ved modell 2 og 3 ikke høyde for kvalifisert traumebehandling Avstanden mellom skadested og sykehus ved traume og akutt sykdom, har stor betydning ift. mortalitet. Dette gir forskjeller i dødelighet etter traume mellom urbane og rurale strøk. Det gjelder spesielt traume blant barn (0-15 år) som har signifikant høyere risiko for å bli utsatt for en ulykke i utkantkommuner i Norge, sammenlignet med urbane kommuner. Grisgrendte områder, som Vest- og Aust Agder har mer enn nok av, har også flere trafikkulykker. Selvfølgelig scorer modell 1 best når det gjelder tilgjengelighet. Spesielt fra pasientens perspektiv bør dette være et viktig argument. Oppslag som fødte på veien eller hardt skadd, rakk ikke frem til sykehuset skaper oppmerksomhet i media, og vil uten tvil forringe Sørlandet sykehus rykte. Samfunnsmessig tillater man seg å påpeke at de små sykehusene representerer kompetansearbeids- plasser i distrikts-norge. Man antar at det er mellom 800 og 900 arbeidsplasser som er direkte tilknyttet Sørlandet Sykehus, Flekkefjord i vestre del av Vest Agder. Det er ikke regnet på den økonomiske siden av dette argumentet. Slik beregning bør også omfatte de samfunnsmessige kostnader for liv som går tapt pga. sentralisering, som kan være enorme. Befolkningen øst og vest i Agder vil få redusert tilgjengelighet til både elektive og akutte spesialisthelsetjenester uten at det kan dokumenteres økt kvalitet på de tjenestene som i dag tilbys på SSF og SSA. Ca vil få SUS eller SiT som sitt nærmeste sykehus og pasientgrunnlaget for SSHF reduseres dermed tilsvarende.

4 4 Helhetlig pasientforløp/pasientperspektivet I utredningen legges det stor vekt på helhetlig pasient forløp. For de kirurgiske fag, er det slik at det i de fleste tilfeller vil være mulig å stille diagnoser, operere og etterbehandle slik at det blir et helhetlig pasientforløp. Dette skal også kunne gjennomføres på et lokalsykehus med forutsetninger som er gitt i Flekkefjord. Flekkefjord sykehus har i de siste årene allerede tilpasset sitt operative spektrum med faglige krav, men også iht. forventninger fra sykehusledelsen. Sistnevnte, nemlig pasientperspektivet, gjør at Flekkefjord sykehus kommer bedre ut enn større sykehus, og også i forhold til sykehus av lignende størrelse, jmf. PasOppundersøkelsen. Når det gjelder små fagmiljøer, har fagmiljøene i Flekkefjord klart seg på en god måte etter sammenslåingen til Sørlandet sykehus HF. Miljøene har utviklet seg, samt at det lokalt er bygd opp tette bånd som gir et sikrere, helhetlig pasientforløp på tvers av medisinsk spesialitet. Det er ikke godt nok dokumentert i utkastet at helhetlig pasientforløp ivaretas best på et stort sykehus. Silotenkning, anonymitet og stort arbeidspress, vil føre til at det heller er fare for å fragmentere pasientforløpet enn å gjøre det mer strømlinjeformet. Det er også viktig å poengtere at de fleste pasienter ikke trenger helhetlig pasientforløp på overordnet nivå, men at de fleste som nå, også i fremtiden, vil kunne håndteres forsvarlig på et lokalt nivå. Rekruttering/beholde arbeidskraft For tiden er det 3 eller 4-delt vaktordning innenfor anestesiologi og gynekologi ved SSF. Dette er sårbart! Imidlertid har det her ikke nødvendigvis vært rekrutteringsvansker, men først og fremst økonomiske kriterier som har sørget for at disse miljøene ikke har blitt mer robuste. Det som har skapt størst rekrutteringsproblemer nå, er en forhastet beslutning om å gå ut med en foreløpig konklusjon om hvordan Sørlandet sykehus i 2030 skal se ut. Tidsperspektiv De ansatte i Flekkefjord er spesielt opptatt av hvordan man sikrer forsvarlig drift på alle 3 sykehus i perioden frem til Det er et faktum at beleggsprosenten ved norske sykehus har steget fra 85 % til 93 % i løpet av de siste 25 årene. Spesielt indremedisinske avdelinger er utsatt for stort press når det gjelder belegg. Det er utvilsomt at befolkingen i Norge kommer til å vokse, spesielt i tettstedsområder - dette gjelder også Kristiansand. Det er allerede på det rene at sykehusets infrastruktur i Kristiansand ikke takler pasientpågangen, og at en bærekraftig driftsmodell også i Flekkefjord må til, for å kunne bidra til å håndtere utfordringene. Dette vil bety at sykehusledelsen i perioden frem til 2030 må sørge for at det skaffes rammer som ivaretar mulig fremtidig drift i Flekkefjord. Dette betyr at nødvendige økonomiske midler til rekruttering må sikres.

5 5 Det er et paradoks at klinikkledelsen i kirurgisk klinikk i tiden frem til 2030 allerede ønsker å endre vaktordningen ved Sørlandet sykehus, Flekkefjord sin kirurgiske / ortopediske avdeling. Med det volumet av pasienter som nå kommer på vakta, sikres det tilstrekkelig kunnskap for å ivareta mesteparten av pasientene som kommer til Flekkefjord. En utarming av vaktsystemet vil svekke denne kompetansen betydelig. Konsekvenser Et faktum er at sykehus ofte blir fratatt funksjoner og tømt for innhold uten at det ligger en helhetlig plan bak utviklingen. Eksempler på dette er nedleggelsen av Farsund og Mandal sykehus. Løsninger For å sikre faglig kvalitet ved de mindre enhetene, vil det være av stor betydning med ambulering av legespesialister. Det må være en klar definisjon hva det enkelte sykehus skal drive med, samt retningslinjer innenfor prioritering av hvilke pasienter som skal sendes til et høyere nivå. Slik vil det være mulig å sikre robuste fagmiljøer i Flekkefjord. Dette regner man med at den nasjonale helseplanen tar høyde for. Nøkkelen til fremtidig sykehusdrift på Sørlandet, vil være en bedre arbeids- og funksjonsdeling mellom eksisterende sykehus. Sykehusledelsen har et ansvar for alle brukere, men også for alle de ansatte på Sørlandet sykehus. Økonomi: Målet er å opprettholde gode akutt funksjoner og breddekompetanse på de 2 mindre sykehusene og samle spesialiserte funksjoner i Kristiansand. Undersøkelsen «Økonomiske vurderinger av ulike scenarioer» fra PWC konkluderer med at modell 3a er den eneste økonomisk forsvarlige modellen. Modellen gir innsparinger på drift på 600mill.kroner i året. Modellen innebære imidlertid et betydelig høyere investeringsbehov. Erfaringer med sentraliseringer og sammenslåinger av bedrifter har ofte vist at slike forventninger har vært alt for optimistiske, og at store deler av innsparingene ikke lar seg realisere. Når man ser på de 5 punktene som har blitt evaluert under utviklingen, gir punktet økonomi med sentralisering av alle funksjoner på et sted, uten å bygge nytt, det beste perspektivet. Det er imidlertid viktig å påpeke at alle alternativene som er skissert, ikke fremstår som økonomisk bærekraftige, det vil si fører til røde tall for Sørlandet sykehus HF. Siden denne analysen er et av de viktigste argumentene for sentralisering av sykehuset i Kristiansand, har vi gått gjennom den for å belyse de føringer som er lagt til grunn for dette resultatet. Denne gjennomgangen følger som vedlegg, men de viktigste punktene gis her som en sammenfatning.

6 6 RHS er en sentral del av modell 3a og b, mens de ikke forekommer i den økonomiske beregningen. De ble presentert som en del av spesialisthelsetjenesten og en kan ikke forvente finansiering i tillegg til dagens helsetjenester. Oppbygging og drift av 5 RHS må gi betydelige kostnader, og siden rollen deres kan ivaretas av dagens sykehus i modell 1 og 2, mangler disse kostnadene for å få en reell sammenligning av modellene. Investeringene for modell 1, 2 og 3a er nokså lik i denne vurderingen. Dette harmonerer ikke, fordi den selv konkluderer på andre steder at nybygg er mye dyrere enn vedlikehold av eksisterende bygninger. Delvis skyldes det at det er planlagt store investeringer ved SSK i årene før Blant annet planlegges det to nye bygg, som er ikke med i sammenligningen. Samtidig planlegges modell 3a med kvm areal, mens modell 1 har kvm. Siden poliklinisk virksomhet, som til dels skal flyttes til RHS, utgjør bare en liten del av arealbruken - og alle modellene skal dekke samme behov, virker det merkelig å kunne spare nesten en fjerdedel av sykehusareal et med en samlokalisering. Pasientreiser og ambulansetjenester ble, med forskjellige argumenter, ekskludert helt i denne sammenhengen. I andre sammenhenger ble en betydelig mindre del av pasientreiser beregnet til å ligge rundt 10 mill. kroner i året. Her kan det minst forventes et høyere tosifret millionbeløp pluss at ambulansedekning må økes betydelig, hvis hver pasienttransport oppholder ambulansen i flere timer. Forventningene til innsparing av personale ved en sammenslåing av avdelinger, virker veldig optimistisk. En samlet fødeavdeling skal f.eks. spare 80 % av dagens personale i SSA og SSF, uten redusert drift. Et av de store argumentene for modell 3 har vært et mindre antall vaktordninger for leger. Her ble det kalkulert at halvparten av kostnadene kan spares inn. Siden det er begrenset hvor mye en kan belaste en vaktordning før en må gå over til mye dyrere ordninger, sammen med travle vakter ved SSA og SSK, er dette lite sannsynlig. Samtidig er de innsparte hjemmevaktene ved SSF ganske billige i forhold til tilstedevakt eller andre typer vaktordninger. Innsparing av 4 operasjonsstuer og 12 intensiv- eller intermediærsenger virker ikke avhengig av lokasjonen, og det er ikke innlysende hvorfor en sentralisering skulle redusere behovet. Pasientgrunnlaget til alle modellene er det samme, selv om en del av befolkningen lengst øst og vest sannsynligvis kommer til å orientere seg mot andre sykehus. Disse og andre mindre punkter, viser at det er mer enn usikkert om de store innsparingene lar seg realisere. Dessuten har andre undersøkelser vist at behandling på lavest mulig nivå, kan gi betydelige innsparinger i helsevesenet. Store høyspesialiserte sykehus er ofte ikke godt tilpasset behandlingen av enkelte vanlige sykdommer og gjør behandlingen dyrere. Langsiktige erfaringer fra andre land som har prøvd tilsvarende løsninger er heller ikke tatt med i denne analysen.

7 7 Rekruttering Rekrutteringsutfordringer knyttet til de ulike modellene: Forskninger, undersøkelser og vår egen erfaring i SSF viser at utgangspunkt for en vellykket rekruttering er - et godt arbeidsmiljø - et godt fagmiljø med høy standard - gode og klare rutiner for å ta seg av nyansatte - integrering i lokalsamfunnet - unngå at effektivitet går utover den faglige standard - lønn er viktig, men ikke den viktigste forutsetning for stabilisering og rekruttering til de ulike fagmiljøer Ut i fra de nevnte punktene og utfordringene til de forskjellige modellene som er blitt nevnt i utviklingsplan 2030 har vi følgende kommentarer: Modell 1: Siden vi har blitt slått sammen til et sykehus, har SSF ivaretatt og utviklet et godt fagmiljø, som fram til nå har sikret helhetlig pasientforløp på tvers av medisinske og kirurgiske spesialiteter. Utfordringer i dag er å ivareta dette og fortsatt ha et godt fagmiljø og rekruttering i fremtiden. Bildet i dag, viser at dette stadig blir vanskeligere grunnet nasjonale føringer ifh til vaktordninger innen grenspesialiseringer, for eksempel kirurgi. Det er økonomisk krevende å opprettholde et godt og pasientsikkert fagmiljø inn i de neste årene. Med dette utgangspunktet, må man stille seg spørsmål om SSHF er villig til å satse på den økonomibiten det kreves for at modell 1 skal være levedyktig også i framtiden. Kultur er et viktig moment i modell 1. Det krever strukturerte ledere som styrer sitt fagpersonell der det trengs. Dvs. at man må implementere en kultur i SSHF med 3 sykehus og fagpersoner som jobber på tvers av sykehusene. Med stadig bedre infrastruktur burde dette være mulig å gjennomføre. Modell 2: Bortfall av fødetilbud vil gi stort utslag når det gjelder rekruttering av spisskompetanse, både på legesiden og sykepleiersiden i SSHF. Fødende i Listeregionen og sørlige Rogaland får et klart dårligere tilbud enn de har i dag. Man kan anta at det ikke er sikkert at alle ansatte synes at fødetilbud lokalisert til et stort sykehus, er et bra alternativ. Utfordringen blir å beholde godt kvalifiserte fagpersoner i regionen. Modell 1 og 2 har de samme utfordringene innen rekruttering av spisskompetanse som trengs for å drive et fullverdig sykehus.

8 8 Modell 3: Innholdet i modell 3 forutsetter en kompetanseforskyvning for hele SSHF. Dvs. det må videreutvikles og planlegges utvidet kompetanse innen Dialyse, Onkologi, Hjertesviktpoliklinikk, Svangerskapspoliklinikk, Diabetes og Kols. Noe av denne kompetansen finnes allerede i SSHF, men det må en betydelig volumøkning på kompetansen innen disse områdene for å imøtekomme det behovet som ligger i utfordringene i et RHS. Per i dag har SSF et rykte som er rekrutteringsfremmende på mange områder. Vi har et godt arbeidsmiljø, god faglig standard, nærhet og en etablert kultur for helhet, samt at vi skårer høyt på pasienttilfredsheten. Dessuten har vi svært få eller ingen fristbrudd og kort venteliste. Dette avspeiler en effektiv rekrutteringspolitikk over flere år. Slik vi ser det, er det per i dag bare modell 1 som fortsatt kan ivareta helsetilbudet for faglig kvalitet, helhetlig pasienttilbud, nærhet og trygghet til helsetjenestene. Modell 2 kan likestilles med modell 1 hvis føde, akutt og traumetilbudet opprettholdes. Sykehuset i Flekkefjord er lite og oversiktlig, noe som medfører smidighet og effektivitet. Dette er trolig en mangelvare ved flere sykehus i Norge. I tillegg er det kort avstand mellom spesialistene - noe som medfører helhetlig pasientforløp. PROSESSEN Prosjektleder for Utviklingsplan 2030 har ved flere anledninger gått ut med meldinger som entydig har blitt tolket som at han går for et sykehus på Sørlandet i Prosjektleder bør forholde seg til mandatet som han selv har vært med på å utarbeide. Han er i høyeste grad forpliktet til lojalitet overfor mandatet. Siden mandatet legger opp til å utrede sykehusets fremtid, forventes det at han viser nøytralitet og ikke fremmer egne meninger og holdninger AVSLUTNING SSHF har som helseforetak på Agder et stort samfunnsansvar som med fordel kunne vært anerkjent og belyst bedre i Utviklingsplan Et valg av Driftsmodell 3 vil for Listerregionen bety en svekkelse i sysselsettingen og spesielt tap av kompetansearbeidsplasser. Det kan også få betydning for samfunnsoptimisme, fraflytting, næringsliv og sosial bærekraft. Vi minner om at helseforetakenes viktigste ansvar og oppgave er å sørge for god tilgjengelighet av sykehustjenester for hele befolkningen i regionen. Vi viser også til høstens ferske tall fra Samdata som viser at behovet for sykehustjenester vil være 5-6 prosent høyere enn veksten i befolkningen før 2025 og 10 prosent høyere enn veksten i befolkningen

9 9 frem mot Dette skyldes at eldre har høyere rater for sykehusopphold enn yngre og at veksten i den eldre befolkningen øker i denne perioden. I 2020 vil behovet for økning i sykehusopphold være rundt 2-3 ganger høyere enn veksten i befolkningen i områder med høy vekst av andel eldre. Listerregionen er en slik region der behovet for sykehustjenester for "vanlige" lidelser allerede nå gjenspeiles og vil øke kraftig fra Utviklingsplanen i sin nåværende form har fortsatt betydelige mangler. Den bærer preg av en overrepresentasjon av folk fra sentrale strøk i Agder fylkene. Den imøtekommer i sin nåværende form i mindre grad pasientens behov, og i veldig liten grad kommunenes behov. For Sørlandet sykehus Flekkefjord Marcus Gürgen Trine Marie Nesheim Katrin Jahnke Avdelingsleder Konst. avdelingsleder Avdelingsleder Kirurgisk avdeling Medisinsk avdeling Akutt/føde/intensivavd Tillitsvalgte og verneombud ved Sørlandet sykehus Flekkefjord.

10 10 Vedlegg til høringsuttalelse Kommentar til "Økonomiske vurderinger av ulike scenarioer" Innledning I undersøkelsen "Økonomiske vurderinger av ulike scenarioer" kommer PWC til den konklusjonen, at det er et stort potensial for innsparing ved bruk av alternativ 3A og vurderer videre, at dette er den eneste økonomisk forsvarlige modellen. Ut fra erfaringer fra andre sammenhenger, har økonomiske gevinster ved sammenslåing av bedrifter eller foretak, ofte vært kraftig overvurdert og ført til en god del ulemper for ansatte og tjenestemottakere uten å ha realisert de forespeilte gevinster. Siden personalet og ledelsen på SSF har inntrykk av at vi har en ganske rasjonell og effektiv drift, kommer det som en overraskelse at vi blir beskrevet som et stort pengesluk. Det har til og med allerede fått konsekvenser for dagens sykehusdrift. Lederen av medisinsk klinikk begrunnet i siste møte med TV og VO, et budsjettunderskudd på 30 mill. med at hun må drive klinikken på tre lokasjoner. Det er erfaringer bl.a. fra utlandet at behandling på lavest mulig nivå, gir betydelige innsparinger i sykehusbehandlingen. Store sykehus som tilbyr høyspesialisert behandling, er ofte også dyrere i behandlingen av enklere tilfeller. I Tyskland på 90-tallet f.eks. skulle enkle kirurgiske og gynekologiske inngrep bare behandles i mindre sykehus fordi de store gjorde samme behandling for en mye høyere pris. Siden mange andre land har gjort en god del omstruktureringer i helsevesenet i løpet av de siste 30 årene, savner jeg referanser til erfaringer i et lengre tidsperspektiv etter liknende løsninger. Av disse grunner vil jeg her gå gjennom denne analysen for å belyser årsakene til de høye forventningene til innsparingspotensial og kommentere dem. Som PWC skriver tydelig i sitt ``Forbehold`` i begynnelsen, ligger faglige og faktainformasjon fra staben til SSHF til grunn for disse vurderingene. Det betyr at det er ingen uavhengig granskning av arbeidet i utviklingsplanen, men en økonomisk beregning av arbeidet, som er gjort i denne planen. til 2.2 Grunnleggende forutsetninger for driftsøkonomiske beregninger To vesentlige kostnadsfaktorer mellom modellene ble helt ekskludert fra sammenligningen, nemlig pasientreiser og ambulansetjenester. Kardiologiberedskap har vel ikke mye innflytelse fordi den i dag hovedsaklig er på et sted og - som det ser ut i dag, er psykiatrien allerede samlokalisert lenge

11 11 før 2030, om en er enig i dette eller ikke. til 3.1 Tre alternative driftsmodeller RHS, som er en helt avgjørende del av modell 3, er nokså diffus i hele denne vurderingen. Jeg finner ingen steder der kostnadene for RHS er definert i dette dokumentet. Siden den grunnleggende fordelingen av midler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, er den samme for alle de tre modellene, må også funksjonsfordelingen mellom disse partene være den samme. Hvis funksjonene flyttes fra sykehus til RHS, så må de dermed også betales fra midlene til spesialisthelsetjenesten. Hvis kommunene skal overta flere funksjoner etter modell 3, så må også pengene følge med. Hvis private aktører skulle delta i helseregionen, kan en ikke gå ut fra at disse betales i tillegg til de etablerte offentlige tjenester. Derfor må en gå ut fra, at selv om private aktører tar en del av kostnader til RHS, så vil finansieringen av SSH, bli redusert minst tilsvarende. Hele finansieringen av RHS finnes ikke i dette dokumentet. Derimot har de ulike modellene stor innflytelse på behovet av RHS. I modell 1 og 2 er det lite behov for RHS, fordi sykehusene kan tilby disse tjenester som poliklinisk drift som i dag. Siden sykehusene har større funksjonskapasitet enn RHS, kan de også tilby disse tjenestene til en større geografisk region og dermed erstatte mer enn to RHS. Opptil 5 RHS krever en betydelig investering og drifts- og personalkostnader vil da ha stor innflytelse i en sammenlikning av modell 1 og 2 mot 3a og 3b. SSK har det største etterslepet av investeringer. Siden det i ingen av disse modellene ble vurdert en driftsreduksjon i SSK og en god del av tilsvarende investeringer allerede er gjort i SSF og SSA, gir dette et veldig skjevt bilde. En investerer tungt i den lokasjonen som i dag har dårligst tilstand og som deretter står best i Med en vurdering av mer fordeling av funksjoner til SSA og SSF kunne en her spare en god del investeringsmidler. Jeg ser ingen grunn til hvorfor beleggsprosenten skulle være lavere på SSA og SSF enn i Kristiansand. Et bedre samarbeid mellom lokasjonene kan føre til en betydelig bedre utnyttelse av ressurser og en utligning av beleggsprosenten. I tillegg kan en planlegge et sykehus med mindre reservekapasitet, hvis neste sykehus ligger nærmere. Å drive et sykehus som har 18mils avstand til neste behandlingstilbud, uten å ha ledig kapasitet for ø-hjelp og katastrofeberedskap virker ikke forsvarlig. I tillegg mister SSHF ved modell 3 en del av pasientgrunnlaget. For tre kommuner i Rogaland er SSF i dag det nærmeste sykehuset. SSF er i tillegg allerede i dag, et attraktivt tilbud for pasienter i større deler av Rogaland, når det gjelder gynekologisk og kirurgisk behandling. Pasienter fra Sirdal vil ha mye kortere vei til SUS enn til SSK og vil allerede i dag ofte heller til Stavanger. Også i Øst Agder kan flere orientere seg mot Skien. De første årene etter sammenlegging kan det også regnes med en del "hevnaksjoner" av lokalbefolkningen. Pasienter fra Farsund har f.eks. valgt i nesten 10 år, ikke å la seg henvise til Flekkefjord etter at Farsund sykehus ble lagt ned. Selv om dette ikke er en stor del av SSHFs virksomhet vil det føre til mindre inntekter, spesielt siden pasientbehandling fra Helse Vest kommer i tillegg til

12 12 SSHFs vanlige budsjett. til Drift Modell 2 virker ikke særlig interessant i utredningen. Likevel virker det ikke hensiktsmessig å planlegge den uten ortopedisk vakt. Ortopedi utgjør en stor del av elektive inngrep som kan gjøres i lokalsykehusene og en god del av ø-hjelps kirurgi, er forskjellige brudd. Med en forventet tilspisset spesialisering i kirurgi 2030, ville dette gjøre akuttkirurgi ulønnsomt og svekke det lokale beredskapet betydelig. En sentralisering av traumemottak, som er uunngåelig i dette scenario, vil føre til lengre transporttid og dermed dårligere tilbud. Det vil svekke kriseberedskapen og føre til en stor økning i bruk av ambulanser og helikopter i vakttiden. til Drift kommentar til innsparinger i administrasjon under 4.2 D9 til Investering En sammenligning av modell 3a og modell 3b viser, sammen med ubetydelige tomtekostnader, at det er vesentlig dyrere å bygge nytt enn å renovere eksisterende bygningsmasse. Tatt dette i betraktning, sammen med en salgsverdi for gamle bygninger som er nesten lik null, gjør det vanskelig å forstå hvorfor det ikke skulle være dyrere å bygge en god del nytt i Kristiansand i forhold til å bruke byggene i Arendal og Flekkefjord som eksisterer i dag. En del av dette skyldes at en god del av investeringer for ett stort sykehus i Kristiansand, blant annet 2 helt nye bygninger, planlegges for alle 3 modeller uten å vurdere en annen funksjonsfordeling. Den andre store forskjellen i beregningene er arealet til sykehuset. Modell 1 beregnes med kvm, mens modell 3a har kvm og 3b enda mindre. Det er ikke beskrevet hvordan sykehuset skulle spare inn nesten en fjerdedel av sitt bygningsareal. 34 sengeplasser og 12 observasjons-, intensiv- eller intermediærsenger og 4 operasjonsstuer utgjør alt annet enn en fjerdedel av SSHFs drift. I forhold til stasjonær drift utgjør poliklinikk lite i forhold til plassbehov. Omlegging ved modell 3 forskyver hovedsaklig poliklinisk virksomhet til RHS. Ved å fordele poliklinisk virksomhet til 5 eller mer lokasjoner kan en ikke spare kvm av sykehusarealet. For en reell sammenligning, vil det også være nødvendig å ta investerings- og driftskostnader til RHS med, fordi innsparing av areal i sykehuset forutsetter oppbygging av areal til RHS. 4.2 D1 En sammenslåing av fødetilbudet kan sikkert ha noe innsparingspotensial, men å kutte 3/4 av dagens personale i SSA og SSF virker veldig optimistisk. Dessuten er spesielt et lokalt fødetilbud viktig for befolkningen. Dagens transportavstander i Agder utgjør allerede en stor fare for transportfødseler, noe som også vil øke betydelig ved sentralisering.

13 D2 Legevaktordningen ved SSA er allerede redusert til en hjemmevaktsordning. Hvordan et likeverdig tilbud som er sentralisert, skulle spare inn 80 % av personalet som jobber i Arendal i dag, kan jeg ikke skjønne. 4.2 D3 Dagens drift av akuttmottaket i SSK er planlagt utvidet de neste årene. Det kom også en del bekymringsmeldinger de siste årene om at det var nokså travelt i akuttmottaket i Arendal. Tatt dette i betraktning, må en regne med en betydelig utbygging av tilbudet. Det står i stor motsetning til innsparing av 50-70% av personalkostnadene i SSA og SSF. Siden akuttmottaket har en del beredskapsfunksjoner, kan det sikkert spares noe ved samlokalisering, men lange transportveier gir et dårligere tilbud til regionene lengst vest og øst. 4.2 D4 Å spare inn halvparten av kostnadene til legevaktordningene, virker ikke realistisk. Det er veldig begrenset hvor mye en kan øke vaktbelastningen uten å endre vaktordningen. Det er betydelige forskjeller mellom hjemmevakt, tilstedevakt eller evt. turnusordninger. I tillegg til å ha tilstedevakt eller turnus har dette stor påvirkning på bemanningen av dag tilbudet. Dagens hjemmevaktordning i SSF oppleves som effektiv. Overlegene er på plass i løpet av 15 min pga. kort avstand. Vaktbelastningen er ikke så stor at det river store hull i dagdriften av avdelingen eller poliklinikken. Også modellen ved å bruke LIS - leger i vaktordningen på medisin, virker hensiktsmessig. LIS - legene deltar i hjemmevaktordningen for overleger med en overlege som bak vakt. Overleger har like ofte hjemmevakt, men mye mindre gjennomsnittlig belastning i vakten og kan derfor brukes mer i dagdrift. En samling av vaktene fra tre lokasjoner til en plass kan ende opp med en så stor belastning at en må bruke dyre turnusordninger, med veldig uregelmessig tilstedeværelse av overleger om dagen. 4.2 D5 Operasjonsstuene disponeres for planlagt drift på dagtid og utnyttes i denne tiden. Driften kan planlegges og fordeles. Ø-hjelp om dagen forskyver programmet for dagen. Utenom dagtid står de fleste stuene uansett tomme. Det er mulig at bemanningen av avdelingene ikke tillater å utnytte stuekapasitetene fullt ut, men det er ikke innlysende hva dette har med lokalisasjon å gjøre. Enten vi trenger 37 operasjonsstuer i alle modellene, eller en bedre fordeling og samarbeid mellom kirurgiske enheter, kan det også gjøres mulig å drive tre lokasjoner med mindre antall stuer. Det finnes noen steder der små operasjonsstuer ikke brukes til daglig drift, men av og til benyttes til små inngrep eller behandlinger i narkose. Disse stuene er ikke fullt utstyrt, ofte mye mindre og kan ikke regnes å ha samme kostnader. De kan sikkert stenges, men innsparingen er ikke stor. Beredskapsfunksjoner for katastrofer vil da bli redusert og det vil føre til flere forsinkelser i planlagte operasjoner. 4.2 D6

14 mill. NOK tilsvarer mer enn 15 årsverk. Med dette kan en øke bemanningen til røntgen og klinisk-kjemisk med mer enn 50 %. At dette skulle være nødvendig for å overføre en hjemmevaktsordning, som i dag betaler mye av overtiden til utrykning og til tilstedevakt, virker lite sannsynlig. En sentralisering av laboratorietilbudet ville føre til at lokale fastleger og RHS får en mye lengre responstid på prøvesvarene. Dette innbærer en stor risiko for at noen private tilbud vil utkonkurrere SSHF i regionen. 4.2 D7 Det som koster i sengebasert virksomhet, er ikke plassen til selve sengen, men personalet for å kunne benytte denne sengeplassen. Innsparingskravene de siste årene kunne ikke realiseres med å ha personalet på vakt til 100 % drift i avdeling. Man har en bemanning for gjennomsnittlig drift med mulighet til å leie inn ekstravakter. Det betyr at selv om det lar seg realisere å ha noen ubrukte senger færre med ett sykehus, så er største delen av innsparingen allerede realisert i dagens drift. Det å realisere gevinsten av en evt. reduksjon av antall senger, vil bety en skjult nedbemanning. I tillegg vil overføring av en god del av driften til kommunen føre til at pasienter i sykehussengene ville være tendensiellt sykere enn i dag, fordi lette tilfeller overføres enten til dagdrift eller til primærhelsetjenesten. Dette, sammen med en videre effektivisering av driften til kortere liggetid vil øke personalbehovet per seng, hvis ikke kvaliteten skal gå ned. Med mer spesialisering i medisin og flere invasive behandlingsteknikker, kan jeg heller ikke se en stor reduksjon av intermediær- eller intensivsenger. Intensivkapasiteten ved SSK har lenge stått på rødt i ROS-analysen. Planlegging av noen overvåkningssenger på lungeavdelingen skulle skape litt rom. Det høres ikke ut som det er nok kapasitet i beredskap som kan spares inn ved en evt. samling på en lokasjon. Øking av alderen til pasienter med mer sammensatte lidelser, kan også føre til et betydelig merforbruk av spesielt intermediær- senger. En høyere gjennomsnittlig levealder kan åpne for å senke terskelen til å legge disse pasienter inn på slike avdelinger. 4.2 D8 Forskjellige arealstørrelser i ulike modeller og manglende beregninger av RHS kostnader er beskrevet tidligere. 4.2 D9 Innsparinger i forhold til færre organisasjonsenheter og mindre administrasjon er minimalt når det gjelder Flekkefjord. Det er her 4 avdelingsledere og tre konsulenter, som er organisert ovenfor enhetsnivå. Små enheter som kunne bli lagt sammen med større enheter i modell 3, har i SSF ingen enhetsleder, men bare en koordinator som bruker kun en brøkdel av sin daglige jobb til administrative gjøremål Stavanger Universitetssykehus har lav bemanning og for lite behandlingskapasitet. Det merkes bl.a. ved at vi behandler en god del pasienter fra Rogaland ved SSF.

15 Kostnader i forbindelse med pasientreiser og ambulanser, er ikke beregnet ved de ulike modellene. Pasientreiser i fylket, ble ikke sett som en betydelig kostnadsfaktor. I den første rapporten fra PWC ble det også argumentert med at ambulansekapasitet er beregnet på grunnlag av beredskapsfunksjon. Derfor har kapasiteten for transportbehov økt. En konsekvensanalyse ved økt ortopedidrift i Flekkefjord, kom derimot til den konklusjonen at bare flytting av en liten del av pasientantallet fra Søgne/Songdalen til Flekkefjord, vil føre til 10 mill. NOK i transportkostnader. Flekkefjord alene hadde i 2013 over 5000 innleggelser og over 3000 dag behandlinger. Hvis en legger til grunn beregningene fra konsekvensanalysen med 80 % taxi og 20 % egen bil/pårørende, så fører alene flytting av SSF sine pasienter til 17,6 mill NOK. Siden Arendal har flere pasienter men kortere avstand, kan det regnes med mer en dobbelt så mye. Siden en god del av innleggelsene og en del av overføring til kommunene skjer med ambulanse, blir de virkelige kostnader mye høyere. En overflytting fra SSF til Kongsgård av en amputasjonspasient, regner nevnte analyse med 12500,- NOK. Siden det i praksis er flere hundre innleggelser og utskrivelser som skjer med ambulanse alene i Flekkefjord, er disse kostnadene alt annet en ubetydelige. I forhold til ambulansen, vil også en nedleggelse av akuttilbudet ved SSF og SSA kreve en betydelig utbygging av tjenesten. Reisetiden fra Lister regionen til Kristiansand er selv med full utbygd 4 felts motorvei 1,5 timer for en vanlig transport uten blålys. Hvis en regner grovt 30min for henting av pasienten og 30min for innlevering til sykehus, vil en eneste transport oppta et ambulanseteam i 4 timer. Dermed klarer et ambulanseteam på en vanlig arbeidsdag 2 innleggelser. Dersom de er heldige, kan det samordnes med transport på tilbakeveien. Med to biler i dagens drift for Lund, Flekkefjord og Kvinesdal er dette illusorisk. En firedobling av ambulansetilbudet i Lister regionen ville nok heller være et realistisk bilde med så lange transporttider, hvis det kreves en bil i beredskap i hvert distrikt. I forhold til de andre kostnader som er tatt med i beregningen blir dette betydelige beløp som taler mot sentralisering. Her er heller ikke transportene fra Øst Agder tatt med. Konklusjon I de beregningene som framstiller modell 3a som den eneste økonomisk forsvarlige modellen mangler flere ting som gir betydelige merkostnader i forhold til modell 1 eller 2. Pasientreiser i størrelsesorden mill NOK og flere titalls millioner i økt ambulansedrift og beredskap, kan ikke betegnes som ubetydelig. I tillegg mangler beregninger til driften av alle RHS. Driften av 5 bygninger til RHS alene, vil være betydelig. Økt personalbehov vil bruke opp en god del av de innsparinger av driftskostnader som er nevnt i PWCs rapport. Samtidig virker de beregnete innsparinger i de fleste forhold veldig optimistiske. Det er mer enn sannsynlig at en god del av personalinnsparingene ikke lar seg realisere i det beregnete omfang og reduksjon av bygningsarealet med nesten 25 % virker total urealistisk. Endringer i pasientgrunnlaget er heller ikke tatt med i sammenligningsgrunnlaget av modellene. Selv om det ble snakket mye om kvalitet, størrelse av fagmiljø, og rekruttering er det til slutt

16 16 de økonomiske vurderinger som veier tyngst. En forespeilet innsparing av over en halv milliard kroner i året og analysen med at det er den eneste modellen som lar seg gjennomføre i de forventede økonomiske rammer, er argumenter en ikke kan ignorere. Det er derfor, med så mange mangler og usikkerheter nødvendig å vurdere disse modellene mot hverandre på nytt og gi modellene 1 og 2 en reell sjanse. Med en del kreativitet og godt samarbeid mellom de forskjellige lokasjonene er det sikkert også mulig å komme til en effektiv og rasjonell sykehusdrift uten alle de ulempene som følger med sentralisering av driften. Et eventuelt universitetssykehus i Agder må heller ikke nødvendigvis ha alle funksjonene sentralt i Kristiansand.

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET SYKEHUS HF

HØRINGSUTTALELSE FRA VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET SYKEHUS HF Arkivsak-dok. 14/20864-5 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 14.10.2014 Fylkestinget 21.10.2014 HØRINGSUTTALELSE FRA VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE - UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF på Agder Foretaket dekker 30 kommuner og leverer spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020

Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 Orienteringssak 48/10 Strategi 2020 Saksbehandler: Daniel Haga Utdypning av sentrale tema i utkastet til strategi 2020 1. Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge sendte i mars i 2010 utkastet til strategi 2020

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar Utviklingsplan SSHF 2030 Referat Til stede Meldt forfall Sølvi Noraas Alexander Høie Vegard Øksendal Haaland Andreas Nygaard Marcus Gûrgen Annette Solinski Wenche D. Bergh Ole I. Høie Alf Ole Tysland Geir

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder.

Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder. Høringsvar fra Vest-Agder legeforening Utviklingsplan Sørlandet Sykehus 2030 Styret i Vest-Agder legeforening har i flere år engasjert seg i organisering av sykehustilbudet på Agder. Vi har lenge ment

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

SSHF som universitetssykehus

SSHF som universitetssykehus Fagavdelingen Fagdirektør Utarb. av: Per Engstrand Behandling: Styret SSHF Dato: 31.10.2013 Versjon: 0.4 Mandat arbeidsgruppe 1 Strategiplan 2015-17: SSHF som universitetssykehus 1. Bakgrunn Det er behov

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år.

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Helgelandssykehuset 18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Organisering og struktur Helgelandssykehuset

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Resultat ROS-analyse 06.10.2015 Vedlegg styresak 079-2015

Resultat ROS-analyse 06.10.2015 Vedlegg styresak 079-2015 Samarbeid mellom Arendal, Flekkefjord og Kristiansand - Ulikt tilbud til Agders befolkning. Alle tre lokasjoner er ikke bemannet med spesialister på alle felt. Mer fokus på lokal aktivitet enn felles tilbud

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. 07.11.2014 027/14 MAR levekårskomiteen Kommunestyret 19.11.2014 099/14 MAR. K3-&13 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. 07.11.2014 027/14 MAR levekårskomiteen Kommunestyret 19.11.2014 099/14 MAR. K3-&13 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Tjeneste og 07.11.2014 027/14 MAR levekårskomiteen Kommunestyret 19.11.2014 099/14 MAR Saksansv.: Margun Øhrn Arkiv:

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling Saksfremstilling Råd/utvalg Utviklingsplan SSHF 2030, Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling Møtedato 15.03.2013 Saksnummer 2/2-2013 Saksbehandler Styringsgruppe Utviklingsplan SSHF 2030 Sakstittel

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av:

AMBULANSEBEREDSKAP. Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke. - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: AMBULANSEBEREDSKAP Konsekvenser ved valg av ulike akuttilbud i Nord-Trøndelag fylke - Innspill til strategiprosessen i HNT og HMN - Utarbeidet av: Rune Modell - Klinikkleder Prehospital klinikk HNT Jens

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå

Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Endret organisering på klinikk og avdelingsnivå Administrerende direktør Jan-Roger Olsen 9. februar 2016 Bakgrunn Fra mandatet: "Den økonomiske situasjonen for SSHF er svært anstrengt. Utviklingen i helseforetaket

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utviklingsplan 2030 - Høringssvar fra medisinsk avdeling SSA

Utviklingsplan 2030 - Høringssvar fra medisinsk avdeling SSA Innhold 1.Innledning... 2 2. Fra sammendraget slik det er oppfattet... 2 2.1 Overordnet mål... 2 2.2 Effektmål... 2 2.3 Resultatmål... 2 2.4 Grunnlag for arbeidet... 2 3. Allmenne kommentarer til høringsutkastet....

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS

SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS SAK 79-14 VEDLEGG 5 - DOKUMENT SAMHANDLINGSPROSJEKT NYE RJUKAN SYKEHUS Nye Rjukan Sykehus OPS (offentlig / privat samarbeid) BAKGRUNN Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R)

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R) Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 7/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 25. august 2008 kl. 17.00 Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte:

Detaljer

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025.

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. Fra Frode Veian, Otta. Pensjonist Spesialist i samfunnsmedisin. Min uttalelse preges av administrerende direktørs klare standpunkt, noe jeg

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering.

VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 019 2015 SOMMERFERIEAVVIKLING 2015 - SAMARBEIDSTILTAK Forslag til VEDTAK: Styret tar redegjørelse om gjennomføring av samarbeidstiltak sommeren 2015 til

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Som et ledd i arbeidet med å se på ulike alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, vurderes det nå om det er behov for å etablere et nytt lokalsykehus

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på:

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på: NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Fagdirektør Toril Kolås Dato: 05.12.2013 Tema: Omstilling somatikk Bakgrunn Vurderingene av tiltak i ØLP-perioden har vært tema på en rekke ulike

Detaljer

Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus - høring

Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus - høring Sørlandet sykehus HF Kristiansand Postboks 416 4604 Kristiansand S Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1062 / FMAAASY 24.10.2014 Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus - høring

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

Voss sjukehus og Kysthospitalet Hagevik er eksempler på Haukeland universitetssjukehus sine enheter som driver pasientbehandling.

Voss sjukehus og Kysthospitalet Hagevik er eksempler på Haukeland universitetssjukehus sine enheter som driver pasientbehandling. Helse Bergen. Faglig nav i regionen også store sykehus kan samhandle. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Bergen HF er det juridiske navnet på foretaket, mens Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer