Definisjoner og nomenklatur, mv.

Transkript

1 Allerglgi grunnkurs I Definisjner g nmenklatur, mv. Erik Flrvaag Prf. em., Leder, Prsjekt reginalt allergisenter i Helse Vest, Fagknsulent, Labratrium fr klinisk bikjemi, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, UiB. - utvikling mt enhetlig allerglgisk nmenklatur - SGO Jhanssn et al. EAACI Psitin Paper: A revised nmenclature fr allergy. Allergy 2001;56: SGO Jhanssn et al. Revised nmenclature fr allergy fr glbal use: Reprt f the Nmenclature Review Cmmittee f the Wrld Allergy Organizatin, Octber J Allergy Clin Immunl 2004; 113 (5): utvikling mt enhetlig allerglgisk nmenklatur - Basert på sykdmsmekanisme IgE-sentrert Eks.: Enkle algritmer Uavhengig av rganmanifestasjn/sykdm Vil måtte revideres med ny kunnskap m mekanismer Jhanssn SG, Bieber T, Dahl R, Friedmann PS, Lanier BQ, Lckey RF, Mtala C, Ortega Martell JA, Platts-Mills TA, Ring J, Thien F, Van Cauwenberge P, Williams HC. Revised nmenclature fr allergy fr glbal use: Reprt f the Nmenclature Review Cmmittee f the Wrld Allergy Organizatin, Octber J Allergy Clin Immunl May;113(5):

2 Definisjner g Nmenklatur av rganmanifestasjner Fagspesialitetene: GINA Glbal Initiative fr Asthma. Glbal strategy fr asthma management and preventin. Natinal Institutes f Health. Natinal Heart, Lung and Bld ARIA Wrld Health Organizatin initiative Allergic Rhinitis and Its Impact n Asthma. (intermittent, persistent, mild, mderate-severe) SKIN DISORDERS Jhanssn SGO, Bieber T. New diagnstic classificatin f allergic skin disrders. Curr Opin Allergy Clin Immunl 2002;2: ADVERSE FOOD REACTIONS Ortlani C, Bruijnzeel-Kmen C, Bengtssn U, Bindslev-Jensen C, Bjrksten B, Høst A, et al. Cntrversial aspects f adverse reactins t fd: psitin paper. Allergy 1999;55:27-45 ETC. Overfølsmhet (Hypersensitivity) definisjn Symptmer bjektiverbare reprduserbare Ekspnering definerte miljøfaktrer mengder sm tåles av nrmale individer Sykdmsmekanisme inngår ikke i definisjnen 1. EAACI PsitinPaper: A revisednmenclaturefr allergy. SGO Jhanssnet al. Allergy2001;56: Revised nmenclature fr allergy fr glbal use: Reprt f the Nmenclature Review Cmmittee f the Wrld Allergy Organizatin, Octber 2003.SGO Jhanssnet al. J Allergy Clin Immunl 2004; 113 (5): Overfølsmhet (Hypersensitivity) Overrdnet begrep ( Paraplybetegnelse ): Omfatter mange sykdmmer/tilstander Varierende sykdmsbilder Berører mange: Organsystemer g -funksjner Primært kntaktflatene med det ytre miljø Medisinske g andre fagdisipliner Berører stre deler av beflkninger Flkesykdmmer Relativt klare diagnstiske kriterier Bra internasjnal knsensus 2

3 Begreper sm følgelig er utgått Idisynkrasi Intleranser Anafylaktid Reagin Overfølsmhet (Hypersensitivity) Allergi = immunlgisk verfølsmhet Ikke-immunlgisk verfølsmhet Ikke dkumenterbar verfølsmhet Allergi = immunlgisk verfølsmhet Immunlgisk mekanisme påvist eller sannsynliggjrt IgE-mediert allergi Ikke IgE-mediert allergi JhanssnSGO et al.. Revised nmenclature fr allergy fr glbal use: Reprt f the Nmenclature Review Cmmittee f the Wrld Allergy Organizatin, Octber J Allergy Clin Immunl 2004; 113 (5):

4 Ikke IgE-mediert allergi (Gell g Cmbs): Type 2: Cyttksisk Legemiddelreaksjner, cytpenier mv. Type 3: Antistff antigenkmpleks Alvelitter, hudutslett mv. Type 4: Cellemediert (Senallergi) Allergisk kntaktdermatitt Ikke immunlgisk verfølsmhet Immunlgisk mekanisme ikke påvist eller sannsynliggjrt Farmaklgiske Histamin, sertnin, kffein mv. Ensymdefekter Laktasemangel: Laktseintleranse COX-hemmere: ASA/NSAID-verfølsmhet Irritanteffekter Krydder, luftveisirritanter mv. Psyklgiske/psykiatriske Kgnitivt, selvrapprtert, subjektiv verfølsmhet Psykisk sykdm Andre? Vrangfrestillinger, angsttilstander Sykehistrie: Overfølsmhet Ekspnering sm gir symptmer EKSPONERING TIDSINTERVALL REAKSJON Reprduserbar Objektiverbar Miljøfaktrer C x T Minutter Timer Symptmer Sykdmstegn 4

5 Sykehistrie: Symptmer sm leter etter ekspnering?????? EKSPONERING? Miljøfaktrer TIDSINTERVALL? Symptmer Sykdmstegn Ikke dkumenterbar verfølsmhet Klinikk: Pasientene pplever symptmer Ofte vanskelig å bjektivere Tilskrives definerte stimuli i miljøet (sm andre tåler) Redusert livskvalitet Diagnstikk: Negativ allergidiagnstikk Prvkasjnstest Åpen: symptmer Dbbel blind: ikke reprduserbare symptmer Subjektive helseplager Symptmer uten medisinsk frklaring (SUMF) Mderne verfølsmhetstilstander Matverfølsmhet Luktverfølsmhet Elektrisitets- g magnetfelts- allergi Candida tilskrevne symptmer Fibrmyalgi, nakkesleng, mv. Tretthetssyndrmer Syke hus Flåttbitt tilskrevne plager Psykisk sykdm (angst, depresjn, psykser) 5

6 Subjektive helseplager Krevende prblemstillinger Skille tilstander med/uten rganisk frklaring Vanligvis mfattende utredninger Tverrfaglig tilnærming avgjørende Overfølsmhet/Allergi betegnelser etter Ekspneringsmåte Matvare- Legemiddel- Kntakt- Inhalasjns- Insektstikk- Ekspneringstidspunkt Sesng- Helårs- Symptmpptreden Straks- Frsinket Ekspneringssted Innendørs- Utendørs- Yrkes- Fritids- Organmanifestasjn Luftveis- Mage-tarm- Hud- Generell/systemisk Sykdmsbilder verfølsmhetssykdmmer Luftveier Rin-knjunktivitt Brnkial astma Oralt allergisk syndrm (OAS) Hud Kntakturtikaria Kntakteksem Mage-tarmsymptmer Diare, smerter, gassdannelse, kvalme Generell verfølsmhetsreaksjn Anafylaksi Tilleggs- g kmbinasjnssymptmer 6

7 Anafylaksi Alvrlig verfølsmhetsreaksjn: generell/systemisk symptmer fra t eller flere rgansystemer ppstått plutselig i rask rekkefølge eller samtidig ptensielt livstruende mfatter vitale rgansystemer respirasjn, sirkulasjn, CNS krever umiddelbar behandling Adrenalin s.k. Atpi EAACI/WAO Begrep knyttet til det å være High IgE-respnder : 1. IgE-sensibilisert ved nrmal allergen ekspnering Lave, repeterte dser (~1µg) Vanlige allergener (pllen, midd, dyr mv.) Alle ekspneres De fleste uten å sensibiliseres Slimhinnerelatert Langvarig IgE-sensibilisering 2. kunne uttrykke sykdmsbilder sm Rinitt/knjunktivitt, Astma, Dermatitt Atpi EAACI/WAO Ikke Atpi: IgE-sensibilisering ved unrmal ekspnering Ikke lavdser allergen Alle blir ikke ekspnert feks. injeksjner Legemidler Insektsstikk Frbigående, krtvarig IgE-respns 7

8 Allergen IgE systemet = Mlekyl (nå gså betegnet kmpnent ) Hvedsak prtein Minst 2 allergene epitper Må kunne: Initiere spesifikk IgE-respns (ie. sensibilisere) Binde seg til IgE-as Aktivere effektrceller via Fc e I-receptrer Utvikle allergisk betennelse Allergisk sykdm Allergen typer Kmplett allergen større prteiner minst 2 epitper Inkmplett allergen hapten lite mlekyl (eks. legemiddel) 1 epitp binde seg til bæreprtein Allergen epitp Omfang: ~ 8-12 ± aminsyrer T eller flere på hvert funksjnelle allergen Lkalisert på utsiden av prteinnøstet T prinsippielle typer Sekvensielle Primærstruktur NH COOH Rbuste Knfrmasjnelle Tertiærstruktur NH2-...-COOH Mister funksjn ved endring av tertiærstruktur 8

9 Nen allergene begreper Allergenkilde Bilgiske prdukter (pllen, sppsprer, støv, dyreepitel mm) sm innehlder g kan frigjøre allergener Allergenekstrakt Løsning sm innehlder allergener (kmpnenter) Aerallergener Luftbårne allergener Hvedallergen (Majr) Mlekyl (antigen) sm > 50% av pasienter prduserer IgE-as imt Minr allergen Mlekyl (antigen) sm < 25% av pasienter prduserer IgE-as imt Kryss-sensibilisering definisjner IgE-antistffer Etablert ved primær ekspnering fr allergener fra en kilde (eks. pllen fra bjørk) Binder seg til allergener fra andre kilder (eks. gulrt, eple mv.) Årsaker: Hmlge allergener/epitper i mange kilder Nært-, fjernt-/ubeslektede Kryssreaktive karbhydrat determinanter (CCD) Svake bindinger (frukt, grønnsaker, frø) Klinisk betydning? Kryssallergi definisjn Klinisk reaksjn på allergen fra en annen allergenkilde enn den man primært ble sensibilisert mt Hmlg allergen/epitpstruktur 9

10 Panallergener nen eksempler Allergener sm finnes i mange frskjellige kilder g kan ytre seg i frm av til dels mfattende kryss-allergier Prfilin Minr allergen i bjørk (Bet v 2) finnes i alle planteceller str hmlgi Bred kryssreaktivitet mellm Pllen, lateks, frukt, grønnsaker, mv Lite rbuste Sjelden alvrlige reaksjner Panallergener nen eksempler Parvalbumin (Gad m 1) Muskelprtein g hvedallergen i fisk Hmlgi g klinisk kryssreaktivitet mellm mange fiskeslag, men ikke alle Rbust Trpmysin Muskelprtein hs bløt- g skalldyr mv. kjent allergen hs: Reke, krabbe, kveis (anisakis) husstøvmidd, mv. Rbust Panallergener nen eksempler Lipid transfer prteins (LTP) Frsvarsprteiner Utbredt i planteslekten Rbuste Kan gi alvrlige reaksjner på matvarer Mindre viktige i Nrden Seed strage prteins (11S glbuliner - 2S albuminer - 7S vicilliner mv.) Næringslagre i alle frø sennep, valnøtt, sesam, cashew, pistasj, peanøtt mv. Rbuste Gir alvrlige reaksjner 10

11 WHO/IUIS Allergen nmenclature IUIS: Internatinal Unin f Immunlgical Scieties Maintaining and develping a unique, unambiguus and systematic nmenclature fr allergenic prteins. Linnean system applied t all allergens Eks. Bet v 1, Cr a 1, Aln i 1 IgE standard fr analysis 1 IU = 2.4 ng IgE Allergme databasen Ttalt: 3022 registrerte gdkjente allergener Siste 4 uker: 6 nye allergener 1543 allergener prdusert rekmbinant Utfrdring fr nrsk allerglgi.. WHO: «- 50% av beflkningen allergisk i » Ingen vet egentlig hvrfr Redusert bidiversitet? Primære barriereskader? Dertil kmmer alle de andre verfølsmhetene? 11

12 g hvrdan frsøker vi å håndtere det? Fagmiljøene, NFAI, NAAF, H.dir: Nasjnal strategiplan fr astma, allergi g verfølsmhet (HOD 2008) Ny 10-års prgram fr astma, allergi g verfølsmhet «Allergifrisk» bla. med: Enkle intervensjnstiltak (studier sm PreventADAL) Kmpetanseheving på alle faglige msrgsnivåer Reginale tverrfaglige sentra fr astma, allergi g verfølsmhet (RAAO) Allerglgi sm Kmpetansemråde, Dnlf 12