DRØMMEN OM BS. UTVEKSLING HVU på prærien. HVBS-spesial: forsvaret

Transkript

1 HV bladet nr UTVEKSLING HVU på prærien 05: Reisebrev fra Afghanistan 25: Områdesjefen har ordet 30: Winter Warfare Course 2009 HVBS-spesial: DRØMMEN OM BS April 2009 // HVbladet 1 forsvaret

2 Leder HV bladet Redaksjonen Et annerledes år GIHV Brovold 2009 er allerede et annerledes år. Områdestrukturen har vi ikke fått midler til å trene, men I- styrkene vil få sin høyeste aktivitet hittil. Befal og spesialister i områdestrukturen vil få egne treninger, lagt opp som kurs, for å heve kompetansen. Antall kursplasser på Heimevernets skolesenter er rekordhøye og meldingene fra så langt er at deltakelsen er over 100%! Det er gledelig å se at Heimevernet klarer å holde fokus på kvalitet selv i et annerledes år. Det er allikevel tungt å konstatere at det som er selve livsgrunnlaget og Heimevernets grunnfjell, nemlig mannskapene, ikke får trent. Det blir vesentlig for oss at Stortingets langtidsplan blir fulgt og at 2009 blir det ene annerledes-året Reine-klassens Magnus Lagabøte og Olav Trygvason får om få dager sin første kontakt med sitt rette element. Stabelavløpningen av disse to fartøyene på verftet i Polen er en av flere milepæler på vei mot full operativ drift av Heimevernets nye flåte. Dåpen av fartøyene vil foregå i Oslo havn på forsommeren Planleggingen av en festhelg for Heimevernet i Oslo er allerede i gang. Innføringen av Reine-klassen og de seks nye flerbruksfartøyene i Shetlands-klassen vil virkeliggjøre Heimevernets ambisjon om å bli gode i kystsonen; der de fleste menneskene i Norge bor og store deler av samfunnets verdiskapning skjer. Jeg får stadig skryt for den innsatsen Heimevernets personell gjør i utenlandsoperasjoner og den mengden personell som frivillig stiller seg til disposisjon. På kort tid har vi gått fra å ikke ville snakke om et Heimevern som bidrar i utlandet, til å gi et solid bidrag som ligger jevnt på rundt 100 befal og mannskaper. I dag rekrutterer vi til og deployerer som Sjøforsvarets, Hærens eller Luftforsvarets styrkebidrag, og det er med på å gi innhold til Heimvernet som Forsvarets aktive reserve. Jeg har med selvsyn sett den faglige skikkethet og moral HVs personell som del av styrkene i Afghanistan viste da jeg besøkte de norske styrkene der i mars. Dette står det respekt av. Heimevernet trenger en stadig større andel av et stadig mindre antall som gjennomfører førstegangstjenesten. Dette betyr at vi får en økende forskjell i samfunnsbyrde på de som gjennomfører førstegangstjeneste, og de som ikke får noen befatning med Forsvaret etter en nettbasert sesjon. Vi må sammen sørge for at de som kommer til oss opplever tjenesten i Heimevernet som motiverende og givende. Et viktig element i det er tidlig relasjonsbygging. Gjennom Heimevernsungdommen har vi en god ordning som har båret frukter over år. Jeg vil styrke denne ordningen betydelig i både volum og innhold fram mot Ved å innlemme Heimevernsungdommen i Kvalitetsreformen vil vi gjøre den attraktiv og bærekraftig. Målet er å bygge relasjoner fra en tidlig alder og gi kommende Heimevernssoldater en givende tjeneste og innblikk i de muligheter Heimevernet og Forsvaret tilbyr. Og la det ikke være tvil om det vi har mye å tilby den oppvoksende generasjon! Heimevernsbladet Oslo mil/grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO E-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland VPL Grafiker Nathalia Hyll VPL journalist Marius Stavang VPL JOURNALIST Kristoffer Bakkejord VPL JOURNALIST Eirik Lavik Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Verner Vokter Virker Pio hvsks Trond Setså 2 HV-bladet // April 2009

3 Innhold s04 s26 s30 Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Porsanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig. Gjennom et reisebrev fra Afghanistan får vi skildringer fra tjenesten til Military Observation Team (MOT) Winter Warfare Course 2009: Elevene møtte en del utfordringer under kurset Innhold Leder HVBS på marsj Fagmøtet Sammenslåing Vinterkurs for første gang Skytelandslaget på samling HV-16 omorganiserer Nijmegenmarsjen 2009 Ny struktur OPL/K Områdesjefen har ordet Ildoverfall Military Observation Team Omvæpningsøvelse HK416 Winter Warfare Course 2009 Verneplikt vs. førstegangstjeneste Innblikk i temaet krig NOREX 2009 Heimvernsungdommen Trening i et unntaksår Førstehjelp og sanitet HV-hjelp ved rasulykke Intervju med Radioresepsjonen Landsrådsmøte SIBO-trening Commando Raid på Rena Kurs og takeval Tilbakeblikk 25 & 50 Kryssord HV-bladet i 2009 Heimevernet forandrer seg i takt med tiden og det gjør også mediene. Heimevernet har i flere å slitt med et dårlig verktøy for internett noe web-sidene har båret preg av. Det arbeides i dag sentralt i Forsvaret med en ny web-løsning for Forsvaret, og med det vil også Heimevernet få en bedre løsning. Det er vel hevet over tvil at de som spådde en snarlig død for internettet bommet grovt. Internett vil derfor også for Forsvaret være et naturlig satsingsområdet. Dette er grunnen til at vi nå sakte vil dreie HV-bladet mer mot en magasinform. Internett vil ta seg av nyhetene, mens vi i HV-bladet vil satse mer på feature og fakta-baserte artikler. Vi ønsker debatt, og vi ønsker å la de som har en mening om Heimevernet få slippe til. I dette nummeret har vi latt tre områdesjefer få ta bladet fra munnen, og vi håper flere vil gjøre det fremover. Vi tar gjerne i mot innspill på e-postadressen redaktor@hvbladet.no. Med ønsker om et produktivt Stian B. Støvland Redaktør Forsiden Enveisbillett på ski fra Værnes til Porsangermoen. Foto: Marius Stavang, HV-bladet Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no April mai //HVbladet 3 3

4 Drømmen om BS På et vinterfjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter kjempet nøyaktig 40 befalskandidater om en enveis billett på ski fra Værnes til Porsangermoen, og om plass på befalsskolen (BS). Øvelsen er en del av det svært begivenhetsrike befalsopptaket på Værnes. Befalsopptaket i februar var det siste av sitt slag som ble gjennomført på Værnes før Heimevernets befalsskole flyttet til Porsangermoen. Det siste kapitelet skal markeres med en unik skimarsj fra skolen som legges ned til skolen som åpner. Marsjen er for selekterte befaler som gjennomfører opptaket til HVBS. Nyheten om den unike utfordringen bidrog også til å sette ny søkerrekord (230 søkere) på det siste befalsopptaket på Værnes. Isbad på vinterfjellet Aspirantøvelsen er den siste og mest utfordrende delen av det fire ukers lange befalsopptaket. Øvelsen foregikk på et fjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter. Hensikten med øvelsen var å vurdere lederferdighetene til kandidatene under vanskelige forhold. Da HV-bladet møtte de gjenværende kandidatene den tredje dagen i øvelsen hadde de brukt de siste dagene på å forflytte seg oppover fjellet på ski. Da beltevognen vår endelig tok igjen aspirantene kunne jeg ikke forestilt meg at en slik positiv gjeng nettopp hadde vært gjennom et isbad i vinterkulden. -Det er viktig å være hygienisk i felt ler aspirant Henriksen når jeg spurte om isbadet han nettopp hadde gjennomført. 18-åringen fra Fredrikstad er i gang med å slå opp telt for natten nær toppen av vinterfjellet. - Jeg hoppet av førstegangstjenesten for å ta UB-KURS siden det virket som en veldig spennende utdannelse. Det fine med befalsutdanningen er at den også er sivilt rettet ettersom man får leder utdanning som kan overføres til det sivile, svarer Henriksen på spørsmål om hvorfor han valgte befalsskolen. - Sinnsykt kul opplevelse - Skimarsjen fristet meg også veldig til å søke UB-KURS. Det virker som en sinnsykt kul opplevelse. Man får sett mye natur og får utfordret seg selv ved å gå en-tre mil hver dag på ski. I tillegg har man kanskje godt av å komme seg litt bort fra samfunnet og leve mer gammeldags, forteller Henriksen. Sluttet å snuse, røyke og drikke Det er viktig å forberede seg både fysisk og psykisk til et befalsopptak. Kandidatene vi snakket med hadde ulike måter å forberede seg på. Her kommer aspirant Berger med noen gode tips til hvordan man skal komme forberedt til et befalsopptak. -Befalsutdannelsen er en gratis utdannelse men man må tåle beinhard juling. Jeg sluttet å røyke, snuse og drikke hver helg for å forberede meg. I fjor gikk jeg også idrettslinjen på Nummedal folkehøyskole hvor vi levde mye ute i naturen, men her er værforholdene annerledes gliser 20-åringen mens stormen herjer rundt han. Berger har også en klar plan for hvordan han skal komme seg gjennom øvelsen. 4 HV-bladet // April 2009 SJEFEN MENER: Skolesjef for HVBS Are Farbu synes ungdommene takler overgangen fra det sivile til en tung militærutdannelse veldig bra.

5 - Være seg selv, stå på, smile, være hyggelig og ikke bli forbanna når man sulten og egentlig dritlei. Å tenke på damer på stranden hjelper også på å holde motet oppe. Aspirant Berger ønsket tidligere å delta på skimarsjen men den er ikke lenger hans første prioritet. - Jeg vil heller fullføre en utdanning med innsatsstyrken enn en jeg er usikker på om jeg vil gjennomføre med jegertroppen. Innsatsstyrken er nå min første prioritet framfor skimarsj som jeger. Fra PlayStation på sofaen til befalsopptak De fleste kandidatene har enten påbegynt eller fullført førstegangstjenesten før befalsopptaket, mens noen aldri har vært i kontakt med Forsvaret før. - Generelt takler ferskingene overgangen fra det sivile til det militære veldig bra. De er bevisst hva de går til og mange er opplyst om befalsutdanningen gjennom venner, uttaler Are Farbu sjef for Heimevernets befalsskole om ungdommene som kommer rett fra det sivile til HVBS. Tidlig neste morgen brøt aspirantene leir for å ta skiene på beina og bestige fjellet foran dem. De hadde fått lite søvn og hvile. To aspiranter orket ikke fortsette øvelsen, og kastet dermed inn håndkledet. Lagføreren til Charlie hadde fått oppgaven å lede sitt lag gjennom den mest utfordrende dagen av øvelsen. - Dette kommer til å bli den tyngste dagen av øvelsen. Vi vet hvor målet ligger, men vi må selv velge hvilken marsjrute vi skal gå. Marsjen kommer til å bli veldig slitsom. For meg vil dette bli en helt spesiell, krevende og spennende ledererfaring. Hva holder motivasjonen din oppe? - Drømmen om å komme inn på BS. Marius Stavang Nathalia Hyll April 2009 // HVbladet 5

6 HVBS Dette er HVBS Befalsyrket er krevende. Ikke bare i krig, men også i fred. Ufordringen ved å lede andre mennesker er både krevende og variert. Derfor stilles det store forventninger til et befals holdninger, handlinger, væremåte og framtreden. Likevel er det mange som ikke har latt seg skremme av dette. Snarere tvert imot. Ifølge sjef for Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV), Oberstløytnant Tor Borgan, er antall søkere til befalsutdanning i Heimeværnet rekordhøyt. Denne kontigenten har vi fått inn 230 søknader, 100 flere enn forrige kontigent. Økt profilering Rekrutteringsoffiser i HVUV, Kaptein Ståle Søreng tror grunnen til den sterke oppslutningen er todelt. HVBS på marsj er et spennende produkt som lett skaper interesse, samtidig som HVBS/ UB Innsats har blitt en merkevare. For det andre har vi brukt mye ressurser på å nå de som er inne til førstegangstjeneste, samt de som skal møte i januar. Dette er erfaringsmessig den største rekrutteringsbrønnen på januaropptak. I 2006 ble Heimevernets befalsskole (HVBS) opprettet som institusjon i forbindelse med kvalitetsreformen. Samtidig ble det også opprettet en egen befalsskole (BS)-linje i tillegg til de eksisterende UB-linjene for HV. Dette førte til at befalsutdanningen har blitt likestilt med lederutdanningen i de andre forsvarsgrenene. Gjennom HVBS deltakelse på Felles opptak og seleksjon (FOS) de siste årene har HVBS blitt en kjent og akseptert utdanning innen Forsvaret. Så anerkjent har utdanningen blitt, at de andre forsvarsgrenene har latt sine egne befalselever bli utdannet av Heimevernet. For eksempel slutter Luftforsvarets UB-elever seg til HV s UB-innsatstropp under elevperioden, de første seks månedene av utdanningen. Studiepoeng Det finnes mange gode grunner til å søke befalsskolen. En av de mindre kjente er muligheten til å oppnå studiepoeng. - UB og BS linjene gjennomfører et 14 dagers kurs i regi av Luftkrigsskolen. Dette kurset sammen med innholdet i utdanningen og praksis som UB korporal/ Sersjant gir 30 sivile studiepoeng på høyskolenivå, forteller Søreng. // FAKTA: HISTORIE Befalsutdanning i Heimevernet var fra opprinnelsen lokalisert på Kongsvinger og Alta. Ved opprettelsen av HVUV i 2002 ble befalsutdanningen flyttet til Værnes og Porsangmoen. Som en konsekvens av kvalitetsreformen ble HVBS etablert som en institusjon i Skolen har utdanning på Værnes og Porsangmoen med UB linje og BS linje. I tillegg utdanner HVBS befal til alle forsvarsgrener. Dette vil også bli videreført på Porsangmoen fra og med 1 august mer informasjon På internett: For å komme til Heimevernets nettsider om befalsutdanning velger du: Heimevernet i høyre kolonne Befalsutdanning i venstre kolonne Heimevernets befalsskole (HVBS) Der kan du blandt annet lese mer om HVBS på marsj, Utskrevet befalskurs (UB) og Befalsskolen (BS). Eirik Lavik Torgeir Haugaard SLIK SØKER DU På internett: På kan du søke via online søknadsskjema, laste ned vanlig eller få sjemaet tilsendt. Elektronisk søknadskjema finner du frem til ved å velge: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Elektronisk søknad Følg så instruksjonene du får videre. For å laste ned vanlig søknadsskjema som du kan printe ut velger du: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Informasjon (Last ned brosjyrer) Søknadsskjema 09 En annen mulighet er å bestille Forsvarets utdanningskatalog hvor søknadsjema medfølger. For å komme til Forsvarets brosjyrer om utdanning velger du: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Informasjon (Bestill informasjonspakke) På telefon: Du kan også bestille Forsvarets utdanningskatalog hjem til deg. Ring Forsvaret og trykk 2 for å komme til Forsvarets lederutdanning. På messer: Forsvaret er også representert på de fleste store messer og arrangementer i Norge. Ta en tur innom for en utforpliktende samtale og mer informasjon om Heimevernets befalsutdanning i Forsvaret. 6 HV-bladet // April 2009

7 HVBS 300 km på under to uker Etter to uker på marsj har ungdommene på HVBS beveget seg nesten 300 km på ski. De er på vei fra Værnes til Porsangermoen og har etter 14 dager kommet halvveis på sin første marsjetappe. De to første ukene av skieventyret til HVBS var en fin opplevelse for befalselevene. - Det går veldig bra med elevene. Det er 18 sunne og friske ungdommer vi har med oss. I noen perioder er de veldig slitne, men de er flinke og motiverte. Alle er fast bestemt på at de skal nå frem til Porsangermoen innen 14. Mai, forteller sjef for HVUV Værnes Tor Borgan om de to første ukene av marsjen som ingen jenter deltar på. I rute Etter planen skulle HVBS ankommet Mosjøen den 26. Februar, og har da fullført den første etappen. Med ca 300 km tilbakelagt på under to uker var de i rute. De to siste døgnene har ungdommene vært i ro ved Lierne området. Der har de overlevd ved å bo i snøkupler, fisket og satt ut rypesnører. Rundt km gjenstår før de når Mosjøen. Bra føre Befalselevene var heldige med været, som i stor grad avgjør vanskelighetsgraden på marsjen. Det så heller ikke ut som at værgudene skulle vende HVBS ryggen på resten av etappen. - Stabil temperatur og lite vind har helt klart gjort det enklere å gå marsjen. I dag kom det ny snø som forbedrer forholdene ytterligere. 20 C er den kaldeste temperaturen vi har opplevd. Vi er forberedt på at det skal bli kaldere og har med det mest moderne utstyret Heimevernet har tilgjengelig, fortalte Borgan i et intervju den 17. Februar. Mange syke - Flere av ungdommene er blitt syke og som har vært vår største utfordring hittil. Folk bor tett sammen og smitter hverandre, men vi prøver å isolere dem, forteller oberstløytnanten om de syke ungdommene, som på tross av sykdommen klarte å holde følge på marsjen. Marius Stavang Forsvaret IKKE PLASS I FLYTTEBILEN: Et knippe utvalgte befalselever er på vei fra Værnes til Porsangermoen på ski, for å markere at Heimevernets befalsskole flytter. Her er de ca halvveis på sin første marsjetappe. Kristoffer Bakkejord April 2009 // HVbladet 7

8 STOLT FORSVARSSJEF: Dette er folk som vil opp og fram. Dei profilerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Anne-Grete Strøm- Erichsen. Utdanninga i verdas tøffaste klasserom har starta 21 unge menn skal nytta vinteren og våren til å gå 150 mil på ski. Befalsutdanning i verdas tøffaste klasserom gjennom 60 feltdøgn markerer flyttinga av Heimevernets befalsskule frå Værnes til Porsanger. Framfor brakka Brovold er 27 sekkar med kvitkamuflasje lina opp. Snart kjem også dei 27 karane 21 elevar og seks befal som skal bera sekkene gjennom fire fylke for å gjera nokre siste førebuingar. Det er litt kaldt. Eg har berre på nettingundertøyet fordi eg rekna med me skulle sitja inne og høyra på Forsvarsministeren, seier elev Einar Knudsen frå Trondheim. Klare i kulda og mørket Knudsen og resten av elevane i UB-jegertroppen vil verta fort nok vande til kulde og mørke. Samtidig må dei vera klare og på hogget heile vegen. Den fyrste biten til Drevjamoen ved Mosjøen er ein skimarsjetappe der kroppane skal herdast. Etter ei veke perm går andre etappe frå Mosjøen til Setermoen. Dette er ein stridsteknisk etappe, og Sjøheimevernet skal koplast inn for å gjera marsjen til eit tokt. Så vert det ny perm før sluttetappen til Porsanger går i april-mai. Porsangermoen vil gje befalselevane heilt unike klimatiske utfordringar. Dessutan får me veldig gode øvingsfasilitetar som me kan nytta til å utdanna hardføre leiarar, seier sjef HVUV, oberstløytnant Tor Borgan. Og mest hardføre av alle vert truleg dei som utdannar seg på vegen nordover. 8 HV-bladet // April 2009 Fyrst og fremst ville eg ha ei befalsutdanning. Så fekk eg vita om dette, og det er jo ein utruleg moglegheit som ein berre får ei gong i livet. Difor søkte eg om å få verta med, seier Knudsen. Sjefen ønskjer god tur Snart får Knudsen både høyra på og snakka med Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Men det skjer naturlegvis utandørs ståande i rett. Dette er folk som vil opp og fram. Dei profilerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Strøm-Erichsen. Etter å ha ønskja alle god tur samla, deler ministeren ut distinksjonar til kvar enkel av befalselevane. Eg håpar å få møta dykk i løpet av turen, og kvar fredag skal eg få tilbakemelding på korleis det går med dykk, seier Strøm- Erichsen. Blanda erfaring Det nærmar seg avmarsj for dei 21 befalselevane som vart att etter opptaket som i alt 59 hadde søkt seg til. Likevel er ikkje alle like erfarne med ski på beina. Det avgrensar seg til den skuleturen opp den bakken ei eller annan gong for lenge sidan, seier Morten Lindtvedt frå Larvik. Er det nokre foreldre, besteforeldre eller kjærastar som kjem til å bekymra seg no framover, trur du? Me får jo ikkje snakka med nokon ettersom me stort sett ikkje får ha mobilar, så det er så greitt, ler Lindtvedt. Likevel vert ekspedisjonen fulgd tett på både det eine og andre viset. I tillegg til at senter for militære erfaringer ved fellesoperativt hovedkvarter skal følgja ekspedisjonen for å forska på korleis dei unge menna reager på utfordringane, vil nrk laga ein dokumentar frå ekspedisjonen som skal gå i programmet faktor seinare i år. Avmarsj Klokka er vorten over 11 - ekspedisjonen må i gang. Major Ola Kviteng, ekspedisjonssjef, set dei fire laga i marsj. Snart er vakta på Værnes garnison passert, og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ligg klare for dei 21 elevane og befalet deira. Alt ligg til rette for at neste års befalskull skal verta godt kjende med terrenget dei skal forsvara. Ole Ramshus Sæltun Ole Ramshus Sæltun

9 HVBS HV-14 møtte HVBS på marsj i Børgefjell Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Porsanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig. Som en markering av dette fikk sjef Heron i oppdrag å planlegge og gjennomføre et mottak av de spreke elevene. Dette skulle skje et stykke inn i Børgefjell i Hattfjelldal kommune. I tillegg skulle vi foreslå trasevalg for den siste etappen samt finne egnet sted for opplasting. Heron mottok dette oppdraget med glede og forventning. Å få ta en liten del i denne historiske forflytningen er en stor glede for Heron. I den viktige planleggingsfasen ble spesielt jegertropp Heron involvert samt at nødvendig koordinering med major Kviteng fra HVUV ble gjennomført. Den 23 februar startet sjef Heron, med 2 fra egen stab og jegertroppssjef med 3 jegere, skimarsj inn til avtalt møtepunkt. Børgefjell er en fantastisk fin del av Norge med mye urørt villmark. Spesielt denne årstiden setter store krav til de som skal ferdes i dette terrenget. Den marsjen Heron tilbakela var bare en liten brøkdel av den distansen som HVBS tilbakelegger. Vi fra Heron fikk frisket opp litt vintertjeneste, men det mest positive var at vi fikk møte morgendagens befal i Heimvernet i en meget fin forfatning etter over 3 uker i vinterfjellet. I grupper på 3-4 ankom de møtepunktet i etter en kompassmarsj. Etablering i basen gikk stille og effektivt for seg. Det står respekt av den innsatsen som elever og befal har lagt ned. Dette sier mye om kvaliteten og innstillingen til de som er elever, men også mye om den forbilledlige måten major Kviteng med befal har planlagt og gjennomfører dette. Dette kullet vil tilføre Heimevernet personell med en unik kompetanse i vintertjeneste og lederskap. Vi fikk tre fine dager sammen med HVBS. Anledningen ble også benyttet til en sosial samling rundt bålet. Major Kviteng har loset HVBS trygt i havn etter 1 etappe på marsjen mot GP Der ble det gjennomført en orientering om innsatsstyrke Heron og om historien bak navnet. Elevene satte nok aller mest pris på at det rundt samme bålet ble servert ca 250 pølser med lompe. Etter en drøy uke på feltrasjon er det godt med litt avveksling. Siste dagsmarsj ned til Susendalen i Hattfjelldal gikk vi sammen før vi etablerte vi oss i en felles base. Stemningen var god. Selv om temperaturen gikk ned mot 25 kuldegrader varmet nok tanken på at slutten på 1 etappe på vei mot GP var ett døgn unna. Heron takker for opplevelsen og samarbeidet og ønsker lykke til med flyttingen av Heimevernets Befalskole og resten av marsjen mot Porsanger. Major Tor Edvard Aal Heron Orientering om Heron og pølsefest rundt bålet April 2009 // HVbladet 9

10 HVBS Ulike utdanningsløp På Heimevernets befalsskole er det mulighet for å velge mellom flere forskjellige befalsutdannelser. Her er oversikten over hvilke utdanningsløp HVBS kan tilby deg. Hva lærer du? Opplæringen for UB-elevene er stort sett lik BS-utdanningen. Se avsnittet over for hva opplæringen innebærer. Utdanningen innebærer seks måneders utdanning ved Porsanger, og seks måneders praksis som UB-korporal ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som UB-korporal vil du fungere som lagfører eller instruktør. ØVELSE: Uansett hvilken linje du velger på befalsskolen, blir det mye praktisk rettet undervisning. Øvelser med trening på reelle stridssituasjoner er en del av denne utdanningen. I forbindelse med forflytningen av befalsskolen fra Værnes til Finnmark, har det blitt noen forandringer på utdanningstilbudet. UB innsats har nå blitt avviklet til fordel for UB jeger. UB jeger har fra før eksistert på Porsangermoen, men tar nå som en konsekvens inn flere elever per opptak. Jegerutdanningen er lagt til Garnisonen i Porsanger for å være samlokalisert med Vest Finnmark HV-distrikt. Klimaet i Finnmark gjør utdanningen og overlevelsestreningen unik for deg som søker befalsskole i Heimevernet. BS Jeger 2 årig GBU Sted: Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 15. april Skolen tar opp et kull på 20 elever i året (i juli). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen. Hva lærer du? Opplæringen på Porsanger innebærer spesialutdanning innen våpenhåndtering, overlevelse, vintertjeneste og samband. Et jegerlag opererer ofte bak fiendens linjer og skal blant annet drive med overvåkning, oppklaring, skarpskyting, rekognosering, sabotasje og evakuering. Som jeger må du kunne opptre både selvstendig og som en del av en gruppe. Det er viktig at du kan bidra med noe i samarbeid med resten av laget for å løse krevende oppdrag. Elevene får en grundig utdanning og skal kunne fungere som jegerlagfører etter endt spesialperiode. Utdanningsløpet er lagt opp til 12 måneders utdanning ved Porsanger, og 12 måneders betalt praksis som sersjant ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som sersjant vil du fungere som lagfører eller instruktør for soldatene. Dette er en toårig befalsutdannelse som kvalifiserer for å søke krigsskoleutdanning (hær, luft,sjø) eller tilsetting som avdelingsbefal av ulik varighet. UB Jeger 1 åring Sted, Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 1. november og 15. april Utskrevet befalskurs er på mange måter en komprimert befalsutdanning med større fokus på det praktiske. Skolen tar opp to kull på 40 elever i året (juli og januar). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen. Opptakskrav Nytt for årets befalsskole er at BS-utdanningen endrer sitt krav om generell studiekompetanse til bestått grunnskole (samme som UB). Samtidig er det krav om at du som søker har fylt 18år innen opptaksuka, har god vandel, består fysiske opptaksprøver, og klarer å svømme 200m (ingen tidsbegrensning). Tips: Start treningen allerede nå for å bedre din fysiske form så kan du heller konsentrere deg om å få vist deg frem som leder. Selve opptaket Sommerinntakene (de som søker 15.april) gjennomføres i regi av Felles Opptak og Seleksjon i Forsvaret (FOS). Felles opptak og seleksjon innledes med en uke med opptaksprøver. Disse prøvene vil bestå blant annet av intervju, fysiske og psykologiske tester og helsesjekk. Seleksjonsperioden på ca 3 uker skal gi deg muligheten til å vise ditt lederpotensial, samtidig som du får en innføring i militære fag. Målet er å finne ut hvem av kandidatene som er best egnet til å ta en befalsutdanning. Utvelgelsen skjer på bakgrunn av hva du viser av innsats og lederpotensial. Seleksjonsperioden for UB opptaket i Januar gjennomføres i sin helhet ved Porsanger Garnison i Finnmark. Dette gjelder de som søker 1. november. Denne seleksjonsperioden har samme innhold som FOS. Eirik Lavik Torgeir Haugaard 10 HV-bladet // April 2009

11 HVBS Her ender skimarsjen I løpet av mai vil Heimevernets befalskoleelever ankomme Chappil kaserna på Porsangmoen. GIHV var på en grundig inspeksjon i mars. Dette for å være helt sikker på at bygg og anleggssituasjonen blir optimal i forbindelse med flyttingen av HVBS til Garnisonen i Porsanger(GP). Den nyeste kaserna på Porsangmoen, Chappil ble bygget på -90 tallet. Når HVBS flytter inn 1.august 2009 har den blitt pusset opp for cirka 3,2 millioner. - Vi ønsker å gi HVBS på Porsangmoen best mulig oppstart, derfor er en moderne kaserne viktig. Midlene som blir brukt på oppussingen er ekstra bevilgninger, det er forsvarspenger. Må presisere at kostnaden med å pusse opp ikke vil gå utover blant annet øvelsesbudsjettet, sier GIHV. GP ser bra ut Etter å ha inspisert en del av eiendom, bygg og anleggsmassen i og utenfor leiren på Porsangmoen var GIHV beroliget. - Det vi har sett så langt ser veldig bra ut. Denne kraftsamlingen av HV i nord blir en suksess. Vi har den kvaliteten som trenges for at befal med familier skal kunne etablere seg i Porsanger. Boliger for de ansatte finnes både på Porsangmoen og i kommunesenteret Lakselv, sier GIHV. Gode soldater fra GP Skytefeltet på Porsangmoen har blitt rustet opp gjennom flere år og blir benyttet av både norske og allierte styrker. Men også institusjoner som politiet gjennomfører sine årlige øvelser på moens skytebaner. - Skytefeltet er tilpasset de behov Heimevernet har. I tillegg er klimaet i dette området perfekt for å utdanne gode soldater. Denne leiren har produsert mange veldig mange gode soldater, sier den øverste sjefen for Heimevernet som helt klart ser frem til å få startet HVBS på Porsangmoen. Svein Sjøveian, PIO HV-17 Svein Sjøveian, PIO HV-17 ENDESTASJON: GIHV foran kaserna hvor HVBS elevene skal innlosjeres når de kommer inn fra skimarsjen de startet på i februar. Møte med skyttersamlagene, SIMIS i praksis. Som en del av det sivilmilitære samarbeidet gjennomføres det halvårig møte mellom skyttersamlagene innenfor distriktet og HV-14. Samtidig er det gitt oppdrag til områdesjefene i distriktet, å gjennomføre møter med det enkelte skytterlag på lokalt nivå. NK/ stabssjef HV-14 er svært godt fornøyd med kontakten med skyttersamlagene, dette er et svært viktig forum for oss mener han. Dette ved at man får koordinert bruk og utvikling av skytebaner, samt fulgt opp det gode samarbeidet mellom Heimevernet og DFS. Temaer på dette møtet var det tradisjonsrike feltstevnet HV-felten som arrangeres av Bodø Østre skytterlag. Skyttersamlagene ble også orientert om Heimevernets budsjettsituasjon i 2009, fremtidig utbygging av Drevjamoen skyte og øvingsfelt, og Heimevernets planlagte anskaffelse av målmateriell. Følgende deltok på møtet 6 februar. Fra skyttersamlagene Svein Abelsen (Rana), Ole Hans Dyrhaug (Vefsn), Håkon Kvarsnes (Salten), fra HV-14 maj Magne Larsen og maj Geir Tønder. Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17. April 2009 // HVbladet 11

12 Fagmøte - Får sett hverandre i øya Fredag den 30. januar ble alt personell tilhørende G3-seksjonen i distriktsstaben til HV-05 innkalt til et fagmøte. Hensikten med møtet var å tilføre personellet nødvendig kompetanse innenfor sitt eget fagområde i forhold til krisehåndtering. Viktig ressurs Ved å sette fokus på fagområdene, få tilført kompetanse og bli kjent med hverandre og egne arbeidsoppgaver, håper Skaret og Kirknes å gjøre personellet best mulig forberedt mot en eventuell krise. ER PÅ FORNAVN: Det er ofte de samme ansiktene som dukker opp. Dette skaper en relasjon og trygghet for å kunne samarbeide når krisen oppstår, sier Nils Arne Skaret. Tilstede på møtet var liason-offiserer, de som jobber i CBRN-samlesenteret, ingeniør-offiserer, og hospitallaget. Vi har også invitert folk fra andre distrikter i region 1. Nå har HV-01 og HV-02 sendt personell hit, kunne Major Stein Erik Kirknes fortelle. Han er sjefen for fagmøtet og G3- operasjonsoffiser i Opplandske HV-distrikt. Deltagerne ble møtt av et fullspekket program. På agendaen sto orienteringer om HV-05, Fylkesmennene i Oppland og Hedmark, Sykehuset Innlandet og Sivilforsvaret. Etter lunch delte personellet seg og gjennomgikk sin kategorivise fagutdanning. De ulike fagene samlet CBRN-personell, INGOFF (Ingeniøroffiserene), liason-laget, og hospitallaget. For anledningen hadde også Forsvarets ABC Skole (FABCS) stilt opp og holdt leksjoner for CBRN-personellet. Sentralt i fagmøtet stod utdanningen av liason-offiserene. I en eventuell krisesituasjon er det mange ledd som skal samarbeide sammen for å minimere skadeomfanget og håndtere krisen raskest mulig. Liason-offiserene fungerer som bindeleddet mellom de sivile instansene og Forsvaret. Heimevernets organisasjon er for eksempel ikke veldig sterk når det gjelder sanitet. Vi er helt avhengige av sivile sykehus, sier Kirknes før han fortsetter. Da trenger vi et liason-lag som skal jobbe opp mot disse sykehusene og sørge for at de fra HV blir tatt godt vare på som pasienter. Får mer ut av funksjonene Liason-offiserens rolle handler på mange måter om å være kjent med sin egen organisasjon, såvel som organisasjonen de skal jobbe med. Det her er sivile folk som jobber sivilt til daglig, og plutselig blir de kalt inn og skal gjøre en jobb her i staben eller opp mot en sivil organisasjon. Det nytter ikke å komme inn som liason hos politiet eller fylkesmannen hvis du ikke har peiling på hva fylkesmannen driver med og hvordan det fungerer der, og heller ikke vet hvordan din egen organisasjon fungerer. Det er en ganske krevende jobb å være liason, poengterer Kirknes. En av liason-offiserene, Jon Gudmund Aaen sier seg enig. Det er godt å få vite hvilken rolle du selv har i dette. Det ser ut som vi kan bli brukt til noe, slår deltakeren fast. På grunn av den økonomiske situasjonen i Forsvarets blir det ikke gjennomført øvelser for HV-soldater i I stedet for å sutre over det tapte, så sjef for HV-05, Oberstlaytnant Nils Arne Skaret muligheten for å ta tak i andre områder ved Heimevernets kompetanse. I 2009 hvor det ikke er soldatøving, er det viktig å tilføre befalet kompetanse. I tillegg har vi forsøkt å heve kompetansen på nye fagfelt, som f.eks sanitet. Ved å gjennomføre dette fagmøtet vil vi kunne ta ordentlig tak i vårt territorielle ansvar, slår Skaret fast. En av Heimevernets viktigste funksjoner er å støtte det sivile samfunn under krisesituasjoner. Da er det viktig at vi er gode på de tingene vi skal gjøre, slik at vi fremstår som en ressurs for fylket og kan hjelpe til med å ta de riktige beslutningene, sier Kirknes. Gjennom øvelser i fjor fikk HV-05 et godt samarbeid med politiet, Sykehus innlandet og fylkesmennene. Skaret mener det er viktig med et godt samarbeid mellom Forsvaret og de sivile. Fylkesmennene opplever at det tar for lang tid før man setter igang apparatet. Det handler veldig mye om å lære hverandre å kjenne. Å få et ansikt og et nummer man kan ringe når krisen inntreffer. Det er de sivile som skal få støtten, de må vite hvem de skal kontakte når det oppstår en krise, det får de klart svar på i slike fagmøter. KUN STARTEN: Utover året vil vi videreutdanne oss enda mer innenfor de ulike fagfeltene, lover Nils Arne Skaret Eirik Lavik Kristoffer Bakkejord 12 HV-bladet // April 2009

13 Sammenslåing Utfordringer ved sammenslåing Heimevernsdistriktene 17 og 18 skal legges ned, og ett nytt HV-Finnmark skal opprettes på Porsangmoen. På spørsmål rundt hva en HV-17 soldat tenker om sammenslåingen, er den ikke bare positiv. Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17. Jan-Ole Isaksen er fra Alta, og var i desember i fjor inne på oppsamlingsøvelse på Garnisonen i Porsanger (GP). Det første som slår han når HV-17 på GP skal ta opp i seg HV-18, er at arbeidsbyrden vil bli større for den lokale distriktsstaben. Dermed blir det mer å holde orden på, og vi risikerer at det blir mye rot. Det er vanskelig nok å holde orden på de som er på repp med det antallet soldater distriktet har nå, om de ikke skal få flere folk å ta seg av, sier Isaksen. Utbytterik trening Han er av den oppfatning at effektiviseringsfordelen HV får ved sammenslåingen i seg selv er positiv. Og det at distriktet han tilhører får noen flere stillinger er bra for både avdelingen og lokalsamfunnet. Spørsmålet blir da om antallet nye stillinger er nok i forhold til alle de stillingene som forsvinner ved nedleggelsen av HV-18. Jeg tror ikke det, holdt opp mot at nå blir HV-17 cirka dobbelt så stort ved sammenslåingen. Det nedbemannes og nedbemannes. Det spares og spares. Mange blir motløse. Når vi først kalles inn, så må alt som skjer av trening og øving være hensiktsmessig. Vi risikerer at det ikke blir det, frykter Isaksen, som presiserer at øvelsen han var på i uke 50 i fjor var veldig effektiv og god. Den hadde vi som var inne utbytte av. Vi var ikke så veldig mange, så da blir det lettere å organisere. Fare for kvalitetssenking Sjef for HV-17, oberstløytnant Johan Rist, er enig med Isaksen i at et større distrikt naturlig nok betyr flere oppgaver og mer å holde styr på. I det ligger det naturlig nok en fare for at kvaliteten på noe av det vi gjør blir dårligere. Nå vil vi gjør alt vi kan for at dette ikke skal skje, og at all øving og trening både skal være effektivt lagt opp og oppleves meningsfylt, kommenterer Rist. Han er av den oppfatning at distriktet har en bra plan for hvordan dette skal skje, når de i 2009 slår sammen distriktene og omarbeider styrkestrukturen. Samtidig skal det trenes befal og spesialister, slik at disse er klar til å gjennomføre gode og effektive treninger med hele strukturen i Norgesmestere i effektivisering? Jan-Ole er inne på et meget vesentlig punkt for at dette skal bli vellykket, nemlig hvor mange stillinger den nye distriktsstaben får. Per i dag vet vi ikke hvor mange det blir. Vi har hevdet at vi må ha fem ekstra stillinger i forhold til dagens antall, det vil si 26 stillinger totalt. Med disse skal vi greie å løse alle oppgaver i hele fylket, blant annet gjennomføre gode og effektive øvelser. Uten mye rot og dødtid. Vi føler samtidig at vi da har bidratt kraftig til å gjøre ting mer effektivt enn tidligere. Vi sparer inn 16 stillinger. Fra 42 i HV-17 og 18 til sammen, til 26 i nye HV-Finnmark, mens vi løser de samme oppgavene. Lykkes vi med dette må vi vel minst være norgesmestere i effektivisering. Skulle distriktet få færre stillinger vil det ifølge Rist måtte kutte noen oppgaver. Det er likevel hans mål å skjerme trening av styrkene i det lengste. Jeg tror derfor at vi, Jan-Ole og resten av soldatene i det nye HV-17 skal få effektive, gode og utbytterike treninger i årene som kommer, og at vi skal kunne bidra med vårt for å gjøre Norge til et godt og trygt land og bo i. Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 April 2009 // HVbladet 13

14 Nijmegen DELTAGERE: Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, oppklaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag SHV). Vinterkurs for første gang Det aller første Troppssjefskurs II, Jeger, som ble gjennomført vinterstid, gikk av stabelen på i februar. Elevene var etter kurset unisont enige om at dette var noe de virkelig hadde behov for. Troppssjefskurs II, Jeger er det første kurset i sin kategori som er arrangert i Heimevernet vinterstid. Kurset gikk av stabelen de to siste ukene i februar og bestod av totalt 19 elever, som alle var av relevant kategori det vil si at de aller fleste tilhørte jegertroppen. To stykker var fra oppklaringslag i Innsatstropper og en kurselev var fra HVs befalskole. Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, oppklaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag, SHV), og er nummer to i en rekke på tre i jegerrekka. Hensikten med kurset er å gi elevene nødvendig ballast for å kunne fungere som patruljefører og NK tropp. Et svært viktig kurs - Første uka har vi leksjoner og utdanning, og deretter får elevene praktisert seg på et lengre oppdrag i kategoriene oppklaring og overvåking i uke to, forteller kursoffiser, kaptein Frode Faksvåg fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. - Kurset har synliggjort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterutdanning i Heimevernet, og jegerne er vel den kategorien i HV som er mest ute i vær og vind, så også vinterstid, slår han fast. Man skal ikke slurve, og særlig ikke under vinterforhold - Det som er så fint med vinteren er at vi er nødt til å være nøye med alle de grunnleggende ferdighetene, sier Faksvåg videre. - Med det mener jeg å ta vare på seg selv og makkeren, ta vare på laget, utstyret og materiellet. - Slurver du med disse detaljene sommerstid, kan du likevel greie å slippe unna med det. Men slurver du vinterstid, så kommer vinteren og biter deg i rumpa. Vinterforhold gir således et flott miljø å trene i, og du får brukt ferdighetene dine på en fantastisk fin måte, understreker han. Hovedfokus - Det var et bra kurs - vi er godt fornøyd, opplyser Faksvåg. - Hovedfokuset under kurset var basisferdigheter og det å kunne utføre primæroppdraget til jeger; nemlig oppklaring og overvåking i en vinterramme. Slurver du vinterstid, så kommer vinteren og biter deg i rumpa! - Elevene fikk prøvd basisferdighetene, kamuflering om vinteren, vinter-op, kamuflering av base, fiskekrok, sporskjul og avhopp - slikt som er relevant når man skal gjemme seg bort når det er snø. Vinter over hele landet - Det som er viktig er at det ikke bare er de på høyfjellet som driver med vintertjeneste, påpeker Faksvåg. - Vintertjeneste driver man også i Oslo, i Østfold og i Finnmark. Over alt er det relevant å være flink på grunnleggende basisferdigheter som soldat. - Vi opererer i kaldt klima over hele Norge og det er ikke noe mindre viktig om man opererer rundt null-føre eller motsatt. Slaps og blautføre den ene dagen og tjue minus den andre, gjør viten om vintertjeneste om mulig enda mer relevant. Hva blir framtiden? - Vi fikk positive tilbakemeldinger, og unisont fra alle elevene: At det er svært viktig både å fokusere på vinterferdigheter i Heimevernet, men også at man driver oppdragstrening også vinterstid. - Dette er noe vi vil jobbe videre med i Faggruppe Jeger. Hva framtiden blir det vil si om det blir viderført et Troppssjefkurs II, Jeger vinterstid eller om det blir et generellt vinterkurs for alle kategorier, er noe som HVSKS etter hvert vil ta stilling til, avslutter kaptein Frode Faksvåg. Kapt. trond Setså Kurselever 14 HV-bladet // April 2009

15 Jeger, vinterkurs/julegild med tradisjoner Julegild med tradisjoner Gjennom 35 år har personer tilknyttet Heimevernsungdommen og Heimevernet møttes 4. juledag for sosialt samvær med god mat og drikke. OVERORDENTLIG JULEGILD: 18 HV-kamerater var med på julegildet VINTERUTDANNING: Kurset har synliggjort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterutdanning i Heimevernet, forteller kaptein Frode Faksvåg Omtrent 90 prosent av deltakerne har vært med i HV-ungdommen og da hovedsakelig HV-12s ungdomsavdeling, Trondheim. Man kan si at det har sitt utspring i tiden vår som HV-ungdom, kunne Magnar Skaret, tidligere ungdomsleder og senere HV-avsnittssjef, fortelle HV-bladet før jul. Grunnen til at 4. juledag ble valgt var at de fleste som studerte eller hadde flyttet til andre steder i landet var hjemme i Trondheim i romjulen. Det er utarbeidet egne statutter for julegildet, og faste innslag er et foredrag om Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt. Av statuttenes 3 pkt a) kan man lese om vilkår for deltakelse: En uoppslitelig interesse ved ord og handling for forsvarssaken. HV-kameratenes Overordentlige Julegildet som treffet heter, foregikk julen 2008 som tidligere år i HVs lokaler i Trondheim, og hadde en egen arrangementskomité som planla middagen. Dette vervet går på omgang blant medlemmene. For planlegging må til når folk fra hele landet skal møtes, om enn ikke så mange. Denne julen er det i underkant av 20 som kommer, fra nær og fjern. Både Oslo, Trondheim, Volda og Svalbard er representert, og det kommer generaler (forsvarssjef Sverre Diesen og Generalinspektør for HV, Bernt I. F. Brovold, red.anm.), nåværende områdesjefer, tidligere avsnittsjefer og øvrige befal fra Heimevernet. De aller fleste har sivile stillinger i samfunnet i dag. På menyen sto i likhet med alle år den litt utradisjonelle juleretten pølse, surkål og potetstappe med fersken som dessert. Det viktigste med treffet er ikke maten, men det sosiale, det å møte gamle bekjente og treffe nye med samme bakgrunn, avslutter Magnar Skaret. Kristoffer Bakkejord Gard Hagen April 2009 // HVbladet 15

16 Nijmegen STOLT LANDSLAG: Fre venstre topp: Vidar Lindstad-Fossmo, Stian Borgar, Vebjørn Berg, Hans Bakken, Arild Røyseth, Odd Arne Brekne, Hans Kristian Wear, Thore Larsen. Fra venstre: Gyda Olsen, Kristina Vestveit, Ann Cathrine Sverkmo, Ida Frydenlund, Hanne Skarpodde. Går for gull De er Norges beste skyttere. Med finjusterte våpen og utallige treningstimer på samvittigheten, ligger ambisjonsnivået høyt. Møt Norges militære landslag. På en innendørs skytebane på Norges idrettshøgskole Oslo, er kremen av norsk skytesport i full gang med forberedelser. Første landslagsamling for året er et faktum. Stillinger skal prøves, øvelser skal gjennomføres og formen skal testes. På standplassen står landlagssjefen, Major Vidar Lindstad-Fossmo og passer på at ting går riktig for seg. Akkurat nå er skytterne inne i en basis- og automatiseringsperiode. De går tilbake og trener på de grunnleggende ferdighetene og prøver ut forskjellige stillinger. Noen lurer kanskje på hvorfor landslagsskyttere må trene på dette, men det har sine grunner, forsikrer han. I fjor var de f.eks en skytter som ikke «traff» en måned før militært VM. Han gikk tilbake og endret litt på stillingen, og trente hardt i to uker. Nå er han verdensmester For tiden består militærlandslaget av 14 personer, åtte menn og seks kvinner. Landslaget er underlagt Forsvarets skyteutvalg som igjen er underlagt Norges idrettshøgskole - Forsvaret institutt (NIH/F). Skytterne deltar på flere store mesterskap i løpet av året. Blandt annet militært NM, Nordisk, EM og VM. I tillegg står Landskytterstevnet, World Cups, Sivilt EM på programmet, samt OL hvert fjerde år. Omtrent en gang i måneden er det landslagssamling. Her møtes utøverne for å trene, utveksle tips og råd og forberede seg til de store konkurransene. Ressurs for Forsvaret Til tross for en hektisk timeplan med mange konkurranser, har landslaget også fått en sentral rolle i Forsvaret. Samtlige av skytterne er tilknyttet Heimevernet. Gjennom tjeneste i innsatsstyrken i HV-05 Grebe, får skytterne bryne seg på litt andre utfordringer enn å skyte blinkskudd. Samtidig får de instruktøropplæring på noen av Forsvarets våpen, slik at de kan lære flere i Forsvaret å skyte bedre. Blandt annet har skytterne på landslaget ved flere anledninger intruert befalselever ved HVUV på Værnes. Tester utstyr Å ha utstyret i orden er en essensiell del av skytternes hverdag. For å kunne hevde seg på det øverste nivået brukes mye tid på testing av utstyr og våpen. Å f.eks ha riktig ammunisjon kan utgjøre forskjellen mellom seier og nederlag. Hans Bakken, en av landslagsutøverne mener Forsvarets aktive innstilling til utstyret er svært viktig. Vidar (Linstad-Fossmo) drar rundt i både Norge og utlandet på jakt etter den beste ammunisjonen. Det er helt avgjørende, mener han. Treningslokaler har også hatt en avgjørende rolle for militærlandslaget. Norges idrettshøgskole (NIH) har gjennom sin samarbeidsavtale med Forsvaret stilt skyteanleggene til fri disposisjon for landslagene som er underlagt NIH/F. På standplassen er skytterne ikledd skytterjakker, bukser, sko, hansker og bremmer i alle fasonger og farger. Hovedhensikten med 16 HV-bladet // April 2009

17 Skytelandslaget på samling skytterbekledningen er å avstive kroppen slik at geværet kan holdes mest mulig i ro. For det militære landslaget har utstyret også en helsemessig fordel. Enkelte mener slikt utstyr er å anse som juks, Linstad-Fossmo er ikke enig. De kaller det gågips, vi kaller det verneutstyr, sier han og fortsetter. Når du trener så mye og så lenge som vi gjør, utsettes kroppen for store påkjenninger på kroppen. Ryggen spesielt utsettes for økt belastning. Derfor er det helt nødvendig med dette utstyret. Driver teambuilding En viktig del av det militære landslaget er samholdet. Linstad Fossmo er ikke i tvil om hvordan det står til mellom lagkameratene. Helt ræva, spøker han før han fortsetter. Neida, samholdet her er fantastisk bra. Utøverne støtter hverandre, og forsøker å utvikle både seg selv og de andre på laget til bedre skyttere. Det er viktig med samhold og godt miljø. Det handler om å gi og ta. Under landslagssamlingene har utøverne leksjoner for hverandre, samt diskusjoner om teknikker, øvelser og erfaringer som kan hjelpe både laget og den enkelte å heve nivået på skytingen. Ved å bruke utøverne selv som intruktører, får alle bidra samtidig som de får verdifull kunnskap og kompetanse tilbake, slår Lindstad-Fossmo fast. En av landslagsutøverne, Gyda Ellefsplass Olsen ble kåret til årets militære idrettsutøver i Hun kom inn i Heimevernets Ungdom (HVU) i Hun gir det militære landslaget og landslagssamlingene mye av æren for å ha kommet dit hun er idag. Samholdet er vår største styrke. Jeg tror ikke noen av oss hadde kommet så langt som vi har nå uten den tryggheten og stabiliteten militærlandslaget gir oss. Vebjørn Berg, Skytterkongen fra Landskytterstevnet med flere VM gull i lomma, er heller ikke i tvil om hvor viktig det har vært for utviklingen hans. Den har hatt alt å si. Ingen kommer til toppen alene, innrømmer han. Kjøpte seg fri Skytterne bruker mye tid på å veksle mellom trening, jobb og familie. Noe som igjen fører til lite fritid. Lindstad-Fossmo mener derfor det er ekstra viktig at skytterne trives sammen. Resultater kommer ikke uten godt miljø, vi fokuserer mye på det, forsikrer han. Du kommer ikke til toppen alene Gyda Olsen og Vebjørn Berg er begge enige om hva som er viktigst, som Berg poengterer. Det gjelder å være på plussiden på alle tre fronter (skyting, jobb og familie). Når ting ikke fungerer på det ene planet går det ofte ut over de andre. Det handler om å finne den riktige balansen. Å ha flere bein å stå på. Akkurat det er en utfordring, for tidskjemaet tilsier at du må være på tre steder samtidig, supplerer Olsen. Det er en del ekteskap som ryker, innrømmer hun spøkefullt. Nettopp det å finne balansen er en av de største utfordringene for skytterne. Ofte må noe ofres. Det var en ifjor som i forkant av OL brukte et stipend han hadde fått til å kjøpe seg fri fra jobben, for å få mer tid til trening og forberedelser. Det forteller litt om hva dette betyr, sier Lindstad-Fossmo. Med så mange konkurranser i løpet av året har utøverne både korte og langsiktige mål for fremtiden. Noen ser mot militært VM, mens andre ser lengre ut mot OL i Trener Lindstad-Fossmo presiserer likevel hva som teller mest for landslaget. Vi fokuserer på lagmedaljene. Der er det flere som bidrar. VIKTIG RESSURS: «Generalen mener soldatene bør kunne skyte ned fienden, ikke slå de ned med papir», sier Vidar Linstad Fossmo og ler. Eirik Lavik Kristoffer Bakkejord April 2009 // HVbladet 17

18 HV-16 omorganiserer Gir gass og omorganiserer Heimevernet (HV) skal være ferdig omorganisert innen utgangen av HVdistrikt 16 er godt i gang med jobben. Sittende på bordet fra venstre: Sjef HV-16, Odd Skotnes, NK Trygve Strøm og sjef for i-kommando HV-16, Trond Magne Hansen, på reorganiserings- og planleggingsmøtet. Allerede tredje uka i januar gjennomførte HVdistrikt 16 et planmøte med sine områdesjefer og innsatsstyrketroppssjefer. Hovedfokus var omorganisering av områdestrukturen (se faktaboks) hvor målsettingen er å være ferdig med den jobben innen utgangen av Hele tre år før tidsfristen. Distriktssjef og oberst, Odd Skotnes, forteller at distriktet vil være tidlig ute av flere grunner: Råtne på rot Vi har diskutert med områdesjefene om vi skal bruke kort, middels eller lang tid på å omorganisere oss. Vi ble alle enige om at her skal vi gi gass og gjøre oss raskt ferdig med jobben for å være klar til trening i Dette for at vi hurtigst mulig skal kunne få trent den nye strukturen, sier Skotnes, og legger til: Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) vil ikke pløye midler inn i den gamle strukturen, så det er også et argument for å komme i gang. Dette tilsier at vi til neste år må få penger til å øve den nye strukturen. 18 HV-bladet // April 2009 Hva sier områdesjefene og innsatsstyrketroppssjefene om dette? De gyver på med krum hals for å få gjort det som vi er blitt enige om. Både de og vi forventer at våre politiske myndigheter bevilger de midlene som skal til for at vi får trent hele strukturen i Får vi ikke trent risikerer vi å råtne på rot, sier Skotnes. Ordren er gitt kom i gang Kaptein Terje Thomsen er sjef for Hinnøya HV-område. Han synes det er veldig bra at alle som var til stede på planmøtet var enige om å komme i gang med omorganiseringen. Nå som ordren er gitt er det like greit å komme i mål så fort som mulig, kommenterer Thomsen, som også synes at prosessen fra distriktets side har vært kjempebra. Særlig det at krigsorganisasjonen har vært med i beslutningsprosessen har ført til at måten å tilnærme seg den nye organisasjonen på er godt forankret ute blant områdesjefene og i-styrketroppssjefene. Eieforholdet de da får til prosessen og produktet, fører til at det blir lettere å motivere seg for jobben. Trening mot 2010 I 2009 skal kun deler av mannskapsstyrken i HV sin krigsorganisasjon trenes. Det er ikke penger nok til å kalle inn alle. Derfor skal bare innsatsstyrkene, befal og spesialister i HV-områdene, cirka 30 fra hvert av dem, øves. Det er det organisasjonen har midler til. For de regulære HV-områdene sin del rettes da fokus på Dette ved å bruke midlene som er til rådighet i år til å heve kompetansen på befal og spesialister, slik at treningen om ett år blir desto bedre. - Samtidig med at vi har planlagt omorganiseringen, har vi som skal ha årlig trening for befal og spesialister første halvåret i år planlagt denne øvelsen. Effekten vi får av årets trening er at disse blir enda bedre til å utdanne og lede sine undergitte ved neste års trening, sier Thomsen, som i intervjuøyeblikket befant seg

19 HV-16 omorganiserer/nijmegenmarsjen 2009 på Heimevernsskolen på for å videreutdanne seg innen områdesjeffaget. Jeg er den tredje fra mitt område som er på kurs her så langt i dette, la oss kalle det HV-utdanningsåret, og enda skriver vi bare januar!, beretter han fornøyd, og benytter anledningen til å rose Vernepliktsverket (VPV): Jeg har fått en del nytt og bra befal tilført fra VPV, og det vil jeg takke for. Disse trenger å lære seg HV å kjenne. Derfor er et utdanningsår som i år også bra for disses vedkommende. Vi får dem klar til å ta i mot mannskapene til trening i 2010, og dermed hevet kvaliteten på neste års trening ytterligere. Trening til Nijmegenmarsjen Dersom du kommer ned med nytt utstyr, har trent noen mil i siste liten, eller ikke i det hele tatt, eller driver med annen form for idrett og føler deg godt nok trent, kan du få deg en solid overraskelse i Nederland. Rolf K. Ytterstad PIO HV-region 4 // FAKTA FORBEREDELSER: Hvert år kommer det deltagere som tror at marsjen ikke er så krevende som enkelte påstår. Da ligger du an til en overraskelse i Nijmegen. HV -distriktene skal fortsatt ha hver sin innsatsstyrke bestående av soldater og befal på kontrakt. Disse har forpliktet seg til å trene inntil 30 dager i året, i tre år. Målsetting om 5000 soldater og befal på landsbasis. HV-områdene skal bestå av fire tropper i de respektive kategoriene, likt på landsbasis (inntil cirka 200 soldater og befal per område). Områdetypene vil i all hovedsak være av typen overvåking og kontroll (OK), utryknings- og objektsikringsområder, men også utrykningsområder. Det vil være flest objektsikringsområder. Distriktene vil også ha egne stabsområder. Noen av distriktene har Luftheimevernområder. OK og objektsikringsområdene skal ha egne liaisonoffiserer med tanke på å bistå områdesjefen i det sivil-militære samarbeidet. Nijmegenmarsjen er lang. 170 kilometer over fire dager utsetter kroppen for kraftige belastninger. Er du ikke forberedt på at det gjør vondt, så klarer du ikke marsjen, forteller menig Sigmund Smidt. Han har tidligere fullført marsjen tre ganger, og skal i år marsjere med HV-ungdommer fra distriktet. Det er viktig å trene mentalt. Mentale forberedelser er like viktige som fysiske. Du kommer til å bli sliten, mye mer enn du tror. De fleste førstegangsgåere får seg en liten «aha-opplevelse» der nede, sier han. Tar tid I månedene før marsjen, gjelder det å trene seg opp så godt som mulig. Smidt bruker selv mye tid på marsjtrening. Det koster mye tid å gå flere mil i uken. En to mil lang tur pleier jeg selv å gå på rundt to til tre timer. Når du gjør det flere ganger i uken blir det fort noen timer. Men det betaler seg, presiserer han. Smidt anbefaler også de som skal gå marsjen å legge om til en litt grønnere hverdag. Dropp bilen, sykkelen og andre transportmidler. Gå så mye som mulig, overalt. Alle de små turene blir etter hvert ganske mange kilometer. Til førstegangsgåere som er nysjerrig på hvordan marsjen vil kjennes på kroppen, har Smidt et godt tips. Prøv en helg å gå åtte mil på to dager, da kommer du til å føle det på kroppen hva dette dreier seg om. Smidt anbefaler også å trene i de støvlene du skal gå med i marsjen. Sannsynligheten for gnagsår er mye høyere med sko som ikke er inngått. Jeg har lært meg en regel etter å ha gått denne marsjen noen ganger. Alt som kan lage gnagsår, vil bli gnagsår. Eirik Lavik nijmegenmarsjen.com April 2009 // HVbladet 19

20 FAKTA F «Reorganisering av Heimevernets operative Grunnlag Forsvaret er nå på vei inn i en ny omstillingsperiode ( ). Basert på Forsvarsstudien 2007 (FS-07) og den etterfølgende behandlingen i Regjeringen, besluttet Stortinget sommeren 2008 en ny struktur for den kommende langtidsperioden. Heimevernets operative struktur blir berørt ved at; Strukturen reduseres fra til soldater. HV-07 og HV-08 slås sammen til ETT HVdistrikt med standkvarter i Vatneleiren. Det nye distriktet benevnes Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08, og omfatter begge Adger-fylkene og Rogaland. HV-17 og HV-18 slås sammen til ETT HVdistrikt med standkvarter på Porsangmoen. Det nye distriktet benevnes Finnmark Heimevernsdistrikt 17, og omfatter hele Finnmark fylke. Tidsplan Sammenslåingene av HV-07/HV-08 og HV- 17/18 til de to nye distriktene Agder og Rogaland HV-08 og Finnmark HV-17 gjennomføres pr 1. august iht Stortingets beslutning. Fra samme dato vil styrkestrukturen (avdelingene under distriktene) tilhøre de to nye HV-distriktene. Reduksjonen fra til soldater vil gjennomføres gradvis i perioden fram mot Denne reorganiseringen er delt inn i flere faser; Først og fremst handler det om å definere en struktur på soldater. Heimevernsstaben (HVST) har i samråd med HV-distriktene utarbeidet en Troppeliste (TL) som beskriver hvilke avdelinger den nye strukturen består av, hvordan avdelingene er organisert og hvor store de er. Dette arbeidet er på det nærmeste ferdigstilt. Parallelt med dette pågår det nå et arbeid med justeringer av den enkelte avdelings organisasjon - dette er beskrevet nærmere i påfølgende avsnitt. Dernest starter selve reorganiseringen. Den er omfattende, og innebærer alt fra innlegging av nye grunnlagsdata i datasystemene til disponering av personell i nye stillinger og fysisk flytting av materiell. Som følge av selve reorganiseringen må nødvendigvis både råds- og utvalgsstrukturen og det operative planverket tilpasses den nye organisasjonen, og ikke minst; avdelingene må trenes og øves iht ny struktur og organisering. For å rekke alt dette innen 2012, er selve reorganiseringen allerede påbegynt. Planlagte endringer Staber og stabsavdelinger Distriktsstabene vil bli styrket, særlig innenfor etterretning og evnen til operativ planlegging. I tillegg vil endringene innebære en styrking av liaisontjenesten. Feltsikkerhetslaget og VO-laget flyttes fra Stabsområdet og legges direkte under hhv G-2 og G-3, og staben får i tillegg en netto økning i personellrammen. Med unntak av Liaisonlaget, vil stabene bli tilnærmet like distriktene imellom. Stabsområdene vil bli styrket innenfor logistikk og utholdenhet. Stabstropp F-kdo legges ned sammen med F-kommandoene. MP-ressursene samles i EN tropp underlagt Innsatsstyrkene (I-styrkene) og vil bestå av personell både med og uten I-kontrakt. MPtroppen i stabsområdet blir dermed borte mens MP-områdene til HV-02 og HV-12 videreføres. De øvrige kapasitetene i Stabsområdet skal styrkes for å kunne lede og understøtte operasjoner over lengre tid, mindre 20 HV-bladet // April 2009