DRØMMEN OM BS. UTVEKSLING HVU på prærien. HVBS-spesial: forsvaret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DRØMMEN OM BS. UTVEKSLING HVU på prærien. HVBS-spesial: forsvaret"

Transkript

1 HV bladet nr UTVEKSLING HVU på prærien 05: Reisebrev fra Afghanistan 25: Områdesjefen har ordet 30: Winter Warfare Course 2009 HVBS-spesial: DRØMMEN OM BS April 2009 // HVbladet 1 forsvaret

2 Leder HV bladet Redaksjonen Et annerledes år GIHV Brovold 2009 er allerede et annerledes år. Områdestrukturen har vi ikke fått midler til å trene, men I- styrkene vil få sin høyeste aktivitet hittil. Befal og spesialister i områdestrukturen vil få egne treninger, lagt opp som kurs, for å heve kompetansen. Antall kursplasser på Heimevernets skolesenter er rekordhøye og meldingene fra så langt er at deltakelsen er over 100%! Det er gledelig å se at Heimevernet klarer å holde fokus på kvalitet selv i et annerledes år. Det er allikevel tungt å konstatere at det som er selve livsgrunnlaget og Heimevernets grunnfjell, nemlig mannskapene, ikke får trent. Det blir vesentlig for oss at Stortingets langtidsplan blir fulgt og at 2009 blir det ene annerledes-året Reine-klassens Magnus Lagabøte og Olav Trygvason får om få dager sin første kontakt med sitt rette element. Stabelavløpningen av disse to fartøyene på verftet i Polen er en av flere milepæler på vei mot full operativ drift av Heimevernets nye flåte. Dåpen av fartøyene vil foregå i Oslo havn på forsommeren Planleggingen av en festhelg for Heimevernet i Oslo er allerede i gang. Innføringen av Reine-klassen og de seks nye flerbruksfartøyene i Shetlands-klassen vil virkeliggjøre Heimevernets ambisjon om å bli gode i kystsonen; der de fleste menneskene i Norge bor og store deler av samfunnets verdiskapning skjer. Jeg får stadig skryt for den innsatsen Heimevernets personell gjør i utenlandsoperasjoner og den mengden personell som frivillig stiller seg til disposisjon. På kort tid har vi gått fra å ikke ville snakke om et Heimevern som bidrar i utlandet, til å gi et solid bidrag som ligger jevnt på rundt 100 befal og mannskaper. I dag rekrutterer vi til og deployerer som Sjøforsvarets, Hærens eller Luftforsvarets styrkebidrag, og det er med på å gi innhold til Heimvernet som Forsvarets aktive reserve. Jeg har med selvsyn sett den faglige skikkethet og moral HVs personell som del av styrkene i Afghanistan viste da jeg besøkte de norske styrkene der i mars. Dette står det respekt av. Heimevernet trenger en stadig større andel av et stadig mindre antall som gjennomfører førstegangstjenesten. Dette betyr at vi får en økende forskjell i samfunnsbyrde på de som gjennomfører førstegangstjeneste, og de som ikke får noen befatning med Forsvaret etter en nettbasert sesjon. Vi må sammen sørge for at de som kommer til oss opplever tjenesten i Heimevernet som motiverende og givende. Et viktig element i det er tidlig relasjonsbygging. Gjennom Heimevernsungdommen har vi en god ordning som har båret frukter over år. Jeg vil styrke denne ordningen betydelig i både volum og innhold fram mot Ved å innlemme Heimevernsungdommen i Kvalitetsreformen vil vi gjøre den attraktiv og bærekraftig. Målet er å bygge relasjoner fra en tidlig alder og gi kommende Heimevernssoldater en givende tjeneste og innblikk i de muligheter Heimevernet og Forsvaret tilbyr. Og la det ikke være tvil om det vi har mye å tilby den oppvoksende generasjon! Heimevernsbladet Oslo mil/grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO E-post: Tlf: Fax: ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland VPL Grafiker Nathalia Hyll VPL journalist Marius Stavang VPL JOURNALIST Kristoffer Bakkejord VPL JOURNALIST Eirik Lavik Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Verner Vokter Virker Pio hvsks Trond Setså 2 HV-bladet // April 2009

3 Innhold s04 s26 s30 Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Porsanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig. Gjennom et reisebrev fra Afghanistan får vi skildringer fra tjenesten til Military Observation Team (MOT) Winter Warfare Course 2009: Elevene møtte en del utfordringer under kurset Innhold Leder HVBS på marsj Fagmøtet Sammenslåing Vinterkurs for første gang Skytelandslaget på samling HV-16 omorganiserer Nijmegenmarsjen 2009 Ny struktur OPL/K Områdesjefen har ordet Ildoverfall Military Observation Team Omvæpningsøvelse HK416 Winter Warfare Course 2009 Verneplikt vs. førstegangstjeneste Innblikk i temaet krig NOREX 2009 Heimvernsungdommen Trening i et unntaksår Førstehjelp og sanitet HV-hjelp ved rasulykke Intervju med Radioresepsjonen Landsrådsmøte SIBO-trening Commando Raid på Rena Kurs og takeval Tilbakeblikk 25 & 50 Kryssord HV-bladet i 2009 Heimevernet forandrer seg i takt med tiden og det gjør også mediene. Heimevernet har i flere å slitt med et dårlig verktøy for internett noe web-sidene har båret preg av. Det arbeides i dag sentralt i Forsvaret med en ny web-løsning for Forsvaret, og med det vil også Heimevernet få en bedre løsning. Det er vel hevet over tvil at de som spådde en snarlig død for internettet bommet grovt. Internett vil derfor også for Forsvaret være et naturlig satsingsområdet. Dette er grunnen til at vi nå sakte vil dreie HV-bladet mer mot en magasinform. Internett vil ta seg av nyhetene, mens vi i HV-bladet vil satse mer på feature og fakta-baserte artikler. Vi ønsker debatt, og vi ønsker å la de som har en mening om Heimevernet få slippe til. I dette nummeret har vi latt tre områdesjefer få ta bladet fra munnen, og vi håper flere vil gjøre det fremover. Vi tar gjerne i mot innspill på e-postadressen Med ønsker om et produktivt Stian B. Støvland Redaktør Forsiden Enveisbillett på ski fra Værnes til Porsangermoen. Foto: Marius Stavang, HV-bladet Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: April mai //HVbladet 3 3

4 Drømmen om BS På et vinterfjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter kjempet nøyaktig 40 befalskandidater om en enveis billett på ski fra Værnes til Porsangermoen, og om plass på befalsskolen (BS). Øvelsen er en del av det svært begivenhetsrike befalsopptaket på Værnes. Befalsopptaket i februar var det siste av sitt slag som ble gjennomført på Værnes før Heimevernets befalsskole flyttet til Porsangermoen. Det siste kapitelet skal markeres med en unik skimarsj fra skolen som legges ned til skolen som åpner. Marsjen er for selekterte befaler som gjennomfører opptaket til HVBS. Nyheten om den unike utfordringen bidrog også til å sette ny søkerrekord (230 søkere) på det siste befalsopptaket på Værnes. Isbad på vinterfjellet Aspirantøvelsen er den siste og mest utfordrende delen av det fire ukers lange befalsopptaket. Øvelsen foregikk på et fjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter. Hensikten med øvelsen var å vurdere lederferdighetene til kandidatene under vanskelige forhold. Da HV-bladet møtte de gjenværende kandidatene den tredje dagen i øvelsen hadde de brukt de siste dagene på å forflytte seg oppover fjellet på ski. Da beltevognen vår endelig tok igjen aspirantene kunne jeg ikke forestilt meg at en slik positiv gjeng nettopp hadde vært gjennom et isbad i vinterkulden. -Det er viktig å være hygienisk i felt ler aspirant Henriksen når jeg spurte om isbadet han nettopp hadde gjennomført. 18-åringen fra Fredrikstad er i gang med å slå opp telt for natten nær toppen av vinterfjellet. - Jeg hoppet av førstegangstjenesten for å ta UB-KURS siden det virket som en veldig spennende utdannelse. Det fine med befalsutdanningen er at den også er sivilt rettet ettersom man får leder utdanning som kan overføres til det sivile, svarer Henriksen på spørsmål om hvorfor han valgte befalsskolen. - Sinnsykt kul opplevelse - Skimarsjen fristet meg også veldig til å søke UB-KURS. Det virker som en sinnsykt kul opplevelse. Man får sett mye natur og får utfordret seg selv ved å gå en-tre mil hver dag på ski. I tillegg har man kanskje godt av å komme seg litt bort fra samfunnet og leve mer gammeldags, forteller Henriksen. Sluttet å snuse, røyke og drikke Det er viktig å forberede seg både fysisk og psykisk til et befalsopptak. Kandidatene vi snakket med hadde ulike måter å forberede seg på. Her kommer aspirant Berger med noen gode tips til hvordan man skal komme forberedt til et befalsopptak. -Befalsutdannelsen er en gratis utdannelse men man må tåle beinhard juling. Jeg sluttet å røyke, snuse og drikke hver helg for å forberede meg. I fjor gikk jeg også idrettslinjen på Nummedal folkehøyskole hvor vi levde mye ute i naturen, men her er værforholdene annerledes gliser 20-åringen mens stormen herjer rundt han. Berger har også en klar plan for hvordan han skal komme seg gjennom øvelsen. 4 HV-bladet // April 2009 SJEFEN MENER: Skolesjef for HVBS Are Farbu synes ungdommene takler overgangen fra det sivile til en tung militærutdannelse veldig bra.

5 - Være seg selv, stå på, smile, være hyggelig og ikke bli forbanna når man sulten og egentlig dritlei. Å tenke på damer på stranden hjelper også på å holde motet oppe. Aspirant Berger ønsket tidligere å delta på skimarsjen men den er ikke lenger hans første prioritet. - Jeg vil heller fullføre en utdanning med innsatsstyrken enn en jeg er usikker på om jeg vil gjennomføre med jegertroppen. Innsatsstyrken er nå min første prioritet framfor skimarsj som jeger. Fra PlayStation på sofaen til befalsopptak De fleste kandidatene har enten påbegynt eller fullført førstegangstjenesten før befalsopptaket, mens noen aldri har vært i kontakt med Forsvaret før. - Generelt takler ferskingene overgangen fra det sivile til det militære veldig bra. De er bevisst hva de går til og mange er opplyst om befalsutdanningen gjennom venner, uttaler Are Farbu sjef for Heimevernets befalsskole om ungdommene som kommer rett fra det sivile til HVBS. Tidlig neste morgen brøt aspirantene leir for å ta skiene på beina og bestige fjellet foran dem. De hadde fått lite søvn og hvile. To aspiranter orket ikke fortsette øvelsen, og kastet dermed inn håndkledet. Lagføreren til Charlie hadde fått oppgaven å lede sitt lag gjennom den mest utfordrende dagen av øvelsen. - Dette kommer til å bli den tyngste dagen av øvelsen. Vi vet hvor målet ligger, men vi må selv velge hvilken marsjrute vi skal gå. Marsjen kommer til å bli veldig slitsom. For meg vil dette bli en helt spesiell, krevende og spennende ledererfaring. Hva holder motivasjonen din oppe? - Drømmen om å komme inn på BS. Marius Stavang Nathalia Hyll April 2009 // HVbladet 5

6 HVBS Dette er HVBS Befalsyrket er krevende. Ikke bare i krig, men også i fred. Ufordringen ved å lede andre mennesker er både krevende og variert. Derfor stilles det store forventninger til et befals holdninger, handlinger, væremåte og framtreden. Likevel er det mange som ikke har latt seg skremme av dette. Snarere tvert imot. Ifølge sjef for Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV), Oberstløytnant Tor Borgan, er antall søkere til befalsutdanning i Heimeværnet rekordhøyt. Denne kontigenten har vi fått inn 230 søknader, 100 flere enn forrige kontigent. Økt profilering Rekrutteringsoffiser i HVUV, Kaptein Ståle Søreng tror grunnen til den sterke oppslutningen er todelt. HVBS på marsj er et spennende produkt som lett skaper interesse, samtidig som HVBS/ UB Innsats har blitt en merkevare. For det andre har vi brukt mye ressurser på å nå de som er inne til førstegangstjeneste, samt de som skal møte i januar. Dette er erfaringsmessig den største rekrutteringsbrønnen på januaropptak. I 2006 ble Heimevernets befalsskole (HVBS) opprettet som institusjon i forbindelse med kvalitetsreformen. Samtidig ble det også opprettet en egen befalsskole (BS)-linje i tillegg til de eksisterende UB-linjene for HV. Dette førte til at befalsutdanningen har blitt likestilt med lederutdanningen i de andre forsvarsgrenene. Gjennom HVBS deltakelse på Felles opptak og seleksjon (FOS) de siste årene har HVBS blitt en kjent og akseptert utdanning innen Forsvaret. Så anerkjent har utdanningen blitt, at de andre forsvarsgrenene har latt sine egne befalselever bli utdannet av Heimevernet. For eksempel slutter Luftforsvarets UB-elever seg til HV s UB-innsatstropp under elevperioden, de første seks månedene av utdanningen. Studiepoeng Det finnes mange gode grunner til å søke befalsskolen. En av de mindre kjente er muligheten til å oppnå studiepoeng. - UB og BS linjene gjennomfører et 14 dagers kurs i regi av Luftkrigsskolen. Dette kurset sammen med innholdet i utdanningen og praksis som UB korporal/ Sersjant gir 30 sivile studiepoeng på høyskolenivå, forteller Søreng. // FAKTA: HISTORIE Befalsutdanning i Heimevernet var fra opprinnelsen lokalisert på Kongsvinger og Alta. Ved opprettelsen av HVUV i 2002 ble befalsutdanningen flyttet til Værnes og Porsangmoen. Som en konsekvens av kvalitetsreformen ble HVBS etablert som en institusjon i Skolen har utdanning på Værnes og Porsangmoen med UB linje og BS linje. I tillegg utdanner HVBS befal til alle forsvarsgrener. Dette vil også bli videreført på Porsangmoen fra og med 1 august mer informasjon På internett: For å komme til Heimevernets nettsider om befalsutdanning velger du: Heimevernet i høyre kolonne Befalsutdanning i venstre kolonne Heimevernets befalsskole (HVBS) Der kan du blandt annet lese mer om HVBS på marsj, Utskrevet befalskurs (UB) og Befalsskolen (BS). Eirik Lavik Torgeir Haugaard SLIK SØKER DU På internett: På kan du søke via online søknadsskjema, laste ned vanlig eller få sjemaet tilsendt. Elektronisk søknadskjema finner du frem til ved å velge: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Elektronisk søknad Følg så instruksjonene du får videre. For å laste ned vanlig søknadsskjema som du kan printe ut velger du: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Informasjon (Last ned brosjyrer) Søknadsskjema 09 En annen mulighet er å bestille Forsvarets utdanningskatalog hvor søknadsjema medfølger. For å komme til Forsvarets brosjyrer om utdanning velger du: Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) Informasjon (Bestill informasjonspakke) På telefon: Du kan også bestille Forsvarets utdanningskatalog hjem til deg. Ring Forsvaret og trykk 2 for å komme til Forsvarets lederutdanning. På messer: Forsvaret er også representert på de fleste store messer og arrangementer i Norge. Ta en tur innom for en utforpliktende samtale og mer informasjon om Heimevernets befalsutdanning i Forsvaret. 6 HV-bladet // April 2009

7 HVBS 300 km på under to uker Etter to uker på marsj har ungdommene på HVBS beveget seg nesten 300 km på ski. De er på vei fra Værnes til Porsangermoen og har etter 14 dager kommet halvveis på sin første marsjetappe. De to første ukene av skieventyret til HVBS var en fin opplevelse for befalselevene. - Det går veldig bra med elevene. Det er 18 sunne og friske ungdommer vi har med oss. I noen perioder er de veldig slitne, men de er flinke og motiverte. Alle er fast bestemt på at de skal nå frem til Porsangermoen innen 14. Mai, forteller sjef for HVUV Værnes Tor Borgan om de to første ukene av marsjen som ingen jenter deltar på. I rute Etter planen skulle HVBS ankommet Mosjøen den 26. Februar, og har da fullført den første etappen. Med ca 300 km tilbakelagt på under to uker var de i rute. De to siste døgnene har ungdommene vært i ro ved Lierne området. Der har de overlevd ved å bo i snøkupler, fisket og satt ut rypesnører. Rundt km gjenstår før de når Mosjøen. Bra føre Befalselevene var heldige med været, som i stor grad avgjør vanskelighetsgraden på marsjen. Det så heller ikke ut som at værgudene skulle vende HVBS ryggen på resten av etappen. - Stabil temperatur og lite vind har helt klart gjort det enklere å gå marsjen. I dag kom det ny snø som forbedrer forholdene ytterligere. 20 C er den kaldeste temperaturen vi har opplevd. Vi er forberedt på at det skal bli kaldere og har med det mest moderne utstyret Heimevernet har tilgjengelig, fortalte Borgan i et intervju den 17. Februar. Mange syke - Flere av ungdommene er blitt syke og som har vært vår største utfordring hittil. Folk bor tett sammen og smitter hverandre, men vi prøver å isolere dem, forteller oberstløytnanten om de syke ungdommene, som på tross av sykdommen klarte å holde følge på marsjen. Marius Stavang Forsvaret IKKE PLASS I FLYTTEBILEN: Et knippe utvalgte befalselever er på vei fra Værnes til Porsangermoen på ski, for å markere at Heimevernets befalsskole flytter. Her er de ca halvveis på sin første marsjetappe. Kristoffer Bakkejord April 2009 // HVbladet 7

8 STOLT FORSVARSSJEF: Dette er folk som vil opp og fram. Dei profilerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Anne-Grete Strøm- Erichsen. Utdanninga i verdas tøffaste klasserom har starta 21 unge menn skal nytta vinteren og våren til å gå 150 mil på ski. Befalsutdanning i verdas tøffaste klasserom gjennom 60 feltdøgn markerer flyttinga av Heimevernets befalsskule frå Værnes til Porsanger. Framfor brakka Brovold er 27 sekkar med kvitkamuflasje lina opp. Snart kjem også dei 27 karane 21 elevar og seks befal som skal bera sekkene gjennom fire fylke for å gjera nokre siste førebuingar. Det er litt kaldt. Eg har berre på nettingundertøyet fordi eg rekna med me skulle sitja inne og høyra på Forsvarsministeren, seier elev Einar Knudsen frå Trondheim. Klare i kulda og mørket Knudsen og resten av elevane i UB-jegertroppen vil verta fort nok vande til kulde og mørke. Samtidig må dei vera klare og på hogget heile vegen. Den fyrste biten til Drevjamoen ved Mosjøen er ein skimarsjetappe der kroppane skal herdast. Etter ei veke perm går andre etappe frå Mosjøen til Setermoen. Dette er ein stridsteknisk etappe, og Sjøheimevernet skal koplast inn for å gjera marsjen til eit tokt. Så vert det ny perm før sluttetappen til Porsanger går i april-mai. Porsangermoen vil gje befalselevane heilt unike klimatiske utfordringar. Dessutan får me veldig gode øvingsfasilitetar som me kan nytta til å utdanna hardføre leiarar, seier sjef HVUV, oberstløytnant Tor Borgan. Og mest hardføre av alle vert truleg dei som utdannar seg på vegen nordover. 8 HV-bladet // April 2009 Fyrst og fremst ville eg ha ei befalsutdanning. Så fekk eg vita om dette, og det er jo ein utruleg moglegheit som ein berre får ei gong i livet. Difor søkte eg om å få verta med, seier Knudsen. Sjefen ønskjer god tur Snart får Knudsen både høyra på og snakka med Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Men det skjer naturlegvis utandørs ståande i rett. Dette er folk som vil opp og fram. Dei profilerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Strøm-Erichsen. Etter å ha ønskja alle god tur samla, deler ministeren ut distinksjonar til kvar enkel av befalselevane. Eg håpar å få møta dykk i løpet av turen, og kvar fredag skal eg få tilbakemelding på korleis det går med dykk, seier Strøm- Erichsen. Blanda erfaring Det nærmar seg avmarsj for dei 21 befalselevane som vart att etter opptaket som i alt 59 hadde søkt seg til. Likevel er ikkje alle like erfarne med ski på beina. Det avgrensar seg til den skuleturen opp den bakken ei eller annan gong for lenge sidan, seier Morten Lindtvedt frå Larvik. Er det nokre foreldre, besteforeldre eller kjærastar som kjem til å bekymra seg no framover, trur du? Me får jo ikkje snakka med nokon ettersom me stort sett ikkje får ha mobilar, så det er så greitt, ler Lindtvedt. Likevel vert ekspedisjonen fulgd tett på både det eine og andre viset. I tillegg til at senter for militære erfaringer ved fellesoperativt hovedkvarter skal følgja ekspedisjonen for å forska på korleis dei unge menna reager på utfordringane, vil nrk laga ein dokumentar frå ekspedisjonen som skal gå i programmet faktor seinare i år. Avmarsj Klokka er vorten over 11 - ekspedisjonen må i gang. Major Ola Kviteng, ekspedisjonssjef, set dei fire laga i marsj. Snart er vakta på Værnes garnison passert, og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ligg klare for dei 21 elevane og befalet deira. Alt ligg til rette for at neste års befalskull skal verta godt kjende med terrenget dei skal forsvara. Ole Ramshus Sæltun Ole Ramshus Sæltun

9 HVBS HV-14 møtte HVBS på marsj i Børgefjell Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Porsanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig. Som en markering av dette fikk sjef Heron i oppdrag å planlegge og gjennomføre et mottak av de spreke elevene. Dette skulle skje et stykke inn i Børgefjell i Hattfjelldal kommune. I tillegg skulle vi foreslå trasevalg for den siste etappen samt finne egnet sted for opplasting. Heron mottok dette oppdraget med glede og forventning. Å få ta en liten del i denne historiske forflytningen er en stor glede for Heron. I den viktige planleggingsfasen ble spesielt jegertropp Heron involvert samt at nødvendig koordinering med major Kviteng fra HVUV ble gjennomført. Den 23 februar startet sjef Heron, med 2 fra egen stab og jegertroppssjef med 3 jegere, skimarsj inn til avtalt møtepunkt. Børgefjell er en fantastisk fin del av Norge med mye urørt villmark. Spesielt denne årstiden setter store krav til de som skal ferdes i dette terrenget. Den marsjen Heron tilbakela var bare en liten brøkdel av den distansen som HVBS tilbakelegger. Vi fra Heron fikk frisket opp litt vintertjeneste, men det mest positive var at vi fikk møte morgendagens befal i Heimvernet i en meget fin forfatning etter over 3 uker i vinterfjellet. I grupper på 3-4 ankom de møtepunktet i etter en kompassmarsj. Etablering i basen gikk stille og effektivt for seg. Det står respekt av den innsatsen som elever og befal har lagt ned. Dette sier mye om kvaliteten og innstillingen til de som er elever, men også mye om den forbilledlige måten major Kviteng med befal har planlagt og gjennomfører dette. Dette kullet vil tilføre Heimevernet personell med en unik kompetanse i vintertjeneste og lederskap. Vi fikk tre fine dager sammen med HVBS. Anledningen ble også benyttet til en sosial samling rundt bålet. Major Kviteng har loset HVBS trygt i havn etter 1 etappe på marsjen mot GP Der ble det gjennomført en orientering om innsatsstyrke Heron og om historien bak navnet. Elevene satte nok aller mest pris på at det rundt samme bålet ble servert ca 250 pølser med lompe. Etter en drøy uke på feltrasjon er det godt med litt avveksling. Siste dagsmarsj ned til Susendalen i Hattfjelldal gikk vi sammen før vi etablerte vi oss i en felles base. Stemningen var god. Selv om temperaturen gikk ned mot 25 kuldegrader varmet nok tanken på at slutten på 1 etappe på vei mot GP var ett døgn unna. Heron takker for opplevelsen og samarbeidet og ønsker lykke til med flyttingen av Heimevernets Befalskole og resten av marsjen mot Porsanger. Major Tor Edvard Aal Heron Orientering om Heron og pølsefest rundt bålet April 2009 // HVbladet 9

10 HVBS Ulike utdanningsløp På Heimevernets befalsskole er det mulighet for å velge mellom flere forskjellige befalsutdannelser. Her er oversikten over hvilke utdanningsløp HVBS kan tilby deg. Hva lærer du? Opplæringen for UB-elevene er stort sett lik BS-utdanningen. Se avsnittet over for hva opplæringen innebærer. Utdanningen innebærer seks måneders utdanning ved Porsanger, og seks måneders praksis som UB-korporal ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som UB-korporal vil du fungere som lagfører eller instruktør. ØVELSE: Uansett hvilken linje du velger på befalsskolen, blir det mye praktisk rettet undervisning. Øvelser med trening på reelle stridssituasjoner er en del av denne utdanningen. I forbindelse med forflytningen av befalsskolen fra Værnes til Finnmark, har det blitt noen forandringer på utdanningstilbudet. UB innsats har nå blitt avviklet til fordel for UB jeger. UB jeger har fra før eksistert på Porsangermoen, men tar nå som en konsekvens inn flere elever per opptak. Jegerutdanningen er lagt til Garnisonen i Porsanger for å være samlokalisert med Vest Finnmark HV-distrikt. Klimaet i Finnmark gjør utdanningen og overlevelsestreningen unik for deg som søker befalsskole i Heimevernet. BS Jeger 2 årig GBU Sted: Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 15. april Skolen tar opp et kull på 20 elever i året (i juli). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen. Hva lærer du? Opplæringen på Porsanger innebærer spesialutdanning innen våpenhåndtering, overlevelse, vintertjeneste og samband. Et jegerlag opererer ofte bak fiendens linjer og skal blant annet drive med overvåkning, oppklaring, skarpskyting, rekognosering, sabotasje og evakuering. Som jeger må du kunne opptre både selvstendig og som en del av en gruppe. Det er viktig at du kan bidra med noe i samarbeid med resten av laget for å løse krevende oppdrag. Elevene får en grundig utdanning og skal kunne fungere som jegerlagfører etter endt spesialperiode. Utdanningsløpet er lagt opp til 12 måneders utdanning ved Porsanger, og 12 måneders betalt praksis som sersjant ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som sersjant vil du fungere som lagfører eller instruktør for soldatene. Dette er en toårig befalsutdannelse som kvalifiserer for å søke krigsskoleutdanning (hær, luft,sjø) eller tilsetting som avdelingsbefal av ulik varighet. UB Jeger 1 åring Sted, Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 1. november og 15. april Utskrevet befalskurs er på mange måter en komprimert befalsutdanning med større fokus på det praktiske. Skolen tar opp to kull på 40 elever i året (juli og januar). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen. Opptakskrav Nytt for årets befalsskole er at BS-utdanningen endrer sitt krav om generell studiekompetanse til bestått grunnskole (samme som UB). Samtidig er det krav om at du som søker har fylt 18år innen opptaksuka, har god vandel, består fysiske opptaksprøver, og klarer å svømme 200m (ingen tidsbegrensning). Tips: Start treningen allerede nå for å bedre din fysiske form så kan du heller konsentrere deg om å få vist deg frem som leder. Selve opptaket Sommerinntakene (de som søker 15.april) gjennomføres i regi av Felles Opptak og Seleksjon i Forsvaret (FOS). Felles opptak og seleksjon innledes med en uke med opptaksprøver. Disse prøvene vil bestå blant annet av intervju, fysiske og psykologiske tester og helsesjekk. Seleksjonsperioden på ca 3 uker skal gi deg muligheten til å vise ditt lederpotensial, samtidig som du får en innføring i militære fag. Målet er å finne ut hvem av kandidatene som er best egnet til å ta en befalsutdanning. Utvelgelsen skjer på bakgrunn av hva du viser av innsats og lederpotensial. Seleksjonsperioden for UB opptaket i Januar gjennomføres i sin helhet ved Porsanger Garnison i Finnmark. Dette gjelder de som søker 1. november. Denne seleksjonsperioden har samme innhold som FOS. Eirik Lavik Torgeir Haugaard 10 HV-bladet // April 2009

11 HVBS Her ender skimarsjen I løpet av mai vil Heimevernets befalskoleelever ankomme Chappil kaserna på Porsangmoen. GIHV var på en grundig inspeksjon i mars. Dette for å være helt sikker på at bygg og anleggssituasjonen blir optimal i forbindelse med flyttingen av HVBS til Garnisonen i Porsanger(GP). Den nyeste kaserna på Porsangmoen, Chappil ble bygget på -90 tallet. Når HVBS flytter inn 1.august 2009 har den blitt pusset opp for cirka 3,2 millioner. - Vi ønsker å gi HVBS på Porsangmoen best mulig oppstart, derfor er en moderne kaserne viktig. Midlene som blir brukt på oppussingen er ekstra bevilgninger, det er forsvarspenger. Må presisere at kostnaden med å pusse opp ikke vil gå utover blant annet øvelsesbudsjettet, sier GIHV. GP ser bra ut Etter å ha inspisert en del av eiendom, bygg og anleggsmassen i og utenfor leiren på Porsangmoen var GIHV beroliget. - Det vi har sett så langt ser veldig bra ut. Denne kraftsamlingen av HV i nord blir en suksess. Vi har den kvaliteten som trenges for at befal med familier skal kunne etablere seg i Porsanger. Boliger for de ansatte finnes både på Porsangmoen og i kommunesenteret Lakselv, sier GIHV. Gode soldater fra GP Skytefeltet på Porsangmoen har blitt rustet opp gjennom flere år og blir benyttet av både norske og allierte styrker. Men også institusjoner som politiet gjennomfører sine årlige øvelser på moens skytebaner. - Skytefeltet er tilpasset de behov Heimevernet har. I tillegg er klimaet i dette området perfekt for å utdanne gode soldater. Denne leiren har produsert mange veldig mange gode soldater, sier den øverste sjefen for Heimevernet som helt klart ser frem til å få startet HVBS på Porsangmoen. Svein Sjøveian, PIO HV-17 Svein Sjøveian, PIO HV-17 ENDESTASJON: GIHV foran kaserna hvor HVBS elevene skal innlosjeres når de kommer inn fra skimarsjen de startet på i februar. Møte med skyttersamlagene, SIMIS i praksis. Som en del av det sivilmilitære samarbeidet gjennomføres det halvårig møte mellom skyttersamlagene innenfor distriktet og HV-14. Samtidig er det gitt oppdrag til områdesjefene i distriktet, å gjennomføre møter med det enkelte skytterlag på lokalt nivå. NK/ stabssjef HV-14 er svært godt fornøyd med kontakten med skyttersamlagene, dette er et svært viktig forum for oss mener han. Dette ved at man får koordinert bruk og utvikling av skytebaner, samt fulgt opp det gode samarbeidet mellom Heimevernet og DFS. Temaer på dette møtet var det tradisjonsrike feltstevnet HV-felten som arrangeres av Bodø Østre skytterlag. Skyttersamlagene ble også orientert om Heimevernets budsjettsituasjon i 2009, fremtidig utbygging av Drevjamoen skyte og øvingsfelt, og Heimevernets planlagte anskaffelse av målmateriell. Følgende deltok på møtet 6 februar. Fra skyttersamlagene Svein Abelsen (Rana), Ole Hans Dyrhaug (Vefsn), Håkon Kvarsnes (Salten), fra HV-14 maj Magne Larsen og maj Geir Tønder. Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17. April 2009 // HVbladet 11

12 Fagmøte - Får sett hverandre i øya Fredag den 30. januar ble alt personell tilhørende G3-seksjonen i distriktsstaben til HV-05 innkalt til et fagmøte. Hensikten med møtet var å tilføre personellet nødvendig kompetanse innenfor sitt eget fagområde i forhold til krisehåndtering. Viktig ressurs Ved å sette fokus på fagområdene, få tilført kompetanse og bli kjent med hverandre og egne arbeidsoppgaver, håper Skaret og Kirknes å gjøre personellet best mulig forberedt mot en eventuell krise. ER PÅ FORNAVN: Det er ofte de samme ansiktene som dukker opp. Dette skaper en relasjon og trygghet for å kunne samarbeide når krisen oppstår, sier Nils Arne Skaret. Tilstede på møtet var liason-offiserer, de som jobber i CBRN-samlesenteret, ingeniør-offiserer, og hospitallaget. Vi har også invitert folk fra andre distrikter i region 1. Nå har HV-01 og HV-02 sendt personell hit, kunne Major Stein Erik Kirknes fortelle. Han er sjefen for fagmøtet og G3- operasjonsoffiser i Opplandske HV-distrikt. Deltagerne ble møtt av et fullspekket program. På agendaen sto orienteringer om HV-05, Fylkesmennene i Oppland og Hedmark, Sykehuset Innlandet og Sivilforsvaret. Etter lunch delte personellet seg og gjennomgikk sin kategorivise fagutdanning. De ulike fagene samlet CBRN-personell, INGOFF (Ingeniøroffiserene), liason-laget, og hospitallaget. For anledningen hadde også Forsvarets ABC Skole (FABCS) stilt opp og holdt leksjoner for CBRN-personellet. Sentralt i fagmøtet stod utdanningen av liason-offiserene. I en eventuell krisesituasjon er det mange ledd som skal samarbeide sammen for å minimere skadeomfanget og håndtere krisen raskest mulig. Liason-offiserene fungerer som bindeleddet mellom de sivile instansene og Forsvaret. Heimevernets organisasjon er for eksempel ikke veldig sterk når det gjelder sanitet. Vi er helt avhengige av sivile sykehus, sier Kirknes før han fortsetter. Da trenger vi et liason-lag som skal jobbe opp mot disse sykehusene og sørge for at de fra HV blir tatt godt vare på som pasienter. Får mer ut av funksjonene Liason-offiserens rolle handler på mange måter om å være kjent med sin egen organisasjon, såvel som organisasjonen de skal jobbe med. Det her er sivile folk som jobber sivilt til daglig, og plutselig blir de kalt inn og skal gjøre en jobb her i staben eller opp mot en sivil organisasjon. Det nytter ikke å komme inn som liason hos politiet eller fylkesmannen hvis du ikke har peiling på hva fylkesmannen driver med og hvordan det fungerer der, og heller ikke vet hvordan din egen organisasjon fungerer. Det er en ganske krevende jobb å være liason, poengterer Kirknes. En av liason-offiserene, Jon Gudmund Aaen sier seg enig. Det er godt å få vite hvilken rolle du selv har i dette. Det ser ut som vi kan bli brukt til noe, slår deltakeren fast. På grunn av den økonomiske situasjonen i Forsvarets blir det ikke gjennomført øvelser for HV-soldater i I stedet for å sutre over det tapte, så sjef for HV-05, Oberstlaytnant Nils Arne Skaret muligheten for å ta tak i andre områder ved Heimevernets kompetanse. I 2009 hvor det ikke er soldatøving, er det viktig å tilføre befalet kompetanse. I tillegg har vi forsøkt å heve kompetansen på nye fagfelt, som f.eks sanitet. Ved å gjennomføre dette fagmøtet vil vi kunne ta ordentlig tak i vårt territorielle ansvar, slår Skaret fast. En av Heimevernets viktigste funksjoner er å støtte det sivile samfunn under krisesituasjoner. Da er det viktig at vi er gode på de tingene vi skal gjøre, slik at vi fremstår som en ressurs for fylket og kan hjelpe til med å ta de riktige beslutningene, sier Kirknes. Gjennom øvelser i fjor fikk HV-05 et godt samarbeid med politiet, Sykehus innlandet og fylkesmennene. Skaret mener det er viktig med et godt samarbeid mellom Forsvaret og de sivile. Fylkesmennene opplever at det tar for lang tid før man setter igang apparatet. Det handler veldig mye om å lære hverandre å kjenne. Å få et ansikt og et nummer man kan ringe når krisen inntreffer. Det er de sivile som skal få støtten, de må vite hvem de skal kontakte når det oppstår en krise, det får de klart svar på i slike fagmøter. KUN STARTEN: Utover året vil vi videreutdanne oss enda mer innenfor de ulike fagfeltene, lover Nils Arne Skaret Eirik Lavik Kristoffer Bakkejord 12 HV-bladet // April 2009

13 Sammenslåing Utfordringer ved sammenslåing Heimevernsdistriktene 17 og 18 skal legges ned, og ett nytt HV-Finnmark skal opprettes på Porsangmoen. På spørsmål rundt hva en HV-17 soldat tenker om sammenslåingen, er den ikke bare positiv. Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17. Jan-Ole Isaksen er fra Alta, og var i desember i fjor inne på oppsamlingsøvelse på Garnisonen i Porsanger (GP). Det første som slår han når HV-17 på GP skal ta opp i seg HV-18, er at arbeidsbyrden vil bli større for den lokale distriktsstaben. Dermed blir det mer å holde orden på, og vi risikerer at det blir mye rot. Det er vanskelig nok å holde orden på de som er på repp med det antallet soldater distriktet har nå, om de ikke skal få flere folk å ta seg av, sier Isaksen. Utbytterik trening Han er av den oppfatning at effektiviseringsfordelen HV får ved sammenslåingen i seg selv er positiv. Og det at distriktet han tilhører får noen flere stillinger er bra for både avdelingen og lokalsamfunnet. Spørsmålet blir da om antallet nye stillinger er nok i forhold til alle de stillingene som forsvinner ved nedleggelsen av HV-18. Jeg tror ikke det, holdt opp mot at nå blir HV-17 cirka dobbelt så stort ved sammenslåingen. Det nedbemannes og nedbemannes. Det spares og spares. Mange blir motløse. Når vi først kalles inn, så må alt som skjer av trening og øving være hensiktsmessig. Vi risikerer at det ikke blir det, frykter Isaksen, som presiserer at øvelsen han var på i uke 50 i fjor var veldig effektiv og god. Den hadde vi som var inne utbytte av. Vi var ikke så veldig mange, så da blir det lettere å organisere. Fare for kvalitetssenking Sjef for HV-17, oberstløytnant Johan Rist, er enig med Isaksen i at et større distrikt naturlig nok betyr flere oppgaver og mer å holde styr på. I det ligger det naturlig nok en fare for at kvaliteten på noe av det vi gjør blir dårligere. Nå vil vi gjør alt vi kan for at dette ikke skal skje, og at all øving og trening både skal være effektivt lagt opp og oppleves meningsfylt, kommenterer Rist. Han er av den oppfatning at distriktet har en bra plan for hvordan dette skal skje, når de i 2009 slår sammen distriktene og omarbeider styrkestrukturen. Samtidig skal det trenes befal og spesialister, slik at disse er klar til å gjennomføre gode og effektive treninger med hele strukturen i Norgesmestere i effektivisering? Jan-Ole er inne på et meget vesentlig punkt for at dette skal bli vellykket, nemlig hvor mange stillinger den nye distriktsstaben får. Per i dag vet vi ikke hvor mange det blir. Vi har hevdet at vi må ha fem ekstra stillinger i forhold til dagens antall, det vil si 26 stillinger totalt. Med disse skal vi greie å løse alle oppgaver i hele fylket, blant annet gjennomføre gode og effektive øvelser. Uten mye rot og dødtid. Vi føler samtidig at vi da har bidratt kraftig til å gjøre ting mer effektivt enn tidligere. Vi sparer inn 16 stillinger. Fra 42 i HV-17 og 18 til sammen, til 26 i nye HV-Finnmark, mens vi løser de samme oppgavene. Lykkes vi med dette må vi vel minst være norgesmestere i effektivisering. Skulle distriktet få færre stillinger vil det ifølge Rist måtte kutte noen oppgaver. Det er likevel hans mål å skjerme trening av styrkene i det lengste. Jeg tror derfor at vi, Jan-Ole og resten av soldatene i det nye HV-17 skal få effektive, gode og utbytterike treninger i årene som kommer, og at vi skal kunne bidra med vårt for å gjøre Norge til et godt og trygt land og bo i. Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4 April 2009 // HVbladet 13

14 Nijmegen DELTAGERE: Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, oppklaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag SHV). Vinterkurs for første gang Det aller første Troppssjefskurs II, Jeger, som ble gjennomført vinterstid, gikk av stabelen på i februar. Elevene var etter kurset unisont enige om at dette var noe de virkelig hadde behov for. Troppssjefskurs II, Jeger er det første kurset i sin kategori som er arrangert i Heimevernet vinterstid. Kurset gikk av stabelen de to siste ukene i februar og bestod av totalt 19 elever, som alle var av relevant kategori det vil si at de aller fleste tilhørte jegertroppen. To stykker var fra oppklaringslag i Innsatstropper og en kurselev var fra HVs befalskole. Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, oppklaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag, SHV), og er nummer to i en rekke på tre i jegerrekka. Hensikten med kurset er å gi elevene nødvendig ballast for å kunne fungere som patruljefører og NK tropp. Et svært viktig kurs - Første uka har vi leksjoner og utdanning, og deretter får elevene praktisert seg på et lengre oppdrag i kategoriene oppklaring og overvåking i uke to, forteller kursoffiser, kaptein Frode Faksvåg fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter. - Kurset har synliggjort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterutdanning i Heimevernet, og jegerne er vel den kategorien i HV som er mest ute i vær og vind, så også vinterstid, slår han fast. Man skal ikke slurve, og særlig ikke under vinterforhold - Det som er så fint med vinteren er at vi er nødt til å være nøye med alle de grunnleggende ferdighetene, sier Faksvåg videre. - Med det mener jeg å ta vare på seg selv og makkeren, ta vare på laget, utstyret og materiellet. - Slurver du med disse detaljene sommerstid, kan du likevel greie å slippe unna med det. Men slurver du vinterstid, så kommer vinteren og biter deg i rumpa. Vinterforhold gir således et flott miljø å trene i, og du får brukt ferdighetene dine på en fantastisk fin måte, understreker han. Hovedfokus - Det var et bra kurs - vi er godt fornøyd, opplyser Faksvåg. - Hovedfokuset under kurset var basisferdigheter og det å kunne utføre primæroppdraget til jeger; nemlig oppklaring og overvåking i en vinterramme. Slurver du vinterstid, så kommer vinteren og biter deg i rumpa! - Elevene fikk prøvd basisferdighetene, kamuflering om vinteren, vinter-op, kamuflering av base, fiskekrok, sporskjul og avhopp - slikt som er relevant når man skal gjemme seg bort når det er snø. Vinter over hele landet - Det som er viktig er at det ikke bare er de på høyfjellet som driver med vintertjeneste, påpeker Faksvåg. - Vintertjeneste driver man også i Oslo, i Østfold og i Finnmark. Over alt er det relevant å være flink på grunnleggende basisferdigheter som soldat. - Vi opererer i kaldt klima over hele Norge og det er ikke noe mindre viktig om man opererer rundt null-føre eller motsatt. Slaps og blautføre den ene dagen og tjue minus den andre, gjør viten om vintertjeneste om mulig enda mer relevant. Hva blir framtiden? - Vi fikk positive tilbakemeldinger, og unisont fra alle elevene: At det er svært viktig både å fokusere på vinterferdigheter i Heimevernet, men også at man driver oppdragstrening også vinterstid. - Dette er noe vi vil jobbe videre med i Faggruppe Jeger. Hva framtiden blir det vil si om det blir viderført et Troppssjefkurs II, Jeger vinterstid eller om det blir et generellt vinterkurs for alle kategorier, er noe som HVSKS etter hvert vil ta stilling til, avslutter kaptein Frode Faksvåg. Kapt. trond Setså Kurselever 14 HV-bladet // April 2009

15 Jeger, vinterkurs/julegild med tradisjoner Julegild med tradisjoner Gjennom 35 år har personer tilknyttet Heimevernsungdommen og Heimevernet møttes 4. juledag for sosialt samvær med god mat og drikke. OVERORDENTLIG JULEGILD: 18 HV-kamerater var med på julegildet VINTERUTDANNING: Kurset har synliggjort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterutdanning i Heimevernet, forteller kaptein Frode Faksvåg Omtrent 90 prosent av deltakerne har vært med i HV-ungdommen og da hovedsakelig HV-12s ungdomsavdeling, Trondheim. Man kan si at det har sitt utspring i tiden vår som HV-ungdom, kunne Magnar Skaret, tidligere ungdomsleder og senere HV-avsnittssjef, fortelle HV-bladet før jul. Grunnen til at 4. juledag ble valgt var at de fleste som studerte eller hadde flyttet til andre steder i landet var hjemme i Trondheim i romjulen. Det er utarbeidet egne statutter for julegildet, og faste innslag er et foredrag om Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt. Av statuttenes 3 pkt a) kan man lese om vilkår for deltakelse: En uoppslitelig interesse ved ord og handling for forsvarssaken. HV-kameratenes Overordentlige Julegildet som treffet heter, foregikk julen 2008 som tidligere år i HVs lokaler i Trondheim, og hadde en egen arrangementskomité som planla middagen. Dette vervet går på omgang blant medlemmene. For planlegging må til når folk fra hele landet skal møtes, om enn ikke så mange. Denne julen er det i underkant av 20 som kommer, fra nær og fjern. Både Oslo, Trondheim, Volda og Svalbard er representert, og det kommer generaler (forsvarssjef Sverre Diesen og Generalinspektør for HV, Bernt I. F. Brovold, red.anm.), nåværende områdesjefer, tidligere avsnittsjefer og øvrige befal fra Heimevernet. De aller fleste har sivile stillinger i samfunnet i dag. På menyen sto i likhet med alle år den litt utradisjonelle juleretten pølse, surkål og potetstappe med fersken som dessert. Det viktigste med treffet er ikke maten, men det sosiale, det å møte gamle bekjente og treffe nye med samme bakgrunn, avslutter Magnar Skaret. Kristoffer Bakkejord Gard Hagen April 2009 // HVbladet 15

16 Nijmegen STOLT LANDSLAG: Fre venstre topp: Vidar Lindstad-Fossmo, Stian Borgar, Vebjørn Berg, Hans Bakken, Arild Røyseth, Odd Arne Brekne, Hans Kristian Wear, Thore Larsen. Fra venstre: Gyda Olsen, Kristina Vestveit, Ann Cathrine Sverkmo, Ida Frydenlund, Hanne Skarpodde. Går for gull De er Norges beste skyttere. Med finjusterte våpen og utallige treningstimer på samvittigheten, ligger ambisjonsnivået høyt. Møt Norges militære landslag. På en innendørs skytebane på Norges idrettshøgskole Oslo, er kremen av norsk skytesport i full gang med forberedelser. Første landslagsamling for året er et faktum. Stillinger skal prøves, øvelser skal gjennomføres og formen skal testes. På standplassen står landlagssjefen, Major Vidar Lindstad-Fossmo og passer på at ting går riktig for seg. Akkurat nå er skytterne inne i en basis- og automatiseringsperiode. De går tilbake og trener på de grunnleggende ferdighetene og prøver ut forskjellige stillinger. Noen lurer kanskje på hvorfor landslagsskyttere må trene på dette, men det har sine grunner, forsikrer han. I fjor var de f.eks en skytter som ikke «traff» en måned før militært VM. Han gikk tilbake og endret litt på stillingen, og trente hardt i to uker. Nå er han verdensmester For tiden består militærlandslaget av 14 personer, åtte menn og seks kvinner. Landslaget er underlagt Forsvarets skyteutvalg som igjen er underlagt Norges idrettshøgskole - Forsvaret institutt (NIH/F). Skytterne deltar på flere store mesterskap i løpet av året. Blandt annet militært NM, Nordisk, EM og VM. I tillegg står Landskytterstevnet, World Cups, Sivilt EM på programmet, samt OL hvert fjerde år. Omtrent en gang i måneden er det landslagssamling. Her møtes utøverne for å trene, utveksle tips og råd og forberede seg til de store konkurransene. Ressurs for Forsvaret Til tross for en hektisk timeplan med mange konkurranser, har landslaget også fått en sentral rolle i Forsvaret. Samtlige av skytterne er tilknyttet Heimevernet. Gjennom tjeneste i innsatsstyrken i HV-05 Grebe, får skytterne bryne seg på litt andre utfordringer enn å skyte blinkskudd. Samtidig får de instruktøropplæring på noen av Forsvarets våpen, slik at de kan lære flere i Forsvaret å skyte bedre. Blandt annet har skytterne på landslaget ved flere anledninger intruert befalselever ved HVUV på Værnes. Tester utstyr Å ha utstyret i orden er en essensiell del av skytternes hverdag. For å kunne hevde seg på det øverste nivået brukes mye tid på testing av utstyr og våpen. Å f.eks ha riktig ammunisjon kan utgjøre forskjellen mellom seier og nederlag. Hans Bakken, en av landslagsutøverne mener Forsvarets aktive innstilling til utstyret er svært viktig. Vidar (Linstad-Fossmo) drar rundt i både Norge og utlandet på jakt etter den beste ammunisjonen. Det er helt avgjørende, mener han. Treningslokaler har også hatt en avgjørende rolle for militærlandslaget. Norges idrettshøgskole (NIH) har gjennom sin samarbeidsavtale med Forsvaret stilt skyteanleggene til fri disposisjon for landslagene som er underlagt NIH/F. På standplassen er skytterne ikledd skytterjakker, bukser, sko, hansker og bremmer i alle fasonger og farger. Hovedhensikten med 16 HV-bladet // April 2009

17 Skytelandslaget på samling skytterbekledningen er å avstive kroppen slik at geværet kan holdes mest mulig i ro. For det militære landslaget har utstyret også en helsemessig fordel. Enkelte mener slikt utstyr er å anse som juks, Linstad-Fossmo er ikke enig. De kaller det gågips, vi kaller det verneutstyr, sier han og fortsetter. Når du trener så mye og så lenge som vi gjør, utsettes kroppen for store påkjenninger på kroppen. Ryggen spesielt utsettes for økt belastning. Derfor er det helt nødvendig med dette utstyret. Driver teambuilding En viktig del av det militære landslaget er samholdet. Linstad Fossmo er ikke i tvil om hvordan det står til mellom lagkameratene. Helt ræva, spøker han før han fortsetter. Neida, samholdet her er fantastisk bra. Utøverne støtter hverandre, og forsøker å utvikle både seg selv og de andre på laget til bedre skyttere. Det er viktig med samhold og godt miljø. Det handler om å gi og ta. Under landslagssamlingene har utøverne leksjoner for hverandre, samt diskusjoner om teknikker, øvelser og erfaringer som kan hjelpe både laget og den enkelte å heve nivået på skytingen. Ved å bruke utøverne selv som intruktører, får alle bidra samtidig som de får verdifull kunnskap og kompetanse tilbake, slår Lindstad-Fossmo fast. En av landslagsutøverne, Gyda Ellefsplass Olsen ble kåret til årets militære idrettsutøver i Hun kom inn i Heimevernets Ungdom (HVU) i Hun gir det militære landslaget og landslagssamlingene mye av æren for å ha kommet dit hun er idag. Samholdet er vår største styrke. Jeg tror ikke noen av oss hadde kommet så langt som vi har nå uten den tryggheten og stabiliteten militærlandslaget gir oss. Vebjørn Berg, Skytterkongen fra Landskytterstevnet med flere VM gull i lomma, er heller ikke i tvil om hvor viktig det har vært for utviklingen hans. Den har hatt alt å si. Ingen kommer til toppen alene, innrømmer han. Kjøpte seg fri Skytterne bruker mye tid på å veksle mellom trening, jobb og familie. Noe som igjen fører til lite fritid. Lindstad-Fossmo mener derfor det er ekstra viktig at skytterne trives sammen. Resultater kommer ikke uten godt miljø, vi fokuserer mye på det, forsikrer han. Du kommer ikke til toppen alene Gyda Olsen og Vebjørn Berg er begge enige om hva som er viktigst, som Berg poengterer. Det gjelder å være på plussiden på alle tre fronter (skyting, jobb og familie). Når ting ikke fungerer på det ene planet går det ofte ut over de andre. Det handler om å finne den riktige balansen. Å ha flere bein å stå på. Akkurat det er en utfordring, for tidskjemaet tilsier at du må være på tre steder samtidig, supplerer Olsen. Det er en del ekteskap som ryker, innrømmer hun spøkefullt. Nettopp det å finne balansen er en av de største utfordringene for skytterne. Ofte må noe ofres. Det var en ifjor som i forkant av OL brukte et stipend han hadde fått til å kjøpe seg fri fra jobben, for å få mer tid til trening og forberedelser. Det forteller litt om hva dette betyr, sier Lindstad-Fossmo. Med så mange konkurranser i løpet av året har utøverne både korte og langsiktige mål for fremtiden. Noen ser mot militært VM, mens andre ser lengre ut mot OL i Trener Lindstad-Fossmo presiserer likevel hva som teller mest for landslaget. Vi fokuserer på lagmedaljene. Der er det flere som bidrar. VIKTIG RESSURS: «Generalen mener soldatene bør kunne skyte ned fienden, ikke slå de ned med papir», sier Vidar Linstad Fossmo og ler. Eirik Lavik Kristoffer Bakkejord April 2009 // HVbladet 17

18 HV-16 omorganiserer Gir gass og omorganiserer Heimevernet (HV) skal være ferdig omorganisert innen utgangen av HVdistrikt 16 er godt i gang med jobben. Sittende på bordet fra venstre: Sjef HV-16, Odd Skotnes, NK Trygve Strøm og sjef for i-kommando HV-16, Trond Magne Hansen, på reorganiserings- og planleggingsmøtet. Allerede tredje uka i januar gjennomførte HVdistrikt 16 et planmøte med sine områdesjefer og innsatsstyrketroppssjefer. Hovedfokus var omorganisering av områdestrukturen (se faktaboks) hvor målsettingen er å være ferdig med den jobben innen utgangen av Hele tre år før tidsfristen. Distriktssjef og oberst, Odd Skotnes, forteller at distriktet vil være tidlig ute av flere grunner: Råtne på rot Vi har diskutert med områdesjefene om vi skal bruke kort, middels eller lang tid på å omorganisere oss. Vi ble alle enige om at her skal vi gi gass og gjøre oss raskt ferdig med jobben for å være klar til trening i Dette for at vi hurtigst mulig skal kunne få trent den nye strukturen, sier Skotnes, og legger til: Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) vil ikke pløye midler inn i den gamle strukturen, så det er også et argument for å komme i gang. Dette tilsier at vi til neste år må få penger til å øve den nye strukturen. 18 HV-bladet // April 2009 Hva sier områdesjefene og innsatsstyrketroppssjefene om dette? De gyver på med krum hals for å få gjort det som vi er blitt enige om. Både de og vi forventer at våre politiske myndigheter bevilger de midlene som skal til for at vi får trent hele strukturen i Får vi ikke trent risikerer vi å råtne på rot, sier Skotnes. Ordren er gitt kom i gang Kaptein Terje Thomsen er sjef for Hinnøya HV-område. Han synes det er veldig bra at alle som var til stede på planmøtet var enige om å komme i gang med omorganiseringen. Nå som ordren er gitt er det like greit å komme i mål så fort som mulig, kommenterer Thomsen, som også synes at prosessen fra distriktets side har vært kjempebra. Særlig det at krigsorganisasjonen har vært med i beslutningsprosessen har ført til at måten å tilnærme seg den nye organisasjonen på er godt forankret ute blant områdesjefene og i-styrketroppssjefene. Eieforholdet de da får til prosessen og produktet, fører til at det blir lettere å motivere seg for jobben. Trening mot 2010 I 2009 skal kun deler av mannskapsstyrken i HV sin krigsorganisasjon trenes. Det er ikke penger nok til å kalle inn alle. Derfor skal bare innsatsstyrkene, befal og spesialister i HV-områdene, cirka 30 fra hvert av dem, øves. Det er det organisasjonen har midler til. For de regulære HV-områdene sin del rettes da fokus på Dette ved å bruke midlene som er til rådighet i år til å heve kompetansen på befal og spesialister, slik at treningen om ett år blir desto bedre. - Samtidig med at vi har planlagt omorganiseringen, har vi som skal ha årlig trening for befal og spesialister første halvåret i år planlagt denne øvelsen. Effekten vi får av årets trening er at disse blir enda bedre til å utdanne og lede sine undergitte ved neste års trening, sier Thomsen, som i intervjuøyeblikket befant seg

19 HV-16 omorganiserer/nijmegenmarsjen 2009 på Heimevernsskolen på for å videreutdanne seg innen områdesjeffaget. Jeg er den tredje fra mitt område som er på kurs her så langt i dette, la oss kalle det HV-utdanningsåret, og enda skriver vi bare januar!, beretter han fornøyd, og benytter anledningen til å rose Vernepliktsverket (VPV): Jeg har fått en del nytt og bra befal tilført fra VPV, og det vil jeg takke for. Disse trenger å lære seg HV å kjenne. Derfor er et utdanningsår som i år også bra for disses vedkommende. Vi får dem klar til å ta i mot mannskapene til trening i 2010, og dermed hevet kvaliteten på neste års trening ytterligere. Trening til Nijmegenmarsjen Dersom du kommer ned med nytt utstyr, har trent noen mil i siste liten, eller ikke i det hele tatt, eller driver med annen form for idrett og føler deg godt nok trent, kan du få deg en solid overraskelse i Nederland. Rolf K. Ytterstad PIO HV-region 4 // FAKTA FORBEREDELSER: Hvert år kommer det deltagere som tror at marsjen ikke er så krevende som enkelte påstår. Da ligger du an til en overraskelse i Nijmegen. HV -distriktene skal fortsatt ha hver sin innsatsstyrke bestående av soldater og befal på kontrakt. Disse har forpliktet seg til å trene inntil 30 dager i året, i tre år. Målsetting om 5000 soldater og befal på landsbasis. HV-områdene skal bestå av fire tropper i de respektive kategoriene, likt på landsbasis (inntil cirka 200 soldater og befal per område). Områdetypene vil i all hovedsak være av typen overvåking og kontroll (OK), utryknings- og objektsikringsområder, men også utrykningsområder. Det vil være flest objektsikringsområder. Distriktene vil også ha egne stabsområder. Noen av distriktene har Luftheimevernområder. OK og objektsikringsområdene skal ha egne liaisonoffiserer med tanke på å bistå områdesjefen i det sivil-militære samarbeidet. Nijmegenmarsjen er lang. 170 kilometer over fire dager utsetter kroppen for kraftige belastninger. Er du ikke forberedt på at det gjør vondt, så klarer du ikke marsjen, forteller menig Sigmund Smidt. Han har tidligere fullført marsjen tre ganger, og skal i år marsjere med HV-ungdommer fra distriktet. Det er viktig å trene mentalt. Mentale forberedelser er like viktige som fysiske. Du kommer til å bli sliten, mye mer enn du tror. De fleste førstegangsgåere får seg en liten «aha-opplevelse» der nede, sier han. Tar tid I månedene før marsjen, gjelder det å trene seg opp så godt som mulig. Smidt bruker selv mye tid på marsjtrening. Det koster mye tid å gå flere mil i uken. En to mil lang tur pleier jeg selv å gå på rundt to til tre timer. Når du gjør det flere ganger i uken blir det fort noen timer. Men det betaler seg, presiserer han. Smidt anbefaler også de som skal gå marsjen å legge om til en litt grønnere hverdag. Dropp bilen, sykkelen og andre transportmidler. Gå så mye som mulig, overalt. Alle de små turene blir etter hvert ganske mange kilometer. Til førstegangsgåere som er nysjerrig på hvordan marsjen vil kjennes på kroppen, har Smidt et godt tips. Prøv en helg å gå åtte mil på to dager, da kommer du til å føle det på kroppen hva dette dreier seg om. Smidt anbefaler også å trene i de støvlene du skal gå med i marsjen. Sannsynligheten for gnagsår er mye høyere med sko som ikke er inngått. Jeg har lært meg en regel etter å ha gått denne marsjen noen ganger. Alt som kan lage gnagsår, vil bli gnagsår. Eirik Lavik nijmegenmarsjen.com April 2009 // HVbladet 19

20 FAKTA F «Reorganisering av Heimevernets operative Grunnlag Forsvaret er nå på vei inn i en ny omstillingsperiode ( ). Basert på Forsvarsstudien 2007 (FS-07) og den etterfølgende behandlingen i Regjeringen, besluttet Stortinget sommeren 2008 en ny struktur for den kommende langtidsperioden. Heimevernets operative struktur blir berørt ved at; Strukturen reduseres fra til soldater. HV-07 og HV-08 slås sammen til ETT HVdistrikt med standkvarter i Vatneleiren. Det nye distriktet benevnes Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08, og omfatter begge Adger-fylkene og Rogaland. HV-17 og HV-18 slås sammen til ETT HVdistrikt med standkvarter på Porsangmoen. Det nye distriktet benevnes Finnmark Heimevernsdistrikt 17, og omfatter hele Finnmark fylke. Tidsplan Sammenslåingene av HV-07/HV-08 og HV- 17/18 til de to nye distriktene Agder og Rogaland HV-08 og Finnmark HV-17 gjennomføres pr 1. august iht Stortingets beslutning. Fra samme dato vil styrkestrukturen (avdelingene under distriktene) tilhøre de to nye HV-distriktene. Reduksjonen fra til soldater vil gjennomføres gradvis i perioden fram mot Denne reorganiseringen er delt inn i flere faser; Først og fremst handler det om å definere en struktur på soldater. Heimevernsstaben (HVST) har i samråd med HV-distriktene utarbeidet en Troppeliste (TL) som beskriver hvilke avdelinger den nye strukturen består av, hvordan avdelingene er organisert og hvor store de er. Dette arbeidet er på det nærmeste ferdigstilt. Parallelt med dette pågår det nå et arbeid med justeringer av den enkelte avdelings organisasjon - dette er beskrevet nærmere i påfølgende avsnitt. Dernest starter selve reorganiseringen. Den er omfattende, og innebærer alt fra innlegging av nye grunnlagsdata i datasystemene til disponering av personell i nye stillinger og fysisk flytting av materiell. Som følge av selve reorganiseringen må nødvendigvis både råds- og utvalgsstrukturen og det operative planverket tilpasses den nye organisasjonen, og ikke minst; avdelingene må trenes og øves iht ny struktur og organisering. For å rekke alt dette innen 2012, er selve reorganiseringen allerede påbegynt. Planlagte endringer Staber og stabsavdelinger Distriktsstabene vil bli styrket, særlig innenfor etterretning og evnen til operativ planlegging. I tillegg vil endringene innebære en styrking av liaisontjenesten. Feltsikkerhetslaget og VO-laget flyttes fra Stabsområdet og legges direkte under hhv G-2 og G-3, og staben får i tillegg en netto økning i personellrammen. Med unntak av Liaisonlaget, vil stabene bli tilnærmet like distriktene imellom. Stabsområdene vil bli styrket innenfor logistikk og utholdenhet. Stabstropp F-kdo legges ned sammen med F-kommandoene. MP-ressursene samles i EN tropp underlagt Innsatsstyrkene (I-styrkene) og vil bestå av personell både med og uten I-kontrakt. MPtroppen i stabsområdet blir dermed borte mens MP-områdene til HV-02 og HV-12 videreføres. De øvrige kapasitetene i Stabsområdet skal styrkes for å kunne lede og understøtte operasjoner over lengre tid, mindre 20 HV-bladet // April 2009

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk

Detaljer

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO FALLSKJERMJEGER Kontakt Post FSK/HJK Pb 124 2451 Rena Tlf 6240 3363/64 4888 3363/64 SØKNADSFRIST 1. MARS E-post info@fallskjermjeger.no

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014

NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 NMLK S sommersamling Dovre 6.-8. juni 2014 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommer-samling på Toftemo, Dovre! Sommersamlingen 2014

Detaljer

Strandvik Skyttarlag. Agenda. Skytebanesikkerhet

Strandvik Skyttarlag. Agenda. Skytebanesikkerhet Strandvik Skyttarlag Agenda 1. Om DFS og skytesporten 2. Om Strandvik Skyttarlag Treningstilbod Konkurransetilbud Miljøtiltak & treningssamlinger Landsskytterstevne Lån/kjøp av utstyr og kostnader Krav

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer

Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer Redaktør: Vidar Årgang 47 2010 Nr:1 CLUBERTEN ønsker alle fortsatt god sommer Redaktør n har ordet: Redaksjonen kan ikke skylde på annet en dårlig inspirasjon for at det har gått både vinter og vår siden

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget Trivsel Miljøtiltak i skytterlaget Miljø Sliter ditt lag med å rekruttere nye skyttere? Sliter dere med å få skyttere, foreldre og andre til å bli værende i skytterlaget over tid? Da er dere ikke alene!

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 2-0 4. 1 1. 2 0 0 9 Fredag er det endelig klart for en ny, internasjonal skøytesesong. Sportforum i Berlin er i helgen åsted for

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Skyttertilbudet. Meråker Videregående Skole

Skyttertilbudet. Meråker Videregående Skole Skyttertilbudet Meråker Videregående Skole 15 m skyting i Meråker Skytehall. 1 Om utdanningstilbudet Rifleskyttertilbudet ved Meråker videregående skole har eksistert siden høsten 2000, og teller nå 24

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet til Hærens kampavdelinger. Hæren er ryggraden i Forsvaret, og

Detaljer

Strandvik Skyttarlag. Skytebanesikkerhet

Strandvik Skyttarlag. Skytebanesikkerhet Strandvik Skyttarlag Innhald Om DFS og skytesporten Om Strandvik Skyttarlag Treningstilbod Konkurransetilbod Miljøtiltak & treningssamlinger Landsskytterstevne Lån/kjøp av utstyr og kostnader Krav til

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe

Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe I høst startet FA speidergruppe opp igjen etter alt for mange års hvile. Med en velfungerende familiespeider som har holdt speidegnisten i gang, startet vi opp

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016

NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016 NMLK S sommersamling Dovre 10.-12. juni 2016 VELKOMMEN! Velkommen! På vegne av NMLK er det en stor glede å ønske alle deltakere VELKOMMEN til årets sommersamling på Toftemo, Dovre! SOMMERSAMLINGEN 2016

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Kirkevollprofeten Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Nå er tiden for den årlige humanitæraksjonen på Kirkevoll Skole. Dette er det 8. året på rad at Kirkevoll har dette arrangement, og vi har

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

I jula spiller de nordisk mesterskap Tekst: Lage Sofienlund Konnerud Håndball sitt J14-lag har gjort sine saker svært bra i 2013/2014-sesongen. Nå er de godt i gang med ny sesong. Etter råsterke resultater

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

ÅRSMELDING FOR GAULDAL SKYTTERSAMLAG UNGDOMSUTVALGET 2015

ÅRSMELDING FOR GAULDAL SKYTTERSAMLAG UNGDOMSUTVALGET 2015 ÅRSMELDING FOR GAULDAL SKYTTERSAMLAG UNGDOMSUTVALGET 2015 Samlagets ungdomslag LS2015; Henrik, Lars, Martin og Ingrid. Samlagets ungdomslag LDKS Lars, Randi, Ingrid og Iver Samlagets ungdomslag Midt-Norsk

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Veien mot toppen Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Bakgrunnsinformasjoner Flere nasjoner konkurrerer. I karate VM hvor Stein Rønning vant VM-gull deltok

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at

Detaljer

Fremside. Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16. Heimevernet Trøndelag heimevernsdistrikt 12

Fremside. Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16. Heimevernet Trøndelag heimevernsdistrikt 12 Samling for kommunene i Trøndelag - Samfunnssikkerhet og beredskap 26 okt 16 Fremside Bente Rosenberg Andersen Major G-5/9 HV-12 2016.11.30 1 Agenda Sjef HV-12s oppgaver og organisasjon Værnes garnison

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner)

Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner) Forslag til forskrift om endringer i vernepliktforskriften (allmenn verneplikt verneplikt for kvinner) I I forskrift 10. desember 2010 nr. 1605 om utskrivning og verneplikt foreslås følgende endringer:

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Aktivitet sesongen 2011/2012 Vefsnhopp

Aktivitet sesongen 2011/2012 Vefsnhopp Aktivitet sesongen 2011/2012 Vefsnhopp Sesongforberedelser høsten 2011. Det ble gjennomført 1 felles plastsamling i Steinkjer (Miljøsamling).. Det var med 6 Vefsnhoppere fra 13 til senior år på miljøsamling.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Sats på førarpatruljen! Om å starte og drive førarpatrulje i troppen v/sveinung Eiksund 09.10.2009

Sats på førarpatruljen! Om å starte og drive førarpatrulje i troppen v/sveinung Eiksund 09.10.2009 Sats på førarpatruljen! Om å starte og drive førarpatrulje i troppen v/sveinung Eiksund 09.10.2009 Inspirasjonen for foredraget Eigne erfaringar som troppsleiar i Ørsta og Trondheim Kortkurs om å satse

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Årsrapport fra Young Active

Årsrapport fra Young Active Årsrapport fra Young Active Innhold Om Young Active... 1 Trenere og Kursing... 2 Promotering... 3 Aktiviteter og deltagere... 3 Andre hendelser i 2016 verdt å merke seg... 5 Utfordringer og veien videre...

Detaljer

Tur 1: Høgronden Midtronden 2 Midtronden 1 Digerronden

Tur 1: Høgronden Midtronden 2 Midtronden 1 Digerronden Mandager kl 09.00 fra Rondvassbu. 4 topper over 2000 meter på en dag!! Tur 1: Høgronden Midtronden 2 Midtronden 1 Digerronden Denne langturen begynner med båt fra Rondvassbu. Vandringen starter ved Rondvatnets

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer 1. Hvilke tiltak har du deltatt på? Kollokviegruppe Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta Jentekveld 2. Hvilket av disse likte du best? Kollokviegrupper Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta 3. Tror du frafallet

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014. Onsdag 19.2.2014

Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014. Onsdag 19.2.2014 Årsmøte i Ringerike Pistolklubb 2014 Onsdag 19.2.2014 Saksliste 1. GODKJENNING AV DE STEMMEBERETTIGEDE 2. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 3. KONSTITUERING - DIRIGENT - SEKRETÆR - 2 REPRESENTANTER

Detaljer