T orsdag 24. september

Transkript

1 Referat Praktisk hjerterehabiliteringsseminar ved Feiringklinikken Av Hanne Aanstad T orsdag 24. september ble det for andre gang arrangert praktisk hjerterehabiliteringsseminar av Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst ved Feiringklinikken. Seminaret samlet ca. 50 deltakere fra ulike sykehus, institusjoner, kommuner og private foretak. Seminaret rettet seg mot tverrfaglig helsepersonell som jobber med hjerterehabilitering. Programmet for dagen var lagt opp med fokus på praktisk informasjon, oppdatering og erfaringsutveksling av hovedelementene innen hjerterehabilitering. Innholdet i de ulike sesjonene var spisset mot viktige elementer fra de store temaene innen hjerterehabilitering. Dagen startet med tre fellessesjoner frem til lunsj. Etter lunsj var det parallellsesjoner, der kursdeltakerne kunne velge de sesjonene de selv ønsket. Parallellsesjonene var en blanding av foredrag, work -shops og praktiske økter. Det var lagt opp til gode muligheter for spørsmål og dialog. Kirsten Sæther fra SeR Sunnaas åpnet seminaret med å gi oss et inntrykk av hvilken plass rehabilitering har i dagens Helse-Norge. Hun startet med å minne oss om den grunnleggende visjonen om at pasientens behov skal være førende og at helsevesenet skal tilby gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det ( ). Hun presenterte de sentrale dokumentene som setter fokus på rehabilitering i Norge, som Nasjonal Helseplan, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og ikke minst Samhandlingsreformen. Hun påpekte at behovene for en pasient vil variere gjennom sykdomsforløpet, og de ulike aktørene (pasienten selv, pasientens nettverk, kommunene og spesialist helsetjenesten/sykehus) har ulike oppgaver. I tillegg fokuserte hun på kommunehelsetjenesten som grunnmuren i helsepyramiden, og at kommunen er ikke bare et sted, men en arbeidsform. Sæther presenterte til slutt det vedtatte omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst med definerte sykehusområder. Disse områdene skal være robuste planleggingsenheter som skal styrke kvalitet og helhetlig desentralisert tilbud for befolkningen, og som skal ha ansvar for % av rehabiliteringstjenestene. Professor Marit Sørensen fra Norges Idrettshøgskole var neste kvinne ut, og presenterte Stadiemodellen for adferdsendring som verktøy til bruk for å fremme adferdsendring hos rehabiliteringsdeltakere. Marit startet med å fortelle litt om hva motivasjon er, og gikk deretter over til å presentere Prochaska og DiClimentes modell om de ulike stadiene innen atferdsendring, - fra overveielsesstadiet til vedlikeholdsfasen. Til stadiene er det også knyttet ulike prosesser (kognitive prosesser og atferdsprosesser) som innvirker på for eksempel endring av fysisk aktivitetsvaner. Hun gikk etter hvert over til å presentere pedagogiske tiltak, metoder og strategier ved praktisk bruk av stadiemodellen som verktøy. Eks: Hvordan vi som helsepersonell kan screene pasientene våre og få informasjon om på hvilket stadie pasienten befinner seg på. Deretter beskrev hun aktuelle tiltak helsepersonell kan ha fokus på, for best å kunne veilede pasienter på de ulike stadiene. Totalt sett en grundig presentasjon av ett av flere praktiske verktøy til bruk i pasientveiledning. Dr. polit. Halldor Skard ledet den siste fellessesjonen i gymsalen som var kalt Kreativ optimisme og glede i bevegelse. Halldor Skard er kanskje først og fremst kjent som praktisk idrettsforsker, pedagog, forfatter og maler, og vi fikk smakebiter av alle disse elementene i hans sesjon. Et av hans hjertesaker opplevdes å være dette med positiv psykologi, som også er viktig i arbeidet med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Den praktiske delen av sesjonen ble gjennomført med utradisjonelle og enkle hjelpemidler som teppebiter, sammentapede håndklær, oransje A4ark, god musikk samt masse latter og glede! Etter over 90 minutter med kreativ optimisme og bevegelsesglede tok slitne, entusiastiske og fornøyde deltakere seg en velfortjent dusj og en god lunsj.

2 Praktisk hjerterehabiliteringsseminar ved Feiringklinikken Parallellsesjonene resten av dagen: Parallellsesjon Hjertetrim - trening til musikk i sal med fokus på regulering av intensitet v/ idrettspedagog Grethe Bjerke Frank Adferdsendring - Workshop med caser rundt livsstilsendrings med fokus på praktisk bruk av stadiemodellen for å fremme adferdsendring. v/ Professor Marit Sørensen Standardisert informasjon til hjerteopererte - Arbeidsgruppe 1 presenterte sitt arbeid med informasjonsmateriell og øvelser til hjerteopererte i akutt og subakutt fase. v/ Spesialfysioterapeut Hege Wenger Vedlikehold av livsstilsendringer - Suksesskriterier for vedlikehold av livsstilsendring etter rehabilitering v/ Stipendiat Marte Bentzen. Parallellsesjon 2 Styrketrening - Viktige momenter ved styrketrening for hjertepasienter og forslag på øvelser med bruk av strikk, manualer og matte. Idrettspedagog Odd Erling Børstad Røykeavvenning - Workshop med presentasjon av caser med aktuelle utfordringer man møter hos hjertepasienter som skal slutte å røyke. Spesialsykepleier Nils E Myhr Treningslære - Trening av hjertepasienter i fase 1, 2a/b og 3. Hvordan og hvorfor? Spesialfysioterapeut Cesilie Meling Stenbakken Stressmestring - Hvordan veilede hjertepasienter i forhold til stressmestring, med fokus på mestringsstrategier. Spesialfysioterapeut Grethe Sterner Parallellsesjon 3 Spinning - Hvordan legge opp en spinningtime for hjertepasienter; timeprofil, musikkbruk og instruksjon. Spesialfysioterapeut Gyri Skoglund Kommunikasjon - Forholdet pasient - behandler. Spesialfysioterapeut Grethe Sterner Sykdomslære - Høyt kolesterol, hypertensjon og diabetes som risikofaktorer for hjertesykdom.hvordan oppnå anbefalte behandlingsmål? Overlege Jostein Grimsmo Flere av presentasjonene finnes på Deltagerne opplever bevegelsesglede sammen med Halldor Skard Hilde Nordby 2

3 Referat Kurs i hjerterehabilitering oktober 2009 ved Norges Idrettshøgskole Referat fra mottaker av faggruppens stipend 2009: Mette H. Haugen Dag 1: E tter å ha blitt ønsket velkommen av kurslederne Brit Hellesnes og Birgitta Blakstad Nilsson var det klart for det faglige. Det første som stod på programmet var fysiologi og treningslære med lege Peer H. Staff. Han var med på å starte med trening av hjertepasienter i Norge i 1975, og var videre med på å forme Ullevålsmodellen. Han er opptatt av at hjertepasienter bør trene intervalltrening for å best mulig påvirke VO2 max, og at man videre må jobbe med store muskelgrupper for å påvirke hjertets slagvolum. For å oppnå treningseffekt må det trenes tilsvarende 1000 kcal pr uke. Hjertepasienter er ofte utrent, og har god og rask respons på trening. Ullevålsmodellen er ideell som treningsmodell fordi man både jobber med intervall og styrketrening av store muskelgrupper. Han nevner også viktigheten av morsom og lystbetont trening for å unngå drop-out. Videre denne dagen hadde vi undervisning om hjerterehabilitering fase I med Birgitta B. Nilsson. Hun påpeker viktigheten av god preoperativ informasjon for ACB-opererte for å få et enklest mulig forløp etter operasjonen. Videre er det viktig å også fange opp de som har blitt PCI-behandlet og/eller gjennomgått infarkt og informerer om og tilby trening. Det er viktig at fysioterapeuter markedsfører seg aktivt for å påvirke kardiologenes forhold til trening. Ved PCI-behandling er det ofte kort liggetid på sykehuset, og det er ikke alltid lett for fysioterapeutene å fange opp disse pasientene. God kommunikasjon mellom fysioterapeuter og leger er derfor grunnleggende. Etter lunsj var det praktisk trening fase IIB med Brit Hellesnes. vålsmodellen, og det var Brit Hellesnes som var foreleser. Ullevålsmodellen er en modifisert Friskis & svettis -modell, og beskrives som en dynamisk intervallmodell. Modellen kombinerer intervalltrening og informasjon, og intensiteten styres etter Borgs skala. Som instruktør må man huske at alle har ulike forutsetninger for rehabilitering, og det er viktig å tenke helhetlig. Brit nevner også at de pasientene som i utgangspunktet er yngst og/eller sprekest ofte er dem som blir mest deprimerte ved coronarsykdom. Hjertepasientene som kan være aktuelle for trening er de med ukomplisert infarkt, stabil angina pectoris, ACB/PCI opererte, klaffopererte, hyperkinetisk syndrom, hjertesvikt og hjertenevroser. Alle pasienter bør testes med AEKG før oppstart i fase II b. Unntaket er klaff-opererte, disse behøver kun å testes dersom det foreligger annen sykdom som kan være av betydning for treningen. I forhold til hyppighet av treningen er det ingen signifikant forskjell på treningseffekten dersom man øker fra 2 til 3 økter pr uke. For at treningstilbudet skal kunne passe for folk flest er det derfor ideelt med 2 treningsøkter i uken. Dag 3: Første foreleser denne dagen var lege Arne Westheim. Tema var Hjertesykdommer som er aktuelle for rehabilitering. Den moderne behandlingen av hjertesykdommer omfatter medikametell behandling, invasiv behandling, kirurgi og ikke-farmakologisk behandling (herunder trening og livsstilsintervensjon). Han snakket også om de mest aktuelle medikamentene som blir benyttet og bivirkninger man bør være oppmerksom på i fht trening. Det som ble mest vektlagt var betablokkere, som ofte skaper en tyngdefornemmelse hos pasienten og gjør det tyngre å yte på trening. Til tross for dette er det allikevel beskrevet treningseffekt hos pasienter som står på betablokkere. Dag 2: Hele denne dagen handlet om teori rundt Ulle- 3

4 Referat Kurs i hjerterehabilitering oktober 2009 ved Norges Idrettshøgskole Blant de positive effektene av trening nevnes blant annet økt kondisjon, bedret arbeidskapasitet og bedre hjertefunksjon. Han viser også til et studie av Wisløf et al (2007) som viser at trening med høy intensitet kan påvirke hjertets EF. Fysisk aktivitet virker både primærforebyggende og sekundærforebyggende ettersom trening kan modifisere flere av risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom. Før lunsj hadde vi om arbeidsbelastningstester på tredemølle og sykkel med fysiolog Elisabet Edvardsen. To av kursdeltakerne stilte sporty opp for å bli testet. Vi diskuterte litt rundt fordelene og ulempene ved de ulike testmetodene. Det var enighet om at tredemøllen har stor overføringsverdi til dagliglivet og at sykkelen krever litt mer teknikk/erfaring for å oppnå best resultater. Ulempene med tredemølle er at den er dyr, tung og tar mye plass. Sykkelen kan gi fordeler til de som er overvektige eller har andre plager som gjør det vanskelig å gå. Etter lunsj snakket fysioterapeut Kari Peersen om hjerteskole og livsstilsendringer. Hun brukte eksempler fra sitt arbeid ved sykehuset i Vestfold hvor de bruker Tønsbergmodellen i sin hjerteskole. De har delt hjerteskolen inn i 2 grupper en juniorgruppe (under 65 år) og en seniorgruppe (over 65 år). Hjerteskolen er 2 ganger pr uke i 5 uker, og man vektlegger trening. I tillegg fokuseres det på kunnskapsøkning, og deltakerne lærer blant annet om stressmestring. Det er også egne møter for pårørende. Den treningsmodellen som benyttes ved sykehuset i Vestfold er en modifisert Ullevålsmodell med 4 intervaller. Deltakerne på hjerteskolen oppfordres til å drive med gruppetrening i minst 6 måneder for å innarbeide gode treningsrutiner. Dagen ble avsluttet med trening fase II a ledet av Kari. Dag 4: Dagens første tema var Kvinner og hjertesykdom med lege Sigrun Halvorsen som foreleser. Kvinner er gjennomsnittlig 10 år eldre enn menn ved debut av hjerte-kar sykdom, og har også noe lavere forekomst. Tendensen er at kvinner sjeldnere enn menn rammes av STEMI, men oftere rammes av NSTEMI. Men blant kvinner som får STEMI er det høyere dødelighet enn hos menn med samme diagnose. Man ser at kvinner som rammes av hjerte-karsykdommer ofte har flere risikofaktorer som opptrer samtidig. I tillegg har kvinner ofte atypiske og mer varierte symptomer, noe som kan gjøre det vanskelig å stille diagnose. Brystsmerter som hovedsymptom opptrer hos > 50 % av kvinnene. Det kommer også frem at undersøkelser som angiografi, AEKG og scintigrafi har lavere sensibilitet hos kvinner enn hos menn. Trening i vann var tema for neste forelesning. Her var det fysioterapeut Randi Bremnes ved Diakonhjemmet sykehus som var foredragsholder. Her har pasientene tilbud om hjertetrening i vann på lav, middels og høy intensitet. Temperaturen i vannet er 34 C. Hun forteller at vann har positive egenskaper på hjertepasienter fordi varmt vann påvirker perifer kar-dillatasjon. I tillegg vil trykket i vannet kunne påvirke venøs tilbakestrømning. Trening i vann passer veldig godt for de hjertepasientene som har tilleggsdiagnoser som gjør trening på land vanskelig, og hun forteller at de også ved trening i vann kan komme opp mot ønsket intensitet på Borgs skala. Resten av dagen var viet til tema om hjertesvikt. Første foredragsholder var lege Svein Solheim. Tema var Årsaker, diagnostikk og behandling av hjertesviktpasienter. Ca 1-2 % av befolkningen har hjertesvikt, og forekomsten er økende. Dette kan bl.a. skyldes at vi i dag lever lengre med kransåresykdom enn tidligere. Definisjonen av hjertesvikt er at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å tilfredsstille kroppens behov. Hjertesvikt kan skyldes mange faktorer, men den hyppigste årsaken er tap av myokard etter et infarkt. Vanlige symptomer ved hjertesvikt er dyspnoe, tretthet, halsvenestuvning, ødemer og irritasjonshoste. Etter lunsj foreleste Birgitta B. Nilsson om trening av pasienter med kronisk hjertesvikt. Hun refererer til sitt eget studie: Group-based Aerobic Interval Training in Patients With Chronic Heart Failure: Norwegian Ullevaal 4

5 Referat Kurs i hjerterehabilitering oktober 2009 ved Norges Idrettshøgskole Model. Her viser hun at trening øker aerob kapasitet hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Trening av hjertesviktpasienter er et godt dokumentert tiltak, og øker livskvaliteten for denne pasientgruppen. Økonomisk sett er trening en rimelig behandlingsform. Det er primært pasienter i NYHA kl II og III som henvises til hjertesvikttrening, og de bør utføre AEKG før treningsstart. Den som har ansvaret for treningen bør ha kunnskap om pasientenes grunnsykdom. Dagen ble avsluttet med en praktisk hjertesvikttrening ledet av Birgitta. Dag 5: Kursets siste dag startet med at Brit hadde forelesning om veiledning og kognitiv adferdsterapi. Mange hjertepasienter særlig de som har overlevd en stans sitter igjen med skyldfølelse. Det er også en del som sliter med sosial mestring. For terapeuten er det viktig med god observasjon og dialog for å oppnå resultater, og man må opptre med verdighet overfor pasienten. Ernærningsfysiolog Mette Svendsen var kursets siste foredragsholder. Hun kom med gode tips til hvordan hjertepasienter kan veiledes til et bedre kosthold. I hovedsak dreier kostholdsveiledingen seg om å ta utgangspunkt i det kostholdet pasienten allerede har, og så gjøre endringer ut ifra dette. Hun forteller at det er liten forskjell i effekt av de ulike diettene som finnes. For hjertepasienter vil det som oftest være gunstig å redusere inntak av mettet fett for å senke det dårlige kolesterolet. Det mettede fettet bør erstattes med enumettet fett som bl.a. finnes i olivenolje, rapsolje, nøtter, avocado og oliven. Variasjon i kostholdet er et nøkkelord, og man bør prøve å få til 5 om dagen i form av 3 grønnsaker og 2 frukter. Resten av dagen var viet til praktisk trening. Først ble vi inndelt i grupper og jobbet sammen for å finne øvelser til ulik musikk. Dette gjorde at vi fikk se at man kan ha ulike tanker om hva en bestemt sang kan brukes til, og at det ikke nødvendigvis er et svar som er det riktige. Vi jobbet med pulsing av musikken, og fikk øvelse i å finne hva slag musikk som passer inn til de ulike elementene i treningen. Når man skal velge musikk er det viktig å tenke på målgruppen samtidig som man benytter musikk man selv liker. Musikken skal oppmuntre til aktivitet og innsats og samtidig skape god stemning. Man bør unngå musikk som er bråkete og stressende. Kurset ble avsluttet med praktisk trening fase III, ledet av Birgitta. Deltakerne på kurset kom fra ulike behandlingssteder i hele landet. Tilbakemeldinger underveis var at kurset omfattet mange spennende og relevante temaer. Det var god balanse mellom teori og praksis, men allikevel kunne det vært ønskelig og også få prøve trening i basseng ettersom dette var et tema i kurset. Mange flinke forelesere, dyktige kursholdere og en fin gjeng med fysioterapeuter bidro til at det ble en bra uke med kurs. 5

6 Referat 5th International Conference of Evidence-Based Health Care, Sicilia, 28. oktober 1. november 2009 Av Bente Frisk D en 5. internasjonale konferansen i kunnskapsbasert praksis (KBP) ble arrangert på Sicilia i tidsrommet Konferansen arrangeres hvert andre år. I år var det 80 deltakere fra alle verdensdeler, med unntak av Afrika som deltok. Flesteparten var leger, og vi var fem fysioterapeuter (3 fra Norge, 1 fra USA og 1 fra Canada). I tillegg var det noen sykepleiere, tannleger, farmasøyter, ingeniører og medisinske bibliotekarer. Med andre ord, en god spredning av yrkesrelatert og kulturell bakgrunn. Vi var totalt fem deltakere fra Norge, alle fra Bergen; tre fysioterapeuter, en fysiolog/sykepleier og en konsulent. Foredragene ble delt inn i følgende tema: 1. Evidence-based practice: Teaching tools and curriculum. 1. Evidence-based practice in the real world. 1. Knowledge translation and change management. 1. Future horizons for evidence-based practitioners. 5. Methodological issues. Fordragene omfattet alt fra e-læringsverktøy som benyttes for implementering av KBP både i forhold til studenter og i klinisk arbeid, utvikling av verktøy som kan benyttes til å måle holdninger til KBP, implementering av KBP og kunnskaper i KBP samt studier som hadde undersøkt hvordan man kan implementere KBP i studentundervisning og i blant klinikere. Det var utrolig mange spennende foredrag, og det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre hvordan de jobbet med KBP på universitetet i Teheran. Der hadde det blitt, blant medisinstudenter, gjennomført en randomisert crossover studie, for å sammenligne databasene Up to Date og PubMed i forhold til å gi svar på kliniske scenario. Med tanke på urolighetene som det landet har stått overfor så synes jeg det er imponerende at de har et sånt fokus på KBP som de har. En kvinnelig lege fra Filippinene hadde et spennende foredrag hvor hun snakket om å undervise i KBP i utviklingsland, både hindringer og fremtidige utfordringer. De har for eksempel ikke tilgang til databaser slik vi har. Det kostet veldig mye for dem å få tilgang til Cochrane og PubMed, dermed er det ikke økonomisk mulig at helsepersonell kunne søke etter forskningslitteratur. Allikevel har de arbeidet systematisk med implementering av KBP blant medisinstudenter, og har gjennom denne prosessen fått mange erfaringer. Resultatet fra disse erfaringene ble en bok om kunnskapsbasert praksis. Boken ble så god at de fikk tilbud om å lansere den internasjonalt. Forfatterne ble svært glade for tilbudet og takket selvfølgelig ja til dette. Men konsekvensen av en internasjonal lansering var at boka ble så dyr at studenter, helsepersonell etc. på Filippinene selv ikke har råd til å kjøpe boka. Det ble en dyrekjøpt erfaring. Det skaper rom for ettertanke å se hva de klarer i land hvor de har så mange ytre faktorer som ikke gjør faglig utvikling så enkelt. Allikevel gjør de et kjempearbeid med gode resultater. I Bergen har vi gjennomført et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen, (Institutt for fysioterapi og Senter for kunnskapsbasert praksis), Haukeland universitetssjukehus (Fysioterapiavdelingen) og Haraldsplass Diakonale sykehus (Avdeling for ergo- og fysioterapi). Hensikten med prosjektet var å evaluere virkningen av et KBP undervisningsprogram i forhold til KBP- kunnskaper, ferdigheter holdninger og atferd blant praksisveiledere. Praksisveilederne deltok i 7 mnd undervisningsprogram som startet høsten 2008 og ble avsluttet med eksamen i april Data ble samlet inn pre- og post, i tillegg ble deltakerne testet etter 6 mnd. Resultater fra pre- og posttest ble presen- 6

7 Referat 5th International Conference of Evidence-Based Health Care, Sicilia, 28. oktober 1. november 2009 tert av undertegnede på Sicilia. Tittelen på foredraget var: "Evaluating the impact of implementation of Evidence-Based Practice in physiotherapy clinical education. Det var stor interesse for prosjektet vårt, for det kan virke som om utfordringen rundt om i verden er å implementere KBP i klinikken. I tillegg til dette foredraget hadde min kollega Nina Rydland Olsen, fysioterapeut og stipendiat, et foredrag med tittelen: An EBP tool for teaching and assessment. Vi hadde også en poster med tittelen: Interrater reliability testing of the Norwegian version of the Adapted Fresno test. Dette var en liten smakebit fra Sicilia, kunne nevnt mange flere virkelig gode foredrag. Ellers hadde vi det helt fantastisk sosialt med god mat, masse latter og dansing. Fra venstre: Prosjektgruppen bestående av Nina Rydland Olsen, Hildegunn Lygren, Mildrid Haugland, Torunn Urnes Meyer, Bente Frisk, Bård Bogen og øverst Peter Bradley. 7

8 Obs! Obs! NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi ønsker velkommen til Seminar og Årsmøte torsdag 4. og fredag 5. mars 2010 ved Norges Idrettshøgskole Det blir blant annet forelesninger om overvekt, fysiologi, Cough assist, samhandlingsarbeidet og mye mer. Program og utfyllende informasjon kommer i januarutgaven av Fysioterapeuten. Frie foredrag kan meldes til seminaransvarlig, Jon Jomaas: Jon.Jomaas@sshf.no 8

9 Stipend Kriterier for tildeling av stipend fra NFFs Faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi 1. Formål Å sikre at økonomisk støtte og stipend gis til medlemmer etter samme tildelingsgrunnlag og kriterier. 2. Ansvar/ myndighet Styret 3. Beskrivelse Faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi deler ut stipend på inntil kr ,- per år til faggruppens medlemmer. Beløpet som settes av årlig, vil til enhver tid styres av Faggruppens økonomiske situasjon. I 2009 er det avsatt kr ,- til stipend. Søknadene blir behandlet av faggruppens styre to ganger i året, med søknadsfrist 1. februar og 1. september, hvorav inntil 5 000,- fordeles etter søknadsfrist i februar, og 5000,- etter søk nadsfrist i september Søknaden kan gjelde fagutviklingsprosjekter, kurs, seminarer, hospitering, reiser og lignende. Søknad kan ikke sendes senere enn et halvt år etter gjennomføring av kurset/formålet. Dersom flere fra samme arbeidssted eller geografisk distrikt søker på samme kurs/formål, vil styret fordele midlene slik at kunnskapen blir spredd mest mulig. En søker kan ikke tildeles stipend to ganger på rad. Stipendmottaker forplikter seg til å sende en kort rapport (minimum 1 maskinskrevet side) av kursets/formålets innhold, utbytte med mer. Styret forbeholder seg retten til å trykke rapportene i Faggruppens medlemsblad, Hjertesukket. Krav til innhold i rapporten sendes den enkelte sti pendmottaker. Før utbetaling av stipendet kan skje, må stipendmottakeren levere original kvitteringer. Dersom stipendet kun dekker deler av utgiftene, vil faggruppens dekning bli påført kvitteringene. Krav om utbetaling må skje innen i tildelingsåret. Dersom kurset/formålet ikke gjennomføres, må dette meddeles styret så snart som mulig. 4. Avvik fra prosedyren Avvik fra prosedyren skal behandles i Faggruppens styre. 5. Endring og godkjenning av prosedyren Endring og godkjenning av prosedyren er lederens ansvar i samarbeid med styret. 9

10 Kunngjøringer 2010 Nffs faggruppe for hjerte og lungefysioterapi Seminar og Årsmøte mars 2010 Norges Idrettshøgskole, Oslo mai 2010 Praha, Tjekkoslovakia Europrevent OPREVENT-2010/Pages/welcome.aspx mai 2010 New Orleans, Louisiana ATS (American Thoracic Society) mai - 1. juni 2010 Berlin, Tyskland Heart failure Congress juni 2010 Valencia, Spania 33rd ECFS Conference (European Cystic Fibrosis Society) Tips om aktuelle kurs osv. mottas med takk Send gjerne på til anne.grethe.danielsen@helse.bergen.no septemper 2010 Barcelona, Spania ERS (European Respiratory Society) september 2. oktober 2010, Bern, Sveits Cardiac rehabilitation training courses EACPR (European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation) oktober 4. november 2010 Vancouver, BC, Canada Chest 10

11 Tips om aktuelle linker og fagstoff Faglig informasjon Lungenettet: Norsk forening for lungemedisin: Fysioterapifaglig database Pedro: fmweb01.ucc.usyd.edu.au/pedro/fmpro?- db=sessions.fp5&- format=search_new.htm&-new Databasen SweMed: tate=tcb4b4.1.1 Healthgate med gratis Medline: The Cochrane Collaboration Et storstilt internasjonalt samarbeid som presenterer/ vurderer systematiske undersøkelser av effekt på helsetjenester: Respirasjonsfysiologi av Søren Lyager: Bonn universitets webserver med gode medisinske sider. University of Bonn: Nasjonal Plan for Astmaskoler NPAS-/Nasjonal-Plan-for-Astmaskoler- NPAS-/ Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling hjemmerespiratorbehandling/ Norsk senter for Cystisk Fibrose _template_avdeling.asp?icategoryid=554 Fagforbund og -organisasjoner International Physiotherapy Group for CF: Europian Respiratory Care Association - ERCA: Europian Respiratory Society: Den norske legeforening: Norsk ergoterapeutforbund: Forum for Intensivmedisin: Helsemyndigheter WHO: Helsetilsynet:: Folkehelseinstituttet: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: et kompetanseog forvaltningsorgan under Sosial-og helsedepartementet i spørsmål som angår ernæring, fysisk aktivitet og helse Fagtidsskrifter The Cardiopulmonary and Critical Care JournalChest: Thorax: Am Jour of resp and crit care med: The physican and sportmedicine online: Et amerikansk idrettsmedisinsk tidsskrift som er beregnet på allmennleger. Nettstedet inneholder et arkiv med fulltekstartikler siden 1996, pasientformularer som går an å skrive ut og lenker innen området Evidence based medicine: Utenlandske fysioterapeutorganisasjoner Svenske legitemerade sjukgymnasters forbund: t.aspx Norske utdanningssteder Høgskolen i Oslo: Høgskolen i Bergen: Høgsolen i Sør-tTrøndelag: Høgskolen i Tromsø: Andre lenker Nasjonalforeningen for folkehelsen: /LHL: 11

12 Presentasjon av fagartikkel Lungeartikkelen som presenteres denne gangen har tittelen: Development and first validation of the COPD Assessment test Jones PW et al. Eur Respir J 2009; 34; Artikkelen omhandler utforming og validering av et nytt helserelatert spørreskjema for KOLS pasienter, the COPD Asessment Test (CAT). Hensikten med studien var å utarbeide et enklere spørreskjema enn det som finnes i dag, som St George s Respiratory Questionnaire, Chronic Respiratory Disease Questionnaire og COPD Clinical Questionnaire. Basert på intervjuer med KOLS pasienter, fastleger og lungespesialister ble det utarbeidet 21 spørsmål, som deretter ble redusert i antall gjennom 3 prospektive internasjonale studier personer deltok i studien. De var fra Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania og USA. Inklusjonskriteriene var røyker eller eks-røyker med en røykehistorie på over 10 pack-years, år, KOLS diagnose, FEV1/ FVC ratio ³70%. Eksklusjonskriterie var astma og komorbiditet. Ulike statistiske analyser ble brukt, og resultatet ble et spørreskjema med 8 spørsmål, som alle graderes fra 0 til 5. Temaene er hosting, luftveissekret, tett bryst, gange i oppoverbakker/ trapper, ADL, trygghet i forbindelse med å forlate hjemmet, søvn og energi. Den endelige utgaven av CAT ligger som vedlegg til artikkelen. For å leser mer om CAT gå inn på Tone Mathiesen Stenbakk 12

13 Presentasjon av fagartikkel Hjerteartikkelen som presenteres denne gangen har tittelen: Ole Storsteins prisforedrag: Intervalltrening en effektiv hjertemedisin? Ulrik Wisløff, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet, Trondheim Dette er en gjengivelse av Ulrik Wisløffs prisforedrag etter at han ble tildelt Ole Storsteins Pris for Artikkelen er også presentert i Hjerteforum nr ; vol 22. Vi anbefaler alle som jobber med hjerterehabilitering å lese artikkelen. I tillegg er dette interessant lesning for alle som er interessert i trening av både pasienter og friske personer. Artikkelen starter med bakgrunn for mye av forskningen som Wisløff med flere driver ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU hvor det pekes på at kondisjonsnivå synes å være en bedre prognostisk markør for livslengde, både for pasienter og friske personer, enn tradisjonelle markører som røyking høyt blodtrykk, fedme osv. Artikkelen beskriver bakgrunn for valg av intensitet, effekter og betydning av ulike treningsregimer og praktisk gjennomføring. Det diskuteres også langsiktig compliance, gruppetrening og risiko, før det avsluttes med konkrete råd. Hovedbudskapet i artikkelen er at det anbefales to intervalløkter per uke til personer som ikke har daglig fysisk aktivitet som rutine. Dette gis på bakgrunn av at treningen gir raskt opplevelse av framgang og at det kan føre til mer spontan fysisk aktivitet som turer i skog og mark. Konklusjonen blir at det nå finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale trening med høyere intensitet for pasienter med etablert hjerteog karsykdom. God lesning! Jon Jomaas Kopi av artikkel er trykket med tillatelse av forfatter. Artikkelen ble først publisert i Hjerteforum nr ; vol

14 14