Sluttrapport. Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen Ref: 08/3854

Transkript

1 Ref: 08/3854 Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen Sluttrapport

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Informasjon om Alta kommune Bakgrunn for prosjektet: Kampanje arbeidsliv - Ansatte i Alta kommune som målgruppe: Kampanje arbeidsliv - Formål og målsetting: Kampanje arbeidsliv, organisering og styring: Metode for gjennomføring - De ulike tiltak - evaluering av tiltak Resultatvurdering i forhold til mål Økonomi Oppsummering Planer for videreføring

3 1. Informasjon om Alta kommune Alta kommune ligger i Finnmark fylke og har pr innbyggere. Kommunen er den mest folkerike kommunen i fylket og vi er en kommune i vekst. Statistikken viser at vi har en ung befolkning med en gjennomsnittsalder på år. Alta kommune er organisert etter sektormodellen - en trenivåmodell hvor avdelingene rapporterer til sektorledelsen. Kommunen har en organisasjonsmodell med fire sektorer, en sentraladministrasjon, samt en avdeling for samfunnsutvikling direkte underlagt rådmannen. Under hver sektorleder ligger det flere virksomheter. Det er ca 80 personer som har lederansvar i kommunen. Totalt har kommunen rundt 1600 ansatte, fordelt på 1300 årsverk. Majoriteten av antall ansatte arbeider innenfor helse og sosial og barn og ungesektoren. Så å si alle ansatte er i dag registrert med en egen kommune e-post adresse. Ved oppstart av prosjektet hadde ikke ansatte i hjemmetjenesten, ansatte i barnehager, assistenter i skole/sfo og ansatte i ulike boliger innenfor bistandsavdelingen egen e-post konto. Kommunens administrasjon har sitt arbeidssted i flere ulike bygg, og virksomheter drives i et stort geografisk område. Dette gir en utfordring i forhold til kommunikasjon. 3

4 2. Bakgrunn for prosjektet: Alta kommune er en folkehelsekommune som ønsker å legge til rette for at innbyggerne i kommunen skal kunne ta aktive helsevalg, både gjennom tiltaksutvikling og kommunal planlegging. Et område kommunen har hatt fokus på i en lengre periode er røyking og helseskadene som følger i kjølvannet av dette. Det ble allerede i 1994 gjennomført undersøkelse om hvordan sektorene praktiserte/gjennomførte tiltak for at det ikke skulle røykes på kommunale arbeidsplasser. Blant annet på bakgrunn av undersøkelsen fattet kommunestyret følgende vedtak i 1995: I bygninger med flere enn ett røykerom reduseres antallet til ett fra og med Røyking skal ikke tillates på andre rom i den enkelte bygning. Ansvar for tilrettelegging av røykerom tillegges etatssjefene. Ved nybygg/ombygging settes det ikke av særskilte arealer til røykerom. Det gjøres unntak for aldersinstitusjoner og sykestua der det skal etableres eget røykerom for beboerne. Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom skoler og barnehager skal ha høy prioritet. Ansvarlige for holdningsskapende arbeid ovenfor den ansatte tillegges arbeidsgruppa og fagforeningene i AMU-AKF og AL. Ansatte i Alta kommune som ønsker å slutte å røyke, bør tilbys røykeavvenningskurs- Dette fremmes som egen sak for kommunestyret høsten 95. Kommunens arbeidsplasser skal være røykfrie innen På bakgrunn av dette ble alle røykerom i kommunale bygg fjernet, og kommunen tilbød ansatte røykeavvenningskurs. I etterkant har røykfri arbeidstid og røykfrie arbeidsplasser vært diskutert i ulike fora med jevne mellomrom. I løpet våren 2007 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av helse og sosialsjef Aina Olsen, Unni Tollefsrud (UNIO), Nils Arne Skum (Hovedverneombud) og Sylvi Bellika (kultursektoren). Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Arbeidsmiljøutvalget i kommunen (AMU). Arbeidsgruppen begynte å se litt hen til det arbeidet som var gjort i kommunen tidligere i forhold til røykfrihet, og det som var gjort i Levanger kommune. Dette resulterte i dokumentet Arbeid med tobakksforebygging i Alta kommune av I dette dokumentet ble det fremmet forslag om innføring av tobakksforbud innen 1. januar Dokumentet ble fremmet som orienteringssak for AMU våren 08. I dokumentet framkom det noe om hvordan man så for seg at forbudet skulle overholdes, hvilke tiltak man skulle iverksette og hvordan arbeidet skulle handteres videre. I mai 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle delta i prosjektet Partnerskap for folkehelse med liv og lyst i lys og mørke (folkehelseprosjektet). Alta kommune var en av totalt 11 kommuner i fylket som deltok i prosjektet. Målet med prosjektet var å få en varig forankring av folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Folkehelseprosjektet hadde 5 innsatsområder: 1. fysisk aktivitet og friluftsliv 2. røyk- og rusforebygging 3. matkultur 4

5 4. kultur 5. fysisk planlegging som helsefremmende tiltak Administrativ og politisk ledelse hadde over tid sett at Alta hadde en del utfordringer i forhold til levekårsindeksen. Innsatsområde nummer to skulle som utgangspunkt ta for seg både røyk- og rusforebygging for hele befolkningen i kommunen. Antallet røykere var over 40 % og man ønsket å gjøre noe med dette. Kommunen ble på nyåret 2008 gjort kjent med at Helsedirektoratet hadde en kampanje kalt Røykfrie arbeidsplasser. Fokuset i kampanjen skulle være røykfrie arbeidsplasser. I møte med helsedirektoratet i april 2008 ble kommunen informert nærmere om prosjektet. Under møtet var administrativ og politisk ledelse representert. Alta kommune ble som eneste kommune bedt om å søke på disse prosjektmidlene. På bakgrunn av dette ble det laget en søknad fra kommunen som ble sendt direktoratet Søknaden ble innvilget Organisatorisk ble prosjektet, som fikk navnet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen , plassert som et innsatsområde i forbindelse med folkehelseprosjektet. 3. Kampanje arbeidsliv - Ansatte i Alta kommune som målgruppe: Kommunen valgte i prosjektet å fokusere på Alta kommune som organisasjon fordi man ønsket at kommunen skulle være en frontfigur for andre arbeidsplasser i Alta. Vi valgte å fokusere på røykekutt på arbeidsplassen fordi erfaringer fra andre steder viste oss at når kulturen for å røyke forsvinner på en arbeidsplass, så blir det lettere for de enkelte å slutte. Dette gir klare helsegevinster for arbeidstaker, og på sikt trolig også økonomisk gevinst for arbeidsgiver i form av lavere sykefravær. Målgruppen for prosjektet var alle som har Alta kommune som arbeidsgiver, samt alle offentlige bygg og lokaler som eies av kommunen. 5

6 4. Kampanje arbeidsliv - Formål og målsetting: På bakgrunn av det arbeidet og de konklusjoner som framkom av dokumentet Arbeid med tobakksforebygging i Alta kommune ble prosjektet gitt følgende formål og målsetting: Overordnet målsetting: For å fremme helsen til alle som arbeider i Alta kommune og gi flere leveår med god helse, har kommunen vedtatt å være røykfri innen Formål: Alta kommune ønsker å fremstå som en helsefremmende arbeidsplass Alle arbeidstakere skal gis mulighet til å ta sunne valg. Målgruppe: alle som jobber for Alta kommune som arbeidsgiver alle offentlige bygg og lokaler som eies av Alta kommune. Delmål: 1. Alle offentlige bygg og inngangspartier skal være røykfrie 2. Alle skoler og barnehager skal ha røykfritt uteområde. 3. Ved nybygg/ombygginger settes det ikke av særskilte arealer til røykerom. 4. Alle avdelinger / enheter skal legge til rette for et godt fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø. 5. Alle som tilbyr tjenester direkte til befolkningen skal ha kunnskap og kompetanse om tobakk. 6. Røykfrihet skal bli ett tema i kommunens forebyggende arbeid, og skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel Det ble ved oppstart av arbeidet ikke sagt noe om hvilke konsekvenser en eventuell overtredelse av forbudet ville medføre. Dette på bakgrunn av at administrativ ledelse ønsket at fokuset først og fremst skulle være på fordelene med forbudet, og ikke på reaksjoner. 6

7 5. Kampanje arbeidsliv, organisering og styring: Kampanje arbeidsliv har vært ett innsatsområde i Folkehelseprosjektet som har pågått i Alta kommune. Nedenfor følger en oversikt over hvordan Folkehelseprosjektet har vært organisert: Organisering Medlemmer Oppgaver Styringsgruppe Rådmannens ledermøte Prosjektets overordnede beslutningsorgan. Er viktig for å synliggjøre folkehelse i samfunnsplanlegging Arbeidsutvalg Arbeidsgrupper for de ulike innsatsområdene Folkehelsekoordinator og ledere for hhv arbeidsgruppe for FYSAK, Kultur, Matkultur, Kampanje arbeidsliv og kommuneplanlegger Arbeidsgruppene har vært tverrfaglig representert. Er bindeleddet mellom styringsgruppe og arbeidsgruppene Ansvar for å koordinere tiltak som iverksettes Ansvar for å tildele midler til fysisk aktivitet og friluftsliv til lag og foreninger (Alta kommune mottar kr årlig) samt andre midler i prosjektet. Folkehelsekoordinator har ansvar for å rapportere til styringsgruppe v/ HS- sjef Gjennomføre minst to tiltak innenfor eget innsatsområde Rapportere til folkehelsekoordinator om arbeid som utføres Da kommunen fikk tilsagn om tilskudd var første skritt å engasjere en prosjektleder i 20 % stilling. Vedkommende som ble engasjert hadde også 35 % stilling som hovedverneombud i Alta kommune. Prosjektleder har vært organisatorisk plassert i helse og sosialsektoren, og arbeidet i begynnelsen tett med leder for helse og sosial samt folkehelsekoordinator. I august 08 ble det avholdt et første møte mellom leder for helse og sosial, prosjektleder, folkehelsekoordinator og helsekonsulent. I møtet ble man enige om at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra personalavdelingen og de enkelte sektorer. Hver av sektorlederne ble bedt om å finne egnede representanter til gruppen. Prosjektgruppen har hatt følgende medlemmer: INNSATSOMRÅDE NAVN PÅ DELTAKER ARBEIDSSTED, STILLING RØYK OG RUS Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri arbeidsplass Nils Arne Skum (leder) Prosjektleder Magni Breivik Rådgiver, Barn- og ungesektoren Grethe Hansen Juridisk rådgiver, Helse- og sosialsektoren Bjørn Tore Andersen Hovedverneombud barn og unge 2009: Linda Pedersen 2008: Andreas Hellesø Personalrådgiver- lønn og personal Personalrådgiver-lønn og personal 2009: John Harald Skum Bibliotekmedarbeider -Kultur og 7

8 landbruk 2008: Gøril Einarsen Naturforvalter, Drift- og utbygging Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter siden oppstart, og prosjektleder har orientert styringsgruppen (rådmannens ledergruppe) om det arbeid som er gjort/planlagt. Styringsgruppen og rådmannen har vært involvert for å få diskutert og avklart veivalg i prosessen. Fra styringsgruppens side har det ikke vært stilt krav om jevnlig skriftlig rapportering. Prosjektleder har i siste del av prosjektperioden vært sykemeldt fra stillingen. Da det ikke har vært mulig å skaffe vikar har det medført at det har vært utfordringer i forhold til å ha nok fokus på prosjektet. Arbeidsgruppens øvrige medlemmer har i fraværsperioden fordelt arbeidet mellom seg. Det har likevel ikke vært mulig å utføre arbeidet på samme vis som når prosjektleder var i funksjon. I forbindelse med prosjektet og oppstarten ble det avholdt et møte mellom representanter for Alta kommune, politisk og administrativ ledelse, helsedirektoratet og fylkesmannen i Finnmark den Formålet med dette møtet var å komme i gang med prosjektet, samt få til en god forankring av prosjektet i organisasjonen og da særlig politisk. Det ble ansett som viktig at tilnærmingen til røykfri arbeidsplass ble positiv og at man burde fokusere på at røykfritt miljø vil ha stor betydning for kommunens brukere, pasienter, barn og unge. AMU fikk orientering om prosjektet forut for igangsettelsen. Forut for dette møtet hadde prosjektleder orientert både rådmannens ledergruppe, administrasjonsutvalg og hovedutvalg for helse og sosial om arbeidet. Tilbakemeldingene fra medlemmene i disse fora var udelt positive. Formannskapet er orientert om prosjektet fra rådmannens side. 8

9 6. Metode for gjennomføring - De ulike tiltak - evaluering av tiltak Prosjektets arbeidsgruppe hadde sitt første arbeidsgruppemøte i oktober 08. I tillegg til de faste medlemmene deltok også helsekonsulenten og to ansatte i kommunen som skulle utdannes til røykesluttveiledere. På dette møtet ble det lagt strategi for det videre arbeidet med røykesluttkurs, mandat for arbeidet, kartlegging av røykevaner og informasjonsstrategi. Det var enighet om at man i første omgang skulle prioritere ressurser i forhold til skoler og barnehager. Oversikt over aktuelle tiltak som ble gjennomført i perioden : Utarbeidelse av logo Kartlegging av røykevaner Informasjon til ansatte og kommunens innbyggere Bedriftsbesøk Bedriftspakker for røykfrihet, permer fra Helsedirektoratet Utdanning av to røykesluttveiledere i kommunen Røykesluttkurs Røykesluttpreparater Innføring av røykfrie inngangspartier Trimkonkurranser for alle ansatte i Alta kommune KOM IGJEN DA! Trim i hall Under følger en gjennomgang av de enkelte tiltak: Utarbeidelse av logo: Arbeidsgruppen ble tidlig enige om å bruke en eller annen form for logo i alt arbeid med prosjektet. Det var ikke satt av tid eller penger til å utvikle en egen logo, men gruppen ble enig om å bruke følgende tegning som som symbol på prosjektet. Bakgrunnen for at tegningen ble valgt er at man ønsket en positiv vinkling, og man ville signalisere at man ønsket at ansatte skulle hoppe over røykepausene og røyken mens de var på arbeid, ikke at de absolutt skulle slutte helt. TA SATS - HOPP OVER RØYKEN! Kartlegging av røykevaner: Arbeidsgruppen ønsket tidlig i prosjektet å kartlegge omfanget av røyking på arbeidsplassene i kommunen. På bakgrunn av dette ble det sendt ut en felles e-post til alle ansatte der man ba de om å svare på noen spørsmål angående deres røykevaner. Hovedsakelig var man 9

10 interessert i å vite om den ansatte røkte på jobben, samt om ansatte var interessert i røykesluttkurs. Dette for å best mulig kunne tilrettelegge tiltakene. De ansatte skulle besvare undersøkelsen via nettet og tilgangen var enkel. Totalt var det 406 ansatte som besvarte undersøkelsen, dvs. ca.25 % av de ansatte. Undersøkelsen viste at ca. halvparten av de som oppga at de røkte også røkte mens de var på jobb. Av disse var det 80 % som oppga at de ønsket å slutte. Røyker du? Røyker du? Røyker på Røyker på Hvor mange Hvor mange Hvor mange Hvor mange JA NEI Jobb, JA Jobb, NEI 1-2 røyk 3-4 røyk 5-6 røyk Flere enn 6 røyk Ønsker å Ønsker å Slutte med Slutte med Slutte med Slutte med slutte, JA Slutte, NEI kurs? JA Kurs, NEI Prep. JA Prep. NEI Evaluering: Til tross for purringer så var det ikke mer enn 25 % som besvarte undersøkelsen. Undersøkelsen sa dermed lite om hvor mange som røyker, og eventuelt røyker på jobb, og hvilken hjelp de ønsket for å slutte å røyke. Til tross for manglende oppslutning om undersøkelsen var det arbeidsgruppens konklusjon at vi trolig hadde en god del ansatte som røyker i arbeidstiden, og som ønsket å slutte. På bakgrunn av stort arbeidspress har det dessverre ikke vært mulig å gjennomføre en ny undersøkelse i slutten av prosjektperioden. Arbeidsgruppen vet derfor ikke om tallene har endret seg etter at prosjektet ble i gangsatt. Det er imidlertid gjennomført en undersøkelse der lederne har gitt en tilbakemelding til prosjektgruppen. Se mer under pkt 8. Informasjon ut til ansatte og kommunens innbyggere. Helt fra starten laget arbeidsgruppen en strategi for hvordan informasjonen om prosjektet og det kommende forbudet skulle nå ut til alle ansatte og befolkningen før øvrig. Informasjon til ansatte Sektorlederne fikk tidlig informasjon om prosjektet via rådmannens ledermøte. Informasjonen ble forutsatt gitt videre til de ansatte via ordinær tjenestevei. Kommunen brukte også e-post for å sende ut informasjon om prosjektet og prosjektets ulike tiltak. Det ble tidlig i 2008 sendt ut egen e-post til alle ansatte der man informerte om prosjektet og den elektroniske spørreundersøkelse vedrørende den ansattes røykevaner. Mailen ble sendt alle ansatte med e-post, dvs. rundt 1600 brukere. Det ble så laget egne informasjonssider på kommunens hjemmeside og på kommunens intranettside. Ny informasjon om prosjektet ble lagt ut som nyheter på forsiden under aktuelt og ellers var informasjonen plassert under fanen helse- partnerskap for folkehelse. Informasjonen ble fortløpende oppdatert. 10

11 Kommunen informerte også om at vi skulle være røykfri kommune på lønnslippen til alle ansatte høsten 09. Prosjektleder har også vært ute og besøkt enkelte virksomheter, se nedenfor under virksomhetsbesøk I løpet av 2009 ble rådmannens ledergruppe og øvrige ledere informert om prosjektet og arbeidet i prosjektet via ledermøter i de ulike sektorer. Informasjon til og involvering av ledere I september 2009 gikk det ut informasjon fra rådmannen til alle ledere i kommunen. Bakgrunnen for at informasjonen ble sendt ut nå var at 1.1 begynte å nærme seg, og tilbakemeldinger fra blant annet tillitsvalgte indikerte at en del virksomheter ikke hadde forberedt seg så godt til denne datoen. Kommuneledelsen og prosjektgruppen ønsket at lederne skulle snakke med sine ansatte om forbudet, og hva som skulle til for at den enkelte ansatte skulle kunne overholde forbudet. Det var viktig å få virksomhetslederne til å ta et større ansvar for gjennomføringen av røykfri kommune. I brevet ble det på ny gitt informasjon om prosjektet og forventningene til lederne ble poengtert. Informasjon til befolkningen Prosjektleder la ut informasjonsmateriale om tobakk ved rådhuset, biblioteket og Altas tre legesenter. I tillegg var både helsekonsulent og prosjektleder ute i lokalavisene og på radio og informerte om prosjektet. Det ble også informert om prosjektet på lokal TV i forbindelse med Verdens tobakksfrie dag i I denne forbindelse ble det også gitt ut blomster og informasjon til ansatte på ulike virksomheter. Arbeidsgruppen deltok også under markeringen i I tillegg ble det avholdt et informasjonsmøte om prosjektet ved Kultursenteret SISA. Det ble avholdt et åpent folkemøte om røyk og røykfrihet Møtet var annonsert både via e-post, annonser i lokalavisen, internett og intranett. Her møtte det opp ca 20 personer inklusive en del ledere tilsatt i kommunen. Møtet ble avholdt i samarbeid med kreftforeningen. Under møtet ble det orientert om folkehelseprosjektet, om kampanje arbeidsliv og om røyk/farene ved røyking og bruk av tobakk produkter. Fra høsten 2009 har kommunen informert om at vi er røykfri i våre utlysningstekster. Informasjonsmøte for tillitsvalgte og verneombud. Hovedverneombudene ble informert via AMU i forbindelse med oppstart av prosjektet. Øvrige verneombud ble informert via verneombudssamling. Den ble det avholdt et eget informasjonsmøte med tillitsvalgte. Her møtte tillitsvalgte fra Bibliotekarforbundet, Fagforbundet, Juristforbundet, Delta og Sykepleierforbundet. Det ble informert om formålet, hva som var gjort tidligere og hva man tenkte om veien videre fram mot 1.1, samt om arbeidet etter at forbudet trådte i kraft. Informasjon og samarbeid med eksterne parter I juni 2009 var statssekretær Ellen B. Pedersen fra Helse- og omsorgsdepartementet i Alta for å gjennomføre en markering av det tobakksforebyggende arbeidet i Finnmark. Ett av 11

12 formålene med møtet var å finne ut hvordan Alta kommune jobbet fram til innføringen av røykfri arbeidstid i Møtet var i tillegg representert ved Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark Fylkeskommune, Kreftforeningen seksjon nord, Alta kommune (politisk og administrativt) og Altaposten. Alta kommune informerte om status i prosjektet Kampanje arbeidsliv, det ble gitt informasjon fra to arbeidsplasser (Breidablikk barnehage og Hjemmesykepleien sone øst). Det ble i tillegg gjennomført et besøk ved trafikkontoret/parkeringsetaten i kommune. I møtereferatet ble det oppsummert følgende momenter: Det er mange spennende lokale elementer innenfor røykfritt arbeidsliv som en burde forske på. En burde søke om forskningsmidler på dette. Det er et paradoks at det er røykeforbud på serveringssteder, mens det er tillatt å røyke i offentlige institusjoner som har ansvar for barn og unge, slik som barnehager og skoler. Det bør være forbud mot bruk av tobakk der hvor barn og unge er tilstede. Med samhandlingsreformen er det ønskelig at fastlegene vil bruke mer tid på forebygging det fungerte bedre med kommunelegene i sin tid enn det gjør i dag med fastlegeordningen. Nasjonalt råd for tobakksforebygging oppfordres til å drøfte røykfritt arbeidsliv og røykfrie barnehager. Det er viktig å understreke at det er røykinga en vil til livs, ikke røykeren. Evaluering: Basert på noen tilbakemeldinger fra de ansatte etter , ser vi at vi burde lagt en klarere og mer detaljert strategi for informasjonsflyten slik at vi sikret oss at alle ansatte fikk nødvendig informasjon. Informasjon ble hovedsaklig gitt til sektorlederne via rådmannens ledermøte. Disse videreformidlet informasjon til virksomhetslederne ute. I etterkant ser arbeidsgruppen at informasjonen ikke nådde ut til alle, og at det var veldig varierende hvor mye de ulike virksomhetslederne engasjerte seg i prosjektet og målsettingen. Mange ansatte i kommunen som arbeider deltid/vikarer har ikke egen e-post /sjekker den ikke jevnlig, det antas at en del ansatte derfor ikke har fått all nødvendig informasjon. Det er også begrenset med PC-er ute på virksomhetene, noe som gjør at ansatte ikke er inne på internett/intranett ofte. På bakgrunn av at mange ansatte arbeider turnus er det også vanskelig for den enkelte virksomhetsleder å nå ut til disse. Basert på innspill fra ansatte, ledere og tillitsvalgte er Arbeidsgruppen av den oppfatning at største delen av ansatte likevel har fått informasjon om prosjektet og målet, men at det har vært usikkerhet i forhold til hva forbudet egentlig innebar for den enkelte. Se mer om dette under pkt 8. 12

13 Bedriftsbesøk: Som ett tiltak for å få prosjektet kjent innad i kommunens virksomheter ble det i 2009 besluttet å gjennomføre kåringer av Månedens bedrift. Hver måned skulle Kampanje arbeidsliv besøke en virksomhet der de ansatte skulle få en overraskelse. Overraskelsen var utdeling av ett fruktfat fra AKSIS. Med fruktfatet ville Kampanje arbeidsliv vise at pauser kunne brukes til gode og sunne vaner. I tilegg ville man hedre de ansatte for å ha startet arbeidet med å bli røykfri. Besøket skulle også brukes til å snakke med de ansatte om hva de ønsket av tiltak for å nå målet om at kommunen skulle bli en røykfri virksomhet innen Virksomheter /bedrifter som ble besøkt, var: Breidablikk barnehage Omsorgsavdelingen, Sone Øst Bossekop skole Sandfallet ungdomskole Alta Bibliotek Ekornsvingen sykehjem Evaluering: I følge prosjektleder og prosjektmedarbeider Andersen ble de godt mottatt på de ulike bedriftene og flere ansatte var positive til tiltaket. En del ansatte ga imidlertid utrykk for skepsis, og man fikk noen diskusjoner omkring forbudet og innholdet i dette. Bedriftspakker for røykfrihet, permer fra Helsedirektoratet 5 virksomheter fikk Bedriftspakke for røykfrihet som Kampanje arbeidsliv bestilte fra Helsedirektoratet. Permen inneholdt faktaopplysninger om tobakk samt en del tips og råd for å bli en røykfri bedrift. Virksomhetene tok selv kontakt med prosjektleder for å få utdelt disse. Utdanning av to røykesluttveiledere i kommunen I regi av fylkesmannen fikk vi utdannet to av våre ansatte som røykesluttveiledere, Thorbjørn Berntsen og Solveig Jensen. Disse to hadde kompetanse til å avholde røykesluttkurs i henhold til kursopplegg fra helsedirektoratet. Det ble avtalt at veilederne skulle forplikte seg til å holde 3 røykesluttkurs hver i regi av kommunen, og det ble fastsatt et fast honorar for hvert kurs 13

14 Røykesluttkurs Fra februar 2009 tilbød kommunen røykesluttkurs for ansatte i barn og ungesektoren. Kursene var basert på opplegg utarbeidet av direktoratet, og våre to utdannede røykesluttveiledere var satt opp som kursholdere. Bakgrunnen for at denne sektoren ble valgt var at de selv hadde bestemt at de skulle være røykfri innen 1. januar 2009, og prosjektet ønsket å stimulere til at dette målet kunne overholdes. Egenandelen var satt til kr. 1500,-. Vi mottok ingen påmeldinger til dette kurset. Nytt kurs med oppstart i slutten av februar ble annonsert for hele kommunen. Egenandelen var nå satt til kr. 600,- etter en omdisponering av prosjektmidlene. Det var satt egenandel på kursene da man ønsket at de ansatte skulle bidra noe selv, for dermed føle seg mer forpliktet til å delta når de først meldte seg på. Våre to røykesluttveiledere holdt første kurs sammen, og det var 8 påmeldte på kurset. I løpet av våren og høsten 09, samt vår 2010 ble flere kurs annonsert både via e-post, oppslag på internett og intranett, samt i lokalavisen. På bakgrunn av manglende/lite påmeldinger fra ansatte ble kursene først åpnet for ansatte og eventuell familie, før kurset så ble åpnet for øvrig befolkning. Egenandelen var fortsatt på kr 600,-. I mai 2009 ble det avholdt et nytt kurs der 8 stykker deltok. Etter dette ble det annonsert flere kurs, men på grunn av få påmeldte ble disse avlyst. Evaluering: Det er ikke foretatt noen evaluering om hvorfor det ikke har vært særlig interesse for røykesluttkurs til tross for at flere hadde signalisert at de ønsket røykesluttkurs. Uformelle tilbakemeldinger fra enkeltpersoner har vært at man syntes kursene burde vært gratis, og at man på grunn av egenandel ikke deltok. Andre tilbakemeldinger gikk på at de ansatte ikke ønsket å slutte akkurat nå, fordi de følte at kommuneledelsen ville tvinge de til røykeslutt. Basert på antall utskrevne fullmakter på røykesluttpreparater, kan det synes som om noen heller valgte å benytte seg av dette tilbudet. Røykeslutt preparater: Prosjektet gjorde i 2009 avtale med et av våre apotek om rabatter på røykesluttprodukter og preparater. Det ble vedtatt at den enkelte ansatte skulle kunne få inntil kr 800,- til dekning av slike produkter. Alle ansatte fikk fra våren 2009 tilbud om rabatt på røykesluttpreparater via e- post, intranett og informasjon fra ledere. Etter dette er det delt ut ca 30 fullmakter. Halvparten av de som har ønsket fullmakt har bedt om å få benytte medikamentet Champix, de øvrige har ønsket å benytte ordinære røykesluttpreparater som nikotintyggegummi og røykeplaster. Evaluering: Det er ikke foretatt noen evaluering dette tiltaket. Innføring av røykfrie inngangpartier På bakgrunn av tilbakemeldinger gitt fra vaktmestertjenesten og tilbakemeldinger fra deltakere under røykemøtet i ble det bestemt at kommunen skulle innføre forbud mot å røyke ved inngangspartiene ved kommunale bygg allerede fra

15 Det ble sendt ut skriv om dette fra rådmannen til alle ansatte og ledere i kommune, i tillegg ble det informert om dette på internett og intranett. Inngangspartiene ble merket med røykfritt inngangsparti. Alle askebegre ble fjernet. Det ble også sendt ut et brev til leietakere i kommunale bygg, der man informerte om forbudet, og man ba også disse ta hensyn til dette. Evaluering: Ved de fleste innganger er det hengt opp skilt som viser at inngangspartiet skal være røykfri. I henhold til tilbakemeldinger fra lederne kan det synes som om forbudet har hatt en effekt ved at mange unnlater å røyke ved inngangspartiene. Enkelte virksomheter har likevel fortsatt en del utfordringer på dette området. Dette gjelder både fordi ansatte ikke overholder forbudet, men også fordi forbudet ikke overholdes av besøkende. Fra enkelte ledere er det foreslått at det bør være skilt allerede på parkeringsplassene slik at røyk kan stumpes før man kommer fram til inngangspartiet. Dette for å forhindre at folk stumper røyken rett utenfor døren. Trimkonkurranser for alle ansatte i Alta kommune- KOM IGJEN DA!! I starten av prosjektet ble det framhevet at det var viktig at røykfrihet ikke bare ble gitt et negativt fokus der man kun fokuserte på røykfrihet, uten å gi noe igjen. På bakgrunn av dette, samt at man ønsket fokus på aktivitet, ble det besluttet å kjøre i gang en trimkampanje. Kampanjen fikk navnet KOM IGJEN DA! Kampanjen var basert på at ansatte fikk ett trimpoeng for all fysisk aktivitet som varte en time. For at ikke terskelen skulle blir for stor bestemte man at all aktivitet skulle telle med. I tillegg til dette hadde vi plassert ut Trimbøker tre steder der man kunne registrere seg og være med i trekningen av gavekort. Toppene ble valgt ut fra at de skulle være lett tilgjengelig for de fleste, og ligge på kjente steder. Premiene for KOM IGJEN DA! var store gavekort på opptil kr 7500,-. Kampanjen varte fra 1. oktober til 20. desember Totalt hadde vi ved kampanjens slutt 1534 registreringer i bøkene og 122 ansatte hadde sendt inn trimskjemaene med registreringer av aktivitet. Vinnerne ble trukket ut av arbeidsgruppen og presentert etter kommunens nyttårskonsert i januar Responsen og tilbakemeldingene var særdeles gode, og på bakgrunn av dette ble det satt i gang ny konkurranse fra 15. februar med varighet til 30. juni. Denne gangen ble kravene høynet noe ved at man for å være med i konkurransen om premiene nå måtte ha mer enn 15 poeng, mot 1 under den tidligere konkurransen. Også ordningen med trimbøker ble videreført. 15

16 Ved kampanjens slutt hadde vi mottatt 81 trimskjema, og 1399 hadde registrert seg i bøkene. Premiering vil denne gang skje under Alta kommunes VI VIL arrangement i slutten av oktober. Evaluering: Tiltaket har fått god respons fra de ansatte og det synes som om enkelte virksomheter har fått med mange av de ansatte. Antall deltakere var noe lavere enn sist, noe som kan skyldes at det allerede fra mai var mange som hadde ferie. Tiltaket vil trolig videreføres etter at prosjektperioden er utløpt da man fortsatt ønsker at ansatte skal ha fokus på aktivitet og sunne vaner. Trim i hall: I regi av Kampanje Arbeidsliv startet vi i februar et nytt trimtiltak i Alta kommune trim i hall. Kommunen tok kontakt med Idrettslinja på Høgskolen i Finnmark og fikk formidlet 3 studenter som skulle ha praksis i løpet av studiet. Informasjon om tiltaket ble sendt ut til alle ansatte, og videreformidlet via tjenestevei. Dette skulle være et lavterskeltilbud og opplegget skulle tilpasses de som ble med. Her skulle det være plass for alle, og primært de som ikke drev med så mye trim fra før. Det skulle være et variert opplegg med bøy/tøy, lettere styrketrening, ballspill, massasje med ball osv. Treningene foregikk to dager i uken på to ulike skoler. Det var satt av 1,5 time til hver økt, og tilbudet var gratis. Listene ble raskt fylt opp, og til sammen deltok i underkant av 40 ansatte. 8 av disse deltok kun en gang. Noen deltok 1 gang pr uke, mens andre var med begge gangene. Selv om vi opererte med ventelister ved oppstart, hadde vi av ulike årsaker en del frafall underveis. Evaluering: Deltakerne foretok en skriftlig evaluering i etterkant og hadde også en sosial avslutning i kantina på Rådhuset i mai. Deltakerne (20 besvarelser) var veldig fornøyd med opplegget. Selv om vi hadde frafall er tilbakemeldingene fra deltakerne altså positive. Samtlige mener at vi bør fortsette med slikt opplegg, og 18 av 20 som har svart på evalueringen vil i så fall delta. Alta kommune fikk ros fra flere for å ha satt i gang slike trimtilbud for ansatte. 16

17 17

18 7. Resultatvurdering i forhold til mål Prosjektets formål Alta kommune ønsker å fremstå som en helsefremmende arbeidsplass, og alle arbeidstakere skal gis mulighet til å ta sunne valg. Kommunen har siden høsten 2008 hatt sterkt fokus på røykfrihet, og muligheten til å ta sunne helsevalg. Prosjektet har vært mye omtalt i media, både lokalt og nasjonalt, og temaet har vært mye omtalt i lokalsamfunnet. Kommunen omtaler også dette i en del av våre utlysningstekster og informasjon finnes på nettet. Via uformelle tilbakemeldinger er det arbeidsgruppens oppfatning at mange nå vet at kommunen skal være en røykfri kommune. Kommunen har videre hatt fokus på aktivitet og bevegelse, og ansatte er gitt mulighet til å delta i trim i hall, trimkonkurranse, og det er satt fokus på sunne pausevaner. I tillegg har en del virksomheter engasjert seg sterkt i konkurranser som DYTT.no der man via skritt-teller konkurrerer om å gå lengst. Sett i henhold til dette er det arbeidsgruppens vurdering at kommunen i større grad framstår som en helsefremmende arbeidsplass enn tidligere. Hovedmålet - Alta kommune røykfri innen For å fremme helsen til alle som arbeider i Alta kommune og gi flere leveår med god helse, har kommunen vedtatt å være røykfri innen Høsten 2010 ble lederne bedt om å gi en tilbakemelding på hvordan ordningen med røykfri kommune fungerte på deres arbeidsplass. 37 av rundt 70 ledere ga tilbakemelding. Dette utgjør ca halvparten av våre virksomheter. Virksomhetslederne ble spurt om hvordan ordningen fungerer i virksomheten, om røykeforbudet overholdes, hvilke utfordringer man ser, om det er ansatte som fortsatt røyker på jobb, hvor det røykes og om hvilken oppfølging de ansatte har fått fra leder. En svarprosent på rundt 50 % gir ikke tilstrekkelige signaler til at man kan trekke en endelig konklusjon i forhold til prosjektet og resultatene av innføring av forbudet. Arbeidsgruppen har likevel valgt å ta svarene med i betraktning da de gir oss et lite bilde på hvordan forholdene er ute, og hvordan man kan arbeide videre med overholdelse av forbudet. Spørsmål 1: Hvordan fungerer ordningen med røykfri kommune og røykfri arbeidsplass i din virksomhet? Svar: 18 bra, 15 middels, 2 dårlig Av kommentarene synes det som om det er nedgang i antall røykepauser, selv om noen røyker i bilen til og fra møter og lignende. Det beskrives at det er noe vanskeligere å overholde forbudet i helger og høytidsdager. Det er vanskelig for leder å følge opp forbudet uten å oppfattes som røykepoliti. Både røykere og ikke-røykere har sett positive endringer etter at forbudet ble innført. 18

19 Spørsmål 2: Overholdes røykeforbudet? Svar: 16 ja, 4 nei, 16 delvis Noen oppgir at ansatte ikke er enig i ordningen og at de utfra avisoppslag er overbevist om at ordningen ikke er lovlig. Noen har problemer med å overholde forbudet en hel dag. Det oppleves som forskjellsbehandling at noen kan røyke i løpet av dagen, eks de som har ubetalt lunsj. Det oppstår gnisninger mellom de som røyker og de som ikke gjør det. Spørsmål 3: Er det ansatte som fortsatt røyker i arbeidstiden Svar: 22 ja, 12 nei. Det oppgis at ansatte røyker i lunsjpauser utenfor virksomhetens område, ellers at det røykes utenfor kommunal eiendom. Det røykes fortsatt på røykerom forbeholdt pasienter, samt på turer med brukere. Utenfor helsesenterets kapell og utenfor enkelte boliger røykes det også. Hvilken oppfølging har disse fått fra deg som leder etter 1. januar? Det beskrives at lederne har hatt ulike innfallsvinkler, eks; individuelle samtaler, informasjon på fellesmøter, fokus på nedtrapping, tilbud om nikotinerstatningsprodukter, konkurranser mellom de som røyker, Spørsmål 5: Har du noen forslag til hvordan ordningen med røykfri kommune og røykfri arbeidsplass skal følges opp videre? Lederne har her gitt flere innspill og forslag: - Det må være klare retningslinjer for hva som er tillatt og ikke tillatt. - Det bør komme inn folk utenfra den enkelte virksomhet og snakke om forbudet og de tilbud kommunen har for de som røyker. - Den enkelte leder må stramme inn, dette er ett ledelsesansvar. Viktig å ta menneskelige hensyn. Brukerne skal ha en røykfri verden. Det er viktig at man fortsetter å motivere, kanskje bør individuelle samtaler brukes mer. - Det må ikke være forskjellsbehandling, dvs. at noen kan røyke og andre ikke. Forslag om at alle bør kunne røyke i lunsjpause uavhengig av om den er betalt eller ikke. - Kommunen bør fortsette med tilbud om røykesluttpreparater, kurs og treningstilbud. Delkonklusjon: Tilbakemeldingene viser klart at forbudet ikke overholdes av alle, og at det er ulik oppfatning av forbudets innhold. Slikt sett kan ikke kommunen sies å ha nådd hovedmålet om å være en røykfri kommune. 19

20 Delmål: I prosjektet var det videre satt følgende delmål for å oppnå hovedmålet. 1. Alle offentlige bygg og inngangspartier skal være røykfrie 2. Alle skoler og barnehager skal ha røykfritt uteområde. 3. Ved nybygg/ombygginger settes det ikke av særskilte arealer til røykerom. 4. Alle avdelinger / enheter skal legge til rette for et godt fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø. 5. Alle som tilbyr tjenester direkte til befolkningen skal ha kunnskap og kompetanse om tobakk. 6. Røykfrihet skal bli ett tema i kommunens forebyggende arbeid, og skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel. Delmål 1: Alle offentlige bygg og inngangspartier skal være røykfrie Det er satt opp skilt med røykfritt inngangsparti ved alle kommunale bygg, og askebegre er fjernet fra inngangspartiene. Det er sendt ut brev til våre leietakere der man ber om at også de overholder dette. Det er ikke gjort noen ytterligere grep for å sikre at alle offentlige bygg i kommunen virkelig har røykfritt inngangsparti. Kommunen ser at det røykes utenfor enkelte bygg selv om disse er merket og askebegrene er fjernet. Det er observert at det både er ansatte og besøkende som røyker. Delmålet må derfor kun anses delvis oppfylt. Se for øvrig også kommentarer av delmål 3 og 5. Delmål 2: Alle skoler og barnehager skal ha røykfritt uteområde. Alta har totalt 22 grunnskoler (21 kommunale og 1 privat) og 34 barnehager (20 kommunale og 14 privat). I virksomhetsplanen for barn- og ungesektoren ble det allerede i 2008 stilt krav om at alle kommunale barnehager og skoler skulle være røykfrie innen 1. januar I en e- post til alle grunnskoler og barnehager i Alta gir alle virksomhetene tilbakemelding om at de har røykfritt uteområde. Noen private barnehager informerer også om at virksomheten er helt røykfri Delmålet er oppfylt. Delmål 3: Ved nybygg/ombygginger settes det ikke av særskilte arealer til røykerom. Det er ikke satt av areal til røykerom i noen offentlige bygg siden kampanjen ble satt i gang. Delmålet er oppfylt. Delmål 4: Alle avdelinger / enheter skal legge til rette for et godt fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø Dette delmålet er ikke målbart / vanskelig å måle. Det er likevel en forutsetning at alle avdelinger / enheter i kommunen har dette som fokusområde. Gjennom de tiltakene som er gjennomført i prosjektet, spesielt trimtiltakene og VI VIL arrangementene i kommunen, så vil dette ha bidratt til å legge til rette for et godt fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø. Delmålet er delvis oppfylt. 20

21 Delmål 5: Alle som tilbyr tjenester direkte til befolkningen skal ha kunnskap og kompetanse om tobakk. Arbeidsgruppen i Kampanje arbeidsliv har kun tatt utgangspunkt i de ansatte i Alta kommune. I oktober 2009 ble det igangsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe innen tobakk, Forum for tobakk i Alta. Arbeidsgruppens deltakere var representert ved helsesøstertjenesten, jordmor, miljørettet helsevern, rådgiver skoler/barnehager samt Astma og allergiforeningen. Bakgrunnen for opprettelse av forum for tobakk er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres innen tobakksforebyggende arbeid (røyk og snus). Arbeidsgruppen så for seg felles arbeid i forhold til markering av Verdens Tobakksfrie dag, fokusere på tiltaket FRI i ungdomsskole, fokus på røykfrie inngangsparti ved offentlige bygg, forebygge tobakkstart. På grunn av lite ressurser i en knapp hverdag, ble arbeidsgruppen lagt på is. Delmålet er delvis oppfylt. Delmål 6: Røykfrihet skal bli ett tema i kommunens forebyggende arbeid, og skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel. Røykfrihet er ett tema i kommunens forebyggende arbeid, både i regi av helsesøstertjenesten, ved skoler og barnehager, tilsyn av miljørettet helsevern, tema blant ansatte i Alta kommune. I Alta Vil, kommuneplanens samfunnsdel , står det pr. nå ikke noe om røykfrihet. Kommunestyret i Alta vedtok i april 2010 en strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune. Strategien skal blant annet bidra til at folkehelsesatsingen i Alta kommune synliggjøres som fokusområde i kommuneplanens handlingsdel for Delmålet er delvis oppfylt. Hovedkonklusjon: Kommunen har i prosjektperioden hatt sterkest fokus på prosjektets formål og hovedmål. Vi anser disse som delvis oppfylt, men ser at vi fortsatt har en vei å gå i forhold til å oppnå formål og mål fullt ut. Arbeidsgruppens arbeid vil derfor videreføres også etter at prosjektperioden er utløpt. I forhold til delmålene så er det fleste av disse oppfylt, men vi ser også her at vi bør fortsette arbeidet på noen områder, og på andre innføre tiltak som gjør målene lettere å overholde. Dette gjelder særlig delmålet om røykfri inngangsparti. 21

22 8. Økonomi Inntekter: Helsedirektoratet ,- Inntekter fra Røykesluttkurs i Alta kommune ,- Totalt: ,- Utgifter, fra regnskapet: 2008 Lønn prosjektleder ,- Kontormateriell 100,- Bevertning møter 1.085, Lønn prosjektleder ,- Godtgjørelse for røykesluttkurs ,- Kontor- og undervisningsmateriell 782,- Utvidet hjelp til røykeslutt, røykesluttpreparater 8.176,- Frukt til virksomhetsbesøk 2.280,- Arbeidstøy 918,- Annet forbruksmateriell 692,- Annonsering 2.479, Utvidet hjelp til røykeslutt, røykesluttpreparater ,- Bevertning/matvarer 600,- Gavekort trimkampanje 2009 (velferdstiltak) 9.500,- Arbeidstøy 995,- Annonsering 1.349,- Totalt ,- Samlede kostnader for hele prosjektperioden: Tiltak Kostnader Lønn prosjektleder ,- Kontor- og undervisningsmateriell 882,- Bevertning møter 1.685,- Godtgjørelse for røykesluttkurs ,- Utvidet hjelp til røykeslutt, røykesluttpreparater ,- Arbeidstøy 1.913,- Annonsering 3.828,- Frukt til virksomhetsbesøk 2.280,- Gavekort trimkampanje ,- Annet forbruksmateriell 692,- Totalt: ,- 22

23 Økonomisk oversikt pr Kostnader pr ,- Ubrukte gavekort trimkampanje ,- Gavekort trimkampanje ,- Totalt brukt i prosjektet ,- Minus kursavgift fra røykesluttkurs i Alta kommune ,- Totalforbruk av prosjektmidler pr ,- Totalt gir dette følgende økonomisk oversikt: Prosjektmidler fra Helsedirektoratet ,- Utgifter i prosjektet ,- = Resterende midler i prosjektet ,- 23

24 9. Oppsummering For arbeidsgruppen har dette vært et spennende prosjekt med mange ulike utfordringer. Dette med røykfri arbeidsplass og røykfri arbeidstid var noe vi visste kom til å engasjere mange, ikke bare røykerne, og vi visste at prosjektet ville skape debatt. For prosjektgruppen var det likevel noe overraskende at det både i starten av og i sluttfasen før var såpass lite støy omkring innholdet og konsekvensene av forbudet. For medlemmene av prosjektgruppen kan det synes som om ansatte valgte å ikke ta inn over seg prosjektet og dets innhold før forbudet trådte i kraft. Hovedutfordringen for arbeidsgruppen har vært knyttet til det faktum at forbudet ikke har vært så godt forankret politisk som man skulle ønske, samt det at det har vært uklart for ansatte hva som lå i forbudet. Det har også vært knyttet utfordringer til at det ikke har vært avklart om/hvilke reaksjoner et forbud ville medføre. Gruppen anser at dette kan være noe av årsaken til at enkelte velger å ikke overholde forbudet. På bakgrunn av at dette har vært en stor utfordring har arbeidsgruppen valgt å sette stort fokus på denne problemstillingen også i vår oppsummering. Hva var målet.. egentlig? I kommunestyrevedtaket fra 1995 ble det vedtatt at kommunens arbeidsplasser skulle være røykfrie innen Det ble ikke problematisert nærmere hva dette innebar. Arbeidsgruppen som utarbeidet dokumentet Arbeid med tobakksforebygging i Alta kommune fremmet forslag om at det skulle innføres et tobakksforbud i kommunen innen Arbeidsgruppen foreslo at det ikke skulle være anledning til å bruke tobakksprodukter i arbeidstiden. Dette skulle gjelde i og rundt kommunalt eide og leide lokaler, med tilhørende tomtearealer og i den kommunale bil- og maskinpark. På bakgrunn av at man anså dette å allerede være vedtatt i kommunestyret i 1995 ble det ikke satt opp som noen ny sak for kommunestyret, saken ble kun gitt som orientering i ulike fora. Det vises her til informasjon gitt ovenfor. Under denne delen av prosessen ble ikke innholdet i forbudet diskutert eller problematisert. I informasjon gitt til rådmannens ledermøte ble det informert om at kommunen skulle være røykfri innen Denne informasjonen ble videreformidlet tjenestevei, se ovenfor. Utover å informere om delmålene, ble det ikke diskutert hva røykfri kommune egentlig innebar. I e-post sendt i forbindelse med spørreundersøkelsen ble det skrevet at kommunen skulle være røykfri arbeidsplass. I senere informasjon er begrepene røykfri arbeidsplass, røykfri kommune, røykfri arbeidstid brukt om hverandre, uten at det er definert hva dette betød. Først etter at forbudet trådte i kraft ble det fra ansatte, tillitsvalgte og ledere stilt spørsmål i forhold til hva som egentlig var ment, og forståelsen av forbudet. Det var tydelig at noen mente det var innført et forbud mot å røyke på arbeidsplassen og også i biler og andre maskiner, mens andre mente at det skulle være en helt røykfri arbeidstid(uavhengig av hvor du befant deg) I media ble det problematisert at de ikke kunne være tillatt med et totalforbud som også omfattet de som har sitt arbeidssted utenfor kommunal eiendom/kommunal bilpark. 24

25 Rådmannens ledermøte gjorde et forsøk på å avklare dette i referat av Fra referatet siteres: I forbindelse med at Alta kommune har innført røykeforbud i arbeidstiden gjøres følgende presiseringer i henhold til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sitt svar til Levanger kommune og Alta kommunes arbeidsnotat av 11. januar 2008 Arbeid med tobakksforebygging i Alta kommune : Røykeforbudet har følgende begrunnelse og gjelder for følgende områder: Av hensyn til medarbeidernes helse, arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere er Alta kommune som arbeidsplass røykfri. Det er derfor ikke anledning for ansatte i arbeidstiden å røyke i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer, eller i den kommunale bilmaskinpark for øvrig. Ansatte som oppholder seg på andre steder enn nevnt i pkt a, vil kunne røyke i arbeidstiden. Avklaringen medførte dessverre ytterligere frustrasjoner både hos ansatte og ledelse fordi noen nå følte at innholdet i forbudet (slik de oppfattet det) ble uthult. På bakgrunn av dette ble det innkalt til et fellesmøte mellom fagforeningene og rådmann/prosjektgruppe. Dette resulterte i en ny e-post med avklaringer. AMU hadde forut for utsendelsen godkjent innholdet. Fra e-posten av siteres: I den informasjon dere har fått tidligere har det framkommet at Alta kommune skal være en røykfri kommune, og at det i praksis vil innebære at det ikke er anledning til å røyke i arbeidstiden. Hensikten var todelt: fremme helsa for våre ansatte (jfr. 1 i Arbeidsmiljøloven om helsefremmende arbeidsplasser) hensynet til våre brukere, kollegaer og andre vi samhandler med Det har vært lagt opp til en demokratisk og tidsmessig lang prosess, slik at ansatte skulle hatt god anledning til å forberede seg på røykfri arbeidstid. Ikke uventet så kommer det reaksjoner og diskusjoner nå når vedtaket er iverksatt. Vedtaket til rådmannen innebærer at man ikke er så kategoriske på røykfri arbeidstid for de som har mye av sin arbeidstid utenfor kommunale bygg og eiendommer. Bakgrunnen er sak fra Levanger kommune. Fylkesmannen konkluderte her med at et totalforbud overfor alle i arbeidstiden er å gå for langt i de tilfeller der man ikke kunne begrunne totalforbudet i hensynet til å verne andres helse. Intensjonen om røykfrie arbeidsplasser og arbeidstid står fortsatt ved lag, og vedtaket innebærer ikke en åpning for å røyke i arbeidstida for andre enn de som arbeider utenfor kommunale bygg /eiendommer. Mao. er det ikke meningen at man kan ta seg røykepauser i løpet av dagen ved kun å gå rett utenfor en kommunal bygning/eiendom. I etterkant av at denne e-posten ble sendt ut har det innkommet få reaksjoner fra ansatte vedrørende forbudet. Politikere i kommunestyret har imidlertid tatt opp temaet i interpellasjon til rådmannen både i januar og februar. Det har vært stilt spørsmålstegn ved den manglende involvering av dagens kommunestyre, om lovlighet, gjennomføring og innhold. 25

26 Fra KS advokatene er det sendt ut et skriv der det konkluderes med at arbeidsgiver i stor grad kan forby røyking i arbeidstiden i medhold av styringsrett og andre kompetansegrunnlag. Det er imidlertid sagt at styringsretten neppe er tilstrekkelig grunnlag for å vedta et generelt røykeforbud uten hensyn til hvor ansatte oppholder seg, eks om man er på tjenestereiser, har ubetalte matpauser og man ikke røyker på arbeidsgivers eiendom. Det sies videre at andre relevante hensyn eller kompetansegrunnlag kan medføre en annen løsning. I henhold til fylkesmannen i Nord- Trøndelag så vil hensyn til andre eks. elever og pasienter kunne medføre at man kan innføre et forbud som går lengre enn det man kan etter styringsretten. Fra enkelte ansatte og ledere har det kommet tilbakemeldinger på at det er vanskelig å oppfordre til overholdelse av forbudet når man ikke vet hvilke reaksjoner en overtredelse vil medføre. Fra rådmannen og hans ledergruppe har det vært klart at man ikke ønsker fokus på reaksjoner, men heller vil ha fokus på holdning og holdningsendring. Kommunen ser at vi må gjøre et arbeid i forhold til denne problemstillingen også framover, og vi er bevisst det forhold at det å bli en røykfri kommune er en modningsprosess og at det å endre holdninger tar tid. Vi ser at en del ansatte tydelig har endret holdninger, og dette er positivt. Samtidig ser vi at enkelte nok benytter uklarhetene i forhold til begrepsbruken som en unnskyldning for ikke etterkomme forbudet. Kommunen ønsker å drive dette arbeidet videre ved å bruke positive virkemidler, og ha fokus på sunnhet og de helseeffektene både ansatte og våre brukere vil oppnå med en røykfri arbeidsdag. 26